SENTRUMSPLAN Finnsnes - Lenvik kommune

Områdereguleringsplan
SENTRUMSPLAN
PLAN ID: 1931 0 341
Finnsnes
PLANBESKRIVELSE
Forslag sist rev. 12.06.13; KST sak 61/13
Utlegging til offentlig ettersyn (1.høring): 8.08. – 6.10.2013
sist rev.: 12.06.2013
Egengodkjenning i KST:
…………………………………
Informasjon ang. mulig revisjon - høringsforslag
Sentrumsplan Finnsnes fastlegger arealbruken og vern for 2 km² byareal. Denne
størrelsesorden fører til at det vil være vanskelig å fange opp alle detaljer / alternativer i
den 1. utarbeidelsesfasen.
Lenvik kommunestyre / Rådmannen legger til rette for at planforslaget kan justeres /
kompletteres under den 1. utleggingsfasen, og at det er mulighet for å gjennomføre en
2. høringsfase. Denne framgangsmåten velges for å sikre planforslagets helhetlige
karakter og kvalitet. Utlegging i to faser vurderes også som konstruktiv og funksjonell
med tanke på medvirkningen fra befolkningen/fagmyndigheter/andre interesserte på
en konstruktiv måte.
Rødt markerte punkt/bestemmelser skal nærmere drøftes/defineres under høringen.
Plan- og utviklingsenheten
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 1 av 133

SAMMENDRAG .............................................................................................. 4
BAKGRUNN 5
Formål med planen / konkrete målsettninger fra planprogram ............................ 5
Kommunal plan, eierforhold .................................................................................. 6
Tidligere vedtak i saken .......................................................................................... 7
Planprogram ........................................................................................................... 7
Politisk forankring................................................................................................... 7
Krav om konsekvensutredning ............................................................................... 8
PLANPROSESSEN ............................................................................................ 9
PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER ......................................................... 11
Overordnede planer / rammer ............................................................................. 11
Planstrategi, kommuneplanenens samfunnsdel, arealdel ................................... 11
Kommunedelplan for Finnsnes sentrum .............................................................. 11
Gjeldende reguleringsplaner ................................................................................ 12
Tilgrensende planer .............................................................................................. 13
Andre kommunale temaplaner ............................................................................ 14
Fylkeskommunale planer ..................................................................................... 14
Statlige planretningslinjer og bestemmelser ....................................................... 14
Annet grunnlag ..................................................................................................... 15
Prinsipper for bærekraftig byutvikling ................................................................. 16
BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET .................................................................. 22
Planens avgrensning ............................................................................................. 22
Planens størrelse .................................................................................................. 23
Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk .......................................................... 23
Stedets karakter og landskapselementer ............................................................. 23
Naturverdier og biologisk mangfold ..................................................................... 25
Friluftsliv, rekreasjon og folkehelse...................................................................... 26
Barn og unges interesser ...................................................................................... 27
Offentlig infrastruktur og tjeneste ....................................................................... 28
Befolkningsstruktur og botilbud ........................................................................... 30
Kulturmiljø .......................................................................................................... 31
Trafikkforhold ....................................................................................................... 33
Kollektivtilbud....................................................................................................... 34
Gående og syklende ............................................................................................. 35
Trafikksikkerhet .................................................................................................... 36
Teknisk infrastruktur ............................................................................................ 37
Risiko og sårbarhet ............................................................................................... 39
Næring og forretning ............................................................................................ 39
Forretningssenter ................................................................................................. 40
PLANFORSLAGET .......................................................................................... 42
Hovedgrep .......................................................................................................... 42
Parallelle planprosesser ....................................................................................... 42
Særlige plantema.................................................................................................. 43
Ny ungdomsskole ................................................................................................. 43
Kommunale arealressurser .................................................................................. 43
Alternativer for Ringvegen (kort og lang) ............................................................. 54
Hovedutviklingsaksen Finnsnesvannet – Karolinsbukta ...................................... 58
Kollektivknutepunkt, Valen og gågate.................................................................. 63
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 2 av 133

Områder for konsentrert boligbygging ................................................................ 67
Sentrumsformål, ny avgrensing av sentrumssonen. ............................................ 71
Private innspill til sentrumsplanen – arealbruksvurdering .................................. 76
Beskrivelse av planforslagets soner ..................................................................... 86
Nærmere begrunnelse for soneinndeling ............................................................ 87
Sone A .......................................................................................................... 89
Sone D .......................................................................................................... 92
Sone B .......................................................................................................... 95
Sone C .......................................................................................................... 99
VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET, KONSEKVENSUTREDNING ...................... 104
Grunnlag, alternativer og analyser ..................................................................... 104
Transport/trafikk ................................................................................................ 104
Energi ............................................................................................................ 104
Kulturmiljø .......................................................................................................... 104
Landskap og grønnstruktur ................................................................................ 105
Arkitektur og bystruktur ..................................................................................... 108
Støy- og forurensning ......................................................................................... 108
Friluftsliv og rekreasjon ...................................................................................... 112
Natur og biologisk mangfold .............................................................................. 112
Barn og unge ...................................................................................................... 112
Offentlig infrastruktur og tjeneste ..................................................................... 113
Befolkningsstruktur og botilbud ......................................................................... 113
Økonomi, samfunnskostnader ........................................................................... 113
Risiko- og sårbarhetsanalyse .............................................................................. 114
Metode for konsekvensutredning ...................................................................... 114
Konsekvensutredning for reguleringssone A ..................................................... 115
Konsekvensutredning for reguleringssone B...................................................... 118
Konsekvensutredning for reguleringssone C ...................................................... 122
Konsekvensutredning reguleringssone D ........................................................... 127
Oppsummering konsekvensutredning for planområdet i sin helhet ................. 130
AVSLUTNING .............................................................................................. 130
FIGUROVERSIKT
"[Sett inn figuroversikt]"
TABELLOVERSIKT
"[Sett inn tabelloversikt]"
VEDLEGG
[Vedleggsnavn]
Kompletteres under høring / 1. revisjon
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 3 av 133

SAMMENDRAG
Finnsnes er en liten by i norsk sammenheng, men et betydelig sentrum i Troms, og særlig i
Senjaregionen. Finnsnes vil oppleve noe vekst de kommende åra, på tross av stabile folketall på
kommunenivå. Dette skyldes til en viss grad tilflytting fra utlandet, men særlig fordi flere foretrekker å
bo i sentrale områder, nær servicetilbud og kollektiv- og transporttilbud. Særlig andelen eldre forventes
å øke på Finnsnes. For kommunen er det derfor sentralt å kunne legge til rette for økt, men moderat
boligbygging, og fortsatt forsterke service- og handelstilbudet. Industri må fortsatt vike for
tjenestebaserte næringer i det sentrale Finnsnes. Når flere vi bo og arbeide sentralt må populære
friområder og møteplasser med gode kvaliteter sikres videreført og forsterket.
Det er et paradoks at små byer og tettsteder i vekst ofte velger å vokse i utstrekning i istedenfor å bygge
konsentrert, og dermed risikerer å utarme sitt eget steds tyngdepunkt, sentrum. Det anbefales derfor å
ha et bevisst forhold til hvor og hvordan man ønsker å fortette og utvikle byen videre. Boligformål er et
viktig virkemiddel i så måte, fordi der folk bor blir det byliv gjennom døgnet. Byfunksjoner nær
kollektivterminalen er også et godt eksempel på smart byutvikling som blant annet kan bidra til å
minimere bilbruk. Finnsnes sentrum har flere bymessige, strukturelle kvaliteter som forsterkes gjennom
områdereguleringsplanen.
Planarbeidet har identifisert kvaliteter og utfordringer ved ulike alternativer for hovedveg. I
planbeskrivelsen omtales forholdet mellom valg av vegløsning og mulig byutvikling. I støyanalysen
tydeliggjøres dette ytterligere, ettersom det er en sterk sammenheng mellom mengde trafikk og
støybelastning. For Finnsnes sentrum synes det å være tunnel-alternativet som samlet sett gir den beste
effekten mht. muligheter for god byutvikling, fordi både trafikk, særlig tungtrafikk, og støybelastning
reduseres. Med mindre trafikk vil bygatene kunne utformes på en annen måte enn i dag, og
støyømfintlige formål kan i større grad innpasses i sentrumsområde.
Temakartet for grønnstruktur og Barn i byen er en kartlegging av dagens grøntområder og en anbefaling
av hvilke kvaliteter som bør forsterkes. I planarbeidet har man blant annet kommet frem til at det kan
være mer hensiktsmessig å foredle enkelte steder med turveg/tursti/ tilgang til sjøen, fremfor å satse på
sammenhengende strandpromenade i hele sentrumsområde, som er lite realistisk å få gjennomført.
Plandokumentene viser nye fortau og gang- og sykkelforbindelser, samt forslag til utforming av konkrete
gaterom og torg i sentrum.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 4 av 133

BAKGRUNN
Formål med planen
Områdereguleringsplan for Finnsnes angir muligheter og begrensninger for arealbruk og utbygging i
Finnsnes sentrum, i henhold til Plan- og bygningsloven. Kommunens motivasjon bak reguleringsplanen
er et behov for en helhetlig gjennomgang av bystrukturer og funksjoner, for å møte et moderne
Finnsnes i utvikling. For de fleste områder stilles det ytterligere detaljplankrav, mens det i noen områder
vil være mulig å bygge basert på områdereguleringsplanen.
I planprogrammet til sentrumsplanen står det at Områderegulering Finnsnes sentrum skal bidra til en
kvalitativ heving av sentrums bruksegenskaper og funksjonalitet for alle befolkningsgrupper, transport,
næringsutvikling, bomiljø og ikke minst trivsel.
Visjonen er at Finnsnes sentrum skal være et offentlig byrom, med plass til både nye strukturer og
ivaretakelse av gamle verdier. Det skal være et sted som motiverer til spontane og uventede aktiviteter,
et podium for Finnsnes mangfoldige befolkning.
En vital by er en by som ved siden av å tilby stimulerende, fysiske omgivelser – skaper gode arenaer for
sosial samhandling og interessante steder for individuelle opplevelser for befolkningen.
Konkrete målsettinger fra planprogrammet:
Finnsnes sentrum utvikles til et urbant, kompakt og tettbygget område med bykarakter (med
gang- og sykkelavstand for flest mulig, til flest mulig tilbud).
Formål for bebyggelsen skal være blandet og derved gir grunnlag for sosial mangfold (boliger,
handels- og servicetilbud, næring/kontor, offentlige tjeneste, sentraliserte spesialtilbudet,
m.fl.).
Fortetting skal gjennomføres med høy kvalitet slik at sentrumsområdet oppleves som et trivelig
sted/by og kan fungere som en magnet som lokker både nye beboer, handel og
næringsvirksomhet. Bebyggelsen tillates høyest og tettest i Finnsnes sentrum og nær
kollektivknutepunkt for å legge til rette for en merbærekraftig sentrumsutvikling.
Områdeplanen skal ha spesiell fokus på definisjon, sikring og detaljregulering av det offentlige
rommet – veier, gater, parker, møteplasser, torg, kai, m.fl.
Prinsippet om UU skal legges til grunn i planarbeidet. Planen skal gi rom for variert botilbud for
folk i ulike livsfaser og med ulike ønsker og behov.
Bestemmelsene til byggeområdene skal sikre kravene ift. utforming av bygningsmassene, krav til
bokvalitet, trygg adkomst til skole, busstopp, uteoppholdsareal, P-plasser, evt. krav om
detaljplan og dokumentasjonskrav ved byggesøknad, osv.
Planen skal inneholde generelle bestemmelser for Finnsnes sentrum, som f.eks.
parkeringsnormer, veistandard, min. uteoppholdsareal ved boligbygging og ivaretakelse av
barn/unges oppvekstvilkår.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 5 av 133

Planen skal tjene som grunnlag for en langsiktig strategi- og handlingsplan ift.
opparbeiding/vedlikehold av det offentlige rommet, investeringsbehov for utbyggingen av
vei/vann/avløp og nødvendig grunnervervelse, m.fl. Det skal legges vekt på lave
samfunnskostnader for investeringer og drift av den sosiale tekniske infrastrukturen, mv.
I reguleringsprosjektet ”Finnsnes tunnel” skal det utarbeides anbefalinger ift. en framtidig
avlastningsvei gjennom Finnsnes sentrum. Tilrådinger skal hensyntas og innarbeides i
Sentrumsplanen.
KDPF fastlegger ”reguleringsplankrav” for forskjellige områder. Kravene kan innløses gjennom
sentrumsplanen, eller kan erstattes med krav om en mindre ressurskrevende detaljplan.
Sentrumsstrukturen skal legge til rette og stimulere til mangfoldige fritids- og friluftsaktiviteter.
Grøntområder skal bevares og det skal legges til rette for nye lenker / grøntkorridorer i Sentrum.
Særlig areal- og transportkrevende handel/aktivitet tillates ikke. Det tillates heller ikke
virksomheter som kommunen anser vil medføre vesentlige trafikk- eller miljømessige ulemper
(støv- og støybelastning, forurensning generell, m.fl.).
Bevaringsverdige bygg og anlegg skal ivaretas og integreres i det nye bybildet.
Sentrums historiske identitet skal styrkes ved å bevare viktige kulturmiljø og tilpasse ny
bebyggelse til disse.
Gjeldende reguleringsplaner innenfor kommunedelplan Finnsnes og planer som grenser mot
KDPF skal vurderes revidert og eventuelt innlemmes i Sentrumsplanen.
Utomhusplan for Finnsnes sentrum skal revideres og kompletteres
Målsettingene kommenteres avslutningsvis i planbeskrivelsen (kompletteres under høring).
Kommunal plan, eierforhold
Områdereguleringsplan Sentrumsplan Finnsnes fremmes av Lenvik kommune. Kommunen har engasjert
Rambøll som plankonsulent for utarbeiding en del av plandokumenter, og utredning med særlig fokus
på trafikk, grønnstruktur, bystruktur og støy. Planen utarbeides på bakgrunn av vedtatt planprogram.
Plandokumentene er et resultat av et samarbeid mellom Rambøll og arbeidsgruppe for planarbeidet i
Lenvik kommune.
Finnsnes sentrum, planområdet, er stort og berører følgelig svært mange eiendommer. Kun en liten del
av regulerte arealer er offentlige arealer. Viktige intensjoner i kommunedelplan for Finnsnes
(egengodkjent 2001) videreføres, og nye grep foreslås. I henhold til planprogrammet gis en særskilt
arealbruksvurdering av konkrete private innspill til nye formål og for offentlige arealer i sentrum.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 6 av 133

Tidligere vedtak i saken
Planprogram
Områdereguleringsplanprosessen startet med varsel om oppstart og behandling av planprogram for
planarbeidet i 2011. Planprogram for områdereguleringsplan Finnsnes sentrum, sak 98/11, ble fastsatt
med vedtak i kommunestyret 15.12.11.
Forsiden til planprogrammet
Planforslaget baseres på planprogrammet, og analyser som er gjennomført følger programmet.
Planprogrammet er i sin helhet lagt ved planbeskrivelsen.
Politisk forankring
I planprogrammet ble de vedtak som ligger til grunn for planarbeidet listet opp:
Kommuneplanens samfunnsdel (vedtatt i 2007) krever at KDPF skal revideres.
I løpet av de siste 10 år har det vært betydelig byggeaktivitet i Finnsnes sentrum, og utviklingen
er kommet til et nivå der kommunedelplanens grovmaskete karakter ikke lengre er tilstrekkelig
for å kunne styre utbyggingen på en effektiv og kvalitetsfull måte.
Finnsnes betydning som regionsenter og kollektivknutepunkt skal styrkes
En ny områdeplan gir mulighet til å fastlegge arealbruken på en mer detaljert måte og kravene
til framtidige utbyggingsprosjekter kan konkretiseres.
Rådmannen foreslår i FSK-sak 58/10 at kommunedelplanen tas opp til revisjon.
Formannskapet vedtok at planarbeidet skal startes opp og planforslaget skal utarbeides som en
”områdeplan”.
Kommuneplanens samfunnsdel (vedtatt i 2007) og forslagene til trafikksikkerhetsplanen og
klima- og energiplanen for Lenvik kommune fastlegger målsettinger og strategier for den
framtidige by- og sentrumsutviklingen.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 7 av 133

Krav om konsekvensutredning
Planen utløser krav om konsekvensutredning i henhold til ”Forskrift om
konsekvensutredning” etter Pbl. § 4-1 og 12-9.
I planbeskrivelsen skal det redegjøres for hvilke konsekvenser den aktuelle
reguleringsplanen vil ha i forhold til følgende tema/ områder:
Transportbehov, energiforbruk og
energiløsninger
Friluftsliv og rekreasjon
Kulturmiljø
ROS-analyse, havnivåstigning,
beredskap
Arkitektur og bystruktur
Landskap
Støy og forurensning generell
Folkehelseperspektiv
Naturverdier og biologisk mangfold
Barn og unges oppvekstsvilkår
Økonomi / samfunnskostnader
Befolkningsstruktur og botilbud
Offentlig infrastruktur og tjeneste
Konsekvensene skal utredes for planens identifiserte reguleringssoner (Se kart under):
Sone A (blå): Bymessig bebyggelse
Sone B (grønn): Områder for utvikling av institusjoner mm.
Sone C (rød): Strandsonen med bakland
Sone D (hvit): Småhusbebyggelse, bolig
kart - reguleringssoner
Reguleringssoner
Reguleringssonene, og begrunnelse for avgrensning, presenteres nærmere i kapittel 6.
Detaljert gjennomgang av retningslinjene/kravene fra planprogrammet gjennomføres i
høringsperioden.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 8 av 133

PLANPROSESSEN
• Varsel oppstart planarbeid – april 2010 – merknadene til varsel om planoppstart påpekte at
planen er av en slik karakter at det kreves KU og dermed må det utarbeides et planprogram.
• I møtet den 16.08.11 behandlet Lenvik formannskap forslag til planprogram for
områderegulering Finnsnes sentrum (senrere kalt ”Sentrumsplan”) i sak 171/11.
Formannskapet vedtok at planprogram skal legges ut til offentlig ettersyn.
• Høringsfristen ble satt til den 23.10.2011 og etter skriftlig forespørsel fra Fylkeskommune
v/Kulturetaten ble høringsfristen forlenget til den 30.10.11. Lenvik kommune mottok 15
skriftlige merknader.
• Lenvik kommunestyre fastsatte planprogram – Sentrumsplan Finnsnes i møte den 15.12.2011
som sak 98/11.
• I sommer 2012 informerte Rådmannen det nye planutvalget (utvalg for miljø og forvaltning)
om personalsituasjonen innenfor faggruppe plan- og byggesak og at ressursknappheten er
årsaken for forsinkelsen i den aktuelle plansaken (UMF-sak 90/12, møte 16.08.12).
• Pga. organisasjonsintern ressursknapphet ble det engasjert en ekstern fagkonsulent (Rambøll
AS) for å bistå i den omfattende planprosessen.
• Det foreliggende planmaterialet ble utarbeidet i tidsrommet oktober ´12 – mai ´13. I møte den
21.02.13 ble planutvalget orientert om de foreløpige arbeidsresultatene og den videre
framgangsmåten samt framdriftsplan.
• Lenvik kommunestyre vedtok i møte den 20.06.13 at kommunal områderegulering
«Sentrumsplan Finnsnes» skal legges ut til offentlig ettersyn / høring i 10 uker. Fristen på 10
uker ble satt for å ivareta fellesferie. Høringsforberedelsen har vært omfattende og
tidskrevende og derfor har det ikke vært mulig å legge ut planforslaget før etter at fellesferie
var avsluttet. Ut fra dette faktumet settes høringsfristen fom. 8.08. tom. 6.10.13 (8 uker).
Medvirkning / høring som «aktiv planleggingsfase»
Alle innkomne merknader til planprogrammet og senere innsendte innspill er vurdert i det
foreliggende planforslaget.
Rådmannens planavdeling gjennomførte et stort antall møter/samtaler/dialoger med både
grunneier, profesjonelle utbygger, nærings- og transportaktører og org.-interne fagetater der bl.a.
mulige «regulerings-ønsker», alternative løsninger og konkrete utfordringer ble drøftet.
Planområdet er ca. 2 km² stort og har en utstrekning på ca. 3,5 km. I tillegg skaper de mangfoldige
aktivitetene i sentrum en kompleksitet som byr på store planleggings- utfordringer. Kommunal
planlegging i denne størrelsesorden kan ikke fange opp alle detaljløsninger som man kan tenke seg
i 1.omgang (1. utarbeidelsesfasen).
Derfor legges opp til at høringsfasen benyttes som «fullverdig» planleggingsfase for å få både
handlingsdelene og detaljene innenfor de enkelte delområdet på plass. Denne detaljeringen /
justering av planforslaget skal skje via tett samarbeid med grunneierne, næringslivet, foreninger,
osv..
Planforslaget, som det foreligger nå, tydeliggjør hovedutviklingstrekkene for Barnebyen Finnsnes
og det viser den «strukturelle veien» i framtiden. Det som gjenstår er at planforslaget må fylles
med «lokal særpreg» og planleggingsdetaljer som gjør at planen til slutt virkelig blir et
retningsvisende styringsverktøy uten å miste øyesyn fra faktorene som «bestemmer»
gjennomførbarheten.
Denne «plan- pussing» skal skje i høringsfasen ved hjelp av ulike aktive medvirkningsrunder rettet
mot forskjellig befolkningsgrupper – barn og unge, næringslivet, friluftinteresserte, kulturlivet,
transportbedrift, m.m.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 9 av 133

I hele planprosessen vil de forskjellige sentrumsaktører være viktige premissleverandører /
ressursgrupper, og det er avgjørende at kommunen og sentrumsaktørene også i det videre
arbeidet har en aktiv dialog.
Etter Rådmannens erfaring er medvirkningsprosesser knyttet til arealplanlegging meget effektiv
hvis disse gjennomføres ut fra et konkret planforslag – istedenfor mange møter i startfasen når
man kun har ideer og «et hvitt ark». Derfor valgte rådmannen å legge hovedvekt
offentlighetsarbeid / medvirkning til høringsfasen.
PROSJEKTORGANISASJON
Lenvik kommunestyre er prosjekteier og planmyndighet som vedtar planprogrammet
og områdereguleringen
Planutvalget (Utvalg for miljø og forvaltning fom. 2012; tidligere Formannskapet) er
styringsgruppe
Rådmannen v. kommunalsjef er prosjektleder.
Reguleringsplanforslag utarbeides og planprosessen koordineres av Plan- og
utviklingsenheten
Ressursgruppene, regionale og kommunale fagmyndigheter skal bidra aktiv i
prosessføringen og utarbeidelsesfasen av planforslaget
Ekstern konsulentbistand fra Rambøll AS
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 10 av 133

PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER
1. Overordnede planer / rammer
Kommunal planstrategi
Lenvik kommunestyre vedtok kommunal planstrategi den 28.06.12 (sak 99/12). I strategien
kommer det bl.a. fram at kommuneplanens samfunnsdel skal revideres før øvrige planarbeider iht.
planstrategien gjennomføres.
Planstrategien gir arbeidet med Sentrumsplanen høyeste prioritet når det gjelder arealplaner.
Kommuneplanens samfunnsdel
Kommuneplanens samfunnsdel 2007-2019 ble vedtatt i 2007 (50/07).
Samfunnsdelen er fortiden under revisjon og planprogrammet har vært ut til høring sommer 2013.
I planprogrammet foreslås følgende fokusområder:
• Lenvik – Barnas kommune
o Barn og unges fysiske og psykiske helse
o Barnehage og skole
o Trafikksikkerhet
o Barnebyen
o Strategi til Lenvik – barnas kommune
o Konkrete tiltak
• En friskere kommune – Folkehelse som rød tråd i kommuneplanen
o Livsstilssykdommer
o Helse og befolkningsutvikling
o Strategi
o Konkrete tiltak
Det aktuelle planarbeidet er et viktig ledd for å ivareta samfunnsdelen (foreløpige) intensjon.
Sentrumsplanen fastlegger rammen for «den bygde omgivelsen» for de neste 10-20 år, og et av
planforslagets viktigste formål er ivaretagelse av barn og unge i en «by i utvikling», samt
tilrettelegging for en aktiv livsstil (stikkord: Folkehelseperspektivet).
Planarbeidet retter spesielt fokus på trafikksikkerhet, et sammenhengende veinett for myke
trafikanter, universell utforming og en helhetlig park- / møteplass- / grønnstruktur. Disse
elementene vil være et positiv bidrag for å kunne realisere / innfri samfunnsdelens målsetninger.
Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel vil trolig være sluttført januar 2014.
Kommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel for Lenvik kommune ble egengodkjent vinter 2012. Før arealdelen trer i
kraft (gjelder) må planen kompletteringer/justeringer i tråd med kravene framsatt av regional
fagmyndighet. Prosessen vil trolig være avsluttet høst/vinter 2013.
Kommunedelplan for Finnsnes sentrum
Kommunedelplan for Finnsnes sentrum (2001) fastsetter arealbruk for det aktuelle planområdet.
Områdereguleringsplanen detaljerer kommunedelplanen, iht. ny planlov. Planen medfører også
noen nye endringer for arealbruken.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 11 av 133

Kommunedelplan Finnsnes
2. Gjeldende reguleringsplaner
Sentrumsområdet er delvis regulert i andre planer tidligere (Se plangrunnlag under). Noen av
planene er erstattet av kommunedelplan for Finnsnes sentrum, noen gjelder foran.
I Sentrumsplanen oppheves alle gjeldende reguleringsplaner, men tidligere godkjent
formålsstruktur og utbyggingsområdene videreføres (formålsbetegnelsene er oppdatert ift. dagens
SOSI-standart). Ved enkelte planer ble utbyggingsformål endret fordi fastlagt bruk ikke lengre er
aktuell eller for å tilpasse arealets bruk områdets generelle karakter. Under høringen skal det
drøftes hvilke bestemmelser fra de tidligere reguleringsplaner som skal videreføres, eller om det er
mer hensiktsmessig hvis «Sentrumsplan-bestemmelser» gjelder for hele planområdet.
Samferdselsanlegg, som inngår i tidligere planer, er justert i utformingen slik at disse er tilpasset
det overordnete veinett i sentrum og kommunal / sentral veinorm.
Begrunnelse for oppheving av tidligere reguleringsplaner
• Nærmest alle gjeldende reguleringsplaner innenfor sentrumsområdet ble vedtatt med
hjemmel i plan- og bygningsloven fra 1985, og dermed er fastsatt arealformålene /
kartstandart ikke i tråd med ny reglene for SOSI-standart.
• Planleggingspremisser og målsetninger har endret seg i løpet av de siste 20-30 år og
kommunen vurderer det som lite formålstjenlig at enkelte områder kan bygges ut etter
foreldete retningslinjer, imens man i andre områder må forholde seg til kravene som ble
skjerpet inn etter 1985.
• Arbeidet med Sentrumsplanen ble satt i gang for å skape en helhetlig og lett lesbar plan.
Samtidig var målet å ha enhetlige utbyggingskriterier for hele planområdet (jfr. soneinndeling),
slik at et strukturert bykonsept blir synlig og utbyggingen skjer ut fra samme
premisser.
• En del av de eldre planer er komplett bygd ut.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 12 av 133

Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområde Sentrumsplan Finnsnes
3. Tilgrensende planer
Av relevans er forestående kommunedelplan for byområdet, som utgjør Finnsnes- og
Silsandregionen. Området ble tatt ut av kommuneplanens arealdel, og skal fremmes i egen plan.
Arbeidet med kommunedelplanen skulle delvis gjennomføres parallelt med Sentrumsplanen. Pga.
underbemanning innenfor faggruppe plan og stor saksmengde har det ikke vært mulig å innfri
dette målet.
Planområde KDP Byområde
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 13 av 133

Arbeidet med kommunedelplan for byområde skal tas opp igjen vinter 2013 / vår 2014.
Både KDPB og Sentrumsplanen må ivareta de overordnete formålene og nasjonale føringer, som f.
eks. samordne areal- og transportplanlegging, utbyggingsstrategi, økonomiplanlegging og miljø- og
energiaspekter bli ivaretatt på en helhetlig måte.
Ved utarbeidelse av kommunedelplanen skal Sentrumsplanen være utgangspunkt og
premissleverandør for det videre arbeidet med kommunedelplan Byområde – spesielt med tanke
på tilstrekkelig / nødvendig sosial og teknisk infrastruktur, boligbehov, tilrettelegging for
næringslivet og overordnet veinett (kjørevei- / gang- og sykkelveinett).
4. Andre kommunale temaplaner
Boligsosial handlingsplan, samhandlingsreform
Kommunal beredskapsplan (under revisjon)
klima- og energiplan
Næringsplan / -prosjekter
kulturplan
Strategi for hovedsykkelvegnett
Trafikksikkerhetsplan (under revisjon)
andre
5. Fylkeskommunale planer
Fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms (2003) (under revisjon)
annet
6. Statlige planretningslinjer og bestemmelser
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging
Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen
Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming
Veileder fra Miljøverndepartement, reguleringsplaner
Statlige planretningslinjer
Naturmangfoldloven
Krav om obligatorisk ROS-analyse i arealplan sammenheng
Forskrift om konsekvensutredning
Miljøhensyn og klimaendringer
Formålsparagraf i pbl (§ 1)
Annet
Regjeringen har iht. pbl § 6-1 i juni 2011 gitt uttrykk for nasjonale forventninger til kommunal og
regional planlegging. Hovedpunktene for by- og tettstedsutvikling er:
Fortetting og transformasjon i sentrum og rundt kollektivknutepunkter for å minke
byspredning og begrense energibruk, klimautslipp osv.
Bysentrum, lokalsentre og tettsteder knyttes til hovedlinjer for kollektivtransport og
kollektivknutepunkter.
Tilrettelegging for aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler
og barnehager til friluftsområder. Dette gjøres gjennom etablering av trygge og
sammenhengende forbindelser for gående og syklende.
By- og tettstedsutviklingen skal tilpasses kommende klimaendringer
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 14 av 133

7. Annet grunnlag
Det er lagt til grunn annet relevant materiell fra tidligere kommunale prosjekter som
kunnskapsbase og inspirasjon. Her nevnes:
Sentrumsprosjekt fra NTNU Planbussen (2007)
Stedsanalyser fra tidligere reguleringsprosjekter
Forarbeid til kommunedelplan Finnsnes
Materialet fra tidligere reguleringsplaner for Finnsnes
Scenario 2010
Påbegynt reguleringsprosess «Finnsnes tunnel»
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 15 av 133

SENTRUMSPLANEN – UTFORMING, PREMISSER, INTENSJON OG FORMÅL
1. Prinsipper for bærekraftig utvikling
« Det er komplisert å bygge i sentrum. Mange hensyn må tas for å sikre kvalitet, mangfold og god
tilgjengelighet for byens befolkning. Historiske spor skal sikres, grønne lunger bevares og handelen
sikres gode vilkår. I tillegg har mange aktører aksjer i utviklingen av sentrum; Kommunen har
planmyndighet mens næringsliv, grunneiere, statlige og fylkeskommunale institusjoner iverksetter
og investerer. Utfordringen er å takle interessekonfliktene knyttet til sentrumsutvikling på en
konstruktiv måte. Dette fordrer samarbeid, stram regi, bredt eierskap til planer og
gjennomføringskraft. En sentrumsplan kan bidra til det. Gjennom planprosessen kan en klargjøre
verdier og visjoner, og fremme strategier og planer for den langsiktige utviklingen og tiltak som
raskt kan realiseres.» (Miljøverndepartementets veileder, Sentrumsutvikling, 2000).
I det videre gjengis et sett med departementets anbefalte strategier for byutvikling som anses
svært relevante for Finnsnes og som har vært styrende for planutformingen.
1.1. Byrommene
Byrommene – arealene mellom husene – er det viktigste felleselementet i byen. Deres utforming,
innhold og bruk har derfor alltid stått i fokus ved planlegging og bygging av bymessig bebyggelse.
Byrommene er torgene, plassene, parkene, gatene, smugene, trappene og kaiene – byens viktigste
felles sentrumsområder. Gode byrom danner rammen om liv og aktivitet. De innbyr til opphold og
frister til å gå til fots til butikker, til jobb eller skole. Gode byrom tiltrekker seg folk av alle slag og
folk trekker mer folk. Gode byrom er en uatskillelig del av et levende sentrum. Gode byrom innbyr
også til investeringer i sentrum. Handel og næringsaktivitet har store fordeler av trivelige gågater.
Etterspørsel etter sentrumsboliger nær parkområder, sjøen eller elva er stor, og prisene økende.
Finnsnes – historiske fotografier 17. maifeiring (Foto: Lenvik museum)
Veksten i biltrafikken har mye av skylden for at opplevelsene og kvalitetene i byens rom gradvis ble
redusert, eller helt ødelagt. Høy andel av motortrafikk i bygatene skaper støy og utslipp, og øker
faren for ulykker. Dette medfører utrygghet, helsefare og stor slitasje på gate- og byrom samt
fasader. Et slikt sentrum innbyr ikke til opphold. Trafikksaneringer og bygging av parkeringshus kan
fjerne en del biler fra de mest sentrale og viktige byrom, men ofte blir dette enkeltstående tiltak
som ikke inngår i en helhet.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 16 av 133

Finnsnes i dag (sommer 2013); (Foto: LK v/ sylfr)
1.2. Boliger i sentrum
Boliger er en del av det mangfoldet som kjennetegner et levende sentrum. Folk som bor i sentrum
bidrar til at livet fortsatt pulserer etter butikkenes stengetid og kontortidas slutt, og øker
tryggheten for sentrumsbrukerne. Beboere i og nær sentrum danner også et godt kundegrunnlag
for butikker, kinoer, kaféer og andre servicebedrifter. En tettere utnyttelse og flere boliger i
sentrum kan bidra til å redusere transportbehovet, gi lavere energiforbruk og mindre forurensing
og er derfor et ledd i en mer bærekraftig byutvikling.
Kvaliteten ved de enkelte prosjekter er i stor grad avhengig av faktorer utenfor det enkelte
prosjekt. Derfor vil mange forhold som er viktige for boligkvalitet og boligplanlegging, som tetthet,
trafikkforhold, tilgang til større og mindre natur- og friluftsområder, offentlige og private tjenester,
kunne avklares i en sentrumsplanprosess.
Kommunen kan ved ulike virkemidler styre boligsammensetningen og dermed påvirke mulighetene
for en blandet befolkningssammensetning. Boliger for særlig svakstilte og andre spesielle grupper,
for studenter og skoleelever og for eldre, er i stor grad et offentlig ansvar. Kommunen kan gjennom
sin planlegging og boligpolitikk legge til rette for at disse befolkningsgruppene kan bo i og nær
sentrum.
Nye og eldre boliger i hovedgater i Hamar sentrum
(Foto: Jim Bengtson, MD).
Eksempel
Sentrumsplanen for Hamar (bilder over) legger opp til at blandingen av funksjoner i sentrum skal
kunne opprettholdes og gjerne forsterkes. Boliger, offentlige institusjoner og næringsarealer skal
spres i sentrums kvartaler. Det er mulighet for kombinert arealbruk innenfor samme kvartal. I 1.
etasje mot hovedgatene skal det være butikker eller annen publikumsrettet virksomhet, mens det
kan være boliger i etasjene over.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 17 av 133

Det er ikke nødvendigvis riktig at barnefamilier skal bo over alt i byen. Noen steder vil
trafikkbelastning eller eksisterende bygningsstruktur gjøre dette vanskelig. Mange
sentrumsområder representerer likevel stimulerende og spennende oppvekstmiljøer. Som en
hovedregel bør det derfor legges til rette for at også barnefamilier kan bo i sentrale boligområder.
Boligprosjekt «Finnsneshaugen» Boligområdet ved Skolegate (Fotro: LK v/sylfr)
Barn trenger imidlertid trygge steder å leke ute, barnehager og skoler med trafikksikker adkomst.
Dette stiller krav til miljøet i sentrum, og til kommunens tilrettelegging av tjenester rettet mot
barnefamiliene.
Lekepark ved Finnsnesvatn (Foto: Lk v/sylfr)
Kravene som må stilles til boligområder beregnet på barnefamilier er imidlertid ikke så ulike de
krav som bør stilles også på vegne av voksne beboere. Det kan derfor være hensiktsmessig å bruke
barns behov som retningsgivende i planleggingen, for å oppnå optimale forhold også for andre
grupper. Dette er helt i tråd med Finnsnes visjon som Barneby, og kommunen må sikre gode
uteroms kvaliteter og trygge forbindelser mellom målpunkt.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 18 av 133

