Rapporten - Sykehjemsetaten

Kompetansekartlegging og kompetansehevingsplan for norsk og IKT i 

Sykehjemsetaten 

Oslo kommune, Sykehjemsetaten 

Oslo, 20. januar 2010

Innhold 

1 INNLEDNING ....................................................................................................................................4 

1.1 Bakgrunn......................................................................................................................................4 

1.2 Eldrebølgen vil sette sitt preg på Norge og Oslo .........................................................................4 

1.3 Pleie- og omsorgstjenester er viktig for mange ...........................................................................4 

1.4 Anbefaling fra Kommunerevisjonen 2009...................................................................................5 

1.5 Hovedutfordringen innen pleie og omsorg blir å rekruttere og beholde medarbeidere ...............5 

1.6 Oppdragets avgrensninger ...........................................................................................................5 

1.7 PwCs tilnærming..........................................................................................................................5 

2 METODE, FRAMGANGSMÅTE OG UTVALG............................................................................7 

2.1 Intervju som metode for datainnsamling .....................................................................................7 

2.2 Tilretteleggelse av intervjusituasjonen.........................................................................................7 

2.3 Utvalg av deltagere til kartleggingen...........................................................................................8 

2.4 Pilot..............................................................................................................................................8 

2.5 Praktisk gjennomføring av intervjuene........................................................................................8 

2.6 Operasjonalisering av kunnskapsnivå........................................................................................10 

2.7 Ulike kompetansekrav til ulike profesjonsgrupper....................................................................10 

3 DATAGRUNNLAG ..........................................................................................................................11 

3.1 Datagrunnlag..............................................................................................................................11 

3.2 Profesjonsgrupper ......................................................................................................................11 

3.3 Sykehjem ...................................................................................................................................12 

3.4 Feilkilder....................................................................................................................................12 

4 KOMPETANSEKARTLEGGING - RESULTATER ....................................................................13 

4.1 Norsk-kompetanse .....................................................................................................................13 

4.1.1 Spørsmål 1 - Enkel samtale om personens bakgrunn og arbeidsdag....................................13 

4.1.2 Spørsmål 2 – Gjengi en bildeserie.........................................................................................15 

4.1.3 Spørsmål 3 – Gjengi en bildeserie.........................................................................................17 

4.1.4 Spørsmål 4 – Skriv kort om arbeidsdagen.............................................................................19 

4.1.5 Spørsmål 5 – Gi navn på kroppsdeler ...................................................................................21 

4.2 IKT-kompetanse.........................................................................................................................23 

4.2.1 Innlogging .............................................................................................................................23 

4.2.2 Spørsmål 1 - Finne egenmeldingsskjema på intranett...........................................................23 

4.2.3 Spørsmål 3 – e-post ...............................................................................................................25 

4.2.4 Spørsmål 4 – Elektronisk lønnslipp .......................................................................................27 

4.2.5 Spørsmål 5 – Gerica..............................................................................................................29 

4.3 Annen relevant kompetanse.......................................................................................................31 

4.3.1 Rutiner for egenmelding........................................................................................................31 

5 KOMPETANSEPLAN .....................................................................................................................33 

5.1 Grunnleggende norsk-kunnskaper .............................................................................................33 

5.1.1 Krav til norsk-kunnskaper .....................................................................................................33 

5.1.2 Kartlegging av behov innen norsk språk...............................................................................35 

5.1.3 Tilbud om opplæring i norsk språk........................................................................................35 

5.2 Grunnleggende IKT-kunnskaper................................................................................................37 

5.2.1 Krav til IKT-kunnskaper........................................................................................................37 

5.2.2 Kartlegging av behov innen IKT ...........................................................................................37 

5.2.3 Tilbud om opplæring innen IKT ............................................................................................38 

5.3 Kompetanseplan for Sykehjemsetaten.......................................................................................38 

5.3.1 Krav til sykehjemmenes kompetanseplaner i norsk språk .....................................................38 

5.3.2 Krav til sykehjemmenes kompetanseplaner i grunnleggende IKT.........................................40 

5.4 Koordinering på ulike nivåer .....................................................................................................40 

2 

Sykehjemsetaten – Kompetanseheving, norsk og IKT

6 REKRUTTERING ...........................................................................................................................42 

6.1 Nåværende tiltak for kompetansekartlegging for norsk og IKT i rekruttering ..........................42 

6.1.1 Hensyn til norsk-kompetanse i nåværende rekrutteringsprosesser .......................................42 

6.1.2 Hensyn til IKT-kompetanse i nåværende rekrutteringsprosesser ..........................................42 

6.2 Forslag til framtidige tiltak ........................................................................................................42 

6.2.1 Norsk-kompetanse – forebyggende tiltak...............................................................................42 

6.2.2 IKT-kompetanse – forbyggende tiltak....................................................................................43 

7 FORSLAG TIL OPPFØLGING......................................................................................................44 

7.1 Oppfølging av planer .................................................................................................................44 

7.2 Evaluering av resultater og effekter...........................................................................................44 

Sykehjemsetaten – Kompetanseheving, norsk og IKT 3

1 Innledning 

1.1 Bakgrunn 

Som ledd i Oslo kommunes initiativ for å heve kompetansen blant ansatte i sykehjemmene, har 

sykehjemsetaten i Oslo kommune engasjert PricewaterhouseCoopers (PwC) for å kartlegge kompetanse 

innen norsk språk og IKT blant et utvalg ansatte. Formålet har vært å legge grunnlaget for videreutvikling 

av medarbeidere og utstyre disse med en kompetanse som gjør at de kan møte dagens og fremtidens krav 

til helse- og omsorgstjenester i sykehjemmene på en best mulig måte. 

I dette oppdraget har PwC forstått kompetansebegrepet som de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og 

holdninger som gjør det mulig å handle i tråd med definerte krav og mål. Kompetanse er ikke en 

egenskap hos et individ, men uttrykker forhold mellom et individs egenskaper og forutsetninger som 

holdes opp mot de krav en organisasjon stiller. 

Tre hovedområder har blitt definert for oppdraget: 

1. Kartlegging av norsk- og IKT-kunnskaper hos et utvalg av 500 faglærte og ufaglærte 

ansatte ved kommunale sykehjem i Oslo. 

2. Utarbeiding av konkrete kompetanseplaner for å dekke gapet mellom nåsituasjonen og 

fremtidig ønsket situasjon. Den ferdige planen skal beskrive behovet for ulike kurs og 

faglige oppdateringer både med hensyn til faglig innhold og tid/kostnader. Disse er 

knyttet til krav definert i Stortingsmelding nr 25 (2005-2006) og Oslo kommunes 

omsorgsmelding (Bystyremelding 1/2008). 

3. Utarbeiding av opplegg til bruk ved fremtidige rekrutteringsprosesser som sikrer at 

etatens gjeldende ferdighetskrav innfris. 

1.2 Eldrebølgen vil sette sitt preg på Norge og Oslo 

Norge vil, som de fleste andre sammenlignbare land, stå foran store utfordringer med hensyn til en 

aldrende befolkning. De demografiske utviklingstrekkene viser at vi vil oppleve en sterk vekst i antall 

eldre over 67 år fram mot 2050 etter hvert som de store etterkrigskullene går over i pensjonistenes rekker. 