1.3. Trafikk og gatebruk
Redusert biltrafikk er viktig for å få en bærekraftig by. Da vil trafikken til og fra sentrum ta så liten
plass som mulig, og ressursforbruket og miljøskadene ved transport blir redusert. Det gjelder både
å redusere det samlede biltrafikkarbeidet i byen, og å lede gjennomkjøringstrafikk utenom
sentrumsgatene. Trygg, trivelig og opplevelsesrik tilgjengelighet for fotgjengere er en forutsetning
for å få et attraktivt og livlig bysentrum. Både trafikkplanens hovedgrep og massevis av små
detaljer i det fysiske miljøet, er avgjørende for hvilke kvaliteter som kan oppnås. Sikker, rask,
miljøvennlig og lettvint atkomst for syklister er også viktig.
Trafikksituasjon ved Kvistad varehus (foto: LK v/sylfr)
Det er ikke sannsynlig at bussen vil kunne erstatte behovet for bil i Finnsnes. Til det er
befolkningsgrunnlaget for lite, og busstilbudet for snevert. Det kan imidlertid være hensiktsmessig
å regulere tiltak som reduserer bilbruken i enkelte deler av sentrum, og forsterke fotgjengernes,
syklistenes og bussenes posisjon i trafikkbildet. Relevante virkemidler kan være å legge hovedveg i
tunnel, og omforme Storgata som miljøgate.
Miljøgater brukes ofte for å gjøre om en tidligere hovedveg til en gate med økt trivsel, særlig i
mange mindre tettsteder. Isteden for å flytte gjennomkjøringstrafikken helt bort, er det lagt inn
restriksjoner på denne gjennom bysenteret i form av fartsbegrensninger, humper, smalere
kjørebane og beplantning, slik at trafikkens ulemper blir redusert. Kjørefarten blir mindre,
sikkerheten øker og i noen tilfeller har dette også gitt redusert trafikkmengde. Tiltaket vil vanligvis
være langt billigere enn å bygge ny veg, det sparer areal og miljøinngrep til ny veg og det bidrar
ikke til trafikkvekst, slik en ny veg lett vil kunne gjøre. Miljøgater vil dessuten ofte bidra til å
stimulere bylivet og handelen i det eksisterende senteret framfor å stimulere til at senteret og
handelen flytter dit hvor den nye vegen bygges.
Eksempel
Trafikkplanen for Århus sentrum har et
enkelt og samlende pedagogisk grep,
bestående av syv grunnleggende elementer:
1. Det omliggende gatenettet rundt sentrum.
2. Randsonen, dvs. kvartalene nærmest sentrum.
3. En sykkelvegring rundt den mest sentrale
delen av sentrum.
4. Det sentrale city, som utformes på
fotgjengernes premisser.
5. Bussaksen, der bussene har full prioritet.
6. Elve-aksen, der den tidligere nedgravde byelven
er gjenåpnet for å gi sentrum et sterkt
miljø-element og en forsterket hovedakse for
fotgjengere.
7. Parkeringsanlegg i randen av den sentrale city.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 19 av 133

Miljøprioritert gjennomkjøring kan erstatte omkjøringsveg der en ikke har penger til å bygge en ny
stor veg, der det er en liten andel gjennomkjøring, eller som et midlertidig tiltak i påvente av en
omkjøringsveg.
Storgate – foreslått som miljøgate (sett fra Finnsnes vatn (foto: LK v/sylfr)
Selv om Århus er en langt større by enn Finnsnes kan vi hente inspirasjon og trekke paralleller til
tiltak som vil kunne forbedre den trafikale situasjonen i Finnsnes.
For Finnsnes foreslås miljøgate i Storgata (fra rundkjøring til Finnsnes vatn) i kombinasjon med
tunnel og kort Ringveg.
Under arbeidet med Sentrumsplanen ble dette temaet vurdert / drøftet som følgende:
1. Realisering av fylkesveg i tunnel, vil føre trafikk utenfor sentrum
2. Boligområdene i ytre sentrum vil bli mindre belastet av trafikk og støy fra fylkesveg
3. Syklende gjennom sentrum må ha en effektiv trasé der de er prioriterte trafikanter. I
Finnsnes er det foreslått sammenhengende sykkelvegnett gjennom sentrum i
Nygårdsvegen og i Strandvegen – Storgata – og Sandvikvegen.
4. Det sentrale sentrum mellom hurtigbåtkaia, torget og Finnsnesvatnet tilrettelegges bedre
for myke trafikanter
5. Bussaksen kan fortsatt være Storgata gjennom sentrum, og en bedre tilrettelegging ved
hurtigbåtterminalen og kunnskapsparken
6. «Elveaksen» i Finnsnes, kan være Finnsnesvatnet som et kvalitetsrikt rekreasjonsområde,
og aksene fra Finnsnesvatnet mot sjøen, både til Karolinsbukta og til Valen
7. Parkeringsanlegg i randsonen kan løses på Heimlimyra og ved utvidet anlegg på Amfi. Det
vil redusere behovet for gateparkering i sentrum for øvrig
Hurtigruten / -båtterminalen ved framtidig kollektivknutepunkt Valen og dagens hovedbussholdeplass (TIRB-plass)
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 20 av 133

Kollektivknutepunkt Valen / Kunnskapspark Finnsnes ved Valen (foto: Lk v/ sylfr)
Nesten alle som bruker sentrum er fotgjengere på en del av sin reise til og fra gjøremålene i
sentrum, og mellom disse internt i sentrum. De som kjører bil går fra og til parkeringsplassene, og
de som reiser kollektivt bruker beina til og fra holdeplassene. Likevel er fotgjengerne ofte en svak
gruppe i byenes trafikkplanlegging. De får langt mindre plass i gatene enn deres antall og betydning
for sentrum skulle tilsi, sammenliknet med den plassen og de framkommelighetskravene som en
gjerne bygger på for biltrafikken.
Viktige momenter for planlegging for gående er sammenhengende forbindelser mellom målpunkt
og oppholdsrom, tilgjengelighet for alle, som betyr bevisste valg knyttet til høydeforskjeller,
informasjon og vedlikehold. Gjennom sentrumsplanen vil blant annet bredere fortau langs utvalgte
gater, ny gangforbindelse til Valen og foredling av torget og gamle Strandvegen som byrom bidra til
dette.
Finnsnes sentrum Finnsnesvatn, AMFI og den gamle Meieri (revet i 2012), Torget (foto: LK v/ sylfr)
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 21 av 133

2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDE
I kapitlet beskrives planområdet slik det fremstår med utgangspunkt i eksisterende forhold.
2.1. Planens avgrensning
I planprogrammet til sentrumsplanen var planenes avgrensning varslet med to alternativer (Se figur
under).
Foreløpig planområde ”Finnsnes sentrum” (sort skravur)
samt eventuelle utvidelsesområder (rødt skravur)
I forslag til sentrumsplan er den eventuelle utvidelsen (rød skravur) lagt til grunn.
Planavgrensningen er noe ytterligere utvidet mot øst, slik at tidligere industriformål i strandsonen
er regulert om, samt at bussgata ved Valen (Hans Karoliusveg) inngår i sentrumsplanen, og ikke i
plan for Byparken.
Planens begrensing (inkl. planområde «Byparken Finnsnes»)
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 22 av 133

2.2. Planens størrelse
Planområdet er ca. 2 km² stort, og målt langs hovedveg har planområdet en utstrekning på ca. 3,5
km.
2.3. Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk
Planområdet består hovedsakelig av boligbebyggelse og differensiert sentrumsbebyggelse. Langs
sjøen forekommer noe industri, næringsbebyggelse og lager. Ettersom planområdet dekker hele
Finnsnes sentrum finnes de fleste arealformål, med noen unntak. Planområdet rommer ikke tyngre
industri, anlegg for forsvaret eller jordbruksarealer. Planens ytterkanter er hovedsakelig sjøarealer
og ubebygde naturarealer (LNFR). Østover går vegforbindelsen til E6, med spredt boligbebyggelse,
samt det store industriområdet Finnfjordbotn. Mot nord går fylkesvegen over Gisundbrua til
tettstedet Silsand, og videre utover til ulike destinasjoner på Senja. I nordenden av planområdet er
det spredt boligbebyggelse.
Gisundbrua, bevaringsverdig naust i sone C3 / Storgata fra Olderhamna mot Finnsnesvatn (foto: LK v/ sylfr)
2.4. Stedets karakter og landskapselementer
Finnsnes bærer preg av å være en distriktssmåby. Det bor ca. 2500 mennesker innenfor
planområdet til sentrumsplanen. I Fylkesdelplan for kjøpesenter beskrives Finnsnes slik:
Finnsnes er ikke en konsentrert by, men kan heller gis betegnelse båndby uten et klart historisk
sentrum med relativt lav tetthet og stor utstrekning. Riksveien går igjennom byen. Sentrale
kollektivknutepunkt er TIRB-plassen og Lundkaia. Selve sentrumssonen er langstrakt og er splittet
både av hovedvei, topografi og store åpne felter innenfor sentrum som gjør avstandene for å nå
ulike gjøremål relativt store.
FDP for kjøpesenter i Troms, 2003
Foto: S.R. Rambøll
Finnsnes hotell (foto: LKv/ sylfr)
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 23 av 133

Sentrum og Storgata ligger øst-vest i en «dal» mellom terrengets stigning i nord og et kupert
strandsonelandskap med koller i sør. Bystrukturen er forankret i topografi og i sammenheng med
sjøen. Se figur analysekart over by- og landskapsrom under.
Mellom kollene danner sjøen viker: (Søndre) Harrevika, Skjærvika og Karolinsbukta. Vikene har
tradisjonelt vært havner og allmenninger, med tettstedets kontakt til sjøen for fiske og frakt.
Kartets angivelse av sikt mot sjøen uttrykker denne grunnleggende henvendelsen, selv om sikten
ikke nødvendigvis er fri i dag.
Terrenget danner rom mellom kollene, der bebyggelsen legger seg tett opp til – delvis utsprengt i
disse. Bebyggelsen danner også rom – byrom - og kartet viser de romdannelser som antas å ha
betydning fordi de er lett fattbare. Å oppfatte å være i et byrom gir opplevelsen av å befinne seg
på et sted, ikke på vei mellom steder. Bygningene åpner seg mot de gående.
Finnsnesvatnet er landskapsrom, i svakere grad byrom.
Analysekart by- og landskapsrom, potensiale for siktrom, Rambøll.
Kollene stikker opp og deltar ikke i bystrukturen. Dette kommer til uttrykk ved at det oppe på disse
er en uryddig småhusbebyggelse som ikke har henvendelse mot bygater. Kollene er karakteristiske
for Finnsnes.
Solforhold
Finnsnes sentrum og de fleste boligområdene har god soleksponering mot sør og vest. Bebyggelsen
i sentrum er holdt forholdsvis moderat, slik at sol slipper ned i gaterommene de fleste steder.
Finnsnes har som Nord-Norge for øvrig en nokså lav vintersol, slik at lys og sol i gaterommene er et
viktig hensyn å ta i byutviklingen.
Lokalklima
Finnsnes ligger nokså skjermet for uvær med Senja på yttersida, og har et moderat kystklima. Data i
seNorge.no viser ingen ekstreme verdier mht. snødybder eller nedbør generelt.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 24 av 133

2.5. Estetisk og kulturell verdi
Finnsnesvatnet er i dag det viktigste grøntområdet i Finnsnes. Området er opparbeidet til et
parkområde av høg kvalitet både i forhold til infrastruktur, vegetasjonsbruk, lek og opphold.
Materialbruk og formgiving er også god.
«Lekeøy» ved Finnsnesvatn (Foto: LK v/ sylfr)
Lundehaugen er ved siden av Finnsnesvatnet det viktigste elementet i grønnstrukturen på
Finnsnes. Neset og haugen mellom Skjærvika i sør og Valen i nord er et særdeles viktig overordnet
grønt landskapselement samtidig som det har et stort potensiale som framtidig park og
rekreasjonsområde for stedet. Lundehaugen og neset vest for denne er selve Finnsneset.
Det er igangsatt et eget reguleringsprosjekt «Byparken Finnsnes» som foreslår endret bruk av den
såkalte Lundnesen. Planforslaget har vært på høring og under Sentrumsplanens utleggingsfase skal
det drøftes nærmere samspill mellom disse to planer.
2.6. Naturverdier og biologisk mangfold
Her henvises også til vedlagt ROS-analyse.
Vurdering mot Naturmangfoldsloven §§ 8-12:
Offentlig beslutning som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på
vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypens utbredelse og økologisk tilstand,
samt effekten av påvirkninger.
Søk i artsdatabasen viser ingen funn. Det er heller ingen kjente sårbare arter innenfor planområdet
eller i nær omgivelsen. Planområdet er ikke en del av viktige naturtyper.
Det er ikke registrert spesielle miljøverdier i det aktuelle planområdet som gjør at planforslaget
ikke burde fremmes. (med unntak av Finnsnesvatn).
NML § 8 (kunnskapsgrunnlaget)
Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på
naturmangfoldet. I flg. opplysninger som Direktoratet for Naturforvaltning har i datasystemet
«miljøstatus» og «Naturbase» er det ikke kartlagt/registrert noen verneinteresse for omsøkte sted.
Med utgangspunkt i foranstående vurderes kunnskapen å være rimelig god, også basert på lokal
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 25 av 133

kjennskap til stedet og kartlegging av biologisk mangfold, Lenvik kommune (2007).
Kunnskapskravet anses å stå i rimelig forhold til tiltakets størrelse og omfang.
NML § 9 (føre-var-prinsippet)
Mulig forstyrring av naturmiljøet vurderes for å være lite, da mht. planområdet. Det er ikke funnet
spesielle miljøverdier eller rødlistearter for omsøkte sted jf. kartlegging av biologisk mangfold,
Lenvik kommune (2007). Ut beliggenhet av det aktuelle planområdet, vurderer kommunens
administrasjon det slik at behovet for å ta i bruk føre-var-prinsippet som liten.
NML § 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning).
En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er
eller vil bli utsatt for. Slik som naturgrunnlaget er på stedet anses gjennomføring av aktuell plan
ikke å påvirke et spesielt/særegent økosystem.
NML § 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver).
Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som
tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens omfang. Denne
bestemmelse anses ikke å få betydning i dette tilfellet da det ikke er registrert spesielle
naturmiljøverdier,- rødlistearter eller - naturtyper for området. Naturmangfoldet vurderes således
ikke å være spesiell for stedet i forhold til mange andre lignende steder i kommunen.
NML § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder).
For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike
driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere,
nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige
resultater.
Slik som kvalitetsnormene for naturmangfoldet synes å være på stedet vil disse kunne vike til fordel
for andre samfunnsinteresser. Basert på foranstående vil utbygging av planområdet som omsøkt
kunne la seg gjennomføre uten å få samfunnsmessige negative konsekvenser totalt sett da
utbyggingen i tråd med planforslaget ikke vil virke forstyrrende i den store sammenheng, jf.
lovbestemmelsen.
2.7. Friluftsliv, rekreasjon og folkehelse
Tradisjonelt friluftsliv med turer i fjellet er nokså utbredt på Finnsnes. Mange Finnsnesbeboere
bruker også Senja som utfartssted for sjøretta friluftsliv. Strandsonen på Finnsnes brukes der det er
lagt til rette for det, for eksempel er Skjærvika et populært friområde. Gode forbindelser til
oppholdssteder ved sjøen, og gode forbindelser til marka/fjellet er viktig i et friluftslivsperspektiv i
Finnsnes.
Finnsnes sine nyere innbyggere, tilflyttere og innvandrere, som i mindre grad er vant med ut-påtur-kulturen,
benytter byens møteplasser og parkrom i større grad enn naturen rundt. Det er viktig
å forsterke gode oppholdsplasser i sentrum i et frilufts- og rekreasjonsperspektiv.
Kommunen har en egen forvaltningsplan for friluftsområder i Lenvik.
Fru Schibsted Minde som grenser direkte mot planområde (ved Nygårdsveien/kommunal
vannbasseng) er et ca. 200 daa stort nærmiljøområde som brukes til turer til fots eller ski. Området
består av skog.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 26 av 133

Fru Schibsted Minde – friluftsområde
«Arena» v/Finnsesvatn under bygging (foto: LK v/sylfr)
Videre inngår Finnsnesvatn i forvaltningsplanen. Parkområdet er ca. 12 daa stort, med turvei rundt
Finnsnesvatn, platting/kai, lekeapparater for barn og sittegrupper. Området egner seg svært godt
for nærmiljøaktiviteter. Om vinteren brukes vatnet til skøyteaktivitet og om sommeren til bl.a.
padling.
Lenvik kommune har vedtatt kommunedelplan for folkehelse, idrett og friluftsliv for 2012-2015.
Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme helsen i en
befolkning. Det kan forstås som sammenhengen mellom helse, trivsel og folks fysiske omgivelser. I
arealplansammenheng blir dermed tilrettelegging for ferdsel for myke trafikanter en sentral
oppgave, for å forenkle forebyggende aktivitet i befolkningen. Tilrettelegging for gående- og
syklende langs dagens vegnett på Finnsnes er ikke tilfredsstillende.
Krav til universelt utformede omgivelser er forankret i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og
Plan- og bygningsloven. Det betyr at alt nytt som bygges av gangveger og publikumsrettet
virksomhet må være tilgjengelig for alle. Universell tilgjengelighet er ikke tilstrekkelig godt ivaretatt
i Finnsnes sentrum i dag. Særlig vinterstid er fremkommelighet en problemstilling når for eksempel
fortau er smale og bratte. På Finnsnes bør det være et særlig fokus på universell utforming ved
kollektivterminalen og omkring Finnsnesvatnet.
2.8. Barn og unges interesser
Lenvik kommune har en uttalt visjon om å være Barnebyen Finnsnes. Dette betyr at det skal
fokuseres på tiltak som gjør det attraktivt å være en barnefamilie på Finnsnes. I
arealplansammenheng betyr det tilstrekkelig arealer til skole, barnehage og leke- og
oppholdsområder. Det betyr også at det må være trygge forbindelser mellom sentrale målpunkt for
barna.
Leke- og uteoppholdsarealet ved Finnsnesvatnet er et eksempel på et godt fungerende område for
barn og unge. Planlagt nærmiljøanlegg i tilknytning til ny ungdomsskole er også med på å forsterke
barnebyen Finnsnes.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 27 av 133

I dag er det få store lekearealer på Finnsnes, selv om nærheten til fjellet/marka byr på store
friluftsområder. Barnetråkkregistreringer utført av Lenvik kommune viser at barna oppholder seg
og tar i bruk også andre områder enn de som er tilrettelagt i dag. Det er ikke prognostisert
betydelig befolkningsvekst av barn og unge på Finnsnes de neste tjue åra, det er imidlertid
forventet en viss tilflytting som vil medføre økt bygging og fortetting. Det fordrer at man i
sentrumsplanen tar stilling til hvilke arealer som må sikres og forsterkes som oppholdsområder for
barn og unge. I nedre sentrum er dette særlig viktig.
Torget (foto: LK v/sylfr)
2.9. Offentlig infrastruktur og tjeneste
Skole
Finnsnes skole er barneskolen på Finnsnes, og har god lokalisering i øvre del av planområdet mot
marka/fjellet. Skolen har per i dag tilstrekkelig kapasitet, og det forventes ikke kapasitetsproblemer
i det videre, jf. befolkningsprognoser (Se kap. 5.9.). Skolen har noen utvidelsesmuligheter på egen
tomt.
Finnsnes barneskole (foto LK v/ sylfr)
Ny ungdomsskole er besluttet lagt ved siden av barneskolen (bygging er satt i gang). Det blir en
sammenslåing av skolene Silsand og Finnsnes ungdomsskoler. Kapasiteten for den nye skolen er
dermed nylig vurdert og anses som tilstrekkelig i planperioden.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 28 av 133

Barnehage
Det er i dag fem barnehager innenfor planområdet. En privat og fire kommunale, hvorav den ene
forventes å stenge i 2013:
Nygårdsvegen, Berglia kommunal bhg.
Ved barneskolen, Blomli kommunale bhg.
Ved helsesenteret, Øvre Hamna kommunal bhg.
Ved Heimlyeiendommen, Privat bhg.
(utenfor planområdet men innenfor byområde – Skogen barnehage)
Kommunen har full barnehagedekning per i dag. Det er avsatt tomt til offentlig
tjenesteyting/barnehage øst for DMS-senteret, nedenfor Helsesentervegen i kommunedelplan for
Finnsnes sentrum. Kommunen bør ha arealer til utvidelsesmulighet eller omdisponering av dagens
organisering på sikt.
Helse
Det er nylig bygget nytt sykehjem ved DMS-senteret. Pdd. er det ikke planer om utvidelse av dette
tilbudet, som anses tilstrekkelig i planperioden. Det vil imidlertid være aktuelt å legge til rette for
bedre boformer for eldre i sentrum, slik at flere kan bo hjemme lenger. Andelen eldre i Finnsnes er
forventet å øke i planperioden.
Finnsnes har betydelig tilflytting fra utlandet, og særlig gruppen flyktninger og asylsøkere kan ha
behov for helsetjenester utover gjennomsnittet. Også her vil tilrettelegging for kommunale
boformer og bofellesskap være en løsning.
Nytt sykehjem under bygging 2011 (foto LK v/sylfr)
Kommunale boliger
Finnsnes har flere kommunale boliger spredt i sentrum i dag, bl.a. ovenfor rådhuset, ved
ungdomsskolen, ved Rema 1000 og ved DMS-senteret. Kommunale boliger huser folk med særlige
behov, innen rus og psykiatri mfl. Kommunale boliger kan etableres der det er regulert til bolig og
eller offentlig tjenesteyting.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 29 av 133

2.10. Befolkningsstruktur og botilbud
Utviklingstrekk i befolkningssituasjonen for Lenvik kommune tilsier folketallsøkning særlig på grunn
av tilflytting fra utlandet. Trenden er at stadig flere flytter inn mot byområdene Finnsnes og
Silsand, men barne- og ungdomsgruppa antas ikke å øke nevneverdig. Det forventes en sterk
økning i antall eldre, særlig i byområdet. Generelt går folketallet ned for aldersgruppene under 60
år, og det ser ut til å bli stadig færre innbyggere i arbeidsrelatert alder. Arbeidskraft og
kompetansearbeidskraft blir en viktig utfordring for Finnsnes, parallelt med behovet for fokus på
integrering og folkehelse. Sentraliseringstendensen fordrer økt boligforsyning i Finnsnes sentrum.
Også offentlige funksjoner, som institusjoner og/eller boligtilbud for eldre, kan forventes å kreve
ytterligere kapasitet fremover.
Tabell xx: Folketallsutvikling for Lenvik kommune og byområdet (Kommunal planstrategi).
År. / 01.01 Lenvik Byområdet Finnsnes Sandvik
2000 11.039 5.893 1.495 679
2007 11.027 6.369 1.795 765
2012 11.345 6.722 1.847 915
Endringer
2000 – 07 -12 +475 +300 +86
2007 – 12 +306 +353 +52 +150
Tabellen viser at folketallet i kommunen som helhet var stabilt i perioden 2000 – 2007, mens det
økte betydelig i byområdet, i første rekke Finnsnes sentrum. Fra 2007 har det vært betydelig øking i
folketallet i kommunen. All øking har skjedd i byområdet, fordelt omtrent likt mellom Finnsnes
sentrum og Silsand. Økingene i folketallet i de ulike sentrale folketellekretsene Laukhella, Silsand,
Finnsnes og Sandvik kan i noen grad knyttes til tilgjengelig tomtetilbud i de enkelte områdene til
enhver tid. Videre ble det de første årene på 2000-tallet bygd relativt mange boliger som
leiligheter.
(foto: LK v/sylfr)
Befolkningsprognosene fra SSB for perioden 2011 – 2030 viser betydelig øking i folketallet fram
mot 2030 dersom kommunen får sin «andel» av beregnet middels nasjonal vekst. Dette betinger at
kommunen får netto tilflytting fra utlandet i samsvar med nasjonale beregninger. Tendensen
forsterkes ytterligere i nye prognoser for 2012 – 2030 (ny). Uten netto tilflytting fra utlandet vil
folketallet i Lenvik være omkring på 2010-nivå (11.250) også i 2030.
I byområdet økte folketallet med 850 personer på 12 år (2000 – 2012). Byområdet kan oppleve ei
folketallsøking fram til 2030 på fra anslagsvis 500 personer (Ingen tilflytting fra utlandet, kun intern
flytting i kommunen og noen fra Norge til Finnsnes), men kan også oppleve ei folketallsøking på
mer enn 1500 personer. Det tilsier et boligbehov på mellom 230-680 boenheter i perioden (Faktor
2,2).
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 30 av 133

Kommunens lovpålagte oppgaver og tjenestetilbud omfatter primært barn- og ungdom og eldre.
Prognosene viser at selv med stor folketallsøking vil folketallet være stabilt under 60 år, men øke
mye over 60 år. Dette vil ha betydning for hvilke boligtyper som vil være mest etterspurt og hvor
disse bør realiseres.
Kommunen arbeider med regulering av boligfelt på Sandvikmarka. Boligfeltet vil inneholde
eneboliger, flerboliger og rekkehus. Totalt gir det et tilbud på ca. 100 boenheter. Kommunen
ønsker flere sentrumsnære boligprosjekter, gjerne integrert med øvrig servicetilbud i sentrum.
2.11. Kulturmiljø
I kommunedelplan for Finnsnes er det identifisert enkeltbygninger med verneverdi. Disse er
lokalisert på Lundeneset (6), sør for Finnsnesvatnet (1), langs Storgata øst (1+3+2), DMS-senteret
(2), ved Heimlieiendommen (3), ved Smørhusbakken (2), i Harrevika (1) og ved Bjørnehiet (2).
Figur xx: Til venstre) Utdrag fra KDP for Finnsnes, Lundehaugen. De brune sirklene viser verneverdig
bebyggelse. Til høyre) Kontorene til hurtigruta, foto T.L. Rambøll.
Seljestad I - antagelig 40 / 50 taller;
Seljestad I under renovering (foto: Lenvik museum; LK v/sylfr)
Alle bygninger som ble regulert bevaringsverdig i kommunedelplan Finnsnes er videreført i
Sentrumsplanen med unntak av Seljetsad II (gnr./bnr. 45/83) og Seljebu – såkalt «Tyskerbrakke» på
Seljestadeiendommen.
Seljestad II har hadd fuktskader fra før (råte i kjelleren og 1.etasje), og i 2011 brant huset fra
kjelleren. Huset ble ikke komplett nedbrent, men pga. de omfattende skadene som brannen og
slukningsvannet påførte huset anses det som lite hensiktsmessig å videreføre reguleringsstatusen
som bevaringsverdig.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 31 av 133

Seljebuet byggetekniske tilstand ble detaljert kartlagt vår 2013 og i rapporten kommer det fram at
kostnadene pga. nødvendige reparasjoner/oppgraderinger vil være uforholdsmessig stor
sammenlignet med nytteverdien som et slikt bygg vil få.
Heimly (foto: LK v/sylfr)
Karolius-gården ved Karoliusbukta (foto: LK v/sylfr)
OBS – utfyllende beskrivelse samt fotodokumentasjon innarbeides i høringsperioden.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 32 av 133

2.12. Trafikkforhold
Fylkesveg 86 som forbinder E6, Sørreisa og Senja går gjennom Finnsnes. Den del av fylkesvegen
som går gjennom sentrumskjernen er Storgata, og nordover til Gisundbrua går Strandvegen. Andre
sentrale veger i planområdet er Ringvegen, Helsesentervegen og Nygårdsvegen, samt gamle
riksveg Sandvikvegen, som går parallelt med fylkesveg 86 et stykke østover.
Fylkesvei gjennom Finnsnes – kryss Storgate / Strandveien (foto: LK v/ sylfr)
Vegnavn og stedsnavn i Finnsnes sentrum
Identifiserte trafikktall for 2012 er hentet fra Statens vegvesen NVDB (2012) og fra maskinelle
tellinger utført av Statens vegvesen for Lenvik kommune på kommunale veger i ei uke i november
2012. Trafikktallene er gjengitt i illustrasjonen under:
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 33 av 133

Trafikktall 2012
Illustrasjonen viser en betydelig trafikk gjennom Finnsnes sentrum, som naturlig nok preger
bybildet, og begrenser arealbruken i det sentrale sentrum på grunn av støy, støv og opplevd
trafikksikkerhet. Andelen tungtransport er ikke målt i disse registreringene, men er tidligere anslått
til 30 % av gjennomfartstrafikken.
Kommunen har i mange år arbeidet med en mulig løsning for omlegging av gjennomfartstrafikken i
tunnel utenom Finnsnes sentrum, med tunnelinnslag ved Olderhamna og ved Gisundbrua. Det er
en løsning som legges til grunn i forslaget til sentrumsplan.
Videre var det i kommunedelplan for sentrum lagt opp til en løsning med lang Ringveg, der
Ringvegen er forlenget med en kystnær lenke til Olderhamna, som et alternativ og/eller
supplement til tunnel. Dette alternativet videreføres ikke i områdereguleringsplanen. Drøfting av
alternativene følger i konsekvensutredningen.
Kollektivtilbud
Finnsnes er et kollektivknutepunkt i Midt-Troms med bussterminal, hurtigbåtterminal, og havn for
hurtigruta. Busstilbudet på Finnsnes er i stor grad koordinert med avgangstider for
hurtigbåttrafikken. I dag er det bussholdeplasser i Bernhard Lundsgate, på oversiden av
hurtigbåtterminalen, og bussterminal på TIRB-tomta ved Finnsnesvannet. På de mest travle
hverdagene er det totalt 67 ankomster og avganger med buss fra tidlig morgen til kveld ved
hurtigbåtterminalen. Det tilsier et behov for bedre tilrettelegging enn i dag. Virksomheten på TIRBtomta
skal avvikles, og sentrumsplanen vil legge til rette for kollektivtransportens fornyede behov.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 34 av 133

Kollektivknutepunkt Valen 2011 (foto: LK v/ sylfr)
Gående og syklende
Dagens tilrettelagte tilbud til syklende og gående består kort av
Tosidig fortau med varierende bredde langs Storgata fra Meierigata til Finnsnesvatnet og del av
gamle Strandvegen mellom Torget og COOP, langs Bernhard Lunds veg fra terminalbygget til
kryss med Strandvegen, Meierigata, Hans Karolius veg, nedre del av Helsesentervegen og på
alle sider av Finnsnesvatnet. I tillegg er det planlagt tosidig tilbud som del av plan for ny
tverrveg ved Heimlymyra p-hus og for Bernhard Lunds veg ved Kunnskapsparken.
Ensidig fortau langs deler av Ringvegen fra Hans Karolius veg til Ringveien 19, langs Skolegata,
Strandveien fra COOP til Gisundbrua, langs Rådhuset, Helsesentervegen fra Heimly østover via
Oldervegen til vegs ende, hele Sandviksvegen til nr 22, Harvikveien langs nye boliger forbi
Nyvenget
Gang- og sykkelveg langs nordsida av Storgata fra Finnsnesvatnet og østover til Olderhamna
med bredde 2-2,5m og grønn rabatt på ca. 1,5m.
Det er ikke opparbeidet særlig prioritering for syklister i gatenettet i sentrum i dag. Kommunen har
parallelt med arbeidet med sentrumsplanen utarbeidet en strategi for sammenhengende
sykkelvegnett. Strategien følges opp i Sentrumsplanen, og i kommende handlingsplan tilknyttet
strategien.
Sykkelbruk i sentrum (foto: LK v/sylfr)
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 35 av 133

Dagens tilbud til syklende og gående merket med rødt (tilbud i vedtatte reguleringsplaner er tatt med)
Finnsnes sentrum (foto: LK v/sylfr)
Trafikksikkerhet
Byområdet har delvis spredtbygd karakter og de ulike sentrums- og aktivitetsfunksjoner ligger
nokså spredt, uten at det i nødvendig grad er tilrettelagt for gående og syklende. Dette bidrar til
økt bilbruk og opplevd utrygghet for gående og syklende.
I kommunens trafikksikkerhetsplan og i Statens vegvesens vegdatabank er det registrert en rekke
ulykker med personskader innenfor sentrumsområdet, men ingen meget alvorlige ulykker, eller
ulykker som har ført til drepte.
Fra Trafikksikkerhetsplan 2010-2013
21 ulykker med personskader på strekninga Olderhamna – Rundkjøringa (Rv. 86)
10 ulykker med personskader på strekninga Rundkjøringa – Gisundbrua (Rv. 86)
6 ulykker med personskader på strekninga Gisundbrua (Rv. 86)
Særlig langs hovedveg, og i Storgata gjennom sentrumskjernen, har det forekommet ulykker.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 36 av 133

Figuren viser registrerte personskadeulykker i Finnsnes (2000-2007), registrert og rapportert av politiet. Bildet
viser lettere skadd (grønne punkt) og alvorlig skadd (blå punkt), men ikke meget alvorlig, eller drepte.
2.13. Teknisk infrastruktur
Vann- og avløpstraseer går hovedsakelig i veger og grøfter i sentrum. Et vesentlig unntak er
hovedvannledning fra Helsesentervegen til Karolinsbukta som krysser Heimlimyra og TIRB-tomta
der eiendommene ikke er bebygget i dag.
Vannforsyningen anses som god. Brannvannsdekning må vurderes særskilt for større
byggeprosjekter.
Avløpssystem mangler delvis og må sikres etablert i forbindelse med ny utbygging i Skjærvika og for
næringsområdet mellom Bjørnehiet og Gisundbrua.
Det er ikke etablert fjernvarmeanlegg per i dag, men Senja avfall har fått innvilget konsesjon og
fjernvarmenett fra Finnfjordbotnen til sentrum planlegges for tiden. Traseen skal gå langs
Sandvikvegen (gamle innfartsveien) inn til sentrum.
Planområde Sentrumsplan inngår i konsesjonsområdet.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 37 av 133

Kartutsnitt – konsesjonsområde – fjernvarme Senja avfall
Troms Kraft Nett AS har ansvaret for elanlegg innenfor planområdet. Deres elanlegg i planområdet
er vist i illustrasjonen under.
Flyfoto 2004
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 38 av 133

Oversikt over Troms Kraft Nett AS sine elanlegg i planområdet. Kartet viser trafo-punkt, kabler og linjer.
2.14. Risiko og sårbarhet
Det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som følger planforslaget. Risiko- og
sårbarhetsforhold i dagens Finnsnes er ikke omfattende. Identifiserte forhold knytter seg til
registrerte aktsomhetsområder for snø- og steinsprang, med liten risiko for hendelser. Påpekt
potensiell flomfare langs Sandvikelva og i strandsonen knytter seg til fremtidige klimaendringer
med økt nedbørsintensitet og havnivåstigning, som planforslaget avbøter med hensynssone og
bestemmelser. Det knyttes risiko til dagens trafikksituasjon, med tungtransport gjennom sentrum,
og dårlig tilrettelegging for myke trafikanter. Dette avbøtes med å lede gjennomfartstrafikk i tunnel
og storstilt regulering av forbindelser for gående- og syklende. Det er identifisert liten risiko til
eksisterende bensinstasjoner (reguleres gj. forskrifter) og noe forurensende grunn ved Nygård
(krav om grunnundersøkelser).
For nye utfyllingsområder i sjøen settes reguleringsplankrav inkl. krav om geotekniske- og
miljøundersøkelse (forurensning i grunnen).
2.15. Næring og forretning
Finnsnes er handels- og regionsenter i Midt-Troms. Næringsaktiviteten i sentrumsområde er i stor
grad basert på handel, service og tjenester. Industrirettet virksomhet, fiskeri og logistikk er viktige
næringsområder i Lenvik kommune, men er lokalisert utenfor byområdet. Unntaket er REFAs
virksomhet ved Gisundbrua (Fiskernes redskapsfabrikk) som understreker Finnsnes som historisk
viktig kystlokalitet og bekrefter byens kystbaserte ressursgrunnlag. Næringsområdet ved
Gisundbrua har en velfungerende dypvannskai.
Næringsvirksomheten i planområdet er hovedsakelig lokalisert langs Storgata, gjennom sentrum.
For øvrig er det regulert til næringsformål mellom Innerneset og Olderhamna (krever utfylling i
sundet), og i fjæra øst for Olderhamna (Foreslås omregulert til friområde). Kunnskapsparken i
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 39 av 133