Også på kort sikt vil veksten i antall eldre bli merkbar. Fra 2005 til 2009 var det en vekst på 13.000 flere 

eldre over 67 år i Norge. Prognosen for perioden fram til 2013 er 65.000 flere eldre. 1 Dette vil også sette 

sitt preg på Oslo, og gi kommunen en del utfordringer i årene som kommer. Noen av hovedutfordringene 

i et slikt perspektiv vil være å: 

• rekruttere kompetente medarbeidere. 

• beholde de som allerede jobber i sektoren. 

• styrke og videreutvikle kompetansen til de ansatte. 

1.3 Pleie- og omsorgstjenester er viktig for mange 

Tilgang på, kvalitet og omfang av pleie- og omsorgstjenester er noe som opptar mange, og som er 

problemstillinger de aller fleste av oss vil få erfaringer med og må ta stilling til i et livsløp, fordi våre 

nærmeste eller vi selv vil ha behov for slike tjenester. Det har vært mye snakk om behovet for varme 

hender i pleie- og omsorgssektoren i det politiske ordskiftet som har vært ført før og under 

1 Statistisk sentralbyrå, befolkningsframskrivningen, nasjonale og regionale tall, 2009 – 2060, juni 2009 

4 


Stortingsvalgkampen høsten 2009. En del røster har påpekt at det ikke er tilstrekkelig at disse hendene 

bare er varme, men også er kompetente. 

En av hovedutfordringene for Sykehjemsetaten har kommet til syne gjennom den overordnete 

vurderingen som ble gjennomført av nærmeste leder på de kommunale sykehjemmene. Det kom frem av 

denne vurderingen at det var en mulighet for at nær 500 medarbeidere i ulike stillingskategorier ikke 

kunne oppfylle kravene til basisferdigheter i norsk og IKT. 

1.4 Anbefaling fra Kommunerevisjonen 2009 

Kommunerevisjonens statusrapport for sykehjemsetaten 2009 anbefalte at etaten vurderer om 

informasjonen og/eller tilbudet om norskopplæring og grunnleggende kompetansehevingstiltak er 

tilstrekkelig for å ivareta institusjonenes behov. 

1.5 Hovedutfordringen innen pleie og omsorg blir å rekruttere og beholde medarbeidere 

Tilgang på, kvalitet og omfang av pleie- og omsorgstjenester er avhengig av at de som skal yte disse 

tjenestene har formalutdanning og kompetanse godkjent for stillingsnivået. I tillegg må de ansatte ha et 

sett med basisferdigheter som bl.a. å beherske det norske språket og kunne bruke IKT-baserte 

hjelpemidler. 

Som arbeidsgiver og tjenesteleverandør vil det derfor være nødvendig for Sykehjemsetaten å løpende 

kartlegge de ansattes kompetanse og samtidig utvikle kompetanseplaner både for den enkelte ansatte, for 

ulike profesjonsgrupper, for sykehjemmene og for etaten som helhet. Slik kompetansekartlegging og 

utvikling av kompetanseplaner kan gjøres på et bredt spekter av ferdighetsområder. I dette arbeidet er det 

kartlegging av ansattes kompetanse innen norsk språk og basis IKT-ferdigheter i de kommunalt drevne 

sykehjemmene som er i fokus. 

1.6 Oppdragets avgrensninger 

Kartleggingsområdene har vært avgrenset til: 

• Norsk skriftlig og muntlig 

• IKT-kunnskaper ved bruk av dokumentasjonsverktøy (EPJ/Gerica) og Oslo kommunes 

internett og intranettsystem. 

Sykehjemsetaten har i tillegg definert hvilke ferdighetskrav som de ansatte skal vurderes i forhold til. 

Dette gjør at prosjektet fra oppdragsgivers side er relativt godt definert og avgrenset. 

Utvalget av personer som skulle delta i kartleggingen ble besluttet av Sykehjemsetaten i forkant av 

oppdragets gjennomføring. PwC har ikke foretatt egne vurderinger av utvalgets størrelse og 

sammensetning. 

1.7 PwCs tilnærming 

Arbeidet har vært konsentrert om tre særlige resultater som vil kunne ha nytte for den enkelte ansatte, det 

enkelte sykehjem og Sykehjemsetaten som overordnet faginstans: 

1. Tilstandsoversikt - Individuell kartlegging av den enkeltes ferdighetsnivå innen norsk 

språk og basis IKT-bruk. 


2. Forslag til korrigerende tiltak - Tilretteleggelse for gjennomføring av overordnede 

kompetanseplaner og prioriteringer for samtlige kommunale sykehjem som ledd i 

Sykehjemsetatens ansvar for tilrettelegging og oppfølging av at sykehjemmene 

tilfredsstiller gitte kvalitetskrav og retningslinjer innen norsk språk og IKT. 

3. Forslag til forebyggende tiltak - metodisk opplegg for fremtidig bruk i rekruttering. 

Kompetansekartleggingen omfattet personlig intervju av totalt 497 personer fordelt på 29 sykehjem. 

Grunnleggende kompetanse innen norsk språk og IKT ble testet i intervjuene. 

Utarbeidingen av kompetanseplaner for å dekke gapet mellom nåsituasjonen og fremtidig ønsket 

situasjon, er basert på kravene til kompetanse beskrevet i Stortingsmelding nr 25 (2005-2006), 

Bystyremelding 1/2008 og Sykehjemsetatens egne retningslinjer. Disse kompetanseplanene beskriver hva 

slags faglig innhold kurs og faglige oppdateringer må ha for å heve kompetansen blant de ansatte i 

sykehjemmene i en hensiktsmessig grad. 

Basert på det som er beskrevet over er det også utarbeidet et opplegg som Sykehjemsetaten kan bruke i 

fremtidig rekruttering både med tanke på kartlegging av ferdighetsnivået til søkere, og eventuelt styrking 

av kompetansen til nyansatte. 

6 


2 Metode, framgangsmåte og utvalg 

2.1 Intervju som metode for datainnsamling 

En vesentlig målsetting med denne kompetansekartleggingen har vært å frembringe en innsikt i den 

enkelte deltakers kompetansenivå som grunnlag for en påfølgende utvikling av kompetansehevingsplaner. 

Intervju er en aktuell metode når det søkes viten om hvordan eller i hvilken grad fenomener, atferd 

og/eller handlinger forekommer, oppfattes og/eller begrunnes. Samtaleintervju ble ansett som en 

hensiktsmessig form for informasjonsinnsamling ut fra situasjonsbestemte faktorer som informasjonens 

art, informantenes presumptivt varierende grad av kunnskap og ferdighet, og herunder deres evne til å 

formidle sitt eget ferdighetsnivå. Ved intervju er det også større mulighet for å få svar på spørsmål som i 

utgangspunktet kan oppfattes uklare; det gir rom for å rydde opp i uklarheter der og da, men grundigheten 

kan gå på bekostning av antall svar. Dette kunne ikke vært oppnådd i samme grad ved bruk av mer 

distanserte metoder som spørreundersøkelser eller telefonintervju. 

Det ble utarbeidet en semistrukturert intervjuguide til støtte i intervjusituasjonen. Strukturert / ustrukturert 

sier blant annet noe om hvor nøye spørsmålene er planlagt, i betydningen hva en skal spørre om, antall 

spørsmål, rekkefølgen av spørsmålene, i hvilken grad det kan være behov for oppfølgende spørsmål 

avhengig av responsen. For å sikre tilfredsstillende informasjonstilgang ble intervjuene gjennomført med 

en på forhånd planlagt struktur og spørsmålsrekke. 