Bernhard Lundsveg er siste tilskudd til bybebyggelsen. Her kommer det både offentlige og private
leietakere innen tjenesteyting.
Næringsplan for Lenvik kommune har et uttalt mål om å styrke oppvekstsvilkårene for barn- og
unge, også innenfor næringsutvikling.
Det skal utvikles stabile og forutsigbare rammer for næringsliv og næringslivsutvikling i
kommunen. Det skal utvikles god infrastruktur som bidrar til å styrke den regionale rollen
og regionsenteret innenfor områdene næring og næringsutvikling, kunnskaps- og
kompetanseutvikling, offentlige tjenester, helse, kultur.
Det skal utvikles gode tilbud innenfor tjenesteyting, utdanning, aktivitets- og
opplevelsesbaserte tilbud som gjør kommunen attraktiv for bedrifter og folk å etablere seg i
og bo i.
Næringsplan for Lenvik kommune 2008-2012
2.16. Forretningssenter
Forretningsvirksomheter på Finnsnes er hovedsakelig lokalisert i sentrumskjernen. I tillegg er det
en rekke forretninger på næringsområdet Nygård, lengst nord i sentrum. De største
konsentrasjonene er Amfi kjøpesenter i Storgata, som ble bygget i 2006, Domus og Kvistad-
Sumakvartal. Felleskjøpet har butikk nedenfor Strandvegen vis av vis Domus. Det er igangsatt
reguleringsarbeid for forretning/kjøpesenter vest for Meierigata, nedenfor Lundehaugen.
Fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms (2003) slår fast at Nye kjøpesentre kan etableres innenfor
definert sentrumssone. Med kjøpesenter menes her forretningskonsepter på >3000kvm. Figuren
under viser avgrensning av definert sentrumssone i Fylkesdelplan for kjøpesenter fra 2003.
Avgrensning av sentrumssonen iht. FDP for kjøpesenter i Troms (2003).
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 40 av 133

Fylkeskommune har satt i gang revisjon av Fylkesdelplanen, og forslag til sentrumsplan benyttes
som analysegrunnlag (innspill til Fylkeskommune) for endringsbehov for avgrensning av
sentrumsområdet. En drøfting av temaet følger i kapittel 6.3.
Amfi-kjøpesenter og Kunnskapsparken Finnsnes (foto: LK v/sylfr)
RFG-anlegg v/ Gisundbrua
flyfoto 2004 - felt C2 (foto: LK v/sylfr)
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 41 av 133

3. PLANFORSLAG
3.1. Hovedgrep
Sentrumsplanen befester i all hovedsak arealformål og premisser lagt i kommunedelplan for
Finnsnes sentrum i 2001 og gjeldende reguleringsplaner. Områdereguleringsplanen utvider
plangrensen noe mot nord og øst.
I tillegg reguleres det nå for realisering av fylkesveg i tunnel, og omdanning av Storgata til
miljøgate. Sentrumsplanen presiserer krav til utnyttelse, opparbeiding av infrastruktur og
utearealer, samt bebyggelsesstruktur i det sentrale sentrum.
Områdereguleringsplanen for sentrum skiller mellom områder der nærmere plankrav er påkrevet,
og områder der rammesøknad kan fremmes direkte på bakgrunn av sentrumsplanen.
Ved søknad om utbygging av ≥ 50% (maks. BYA / BRA) av et felt kan søknaden legges fram for
planutvalget for å vurdere om tiltaket vil utløse krav om detaljregulering.
Planforslaget fastlegger ulik dokumentasjons- / materialkravet ved:
• krav om detaljregulering
• «50 %» feltutbygging
• Ordinær byggesøknad (enkeltbygg)
Sentrumsplanen skiller seg fra kommunedelplanen spesielt gjennom den detaljerte reguleringen av
det «offentlige rommet» (gater, veier, møteplasser, m.fl.) samt kravene om opparbeidelse av P-
anlegg og uterom / lekeareal.
3.2. Parallelle planprosesser
Noen områder innenfor sentrum behandles nærmere i separate, parallelle planprosesser. Byparken
Finnsnes (Lundehaugen, privat forslag) ble tatt ut av planområdet ved behandling av
planprogrammet. Enkelte områder flatereguleres i sentrumsplanen med nærmere krav til
detaljregulering. Det gjelder for eksempel Finnsnes tunnel (SVV) og Meieritomta (Privat forslag).
Det stilles også plankrav til utbyggingsområder i strandsonen (sone C), og til kommunale arealer for
tjenesteyting mv. (sone B)
Reguleringsplan for Finnsnes tunnel utføres av Statens vegvesen (etter oppdrag fra LK).
Planarbeidet ble startet opp i 2008, men står nå i bero inntil det er tatt stilling til valg av
hovedvegtrasé (tunnel eller ikke), og finansieringsmodell for eventuell gjennomføring.
Sentrumsplanen anerkjenner tunnelalternativet som del av planforslaget, og setter av areal for
tunnelinnslag og tilhørende vegsystem i påvente av nærmere detaljregulering (båndleggingssone).
I planprogrammet var det lagt opp til at sentrumsplanen skulle utarbeides parallelt med
kommunedelplan for byområdet, som ved behandling av kommuneplanens arealdel ble tatt ut av
planen. Denne prosessen er satt på vent pga. personalknapphet innenfor faggruppe plan.
Sentrumsplanen fremmes nå før det er tatt nærmere stilling til arealbruken for byområdet for øvrig
og Sentrumsplanen legger premisser for utlegging av bl.a. utbyggingsområder innenfor
kommunedelplan for byområdet. Det gjelder spesielt ift. infrastruktur- og boligbehov de neste 20
årene. Også oppgradering av Gisundbrua til fotgjengerens favører er en utfordring begge planer tar
opp. Oppgraderingen er en avgjørende faktor for å lykkes med intensjonen om mindre bilbruk i
sentrum og byområde.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 42 av 133

3.3. Særlige plantema
I planprogrammet til områdereguleringsplan for Finnsnes sentrum er det understreket særlige
plantema som skal drøftes og behandles i planen. Disse er:
Ny ungdomsskole (egen prosess, dispensasjonssak)
Kommunale arealressurser (vurdere arealbruk på 5 «ledige» tomter)
Alternativer for Ringvegen (kort og lang)
Industriområdet Innerneset-Olderhamna
Hovedutviklingsakse Finnsnesvannet – Karoliusbukta
Kollektivknutepunkt Valen og gågate
Områder for konsentrert boligbygging
I tillegg er det hensiktsmessig å benytte sentrumsplanen som et konkret innspill til revisjon av
Fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms, for avgrensning av sentrumssonen for Finnsnes.
Sentrumssone
Planprogrammet lister også opp konkrete private innspill til regulering i sentrumsplanen:
Olderhamna båthavn
Bolig rundt FIL-anlegget
Næring/bolig Kvistad- /Sumakvartal
Gisund båthavn
Lundeneset
Meieritomta
I det videre redegjøres nærmere for særskilte plantema og private innspill til planen med den
arealbruksvurdering som ligger til grunn for planforslaget.
3.4. Ny ungdomsskole
21.2.13 behandlet utvalg for plansaker en dispensasjonssak fra krav om regulering for oppføring av
ny ungdomsskole på vedtatt lokalitet ved Finnsnes barneskole. Dispensasjonssaken viste en fullgod
planvurdering, plankart og bestemmelser. Den formelle reguleringen av området gjennomføres
med forslag til Sentrumsplan.
For detaljert informasjon henvises til vedlagt beskrivelse «delregulering – Finnsnes skolegård»
3.5. Kommunale arealressurser
Lenvik kommune eier flere attraktive eiendommer i sentrum som per dags dato ikke er avklart mht.
framtidig bruk. For noen av tomtene har omstendigheter endret seg over tid, slik at det er
hensiktsmessig med en redefinering av fastsatt bruk. I det følgende redegjøres for
bruksalternativer for følgende områder:
1. Eksisterende ungdomsskole inkl. kommunal tomt på øvresiden av Liaveien
2. Ubebygd areal, som grenser i nord mot Rådhuset
3. Deler av Heimly eiendommen, på oversiden av Helsesenterveien
4. Olderhamna (Teknisk drift, brannvesen, trafikk, m.fl.)
5. Deler av Innerneset samt strandsone mot Olderhamna
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 43 av 133

Figur 1: Lokaliseringskart over kommunale eiendommer for ny arealbruk.
De viktigste offentlige funksjoner er dekket i eksisterende bebyggelse og i vedtatte planer. Areal til
ny ungdomsskole er avklart, og reguleringen stadfestes i sammenheng med områdeplanen.
Finnsnes har tilnærmet full barnehagedekning og har også et godt tilbud for eldre med nytt
sykehjem i Helsesentervegen. Kommunale boliger til personer med særlig behov innen helse, eller
asylsøkere er nokså godt dekket. Samtidig vet vi at Finnsnes forventer en viss vekst, og at behovet
for sosial infrastruktur vil følge parallelt med vekst og boligbygging. Det er derfor nødvendig å se på
framtidig behov for arealer til slike formål opp i mot regulering til formål som kan være attraktive
på det private marked.
Generelt kan vi legge til grunn en økt fortetting i sentrumsområdet. Selv om ikke
befolkningsprognosene indikerer økning for kommunen, er det en tydelig tendens at flere ønsker å
bo sentralt og i nærheten av de funksjoner som tilbys i Finnsnes sentrum. Det gjelder særlig eldre,
noe som igjen indikerer et økt behov for helsetjenester. Tilflyttingen til Finnsnes er også i stor grad
knyttet opp til innflytting fra utlandet, og av folk med særlig oppfølgingsbehov mht. integrering,
psykisk helse og lav økonomi mm. Det skulle minimum tilsi et behov for arealer til kommunale
boliger for ulike grupper.
I matrisene under drøftes potensiell arealbruk for de ulike tomtene. Anbefalt funksjon og arealbruk
legges til grunn for planforslaget.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 44 av 133

1. Gamle ungdomsskolen
Ca. 11 daa.
Usikkert hvorvidt alt må rives, og om
noe kan bygges om (asbest)
Ligger midt i etablert boligområde
Inkluderer også areal på oversiden av
Liavegen
Forutsetninger Mulige formål Kommentar, drøfting
eierskap
Kommunal Ungdomsskole Funksjon avvikles. Funksjon besluttet oppført på annen
lokalitet.
Kommunal Barneskole Ikke behov per dd.
Kommunal Barnehage Ikke behov per dd. Kan oppstå behov pga. økt
tilflytting, særlig ved etablering av stort antall boliger.
Arealbehov basebarnehage 5daa. Kommunal standard
Kommunal Kommunale boliger Antakelig et stort behov på sikt, jfr. asylsøkere, og
andre med særlige behov.
Kommunalt/Privat Eldreboliger En trend at flere eldre flytter inn til sentrum. Sentralt
nok
Kommunal/privat Helseinstitusjon/
bofellesskap
Helseklynge etablert med nytt sykehjem. Prognoser
indikerer økt andel eldre, flere med pleiebehov.
Eiendom 44/743 er bofellesskap i dag. Eiendom
44/675, rett nedenfor kan vurderes for samme formål.
Offentlig VGS. Elever på Finnsnes sokner til Senja vgs. i tre avdelinger
+ Bardu. Er neppe aktuelt med ytterligere en lokalitet,
ettersom skolenedleggelse er stadig aktuelt på
fylkesnivå.
Offentlig Administrasjon Per i dag ingen store offentlige instanser på Finnsnes
med behov for lokaler. God dekning for øvrig. Ønskelig
å holde kontorarbeidsplasser i sentrumskjernesonen.
Privat Forretning Ikke ønskelig å utvide forretnings, og
sentrumsfunksjoner i den retning, jf. Fylkesplan for
kjøpesenter og KDP for Finnsnes. Unntaket kan være
nærbutikk for dagligvarer. Krever ikke så mye areal.
Privat Hotell, vandrerhjem Bør ligge mer sentralt. Planlegges nytt hotell på
Lundeneset. Usikkerhet om belegg og potensial for
ytterligere overnattingstilbud.
Anbefaling:
Gyllen regel å ha kommunale arealer i bakhånd for framtidig behov for sosial infrastruktur. Få
arealer igjen. Attraktivt og sentralt boligområde, med stort potensial. Bør reguleres hovedsakelig til
bolig med andel kommunale boliger/bofellesskap/eldreboliger. Barnehage må vurderes.
Sikre et grøntområde/lekeareal for allmennheten, type ball lek eller lignende (jf. barnebyen
Finnsnes), evt. sambruk med barnehage.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 45 av 133

2. Tomta bak rådhuset
Ca. 5daa
Det må sikres gangpassasje opp
til marka
Parkeringsareal for Rådhus og
Kulturhus
Bratt skråning med vegetasjon i
bakkant
Forutsetninger Mulige formål Kommentar/ Drøfting
eierskap
Kommunal Utvide Rådhuset Ikke identifisert behov per dd.
Teknisk avd. lokalisert på tomt ved Olderhamna som
vurderes for annen bruk. Ønske om videreføring eller
samlokalisering
Kommunal Utvide kulturhuset Ikke identifisert behov per dd. Kulturscenen er for
liten for store arrangement. Utvidelse nødvendig
Biblioteks-arealene blir ledig når biblioteket flytter til
kunnskapsparken. Ny bruk
Kommunal Utnytte behovet for Bratt terreng fordrer bruk av store deler av skråningen
gangpassasje, og til gangveg.
opparbeide grønn
sone.
Kommunal Kommunale boliger Jf. Asylsøkere og andre med særlige behov.
Grøntbeltet ligger som buffer mellom eksisterende
boliger på oversiden og Rådhuset på nedsiden. Må
sikre tilstrekkelig grøntkvaliteter og uterom hvis bolig.
Noe bolig kan være realistisk.
Kommunal/el.
privat
Helseinstitusjoner/
bofellesskap
Bofellesskap lokalisert på oversiden av den aktuelle
tomta, i Buslettvegen (44/1143), 1400m2 BYA. Et
tilsvarende bygg vil antakelig kunne få plass også på
Kommunal/
privat
el.
Bolig
nedsiden, samtidig som grønne kvaliteter sikres.
Grøntbeltet ligger som buffer mellom eksisterende
boliger på oversiden og Rådhuset på nedsiden. Må
sikre tilstrekkelig grøntkvaliteter og uterom hvis bolig.
Noe bolig kan være realistisk.
Offentlig Administrasjon Kan være egnet tomt i relasjon til Rådhuset.
Privat Kontor Kan være egnet tomt i relasjon til Rådhuset. Lav
eksponeringsgrad kan bety lite attraktiv lokalitet, og
private kontorlokaler anbefales på andre steder.
Privat Forretning Tomta ligger innenfor avgrensning for
sentrumsområde i KDP for kjøpesenter. Lav
eksponeringsgrad kan bety lite attraktiv lokalitet.
Forretning vil fordre parkeringsanlegg under bakken.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 46 av 133

Medfører økt trafikk forbi populært friområde.
Forretning bør fortrinnsvis konsentreres langs
Storgata (++). Anbefales ikke.
Privat Næring, Hotell ol. Planlegges nytt på Lundeneset. Hva er belegg og
potensialet for overnattingsplasser
Konferansefasiliteter mangler, men vil antakelig fordre
en større tomt. Ikke egnet for produksjon, industri,
lager pga. nærhet til boligområder og offentlig
tjenesteyting
Kommunal Idrett Store plasser til idrett prioriteres andre steder. Evt.
samlingsplass/ ballbinge/ volleyball bør lokaliseres på
framsiden av Rådhuset hvis det skal etableres noe
slikt. Skiløypetrasé/sykkeltrasé bør vurderes fra
Finnsnesvannet til skolene, jfr. planlagt lysløype i
markagrensa.
Anbefaling:
Største del av arealet avsettes til friområde/grønnstruktur i tilknytning til Finnsnesvannet som
parkområde. Det reguleres for gangpassasje opp mot skole og friområdet for å sikre forbindelse
mellom skolene og Finnsnesvannet.
Det kan reguleres for en mulig utvidelse av Rådhuset og/eller kulturhuset offentlig/privat
tjenesteyting, for eksempel i kombinasjon med kontor (for utleie) på parkeringsarealet.
Parkeringsanlegg kan etableres under ny bebyggelse. Evt. kan et mindre boligprosjekt også være
mulig å innpasse på arealet, som et alternativ til utvidelse av eksisterende virksomhet.
3. Del av Heimly eiendommen, på oversiden av Helsesentervegen, ca. 9,5 daa
44/1025 ubebygd, 44/1047 bebygd med bygning registrert som videregående skole
Deler av bygningsmassen er bevaringsverdig, se brun sirkel i KDP (skrivestue)
Har tidligere vært tenkt regulert til forskningspark, men prosessen stoppet opp pga. ny
lokalitet.
Ønskes vurdert for bolig el.a.
Forutsetninger Muligheter Kommentar
Kommunal/privat Bolig Potensial for lavblokk (–er). Gunstig boliglokalitet med
nærhet til sentrum og etablerte boligområder, samt
skoler og annen sosial infrastruktur. Men bratt terreng
begrenser tetthet/utnyttelsesgrad.
Eldreboliger: En trend at flere eldre flytter inn til
sentrum.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 47 av 133

Kommunal
Friområde/
grønnstruktur
Fin liten skog. Kan være fin å beskytte hvis øvre del
fortettes, og området på nedsiden av Helsesentervegen
bygges ut (p-hus). Kan være behov for grønnstruktur
ved realisering av bolig.
Offentlig VGS Registrert som videregående skole i matrikkel, men
brukes ikke til slikt formål per dd. Ukjent bruk. Var
tidligere folkehøgskole. Asylmottak i bygninger øst for
aktuelt område. Ikke aktuelt som vgs.
Kommunal Barneskole Ikke behov per dd.
Kommunal/ privat Barnehage Ikke behov per dd. Kan oppstå behov pga. økt
tilflytting, særlig ved etablering av stort antall boliger.
Arealbehov basebarnehage 5daa. Kommunal standard
Ønske om større enheter Potensiale for gjenbruk av
bygningsmasse Nærhet til skolene og nærmiljøanlegg
er gunstig.
Kommunal Kommunale boliger Jfr. asylsøkere, og andre med særlige behov. Kan bli
behov for utvidet kapasitet til slikt formål. Bør vurderes
i kombinasjon med ordinære boliger.
Kommunal/ privat
Helseinstitusjon/
bofellesskap
Helseklynge etablert med nytt sykehjem lenger opp i
Helsesentervegen. Antatt behov for økt boligtilbud for
eldre og psykiatri framover. Nærhet til helseklyngen er
fordelaktig.
Offentlig Administrasjon Per i dag ingen store offentlige instanser på Finnsnes
med behov for lokaler. Ønskelig å holde
kontorarbeidsplasser i sentrumskjernesonen. Kontor
kan mikses med andre formål. Nærhet til planlagt
parkeringsanlegg sør fro Helsesentervegen er en fordel.
Privat Forretning Ikke ønskelig å utvide forretnings, og
sentrumsfunksjoner i den retning, jf. Fylkesplan for
kjøpesenter og KDP for Finnsnes. Unntaket kan være
nærbutikk for dagligvarer. Krever ikke så mye areal.
Parkerings-hus på motsatt side.
Privat
Hotell,
vandrerhjem
Planlegges nytt hotell på Lundeneset. Hva er belegget
og potensialet Antas å være andre bedre lokaliteter.
Kommunal Idrett Idrett prioriteres andre steder. På idrettsplassen og ved
ny ungdomsskole.
Privat Annen næring Ikke egnet for produksjon, industri, lager pga. nærhet
til boligområder. Ikke forenlig med sentrumsformålet.
Anbefaling
Det anbefales å regulere for bolig og/eller offentlig tjenesteyting. Det anbefales avsatt et større
grøntområde/friområde, som vegetasjonsbuffer og/eller lekeareal/oppholdsareal.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 48 av 133

4. Olderhamna
I dag er Teknisk drift, brannvesen, trafikk, m.fl. lokalisert her
Brannvesenet (minimum) forutsettes å bli værende, ingen konkrete flytteplaner forøvrig
Lav utnytting av arealet, regulert til industri/lager (U=0,40)
Gunstig beliggenhet nær nytt tunnelinnslag, strategisk beliggenhet for næringsliv og
transportaktører
Attraktiv tomt
Prosjekt Olderhamna båthavn ønsker å benytte deler av området til parkering, se privat
innspill
Forutsetninger Muligheter Kommentar
Kommunal/privat Bolig Støybelastet område. Nær dagens fylkesveg, nær evt.
framtidig Ringveg, og nær utløpet for evt. tunnel. Bolig
anbefales ikke, men bygg med andre funksjoner kan ha
skjermende effekt som kan gjøre bolig mulig. Anbefales
ikke pga. mer attraktive boligområder andre steder.
Kommunal/privat Offentlig/privat
tjenesteyting
Som over, støy legger begrensninger på eksempelvis
barnehage, skole, helseboliger mm.
Kommunal Administrasjon I dag er kommunal teknisk drift, brannvesen og
trafikkavd. lokalisert her. Krever areal til parkering av
anleggs- og utrykningskjøretøy. Deler av virksomheten
kan videreføres for eksempel i kombinasjon med øvrige
forslag (bensinstasjon, bussparkering). Branntjenesten
forutsettes videreført fra denne lokaliteten.
Privat Forretning Ligger utenfor sentrumssone i FDP for kjøpesenter.
Kommunen vurderer sonen forlenget til Olderneset
(innspill til revisjon av KDP). Kan være en funksjon som
skaper byliv i østre del av sentrumsgata/Storgata
forutsatt at det oppføres med fasader langs vegen.
Privat Næring Ulike næringsformål kan være aktuelt her. Kontor,
lager, service mm., evt. i kombinasjon med forretning.
Industri er ikke forenlig med sentrumsformål og ikke
lenger ønskelig. Lager gir et inntrykk av et «ikke sted»
på en såpass sentral tomt.
Privat Bensinstasjon Hvis fylkesvegen legges i tunnel vil bensinstasjonene
lenger vest i Storgata fremstå med mindre praktisk og
strategisk beliggenhet enn i dag, selv om de ligger kun
300 meter fra denne tomta. Olderhamnatomta har en
god eksponering mot fylkesvegen, både i tilfelle tunnel
og/eller lang Ringveg. Tomta har ingen umiddelbar
nærhet til boliger i dag, som er en fordel mht.
eksplosjonsfare. En bensinstasjon vil antakelig ikke
trenge hele arealet, og kan fungere i kombinasjon med
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 49 av 133

noe av den eksisterende virksomheten. Det er uvisst
om det er realistisk at bensinstasjonene flytter.
Kommunal Kommunalteknikk Det er ikke identifisert behov for nye
kommunaltekniske anlegg av slik størrelse på Finnsnes.
Har fjernvarmeanlegget behov for serviceanlegg
Offentlig/privat Parkering Busselskapet skal selge TIRB-tomta midt i sentrum, og
trenger en tomt til terminering/parkering. Dette er nå
foreløpig løst med todelt løsning Bernhard Lundsveg/
Finnfjordbotten. Ikke behov for bussparkering.
Båthavna har identifisert behov for parkering og
servicefunksjoner på den aktuelle tomta.
Kommunen har identifisert et behov for bobilparkering
på Finnsnes.
Kommunen har identifisert et behov for hvileplass for
lastebilsjåfører.
Anbefaling
Tomta anbefales regulert delvis til offentlig adm./tjenesteyting, delvis til parkering, delvis til
næring. Anbefalt bruk avhenger av valgt løsning for fylkesvegen, samt kort/lang Ringveg.
5. Deler av Innerneset samt strandsone mot Olderhamna, ca. 50 daa
Størrelse avhenger av grad av utfylling
Er tidligere regulert til forretning/industri og blandet bruk med vesentlig grad av utfylling i
sjø. Planen strider mot dagens planfaglige premisser mht. bevaring av naturlig
strandområde og industri i sentrumsområdet
Regulert med utfylling til ca. kote -10. Grunnforhold er ikke vurdert.
Forutsetninger Muligheter Kommentar
Offentlig/privat Bolig Vil avhenge av rollen til ny Ringveg. Ringveg
kan bli en betydelig støykilde og barriere
mht. trafikksikkerhet, dersom ikke tunnel
realiseres og lang Ringveg etableres som
alternativ.
Kan bli attraktive boligtomter dersom noe
utfylling aksepteres. Er antakeligvis ikke
behov for et såpass stort boligområde, så må
være en trinnvis utvikling som sikrer areal
også til offentlige funksjoner (barnehage), og
kombinasjon med andre formål. Vil ikke
kunne bevare naturlig fjæra i særlig grad,
men vil kunne forbedre tilgjengelighet og
tilrettelegge for ferdsel langs sjø. Sørøstvendt.
Sannsynligvis ligger realisering av et
boligpotensial langt fram i tid på denne
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 50 av 133

tomta, etter som det planlegges for et stort
boligområde oppe ved Sandvikmarka, og
etter som boligbehovet kan dekkes gjennom
andre fortettingsprosjekter. Atkomstveg kan
vurderes lagt nedenfor/utenfor boliger, mot
sjø. Krever nærmere vurdering.
Privat Næring Ikke ønskelig med industri i sentrum, og nær
boligområder i sentrum. Annen næring kan
være godt forenlig med ny Ringveg, og kan
realiseres i større eller mindre grad avhengig
av grad av utfylling. Deler av attraktiv
fjæresone bør sikres for allmenn ferdsel.
Omfang avhenger av grad av utfylling.
Offentlig/privat Off.-/privat tjenesteyting Støy fra Ringveg kan legge begrensninger på
eksempelvis barnehage, skole, helseboliger
mm. Ikke identifisert behov, men stor andel
boliger kan gi behov for barnehage.
Offentlig Administrasjon Det er ikke behov for store arealer til
offentlig administrasjon. Utfylling krever
aktør med finansielle muskler. Synes mest
realistisk i tilfelle formål som bolig eller
næring.
Privat Forretning Ligger utenfor sentrumssonen i FDP for
kjøpesenter. Forretning bør begrenses til
sonen. Forretning for plasskrevende handel
kan vurderes på deler av området.
Offentlig Friområde Det er ønskelig å sikre fri ferdsel til
strandsonen i sentrum. Ved realisering av
Ringveg, kan parallell gang- og sykkelveg på
yttersida være et tiltak som gjør fjæresonen
mer tilgjengelig for offentligheten. Samtidig
vil en trafikkert Ringveg utgjøre en barriere
for myke trafikanter. Det må avbøtes med
gode krysningspunkt. Bedre tilgjengelighet i
form av gang- og sykkelveg eller promenade
kan også realiseres i kombinasjon med
utbyggingsformål og eventuell utfylling.
Større deler av Innerneset kan med fordel
vurderes som friområde for allmenn ferdsel
og bruk, for å forsterke og bygge opp under
eksisterende bruk av neset som et
utfartsområde.
Parkering
Det er behov for gjesteparkering for bobiler.
Det kan vurderes på Innerneset i
kombinasjon med tilrettelegging for
nærfriluftsliv. Det bør for øvrig legges opp til
integrerte parkeringsløsninger tilknyttet
aktuelt formål.
Nærmere om utfylling
Ved utfylling i sjø må stabilitet i grunnen dokumenteres. Langs strandlinja er det ofte er mindre
gode grunnforhold med leire/silt i grunnen. For å kunne vurdere om det er mulig å fylle ut til kote -
10 eller -5, så må det foreligge grunnundersøkelser.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 51 av 133

Det er selvsagt en sammenheng mellom grad av utfylling og kostnad, ettersom fyllmassene øker
betydelig i volum ved dypere vann. Kostnadene vil i hovedsak være avhengig av tilgang til
steinmasser og evt. andre fyllmasser. Dersom kommunen må kjøpe stein fra steinbrudd kan
kostnadene bli høye, antar fra 100,- kr/m 3 og oppover for ferdig utlagt fylling (plastringsstein
kommer i tillegg). Dersom det finnes tilgang til steinmasser (eller andre masser) fra anlegg i
området, der massene likevel må kjøres til deponi, kan kostnadene reduseres.
Rambøll har utarbeidet foreløpige snitt, som viser dybdeforholdene i området. Snittene er basert
på grove kartdata, levert av Statens kartverk. Det er ikke gjort noen videre kostnadsberegninger til
sentrumsplanen.
Det er laget tre snitt basert på grovt kartgrunnlag fra Statens kartverk, Rambøll.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 52 av 133

Snittprofiler 1-3. Rød stiplet linje viser c+3,5 som er laveste nivå tillatt for bebyggelse i
strandsonen, Rambøll.
Anbefaling
Det anbefales at formål og løsning for vegen sees i sammenheng. Lang Ringveg (uten tunnel) er
ikke kompatibelt med bolig, men kan fungere med næring. Det er imidlertid sannsynlig at
atkomstveger uten gjennomkjøring (lang Ringveg) er det som er mest fordelaktig for
utviklingsaktører uavhengig av formål, ettersom gjennomkjøringsveg vil fremstå som en barriere
som tar mye areal i seg selv, og som vil ha restriksjoner på avkjørsler mv.
Det gir noen identifiserte alternativer:
1. Kort Ringveg og atkomstveg til bolig, friområde, ++
2. Kort Ringveg og atkomstveg til næring, friområde, samt forretning for plasskrevende
handel ++
3. Lang Ringveg og næring, friområde med lav tilgjengelighet
Anbefalt grad av utfylling krever nærmere vurderinger. Finnsnes har tilstrekkelig med areal på
andre lokaliteter til å møte behovet for vekst de neste tjue åra. Området anbefales avsatt til
byggeområde med videre plankrav. Det stilles krav om grunnundersøkelser til detaljplan.
Store deler av Innerneset bør avsettes som friområde. Registrert som leke- og oppholdssted for
barn- og unge, og kan bli viktig på sikt i en evt. kombinasjon med boligbygging. Fjæra mot
Olderhamna er ikke identifisert som bevaringsverdig, og kan bygges ut og/eller tilrettelegges.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 53 av 133

3.6. Alternativer for Ringvegen (kort og lang)
Kommunedelplan for Finnsnes sentrum avsetter trasé for lang Ringveg i kombinasjon med tunnel.
Kommunedelplanen forutsetter at lang Ringveg erstatter gjennomkjøringsmulighet i Storgata
mellom Finnsnesvatnet og rundkjøringa. Denne løsningen er ikke gjennomført, og det anses lite
realistisk å få realisert både tunnel og lang Ringveg. Løsningen i KDP er ikke sammenfallende med
dagens situasjon, som fører all gjennomfartstrafikk gjennom Storgata.
Trafikkanalysen drøfter derfor tre ulike alternativer for løsning på transportsystemet gjennom
Finnsnes:
1. Dagens situasjon: all trafikk gjennom sentrum velger Storgata
2. Finnsnes tunnel avlaster sentrum.
a. Kort Ringveg fra Hans Karolius veg til rundkjøringa i Strandvegen
b. Lang Ringveg fra Olderhamna til rundkjøringa i Strandvegen
3. Ingen tunnel. Lang Ringveg avlaster Storgata
Figur 1 Vegnavn og stedsnavn i Finnsnes sentrum
Fylkesvegtunnel og kort Ringveg (2a)
Dette alternativet inneholder fylkesvegtunnel mellom Olderhamna og Gisundbrua. I tillegg
inneholder det kort Ringveg fra krysset Storgata/Hans Karolius veg ved dagens TIRB-tomt langs
Sjøgata, Ringvegen og Meierigata til dagens rundkjøring i kryss med Storgata.
Nummerskiltanalyser gjennomført av Statens vegvesen i 2010 viste at gjennomgangstrafikken
mellom Olderhamna og Gisundbrua var ca. ÅDT 3000 i 2010. I denne analysen er denne trafikken
fremskrevet til 2032 med de samme faktorene som for all trafikk. Det gir en ÅDT i tunnelen på
3700. For alle alternativer er det brukt ÅDT 3000 i Storgata mellom Finnsnesvatnet og Meierigata.
Det er ikke tatt stilling til hvordan dette kan oppnås, men en utforming av Storgata som miljøgate
sammen med en visning til P-tilbud ved Amfi og andre handelstilbud vest for Meierigata kan
redusere trafikken i Storgata. Det kan også en utforming av krysset Storgata/
Hans Karolius veg slik at trafikken ledes langs Ringvegen.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 54 av 133

Figur 2 Fylkesvegtunnel og kort Ringveg, ÅDT 2032
Fylkesvegtunnel og lang Ringveg (2b)
Dette alternativet inneholder fylkesvegtunnel mellom Olderhamna og Gisundbrua. I tillegg
inneholder det lang Ringveg fra krysset Storgata/Sjøgata i Olderhamna via ny veglenke Sjøgata forbi
REMA, Ringvegen via Meierigata til Storgata.
ÅDT langs østre del av lang Ringveg er antatt å bli 4000, mens den vestre delen fortsatt har 7000.
Storgata har 3000 mellom Finnsnesvatnet og Meierigata som i de andre alternativene med tunnel.
Den østre delen av Ringvegen vil kunne gi adkomst til boliger langs sjøen. Det er viktig med et
tilbud både til gående og syklende i tillegg til et robust profil for biltrafikken.
Lang Ringveg uten fylkesvegtunnel (3)
Dette alternativet inneholder lang Ringveg som i 1.2, men ingen fylkesvegtunnel. Alternativet
forutsetter at Ringvegen klassifiseres som fylkesveg og får en strengere regulering enn det
Ringvegen har i dag i forhold til avkjørsler og kryss.
Figur 3 Lang Ringveg uten fylkesvegtunnel, ÅDT 2032
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 55 av 133

Oppsummering av vegnettsalternativer
Det er ønskelig med en avlastning av Storgata ved å lede gjennomgangstrafikk med høy
tungtrafikkandel utenfor sentrum. Det er også ønskelig å lede trafikk til eksisterende og planlagte
parkeringskapasitet i nedre del av byen utenom Storgata.
Dette oppnås ved å kombinere grepene fylkesvegtunnel og Ringveg. Kort Ringveg gir ikke
avlastning av Storgata fra Hans Karolius veg til Olderhamna og vil legge noe begrensninger på
mulighet for f.eks. boliger på denne strekningen. Lang Ringveg med fylkesvegtunnel vil åpne for
utvikling av arealene langs sjøen mellom Hans Karolius veg og Olderhamna og gi mulighet for
sentrumsutvikling kombinert med boligformål langs østre del av Storgata.
Hvis fylkesvegtunnelen ikke kommer vil lang Ringveg være eneste avlastningsveg for Storgata og
også ta gjennomgangstrafikken. Det vil gi større trafikkmengder og strammere krav til organisering
av adkomster og bebyggelse langs vegen. Større kryssavstander, strengere regime mht. avkjørsler
til boliger og virksomheter langs vegen og større krav til løsninger for å sikre gående og syklende
langs vegen og å sikre kryssingssteder for disse.
3.7. Sammenhengen mellom areal og transport
Storgata - vestlige del
Alternativ 1, videreføring av dagens situasjon, ses ikke som ønskelig på sikt fordi Storgata ikke kan
ta all trafikken alene.
I begge alternativer, 2 (tunnel) og 3 (lang Ringveg), er Storgatas vestlige del avlastet. For sentrums
innerste kjerne – mellom Finnsnesvatnet og rundkjøringa – er alternativene dermed like med
hensyn til forutsetninger for byutvikling.
Trafikken i Strandvegen og rundkjøringa vil imidlertid være klart mindre (30-35 %) med alt. 2 enn
de øvrige. Alt. 2 øker muligheten for å lykkes med de tiltakene som er foreslått for å etablere
sammenheng mellom Storgata og sjøen (Valen), og for bedre gangareal utenfor Amfi.
For bebyggelse langs Meierigatas vestside (meieritomta etc.) bør fasadelinje trekkes nok tilbake til
at det blir god plass på fortau (4- 5m) på begge sider. Midtlinje i Meierigata forskyves eventuelt noe
mot vest. Ettersom ny bebyggelse på Byparken og Meieritomta sannsynligvis kommer før
realisering av tunnel, og ettersom Strandvegen og Meierigata uansett vil bli mye trafikkert, bør
dette ivaretas uansett beslutning og tidspunkt for realisering av tunnel. Alle alternativ er dermed
like også mht. bebyggelse/fortetting langs Strand-/Meierivegen inne i sentrum.
For Strandvegen lenger nord må det fram til avklaring om tunnel foreligger, holdes åpent for at
trafikken kan bli høy, og avkjørselsforholdene vanskelige. Konsentrert boligbebyggelse og sterkt
trafikkgenererende handel bør ikke etableres langs denne strekningen.
Storgata (foto LK v/sylfr)
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 56 av 133

Storgata – østlige del
Trafikkmengden for Storgatas østlige del vil variere etter hvilken kombinasjonsløsning som velges.
Både tunnel og lang Ringveg vil redusere trafikkmengden på strekningen.
Inntil alternativskombinasjon er avklart, må det settes av plass til et bredt nok gaterom, og en bør
være restriktiv med avkjørsler og parkeringsløsninger med rygging ut i kjørebanen. Inntil
alternativskombinasjon er avklart bør boliger ikke tillates i denne delen av Storgata. Området kan
på sikt, etter hvert som det fortettes, få fellesparkering for flere av eiendommene på Heimlimyra.
Ringvegen – vestlige del
Dette området vil få betydelig mer trafikk i begge de aktuelle hovedalternativer. Det kan reises
spørsmål ved om gatas overside bør få fortetting, evt. bymessig, eller om dagens situasjon bør
beholdes. I tilfelle fortetting, bør boliger unngås, og det må forutsettes sanering og sammenslåing
av avkjørsler. Dette vil begrense mulighetene for byutvikling. En må vurdere løsninger som gir
adkomst ovenfra, fra Erling Nilssensveg.
Vestlig Ringvei Østlig Ringvei (foto: Lk v/sylfr)
Ringvegen – østlige del
En bør prøve kort Ringveg som et første trinn, og for den aktuelle planperioden. Hvis det blir
avklart at tunnel vil bli realisert innen rimelig tid kan spørsmålet om lang Ringveg avvente til
behovet evt. oppleves mer presserende, og til konkrete utbyggingsønsker for strandsonen er
nærmere avklart.
Følgende forhold kan utløse behov for en lang Ringveg:
- Tunnel skrinlegges
- For mye biltrafikk i Storgata i forhold til gatas bruk og bebyggelsens utvikling
- For mye biltrafikk i Hans Karolius’ veg i forhold til gatas bruk og bebyggelsens utvikling
Områdeplanen kan ta stilling til ett av tre alternativ for delområdet Olderhamna-Innerneset:
Situasjon som i dag. Kun utvikling på Innerneset. Ingen lang Ringveg.
Utfylling og næringsutvikling. Som følge av begrensede muligheter for utfylling i sjø, vil
det ikke bli plass til næringstomter av den dimensjon som etterspørres, såfremt en lang
Ringveg også skal fram. Også uansett Ringveg må det ses på om (store)næringstomter
er økonomisk realiserbare.
Noe utfylling, for boligbygging i leilighetsbygg/blokk. Ingen sammenhengende
omkjøring i strandsonen.
Lang Ringveg kombinert med boligbygging er bare tilrådelig i kombinasjon med tunnel.
Om lang omkjøring skal erstatte tunnel, er det lite trolig at det kan bli byggeareal langs
vegen i tillegg – som følge av manglende areal/økonomi for næring, og støypåkjenning
for boliger.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 57 av 133

Hovedutviklingsaksen Finnsnesvannet – Karolinsbukta
Flere av forarbeidene til sentrumsplanen, scenario 2020, Planbussen, kommunedelplanen og
analysemateriell utført av Rambøll til sentrumsplanen, viser betydningen av å forsterke aksene
mellom Finnsnesvatnet og sjøen, retning Valen og Karolinsbukta. Illustrasjonen under er fra
planprogrammet for sentrumsplanen.
Utdrag PP Sentyrumsplan
Kartet under viser blant annet barrierer i den viktige sammenhengen mellom byen og sjøen,
markert med lilla, bølget linje.
Utsnitt av temakart Byrom analysekart 2, Rambøll.
Harrevika/Valen:
Trafikkstrømmen i Strandvegen, rundkjøringa, rekkverket, terrengspranget ned til kaiarealet
fremstår som barrierer mot sjøen. Bruken av Valen som parkeringsplass kan i tillegg oppleves
visuelt som en barriere. Til sammen betyr alt dette at det over tid er oppstått et avbrekk mellom
byen og den viktigste vika og kaia. Den naturlige sammenhengen er borte: barrieren oppleves, men
faktisk tilgjengelighet er også blitt vanskeligere enn tidligere. Undergangen under Strandvegen
knytter ikke forbindelse til byens offentlige rom, men til en bakgård på et lavere plan.
Barrieren fører til at Storgata ikke «når fram», og dermed blir mindre attraktiv som gate, enn den
kunne vært.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 58 av 133

Karolinsbukta:
To næringsbygninger, rekkverk, terrengsprang langs Ringvegen utgjør barrierer mot sjøen. Byen har
i en viss forstand begynt å «ta tilbake» vika og kaia, etter at en stor og bymessig godt utformet
boligblokk (omsorgsboliger) ble plassert der. Dette får de to næringsbyggene i betongelement til å
virke malplassert: de er satt opp for en situasjon da kaia og vika var et ordinært næringsområde. De
mangler en bymessig kvalitet som man ville ha ønsket i dag, gitt en bymessig utvikling av
strandsonen.
3.8. Viktige gaterom
For å klarlegge i hvilken grad gatene i sentrumskjernen er tradisjonelt bymessige, og dermed
eventuelt attraktive for gangtrafikk, er det angitt hvor bygninger oppfattes å danne gatevegger,
ensidig og tosidig. Tosidige gatevegger danner gaterom.
Kartet viser videre hvilke av disse veggene som har en åpenhet ut mot fortau/gate. Som åpenhet er
her regnet innganger og utstillingsvinduer. Fasader som har store vinduer som er avblendet, men
som potensielt kan bli utstillingsvinduer, er prikket.
Bygningsmassens tetthet og etasjetall sier noe om attraktivitet og tomteverdier, og bidrar dermed
til antakelse om fortettingsmuligheter. Det sier også noe om sol og skygge. Kartet angir dagens
etasjetall i den tetteste bebyggelsen.
Utsnitt av temakart Byrom analysekart 2, Rambøll.
3.9. Viktige steder
Kartet angir forsøksvis noen punkt som har en symbolsk betydning, dvs. at det knytter seg
stedsidentitet til dem. Viktige steder bør være fokuspunkt i forhold til tiltak i disse stedenes
omgivelser. I Storgata og dennes forlengelse vest for rundkjøringa (Bernhard Lunds veg) ligger
torget, Valen/Harrevika, hurtigbåtterminalen, Hurtigrutekaia med det gamle ekspedisjonshuset
lengst ute. De to siste er steder hvor folk samles. Valen fungerer dårlig i dag fordi det meste er
parkeringsareal. Torget har mange fysiske forutsetninger for å kunne fungere, men har i dag for få
funksjoner.
Den vestre del av sentrum er det kommersielle tyngdepunktet, og er tett utbygd. Midt i sentrum
ligger kirke og rådhus (+ kulturhus) side om side, litt hevet opp som «åndelig og timelig øvrighet»,
tilbaketrukket, ovenfor vannet. Dette trekket har monumentalitet, og gjør området sentralt i
sentrum – men dette er en annen type sentralitet. Gode byer har begge typer sentralitet – både
hverdagens og den representative.
Disse konstateringene gjør det desto tydeligere at tverraksen fra Finnsnesvatnet til Karolinsbukta
ikke er til stede. Det som virker sentralt og godt tenkt nord for Storgata, har ikke noe motstykke
mellom Storgata og Ringvegen, eller mellom Ringvegen og bukta. Bebyggelsen virker i dag tilfeldig
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 59 av 133

plassert, et kort fragment av en gate ligger igjen etter at Ringvegen ble videreført i Sjøgata, asfalten
flyter ubestemt over de store TIRB-arealene. I tillegg kommer barrierene mot bukta, av nivåsprang
og næringsbygg – som dessuten er av lav bymessig kvalitet.
Planforslaget
Sentrumsplanen regulerer for
kort fylkesveg i tunnel, i
kombinasjon med kort
Ringveg og Storgata som
miljøgate. Det vil si at hans
Karoliusveg og Ringvegen får
økt trafikk, etter som trafikk
ledes utenom Storgata.
Sentrumsplanen regulerer for
en mer ryddig gatestruktur i
lys av ny trafikksituasjon, der
arealer for myke trafikanter
inngår. Særlig ny kryssløsning
ved Rådhusvegen og
lekearealene
ved
Finnsnesvatnet gir en forbedring for myke trafikanter.
"TIRB-tomta" har vært parkeringsplass for buss i lang tid. Funksjonen skal avvikles, og
sentrumsplanen åpner for sentrumsformål. Ved ny bebyggelse må siktaksen Finnsnesvatnet-sjøen
sikres, og fotgjengerkopling ivaretas. Det bør gis rom til en akse i forlengelse av Rådhusvegen til
Karoliusbukta, som et gangstrøk og parkstrøk.
Hans Karolius’ veg bør tjene som et utgangspunkt for en forbedret ordning av området. Denne gata
er delvis og ensidig bebygd i dag. Det foreslås å gi gata tosidig bebyggelse. Siden Hans Karolius veg
vil være omkjøringsgate gis gaterommet god bredde.
«TIRB-bygningen» (Foto LK v/sylfr)
Ny bebyggelse langs Hans Karolius’ veg får
gatefasade mot øst, med innganger, men ellers
uten mye åpninger. Mot vest åpner bygningen
seg med store vinduer, balkonger, grønne
gårdsplasser og lavere bakfløyer og murer som
avgrenser eiendommene mot grønnstrukturen.
Hvis felt 5 kan bygges som en sum av flere
prosjekt bør regulerings-bestemmelsen
inneholde et prinsippsnitt tilsv. denne
illustrasjonen, målsatt.
Figuren for utbyggingsforslag nr. 5 på kartutsnittet over er ikke ment som ett samlet prosjekt, men
som sum av flere parseller, utbygd i et tempo som er tilpasset markedet. Området bør deles i
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 60 av 133

parseller som selges ut enkeltvis, for å sikre både etappevis gjennomførbarhet og bymessig
variasjon. Utbygging må skje sørfra for å få adgang til p-kjeller fra sør.
Det bør anlegges en brei trapp, og evt. rampe, ned til kai-nivået, fra et gangfelt over Ringvegen.
Ringvegen krysser grøntdraget, og den bør her opparbeides med kantstein og i grønt miljø. Dette er
forhold som det ikke tas standpunkt til i områdeplanen på grunn av detaljeringsnivået. Gata bør
vurderes senket noe ned på dette stykket. Dette har tre fordeler:
- Det vil dempe virkningen av trafikken slik den oppleves fra nord (Storgata),
- Det vil formidle bedre overgangen til kaias lavere nivå. Høydeforskjellen deles i to og
situasjonen vil ikke oppleves så trang.
- Det legges bedre til rette for innkjøring til p-
kjellere på TIRB-området.
Det er i dag 82 offentlige p-plasser i dette området.
Detaljplanlegging vil vise hvor mye av dette som kan
integreres i en ny løsning med bedre utnytting og
klarere byrom.
Boligbebyggelse vil kunne bli støyutsatt i en periode
der det eventuelt opptrer en kombinasjon av høy
trafikk og verken tunnel eller lang Ringveg. Situasjonen
gir likevel bedre muligheter enn normalt for
sentrumsboliger. Bygningsmassen kan gjøres til sin
egen skjerm, fordi den vil vende motsatt side til et
åpent og grønt byrom - mot vest-sørvest. Her er det
rom også for en mellomsone med halvprivat uterom
mellom parksonen og bebyggelsen.
Prinsippskisser av terrengendringer ved
Valen og Karoliusbukta, for å overvinne
barrierevirkningene.
I planforslaget er det regulert inn et nytt torg i strandsonen i Karolinsbukta. Tegningen under viser
hvordan hele området kan utvikles og oppgraderes med utgangspunkt i nevnte struktur.
Bo- og aktivitetssenter ved Karoliusbukta
Fredheimgården (foto: LK v/sylfr)
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 61 av 133

Utforming av bebyggelse, gater og grønn forbindelse mellom Finnsnesvatnet og Karolinsbukta,
Rambøll.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 62 av 133

3.10. Kollektivknutepunkt, Valen og gågate
Bussgate i Bernhard Lunds veg
Med forslag til sentrumsplan følger forslag til utforming av Bernhard Lundsveg som bussgate, og
felles kollektivknutepunkt med hurtigbåtterminalen.
Utsnitt av plankartet viser kollektivknutepunkt i Bernhard Lundsveg, og torg på Valen.
Prinsipper som ligger til grunn for utforming av bussgata er:
Bussene kommer inn til knutepunktet via Ringvegen fra vest (rundt Lundehaugen som i
dag), og fra Storgata (gjennom miljøgate åpen for buss), eller Strandvegen, fra øst.
Bernhard Lunds veg er åpen for biltrafikk til og med atkomst Valen, og åpen for innkjøring
til framtidig parkeringsanlegg under kunnskapsparken, ikke utkjøring. Dette er svært viktig
for tilfredsstillende trafikkforhold for bussene.
Fem holdeplasser på sørsiden
Plass til to avstigningsplasser på nordsiden, ved terminalbygget
Plass til tre oppstillingsplasser på nordsiden, for busstrafikk på vent (Fordrer at dagens
lagertilbygg rives)
Det er kun plass til et kjørefelt når det står oppstilt busser på både sørsiden og nordsiden
Bussparkering forutsettes løst i Finnfjordbotten
Taxiholdeplass forutsettes løst på Valen
Utformingsdetaljer lagt til grunn er:
Kjørefeltbredden reduseres fra 3,5 til 3 meter
Gateløpet rettes ut mot vest
Senterlinje ved rundkjøring beholdes
Innkjøringslengde for buss er 20 m, utkjøringslengde 5-10m (godtar at buss kjører over i
motsatt kjørefelt)
2 meter mellom busser. Dimensjoneres med to stk. 15 og tre stk. 12 meter (kun 12 meter
brukes i dag)
Prinsippskisse for løsning og utforming av bussholdeplasser i Bernhard Lunds veg, Rambøll.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 63 av 133

3.11. Torg på Valen
Terminalområdet ved Valen er et sentralt og viktig byrom på Finnsnes. Både på grunn av rollen som
kollektivknutepunkt, men også fordi det er et av få steder der byrommet har kontakt med sjøen.
Valen er for mange det første møtet med Finnsnes by. I dag består Valen hovedsakelig av
parkeringsplasser, med unntak av et fint opparbeidet torg lengst ut mot sjøen.
Fotomontasjen under viser prinsippet med en ny atkomstløsning fra byen ned til Valen, som gjør
kollektivknutepunktet og torget lettere tilgjengelig for alle.
Byen og kaia bindes sammen med et skråplan (jfr. Stavanger, Trondheim o.a.).
Undergangen under Strandvegen synes ikke å ha – eller kunne få - noen viktig
funksjon, men er heller ikke til hinder for en ny totalløsning som vist her.
Fotomontasjen viser også nytt hjørnehus Storgata/Strandvegen.
I sentrumsplanen reguleres en større del av Valen til torg, samtidig som parkeringsplasser til
eksisterende forretninger og virksomhet videreføres mot nord. Skissen under viser hvordan Valen
kan opparbeides, og slik ivareta viktige prinsipper som:
Universelt utformet gangatkomst fra fotgjengerfelt over Strandvegen
Torg, plass for arrangement
Grønne kvaliteter
Taxiholdeplass
Parkering til eksisterende virksomhet
Videreføre velfungerende torg mot sjøen
Skisseløsning over utforming av Valen som torg, Rambøll.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 64 av 133

For øvrig reguleres det for turveg langs sjøen mot nord, utenfor eksisterende forretningsbygg, forbi
bebyggelsen som i dag huser Felleskjøpet, og til friområdet i strandsonen. Det tillates også oppført
flytebrygge langs ny turveg.
3.12. Gågate
I kommunedelplan for Finnsnes sentrum ble det foreslått å legge gågata, eller hovedgangtraseen
mellom sentrum og kaia, inne i kvartalet mellom Storgata og "gamle" Strandvegen. Motivet for
forslaget har vært den planfrie kryssingen – undergangen under Strandvegen. Arealet inne i
kvartalet består av bakgårder, uten utadvendte funksjoner (med ett unntak), lasteporter,
avfallsbeholdere og ansatteparkering. Passasjen ligger lavt og er dermed mørk: bygningene er her
1-2 etasjer høyere enn mot gatene. Trivselsmessig har passasjen ingenting å by på. I seg selv har
den ingen mulighet for å bli foretrukket som gangtrasé. Normalt har også bygårder et behov for en
bakside (økonomiside), og det er – også derfor - neppe realistisk å prøve å utvikle nye forsidehenvendelser
mot denne passasjen.
Det er en hovedregel ved planlegging av småsteder at en ikke skal spre gangtrafikken på flere
parallelle traseer, slik at det overalt blir for lite folk. Om en skal tilrettelegge for ny gangtrasé inne i
kvartalet, vil det bli tre-fire parallelle gangtraseer.
Det foreslås i stedet å utvikle Gamle Strandveg som gågate. Denne gata har flere utadvendte
funksjoner og butikker enn Storgata, mellom rundkjøringa og Torget. Den er allerede
tilnærmelsesvis trafikkfri uten ytterligere tiltak, og ender på Torget. Den har imidlertid ikke
tilstrekkelig god videreføring i motsatt ende. Et gangstrøk fungerer dårligere om man må tilbake
samme vei. Dette kan bearbeides langs Strandvegen, slik at det dannes en runde i denne delen av
sentrum.
Forslag til prinsipiell gågatestruktur i sentrumskjernen, Rambøll.
En slik runde blir et sentrumsstrøk hvis det har interessante kvaliteter å by på hele veien. Langs
Strandvegen må det bety bedre gangareal, treplantinger/busker, men framfor alt: aktivitet i
butikklokalene. Krysningsforholdene på tvers av Storgata bør bli bedre/tydeligere, og en bør søke å
oppnå mer fotgjengerareal utenfor innganger til Amfi. Det er en uteservering i dette sentrale
området. Denne må ses som viktig og bør videreføres i samme område i tilfelle det blir ført opp
bebyggelse der den er i dag.
I forslag til sentrumsplan er prinsippet regulert med innsnevringer av kjøreveg i Storgata og mer
definerte krysningspunkt, bredere fortau, samt at torget er utvidet ned gamle Strandvegen.
Atkomst til virksomheter opprettholdes.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 65 av 133

Utsnitt av plankartet. Viser utforming av Storgata som miljøgate, Stortorget, og gamle Strandvegen som
delvis gågate, delvis atkomstveg.
Torget (foto: LK v/sylfr)
3.13. Miljøgate
Når planforslaget legger opp til at gjennomfartstrafikk skal ledes utenom sentrumsområdet
gjennom ny tunnel, får kommunen en mulighet til å redefinere sentrumsgatene. Etter som at ,
mellom Finnsnesvatnet og rundkjøringa, er hovedgata for handel i sentrum (I tillegg til den
handlegata som er skapt inne i Amfi), er det ønskelig å redusere biltrafikken ytterligere ved fysiske
grep om utforming av gata. Som vist i avsnittene om gågate over gjøres Storgata mer
fotgjengervennlig med et miljøgateprinsipp. Storgata skal være kjørbar for alle trafikanter, men det
anbefales ikke gjennomkjøring for annet enn buss. Se tegning under som grunnlag for
reguleringsforslaget:
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 66 av 133

Tegning som viser utforming av Storgata som miljøgate, Rambøll.
Torg / miljøgata (foto: LK v/sylfr)
3.14. Områder for konsentrert boligbygging
I analysearbeidet om konsentrert boligbygging ligger det til grunn to forhold. Det første at
planområdet er inndelt i reguleringssoner ut i fra dominerende bebyggelsesstruktur, og eventuelle
felles utviklingsønsker for geografiske områder (Jf. kapittel 2 og 6). De fire sonene er delt inn etter
A) bymessig bebyggelse, B) større offentlige og felles formål, C) strandsonen og D)
småhusbebyggelse. For det andre foreligger det en vurdering av fortettingspotensialet generelt
innenfor sone A, den bymessige bebyggelsen. Temakartet under viser anbefalt prioritering for en
bymessig fortetting.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 67 av 133

Temakart bystruktur, med fortettingsforslag innen sone A, Rambøll.
Flere av fortettingsforslagene er allerede hjemlet i kommunedelplanen. I tillegg til de prioriterte,
som er tatt med her, kan en se etter fortettingsmuligheter i sentrum som ikke vil være prioritert
som redskap til forming av byens rom. Slike muligheter vil helst ligge i grønn og rød sone. (+
Lundeneset, som ikke er berørt her).
1: Finnsnes’ sjøfront mangler en «tann», slik at man fra vika (og hurtigruta) her ser inn i kvartalets
rotete indre i stedet for en ryddig sjøfront.
2, 10: Meieritomta er planlagt bygd ut. Nr. 10 er mindre viktig for bybildet, men bør bygges ut for å
skape sammenheng til Ringvegen (med to butikker) og videre til Skjærvika.
3: Denne svært strategisk beliggende tomta i Finnsnes’ bybilde bør bebygges med en gård i 3-4
etasjer. Den bør ha en detaljrikdom i fasaden tilsv. tidligere gård på samme sted og tilsv. den
relativt nye vis-a-vis i Storgata. Ny hjørnebygning vil bety mye for rammene om torget, og enda
mer for aktiviteten i området hvis den får en riktig type butikk(er). Med beliggenhet så nær Amfi,
og midt mellom Amfi, Coop og Kvistad, er det også tenkbart med en type bransje som ellers søker
til et kjøpesenter. Det må være et reguleringsmessig krav med butikk på gateplan. Det bør kunne
være næring eller boliger over gateplanet.
11: Mindre viktig for bybildet, men en større bygning på denne tomta, med butikker på gateplanet,
vil styrke Gamle Strandveg som gangstrøk. Det må være et reguleringsmessig krav med butikk på
gateplan. Det vil ligge til rette for boliger over gateplanet.
12: Mindre viktig for bybildet. Utvidelsespotensiale for Kvistad, med parkering i kjeller eller på
gateplanet (i dag 50 pl.). Tomta er kommunalt eid.
13: Bankplassen nord for Smørhusbakken er en virkelig plass, med fasader henvendt mot denne.
Arealet sør for Smørhusbakken er et ubestemt areal – et resultat av at kvartalet Storgata-
Sevaldsens plass-Skolegata-Smørhusbakken er uferdig. Uryddige bakgårder/ økonomi-sider vender
mot arealet. Dette er negativt for Bankplassen, men framfor alt ligger det her et potensiale for å
utvikle en generelt bedre bygningsmessig ramme rundt Finnsnesvatnet, som i dag er opphakket,
uferdig og fragmentert. Det bør være et mål å oppnå dette både vest, sør og øst for vatnet.) Det er
også vist treplanting langs vatnet på dette stykket, med samme mål for øye.) En god del av tomt
nr. 13 er kommunalt eid.
Om parkeringstilbudet (i dag 54 pl.) skal opprettholdes bør det være som kjeller med nedkjøring fra
Skolegata. Bygningen vil kunne ha utadvendte lokaler mot Bankplassen og øke aktiviteten. Det er
en mulighet å utvikle hele kvartalet under ett, men dette er krevende organisatorisk. Det vil også
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 68 av 133

kunne finnes hindringer som følge av at de eksisterende bygningene får dagslys inn på baksida og
bruker denne som økonomiside (innlasting, avfall etc.) En separat bygning vil være lettest å
realisere, og det kan godt tenkes påkoblinger til eksisterende bygninger - over gateplanet.
4: Helsesentervegen er tenkt lagt om, med avkjøring direkte fra Storgata, et kvartal lenger øst enn
opprinnelig trasé. Hvis denne omleggingen etterlater en åpning som bør bygges ut, for slik å bidra
til bedre ramme om Finnsnesvatnet mot øst. Bygningen kan med fordel være et reint boligbygg,
eventuelt med næringslokaler på gateplanet med kjøreadkomst fra Helsesentervegen, men ikke
butikker.
Planlagt omlegging Helsesenterveien «over» Heimlymyra (LK v/sylfr)
14: Utbygging av området vil bidra til å forsterke Storgata som hovedgate såfremt bygningen får
butikker, og den vil bidra til klarere ramme om Finnsnesvatnet.
5, 6, 7, 15, 16: Området mellom Storgata og Karoliusbukta ligger halvtomt og ustrukturert etter å
ha tjent som bussparkering. Et prinsipp om å forankre den bymessige bebyggelsen i topografi og
allmenninger kan brukes også her. Området er nærmere omtalt i kapittel 6.3.4.
Kommunen ønsker et tydelig og levende sentrum, og tilstrekkelig og attraktive boliger for
befolkningen. Som vist i kapittel 5.9 forventes en moderat vekst i kommende tjueårsperiode, men
det kan forventes en økende andel eldre. Kommunen vil derfor legge til rette for boliger i
blokkbebyggelse i sentrum, nær servicefunksjoner.
Temakartet for boligpotensiale viser boliginnslaget i analysekartet bystruktur og fortetting.
Boligtallene er grovt stipulert, og særlig for bygninger med blandet bolig- og næringsformål vil
anslaget bli omtrentlig og forsiktig. Etasjetall ligger i underkant av det tenkbare. Kartet viser nå ca.
350 boliger, + skravert felt (30-35 bol.), sør for helsesenteret. Kommunens plan for boliger i
Sandvikmarka utgjør ytterligere 100 boliger.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 69 av 133

Temakart boligpotensiale, Rambøll.
I tillegg til de skisserte mulighetene for enkeltprosjekt, vil det finnes et helt generelt grunnlag for
økt utnytting i sone D1. Det er to typer fortettingspotensial i småhusbebyggelsen. Den ene er
prosjektutvikling av flerboligbygg, hvor en tar i bruk ubebygde tomter/deler av tomter, eller
kombinerer slike ledige areal med riving av 1-2 eksisterende bolighus. Det er nødvendig å stille
plankrav til slike prosjekt. Den andre typen er generelt økt utnytting gjennom på- og tilbygging, og
«eplehagefortetting». Å øke TU for D1 vil ikke i seg selv føre til fortetting. Planen kan gi større
muligheter, men man kan ikke kalkulere med at fortetting av denne typen vil skje. Den forholder
seg i liten grad til boligmarkedet og er uforutsigbar på alle vis. Det er derfor et slikt anslag ikke
inngår i oversikten over boligpotensialet.
I sone B er området ved den gamle ungdomsskolen og Heimlimyra aktuelle nye boligtomter for
blokkbebyggelse. I sone C vil det kunne finnes muligheter, evt. på lenger sikt, som ikke er studert,
dette gjelder særlig ved Lundhaugen og Innerneset. Det stilles nærmere plankrav til boligprosjekter
innen disse sonene.
Det skal knyttes et par kommentarer til Lundhaugen/Lundneset. Det er beregnet boligpotensiale i
strandsonen med lavblokk, plassert konsentrert for å kunne gi mulighet for å skape klimatisk
beskyttede uteareal. Høyden er vist begrenset til 3 etasjer, men bør i praksis kunne vurderes til
delvis 4 etasjer. Tilsvarende bebyggelse må kunne vurderes videre mot øst i sone C5, men er ikke
lagt inn her, ettersom kommunedelplanens felt B12 her har 2 etasjers bebyggelse trukket tilbake
25m fra stranda. På Lundhaugen skal 3-4 eksisterende småhus tas vare på. Ettersom det trolig må
være lite aktuelt å sprenge ned bratte skjæringer tett på disse, er det her som beregningsgrunnlag
bare lagt inn byggeri som lar seg innpasse topografisk. Mot Bernhard Lunds veg er det mulig å
sprenge plass til en blokk langs gata. Når dette ikke er lagt inn her skyldes det tvil om store
tomtekostnader for å få på plass leiligheter som i stor grad vil være nordvendte, er realistisk.
Temakartet kan være «dynamisk» i den forstand at det er et diskusjonsgrunnlag og kan revideres
etterhvert som ulike prosjekt lar seg konkretisere.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 70 av 133

3.15. Sentrumsformål, ny avgrensing av sentrumssonen.
Sentrumssonene omfatter i praksis områder i byer og tettsteder der det er butikker, kjøpesentrer
og ulike servicebedrifter. Det viktigste, største, og oftest også eldste, område av denne type
omtales ofte som byens sentrum. Et større tettsted eller by vil også ofte ha mer perifere
sekundærsentra. Sentrumssoner er vanligvis forbeholdt tettsteder av en viss størrelse.
I planarbeidet opereres det med ulike sentrumsbegreper. Når sentrumsavgrensning skal drøftes er
det derfor hensiktsmessig med en viss begrepsavklaring innledningsvis:
Byområdet
Finnsnes (sentrum)
Finnsnes og Silsand mm. regnes som kommunens byområde, og går ut over
planens avgrensning
I denne sammenheng planens avgrensning, sentrumsplanen
Finnsnes bysentrum Ikke entydig geografisk avgrenset. Nedre sentrumsområde, med
sentrumsfunksjoner
Sentrumskjernen Omtales som reguleringssone A i planen, avgrenset på bakgrunn av
landskap og bebyggelsesstruktur
Sentrumsformål Formål etter plan- og bygningsloven som hjemler bolig, forretning, kontor
og tjenesteyting, med mindre annet er spesifisert gjennom bestemmelser
Sentrumssone (for Fylkeskommunens avgrensing fra kommunedelplan for kjøpesenter i Troms,
kjøpesenter) 2003
Sentrumssone (SSB) Begrepet sentrumssone er definert av SSB som et område satt sammen av
en eller flere sentrumskjerner og en sone på 100 meter rundt.
 En
sentrumskjerne er definert som et område med mer enn tre ulike
hovednæringsgrupper med sentrumsfunksjoner. I tillegg til
detaljvarehandel, må offentlig administrasjon eller helse- og sosialtjenester
eller andre sosiale og personlige tjenester være representert. Avstanden
mellom virksomhetene skal ikke være mer enn 50 meter. SSB avgrenser
sentrumssoner årlig.
Sentrumsområde (foto: LK v/sylfr)
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 71 av 133

Definisjon av sentrumssone Finnsnes, SSB 2011.
Lenvik kommune ønsker et levende bysentrum på Finnsnes, og vil regulere for blandet bruk som
virkemiddel for aktivitet gjennom døgnet. Derfor reguleres store deler av bysentrum til
sentrumsformål gjennom områdereguleringsplanen. Forretningsvirksomhet skaper byliv. Det er
derfor ønskelig å legge til rette for mer forretning i sentrum.
Miljøverdepartementet har gjennom Rikspolitiske bestemmelser om kjøpesenter lagt føringer for
planlegging av forretning og kjøpesenter i kommunene. Bestemmelsene medfører at
forretningskonsepter >3000 m² kun kan etableres i områder definert som sentrumssoner gjennom
Fylkesdelplan for kjøpesenter, eller gjennom samtykke fra Fylkesmannen. Rikspolitiske
bestemmelser og regional plan legger dermed begrensninger på store forretningskonsepter i
områder som av kommunen oppfattes som del av sentrumssonen. For eksempel langs Ringvegen
og i strandsonen mot sør.
Iht. Miljøverndepartementet er formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen å legge til rette for
en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre 1 .
Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og
miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og
dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer
bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene.
I Fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms, fra 2003, er følgende kriterier lagt til grunn for vedtatt
sentrumssone på Finnsnes:
Gangavstander bør ikke overstige 1000m fra ytterkant til ytterkant og graderes nedover
etter stedets størrelse og form
1 Forskrift om rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre § 3
Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og
bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt
utsalg som krever kunde- og medlemskort for å få adgang.
Dagligvareforretninger er å oppfatte som kjøpesenter i denne sammenheng. Det
samme er varehus som omsetter én eller flere varegrupper. Som kjøpesenter
regnes også handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område som
for eksempel en handelspark.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 72 av 133

Hovedtyngden av eksisterende handel, service og offentlig administrasjon bør tas med.
Rene boligområder tas ikke med unntatt der disse er omsluttet av andre sentrumsområder
Viktige kollektivknutepunkt/terminaler/holdeplasser skal tas med
Statistisk sentralbyrås senteravgrensning vurderes
Avgrensning av sentrumsområder i kommuneplaner/ kommundelplaner følges der dette
foreligger
Avgrensning sentrumssone i Fylkesdelplan for kjøpesenter, 2003
Fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms er fra 2003, og omtaler prosessen omkring lokaliseringen av
Amfi kjøpesenter. Argumenter fra denne prosessen er fremdeles relevante:
Kjøpesentersaken på Finnsnes – først lokalisert til Innerneset i utkanten av østre sentrumssone -
fikk motbør pga. av tre forhold: Det ble definert utenfor sentrum av fylkesmannen, det var
større enn 3000m2 (jf. Rikspolitiske bestemmelser for kjøpesenter), og det var dimensjonert
utover eksisterende kundegrunnlag i egen kommune 2 .
Positive effekter av ”rett” lokalisering av kjøpesenter i Finnsnes sentrum, vil være:
Kjøpesenteret skal lokaliseres til nedre del av Storgata i retning Valen, og vil tette ett hull i
gatebildet og bidra til at en manglende vegg kommer på plass
Senteret vil ligge nærmere begge kollektivknutepunktene
Kjøpesenteret vil gi noe mer tilbake til byen enn om det hadde blitt liggende perifert i
randsonen
Boliger kan etableres i de øvre etasjene midt i hjertet av gågata
Argumentene for å plassere større handelskonsepter for detaljhandel i sentrumskjernen står seg
fremdeles, selv etter at Amfi er realisert og sentrumsplanen skal legge til rette for ytterligere vekst
innen handel. Det er imidlertid ulike kategorier innen forretning, og større varer og store
bygningskonsepter kan vanskelig innpasses i bykjernens gatestruktur. Det bør være samsvar
2 Fra Fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms:
For de ulike sentrene skal det tas følgende hensyn ved beregning av kundegrunnlag ved etablering av nye, større handelstilbud: Finnsnes:
Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy, Dyrøy, og Sørreisa
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 73 av 133

mellom områdereguleringsplanens sentrumsformål og sentrumssonen som defineres gjennom
Fylkesdelplan for kjøpesenter. Kommunen ønsker derfor at sentrumssonen utvides i Fylkesdelplan
som nå er under revisjon. Skissen nedenfor viser hvilke områder kommunen anser som del av
sentrumssonen på Finnsnes. I utstrekning utgjør sonen ca. 1 km fra øst til vest, og totalt utgjør
arealet ca. 0,3km². Total lengde endres ikke nevneverdig i forhold til dagens avgrensing, men det
totale arealet foreslås utvidet betydelig mot sør.
Forslag til ny avgrensing av sentrumssone i områdereguleringsplan for Finnsnes sentrum, 2013
OBS! Sentrumsdefinisjon og andre forhold knyttet til regional plan for handel skal avklares under
høringen.
Om konkrete utvidelsesforslag:
1. Det pågår planarbeid for utvikling av området på og ved Lundehaugen. Utviklingsaktørene
ønsker å sprenge seg inn i terrenget, og etablere blant annet et kjøpesenter og hotell bak
Kunnskapsparken. Kjøpesenterkonseptet presenteres som et bygningskonsept a la K1 på
Langnes i Tromsø. Det fordrer noe utvidelse av definert sentrumssone i KDP. Planforslaget
skal behandles for offentlig ettersyn våren 2013.
2. Langs Ringvegen ovenfor Skjærvika er det i dag etablert flere små butikker og verksteder
der bygningsmassen med fordel kan oppgraderes bygningsmessig og med blandet bruk.
Med planer for utbygging av Lundehaugen vil området fremstå med attraktiv beliggenhet.
Forslaget sees også i sammenheng med Ringvegen og Meierigatas nye roller som lokale
gjennomkjøringsveger.
3. Langs Ringvegens nordside, nedenfor småhusbebyggelsen langs Erling Nilssensveg, vil en
tettere sentrumsbebyggelse bidra til å ramme inn gatestrukturen med bymessig
bebyggelsesstruktur, og samtidig kunne skjerme for støy fra Ringvegen. Ringvegen får en
ny rolle som lokal gjennomkjøringsveg.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 74 av 133