Intervjumetoden innebærer flere mulige feilkilder. Konteksten kan i seg selv være kilde til feil, for 

eksempel at det i foreliggende situasjon ble vurdert å ligge et ikke uvesentlig stressmoment i 

intervjusituasjonen for informantene, knyttet til deres antatt lave mestringsfølelse innen temaområdene 

språk og IKT. Intervjueren kan også være en kilde til feil; ulik sosial bakgrunn / status, ofte annerledes 

kjønn og alder. De som ble intervjuet kan i seg selv også være en mulig feilkilde grunnet manglende 

kommunikasjonsevne og / eller motivasjon. Som tiltak for å redusere betydningen av mulige feilkilder ble 

det derfor fra PwCs side lagt vesentlig vekt på en god tilrettelegging for intervjusitasjonen, jf. kap. 2.2. 

Det ble også gjennomført en pilotskala intervjurunde, jf. kap. 2.4, for å bidra til at kartlegging og 

gjennomføring ble god nok til å gi de etterspurte resultater. 

I tillegg til den individuelle kartleggingen har det også vært gjennomført intervju med utvalgte sykehjem i 

den hensikt å identifisere / drøfte problemstillinger som særlig bør tas hensyn til i utformingen av 

fremtidig metodikk, opplæringstiltak og kompetanseplanlegging i sykehjemmene og på Sykehjemsetatennivå. 

Dette har særlig betydning for arbeidet som gjennomføres i forbindelse med kompetanseplanen. 

2.2 Tilretteleggelse av intervjusituasjonen 

Det har vært vesentlig at disse testene ble gjennomført på en måte som ikke virket stressende, krenkende 

eller nedvurderende overfor den enkelte ansatte. For å unngå dette ble det etablert at: 

1. Sykehjemsetaten ville sørge for at sykehjemmene og den enkelte ansatte fikk tilstrekkelig 

informasjon om hvorfor Sykehjemsetaten gjennomfører en slik detaljert kartlegging, og 

ikke minst hva den skal brukes til. 

2. De som gjennomførte intervjuene måtte være bevisst sin rolle og evne å til å gjennomføre 

kartleggingsmøtene slik at den enkelte ansatte sitter igjen med et inntrykk av at dette 

gjøres for å styrke ferdighetene og mulighetene til den enkelte. 

I samarbeid med PwC organiserte Sykehjemsetaten et informasjonsmøte og utarbeidet et skriv til alle 

kontaktpersoner. Sykehjemsetaten sørget også for at hver enkelt kontaktperson fulgte opp med de som 

skulle delta, enten direkte eller gjennom nærmeste leder. 


Kartleggingsteamet fra PwC ble skolert på forhånd om mulige utfordringer og etiske dilemmaer man 

kunne komme til å bli stilt overfor i en kartleggingssituasjon. 

Det ble forklart både fra arbeidsgiver og fra PwCs kartleggingsteam at dette kun var en kartlegging med 

fokus på å styrke kompetansen hos den enkelte medarbeider, og at årsaken til at testene var såpass 

detaljerte, er at Sykehjemsetaten og det enkelte sykehjem ønsker å sette inn målrettede 

kompetansehevende tiltak som ivaretar behovet til den enkelte ansatte. 

2.3 Utvalg av deltagere til kartleggingen 

Deltakerne i kartleggingen ble valgt ut av sykehjemmene basert på retningslinjer fastlagt av 

Sykehjemsetaten. Sykehjemmene identifiserte ansatte som ble vurdert å trenge kompetanseheving i norsk 

språk, IKT eller på begge områder. Det endelige utvalget var en tilfeldig kombinasjon av de som ble 

utpekt av sykehjemmene. 

Utvalget av de som deltok i kartleggingen skjedde som en ikke-sannsynlighetsutvelgelse. Gitt 

utvalgsmetoden Sykehjemsetaten har benyttet, må en gå ut fra at det foreligger liten grad av 

generaliserbarhet i resultatmaterialet. Det antas imidlertid at utvalget er relevant når hensikten med 

undersøkelsen tas i betraktning, hvor en målstyrt innsats rettet mot kompetanseheving innen 10 spesifikke 

kunnskapsområder vil være vesentlig. 

2.4 Pilot 

Det ble gjennomført en pilot for å sikre at kartleggingsmetode, gjennomføringsopplegg og forberedelser 

var hensiktsmessige, tilstrekkelige og relevante for å nå målene for prosjektet. Piloten bestod av 

testintervjuer på Ryenhjemmet. Disse intervjuene var tilstrekkelig for å få en god forståelse av virkningen 

av testen og mulige utfordringer, og la et grunnlag for å bestemme hvilke oppgaver som var mest 

hensiktsmessig. 

Det ble lagt vekt på å undersøke hvorvidt spørsmålene var tydelige, ikke ledende, uten bruk av 

fremmedord eller faguttrykk. Spørsmålene ble i stor grad formet av undersøkelsens formål, og vurdert 

som sentrale med tanke på informasjon nødvendig for en målrettet innsats rettet mot kompetanseheving. 

Dette vil også være vesentlig for undersøkelsens validitet. Testen viste også at omfanget av spørsmål lot 

seg gjennomføre innen en tidsramme på en time, og antallet spørsmål ga informantene tid til å tenke 

igjennom sine svar. Det er PwCs oppfatning at planlegging og bearbeiding av informasjon fra intervjuene 

ikke har påvirket pålitelighet på en vesentlig negativ måte. 

2.5 Praktisk gjennomføring av intervjuene 

Selve intervjuet ble gjennomført på ca. 60 minutter pr. ansatt (inkludert bruk av Gerica for aktuelle 

ansatte). Intervjuet var basert på de spesifikke kompetanseområdene Sykehjemsetaten ønsket kartlagt. 

Gjennomføringen av intervjuet er beskrevet i tabell 1. 

8 


Tabell 1 Intervjuspørsmål 

Intervjudel Varighet Beskrivelse Hensikt 

Innledning 5 minutter Kort om hensikt og 

fremgangsmåte 

Passe på at personen var komfortabel i 

intervjusituasjonen og ikke følte at det er var 

krenkende eller ville ha negative konsekvenser. 

Dette var og en mulighet til å få personen til å 

Norsk – 

Spørsmål 1 

Norsk – 

Spørsmål 2 

Norsk – 

Spørsmål 3 

Norsk – 

Spørsmål 4 

Norsk – 

Spørsmål 5 

IKT – 

Spørsmål 1 

IKT – 

Spørsmål 2 

IKT – 

Spørsmål 3 

5 minutter Enkel samtale om 

personens bakgrunn 

og arbeidsdag 

5 minutter Gjenfortelling av en 

bildeserie 

5 minutter Lese og gjenfortelle 

en kort tekst 

5 minutter Skrive kort om 

arbeidsdagen 

5 minutter Gi navn på 

kroppsdeler på et 

bilde 

slappe av. 

Kartlegge personens evne til å føre en enkel 

samtale på norsk om en kjent situasjon. Dette var 

også en ekstra mulighet til å gjøre personen mer 

komfortabel i en situasjon som kunne oppfattes 

vanskelig. 

Kartlegge personens evne til å beskrive en situasjon 

om et ukjent og uforberedt emne. Dette ville også 

kunne vise personens muntlige fremstilling, 

inkludert forståelse av grammatikk og 

setningsoppbygning. 

Kartlegge personens evne til å lese og forstå norsk. 

I situasjoner der personen ikke forsto det som sto 

der var det likevel viktig å forstå om personen kan 

lese. 