4. Langs Ringvegens og Sjøgatas sørside, strandsonen, er det i dag allerede etablert store
forretningskonsepter som kommunen ønsker videreført. Det kan også være aktuelt med
utvidelser her på sikt. Strandsonen skal tilrettelegges for blandet bruk og sentrumsformål
anbefales.
5. Innerneset foreslås regulert med delvis friområde og delvis forretning/kontor. Det er
ønskelig å muliggjøre forretningskonsepter over 3000m², for store varegrupper. Denne
typen forretningskonsepter er vanskelig å integrere i den bymessige bebyggelsen for øvrig,
og innenfor dagens definerte sentrumssone. Det stilles krav om beregnet kundegrunnlag
basert på handelsanalyse og retningslinjer i Fylkesdelplan for kjøpesenter. Nord for ledig
tomt er Rema 1000 dagligvareforretning lokalisert. På motsatt siden av Sjøgata foreslås
sentrumsformål for blandet bruk.
For øvrig må nærings- og forretningsområdet ved Nygårds rolle drøftes i denne sammenheng. Her
har forretninger vokst frem på bakgrunn av kommunedelplanens bestemmelser om
næringsbebyggelse, og dispensasjoner fra plankravet. I dag er det forretningsformålet som
representerer største andelen av næringsaktiviteten. Det er viktig for kommunen å legge til rette
for et velfungerende avlastningssenter, som også kan basere seg på sjøretta varetransport. Andre
formål som industri er mindre egnet på grunn av områdets sentrale beliggenhet. Boligformål er
ikke ønskelig på grunn av trafikksikkerhet. Kommunen ønsker derfor at forretningskonsept
>3000m² tillates innen området, fortrinnsvis for handelskonsepter for plasskrevende varer.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 75 av 133

3.16. Private innspill til sentrumsplanen – arealbruksvurdering
1. Olderhamna båthavn
Privat eiendom
Ønske om regulering for småbåthavn og båtplasser for yrkesfiskere
I forslaget fra Olderhamna Båthavn er bobiloppstilling, parkering og servicebygg vist på
kommunal grunn.
Vurdering av det aktuelle innspillet må sees i sammenheng med tunnelinnslaget, valg av
ringveitraseen og kommunalt arealbehov.
Oppdateres med siste innkomne skisser!
Forslag:
Olderhamna båthavn ønsker å revitalisere/utvide
eksisterende småbåthavn.
Forslaget innebærer at ny havn renskes og mudres, ny
molo skal bygges, eksisterende molo skal fjernes og
molo i øst forutsettes bygget over Kobberskjæret (med
bredde/ plass til redskapshus for yrkesfiskere).
Videre er det foreslått at gjestebåter kan organiseres til
en eller flere utliggere og et hydraulisk system for
båtopptak kan plasseres i trafikkområde sentralt i
forhold til båt- og biladkomst.
Man ønsker parkeringsplass for 80 biler, samt
bobilparkering (ca. 45 – 70 plasser). I samme området
ønsker man et servicebygg / forretning i forbindelse
med bobilturisme og
fritidsbåt.
Anlegget skal planlegges for:
Yrkesfiskebåter – 10-12 plasser a 5m, med tilhørende
redskapshus (50 m²)
Større fritidsbåter – 100 plasser a 5m
Middels fritidsbåter – 65 plasser a 4m
3 m´s plasser og mindre – 65 plasser
Formålsalternativer
Kommentar
Friområde
Blir mer attraktivt når tilrettelagt. Allmenn ferdsel langs
strandsonen må sikres til deler av anlegget. Gangveg
forbi anlegget til fjæra i øst må sikres.
Næring
Ikke behov for næringsareal her.
Bolig
Ikke behov for boligareal her.
Anbefaling
Forslaget om utvidelse anses som fornuftig på en lokalitet som allerede er tatt i bruk til slikt formål.
Tilstrekkelig parkering og serviceareal er en forutsetning. Deler av kommunalt areal bør kunne
anvendes. Forslaget må tilpasses ny rundkjøring for tunnelinnslaget. Det anses gjennomførbart.
Området reguleres til småbåthavn.
Videre utbygging skal skje i tråd med illustrasjonsplan nedenfor. Kravene/betingelser knyttet til
framtidig tunnelinnslag må ivaretas i det videre arbeidet.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 76 av 133

Illustrasjonsplan – Olderhamn båthavn
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 77 av 133

2. Konsentrert boligbebyggelse rundt FIL-anlegget
Forslag:
Finnsnes IL Allianse har på vegne av Finnsnes idrettslag
og Finnsnes Aktivitetshall
AS søkt om mulighet for boligetablering rundt FIL
anlegget.
Hovedmålsetning er:
Å utvikle en helhetlig plan som tilfredsstiller
dagens og framtidens behov for et sentrumsnært
og moderne idrettsanlegg for fotball og hallidrett, i
kombinasjon med leiligheter/ boliger, forretning og
allmennyttig formål.
Anleggsutvikling skal sees i sammenheng med
utviklingen av Barnebyen Finnsnes.
Formål
Idrett
Friområde
Bolig
Tjenesteyting
Næring
Kommentar
Et stort og viktig område for idrett i dag. Kan miste
posisjon som lekeområde når ny ungdomsskole
realiseres. Likevel viktig for idretten på Finnsnes + at
avstanden mellom idrettsparken og ny ungdomsskole
er stor for barn og unge som i dag benytter området
som strøkslekeplass.
Er tatt i bruk til idrett. Viktig å sikre gode forbindelser
til nærliggende friområder. Skisport, fjellsport mm. kan
også dra nytte av innendørsfasiliteter, klubbhus osv.
Ikke ønskelig å kombinere bolig og idrett pga.
erfaringsmessig vanskelig forenlig mht. støy og sterk
belysning. Krav til avbøtende tiltak vil fordre et stort
boligprosjekt som det ikke anses å være grunnlag for.
Ikke behov for bolig her/ andre tomter tilgjengelig for
bolig. Konsentrerte boligprosjekter er ønsket lenger
ned i sentrum, nær servicefunksjoner.
Krever betydelige inngrep mht. fysisk og teknisk
infrastruktur.
Ikke aktuelt, fordi kommunen har andre tilgjengelige
arealer.
Ikke aktuelt. Næring anbefales i nedre sentrum.
Industri anbefales utenfor definert sentrum.
Anbefaling
Finnsnes har få store lekearealer i den etablerte småhusbebyggelsen, og få idrettsarealer generelt.
På grunn av terreng er det vanskelig å oppnå store flater til ballek og idrettsutøvelse. Det er derfor
viktig å sikre det området som i dag innehar denne viktige funksjonen. Erfaringsmessig er det
utfordrende å forene ballspill/ stadionfunksjon og boligområder.
Kommunen har en uttalt ambisjon om å tilrettelegge for mer konsentrert boligbebyggelse i
sentrum. Det anbefales å legge slike boligkonsept lenger ned i sentrum, nær servicefunksjoner.
Områdets bruk stadfestes med regulering for idrett (og parkering) i sentrumsplanen.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 78 av 133

3. Utvidelse næring/boliger ved Kvistad-/ Sumakvartal
Hovedsakelig privat eiendom.
Kommunal eiendom mot
skolegata
Utvide eksisterende
næring/forretning
Nytt formål bolig
Grunneieren ønsker å videreutvikle
Kvistad- / Sumakvartalet.
Hovedintensjonen er fortetting og en
nystrukturering av det aktuelle området.
Næringsvirksomheten skal videreutvikles
og utvides. Videre ønsker man å legge til
rette for et tilkoblet parkeringsanlegg og
det skal være mulighet for boliger i
toppetasjene av bygningene.
Formål
Kommentar
Bolig
Kan med fordel integreres i bygningsmassen, i øvre
etasjer, samt bakre volum. Ønskelig med
kombinasjonsformål i sentrum. Gode løsninger for
uterom må sikres, samt trygg atkomst til friområdet
ved Finnsnesvatnet.
Tjenesteyting Tjenesteyting er kompatibelt med bolig og
forretning.Kommunal tomt mot kirka, men privat
initiativ om forretning/bolig. Off./private funksjoner
kan kombineres etter behov. Attraktiv tomt.
Næring
Kan med fordel videreutvikles for næring/forretning,
også i kombinasjon med bolig og evt.
administrasjon/tjenesteyting. Næring må være
kompatibel med bolig.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 79 av 133

Forretning
Innenfor sone for kjøpesenter i FDP. Videreutvikling av
handelskonsept anbefales for å forsterke viktige akser i
sentrum.
Anbefaling
Forslaget om kvartalsutvikling for videreutvikling av forretning og næring i kombinasjon med bolig
er en god løsning for den aktuelle tomta. Et større volum gir en mer bymessig og definert
bebyggelsesstruktur, og muliggjør integrerte parkeringsløsninger. Konseptet som er foreslått viser
atkomst til parkeringsanlegg fra nord. Kombinasjonsformål i nedre sentrum er ønskelig for økt
aktivitet gjennom døgnet, og det er viktig for Finnsnes å fortette i bykjernen for å styrke sentrums
attraktivitet. Kommunen ønsker flere boliger i nær tilknytning til servicefunksjoner. Gode
utearealer er en utfordring i sentrumskjernen. Anbefales at nærlek løses i prosjektet og at trygg veg
sikres til lekeareal ved Finnsnesvannet og ved den gamle ungdomsskolen.
Områdereguleringsplanen følger opp hovedgrepene i forslaget og regulerer til sentrumsformål.
4. Gisund båthavn
Eksisterende privat småbåthavn
Gisund Båthavn ble etablert i 1991 og den ble siden
den gang utvidet / oppdatert flere ganger. Havnen
fremstår i dag som en av de beste gjestehavnene i
Nord-Norge med eget klubbhus, servicerom for
gjestene, og dieselanlegg. Årlig har Gisund båthavn
besøk av 400 – 500 gjestebåter fra inn og utland.
Arealet, som benyttes av båthavna er ikke regulert. For
å sikre båthavnas framtid i
arealsammenheng skal sentrumsplanen fastlegge de
aktuelle eiendommer som ”privat småbåtanlegg”.
(Planprogrammet)
Anbefaling
Områdereguleringsplanen stadfester dagens bruk og området flatereguleres til småbåtanlegg i sjø
og vassdrag (p), med tilhørende anlegg.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 80 av 133

5. Bjørnehiet-Gisundbrua
Næring og forretning i dag, samt tjenesteyting
Privat innspill om kombinasjon med bolig
Et planarbeid for videreutvikling av nærings- og forretningsområdet mellom Bjørnehiet og
Gisundbrua har pågått i mange år, men noen reguleringsplan har aldri vært behandlet og/eller
vedtatt (bildet viser et utkast under arbeid).
Tidligere innspill fra private grunneiere innebærer videreutvikling av næringsvirksomhet og
forretning, samt å tilrettelegge for boliger i toppetasjene av nærings- og/eller
forretningsbygningene.
Trafikksikkerhetstiltak langs Strandveien vil være nødvendig uavhengig av formål, men storstilt
tilrettelegging blir nødvendig i tilfelle bolig. Krav til trafikksikkerhetstiltak følger uavhengig av
vegeier (fylkesveg/kommunal veg).
Reguleringsplan for «Finnsnes tunnel» vil være en betydelig premissleverandør når det gjelder
tilgjengelig areal, adkomstmuligheter og trafikksikkerhetstiltak.
Formål
Næring
Forretning
Kommentar/Drøfting
Arealet er godt egnet til variert næring, på grunn av
nærhet til innfartsveg fra Senja, eventuelt
tunnelinnslag østover, og på grunn av havnefasiliteter.
Kommunen ønsker primært industrivirksomhet utenfor
sentrumsområdet, men næringsaktivitet som kontor,
lager, service, transport og småskala
produksjonsbedrifter er forenlig med beliggenhet.
REFAS virksomhet rett sør for brua har lite
utvidelsesmuligheter, men er en industri som
understreker Finnsnes som kystby, uten å være til
sjenanse for nærliggende funksjoner. Det anbefales at
virksomheten kan opprettholdes på denne lokaliteten.
Det anbefales å konsentrere handel og forretning
hovedsakelig til det sentrale sentrum, tilnærmet i
samsvar med Fylkesdelplan for kjøpesenter, for å
styrke bylivet i sentrum. Likevel er det slik at enkelte
handelskonsept innenfor segmentet store varegrupper,
eller plasskrevende handel, kan passe bedre i
tilknytning til et næringsområde, enn til Storgata, på
grunn av transportbehov og behov for stor
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 81 av 133

lagerkapasitet.
Bolig
Arealets beliggenhet ved sjøen, mot vest er attraktiv
for bolig. Enkelte konsepter som allerede er etablert i
området som treningssenter, helsetjenester og
dagligvare, er et servicetilbud som passer godt med
boligformålet.
Området er imidlertid fremdeles preget av å være et
næringsområde, med liten mulighet for gode, atskilte
uterom for lek og opphold. Strandvegen vil, uavhengig
av om tunnel realiseres eller ikke, utgjøre en betydelig
barriere for trafikksikkerheten mht. kryssing for myke
trafikanter, og av- på kjøring for eventuelle beboere.
Det kreves i alle tilfeller en opprydding av antall
avkjørsler, interne trafikkarealer, og sikre over- og eller
underganger for fotgjengere.
Friområde
En total nedlegging av næringsaktiviteten i området er
lite sannsynlig, og heller ikke ønskelig. Bedre
tilgjengelighet til sjø og fjæra for offentligheten er
derimot noe som er anbefalt for kystbyer generelt.
Tilrettelegging for en strandpromenade, eller en turveg
langs sjøen, der det er forenlig med eventuell
havnerettet virksomhet er anbefalt. I et
folkehelseperspektiv, og et reiselivsperspektiv betyr
tilrettelegging for bynære rekreasjons-, trenings- og
naturopplevelser mye. Kan være tilstrekkelig med et
utsiktspunkt/ oppholdssted.
Anbefaling
Det anbefales at området reguleres til næringsformål, med unntak av tung industri. Videre
anbefales en viss andel forretning for plasskrevende handel. Det anbefales en reduksjon og
oppstramming av avkjørsler, og fortau på nedsiden av Strandvegen. Atkomster/kryss bør utformes
med svingefelt/ventefelt. Det bør tilrettelegges for atkomst for allmennheten til sjøen. Ved
eventuell omdanning av området bør strandpromenade vurderes.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 82 av 133

6. Meieritomta
Regulert til næring og parkering
Parkeringsplass benyttes av kunder på Amfi, og av reisende med hurtigbåt mm.
Ønske om videreutvikling av formål og høyere utnyttelse
Grunneier har igangsatt planarbeid for tomta.
Konseptet er ikke kjent for kommunen.
Planen omfatter eiendommen der det gamle meieriet
var plassert og del av reguleringsplan 299 ”Kjøpesenter
Finnsnes” (parkeringsarealet vest for Meierigata).
Formål
Kommentar/Drøfting
Næring Diverse næringsformål er forenlig med
sentrumslokaliteten, med unntak av industri og lager.
På en såpass sentral lokalitet i Finnsnes bør formål og
funksjon bidra til bylivet i det sentrale sentrum, med
for eksempel kontorarbeidsplasser, service- og
tjenestebasert næring. Treningssenter kan også være
relevant.
Forretning
Området ligger innenfor avgrenset sentrumssone i
Fylkesdelplan for kjøpesenter, og iht. denne vil
forretning være gunstig og akseptabelt.
Forretningsformålet bør fortrinnsvis legges på
gateplan, med aktiv fasade som inviterer til samspill
med forbipasserende. Ved realisering av kjøpesenter i
Byparken Finnsnes (som ligger utenfor definert
sentrumssone i FDP), må forretningsfunksjonene
kunne sees i sammenheng.
Bolig
Området grenser nært opp mot trafikkerte gater, der
trafikken potensielt vil øke ved fordeling av trafikk fra
Storgata til Ringvegen, samt med varslet storutbygging
av Lundehaugen. Støy og trafikksikkerhet gjør
boligformålet vanskelig.
Parkering Arealet nærmest rundkjøringa er regulert til
parkeringshus i reguleringsplan for Amfi kjøpesenter.
Det er behov for slike parkeringsanlegg i sentrum,
særlig hvis Meieritomta utvikles med arbeidsplasser og
forretning. I sentrumsplanen er det også ønskelig å
fjerne kommunale parkeringsplasser nede på Valen, til
fordel for bedre og universelt tilgjengelig
fotgjengerarealer. Det tilsier økt behov for
parkeringsplasser nær hurtigbåtterminalen.
Parkeringsplassen bør realiseres med flere nivåer.
Fasadene ut mot rundkjøring, meierigata og Bernhard
Lundsveg bør vurderes for annet enn åpent
parkeringsanlegg. Det vil være ønskelig med en aktiv
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 83 av 133

fasade (kiosk, butikk o.l.), eller en kledd fasade
(trepanel, mur, kust, beplantning osv), ettersom dette
er et svært sentralt gatehjørne i Finnsnes sentrum.
Anbefaling
Sentrumsformål, med plankrav.
7. Lundeneset, «Byparken Finnsnes – Finnsnesodden»
Eget reguleringsarbeid pågår
Konsept for næring (kunnskapspark og hotell), forretning (kjøpesenter) og bolig i
kombinasjon med bevaringsverdige bygg og Lundehaugen som offentlig friområde
Fordrer bortsprenging av Lundehaugen (P4 i KDP)
Planen omfatter ca. 70 daa i de mest sentrale områder
på Finnsnes.
Privat forslagsstiller varslet planoppstart i april 2011 og
planen er nå under utarbeiding.
Ønsket arealbruk vil delvis være i tråd med formålene
fastlagt i kommunedelplan Finnsnes og reguleringsplan
”Kunnskapsparken Finnsnes”, og delvis endre
gjeldende arealbruk. Planen skal legge til rette for
konsentrert boligbebyggelse, offentlig og private
tjenesteyting (kunnskapsparken), hotell, kjøpesenter,
bevaringsverdig anlegg / bygninger og grønnstruktur.
Planforslaget forutsetter at store deler av
Lundehaugen sprenges bort for å kunne innpasse
hotell og kjøpesenter sør for kunnskapsparken, samt
boliger i terrenget
Planområdet inngår ikke i varslet avgrensning for
sentrumsplanen. Området er såpass viktig for sentrum
at det likevel må behandles i sammenheng med
sentrumsplanarbeidet for øvrig. Vi anbefaler at en grov
regulering med nærmere plankrav for området inngår i
sentrumsplanen.
Formål
Kommentar/ Drøfting
Bolig Kommunedelplan for Finnsnes legger opp til
boligformål for store deler av Lundehaugen, med
unntak av toppunktet som er avsatt til friområde, i den
hensikt å bevare landskapselementet haugen utgjør i
Finnsnes. Også på nedsiden av Lundehaugen, mot vest
og sør-vest er det avsatt til boligformål. Det er
attraktive arealer for bolig, med gode utsikts, og
solforhold, samt god skjerming fra byen for øvrig.
Større boligprosjekter på Lundehaugen fordrer at
terrenget sprenges og tilrettelegges med
atkomstmulighet rundt bebyggelsen. Storskala
utbygging vil dermed endre landskapsbildet betydelig.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 84 av 133

Næring
Området er ikke tidligere avsatt til næring (unntak
havneområdet). Kunnskapsparken med tilhørende
anlegg er regulert til offentlig/privat tjenesteyting.
Ulike næringsformål kan være forenlig med både
kunnskapspark og forretning. Ønsket funksjon er hotell
med kurs og konferansefasiliteter, noe det er behov for
i Finnsnes. Næringsformål som industri og lager er ikke
kompatibelt med lokaliseringen. Hotellformålet fordrer
bortsprenging av eksisterende landskap, og bygging i
høyden, utover rammer i kommunedelplan. Det
anbefales at man velger et konsept som bevarer
Lundehaugen som landskapselement.
Forretning
Området ligger delvis utenfor definert sentrumssone i
FDP for kjøpesenter, men nær kjøpesenteret Amfi og
hurtigbåtterminalen som viktige målpunkt i sentrum.
Mht. beliggenheten ved hurtigbåtterminal og Amfi er
tomta en interessant lokalitet for forretning. Storstilt
forretningsutbygging vil imidlertid utfordre
betingelsene for forretningsvirksomhet lenger øst i
sentrum. Det anbefales ikke å tillate forretning i
Bernard Lundsgate, vest for kunnskapsparken.
Begrunnelsen er at sentrum ikke tåler å vokse mer i
utstrekning, hvis det samtidig er ønskelig å forsterke
Storgata og gamle Strandvegen som levende bygater.
Forretning på gateplan inviterer til sambruk med
passerende, og skaper byliv. Kjøpesenterkonseptet
fordrer ytterligere bortsprenging av Lundehaugen.
Friområde
Lundehaugen utgjør et viktig landskapselement i
Finnsnes. Haugen på neset med sin historiske
bebyggelse og funksjon anbefales håndtert med
varsomhet. I kommunedelplanen åpnes det for
boligbygging på store deler av Lundehaugen.
Småskalautbygging kan være forenlig med bevaring av
topografi og haugen som friområde. I dag er ikke
Lundehaugen særlig tilgjengelig for bruk, med unntak
av grusvegene som forbinder den gamle bebyggelsen.
En bedre tilrettelegging for allmennheten kan være
anbefalt. Området ned mot sjøen tåler boligutbygging
med høyere utnytting, så fremt offentlig tilgang til sjø
sikres i form av strandpromenade, turveg eller
lignende.
Anbefaling
Lundehaugen med bevaringsverdig bebyggelse reguleres til friområde. Sør-vesthellinga og
strandsonen reguleres for bolig. Det reguleres for hotell på østsida av haugen, i tilknytning til
kunnskapsparken, uten at ytterligere fjell sprenges bort. Prosjektet bør planlegges i samspill med
prosjektet på Meieritomta.
Forslag til sentrumsplan legger til grunn anbefalte vurderinger fra planarbeidet, og med det
imøteser kommunen noen private forslag, og avviser andre. Plan for Byparken, Lundehaugen ikke
inngår likevel ikke i planens avgrensning.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 85 av 133

3.17. Beskrivelse av planforslagets soner
Sentrumsområdet har ulike typer bebyggelse, og disse faller i kategorier basert på dominerende
landskaps- og bebyggelsesstruktur. Som introdusert innledningsvis i kapittel 2 er planforslaget
organisert ut i fra fire reguleringssoner:
Felt A: Bymessig bebyggelse
Felt B1-7: Områder for utvikling av institusjoner mm.
Felt C1-10: Strandsonen med bakland
Felt D1-D4: Småhusbebyggelse, bolig
Reguleringssoner i planen
Det er to hovedkategorier, som skiller seg ut med klar avgrensning mot annen type bebyggelse:
A
Bymessig utbygde tomter og husrekker
Bymessig bebyggelse kjennetegnes ved (i denne rekkefølgen):
Høy tomteutnyttelse. Blandet formål
Danner gaterom
Står mer eller mindre direkte mot fortau
Sammenhengende bygd over parsellgrensene (gavl mot gavl)
Oftest mer enn 2 etasjer, regnet over fortau
Åpenhet mot gateplan: dører og vinduer. Der det blir presisert: publikumshenvendt næring
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 86 av 133

D
Småhusbebyggelse
Småhusbebyggelse kjennetegnes ved (i denne rekkefølgen):
Ene- og tomannsboliger, kjedehus og rekkehus med hage/hageparsell.
Frittliggende i 1-2 etasjer.
Byggegrenser langs tomtegrensene og byggeavst. ihht PBL. (Garasjer kan evt. ligge i
grense).
Generelt grønt preg og begrensa utnytting.
For begge disse kategoriene er det foreslått reguleringsbestemmelser som langt på vei er
stedsuavhengige og felles. Av den grunn er det ikke fremmet plankrav for de områdene dette
gjelder for. Kartet over viser blå sone for bymessig bebyggelse (A) og hvit sone for småhusområder
(D1-4).
Kartet viser to soner som vanskelig kan få generelle bestemmelser, og som er vurdert for seg i
sentrumsplanen. Dette er:
B Større offentlige formål/utbyggingsområder (B1-7)
Større offentlige og felles formål, i stor grad utbyggingsområder, også noe boligformål i
sammenheng med disse. Det stilles krav til trafikksystemet – kjøre- og gang-
/sykkelsystemet. Det stilles plankrav knyttet til presiserte lokaliseringer innen feltene.
C Strandsonen (C1-11)
Strandsonen. Flere deler av sonen studeres og reguleres hver for seg. Sonen inneholder en
rekke lokaliteter som er svært viktige for Finnsnes som lokalsamfunn. Det beskrives i
bestemmelsene for hvert delfelt C1-11 hvilke hovedhensyn som skal ivaretas ved
utbygging (retningslinjer), og hvilke krav til dokumentasjon som skal foreligge for de
respektive felt. Det stilles plankrav knyttet til presiserte lokaliseringer innen feltene.
Enkelte av sonens delområder gis komplette bestemmelser og dermed ikke ytterligere
plankrav.
Nærmere begrunnelse for soneinndeling
Blå sone A er ganske sammenfallende med definisjon av «sentrum» for praktisering av kjøpesenterbestemmelsen.
Det er to avvik verd å nevne: man har ikke tatt med lia mellom Erling Nilssens veg
og Ringvegen, og ikke østre ende av Storgata. I forhold til kommunedelplan sentrum kan det ikke
sammenliknes direkte fordi blått i dette kartet betegner funksjon (næring) og ikke utbyggingsform.
Lia nedenfor Erling Nilssens veg er her i liten grad næring.
Til venstre avgrensing av sentrumssonen i Fylkesdelplan for kjøpesenter. Til høyre Kommunedelplan for
Finnsnes. Blå områder representerer her formålet næring.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 87 av 133

Det er lite trolig at østre ende av Storgata vil bli en del av fotgjengersentrum innenfor
planperioden. Likevel forslår planen at bebyggelsen her utvikles med et mål om bymessig utvikling,
av to grunner:
Bymessig struktur gir overlegent best tomteutnytting, og området får dermed et stort
fortettingspotensial.
Erfaringsmessig innebærer bymessig utbygging både et mer ryddig gatebilde, og en bedre
kvalitet på bygningsmassen, noe som er viktig for opplevelsen av sentrums hovedgate –
også i dens østre del.
Å utvikle bymessig gir særlig to utfordringer i forhold til en mer oppløst situasjon:
Parkering må løses under terreng eller i bakgård. I Storgata øst har mange eiendommer
ingen bakgårdsarealer, og eiendommene kan være for små til å oppnå økonomiske p-
kjellere. Parkering vil imidlertid kunne løses som fellesparkering. Heimlymyra peker seg ut
som en velegnet mulighet.
Bymessig struktur betyr mindre luft mellom bygningene sideveis, noe som dermed gir
behov for god bredde i selve gaterommet. Dette har betydning for å begrense
støyrefleksjon og for å gi nok plass til gående og syklende.
Noe småhusbebyggelse nederst i Smørhusbakken, Skolegata og Rådhusvegen er her tatt med i den
bymessige sonen A. Som en mer langsiktig vekstretning er disse tomtene like sannsynlig som
Storgatas østre ende. På kortere sikt er det arealer som ligger vest for Amfi og sør for
Finnsnesvatnet, som vil være prioriterte utviklingsretninger.
Prinsipiell illustrasjon som viser prioriterte utviklingsretninger.
Verken fylkeskommunens kart eller kommunedelplanen viser «sentrum»/bymessig utbygging/
næring på toppen av sentrums koller. Her er vist småhusbebyggelse, som ikke er henvendt mot
gatene. Dagens situasjon er karakteristisk for Finnsnes. Den foreslås beholdt (Soner D2-4).
Det er et begrenset marked pr. år for salg av leiligheter i flerboligbygg i Finnsnes. Det markedet
som finnes for boliger i blokk/bygård er et redskap for aktiv byforming som planen legger til rette
for. Denne typen byggeri skal utnyttes målrettet til komplettering av den mest sentrale bymessige
strukturen, som ramme om gater, plasser og landskapsrom. Ønsket bystruktur oppnås gjennom
planens bestemmelser om utforming, bestemmelser om rekkefølge for utbygging, samt gjennom
utbyggingsavtaler.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 88 av 133

Sone A
Beskrivelse av planens sone A, område med bymessig bebyggelse.
Lokalisering
Kartbilde
Planlagt arealbruk
Reguleringsformål
Gjennomgang av aktuelle
reguleringsformål
Sone A, sentrumskjernen planlegges med sentrumsformål.
Sentrumsformål innebefatter forretninger, tjenesteyting og
boligbebyggelse, herunder nødvendig grøntareal til bebyggelsen.
Konkrete formål innen samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
som reguleres gjennom planen er kjøreveg, torg, fortau, annen
veggrunn, kollektivknutepunkt og parkeringsplasser.
Kjøpesenter og forretninger
Forretninger driver med kjøp og salg av varer som hovedgeskjeft.
Det angis i bestemmelsene om det gjelder plasskrevende
varehandel eller dagligvarer. Forretninger tillates også under
kjøpesenter og sentrumsformål, og noen former for arealbruk
som naturlig hører inn under næringsbebyggelse (for eksempel
håndverksvirksomhet) eller tjenesteyting (salg av tjenester) kan
også tillates under forretninger. I tillegg kan kontorvirksomhet og
bevertning plasseres både under næringsbebyggelse og
tjenesteyting. Det er hele tiden området i en større sammenheng
som avgjør hvilket formål som benyttes. Store forretningsbygg
reguleres til kjøpesenter der det er hensiktsmessig.
Offentlig eller privat tjenesteyting
Offentlig eller privat tjenesteyting inkluderer forretninger som
driver med salg av tjenester som hovedgeskjeft, men som også
kan drive med salg av varer som bigeskjeft. En frisørsalong er et
eksempel på en slik enhet. Bevertning er et underformål både
under offentlig- og privat tjenesteyting og næringsbebyggelse.
Tjenesteyting kan også være kulturformidling, barnehager,
undervisningsinstitusjoner, administrasjon (for eksempel
kommunehus), konsulentvirksomhet mm. Hotell inngår i
sentrumsformålet.
Bolig
Arealer til bolig- og fritidsbebyggelse deles inn i følgende
underkategorier; 1) Frittliggende småhusbebyggelse, 2)
konsentrert småhusbebyggelse og 3) blokkbebyggelse. Om ikke
annet er gitt i bestemmelsene skal disse tolkes som 1) en- eller
tomannsboliger, 2) rekke- eller kjedehus og flermannsboliger
som ikke kvalifiserer som 3, og 3) leilighetsbygg med mer enn to
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 89 av 133

etasjer. I sone A er boligtypen hovedsakelig blokkbebyggelse.
Uteoppholdsarealer
Uteoppholdsarealer er de deler av tomten som er egnet til
formålet og som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring/parkering.
Det innebefatter ikke restarealer som ikke egner seg til lek eller
opphold.
Samferdsel og teknisk infrastruktur
Planen regulerer for kjøreveg, fortau, gatetun, annen veggrunn,
kollektivknutepunkt og parkeringsplasser innenfor sonen.
Reguleringsformålene
gjennomgås og løsningene
beskrives
Bebyggelsens plassering og
utforming
Bebyggelsens høyde
Gatetun
Bestemmelsene angir ulike typer sambruksareal, beplantning- og
lekeareal
Planen fastsetter bestemmelser for bebyggelsens plassering,
utforming
Byggegrenser sammenfaller med formålsgrenser. Det vil si at
bebyggelsen trekkes ut mot gate og fortau, for en bymessig
karakter i bebyggelsesstrukturen.
Sentrumsbebyggelsen skal ha maks 5 etasjer, (3,5*4=14m høyde
over terreng), og minimum tre etasjer (3,5*3=10,5m høyde over
gjennomsnittlig planert terreng).
I det videre skal det vurderes nærmere om en tilbaketrukket 6.
etasje kan innlemmes i bestemmelsene.
Grad av utnytting
Antall
leilighetsfordeling
Boligmiljø, bokvalitet
boliger,
Tillatt % BYA = 100 % innen sone A, forutsatt at krav til
uteoppholdsarealer ivaretas. Grad av utnytting bestemmes
dermed av krav til høyde, tomtas størrelse, krav til
uteoppholdsarealer og parkering. Grad av utnytting vurderes for
hvert enkelt prosjekt.
Ved bygging av boliger skal følgende kriterier for
leilighetsfordeling følges:
- Minimum 15 % og maksimum 20 % toromsleiligheter
- Minimum 15 % fireromsleiligheter
Bokvalitet og uteromskvaliteter sikres ved bestemmelser om
dokumentasjonskrav til rammesøknad.
Støy skal avbøtes iht. retningslinjer gitt i T-1442.
Det følger egne bestemmelser om byggeskikk for sone A.
Parkering Det skal beregnes én parkeringsplass per boenhet og 0,25
gjesteparkering.
Det stilles krav til parkeringsplan for hvert prosjekt.
Parkering forutsettes løst under grunnen, eller i parkeringshus i
tilknytning til aktuell bygning. Alternativt kan parkeringskrav
løses gjennom fellesløsninger i gangavstand til prosjektet.
Parkering medregnes i grad av utnytting, iht. veileder om grad av
utnytting.
Tilknytning til infrastruktur Påkobles kommunale systemer.
For bebyggelse over 500m2 skal det tilrettelegges for tilkopling til
fjernvarmenett.
Trafikkløsning
Storgata mellom Hans Karolius veg og rundkjøringa defineres
som miljøgate, stengt for gjennomkjøring av ordinær biltrafikk.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 90 av 133

Varelevering, innkjøring til boliger, og gjennomkjøring for buss
tillates.
Kjøreatkomster/ Tilknytning
til overordnet vegnett
Gjennomfartstrafikk fordeles mellom ny tunnel og omkjøring i
kort Ringveg, fra Storgata øst, ned Hans Karoliusveg, Ringvegen,
Meierigata, til rundkjøringa og Strandvegen.
Ny utbygging på Lundehaugen forutsetter innkjøring
Sentrale atkomster reguleres i planen. Atkomster for øvrig
avklares i detaljreguleringsplan eller byggesak.
Ny atkomstløsning ved Henriksstøa endrer gjeldende
reguleringsplan etter innspill fra grunneier.
Utforming av veger
Storgata: Miljøgate med innsnevret kjørebane
Hans Karoliusveg og Ringvegen: Gater med tosidig fortau
Meierigata: Gate med tosidig fortau
Tilgjengelighet for gående og
syklende
Planlagte offentlige anlegg
Miljøperspektivet
Universell utforming
Uteoppholdsareal
Vegnettet generelt reguleres for bedre forhold for gående og
syklende. Stortorget utvides i retning Strandvegen. Storgata
utformes som miljøgate med bredere fortau og definerte
krysningspunkt. Atkomst mellom Storgata og Valen forbedres
med universell utformet gangveg.
Parkeringsanlegg på Heimlimyra (offentlig) og ved Meierigata
(offentlig/privat). Under høringen skal vurderes om et
parkeringsanlegg ved tunnelinnslagsområdene skal innlemmes.
Storgata som miljøgate.
Bernhard Lundsveg som bussgate.
Tilrettelegging for sammenhengende sykkelvegnett.
Tilrettelegging for fjernvarmenett, tilretteleggingsplikt for
tilkopling.
Bredere fortau, krav til utforming ved nye bygg og tiltak iht.
TEK10, regulert for universelt utformet atkomst mellom Storgata
og Valen.
Byrom: Finnsnesvatnet, Valen, Stortorget
Private: Krav til nærlek, kvartalslek og strøkslek for
boligbebyggelse i planens bestemmelser. Støykrav skal ivaretas
iht. T 1442.
Kollektivtilbud Kollektivterminal i Bernhard Lunds veg. Videreføring av
eksisterende bussholdeplasser, men hovedsakelig
kansteinsstopp. Nøyaktig plassering av bussholdeplassene i
gatestrukturen fastlegges under høringen i samråd med
Fylkestrafikk, busselskapet og andre berørte parter.
Kulturminner
Videreføres fra KDP, sentral lokalitet er Lundehaugen med
stedegen bebyggelse. Seljestad II ble brannskadet for ca. 1 år
siden og huset videreføres ikke som bevaringsverdig. Det ble
gjennomført en bygningsteknisk undersøkelse av den såkalte
Tyskerbrakken på Seljestadeiendommen. Undersøkelsen viser at
kostnadene med oppgradering (TEK 10) ikke står i forhold til den
kulturhistoriske verdien bygningen har. Tyskerbrakken
videreføres ikke som bevaringsverdig bygning.
Sosial infrastruktur Det er ikke skole eller barnehage innenfor sone A.
Kunnskapsparken med bibliotek og universitetsavdeling ved
Valen.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 91 av 133

Vann- og avløp
Avfall
Avbøtende tiltak, løsninger
ROS
Rekkefølgebestemmelser
Hovedvannledning over TIRB-tomta må legges om langs Hans
Karoliusveg dersom tomta skal utnyttes iht. reguleringsplanen.
Det skal være integrerte avfallsløsninger.
ROS-analysen har ikke avdekket risikomoment for sone A som må
avbøtes.
Trafikksikkerhet og kriminalitetsforebygging ligger til grunn for
planforslaget slik det er utformet.
Generelt kreves at tilstøtend/nødvendig VVA og uteareal
opparbeides før ny bebyggelse kan tas i bruk. Her henvises til
bestemmelsene. Detaljert rekkefølgebestemmelser vil bli
utarbeidet under høringen.
Sone D
Beskrivelse av planens sone D, småhusbebyggelse.
Lokalisering
Reguleringssoner D1, D2, D3 og D4 (hvit sone)
D2, Byparken inngår ikke i sentrumsplanen.
Planlagt arealbruk Sone D1-4, småhusbebyggelse, reguleres til bolig i
sentrumsplanen. Nødvendig grøntareal/uteoppholdsareal til
bebyggelsen inngår i boligformålet. Grønnstruktur/friområder er
regulert særskilt.
Reguleringsformål
Bolig
Arealer til bolig- og fritidsbebyggelse deles inn i følgende
underkategorier; 1) Frittliggende småhusbebyggelse, 2)
konsentrert småhusbebyggelse og 3) blokkbebyggelse. Om ikke
annet er gitt i bestemmelsene skal disse tolkes som 1) en- eller
tomannsboliger, 2) rekke- eller kjedehus og flermannsboliger
som ikke kvalifiserer som 3, og 3) leilighetsbygg med mer enn to
etasjer.
I sone D er boligtypen hovedsakelig frittliggende- og konsentrert
småhusbebyggelse.
Uteoppholdsarealer
Uteoppholdsarealer er de deler av tomten som er egnet til
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 92 av 133

Reguleringsformålene
gjennomgås og løsningene
beskrives
Bebyggelsens plassering og
utforming
Bebyggelsens høyde
formålet og som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring/parkering.
Det innebefatter ikke restarealer som ikke egner seg til lek eller
opphold.
Grønnstruktur
Grønnstruktur er områder med vegetasjonspreg som er mer
eller mindre sammenhengende, og som også forbinder grønne
områder i byggesoner med friluftsområder utenfor. En
grønnstruktur kan bestå av parker, lekeplasser, badeplasser
mm., samt forbindelsen mellom disse.
Formålet friområde gir ikke rett til offentlig innløsning med
mindre bestemmelsene angir at området er offentlig.
Boligbebyggelse. I sone D legges det opp til å videreføre
eksisterende bebyggelsesstruktur. Det tillates noe fortetting,
men de store boligprosjektene i form av blokkbebyggelse skal
prioriteres i sone A (det sentrale sentrum) og delvis C
(strandsonen).
Byggegrenser iht. standard. Byggeskikk iht. plan- og
bygningslovens estetikkparagraf, samt Teknisk forskrift.
Maks to etasjer (3,5*2=7m høyde mellom gjennomsnittlig
terreng og gesims).
Grad av utnytting Viderefører KDP TU 60 % for sone D1 (vest for
Helsesentervegen), D3 og D4 og regulerer for BRA 60 %.
Endrer KDP TU 20 % og 30 % for sone D1 (øst for
helsesentervegen) og regulerer for BRA 35 %.
Antall
leilighetsfordeling
boliger,
Ved ønske om utnyttelsesgrad utover dette, kreves
detaljreguleringsplan.
Ikke regulert.
Boligmiljø, bokvalitet Det planlegges for større lekearealer innen en radius på 500
meter fra alle boliger. Nærlek og uteopphold skal sikres ved egen
bolig.
Parkering
Løses på egen tomt som garasje eller biloppstillingsplass.
Tilknytning til infrastruktur
Trafikkløsning
Kjøreatkomster/ Tilknytning
til overordnet vegnett
Utforming av veger
Det legges til grunn tilknytning til eksisterende kommunalteknisk
infrastruktur.
Endres ikke. Økt trafikk som følge av fortetting er beskjeden.
Kjøreatkomster for D2, D3 og D4 fastsettes i planen.
Kjøreatkomster i D1 for øvrig videreføres iht. dagens situasjon.
Et unntak er ny atkomstveg lengst nord i planen der Nordlivegen
forbindes med Trollvikvegen. Dagens kopling Nordlivegen.
Strandvegen stenges på grunn av nytt tunnelinnslag.
Samleveger og de mest trafikkerte boligveger reguleres med
fortau på minimum en side. Lokale atkomstveger til boliger
reguleres iht. dagens bredde uten nærmere detaljering.
Det reguleres for parkeringslommer ved barnehage i
Nygårdsvegen, og ny bussholdeplass i Helsesentervegen,
nedenfor ny ungdomsskole.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 93 av 133

Tilgjengelighet for gående og
syklende
Planlagte offentlige anlegg
Miljøperspektivet
Universell utforming
Uteoppholdsareal
Kollektivtilbud
Kulturminner
Sosial infrastruktur
Vann- og avløp
Avfall
Avbøtende tiltak, løsninger
ROS
Rekkefølgebestemmelser
Strategi for sammenhengende sykkelvegnett legges til grunn for
sentrumsplanen. For øvrig reguleres fortau langs de mest
trafikkerte samle- og boligveger.
Ikke aktuelt for sonen.
Utnyttelsesgraden økes innen sentrumsområdet, i samsvar med
konsentrert byutviklingsstrategi. Det samler flere folk rundt
viktige målpunkt, institusjoner og servicefunksjoner, og
reduserer bilbruk.
Det vises til Byggteknisk forskrift for krav til boliger.
Minste uteoppholdsareal 40 % BYA skal utføres med grønne
kvaliteter.
Planforslaget endrer ikke kollektivtilbudet for boligområdene.
Eksisterende bussholdeplasser videreføres og reguleres i planen.
Det reguleres for ny bussholdeplass i Helsesentervegen, ved ny
ungdomsskole. Kollektivterminal etableres i Bernhard Lundsveg,
utenfor sonen.
Kulturminner identifisert i kommunedelplan for Finnsnes
videreføres i reguleringsplanen.
Eksisterende barnehager videreføres, med unntak av Arken
barnehage som er i ferd med å avvikle. Forøvrig ligger
kommunale arealer for sosial infrastruktur hovedsakelig i sone B.
Alle bygninger / anlegg innenfor planområdet skal tilknyttes
kommunal vann- og avløpsanlegg.
Ordinær avfallshåndtering for husholdninger med avfallsdunker
og tømmebil.
Sandvikelva – hensynssone flom.
Utnyttelse iht. planens rammer utløser ikke rekkefølgekrav for
sone D.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 94 av 133

Sone B
Beskrivelse av planens sone B, større offentlige og felles formål, institusjoner mv.
Lokalisering
Sone B1-7 er store kommunale arealer for særlige allmennyttige
funksjoner. Sonen er lokalisert i øvre deler av sentrum, med
unntak av B3 som strekker seg mellom Finnsnesvatnet og marka.
Planlagt arealbruk
Reguleringsformål
Sone B planlegges hovedsakelig for offentlig tjenesteyting som
administrasjon og undervisning. Det åpnes også for
boligbebyggelse på tomta til den gamle ungdomsskolen, og ved
Heimly-eiendommen. Idrettsplassen videreføres.
Tjenesteyting
Offentlig eller privat tjenesteyting (1160) kan være
kulturformidling, barnehager, undervisningsinstitusjoner,
administrasjon (for eksempel kommunehus),
konsulentvirksomhet mm. Offentlig eller privat tjenesteyting
inkluderer forretninger som driver med salg av tjenester som
hovedgeskjeft, men som kan drive med salg av varer som
bigeskjeft. For eksempel frisør. Bevertning er et underformål
under både næring og tjenesteyting.
For tjenesteyting innen reguleringssone B benyttes
underformålene:
- Undervisning (1162) (Ny ungdomsskole)
- Barnehage (1161) (ved ny ungdomsskole)
- Institusjon (1163) (Helsesenteret og kulturhuset)
- Administrasjon(1166) (Rådhuset)
- Kirke/annen religionsutøvelse (1164)
Grønnstruktur
Grønnstruktur er områder med vegetasjonspreg som er mer eller
mindre sammenhengende, og som også forbinder grønne
områder i byggesoner med friluftsområder utenfor. En
grønnstruktur kan bestå av parker, lekeplasser, badeplasser mm.,
samt forbindelsen mellom disse.
Finnsnesvatnet reguleres som friområde (3040). Området rundt
reguleres som park (3050) og lekeplass (1610). Sonen mellom
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 95 av 133

Finnsnesvatnet og marka reguleres til friområde og
kombinasjonsformål (1800) for
nærmiljøanlegg/uteoppholdsareal, i relasjon til uteområdene
rundt skolene forøvrig.
Idrettsanlegg
Idrettsanlegg (1400) omfatter større anlegg som skibakker,
golfbaner, stadioner og lignende. Idrettsanlegg kan innebefatte
kommersielle treningssenter ved bruk av bestemmelser når et
slikt anlegg er en del av et større anlegg.
Bolig
Arealer til bolig deles inn i følgende underkategorier; 1)
Frittliggende småhusbebyggelse, 2) konsentrert
småhusbebyggelse og 3) blokkbebyggelse. Om ikke annet er gitt i
bestemmelsene skal disse tolkes som 1) en- eller tomannsboliger,
2) rekke- eller kjedehus og flermannsboliger som ikke kvalifiserer
som 3, og 3) leilighetsbygg med mer enn to etasjer.
I sone B er den tiltenkte boligtypen leilighetsbygg med mer enn to
etasjer. Det reguleres som bolig i kombinasjon med offentlig
tjenesteyting.
Reguleringsformålene
gjennomgås og løsningene
beskrives
Bebyggelsens plassering og
utforming
Bebyggelsens høyde
Grad av utnytting
B1: Videreføres som idrettsanlegg
B2: Reguleres til kombinasjon bolig og offentlig tjenesteyting
(plankrav)
B3: Reguleres til offentlig tjenesteyting, park og friområde
B4: Reguleres til utdanning (skoler)
B5: Reguleres til offentlig og privat tjenesteyting og bolig, samt
friområde.
B6: Reguleres til parkering og bolig
B7: Videreføres som tjenesteyting, institusjon.
Byggegrenser iht. standard, evt. avvik er regulert i plankartet.
Byggeskikk iht. plan- og bygningslovens estetikkparagraf, samt
Teknisk forskrift.
Byggteknisk forskrift § 8-3. Plassering av byggverk
Byggverk skal ha god terrengmessig tilpasning ut fra hensyn til
god arkitektonisk utforming, visuell kvalitet, naturgitte
forutsetninger, sikkerhet, helse, miljø, tilgjengelighet, brukbarhet
og energibehov. Byggverk skal plasseres slik at det tas hensyn til
lys- og solforhold, samt lyd- og vibrasjonsforhold.
Fastsettes i detaljreguleringsplan.
B1: Maks BYA= 100 % når idrettsplass og parkering medregnes
B2: Maks BYA= 60 %
B3: Maks BYA= 70 %
B4: Maks BRA= 12.500 m²
B5: Maks BYA= 70 %
B6: Maks BYA= 100 %
B7: Maks BYA= xx
Antall
leilighetsfordeling
boliger,
Ved bygging av boliger i leilighetsbygg skal følgende kriterier for
leilighetsfordeling følges:
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 96 av 133

Boligmiljø, bokvalitet
- Minimum 10 % og maksimum 20 % toromsleiligheter
- Minimum 15 % fireromsleiligheter
(Vurderes under høringen)
B2, B5 og B6 er aktuelle som boligtomter.
Bokvalitet og uteromskvaliteter sikres ved bestemmelser om
dokumentasjonskrav til rammesøknad.
Støy skal avbøtes iht. retningslinjer gitt i T-1442.
Parkering
Krav til uteoppholdsarealer og nærlek, kvartalslek, strøkslek,
sikres gjennom bestemmelsene.
Generelle bestemmelser om parkering og krav om parkeringsplan
gjelder for sonen.
Nærmere om de ulike byggeområdene:
B1: Overflateparkering tillates iht. avsatt areal.
B2: Parkering skal løses som parkeringsanlegg under bebyggelse
og/eller grunnen. Det skal beregnes minimum 1 p-plass per
boenhet.
B3: Parkering skal løses som parkeringsanlegg under evt. ny
bebyggelse og/eller grunnen.
B4: Parkering løses på avsatt parkeringsplass
B5: Parkering skal løses som parkeringsanlegg eller under
bebyggelse og/eller grunnen. Det skal beregnes minimum 1,25 p-
plass per boenhet.
B6: Det skal anlegges et parkeringshus. Det tillates bolig i øverste
etasje.
B7: Parkering løses iht. dagens situasjon.
Tilknytning til infrastruktur
Trafikkløsning
Kjøreatkomster/ Tilknytning
til overordnet vegnett
Utforming av veger
Varelevering
Tilgjengelighet for gående og
syklende
Planlagte offentlige anlegg
Det skal tilrettelegges for tilknytning til fjernvarmenett.
Eksisterende / kompletterte vegstruktur.
Nye atkomster fastsettes i det videre planarbeidet og ved søknad
om byggetillatelse. Byggeområde for B2 legges over Liavegen, og
legger opp til at denne kan stenges for gjennomkjøring.
Veger skal utformes i samsvar eller med utgangspunkt i
plankartet.
Ikke aktuelt for sonen.
Løses i eksisterende vegstruktur iht. sykkelstrategien.
Lysløype/turveg reguleres mellom B1, B3 og B4.
B1: Videreføres som idrettsanlegg
B2: Reguleres til bolig og offentlig tjenesteyting (gml.
ungdomsskole flyttes)
B3: Reguleres til offentlig tjenesteyting, park og friområde
B4: Reguleres til utdanning (Ny ungdomsskole samlokaliseres
med barneskolen)
B5: Reguleres til offentlig og privat tjenesteyting og bolig, samt
friområde.
B6: Reguleres til parkeringsanlegg (offentlig) og bolig
B7: Videreføres som offentlig tjenesteyting/ institusjon.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 97 av 133

Miljøoppfølging, miljøtiltak
Universell utforming
Uteoppholdsareal
Kollektivtilbud
Kulturminner
Sosial infrastruktur
Vann- og avløp
Avfall
Avbøtende tiltak, løsninger
ROS
Rekkefølgebestemmelser
Planen legger til rette for sentrumsnære boliger, som minimerer
bilbruk.
Det vises til Byggteknisk forskrift for krav til boliger og offentlige
anlegg.
Byggteknisk forskrift: § 8-2. Uteareal med krav om universell
utforming:
(1) Følgende uteareal skal være universelt utformet slik det følger
av bestemmelser i forskriften:
a) uteareal for allmennheten
b) felles uteareal for større boligområde
c) uteareal for boligbygning med krav om heis
d) uteareal for byggverk for publikum
e) uteareal for arbeidsbygning.
(2) Første ledd gjelder ikke der uteareal eller del av uteareal etter
sin funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse.
Uteoppholdsareal skal reguleres og opparbeides iht. kvalitetskrav
gitt i byggteknisk forskrift: § 8-4. Uteoppholdsareal.
Planens bestemmelser sikrer utforming og avstand til nærlek,
kvartalslek og strøkslek tilknyttet nye boligprosjekter.
Nytt busstopp i Helsesentervegen, nedenfor skolene.
Innen B5 er det bygningsmasse som er avsatt til vern. For øvrig
følges kulturminneloven. Det reguleres ikke for nye
byggeområder, men byggeområder omdisponeres.
B2 endres fra ungdomsskole til bolig/offentlig tjenesteyting. Ny
ungdomsskole reguleres ved eksisterende barneskole innen B4.
Alle bygninger innenfor området skal tilknyttes kommunal VAanlegg.
Avklares gjennom byggesak.
Det er ikke registrert særlige risiko- og sårbarhetsforhold for sone
B, som må avbøtes i planen. Se Risiko- og sårbarhetsanalyse
vedlagt planen.
Generelt kreves at tilstøtende/nødvendig VVA og uteareal
opparbeides før ny bebyggelse kan tas i bruk. Her henvises til
bestemmelsene. Detaljert rekkefølgebestemmelser vil bli
utarbeidet under høringen.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 98 av 133

Sone C
Beskrivelse av planens sone C, strandsonen.
Lokalisering
Sone C, strandsonen
Planlagt arealbruk Planforslaget regulerer for flere ulike formål og
formålskombinasjoner i strandsonen innenfor sentrum. Det foreslås
ingen nye utbyggingsområder i forhold til kommunedelplan for
Finnsnes sentrum.
Reguleringsformål
Sentrumsformål
Kjøpesenter og forretninger
Forretninger driver med kjøp og salg av varer som hovedgeskjeft.
Det angis i bestemmelsene om det gjelder plasskrevende
varehandel eller dagligvarer. Forretninger tillates også under
kjøpesenter og sentrumsformål, og noen former for arealbruk som
naturlig hører inn under næringsbebyggelse (for eksempel
håndverksvirksomhet) eller tjenesteyting (salg av tjenester) kan
også tillates under forretninger. I tillegg kan kontorvirksomhet og
bevertning plasseres både under næringsbebyggelse og
tjenesteyting. Det er hele tiden området i en større sammenheng
som avgjør hvilket formål som benyttes. Store forretningsbygg
reguleres til kjøpesenter der det er hensiktsmessig.
Bolig
Arealer til bolig- og fritidsbebyggelse deles inn i følgende
underkategorier; 1) Frittliggende småhusbebyggelse, 2) konsentrert
småhusbebyggelse og 3) blokkbebyggelse. Om ikke annet er gitt i
bestemmelsene skal disse tolkes som 1) en- eller tomannsboliger, 2)
rekke- eller kjedehus og flermannsboliger som ikke kvalifiserer som
3, og 3) leilighetsbygg med mer enn to etasjer. I sone A er
boligtypen hovedsakelig blokkbebyggelse.
Uteoppholdsarealer
Uteoppholdsarealer er de deler av tomten som er egnet til formålet
og som ikke er bebygd eller avsatt til kjøring/parkering. Det
innebefatter ikke restarealer som ikke egner seg til lek eller
opphold.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 99 av 133

Offentlig eller privat tjenesteyting
Offentlig eller privat tjenesteyting inkluderer forretninger som
driver med salg av tjenester som hovedgeskjeft, men som også kan
drive med salg av varer som bigeskjeft. En frisørsalong er et
eksempel på en slik enhet. Bevertning er et underformål både under
offentlig- og privat tjenesteyting og næringsbebyggelse.
Tjenesteyting kan også være kulturformidling, barnehager,
undervisningsinstitusjoner, administrasjon (for eksempel
kommunehus), konsulentvirksomhet mm.
Næringsbebyggelse
Næringsbebyggelse omfatter industri-, håndverks- og
lagervirksomhet i tillegg til kontor, hotell og bevertning.
Næringsbebyggelse omfatter ikke forretning og tjenesteyting.
Innenfor sentrumsplanen tillates ikke industri.
Samferdsel og teknisk infrastruktur
Planen regulerer for kjøreveg, fortau, gatetun, annen veggrunn,
kollektivknutepunkt og parkeringsplasser innenfor sonen.
Gatetun
Bestemmelsene angir ulike typer sambruksareal, beplantning- og
lekeareal.
Grønnstruktur
Grønnstruktur er områder med vegetasjonspreg som er mer eller
mindre sammenhengende, og som også forbinder grønne områder i
byggesoner med friluftsområder utenfor. En grønnstruktur kan
bestå av parker, lekeplasser, badeplasser mm., samt forbindelsen
mellom disse. Formålet friområde gir ikke rett til offentlig innløsning
med mindre bestemmelsene angir at området er offentlig.
Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone
Småbåthavn
Småbåthavn benyttes der det skal etableres anlegg for småbåter av
mer allmenn karakter enn småbåtanlegg som er knyttet mer direkte
opp mot fastsatte eiendommer.
Reguleringsformålene
gjennomgås og løsningene
beskrives
"Trafikkhavn" (havn for nyttetrafikk/fiskerihavn) plasseres under §
12-5 nr. 2 Samferdselsanlegg.
Småbåthavn (6230):
Nygård, nord for Gisundbrua og Olderhamna. Ved Gisundbrua
reguleres eksisterende situasjon. Olderhamna reguleres for ønsket
utvidelse i kombinasjon med fiskerihavn.
Næringsbebyggelse (1300):
Nygård, sør for Gisundbrua. For videreføring av dagens aktivitet på
REFA.
Forretning/kontor/tjenesteyting (1813):
Ved Nygård for videreføring og tilrettelegging for plasskrevende
handel, tjenesteyting og kontorbaserte arbeidsplasser.
Boligbebyggelse (1110):
Plan for Bjørnehiet videreføres. Boligformål på Henriksstøa
videreføres.
Friområde (3040):
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 100 av 133

Bebyggelsens plassering og
utforming
Bebyggelsens høyde
Grad av utnytting
Friområder sikres i strandsonen i Nordre Harrevika, ved Skjærvika
og på Innerneset, samt i strandsonen øst for Olderhamna.
Sentrumsformål (1130):
Det reguleres for sentrumsformål der det er ønskelig med blandet
bruk av bolig, forretning, kontor og tjenesteyting. Der det er
ønskelig med en bymessig bebyggelse.
Gangveg (2016):
Gangveg sikres som atkomst til friområder ved sjøen. Fortau
benyttes langs gater og veger.
Forretning/kontor:
BP10 videreføres, men reguleres etter nye tegneregler.
Torg (2013):
Det reguleres for utvidet torg på Valen og nytt torg i Karolinsbukta.
Kollektivknutepunkt (2070):
Det reguleres for bussgate i Bernhard Lundsveg
Havn (2040):
Det reguleres for havn ved Hurtigruteterminalen og for fiskerihavn i
Olderhamna.
Bebyggelse og anlegg (1001):
Plankrav om å se området mellom Innerneset og Olderhamna i
sammenheng. Krav om nærmere grunnundersøkelser for utfylling.
Diverse kommunalteknisk infrastruktur er synliggjort i plankartet.
Byggegrenser iht. standard, evt. avvik er regulert i plankartet.
Byggeskikk iht. plan- og bygningslovens estetikkparagraf, samt
Teknisk forskrift.
Fastsettes i detaljreguleringsplan.
Maksimalt tillatt bygningshøyde er fire etasjer over gjennomsnittlig
planert terreng. En etasje beregnes med 3,5 meters høyde.
Grad av utnytting som BRA fastsettes i detaljreguleringsplan.
Antall
leilighetsfordeling
boliger,
Angitt % BYA beregnes per tomt.
C1: BYA 100 %
C2: BYA 100 %
C3: BYA 0 % (unntak er gjeldende regulering for Bjørnehiet)
C4: BYA 80 % forutsatt at krav til uteoppholdsareal ivaretas.
C5: BYA 60 % forutsatt at krav til uteoppholdsareal ivaretas.
C6: BYA 80 % forutsatt at krav til uteoppholdsareal ivaretas.
C7: BYA 70 %
C8: BYA 70 % forutsatt at krav til uteoppholdsareal ivaretas.
C9: BYA 100 %
C10: BYA 100 %
C11: BYA 0 %
Vedtatt reguleringsplan for Bjørnehiet videreføres. Det åpnes for
bolig innen sentrumsformål i C4 og C6. På lang sikt kan C8 utredes
for bolig. Bolig innen C5 fremmes som privat reguleringsforslag
parallelt med sentrumsplanen.
Ved bygging av boliger i leilighetsbygg skal følgende kriterier for
leilighetsfordeling følges:
- Minimum 10 % og maksimum 20 % toromsleiligheter
Minimum 15 % fireromsleiligheter
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 101 av 133

Boligmiljø, bokvalitet
Bokvalitet og uteromskvaliteter sikres ved bestemmelser om
dokumentasjonskrav til reguleringsplan og rammesøknad.
Støy skal avbøtes iht. retningslinjer gitt i T-1442.
Parkering
Tilknytning til infrastruktur
Trafikkløsning
Kjøreatkomster/ Tilknytning
til overordnet vegnett
Utforming av veger
Tilgjengelighet for gående og
syklende
Planlagte offentlige anlegg
Miljøperspektivet
Krav til uteoppholdsarealer og nærlek, kvartalslek, strøkslek, sikres
gjennom bestemmelsene.
Generelle parkeringsbestemmelser gjelder. Det stilles krav om
parkeringsplan. Det oppfordres til parkeringshus og parkering under
grunnen. For store arealer kreves det.
For nye bygg og ombygging av eksisterende bygninger >500m² skal
det tilrettelegges for tilknytning til fjernvarmenett.
Eksisterende vegnett legges til grunn for atkomster til strandsonen.
Unntaket er justering av atkomster i nord og i øst som følge av nye
rundkjøringer ved tunnelinnslagene.
Tidligere planlagte veglenke mellom Ringvegen og Olderhamna,
langs strandsonen reguleres bort i planforslaget. Atkomster til
framtidig byggeområde innen C8 reguleres fra begge retninger.
C1: Eksisterende atkomst videreføres, men tilpasses ny rundkjøring
ved bruhodet.
C2: Atkomster til forretnings- og næringsområdet samles og
reduseres for en mer oversiktlig trafikksituasjon.
C3:Atkomst i samsvar med vedtatt reguleringsplan for Bjørnehiet
C4: Atkomster videreføres som i dag. Berhard Lundsveg gjøres
enveiskjørt for bilister mellom rundkjøring og ny innkjøring til
parkeringsanlegg bak kunnskapsparken. Berhard Lundsveg reguleres
som kollektivterminal.
C5: Atkomster fastsettes i detaljreguleringsplan.
C6: Atkomster videreføres som i dag.
C7: Atkomster videreføres som i dag.
C8: Atkomster til framtidig byggeområde innen C8 reguleres fra
begge retninger.
C9: Atkomster videreføres som i dag.
C10: Atkomst tilpasses ny rundkjøring ved tunnelinnslaget i
Olderhamna.
C11: Planlagte underganger under fylkesvegen til strandsonen
videreføres.
Veg utformes iht. plankartet.
Kommunens strategi for sammenhengende sykkelvegnett fokuserer
ikke på strandsonen. Unntaket er sykkelveg langs Strandvegen
mellom bysentrum og Gisundbrua. På grunn av begrenset bredde i
vegbanen, og behov for fortau mot vest, har det ikke vært mulig å
regulere atskilt gang- og sykkelveg langs hele strekningen.
Friområdene i strandsonen gjøres bedre tilgjengelig med
turveger/gangveger. Det reguleres fortau langs aktuelle veger.
Kollektivterminal med bussholdeplasser i Bernhard Lundsveg.
Turveg (kai) ved Valen, retning friområdet mot nord.
Offentlig friområde ved Henriksstøa.
Torg i Karolinsbukta.
Offentlig friområde på Innerneset.
Utbygging av C2 krever nærmere undersøkelser av forurenset
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 102 av 133

Universell utforming
Uteoppholdsareal
Kollektivtilbud
Kulturminner
Sosial infrastruktur
Vann- og avløp
Avfall
Avbøtende tiltak, løsninger
ROS
grunn, jf. registrerte deponier. Utfylling i strandsonen generelt
krever nærmere grunnundersøkelser.
Det vises til Byggteknisk forskrift for krav til boliger og offentlige
anlegg.
Følgende uteareal skal være universelt utformet slik det følger av
bestemmelser i TEK § 8.2:
a) uteareal for allmennheten
b) felles uteareal for større boligområde
c) uteareal for boligbygning med krav om heis
d) uteareal for byggverk for publikum
e) uteareal for arbeidsbygning
Første ledd gjelder ikke der uteareal eller del av uteareal etter sin
funksjon er uegnet for personer med funksjonsnedsettelse.
Uteoppholdsareal skal reguleres og opparbeides iht. kvalitetskrav
gitt i byggteknisk forskrift: § 8-4. Uteoppholdsareal.
Planens bestemmelser sikrer utforming og avstand til nærlek,
kvartalslek og strøkslek tilknyttet nye boligprosjekter.
Bernhard Lundsveg får status som kollektivterminal og utformes
med bussholdeplasser.
I sone C10 er det registrert et verneverdig naust, som registreres i
plankartet med hensynssone vern. Innen sone C5 er det flere
verneverdige bygninger på Lundehaugen. Vurderingen av disse
inngår i egen reguleringsplan for Byparken.
Det ligger ikke offentlig, sosial infrastruktur i sone C. I sone C9 drives
privat skole. Det reguleres for videreføring av dette formålet med
privat tjenesteyting.
Alle bygninger innenfor området skal tilknyttes kommunal VAanlegg.
Avklares ved byggesak.
Det tillates ikke bebyggelse lavere enn kote + 3,5 i strandsonen på
grunn av framtidig havnivåstigning og beregnet maksimal stormflo.
Utfylling i sundet krever nærmere grunnundersøkelser i tilknytning
til detaljreguleringsplan.
Rekkefølgebestemmelser Generelt kreves at tilstøtend/nødvendig VVA og uteareal
opparbeides før ny bebyggelse kan tas i bruk. Her henvises til
bestemmelsene. Detaljert rekkefølgebestemmelser vil bli utarbeidet
under høringen.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 103 av 133

VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET, KONSEKVENSUTREDNING
Konsekvensutredningen bygges opp med tematiske beskrivelser og vurderinger for relevante
alternativer, og en tabell som viser konsekvenser for angitte tema innen reguleringssonene.
Konsekvensutredningen organiseres i henhold til temaene som er angitt i planprogrammet.
Formålet med konsekvensutredningen er å kartlegge konsekvenser av å utvikle Finnsnes sentrum i
henhold til ny områderegulering. Sammenlikningsgrunnlaget er dagens situasjon fremskrevet i
henhold til muligheter/ begrensninger som ligger i gjeldende kommunedelplan Finnsnes. Et sentralt
spørsmål er i hvor stor grad miljø- og samfunnsmessige forhold påvirkes positivt / negativt av ny
områderegulering, sett i forhold til eksisterende situasjon utviklet i henhold til gjeldende plan og
ikke minst i forhold til nye ”tema” i planlegging, som for eksempel universell utforming, friluftsliv,
strandsone, miljø, folkehelseperspektiv, barn og unge, osv.
Konsekvensutredningen er basert på metoder vist i Statens vegvesens håndbok 140 kapittel 6, og
departementets veileder for konsekvensutredning til kommuneplanens arealdel.
Grunnlag, alternativer og analyser
Transport/trafikk
Trafikkgrunnlag og dagens vegsystem er omtalt i kapittel 5. Vurdering av alternative vegløsninger,
konsekvenser for trafikk, og vurdering av sammenhengen mellom areal- og transport er omtalt i
kapittel 6. Støyanalysen viser også konsekvenser for de ulike alternativer for vegsystemet. I
planforslaget er vegløsning med fylkesveg i tunnel, Storgata vest som miljøgate, og kort Ringveg
som lokal omkjøringsveg, lagt til grunn. Konsekvenser for transport/trafikk vurderes for hver
reguleringssone i kapittel 7.3-6.
Energi
Konsesjonsarbeid pågår. Fjernvarmetrasé tenkes lagt fra Finnfjordbotn via Sandvikvegen til
sentrum. Avgrensing av konsesjonsområde og vedtak om tilkoplingsplikt foreligger ikke per dd.
I kapittel 5. under Teknisk infrastruktur, fremgår dagens el-anlegg i en illustrasjon. Troms kraft nett
AS og NVE presiserer i forhåndsmerknader til planen at anlegg for energiforsyning og- overføring
skal reguleres som teknisk infrastruktur etter § 12-5 nr. 2, med unntak av kraftledninger i sentral og
regionalnettet som er unntatt planbestemmelser i loven. Slike anlegg inngår derfor ikke i
arealformålet men bør vises som hensynssoner etter § 12-6.
Det er ikke avdekket særskilte konsekvenser for el-anlegg i sentrumsplanen.
Der elanlegg eller vann- og avløpstraseer over eller under bakken følger traseer for annen
infrastruktur (veg, grøft) anses det ikke som nødvendig eller hensiktsmessig å vise formålet teknisk
infrastruktur eller hensynssone i plankartet på grunn av områdeplannivået.
Kulturmiljø
Som redegjort for i planbeskrivelsens kapittel 5 ble det i arbeidet med kommunedelplan for
Finnsnes (2001) identifisert enkeltbygninger av lokal kulturminneverdi. Disse enkeltbyggene
videreføres med vern i områdereguleringsplanen. To områder utpeker seg som kulturmiljø av
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 104 av 133

særlig betydning; Lundehaugen og Heimly-eiendommen. Førstnevnte inngår ikke i sentrumsplanen,
og drøftes derfor i egen planprosess. Verneverdig bebyggelse på Heimly-eiendommen forutsettes
integrert med ny bebyggelse på en hensynsfull måte. Det stilles nærmere detaljplankrav for ny
utbygging. Kulturminnelovens § 8 legges for øvrig til grunn, og det følger bestemmelse til planen
om krav om melding til kulturminnemyndighetene ved funn eller spor fra eldre tid i forbindelse
med bygge- eller anleggsarbeid. Planforslaget anses dermed ikke å ha negative konsekvenser for
kulturmiljø. Konsekvenser for kulturmiljø vurderes for hver reguleringssone i kapittel 7.3-6.
Landskap og grønnstruktur
Finnsnes kan, som store deler av Norge forøvrig, skilte med storslåtte omgivelser og naturlandskap.
Men de bygde omgivelsene er også en del av landskapet som påvirker oss. Omgivelsene våre
endres i stadig raskere tempo. Endringene skjer ofte stykkevis og delt, ut fra prioriteringene til hver
enkelt aktør. Mange mennesker opplever at stedet der de bor eller ferdes, utvikles uten noen
overordnet plan eller tanke. Hverdagslandskapet er først og fremst kommunenes arbeids- og
ansvarsområde. Lenvik kommune benytter områdereguleringsplan for Finnsnes som virkemiddel i
dette arbeidet.
Den europeiske landskapskonvensjonen (2001) skal legges til grunn i all planlegging etter plan- og
bygningsloven. Viktige momenter for stedsutvikling som ligger til grunn for konvensjonen er
livskvalitet og helse, lokalt selvstyre og aktiv medvirkning, bærekraftige lokalsamfunn og
attraktivitet.
Virkemidler er tilrettelegging for sosiale møteplasser i nærmiljøet, gode plasser og gater, godt
oppvekstmiljø for barn- og unge, bedre tilgjengelighet for alle, gang- og sykkelveger for økt
aktivitet, sikre kvalitativt gode friluftsområder for eksempel i form av fri ferdsel i strandsonen.
Kulturarven i landskapet har betydning for folks tilhørighet, stolthet og selvtillit. Samtidig må det
legges til rette for næringsutvikling, vekst og nyskaping som gjør stedet attraktivt.
Landskapskonvensjonen presiserer at steder er attraktive når de tilfredsstiller grunnleggende
menneskelige behov: næring, trygghet, tilhørighet, individuell anerkjennelse og
utviklingsmuligheter.
I kapittel 5 beskrives Finnsnes karakter og landskapselementer ut i fra dagens situasjon. Den
karakteristiske topografien med neset og de små kollene søkes bevart og understreket i
planforslaget. Det reguleres for konsentrert småhusbebyggelse på kollene i sentrum, og tettere byog
blokkbebyggelse langs den etablerte gatestrukturen i sentrum. Grad av utbygging på
Lundeneset vurderes i egen planprosess. Småhusbebyggelse videreføres ovenfor sentrumskjernen,
med innslag av større offentlige funksjoner. Deler av strandsonen, som allerede er bebygd, eller
utfylt med masser videreføres for bebyggelse i strandsonen. Naturlig fjære sikres videreført både
nord, sør og øst for sentrumskjernen. Finnsnesvatnet og området rundt, videreføres som park,
lekeplass og friluftsområde.
I det videre redegjøres for de viktigste grøntområdene og sammenknytningen av disse, samt
hvordan kvalitetene søkes ivaretatt gjennom planforslaget.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 105 av 133