Kartlegge personens evne til å skrive på norsk. Om 

personen ikke kunne skrive på norsk var det viktig 

å notere seg om han/hun kunne skrive på et annet 

språk, spesielt om personen kan bruke alfabetet. 

Kartlegge personens kunnskap om kroppsdeler, et 

viktig ordforråd for en medarbeider i 

helsetjenesten. 

5 minutter Innlogging En utfordring er at medarbeiderne ved 

sykehjemmene må ha oversikt over mange passord 

og brukernavn for å bruke IKT i jobben. Det ble 

derfor kartlagt om personen selv kunne logge inn 

på Sykehjemsetaten sitt system. 

5 minutter Finne 

egenmeldingsskjema 

på intranett 

5 minutter Motta og sende e- 

post med vedlegg 

IKT – 

Spørsmål 4 

5 minutter Hente ut egen 

lønnslipp elektronisk 

IKT – 5 minutter Innhente og skrive 

Spørsmål 5 

rapporter fra Gerica 

(for de som jobber i 

pleien) 

Annet 5 minutter Beskrive 

Sykehjemsetatens 

rutiner ved eget 

sykefravær 

Kartlegge om personen kan navigere på 

intranettsiden og finne frem viktige dokument. 

Kartlegge et inntrykk av personens evne til å bruke 

e-post programmet Critical Path som brukes av 

Sykehjemsetaten. 

Kartlegge personens evne til å finne sin egen 

lønnslipp via internett. 

Kartlegge personens evne til å bruke Gerica til å 

lese og skrive rapporter. 

Kartlegge personens kunnskap om rutiner og 

prosesser når man melder eget sykefravær. 


2.6 Operasjonalisering av kunnskapsnivå 

Hensikten med intervjuet var å kartlegge ferdighetsnivå til den enkelte og (eventuelt) avdekke behov for 

opplæringstiltak. Det ble derfor lagt opp til en skala fra 1- 4 som angir utgangspunktet (nåsituasjonen) for 

den påfølgende plan for dekking av ferdighets- og opplæringsbehov. 

En firedelt skala ble valgt for å gi muligheten til å registrere ekstremene fra ingen eller nær ingen til et 

høyt nivå, samtidig som det var mulighet for å registrere to nivå mellom ekstremene, det vil si om 

personen ikke hadde ”tilstrekkelig” eller hadde ”tilstrekkelig” kompetanse for å løse oppgaven. 

Skalaen ble operasjonalisert per spørsmål for å sikre lik forståelse blant intervjuerne. Operasjonalisering 

per spørsmål baserte seg på følgende prinsipper: 

Nivå 1: Ingen eller nær ved ingen evne til å løse oppgaven 

Nivå 2: Kan løse noen få deler av oppgaven 

Nivå 3: Kan løse mesteparten av oppgaven 

Nivå 4: Kan løse oppgaven godt 

2.7 Ulike kompetansekrav til ulike profesjonsgrupper 

Det er naturlig at det er et stort spenn i forutsetninger og formalkompetanse blant de 497 som tok del i 

kartleggingen. Noen vil ha en tilstrekkelig formalkompetanse i bunn, for eksempel godkjenning som 

offentlig godkjent sykepleier, og i tillegg beherske IKT-baserte verktøy, men ha store utfordringer med 

hensyn til å beherske norsk språk på et tilfredsstillende nivå. Andre igjen vil ha lav formalkompetanse og 

i tillegg ha dårlige ferdigheter både i IKT og norsk. I spennet mellom disse ytterpunktene vil man finne 

mange ulike kombinasjoner. 

Kravene til kompetanse innen IKT og norsk vil variere noe fra profesjonsgruppe til profesjonsgruppe. Det 

er åpenbart at ansatte med mye pasientkontakt, som sykepleiere, hjelpepleiere og pleiemedhjelpere, må 

beherske norsk både skriftlig og muntlig på et relativt høyt nivå. IKT-ferdighetene bør også være 

tilstrekkelige til å hente ut og eventuelt legge inn (avhengig av profesjonstilhørighet og tillagt myndighet) 

nøkkelopplysninger i Gerica. Like strenge krav til norsk- og IKT-ferdigheter er det neppe nødvendig eller 

hensiktsmessig å stille til for eksempel renholds- og kjøkkenpersonale. 

10 


3 Datagrunnlag 

3.1 Datagrunnlag 

Totalt 497 personer ble intervjuet som en del av kartleggingen. Det var opprinnelig organisert 515 

intervjuer, med et mål om å oppnå minimum 470 intervjuer. Som et resultat av frafall grunnet sykdom, 

ferie med mer, ble antall intervjuer færre enn det antallet som var organisert. 

3.2 Profesjonsgrupper 

Av de som ble valgt ut til å delta i kartleggingen, som vist i figur 1, var hjelpepleiere, 39,8%, 

driftsavdeling 2 , 22%, pleieassistenter, 21,7%, og sykepleiere, 13,4%. Dette innebærer at 3 av 4 som 

deltok i kartleggingen har direkte pasientkontakt i sitt arbeid. 

Figur 1 Profesjonsgrupper 

45,00 % 

40,00 % 

39,80 % 

35,00 % 

30,00 % 

25,00 % 

21,70 % 

22,00 % 

20,00 % 

15,00 % 

10,00 % 

5,00 % 

0,00 % 

13,40 % 

0,80 % 

0,40 % 

1,80 % 

Sykepleier 

Fysioterapaut/ergonom 

Hjelpepleiere 

Aktivitør 

Pleieassistent 

Miljøarbeider 

Driftsavdeling 

2 Profesjonsgruppen ”driftsavdeling” inkluderer personell i kjøkken, renhold og vaskeri. 


3.3 Sykehjem 

Alle sykehjem under Sykehjemsetaten deltok i kartleggingen, dette er i alt 29 sykehjem. Tabell 2 viser en 

oversikt over sykehjemmene som deltok og hvor stor prosentandel hvert sykehjem representerte. 

Tabell 2 Sykehjem 

Sykehjem 

Prosentandel 

Abildsø bo- og rehabiliteringssenter 1,8 % 

Akerselva sykehjem 2,0 % 

Fagerborghjemmet 3,0 % 

Furuset sykehjem 4,4 % 

Grünerløkka sykehjem 9,7 % 

Kantarellen bo- og rehabiliteringssenter 1,0 % 

Langerud sykehjem 5,7 % 

Lille Tøyen sykehjem 2,4 % 

Lilleborg sykehjem 17,4 % 

Lillohjemmet 1,4 % 

Lindeberg omsorgssenter 7,5 % 

Majorstutunet bo- og behandlingssenter 3,6 % 

Manglerudhjemmet 3 2,2 % 

Nordseterhjemmet 0,8 % 

Romsås sykehjem 1,2 % 

Ryenhjemmet 7,3 % 

Rødtvet sykehjem 3,4 % 

Silurveien sykehjem 3,8 % 

Smedstadhjemmet 4,0 % 

Solvang sykehjem 1,8 % 

Stovnerskogen sykehjem 2,4 % 

Tåsenhjemmet 2,0 % 

Ullerntunet bo- og behandlingssenter 2,2 % 

Uranienborghjemmet 3,6 % 

Villa Enerhaugen 0,8 % 

Vindern bo- og servicesenter 2,8 % 

Økern sykehjem 0,8 % 

Østensjø bo- og servicesenter 0,6 % 

3.4 Feilkilder 

I den påfølgende sammenligningen av resultater fra sykehjemmene er det viktig å ta i betraktning at antall 

deltakere per sykehjem varierer kraftig, fra 0,8% til 17,4%. Det er etter PwCs syn ingen åpenbar eller 

gjennomgående forklaring på dette, men det er nærliggende å anta at utvelgelseskriteriene kan ha vært 

forstått og/eller praktisert forskjellig blant sykehjemmene. I utgangspunktet skulle en kunne forvente at et 

sykehjem med lav deltakelse har et lite behov for kompetanseheving blant sine ansatte, og motsatt, når 

man tar hensyn til måten utvelgelsen av de som deltok har skjedd på. Det finnes imidlertid svake eller 

ingen holdepunkter for dette i tallmaterialet som kom frem. 

3 Prosentandelen fra Manglerudhjemmet inkluderer en liten andel fra Rustad bokollektiv som deltok i kartleggingen 

på Manglerudhjemmet. 

12 


4 Kompetansekartlegging - Resultater 

4.1 Norsk-kompetanse 

Deltagerne i kartleggingen ble testet i grunnleggende norsk. Testen dekket evnen til å føre en samtale om 

et kjent og et ukjent emne, lese en tekst, skrive en kort tekst og grunnleggende helsefaglig ordforråd. 

4.1.1 Spørsmål 1 - Enkel samtale om personens bakgrunn og arbeidsdag 

For å kunne kartlegge personens evne til å føre en enkel samtale på norsk ble personen spurt om å kort 

beskrive sin arbeidsdag. Vurderingen av denne oppgaven ble også forstått i sammenheng med innledende 

samtaler om personens bakgrunn. I forbindelse med kartleggingen av personens kunnskapsnivå, ble en 

firepunktsskala anvendt med operasjonalisering som vist i tabell 3. 

Tabell 3 Enkel samtale – kompetansenivå operasjonalisering 

Nivå 1 

(Ingen) 

Ingen eller nær ved 

ingen evne til å føre en 

enkel samtale på norsk. 

Nivå 2 

(Noe) 

Evne til å føre en enkel 

samtale, men med 

begrenset ordforråd. 

Nivå 3 

(Tilstrekkelig) 

Evne til å føre en enkel 

samtale på norsk, 

tilstrekkelig ordforråd 

til å gjøre seg forstått 

om det meste. 

Nivå 4 

(Godt) 

Evne til å føre en mer 

avansert samtale på 

norsk, med godt 

ordforråd. 

Figur 2 viser at til sammen 31% av de som deltok i kartleggingen hadde ingen eller en begrenset evne til å 

føre en enkel samtale på norsk. 1,1% hadde ingen evne til å føre en samtale på norsk. I denne figuren og 

de påfølgende figurene signaliserer fargekodene følgende: 

 

 

 

 

Rød: ingen kompetanse på området og et tydelig behov for kompetanseheving. 

Oransje: lite kompetanse og behov for kompetanseheving. 

Gult: tilstrekkelig kompetanse og lite behov for kompetanseheving. 

Grønn: god kompetanse og dermed uten behov for kompetanseheving. 

Figur 2 Enkel samtale - totalt 

45,00 % 

40,00 % 

41,40 % 

35,00 % 

30,00 % 

25,00 % 

20,00 % 

15,00 % 

10,00 % 

29,90 % 

27,70 % 

5,00 % 

0,00 % 

1,10 % 

Nivå 1 

Nivå 2 

Nivå 3 

Nivå 4 


Figur 3 viser at de som ikke kunne føre en samtale på norsk var fra profesjonsgruppen som er definert 

som driftsavdeling. Nær 1 av 3 av pleieassistentene hadde en begrenset evne til å føre en enkel samtale på 

norsk. Det er også en betydelig andel hjelpepleiere (21,1%) og miljøarbeidere (14,3%) som hadde 

problemer med denne testen. Sykepleierne skiller seg ut ved at nesten alle som deltok kunne føre en 

samtale på norsk på et tilstrekkelig eller godt nivå. 

Figur 3 Enkel samtale - per profesjonsgruppe 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 

Nivå 4 

Nivå 3 

Nivå 2 

Nivå 1 

Sykepleier 

Fysioterapaut 

Hjelpepleiere 




Figur 4 viser resultatene fra testen ’enkel samtale’ per sykehjem. 4 

Figur 4 Enkel samtale - per sykehjem 

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 

Abildsø bo- og rehabil... 

Akerselva sykehjem 

Fagerborghjemmet 

Furuset sykehjem 

Grünerløkka sykehjem 

Langerud sykehjem 

Lille Tøyen sykehjem 

Lilleborg sykehjem 

Lillohjemmet 

Lindeberg omsorgssenter 

Majorstutunet bo -og... 

Manglerudhjemmet 

Romsås sykehjem 

Ryenhjemmet 

Rødtvedt 

Silurveien sykehjem 

Smedstadhjemmet 

Solvang sykehjem 

Stovnerskogen sykehjem 

Tåsenhjemmet 

Ullerntunet bo -og behandlingssenter 

Uranienborghjemmet 

Vindern bo -og servi... 

Øvrige sykehjem 

4 Grunnlaget for utvelgelsen av deltakere til kartleggingen kan ha variert blant sykehjemmene. Det er også stor 

variasjon i antall deltagere per sykehjem. Dette varierer fra 0,6% til 17,4% av det totale antallet av deltagere. 

14 


4.1.2 Spørsmål 2 – Gjengi en bildeserie 

Deltagerne i kartleggingen ble spurt om å gjengi hendelsen i en bildeserie. I forbindelse med 

kartleggingen av personens kunnskapsnivå, ble en firepunktsskala anvendt med operasjonalisering som 

vist i tabell 4. 

Tabell 4 - Operasjonalisering av kunnskapsnivå 

Nivå 1 

(Ingen) 

Ingen eller nær ved 

ingen evne til å 

kommunisere hva som 

skjer på bildene. 

Nivå 2 

(Noe) 

Evne til å kommunisere 

det som skjer med 

begrenset ordforråd og 

muntlig fremstilling. 

Nivå 3 


Evne til å beskrive det 

som skjer på bildene 

med tilstrekkelig 

ordforråd og godt 

forståelig muntlig 

fremstilling. 

Nivå 4 

(Godt) 

Evne til å beskrive hva 

som skjer på bildene 

med godt ordforråd og 

god muntlig 

fremstilling. 

Som vist i figur 5 hadde til sammen 44,5% av de som deltok ingen eller en begrenset evne til å gjengi 

bildeserien på norsk. 3% hadde ingen evne til å gjengi bildserien. 

Figur 5 Bildeserie - totalt 

45,00 % 

40,00 % 

35,00 % 

30,00 % 

25,00 % 

41,50 % 

37,60 % 

20,00 % 

17,90 % 

15,00 % 

10,00 % 

5,00 % 

3,00 % 

0,00 % 

Nivå 1 

Nivå 2 

Nivå 3 

Nivå 4 


Figur 6 viser at de som ikke kan gjengi hendelsen i bildeserien er fra profesjonsgruppen driftsavdeling 

(11,2%). Over halvparten av pleieassistentene (52,3%) hadde en begrenset evne til å gjengi bildeserien. 

På den andre siden var det flere enn 2 av 3 av miljøarbeidere, sykepleiere og pleieassistenter som kunne 

gjengi bildeserien tilstrekkelig eller godt. 