Temakart grønnstruktur (del 1 av 3)
Finnsnesvatnet
Dette er i dag det viktigste grøntområdet på Finnsnes. Området er opparbeidet til et parkområde
av høg kvalitet både med hensyn til infrastruktur, vegetasjonsbruk, lek og opphold. Materialbruk og
formgiving er også god. I planforslaget foreslås dette formålet videreført som park, lekeplass og
friluftsområde i sjø og vassdrag.
Lundehaugen
Lundehaugen inngår ikke i planområdet for sentrumsplanen, men utgjør et viktig landskapselement
i sentrum, og omtales derfor i denne forbindelse. Dette er ved siden av Finnsnesvatnet det viktigste
elementet i grønnstrukturen på Finnsnes. Neset og haugen mellom Skjærvika i sør og Valen i nord
er et særdeles viktig overordnet grønt landskapselement samtidig som det har et stort potensiale
som framtidig park og rekreasjonsområde for stedet. Lundehaugen og neset vest for denne er selve
Finnsneset. Grønnstrukturkartet viser en foreslått utstrekning av området, og et skissemessig
forslag til adkomster for turveger i nord og sør. Disse knyttes så i sin tur sammen med byen både
mot Valen – torget – Finnsnesvatnet i nord og fra sør med den foreslåtte gang/sykkelforbindelsen.
Valen
Dagens undergang under Strandvegen er trafikalt uavklart, og bør stenges for biltrafikk. Søndre del
av Valen transformeres fra parkering til grøntområde, og det foreslås etablert en bred gang- og
sykkelforbindelse i dette området opp til dagens fotgjengerovergang over Strandvegen. Dette
gjøres for å styrke forbindelsen til sentrum og for å imøtekomme dagens krav til universell
framkommelighet. Området øst for dagens undergang bør på sikt heves opp til Strandvegens nivå
ved oppfylling og fjerning av undergang. Et alternativ kan også være at det øst for Strandvegen
etableres parkering i to plan for å tilpasse seg Strandvegens kotehøyde. Forslag til detaljutforming
av Valen er vist i kapittel 6.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 106 av 133

Skjærvika-Henrikstøa
Dette er et viktig friområde i dag. Det foreslås knyttet til Ringvegen ved ny turvegadkomst i østre
del, og ved at dette innlemmes i friområdet. Denne turvegen vil bli for bratt til å tilfredsstille
universell utforming, men dette delområdet vil være et viktig supplement som gir en bedre fysisk
og visuell tilknytning til byen. Kjørbar atkomst og universelt utformet atkomst løses ved atkomst til
nærings- og boligeiendommene på oversiden av friområdet.
Innerneset
Neset, og bukta på østsiden av dette, bør utvikles og opparbeides til et sammenhengende
friområde. Det består av én landskapsform som ikke bør stykkes opp, og bukta på østsiden
fungerer som et viktig bidrag til byens sjønære rekreasjonsområder, som kan rustes opp for
fritidsbruk. I planforslaget foreslås imidlertid østsida av Innerneset regulert til byggeområde for
forretning/kontor, og sees på lang sikt i sammenheng med byggeområdet mellom Innerneset og
Olderhamna for øvrig. Friområdet på vestsiden videreføres og utvides noe i forhold til gjeldende
reguleringsplan for området.
Nordre Harrevika
Strandsonen vest for Strandveien er foreslått som friområde i planen. En framtidig gangforbindelse
fra Valen og nordover til Nordre Harravika gjennom området som i dag disponeres av Felleskjøpet
vil øke verdien av friområdet vesentlig. Dette er i dag vanskelig, men en bør på sikt se om dette kan
la seg gjøre dersom arealbruken endrer seg. Det fins muligheter for å lage gangpassasje i form av
konstruksjoner på bebyggelsens vestside eller som sti på østsiden langs Strandvegen.
Ringvegen mellom Storgata og Erling Nilssens veg.
Planforslaget viser et forslag til en byreparasjon på dette stedet. Denne gatestubben har en
hyggelig og ensartet bebyggelse langs nordsiden. En tilsvarende bebyggelse bør vurderes etablert
også langs gatas sørside. Selve gata bør få preg av miljøgate, med brede fortau, langsgående
ensidig parkering og en trerekke. Nedklassifisering av Storgata når tunnelen står ferdig muliggjør en
gjenåpning av vegkrysset mellom Ringvegen og Storgata.
Aksen mellom Finnsnesvatnet og Valen/Hurtigbåtterminalen
Dette er en meget viktig akse i byens gang/sykkelvegsystem og grønnstruktur. I dag er forbindelsen
langs Smørhusbakken mellom Finnsnesvatnet og torget i ivaretatt ved fortau langs begge sider.
Disse må beholdes og evt. gjøres enda bredere. Gang/sykkelkryssingen av Skolevegen mot
Smørhusbakken er i dag ikke tilfredsstillende, og en bør også se på en oppstramming av krysset
mellom Skolevegen og Smørhusbakken for å totalt sett å få en tryggere trafikkløsning her. Torget
og deler av den «gamle» Strandvegen videre mot Domus utvides som torg/gågateområde, og
foreslås videreført som miljøgate fra hotellet og fram til Strandvegen i vest. Dette er også omtalt i
kapittel 6. Forbindelsen videre over Valen til hurtigbåtterminalen er omtalt ovenfor.
Storgata
Mellom Strandvegen og Skolegata foreslås Storgata ombygget til miljøgate når trafikken blir mindre
på grunn av tunnelen. Langsgående parkering fjernes og tillegges fortausarealene, og gata knyttes
sterkt sammen med torget. Det plantes trær og kjørefeltene gjøres så smale som det er tilrådelig.
Busstrafikk tillates/opprettholdes med nødvendige holdeplasser – helst øst for torget. Løsning i
planforslaget omtales i kapittel 6.
De landskapsmessige elementene som er beskrevet ovenfor viser hvordan sentrumsplanen
forsterker identifiserte landskapskvaliteter på Finnsnes. Planforslaget vil på denne måten bidra til
økt trivsel i form av tilrettelagte møteplasser, områder for lek og rekreasjon, og forbedret
folkehelse i form av gode forbindelser for gående- og syklende. Planforslaget medfører dermed
ingen betydelige negative konsekvenser for landskap og grønnstruktur. Konsekvenser for landskap
vurderes for hver reguleringssone i kapittel 7.3-6.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 107 av 133

Arkitektur og bystruktur
Det er gjennomført analyse for bystruktur som har resultert i diverse temakart og forberedende
notater. Resultater fra dette arbeidet er implementert i planbeskrivelsen under andre plantema i
kapittel 6. Konsekvenser for arkitektur og bystruktur vurderes for hver reguleringssone i kapittel
7.3-6.
Støy- og forurensning
Det er utarbeidet en støyanalyse der det er gjort støyberegninger for vegnettsalternativer langs de
viktigste hoved- og samleveger i planområdet. Støyanalysen er vedlagt i sin helhet. Her gis en kort
oppsummering av resultatene.
Fylkesveg 86, som går gjennom sentrum, forbinder Finnsnes med Senja, og har relativt stor
trafikkmengde. Støyutredningen har sett på tre alternativer til mulig trafikkmønster gjennom
Finnsnes. Det første alternativet tar for seg dagens vegsituasjon, hvor fylkesveg 86 går gjennom
Storgata i sentrum. I alternativ 2 er det foreslått å bygge en tunnel som vil avlaste
sentrumsområdene ved å forbinde trafikken mellom Gissundbrua og Olderhamna. I tillegg er det
tenkt å opparbeide Storgata som miljøgate, og Ringveien skal brukes som avlastningsveg for
gjennomkjøringstrafikken i sentrum. Det siste alternativet ser også på muligheten for å bruke
Ringveien som avlastningsveg i sentrum. I dette tilfellet er det tenkt å forlenge Ringveien langs
sjøen, bort til Olderhamna hvor den kobles inn på dagens fylkesveg. Det er kun alternativ 2 som ser
på effekten av en tunnelløsning. Figur 1 viser et oversiktskart over Finnsnes sentrum.
Oversiktskart over Finnsnes sentrum. Dagens fylkesveg (Fv 86) kommer inn fra øst og går gjennom sentrum
via Storgata og Strandveien. Forslagene til avlastningsveier er markert med stiplet linje.
Støyberegningene er gjennomført på grunnlag av tallverdier og beskrivelser som gitt i kapittel 4 i
støyanalysen. Resultatene er presentert i støysonekart med rød, gul og hvit sone. For illustrasjons
øyemed er hvit farge byttet ut med lyseblått i figurene.
Dagens vegsituasjon
Støysonekart 1 viser støysonekart for Finnsnes med trafikktall for år 2012. Trafikkmengden
gjennom sentrum er forholdsvis stor (høyeste ÅDT er 9600), og flere bygninger har fasader som
ligger innenfor rød støysone. I Storgata er det ca. 20 og 15 bygninger som ligger inne i henholdsvis
rød og gul sone. I den nordlige innfartsåren til sentrum (Strandveien) ligger ca. 30 bygninger i rød
sone, mens det er ca. 25 bygninger i gul sone.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 108 av 133

Støysonekart iht. T-1442 (2012) for dagens trafikksituasjon i Finnsnes. Vegtrafikkmengde for 2012 er brukt i
beregningene.
Støysonekart 2 viser samme vegsituasjon som vist i nr. 1, men her er trafikkmengden framskrevet
til år 2032. Trafikkprognosen anslår at ÅDT i sentrum vil øke med 1400-1500 kjøretøy på den mest
belastede strekningen. Økningen i trafikkmengde gir ikke store endringer i støyutbredelsen. Det er
en synlig endring, men antallet bygninger som ligger i gul og rød støysone er ikke vesentlig større.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 109 av 133

Støysonekart iht. T-1442 (2012) for dagens trafikksituasjon i Finnsnes. Vegtrafikkmengden er prognosert til år
2032
Det er støysonekart 2 som vil danne grunnlag for sammenligning med alternativene for omlegging
av fylkesvegen.
Tunnel og kort Ringveg
Det er antatt en ÅDT på 3700 gjennom tunnelen, og dermed vil trafikkmengden i sentrum bli
redusert. Trafikken i Strandveien er nesten halvert, og forslaget om å bruke Ringveien som
avlastningsvei gjør at trafikken i vestre del av Storgata er under en tredjedel av opprinnelig
mengde. Støysonekartet for alternativet med kort Ringvei og tunnel er vist i kart 3.
Ved å sammenligne resultatene i nr. 2 og 3 ser man tydelig at både rød og gul støysone langs
Storgata og Strandveien er blitt redusert, og flere boliger har fått fasader utenfor rød eller gul sone.
Støynivået i Ringveien har riktignok blitt høyere som følge av en økning i ÅDT. Det ser ikke ut til at
støybildet i området rundt tunnelåpningene blir forringet i noen særlig grad (sammenlignet med nr.
2 er det ingen flere boliger i gul støysone). Men noe høyere belastning må påregnes her ved
etablering av rundkjøring og tunnelinnslag.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 110 av 133

Støysonekart iht. T-1442 (2012) for alternativet med kort Ringvei og tunnel. Vegtrafikkmengden er prognosert
til år 2032.
Lang Ringveg (uten tunnel)
Den åpenbare fordelen med en lang Ringvei er at man får avlastet trafikken i hele Storgata. Med
tanke på støy er dette imidlertid også den eneste fordelen. Støynivået i Ringveien øker kraftig
ettersom trafikken nesten firedobles på deler av strekningen. ÅDT i Strandveien er den samme som
i kart nr. 2, og dermed vil støysituasjonen på denne delen av fylkesvegen være uforandret.
Støysonekart iht. T-1442 (2012) for alternativet med Lang Ringvei. Vegtrafikkmengden er prognosert til år
2032.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 111 av 133

Svært mange boliger ligger støyutsatt til i dagens vegsituasjon i Finnsnes sentrum. En stor andel av
disse støyutsatte boligene ligger veldig nærme fylkesvegen og dette fører til at tilstrekkelig
skjerming av boligområdene kan være vanskelig. Det er likevel mulighet for å forbedre støybildet
ved å redusere eller endre trafikkmønsteret i sentrum.
To alternativer for omlegging av fylkesveg er blitt utredet med hensyn til støy. Alternativet som
foreslår å avlaste Storgata ved å føre gjennomkjøringstrafikken i en tunnel gir de beste resultatene
støymessig. Dette alternativet gir lavere ÅDT og mindre støy i sentrum på flere av vegene i
sentrumsområdet. Det totale støybildet i Finnsnes sentrum reduseres allikevel ikke vesentlig med
tunnelalternativet. Det er planlagt å opparbeide Storgata som en miljøgate, og føre
sentrumstrafikken via Ringveien. Dette vil riktignok føre til høyere støynivåer på Ringveien
sammenlignet med dagens situasjon. Punktberegninger viser at støynivået i Storgata kan bli
redusert med inntil 6 dB ved å endre dagens vegtrafikkmønster. Støyreduksjonen i Storgata skyldes
i hovedsak at trafikkbelastningen flyttes til Ringveien, og ikke etableringen av tunnelen.
Bebyggelse i støysonene
Ved etablering av ny bebyggelse i sentrumsnære områder vil det være vanskelig å få
boliger/leiligheter ut av rød og gul støysone. I disse tilfellene bør man fokusere på tilstrekkelig god
fasadekonstruksjon for å sikre tilfredsstillende lave lydnivåer innendørs fra utendørs støykilder (jfr.
tabell 4). Krav til støynivå under L den = 55 dB kan sikres ved at felles uteområder og private
balkonger legges på motsatt side av bygningen i forhold til vegtrafikken. Dermed vil bygningen selv
fungere som en effektiv støyskjerm for disse arealene. Ved etablering av leilighetsbygg anbefales
det på generell basis å ha gjennomgående leiligheter. Dermed kan støyfølsomme rom (fortrinnsvis
soverom og oppholdsrom) legges ut mot den stille siden, mens mindre støyfølsomme rom, samt
trappeløp, kan legges ut mot den støyutsatte fasaden.
Konsekvenser mht. støy vurderes for hver reguleringssone i kapittel 7.3-6.
Friluftsliv og rekreasjon
Det er gjennomført en enkel analyse av grønne kvaliteter innen planområdet. Se under landskap
ovenfor. Disse er oppsummert i temakart grønnstruktur og temakart Barn i byen. Konsekvenser for
friluftsliv og rekreasjon vurderes for hver reguleringssone i kapittel 7.3-6.
Natur og biologisk mangfold.
Her henvises også til innledningsdel planbeskrivelse.
Konsekvenser for natur og biologisk mangfold vurderes for hver reguleringssone i kapittel 7.3-6.
Barn og unge
Lenvik kommune har en uttalt visjon om å være Barnebyen Finnsnes. Dette betyr at det skal
fokuseres på tiltak som gjør det attraktivt å være en barnefamilie på Finnsnes. I
arealplansammenheng betyr det tilstrekkelig arealer til skole, barnehage og leke- og
oppholdsområder. Det betyr også at det må være trygge forbindelser mellom sentrale målpunkt for
barn og unge. I kapittel 5. 7 redegjøres kort for dagens situasjon for barn og unge. I kapittel 5.8
redegjøres for offentlige tjenester som barnehage og skole.
Planforslaget viderefører og forsterker viktige oppholdsrom og forbindelser i form av
grønnstruktur, friområder, gang- og sykkelveger, lekeplasser, turveger, torg osv. Se under landskap
i kapittel 7 for nærmere vurdering av viktige landskapsrom, som også er viktige oppholdssteder for
barn- og unge. Idrettsplassen og planlagt nærmiljøanlegg rundt skolene blir viktige
strøkslekeplasser og rekreasjonsområder for barn- og unge på Finnsnes.
Barnetråkkregistreringer utført av Lenvik kommune viser at barna oppholder seg og tar i bruk også
andre områder enn de som er tilrettelagt i dag. Det kan være akebakker internt i boligområder,
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 112 av 133

parkeringsplasser eller åpne plasser tilknyttet forretninger og annen næring. Skole- og
barnehagearealer er viktige oppholdsområder også utenfor åpningstid. Temakartet Barn i byen
viser hvilke kvaliteter som skal forsterkes gjennom sentrumsplanen, og i etterfølgende
handlingsprogram.
Det er ikke prognostisert betydelig befolkningsvekst av barn og unge på Finnsnes de neste tjue åra,
det er imidlertid forventet en viss tilflytting som vil medføre økt bygging og fortetting. Det fordrer
at man har gode leke- og oppholdsarealer i byen generelt og tilknyttet boliger spesielt. Med
sentrumsplanen følger bestemmelser om kvalitetskrav knyttet til lekearealer, og avstandskrav fra
bolig. Det skal være god tilgang til både nærlek, kvartalslek og strøkslek for barn og unge på
Finnsnes.
Med planforslaget begrenses tungtransport og gjennomfartstrafikk gjennom sentrum. Det
reduserer støy, forurenset luft, og begrenser trafikkfare. Sammen med andre foreslåtte tiltak for
opprusting av gatestrukturen på Finnsnes utgjør dette svært positive konsekvenser for barn- og
unge. Konsekvenser for barn og unge vurderes for hver reguleringssone i kapittel 7.3-6.
OBS! Arbeidet med temakartet BARN i BYEN ble påbegynt men kunne pga. kapasietsknapphet
ikke ferdig materialiseres før høringen. Temakartet og handlingsdelen skal detaljert utarbeides i
høringsperioden i lag med alle berørte / interesserte parter.
Offentlig infrastruktur og tjeneste
Dagens situasjon for offentlig infrastruktur og tjeneste er redegjort for i kap. 5.8. Gjennom
planforslaget legges det til rette for ny ungdomsskole ved barneskolen, mulighet for utvidelse av
kulturhus og rådhus
Konsekvenser for offentlig infrastruktur og tjeneste vurderes for hver reguleringssone i kapittel 7.3-
6.
Befolkningsstruktur og botilbud
Se til kap. 5.9. for redegjørelse av befolkningssituasjon og prognoser, og kapittel 6 for nærmere
vurdering av boligpotensiale. Konsekvenser for befolkningsstruktur og botilbud vurderes for hver
reguleringssone i kapittel 7.3-6.
Økonomi, samfunnskostnader
Planforslaget medfører kostnader for kommunen på utforming av fortau og gang- og sykkelveger,
og strandpromenade/kai. Opparbeidelseskostnader og driftskostnader må påregnes. Belastningen
med opparbeidelseskostnader kan veies opp av økt sikkerhet, attraktivitet og potensiell tilflytting.
Regulering av offentlige arealer til næring og bebyggelse og anlegg, kan gi salgsmuligheter, samtidig
som kostnader knyttet til utfylling av området mellom Innerneset og Olderhamna vurderes å være
svært store. Ny ungdomsskole er en tidligere kalkulert utgift. Regulering av offentlige arealer til
bolig/offentlig tjenesteyting kan gi salgsmuligheter, samtidig som kommunalt boligansvar ivaretas.
Samtidig må private aktører kunne ta sin del av regninga for uteoppholdsarealer,
trafikkavviklingsproblematikk og sikkerhetstiltak i tilknytning til aktuelle utbyggingsprosjekter innen
planområdet. Rekkefølgekrav kan stilles til tiltak for utbygging som genererer behov for trygg
skoleveg, trafikksikkerhetstiltak mv.
Realisering av tunnel er den store nøkkelen for de grepene som foreslås gjennom sentrumsplanen,
og er uløselig knyttet til politisk vilje for delvis brukerfinansiering. Det har vært en utfordring frem
til nå. Økonomisk gjennomføringsrealisme knyttet til valg av fylkesvegtrasé har ikke vært en del av
sentrumsplanarbeidet.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 113 av 133

Konsekvenser for økonomi, samfunnskostnader vurderes for hver reguleringssone i kapittel 7.3-6.
Risiko- og sårbarhetsanalyse
Det er utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som følger planforslaget. Identifiserte
risiko- og sårbarhetsforhold på Finnsnes er ikke omfattende. Risikoforhold knytter seg blant annet
til registrerte aktsomhetsområder for snø- og steinsprang, med liten risiko for hendelser. Påpekt
potensiell flomfare langs Sandvikelva og i strandsonen knytter seg til fremtidige klimaendringer
med økt nedbørsintensitet og havnivåstigning, som planforslaget avbøter med hensynssone og
bestemmelser. Det knyttes risiko til dagens trafikksituasjon, med tungtransport gjennom sentrum,
og dårlig tilrettelegging for myke trafikanter. Dette avbøtes med å lede gjennomfartstrafikk i tunnel
og storstilt regulering av forbindelser for gående- og syklende. Det er identifisert liten risiko til
eksisterende bensinstasjoner (reguleres gj. forskrifter) og noe forurensende grunn ved Nygård
(krav om grunnundersøkelser). Kommunalteknisk infrastruktur og tilgang for beredskapstjeneste
må ivaretas ved fortetting innen eksisterende byggeområder.
Konsekvenser for risiko- og sårbarhet vurderes for hver reguleringssone i kapittel 7.3-6.
Metode for konsekvensutredning
I konsekvensutredningen skal dagens situasjon sammenlignes med minimum ett alternativ. I
sentrumsplanarbeidet har det vært vurdert flere alternative løsninger for hovedvegsystemet, men
selve konsekvensutredningen gjennomføres for hovedalternativet, planforslaget.
0-alternativet representerer dagens situasjon med allerede planlagte tiltak, og skal være et
referansealternativ. Kommunedelplan for Finnsnes vil være rettledende for 0-alternativet, men det
er gjeldende reguleringsplaner som representerer reelt utbyggingsnivå.
I tabellene under oppsummeres konsekvenser for miljø og samfunn for hver reguleringssone (A, B,
C og D).
Konsekvensanalysen er gjennomført med utgangspunkt i Statens vegvesens håndbok 140
Konsekvensanalyser, juni 2006, men tilpasset plannivå og vedtatt planprogram. Håndbokens
metodiske prinsipp benyttes for å vurdere verdier, omfang og konsekvenser for ikke-prissatte
temaer. Temaene omtales som ikke-prissatte fordi konsekvensene ikke beregnes i kroner og øre,
men vurderes etter en skala som går fra meget stor positiv konsekvens (+ + + +) til meget stor
negativ konsekvens (– – – –).
Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er.
Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene
eller områdene, og graden av denne endringen.
Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre.
På grunn av planområdets størrelse, og fordi det stilles plankrav til flere områder før endelig bruk
er avklart, vurderes det som hensiktsmessig å legge til grunn en mer forenklet fremstilling av
konsekvensutredningen, basert på Miljøverndepartementets veileder Konsekvensutredninger for
kommuneplanens arealdel. Det understrekes at det ligger til grunn nye analyser for temaene
trafikk, landskap, arkitektur og bystruktur, støy og risiko- og sårbarhet som er drøftet i kapittel 6 og
7.
Konsekvensene synliggjøres med rød, gul og grønn farge for hvert tema avhengig av om effekten på
reguleringssonen er negativ, nøytral eller positiv, og graderes fra stor (++) positiv til stor negativ (--
). Innledningsvis beskrives omfanget av endringen som planforslaget representerer innen sonen
tekstlig, og oppsummeres med omfangskriterier gradert fra stort positivt omfang til stort negativt
omfang (stort, middels, nøytralt positiv/negativt omfang). Verdi av sonen angis med graderingen
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 114 av 133

lav, middels og høy for de tema hvor det er relevant med slik vurdering. Verdivurdering og
konsekvensvurdering begrunnes tekstlig.
Konsekvensutredning for reguleringssone A
Omfang, Reguleringssone A
Sentrumskjernen, bymessig bebyggelse.
Planforslaget i forhold til 0-alternativet (dagens situasjon, og kommunedelplan for Finnsnes):
Storgata får mindre trafikk med gjennomfartstrafikken i ny tunnel, og utformes som miljøgate
mellom Finnsnesvatnet og rundkjøringa ved Valen. Støy og støv reduseres i middels positivt
omfang.
Sentrumsformål erstatter formålene næring og bolig i KDP. Hensikten er blandet bruk i
sentrumskjernen. Krav til bokvalitet sikres gjennom bestemmelsene.
Bebyggelsesstrukturen skal følge gatestrukturen. Små endringer mht. byggehøyder og
utnyttelsesgrad.
Bernhard Lundsgate defineres som kollektivknutepunkt og utformes som bussgate.
Planforslaget medfører et middels positivt endringsomfang for reguleringssone A.
Konsekvensvurderingen skal vise hvordan omfang og verdier i de aktuelle områdene er vurdert og
fastsatt. Omfanget er beskrevet generelt over, og oppsummert med middels positivt
endringsomfang for sentrumskjernen. I matrisen under gjengis verdivurderingen av sonen
(lav/middels/høy) basert på kvalitative begrunnelser for de tema som anses som konstruktive for
verdisetting. For øvrige tema gjøres en skjønnsmessig vurdering av konsekvens med tekstlig
begrunnelse.
Verdivurdering,
Reguleringssone A
Tema Verdi Begrunnelse
Landskap, arkitektur- og
bystruktur
Middels Lavtliggende bybebyggelse som følger
gatestrukturen. Underordner seg landskapet rundt.
Det urbane landskapet utgjør bykjernen på
Finnsnes. Bebyggelsesstruktur langs gatestruktur
som gir bymessig preg som bør forsterkes. Få
enkeltstående arkitektoniske kvaliteter.
Kulturmiljø Middels Enkeltbygninger identifisert med kulturminneverdi.
Lundehaugen inngår ikke i planen.
Naturmiljø Middels Viktige byrom som utgjør møteplasser og
rekreasjonsarealer. For det meste opparbeidede
arealer innen sonen.
Naturmangfold Middels For det meste bebygde arealer og dermed få habitat
for flora og fauna. Identifiserte arter i
Finnsnesvatnet av verdi. Det er også registrert
måkearter av verdi, uten definert habitatslokalitet.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 115 av 133

Konsekvensvurdering,
Reguleringssone A
Tema Konsekvens Begrunnelse
Miljø Verdi og
omfang
Støy ++ Støyanalysen (Vedlegg) viser at en moderat
støyreduksjon oppnås ved å legge
gjennomfartsvegen i tunnel. Ved ytterligere
regulering av trafikk utenom Storgata, via
Ringvegen, vil støybelastningen spres.
Forurensning ++ Forurensning knytter seg i denne sammenheng til
trafikk, etter som det ikke er forurensende
næringsaktivitet i sentrumssonen. Planforslaget
medfører redusert trafikk gjennom sentrum, og
særlig reduksjon av tungtransport.
Natur og biologisk mangfold 0 Identifiserte verdier i Finnsnesvatnet berøres ikke
av planforslaget.
Friluftsliv og folkehelse ++ Planforslaget regulerer for sammenhengende
sykkelvegnett, fortau og gangveger, friområder,
park og torg. Nytt torg i Karolinsbukta knytter
byen sammen med sjøen mot sør.
Kulturmiljø 0 Planforslaget viderefører bevaringsverdige
bygninger definert i Kommunedelplan for
Finnsnes. Godkjent reguleringsplan som grunnlag
for tiltak etter PBL er nødvendig (§).
Landskap + Landskapet utfordres ikke av planforslaget.
Planforslaget bidrar til å forsterke det urbane
landskapet med å bygge videre på dagens struktur
mellom det naturlige landskapet. Utbygging på
Lundehaugen er vurdert i egen planprosess.
Samfunn
Transport og trafikk ++ Gjennomfartstrafikken reduseres med tunnel.
Storgata mellom Finnsnesvatnet og rundkjøringa
defineres som Miljøgate, utformes for alle
trafikanter, med mulighet for buss og varelevering.
Kort Ringveg oppgraderes for lokal
gjennomkjøring. Økt trafikk til ny utbygging på
Lundehaugen løses i samsvar med
reguleringsforslag for Byparken, med innkjøring i
Bernhard Lundsveg og inn/utkjøring i Ringvegen.
Det reguleres for fortau og bilfrie torg for økt
trivsel og trafikksikkerhet.
Energi + Det tilrettelegges for påkobling til framtidig
fjernvarmenett.
Arkitektur og bystruktur ++ Det skal fortettes i samsvar med dagens
bebyggelsesstruktur og gatestruktur, for en mer
bymessig bebyggelse. Funksjonsblanding/
sentrumsformål vil bidra til en variert arkitektur og
økt byliv i nedre sentrum.
Barn og unge + Det reguleres for fortau og gang- og sykkelveger
som bedrer trygge forbindelser for barn- og unge.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 116 av 133

Offentlig infrastruktur og
tjenester
Befolkningsstruktur
botilbud
Økonomi
samfunnskostnader
og
og
Det reguleres for trygg atkomst til park og
lekeområdet ved Finnsnesvatnet. Det gis
bestemmelser om bokvalitet, herunder leke- og
oppholdsarealer for boliger innen
reguleringssonen.
0 Det reguleres for sentrumsformål der
tjenesteyting inngår. Det reguleres ikke for
særskilte funksjoner av offentlig tjenesteyting.
Skole og barnehage er ikke aktuelt innen sonen på
grunn av mangel på store utearealer, samt at
aktuelle arealer er avsatt andre steder innen
planområdet. Utbygging av TIRB-tomta fordrer
flytting/justering av hovedvannledning langs Hans
Karoliusveg.
++ Befolkningsprognoser viser noe vekst i Finnsnes,
særlig blant eldre. Planforslaget legger til rette for
større grad av boligformål i nedre sentrum, nær
servicefunksjoner. Planarbeidet har vist at
boligbehovet i planperioden kan fylles innen
eksisterende bebyggelses- og gatestruktur, med
supplement fra Sandvikmarkaprosjektet.
-- Planforslaget medfører kostnader for kommunen
på utforming av veger, gater, gang- og sykkelveger
og torg. Opparbeidelseskostnader og
driftskostnader må påregnes. Belastningen kan
veies opp av økt sikkerhet, attraktivitet og
potensiell tilflytting. Samtidig må private aktører
kunne ta sin del av regninga for
uteoppholdsarealer, trafikkavviklingsproblematikk
og sikkerhetstiltak i tilknytning til aktuelle
utbyggingsprosjekter innen sonen.
Risiko- og sårbarhet 0 Ved regulering for tunnel for gjennomfartstrafikk,
samt tilrettelegging for tryggere forhold for myke
trafikanter, reduseres trafikksikkerhetsrisikoen.
For øvrig er det ikke identifisert risikomomenter i
reguleringssonen som er av betydning for
planforslaget. Kriminalitetsforebygging.
Samlet vurdering
For reguleringssone A, sentrumskjernen og den bymessige bebyggelsen utgjør konsekvensene av
planforslaget samlet sett store positive konsekvenser. Den viktigste betingelsen for de positive
effektene er ny tunnel som fører gjennomfartstrafikk og tungtransport utenom sentrumsområdet.
Negative konsekvenser knytter seg til økonomiske forhold som følger av planlagte tiltak i veg- og
gatestrukturen. Disse forholdene kan ikke direkte avbøtes, men avveies opp i mot gevinst i
attraktivitet.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 117 av 133

Konsekvensutredning for reguleringssone B
Omfang, Reguleringssone B
Områder for utvikling av offentlige programmer, institusjoner mv. (B1-7).
Planforslaget i forhold til 0-alternativet (dagens situasjon, og kommunedelplan for Finnsnes):
B1 - Gjeldende plan videreføres, idrettsformål.
B2 reguleres til kombinert bolig og offentlig tjenesteyting. I kommunedelplanen gjelder
formålene friområde, offentlig formål (skole) og allmennyttige formål.
B3 stadfester formålene offentlig og privat tjenesteyting, park og friområde
B4 reguleres fra friområde til offentlig tjenesteyting undervisning.
B5 Reguleres til kombinasjon offentlig og privat tjenesteyting/ bolig, samt friområde. I
kommunedelplanen var gjeldende formål friområde, kombinert formål offentlig
tjenesteyting/allmennyttig formål.
B6 reguleres til kombinert formål parkering/kontor i samsvar med gjeldende
reguleringsplan
B7 – Gjeldende plan videreføres, offentlig tjenesteyting (institusjon)
Planforslaget medfører et middels positivt endringsomfang for reguleringssone B.
Konsekvensvurderingen skal vise hvordan omfang og verdier i de aktuelle områdene er vurdert og
fastsatt. Omfanget er beskrevet generelt over, og oppsummert med middels positivt
endringsomfang for lokalitetene innen reguleringssone B. I matrisen under gjengis
verdivurderingen av sonen (lav/middels/høy) basert på kvalitative begrunnelser for de tema som
anses som konstruktive for verdisetting. For øvrige tema gjøres en skjønnsmessig vurdering av
konsekvens med tekstlig begrunnelse.
Verdivurdering,
Reguleringssone B
Tema Verdi Begrunnelse
Landskap, arkitektur- og
bystruktur
Høy Reguleringssonene ligger spredt i åsen bak
sentrumskjernen på Finnsnes. Lokalitetene ligger
inne i mellom bolig- og småhusbebyggelsen, og har
svært varierende karakter. Felles er at de skiller seg
ut fra den etablerte bebyggelsesstrukturen for øvrig.
B1 er et viktig grønt- og landskapselement
lokalt, men har mindre betydning for Finnsnes
totale og visuelle landskapsbilde. Funksjonen
som nærmiljøanlegg og lokal idrettsarena er
svært viktig.
B2 har som byggeområde et større potensiale
både mht. landskapstilpasning og arkitektur,
etter som den gamle ungdomsskolen skal
erstattes med nye funksjoner og nye bygg.
B3 er svært viktig for landskapsbildet Finnsnes,
både med Finnsnesvatnet, parken rundt og de
monumentale byggene kirken og rådhuset/
kulturhuset.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 118 av 133

B4 endres fra ikke bebygd friområde nær
markagrensa til et stort skolebygg i
markagrensa. Det hjemles imidlertid en moderat
utnyttelsesgrad som bidrar til en arkitektur som
underordner seg det overordnede
landskapsbildet i overgangen mellom det
bebygde og fjellet.
B5 ligger i bratt skrånet terreng og preges til
dels av tett vegetasjon, dels bebygde arealer,
med til dels kulturhistiorisk verdi.
B6 har lav landskapsmessig betydning fordi det
ligger bak eksisterende sentrumsbebyggelse, og
benyttes som parkeringsplass i dag.
B7 fremstår med god eksponering av ny
arkitektur.
Kulturmiljø Middels Enkeltbygninger identifisert med kulturminneverdi.
For reguleringssonen nevnes "den gamle
skrivestua"/ "folkehøgskolen" som kulturmiljø av
særskilt betydning.
Naturmiljø Høy Viktige byrom som utgjør møteplasser og
rekreasjonsarealer. For det meste opparbeidede
arealer innen sonen.
B1 har høy verdi på grunn av sitt formål som
idrettsplass, og nærhet til marka og skiløyper.
B2 har i dag en høy verdi som møteplass for
unge.
B3 har en svært høy verdi som møteplass, lek og
rekreasjon.
B4 har høy verdi som nærmiljø til eksisterende
barneskole.
B5 har middels verdi pga. lite tilrettelagt for
uteopphold. Unntaket er asylmottaket med
tilhørende utearealer.
B6 har lav verdi for naturmiljø etter som det
benyttes som parkeringsplass.
B7 har høy verdi som nærmiljø/uteopphold for
beboere og besøkende av institusjonen.
Naturmangfold Middels For det meste bebygde arealer og dermed få habitat
for flora og fauna. Identifiserte arter i
Finnsnesvatnet av verdi. Det er også registrert
måkearter av verdi, uten definert habitatslokalitet.
Konsekvensvurdering,
Reguleringssone B
Tema Konsekvens Begrunnelse
Miljø Verdi og
omfang
Støy - Støyanalysen (Vedlegg) viser støyverdier langs
Helsesentervegen som har middels negative
konsekvenser for utbygging innen lokalitetene B5
og B6.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 119 av 133