Figur 6 - Bildeserie - per profesjonsgruppe 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 

Nivå 4 

Nivå 3 

Nivå 2 

Nivå 1 

Sykepleier 

Fysioterapaut 

Hjelpepleiere 




Figur 7 viser resultatene fra testen ’bildeserie’ per sykehjem. 

Figur 7 Bildeserie - per sykehjem 


100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 


Abildsøbo- og rehabiliteringssenter 





Lille Tøyensykehjem 

Lilleborgsykehjem 

Lillohjemmet 





Ryenhjemmet 

Rødtvet 




Stovnerskogensykehjem 

Tåsenhjemmet 

Ullerntunet bo -og beh... 


Vindern bo-ogservic... 


16 


4.1.3 Spørsmål 3 – Gjengi en bildeserie 

Deltagerne i kartleggingen ble spurt om å lese og gjengi innholdet av en tekst på to korte avsnitt. I 

forbindelse med kartleggingen av personens kunnskapsnivå, ble en firepunktsskala anvendt med 

operasjonalisering som vist i tabell 5. 

Tabell 5 Les tekst - Operasjonalisering av kunnskapsnivå 

Nivå 1 

(Ingenting) 

Forstår ingenting eller 

nær ved ingenting. 

Nivå 2 

(Noe) 

Forstår noen ord og 

mening. 

Nivå 3 


Forstår mesteparten av 

teksten, og meningen. 

Nivå 4 

(Godt) 

Forstår hele teksten. 

Figur 8 viser at av de som deltok var det til sammen 1 av 3 som ikke kunne lese på norsk eller hadde en 

begrenset evne til å lese og forstå norsk. 

Figur 8 Les tekst - totalt 

40,00 % 

35,00 % 

34,10 % 

32,40 % 

30,00 % 

25,00 % 

25,30 % 

20,00 % 

15,00 % 

10,00 % 

8,20 % 

5,00 % 

0,00 % 

Nivå 1 

Nivå 2 

Nivå 3 

Nivå 4 


Figur 9 viser at 21,6% i profesjonsgruppen driftsavdeling ikke kunne lese norsk. I denne gruppen hadde 

til sammen 61,4% vanskeligheter med testen. 9,0% av pleieassistentene som deltok kunne heller ikke lese 

teksten, i denne gruppen hadde til sammen 43,0% vanskeligheter med testen. Sykepleierne som deltok 

skiller seg ut ved at nesten alle kunne lese på et tilstrekkelig eller godt nivå. 

Figur 9 Les tekst - per profesjonsgruppe 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

Nivå 4 

Nivå 3 

Nivå 2 

Nivå 1 

20 % 

10 % 

0 % 

Sykepleier 

Fysioterapaut 

Hjelpepleiere 




Figur 10 viser resultatene fra testen ’les tekst’ per sykehjem. 

Figur 10 Les tekst - per sykehjem 


100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 

Abildsøbo- og rehabilite... 







Lilleborgsykehjem 

Lillohjemmet 


Majorstutunet bo -ogbe... 



Ryenhjemmet 

Rødtvet sykehjem 




Stovnerskogensykehjem 

Tåsenhjemmet 



Vindern bo-ogservices... 


18 


4.1.4 Spørsmål 4 – Skriv kort om arbeidsdagen 

Deltagerne i kartleggingen ble spurt om å skrive navnet sitt, stilling og noen få linjer om arbeidsdagen sin. 

I forbindelse med kartleggingen av personens kunnskapsnivå, ble en firepunktsskala anvendt med 


Tabell 6 Skriv kort - operasjonalisering av kunnskapsnivå 

Nivå 1 

(Ingen) 

Kan ikke skrive. 

Nivå 2 

Nivå 3 

(Noe) 


Kan skrive navn og Svarer alle deler av 

stilling samt noen få ord skjemaet og kan gjøre 

om arbeidsdagen. seg forstått skriftlig. 

Det som er skrevet er 

ikke nødvendigvis 

grammatisk korrekt. 

Nivå 4 

(Godt) 

Kan skrive flytende på 

norsk, med riktig 

grammatikk og godt 

ordforråd. 

Figur 11 viser at til sammen 38,4% av de som deltok i kartleggingen ikke kunne skrive eller bare kunne 

skrive noen få ord. 15,1% av de som deltok kunne skrive godt på norsk. 

Figur 11 Skriv kort - totalt 

50,00 % 

45,00 % 

46,40 % 

40,00 % 

35,00 % 

32,40 % 

30,00 % 

25,00 % 

20,00 % 

15,00 % 

15,10 % 

10,00 % 

5,00 % 

6,00 % 

0,00 % 

Nivå 1 

Nivå 2 

Nivå 3 

Nivå 4 


Figur 12 viser at evnen til å skrive på norsk varierer mellom profesjonsgruppene. Nær 3 av 4 (71,9%) av 

de i profesjonsgruppen driftsavdeling har problemer med å skrive på norsk. Nær 1 av 2 (48,9%) av 

deltakerne i profesjonsgruppen pleieassistent har også problemer med testen. I den andre enden av 

skalaen kunne 89,4% av sykepleierne skrive flytende eller tilstrekkelig godt norsk. 

Figur 12 Skriv kort - per profesjonsgruppe 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

Nivå 4 

Nivå 3 

Nivå 2 

Nivå 1 

20 % 

10 % 

0 % 

Sykepleier 

Fysioterapaut 

Hjelpepleiere 




Figur 13 viser resultatene fra testen ’skriv kort’ per sykehjem. 

Figur 13 Skriv kort - per sykehjem 


100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 









Lillohjemmet 





Ryenhjemmet 






Tåsenhjemmet 



Vindern bo -ogservic... 


20 


4.1.5 Spørsmål 5 – Gi navn på kroppsdeler 

Deltagerne i kartleggingen ble spurt om å gi navn på spesifikke kroppsdeler på et bilde. Testen dekket 

kroppsdeler som øre, albue, hånd og kne. I forbindelse med kartleggingen av personens kunnskapsnivå, 

ble en firepunktsskala anvendt med operasjonalisering som vist i tabell 7. 

Tabell 7 Kroppsdeler - totalt 

Nivå 1 

(Ingen) 

Kan ingen eller bare 

mindre enn 2. 

Nivå 2 

(Noe) 

Nivå 3 


Kan 3 til 4. Bruker Kan 4 til 6. Kan bruke 

enkle navn som fot, arm noen spesifikke navn 

og hode. 

som ankel, albue og 

hofte. 

Nivå 4 

(Godt) 

Kan 7 til 8. Kan også 

bruke spesifikke navn 

på disse. 

Figur 14 viser at til sammen 84,6% av de som deltok i kartleggingen kunne gi spesifikke navn på de fleste 

(4 til 6) eller nesten alle (7 til 8) kroppsdelene i testen. 

Figur 14 Kroppsdeler - totalt 

60,00 % 

57,10 % 

50,00 % 

40,00 % 

30,00 % 

27,50 % 

20,00 % 

14,00 % 

10,00 % 

0,00 % 

1,40 % 

Nivå 1 

Nivå 2 

Nivå 3 

Nivå 4 


Figur 15 viser at de fleste av de som ikke kunne gi navn på noen kroppsdeler var i profesjonsgruppen 

driftsavdeling (4,5%). Flere av de som hadde vanskeligheter med testen jobber også i pleien, henholdsvis 

13,6% av pleieassistenter, 12,5% av miljøarbeidere og 7% av hjelpepleiere. Blant sykepleierne kunne 

95,7% gi navn på de fleste eller alle kroppsdelene i testen. 

Figur 15 Kroppsdeler - per profesjonsgruppe 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

Nivå 4 

Nivå 3 

Nivå 2 

Nivå 1 

20 % 

10 % 

0 % 

Sykepleier 

Fysioterapaut 

Hjelpepleiere 




Figur 16 viser resultatene fra testen ’kroppsdeler’ per sykehjem. 

Figur 16 Kroppsdeler - per sykehjem 


100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 


Abildsø bo- og rehabiliteringssenter 







Lillohjemmet 


Majorstutunet bo -og ... 



Ryenhjemmet 






Tåsenhjemmet 



Vindern bo -og servic... 


22 


4.2 IKT-kompetanse 

Deltagerne i kartleggingen ble testet i grunnleggende IKT-kunnskaper som er nødvendig for å fungere i 

jobben på sykehjemmet. Testen dekket innlogging, bruk av intranett, rutiner for egenmelding, bruk av e- 

post, elektronisk lønnslipp og Gerica. 

4.2.1 Innlogging 

Alle brukere av IKT-systemene på sykehjem tilknyttet Sykehjemsetaten må kunne logge seg på serveren 

med sin egen profil. Som en del av kartleggingen ble det registrert om personen kunne logge inn på 

serveren. 27,5% av de som forsøkte kunne ikke logge inn. Dette er et relativt høyt tall ettersom alle 

deltagerne fikk vite at de ville trenge passordet sitt for å logge inn som del av intervjuet, og i mange 

tilfeller ble passord utlevert av sykehjemmene i forkant av intervjuet. 

4.2.2 Spørsmål 1 - Finne egenmeldingsskjema på intranett 

Deltagerne i kartleggingen ble spurt om å finne egenmeldingsskjema ved bruk av intranett. I forbindelse 

med kartleggingen av personens kunnskapsnivå, ble en firepunktsskala anvendt med operasjonalisering 

som vist i tabell 8. 

Tabell 8 Egenmeldingsskjema – operasjonalisering av kunnskapsnivå. 

Nivå 1 

(Ingen) 

Kan ikke bruke 

intranett. 

Nivå 2 

(Noe) 

Er kjent med intranett 

med vet ikke hvordan 

man finner skjema eller 

egenmeldingsskjema. 

Nivå 3 


Kan bruke intranett og 

finne og fylle ut 

skjemaer, men med 

vanskeligheter. 

Nivå 4 

(Godt) 

Kan bruke intranett og 

finner 

egenmeldingsskjema og 

fylle det ut. 

Figur 17 viser at til sammen 80,9% av de som deltok ikke kunne eller hadde problemer med å bruke 

intranettet for å finne frem til egenmeldingsskjemaet. 56,2% kunne ikke bruke intranett. 9,8% av de som 

deltok fant frem til egenmeldingsskjemaet på intranettet. 

Figur 17 Egenmelding på intranett - totalt 

60,00 % 

56,20 % 

50,00 % 

40,00 % 

30,00 % 

24,70 % 

20,00 % 

10,00 % 

9,30 % 9,80 % 

0,00 % 

Nivå 1 

Nivå 2 

Nivå 3 

Nivå 4 


Deltakere fra alle profesjonsgruppene hadde problemer med å finne frem til egenmeldingsskjemaet på 

intranett. Figur 18 viser at i profesjonsgruppene driftsavdeling og miljøarbeider var det ingen eller nær 

ved ingen som kunne finne frem til egenmeldingsskjemaet. Det er flest i gruppen sykepleier (36,2%) og 

fysioterapeut (50%) som gjennomfører testen på et tilstrekkelig eller godt nivå. 

Figur 18 Egenmelding på intranett – per profesjonsgruppe 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

Nivå 4 

Nivå 3 

Nivå 2 

Nivå 1 

20 % 

10 % 

0 % 

Sykepleier 

Fysioterapaut 

Hjelpepleiere 




Figur 19 viser resultatene fra testen ’egenmelding på intranett’ per sykehjem. 

Figur 19 Egenmelding på intranett - per sykehjem 


100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 









Lillohjemmet 


Majorstutunet bo -og be... 



Ryenhjemmet 






Tåsenhjemmet 



Vindern -og servicesenter 


24 


4.2.3 Spørsmål 3 – e-post 

Deltagerne i kartleggingen ble spurt om å åpne e-post programmet som brukes av Sykehjemsetaten, vise 

hvordan man skriver en e-post og legge til et vedlegg. I forbindelse med kartleggingen av personens 

kunnskapsnivå, ble en firepunktsskala anvendt med operasjonalisering som vist i tabell 9. 

Tabell 9 e-post 

Nivå 1 

(Ingen) 

Kan ikke bruke e-post. 

Nivå 2 

(Noe) 

Kan noen funksjoner 

med noe vanskelighet, 

men kan ikke andre 

som å legge til vedlegg. 

Nivå 3 


Kan finne og skrive e- 

post og legge til 

vedlegg med 


Nivå 4 

(Godt) 

Kan finne og skrive e- 

post og legge til 

vedlegg uten 


Det viser seg gjennom denne testen at e-post var en svakhet for de fleste som deltok. Figur 20 viser at til 

sammen 3 av 4 (73,6%) av de som deltok i kartleggingen ikke kunne bruke eller hadde problemer med å 

bruke e-post. 42,7% kunne ikke bruke e-post. 10,9% var helt komfortabel med programmet Critical Path. 

Figur 20 E-post - totalt 

45,00 % 

42,70 % 

40,00 % 

35,00 % 

30,00 % 

30,90 % 

25,00 % 

20,00 % 

15,00 % 

10,00 % 

5,00 % 

0,00 % 

15,60 % 

10,90 % 

Nivå 1 

Nivå 2 

Nivå 3 

Nivå 4 


Deltakere fra alle profesjonsgruppene hadde problemer med å bruke e-post. Figur 21 viser at det var 66% 

av de i profesjonsgruppene driftsavdeling og 62,5% av de i gruppen miljøarbeider som ikke hadde noen 

kunnskap om hvordan e-post brukes. Sykepleierne i testen skiller seg ut ved at over halvparten 53,6% 

kunne bruke e-post på et tilstrekkelig eller godt nivå. 

Figur 21 e-post - per profesjonsgruppe 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

Nivå 4 

Nivå 3 

Nivå 2 

Nivå 1 

20 % 

10 % 

0 % 

Sykepleier 

Fysioterapaut 

Hjelpepleiere 




Det var deltakere på alle sykehjemmene i kartleggingen som hadde vanskeligheter med e-post. Figur 22 

viser resultatene fra testen ’e-post’ per sykehjem. 

Figur 22 E-post - per sykehjem 


100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 

Abildsø bo- og rehabilit... 








Lillohjemmet 

Lindeberg omsorgsse... 

Majorstutunet bo -og behandlingssenter 



Ryenhjemmet 






Tåsenhjemmet 

Ullerntunet bo -og beha... 


Vindern bo -og servic... 


26 


4.2.4 Spørsmål 4 – Elektronisk lønnslipp 

De som deltok i kartleggingen ble spurt om å finne sin elektroniske lønnslipp ved hjelp av link og 

brukernavn og passord, eller å beskrive hvordan man kan finne sin elektroniske lønnslipp. I forbindelse 

med kartleggingen av personens kunnskapsnivå, ble en firepunktsskala anvendt med operasjonalisering 

som vist i tabell 10. 