Forurensning 0 Forurensning knytter seg i denne sammenheng til
trafikk, etter som det ikke er forurensende
næringsaktivitet i sentrumssonen. Reguleringssone
B er ikke nevneverdig berørt av forurensning.
Natur og biologisk mangfold 0 Identifiserte verdier i Finnsnesvatnet berøres ikke
av planforslaget.
Friluftsliv og folkehelse ++ Planforslaget regulerer for sammenhengende
sykkelvegnett, fortau og gangveger, friområder,
park og torg. Ny lysløype i sammenheng med ny
ungdomsskole gir positive konsekvenser.
Kulturmiljø 0 Planforslaget viderefører bevaringsverdige
bygninger definert i Kommunedelplan for
Finnsnes. Bestemmelser om hvilke hensyn som
skal tas ved evt. byggetiltak.
Landskap + Landskapet utfordres ikke i stor grad av
planforslaget. Planforslaget medfører positive
konsekvenser i form av boliger med tilhørende
opparbeidede utearealer. Planforslaget medfører
noe negativ konsekvens i kraft av ny
ungdomsskole i dagens friområde.
Samfunn
Transport og trafikk + Atkomster til lokalitetene løses i dagens
vegstruktur. Parkeringsløsning fastsettes i
detaljreguleringsplan. Liavegen stenges for
gjennomkjøring på grunn av utvidet byggeområde
ved den gamle ungdomsskolen. Forbedret
kollektivholdeplass i Helsesentervegen i
forbindelse med ny ungdomsskole.
Energi ++ Det tilrettelegges for påkobling til framtidig
fjernvarmenett.
Arkitektur og bystruktur 0 Lokalitetene reguleres med variert funksjoner som
fordrer ulike arkitektur og struktur. Det stilles
nærmere plankrav til byggeområdene.
Barn og unge ++ Det reguleres for fortau og gang- og sykkelveger
som bedrer trygge forbindelser for barn- og unge.
Det reguleres for trygg atkomst til park og
lekeområdet ved Finnsnesvatnet. Det gis
bestemmelser om bokvalitet, herunder leke- og
oppholdsarealer for boliger innen
reguleringssonen.
Offentlig infrastruktur og
tjenester
++ Ny ungdomsskole reguleres på B4 og dekker et
viktig behov. Det er ikke identifisert et særlig
behov for nye arealer til offentlige tjenester i
planperioden utover ny ungdomsskole.
Befolkningsprognoser antyder økt andel eldre,
som igjen kan bety behov for eldreboliger og evt.
boliger for personer med særskilte behov. B2 og
B5 reguleres med kombinasjonsformål
bolig/offentlig tjenesteyting med nærmere
plankrav.
Befolkningsstruktur og botilbud ++ Befolkningsprognoser viser noe vekst i Finnsnes,
særlig blant eldre. Planforslaget legger til rette for
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 120 av 133

Økonomi
samfunnskostnader
og
større grad av boligformål på kommunale arealer.
Planarbeidet har vist at boligbehovet i
planperioden kan fylles innen eksisterende
bebyggelses- og gatestruktur, med supplement fra
Sandvikmarkaprosjektet.
- Planforslaget medfører kostnader for kommunen
på utforming av fortau og gang- og sykkelveger.
Opparbeidelseskostnader og driftskostnader må
påregnes. Belastningen kan veies opp av økt
sikkerhet, attraktivitet og potensiell tilflytting. Ny
ungdomsskole er en tidligere kalkulert utgift.
Regulering av offentlige arealer til bolig/offentlig
tjenesteyting kan gi salgsmuligheter, samtidig som
kommunalt boligansvar ivaretas.
Risiko- og sårbarhet 0 Brannberedskap må ivaretas mht. byggehøyder
som kan håndteres av brannvesenets utstyr, og
tilstrekkelig brannvannsdekning må dokumenteres
ved nytt tiltak. Betingelsene endres ikke av
planforslaget.
Kriminalitetsforebygging skal ligge til grunn ved
utforming av arealer for barn og unge. Åpne og
opplyste plasser og forbindelser er aktuelle
virkemidler.
Samlet vurdering
For reguleringssone B1-7, områder for utvikling av institusjoner mv. utenfor sentrumskjernen,
utgjør konsekvensene av planforslaget samlet sett små-store positive konsekvenser. Den viktigste
betingelsen for de positive effektene er ny ungdomsskole og muligheten kommunen får som aktør
på boligmarkedet.
Negative konsekvenser knytter seg til økonomiske forhold som følger av planlagte tiltak i veg- og
gatestrukturen.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 121 av 133

Konsekvensutredning for reguleringssone C
Omfang, Reguleringssone C
Strandsonen med bakland, hovedvekt av næring og friområde. Plankrav.
Planforslaget i forhold til 0-alternativet (dagens situasjon, og kommunedelplan for Finnsnes):
C1 stadfester gjeldende bruk og regulerer lokaliteten til småbåthavn. Hjemler ingen
betydelige utvidelser.
C2 stadfester eksisterende bruk og regulerer området til kombinasjonsformål
forretning/kontor/tjenesteyting. Hjemler utvidelse av bygningsmasse og kai.
C3 regulerer strandsonen til friområde. Gjeldende reguleringsplan for bolig på
Bjørnehiet videreføres.
C4 reguleres til sentrumsformål, torg, kollektivknutepunkt og havneareal.
Representerer ikke stort endringsomfang, men hjemler omdanning og utvidelse av
bygningsmasse, samt opparbeiding av torg og bussgate.
C5 er delvis tatt ut av plangrensen og reguleres gjennom plan for Byparken. Delvis
videreføring av gjeldende plan for Henrikstøa/Skjærevika med noen endringer:
Forretningsbebyggelsen reguleres til sentrumsformål. Atkomstveg legges om.
Friområdet i strandsonen videreføres.
C6 stadfester dagens bruk og kommunedelplanen, og reguleres til sentrumsformål
C7 reguleres til sentrumsformål og torg, samt viderefører gjeldende plan for
bevertning og utleiehytter på Innerneset. Friområdet på Innerneset utvides noe
mot øst.
C8: Østre del av Innerneset reguleres til kombinasjonsformål forretning/kontor
med grad av utfylling i samsvar med underliggende reguleringsplan. Området
mellom Innerneset og Olderhamna reguleres for bebyggelses- og anlegg med
nærmere plankrav, og næring/tjenesteyting med nærmere plankrav. Grad av
utfylling er i samsvar med underliggende reguleringsplan. Realisering iht. plan
fordrer nærmere grunnundersøkelser. Vegareal for realisering av lang Ringveg
reguleres bort. Atkomster opprettholdes fra vest og øst.
Sonen C9 ligger i grenseland mellom strandsonen og sentrumsbebyggelsen. I
området inngår privat tjenesteyting, og kombinasjonsformål
forretning/kontor/tjenesteyting, samt næring/tjenesteyting på kommunens arealer
ved Olderhamna.
C10 reguleres til småbåthavn og havn (fiskerihavn) i samsvar med vedtak xx.
Reguleringen stadfester og utvider dagens bruk.
Sone C11 reguleres til friområde, og erstatter tidligere regulering til industri lengst
øst i planområdet.
Planforslaget medfører et middels positivt endringsomfang for reguleringssone C, men
representerer ikke betydelige endringer i forhold til 0-alternativet ettersom planforslaget i stor
grad stadfester dagens bruk og plangrunnlag. Unntaket er at lang Ringveg reguleres bort, og at
industriområdet lengst øst i planområdet reguleres til friområde iht. vedtak om at industriell
aktivitet skal flyttes ut av sentrum (ref xx).
Konsekvensvurderingen skal vise hvordan omfang og verdier i de aktuelle områdene er vurdert og
fastsatt. Omfanget er beskrevet generelt over, og oppsummert med middels positivt
endringsomfang for lokalitetene innen reguleringssone C. I matrisen under gjengis
verdivurderingen av sonen (lav/middels/høy) basert på kvalitative begrunnelser for de tema som
anses som konstruktive for verdisetting. For øvrige tema gjøres en skjønnsmessig vurdering av
konsekvens med tekstlig begrunnelse.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 122 av 133

Verdivurdering,
Reguleringssone C
Tema Verdi Begrunnelse
Landskap, arkitektur- og
bystruktur
Høy
Finnsnes har en lang strandsone, som er viktig for
det totale landskapsbildet av Finnsnes. Hurtigruteog
hurtigbåtanløp gjør strandlinjen svært eksponert.
Nokså store deler av strandsonen er bebygd, eller er
gjennom tidligere planer identifisert som
byggeområder. Bebyggelse i strandsonen er først og
fremst næringsbebyggelse av lav arkitektonisk og
estetisk kvalitet, med få unntak av boliger.
Hurtigbåtterminalen og forretning- og
kontorbebyggelsen på Valen er gode eksempler på
stedstilpasset arkitektur.
Kulturmiljø Lav Enkeltbygninger identifisert med kulturminneverdi. I
strandsonen gjelder det naust ved Nordre Harrevika,
ved Bjørnehiet og naust i Olderhamna. Kategoriseres
som lav verdi på grunn av lite omfang.
Naturmiljø Høy Strandsonen i et bymiljø har høy verdi mht.
rekreasjon og friluftsopplevelser i eget nærmiljø.
Særlig attraktive områder er torget på Valen og
friområdet på Finnsnesodden/Skjærvika. Andre
områder med bruksverdi er Innerneset, fjæra C3 og
C11 med spredt naustbebyggelse. Selv om C8 ikke er
bebygd har den lavere bruksverdi på grunn av
tilgrensende næringsvirksomhet, og fordi naturlig
fjære delvis er erstattet av tidligere utfylling i sjø.
Naturmangfold Lav Strandsonen er generelt artsrik, men Lenvik
kommune har mye strandlinje med like kvaliteter
som på Finnsnes. Det er ikke registret særskilte funn
i strandsonen på Finnsnes i Naturbasen.
Konsekvensvurdering,
Reguleringssone B
Tema Konsekvens Begrunnelse
Miljø Verdi og
omfang
Støy + Støyverdier langs hovedveg i sentrum er fremdeles
betydelige, selv med gjennomfartstrafikk i tunnel.
Den største avbøtende effekten oppnås i Storgata,
som leder trafikk rundt kort Ringveg og dermed
øker støybelastningen her. For strandsonen
reduseres imidlertid støysituasjonen betydelig
langs Strandvegen og langs dagens fylkesveg mot
øst. Bebyggelse skjermer for støy i gul sone. Liten
positiv konsekvens på grunn av ny tunnel.
Forurensning + Forurensning knytter seg i denne sammenheng til
trafikk, etter som det ikke er forurensende
næringsaktivitet i sentrumssonen. Støvbelastning
fra hovedveger reduseres med gjennomfartstrafikk
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 123 av 133

og tungtransport i tunnel. Reguleringssone C er
noe berørt av tidligere forurensing på
næringsområdet Nygård. Her er det identifisert
deponier av forurensede masser, men det er ikke
registrert grunn med alvorlig forurensning der
tiltak er nødvendig. Liten positiv konsekvens på
grunn av ny tunnel.
Natur og biologisk mangfold + Det er ikke registrert særskilte naturverdier innen
sonen. Planforslaget identifiserer områder av
natur- og rekreasjonsverdi som reguleres til
friområder. Liten positiv konsekvens.
Friluftsliv og folkehelse ++ Planforslaget identifiserer områder for friluftsliv og
områder av rekreasjonsverdi, som reguleres til
friområder. I et sentrumsområde med store
byggeområder, og for en by som vil være
"barnebyen" er det svært viktig. Stor positiv
konsekvens.
Kulturmiljø - Planforslaget viderefører bevaringsverdige
bygninger definert i Kommunedelplan for
Finnsnes. Naust ved Bjørnehiet og Nordre
Harrevika beskyttes av regulering til friområde.
Naust ved Olderhamna må integreres i
småbåthavna eller flyttes lenger øst. Liten negativ
konsekvens på grunn av Olderhamna.
Landskap + Planforslaget medfører ingen betydelig endring av
landskapsbildet i strandsonen i forhold til 0-
alternativet. Noe positiv konsekvens følger av:
C1: Eksisterende bruk stadfestes. Nøytral k.
C2: Bebyggelsesstruktur videreføres, og kan
fortettes. Nøytral konsekvens.
C3: Friområde. Liten positiv konsekvens.
C4: Sentrumsformål, strandpromenade. Liten
positiv konsekvens.
C5: Lundehaugen vurderes i egen planprosess.
Friområdet på Finnsnesodden videreføres. Nøytral
konsekvens.
C6: Sentrumsformål. Nøytral konsekvens.
C7: Sentrumsformål, gjeldende reguleringsplan
stadfestes og friområde utvides. Liten positiv k.
C8: Byggeområde videreføres. Plankrav. Nøytral k.
C9: Fortetting i gjeldende struktur. Nøytral k.
C10: Stadfester dagens bruk. Utvider småbåthavn
og fiskerihavn. Stor positiv konsekvens.
C11: Friområde. Endrer industri til friområde i
strandsonen. Stor positiv konsekvens.
Samfunn
Transport og trafikk + Trafikk reduseres langs hovedveg ved realisering
av ny tunnel. Tunnelinnslag ved Gisundbrua og
Olderhamna iht. kartskisser fra Statens vegvesen.
Økt trafikk på kort Ringveg pga. Storgata som
miljøgate. Lang Ringveg reguleres bort, atkomster
til byggeområdene opprettholdes.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 124 av 133

Atkomstsituasjonen for nærings- og
forretningsområdet ved Nygård forbedres.
Forhold for gående og syklende forbedres.
Energi ++ Det tilrettelegges for påkobling til framtidig
fjernvarmenett.
Arkitektur og bystruktur + Planforslaget medfører noe positiv konsekvens for
bebyggelsesstruktur og arkitektur i strandsonen.
Større grad av sentrumsformål med den
kombinasjonen av formål det innebærer, vil gi en
mer estetisk arkitektur enn det nærings- og
industribygg representerer for et
sentrumsområde. Med boligformål følger krav til
uteoppholdsarealer. Med forretning- og
kontorbebyggelse følger utbyggers motivasjon om
å være attraktiv for kunde og marked.
Barn og unge ++ Det reguleres for fortau og gang- og sykkelveger
som bedrer trygge forbindelser for barn- og unge.
Det reguleres for trygg atkomst til friområder. Det
gis bestemmelser om bokvalitet, herunder leke- og
oppholdsarealer for boliger innen
reguleringssonen. Et viktig moment er at
boligformålet reguleres bort fra Nygård (C2) i
forhold til kommunedelplanen, på grunn av
hensynet til kvalitet på uteoppholdsarealer og
trafikksikkerhet, samt at boligformål er ønsket i
sentrumskjernen fremfor her. Friområde på
Finnsnesodden (C5) og på Innerneset (C7)
videreføres. Torg på Valen (C4) og i Karolinsbukta
(C7) oppgraderes og gjøres bedre tilgjengelig for
fotgjengere.
Offentlig infrastruktur og
tjenester
+ Det reguleres ikke særskilt for identifiserte
offentlige tjenesteyting i reguleringssonen.
Tjenesteyting foreslås i kombinasjon med næring
eller forretning og kontor flere steder, og inngår
også i sentrumsformålet. Det gjelder stort sett
privat eide arealer. Kommunens arealer ved
Olderhamna reguleres for kombinasjon
næring/offentlig tjenesteyting. Sammenlignet med
0-alternativet gir det mer areal til formålet og
vurderes derfor som liten positiv konsekvens.
Befolkningsstruktur og botilbud + Befolkningsprognoser viser noe vekst i Finnsnes,
særlig blant eldre. Planforslaget legger til rette for
funksjonsblanding i strandsonen og
sentrumskjernen for øvrig. Planarbeidet har vist at
boligbehovet i planperioden kan fylles innen
eksisterende bebyggelses- og gatestruktur, med
supplement fra Sandvikmarkaprosjektet og
Byparken på Lundehaugen. Området mellom
Innerneset og Olderhamna kan bli et attraktivt
boligområde på lengere sikt, og er ikke vurdert
nærmere i dette planarbeidet. Den forventede
moderate veksten bør fortrinnsvis løses innen
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 125 av 133

eksisterende struktur.
Økonomi
og - Planforslaget medfører kostnader for kommunen
samfunnskostnader
på utforming av fortau og gang- og sykkelveger, og
strandpromenade/kai. Opparbeidelseskostnader
og driftskostnader må påregnes. Rekkefølgekrav
kan stilles til tiltak for utbygging som genererer
behov for trygg skoleveg, trafikksikkerhetstiltak
mv. Belastningen med opparbeidelseskostnader
kan veies opp av økt sikkerhet, attraktivitet og
potensiell tilflytting. Regulering av offentlige
arealer til næring og bebyggelse og anlegg, kan gi
salgsmuligheter, samtidig som kostnader knyttet
til utfylling av området mellom Innerneset og
Olderhamna vurderes å være svært store.
Risiko- og sårbarhet 0 Lenvik kommune praktiserer allerede
bestemmelser knyttet til bygging i strandsonen
som sikrer tilstrekkelig byggehøyde for prosjekter
som kan bli berørt av framtidig havnivåstigning, og
stormflo. Grensen videreføres med kote +3,5.
Utfylling i sundet fordrer nærmere
grunnundersøkelser for C2 og C8.
Identifisert forurenset grunn ved Nygård,
deponier. Ikke identifisert verdier der tiltak er
nødvendig.
Planforslaget medfører verken negativ eller positiv
konsekvens for risiko- og sårbarhetsforhold innen
reguleringssonen.
Samlet vurdering
For reguleringssone C, strandsonen, utgjør konsekvensene av planforslaget samlet sett små-store
positive konsekvenser.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 126 av 133

Konsekvensutredning reguleringssone D
Omfang, Reguleringssone D
Småhusbebyggelsen, boligområdene
Planforslaget i forhold til 0-alternativet (dagens situasjon, og kommunedelplan for Finnsnes):
For D1 vest for helsesentervegen videreføres utnyttelsesgrad 60 % BRA
For D1 øst for Helsesentervegen økes utnyttelsesgraden til 35 % BRA.
Unntatt er gjeldende reguleringsplaner som videreføres.
D2 vurderes i egen plan.
For D3 og D4 videreføres utnyttelsesgrad med BRA 60 %.
Planforslaget medfører middels positivt endringsomfang for reguleringssone D, ettersom
utnyttelsesgraden øker for boligområder mot øst, i samsvar med småhusbebyggelsen for øvrig.
Konsekvensvurderingen skal vise hvordan omfang og verdier i de aktuelle områdene er vurdert og
fastsatt. Omfanget er beskrevet generelt over, og oppsummert med middels positivt
endringsomfang for lokalitetene innen reguleringssone D. I matrisen under gjengis
verdivurderingen av sonen (liten/middels/stor) basert på kvalitative begrunnelser for de tema som
anses som konstruktive for verdisetting. For øvrige tema gjøres en skjønnsmessig vurdering av
konsekvens med tekstlig begrunnelse.
Verdivurdering,
Reguleringssone D
Tema Verdi Begrunnelse
Landskap, arkitektur- og
bystruktur
Høy
Reguleringssonen anses å bære preg av "den typiske
Finnsnes-bebyggelsen" som er frittliggende og
konsentrert småhusbebyggelse preget av eneboliger
og flermannsboliger. Bebyggelsen underordner seg
det naturlige landskapet.
Kulturmiljø Middels Enkeltbygninger identifisert med kulturminneverdi.
For reguleringssonen gjelder det tre lokaliteter i D1
vest og syv lokaliteter innen D1 øst, hvorav en nylig
er nedbrent. På grunn av et stort omfang
enkeltbygninger, men ikke særskilte kulturmiljø
anses verdien som middels. Lundehaugen (D2) med
sitt kulturmiljø representerer høy verdi, men
vurderes i egen planprosess.
Naturmiljø Middels Naturmiljøverdien knytter seg til hagestrukturen og
lokale leke- og oppholdsområder integrert i
bebyggelsesstrukturen. Det er en viktig forutsetning
for bokvalitet innen reguleringssonen og får derfor
middels verdi.
Naturmangfold Lav Det er registrert måkearter av verdi langs
Nygårdsvegen, uten eksakt definert
habitatslokalitet. For øvrig bærer sonen preg av å
være opparbeidet med bebyggelse og hager, og
verdien for naturmangfold anses derfor som relativt
lav.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 127 av 133

Konsekvensvurdering,
Reguleringssone D
Tema Konsekvens Begrunnelse
Miljø Verdi og
omfang
Støy + D1 grenser mot hovedveg både i nord og mot øst.
Mot nord bedres støyforholdene betydelig ved
realisering av tunnel. For boliger langs vegen må
likevel støyskjerming påregnes for ny bebyggelse.
Mot øst oppnås ikke noen avbøtende effekt av
tunnel, etter som tunnelinnslaget er lokalisert ved
Olderhamna. D1 har noe støybelastning fra
Nygårdsvegen og Helsesentervegen, men trafikken
her endres ikke nevneverdig på grunn av
planforslaget. Endring vist i støyanalysen skyldes
beregnet generell vekst. D2, 3 og 4 har noe
støybelastning, men skjermes i stor grad av
omkringliggende bebyggelse og sentrumsformål
langs gatestrukturen. Foreslått struktur vil dermed
avbøte lokal trafikkstøy.
Forurensning + Forurensning knytter seg i denne sammenheng til
trafikk, etter som det ikke er forurensende
næringsaktivitet i sentrumssonen. Støvbelastning
fra hovedveger reduseres med gjennomfartstrafikk
og tungtransport i tunnel.
Natur og biologisk mangfold 0 Planforslaget anses ikke å ha noen konsekvenser
for natur og biologisk mangfold.
Friluftsliv og folkehelse 0 Bebyggelses- og hagestrukturen videreføres. Det
ligger mye god rekreasjon i opphold i eget
nærmiljø og i egen hage. Planen stadfester
verdien, men omfanget endrer ikke
konsekvensene.
Kulturmiljø 0 Identifiserte bygninger for bevaring videreføres.
Planforslaget medfører ingen endring for
bygningene.
Landskap + Hensikten med å skille ut dette som en egen
reguleringssone er å bevare landskaps- og
bebyggelsesstruktur iht. dagens situasjon. Det
legges til rette for moderat fortetting innen
gjeldende struktur.
Samfunn
Transport og trafikk ++ D1 grenser mot hovedveg både i nord og mot øst.
Mot nord reduseres trafikken betydelig ved
realisering av tunnel. Mot øst oppnås ikke noen
avbøtende effekt av tunnel. Tunnelinnslag
reguleres med nye rundkjøringer iht. skisser fra
Statens vegvesen ved Gisundbrua og ved
Olderhamna. Nordlivegen forbindes med
Trollvikvegen. Forbindelsen mellom Nordlivegen
og Strandvegen stenges som følge av
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 128 av 133

tunnelinnslaget ved Gisundbrua. Trafikken i
Nygårdsvegen og Helsesentervegen endres ikke
nevneverdig på grunn av planforslaget, men
justeres opp som følge av generell vekst.
Kryssutforming i Ringvegen/Erling Nilssensveg
strammes opp i planforslaget. Oppgraderte
busstopp i Helsesentervegen, ny atkomstveg til ny
ungdomsskole og forbindelse videre til framtidig
boligområde på Sandvikmarka.
Regulering for sammenhengende sykkelvegnett
iht. kommunal strategi, og forbedring med
tilrettelegging for gående- og syklende i
gatenettet.
Energi ++ Det tilrettelegges for påkobling til framtidig
fjernvarmenett.
Arkitektur og bystruktur + Bebyggelsesstrukturen videreføres som
frittliggende småhusbebyggelse for ene- og
flerboliger. Mer entydig utnyttelsesgrad for like
boligområder. Unntaket er gjeldende
reguleringsplaner som hjemler høyere utnyttelse.
Barn og unge + Det reguleres for fortau og gang- og sykkelveger
som bedrer trygge forbindelser for barn- og unge.
Det reguleres for trygg atkomst til friområder. Det
gis bestemmelser om bokvalitet, herunder leke- og
oppholdsarealer for boliger innen
reguleringssonen. Størst effekt for B3 og B4 pga.
trafikksikkerhetstiltak i nedre sentrum.
Offentlig infrastruktur og 0 Det inngår kun boligformål i reguleringssonen.
tjenester
Kommunale boliger kan inngå i sonen.
Befolkningsstruktur og botilbud + Befolkningsprognoser viser noe vekst i Finnsnes,
særlig blant eldre. Planarbeidet har vist at
boligbehovet i planperioden kan fylles innen
eksisterende bebyggelses- og gatestruktur, med
supplement fra Sandvikmarkaprosjektet og
Byparken på Lundehaugen. Hagefortetting i
reguleringssone D forventes å være et supplement
til øvrige, større fortettingsprosjekter i nedre
sentrum, men kan gi en viss effekt på lang sikt.
Økonomi
samfunnskostnader
og
- Planforslaget medfører kostnader for kommunen
på utforming av fortau og gang- og sykkelveger.
Opparbeidelseskostnader og driftskostnader må
påregnes. Belastningen med
opparbeidelseskostnader kan veies opp av økt
sikkerhet, attraktivitet og potensiell tilflytting.
Rekkefølgekrav kan ikke påregnes for
reguleringssonen.
Risiko- og sårbarhet + Skredatlas.nve.no viser aktsomhetsområder for
snøskred i D1 øst, men ingen registrerte
skredhendelser. Det er varslet om tilfelle av
steinsprang ved Nygårdsplatået, og uavhengig av
planforslaget bør det iverksettes sikringstiltak av
fjellsiden. Aktsomhetsområdene reguleres som
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 129 av 133

friområder og/eller diverse grønnstruktur.
Sandvikelva reguleres med buffer av friområde og
hensynssone for flom. Ved økt nedbør og økt
nedbørsintensitet skal hensynssonen avbøte
potensiell konflikt mellom overvann, flom og ny
bebyggelse.
Samlet vurdering
For reguleringssone D, konsentrert småhusbebyggelse, utgjør konsekvensene av planforslaget
samlet sett små positive konsekvenser.
Oppsummering konsekvensutredning for planområdet i sin helhet
Som gjennomgangen av konsekvenser for ulike tema innen reguleringssonene har vist medfører
planforslaget hovedsakelig positive konsekvenser. Etter som områdereguleringsplanen skal være
en nyere og mer detaljert versjon av kommunedelplanen er det tidligere tatt stilling til utbygging
innen det aktuelle planområdet, og planforslaget representerer dermed ingen trussel for landbruk,
natur- eller friområder. Etter som sentrumsplanen utgjør et meget stort planområde i
reguleringsplansammenheng, har det ikke vært ønskelig å legge inn for mye detaljer i planen. Der
planen er fleksibel mht. formål og utnyttelse, er dokumentasjonskravene tydelige i planens
bestemmelser. Det åpnes for å bygge tettere i hele planområdet. I sone A oppfordres til fortetting i
bygatestrukturen med blandet bruk. I sone B oppfordres til varierte formål etter kommunale
behov. I sone D legges det til rette for videre "eplehagefortetting", mens det i sone C tillates
bebyggelse i store deler av strandsonen. Etter som det er stilt plankrav til mange områder er ikke
rammene for byggeområdene uttømmende, og store tiltak som omfattes av forskrift om
konsekvensutredning må gjennomføre mer spesifikk konsekvensutredning på neste plannivå.
For de vurderte vegnettsalternativene er det hovedalternativet med tunnel, kort Ringveg, og
Storgata Vest som miljøgate som er testet i mot dagens vegsituasjon i konsekvensutredningen.
Reguleringsplan for tunnel fremmes av Statens vegvesen i egen prosess, med tilhørende
konsekvensutredning. Fordi det er en relativt lav andel av trafikken på Finnsnes som er
gjennomfartstrafikk kan man i utgangspunktet sette spørsmålstegn ved behovet for endring. Etter
gjennomført samlet areal og transportvurdering blir det tydelig at man likevel oppnår en betydelig
gevinst for videre byutvikling i sentrum ved realisering av tunnel. Mindre tungtransport, mindre
støy og støv, spredt lokal trafikk og Storgata som miljøgate er forhold av stor betydning når
Finnsnes skal bli en mer attraktiv barneby.
AVSLUTNING
Sentrumsplanen skal bidra til en god byutvikling over tid samtidig som bysentrum styrkes. Planen
skal være et viktig strategidokument for framtidig utvikling på Finnsnes.
Dagens byplanleggingspremisser fokuserer bl.a. på redusert byspredning og krav om samlet arealog
transportplanlegging. I sentrumsplanen og i kommende detaljreguleringsplaner for byområdet
skal det legges til grunn at fortettingen skal starte i Finnsnes sentrum.
Sentrum skal ha første prioritet når det gjelder tilrettelegging for følgende forhold og funksjoner:
Sosial infrastruktur
Offentlige funksjoner/areal
Boligbygging (privat og kommunalt)
Utbyggingsrekkefølge (bolig, næring, teknisk og sosial infrastruktur)
Forholdet mellom Finnsnes sentrum og ”bydel” Silsand
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 130 av 133

Kommunal økonomi / forventet investeringsramme / tiltaksprioritering
Innledningsvis ble konkrete målsettinger for sentrumsplanen introdusert. Avslutningsvis knyttes
kommentarer til målene.
Finnsnes sentrum er foreslått utviklet til et urbant, kompakt og tettbygget område med
bykarakter. Det er regulert for sammenhengende systemer med fortau, gang- og
sykkelveger og turveger.
Formål for bebyggelsen i sentrumskjernen er foreslått blandet, og reguleres til
sentrumsformål. Det skal gi grunnlag for sosialt mangfold (boliger, handels- og
servicetilbud, næring/kontor, offentlige tjeneste, tjenesteyting, m.m).
Fortetting kreves gjennomført med høy kvalitet slik at sentrumsområdet oppleves som et
trivelig sted/by, og kan fungere som en magnet som lokker både nye beboer, handel og
næringsvirksomhet. Det stilles dokumentasjonskrav til detaljreguleringsplan og
rammesøknad. Bebyggelsen tillates høyest og tettest i Finnsnes sentrum og nær
kollektivknutepunktet, for å legge til rette for en mer bærekraftig sentrumsutvikling.
Områdeplanen har hatt et særlig fokus på å definere, sikre og detaljregulere det offentlige
rommet – veier, gater, parker, møteplasser, torg, kai, m.fl. Her nevnes særskilt Valen,
Bernhard Lundsveg som bussgate, Storgata Vest som miljøgate og Hans Karoliusveg med ny
funksjon som del av kort Ringveg.
Prinsippet om universell utforming er lagt til grunn i planarbeidet. Krav i teknisk forskrift
skal følges. Det er forbedret tilgjengelighet til Valen og kollektivterminalen. Planen
regulerer for boligformål på kommunale arealer, som skal gi rom for variert botilbud for
folk i ulike livsfaser og med ulike ønsker og behov.
Bestemmelsene til byggeområdene sikrer krav mht. utforming av bygninger og
bebyggelsesstruktur, krav til bokvalitet, trygg adkomst til skole, busstopp,
uteoppholdsareal, P-plasser, enten gjennom generelle bestemmelser eller nærmere krav
om detaljplan og dokumentasjonskrav ved byggesøknad.
Planen inneholder generelle bestemmelser for Finnsnes sentrum, som f.eks.
parkeringsnormer, veistandard iht. plankart, min. uteoppholdsareal ved boligbygging og
ivaretakelse av barn/unges oppvekstsvilkår. Det er også utarbeidet temakart for Barn i
byen som følger planen.
Planen skal tjene som grunnlag for en langsiktig strategi- og handlingsplan mht.
opparbeiding/vedlikehold av det offentlige rommet, investeringsbehov for utbyggingen av
vei/vann/avløp og nødvendig grunnervervelse, m.fl. Det er lagt vekt på lave
samfunnskostnader for investeringer og drift av den sosiale og den tekniske
infrastrukturen. For eksempel baserer gatestrukturen seg på dagens struktur, med enkle
grep for forbedring av gaterommene. Og ny ungdomsskole foreslås på samme lokalitet som
barneskolen, for samdriftsfordeler og gode uteoppholdsarealer mot marka.
I reguleringsprosjektet ”Finnsnes tunnel” var det tidligere anbefalt en kombinasjon av
tunnel og miljøgate i Storgata. Reguleringsplanprosessen har stoppet opp, og har ikke vært
aktiv underveis i arbeidet med sentrumsplanen. Planforslaget baserer seg imidlertid på
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 131 av 133

tidligere anbefaling fra SVV, og legger til lokal omkjøringsvegfunksjon i form av kort
Ringveg.
I kommunedelplan for Finnsnes var det reguleringsplankrav for forskjellige områder. I
sentrumsplanen er planområdet delt inn i reguleringssoner basert på dominerende
bebyggelsesstruktur og ønsket utviklingsretning. Det knyttes fremdeles plankrav til de
områdene som har svært variert karakter (sone B og C, med noen unntak). For en rekke av
byggeområdene kan det nå fremmes rammesøknad på bakgrunn av sentrumsplanen (Sone
A og D).
Sentrumsstrukturen legger til rette for, og stimulerer til mangfoldige fritids- og
friluftsaktiviteter. Grøntområder foreslås videreført og forsterket, og det er planlagt for nye
lenker/ grøntkorridorer i sentrum. Her nevnes særskilt turveger og gangatkomster til
friområder i strandsonen, og mellom Finnsnesvatnet og ny ungdomsskole ved marka. Det
er også gjort grep for å forsterke koplingen mellom Finnsnesvatnet og Valen mot vest, og
mot Karolinsbukta i sør.
Det tillates ikke industriformål i sentrumsplanområdet, herunder virksomheter som
kommunen anser vil medføre vesentlige trafikk- eller miljømessige ulemper (støv- og
støybelastning, forurensning generell, m.fl.). Målsettingen om at særlig areal- og
transportkrevende handel/aktivitet ikke tillates skal modereres. Det foreslås en utvidet
sone for forretning innen sentrumsområdet i forhold til den som er avgrenset gjennom
Fylkesdelplan for kjøpesenter. Det legges opp til å tillate detaljhandel i sentrumskjernen, og
forretning for plasskrevende varer på Nygård og Innerneset. Det begrenser
trafikkbelastningen for all type forretning i sentrumskjernen. Samtidig planlegges det for
nytt kjøpesenter i reguleringsplan for Byparken, som vil generere trafikk inn til
sentrumsområdet. Det legges samtidig til grunn at flere som bor i sentrumsområdet vil
kunne gå eller sykle for å handle i sentrumskjernen, i motsetning til når de skal handle på
Nygård og i Finnfjordbotten, som relevante eksempler.
Bevaringsverdige bygg og anlegg skal ivaretas og integreres i det nye bybildet.
Verneverdige bygninger identifisert gjennom kommunedelplanen er videreført i
områdereguleringsplanen. Sentrums historisk identitet skal styrkes ved å bevare viktige
kulturmiljø. Ny bebyggelse tilpasses til disse gjennom planens bestemmelser. Verneverdig
bebyggelse på Lundehaugen er behandlet gjennom egen reguleringsplan for Byparken.
Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet er vurdert videreført eller revidert og
innlemmet i Sentrumsplanen. Bestemmelsene lister opp de aktuelle planene. Se eget
vedlegg for nærmere vurdering.
Utomhusplan for Finnsnes sentrum skal revideres og kompletteres i forlengelsen av
sentrumsplanen som del av egen handlingsplan. Som grunnlag for dette er det utarbeidet
temakart for grønnstruktur, Barn i byen, og detaljtegninger for viktige gater og byrom.
Planforslaget er utført med bred medvirkning lokalt og etter krav i plan- og bygningsloven.
Forhåndsmerknader til planprogrammet er forsøkt ivaretatt og implementert i planen. Lenvik
kommune ser frem til offentlig ettersyn og høring av planforslaget for nærmere vurdering og
tilbakemelding fra berørte parter.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 132 av 133

VEDLEGG
[VEDLEGGSNAVN]
[Tekst]
KOMPLETTERES under høringen.
Sentrumsplan Finnsnes – beskrivelse Side 133 av 133