Tabell 10 Elektronisk lønnslipp - totalt 

Nivå 1 

(Ingen) 

Kan ikke bruke internett 

for å finne sin 

lønnslipp. 

Nivå 2 

(Noe) 

Kan finne linken til e- 

slipp men vet ikke 

hvordan man kan logge 

inn. 

Nivå 3 


Kan finne link og logge 

inn, men med 

vanskelighet. 

Nivå 4 

(Godt) 

Kan finne link og logge 

inn, uten vanskelighet. 

. 

Figur 23 viser at til sammen 62,7% av de som deltok i kartleggingen kunne finne lønnslippen med 

weblink. 27,6% hadde ingen kunnskap om hvordan de skulle finne sin elektroniske lønnslipp. 

Figur 23 Elektronisk lønnslipp - totalt 

50,00 % 

46,50 % 

45,00 % 

40,00 % 

35,00 % 

30,00 % 

27,60 % 

25,00 % 

20,00 % 

15,00 % 

10,00 % 

5,00 % 

0,00 % 

9,70 % 

16,20 % 

Nivå 1 

Nivå 2 

Nivå 3 

Nivå 4 


Figur 24 viser at det var en størst andel av de i profesjonsgruppen driftsavdeling (53,8%) som har 

vanskeligheter med elektronisk lønnslipp, etterfulgt av pleieassistentene (43,7%), miljøarbeiderne 

(37,5%) og hjelpepleierne (31,3%). I motsetning til disse fant 80,3% av sykepleierne frem til lønnslippen 

sin. 

Figur 24 Elektronisk lønnslipp - per profesjonsgruppe 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 

Nivå 4 

Nivå 3 

Nivå 2 

Nivå 1 

Sykepleier 

Fysioterapaut 

Hjelpepleiere 




Figur 25 viser resultatene fra testen ’elektronisk lønnslipp’ per sykehjem. 

Figur 25 Elektronisk lønnslipp - per sykehjem 


100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 

Abildsø bo- og rehabilit... 








Lillohjemmet 

Lindeberg omsorgsse... 




Ryenhjemmet 






Tåsenhjemmet 

Ullerntunet bo -og beha... 


Vindern bo -og service... 


28 


4.2.5 Spørsmål 5 – Gerica 

Deltagerne i kartleggingen ble spurt om å logge seg inn på Gerica, åpne journaler og skrive en rapport. I 



Tabell 11 

Nivå 1 

(Ingen) 

Kan ikke bruke Gerica. 

Nivå 2 

(Noe) 

Kan bruke noen 

aspekter av Gerica men 

kan ikke både lese og 

skrive rapporter. 

Nivå 3 


Kan innhente og skrive 

rapporter med 

vanskelighet. 

Nivå 4 

(Godt) 

Kan innhente og skrive 

rapporter uten 

vanskelighet. 

Figur 26 viser at til sammen 76,6% kunne enkle funksjoner i Gerica på et tilstrekkelig eller godt nivå. 

Likevel er det 15,50% som ikke kan bruke Gerica. 

Figur 26 Gerica - totalt 

60,00 % 

57,10 % 

50,00 % 

40,00 % 

30,00 % 

20,00 % 

15,50 % 

19,50 % 

10,00 % 

8,00 % 

0,00 % 

Nivå 1 

Nivå 2 

Nivå 3 

Nivå 4 


Figur 27 viser at en relativt stor andel deltakere i profesjonsgruppene miljøarbeider (57,1%) og 

pleieassistent (32%) hadde vanskeligheter med å bruke Gerica. De fleste deltakere i profesjonsgruppene 

sykepleier (91,2%) og hjelpepleier (86,5%) og 100% i gruppen fysioterapeut/ergonom kunne bruke 

Gerica med bare noe vanskelighet eller uten vanskeligheter. 

Figur 27 Gerica - per profesjonsgruppe 

100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

Nivå 4 

Nivå 3 

Nivå 2 

Nivå 1 

20 % 

10 % 

0 % 

Syk epleier 

Fysioterapaut 

Hjelpepleiere 



Figur 28 viser resultatene fra testen ’Gerica’ per sykehjem. Noen få sykehjem skiller seg ut ved at ingen 

av de som deltok kunne bruke Gerica. 

Figur 28 Gerica - per sykehjem 


100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 

Abildsø bo- og rehabili... 








Lillohjemmet 

Lindeberg omsorgss... 




Ryenhjemmet 





Stovnerskogen syke... 

Tåsenhjemmet 

Ullerntunet bo -og be... 


Vindern bo -og servicesenter 


30 


4.3 Annen relevant kompetanse 

Deltagerne i kartleggingen ble også testet på kunnskap om Sykehjemsetatens rutiner for egenmelding. 

Dette er verken et norsk eller IKT område, men går på tvers av begge områdene. 

4.3.1 Rutiner for egenmelding 

Deltagerne i kartleggingen ble spurt om å beskrive Sykehjemsetatens rutiner for egenmelding. I 



Tabell 12 Egenmelding - operasjonalisering av kunnskapsnivå 

Nivå 1 

(Ingen) 

Kan ingen av rutinene. 

Nivå 2 

(Noe) 

Kan kun få deler av 

rutinene. 

Nivå 3 


Kan meste parten av 

rutinene. 

Nivå 4 

(Godt) 

Kan rutinene godt. 

Figur 29 viser at til sammen 60,6% av de som ble intervjuet kunne Sykehjemsetatens rutiner for 

egenmelding tilstrekkelig eller godt. 4,2% hadde ingen kunnskaper om disse rutinene. 

Figur 29 Rutiner for egenmelding - totalt 

40,00 % 

35,00 % 

30,00 % 

35,20 % 

30,30 % 30,30 % 

25,00 % 

20,00 % 

15,00 % 

10,00 % 

5,00 % 

4,20 % 

0,00 % 

Nivå 1 

Nivå 2 

Nivå 3 

Nivå 4 


Kunnskapsnivået for rutiner for egenmelding var jevnt fordelt blant profesjonsgruppene. Figur 30 viser at 

en størst andel pleieassistenter (52,8%) hadde vanskeligheter med å gjengi rutinene for egenmelding. Den 

største andelen av de som kunne rutinene best er fra gruppene fysioterapeut (75%), hjelpepleiere (68,2%), 

og sykepleier (67,2%). 

Figur 30 Rutiner for egenmelding - per profesjonsgruppe 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

Nivå 4 

Nivå 3 

Nivå 2 

Nivå 1 

20 % 

0 % 

Sykepleier 

Fysioterapaut 

Hjelpepleiere 




Figur 31 viser resultatene fra testen ’rutiner for egenmelding’ per sykehjem. Kunnskapsnivået blant 

sykehjemmene varierte sterkt. I noen sykehjem kunne 100% av de som deltok bare få deler av rutinene, 

mens i andre sykehjem var det opptil 75% som kunne alle rutinene godt. 

Figur 31 Rutiner for egenmelding - per sykehjem 


100 % 

90 % 

80 % 

70 % 

60 % 

50 % 

40 % 

30 % 

20 % 

10 % 

0 % 


Abildsø bo- og rehabiliteringssenter 







Lillohjemmet 


Majorstutunet bo -og b... 



Ryenhjemmet 






Tåsenhjemmet 



Vindern -og servicesenter 


32 


5 Kompetanseplan 

5.1 Grunnleggende norsk-kunnskaper 

Evnen til å bruke språket skriftlig og muntlig er en av de viktigste forutsetningene for å kunne yte gode 

tjenester overfor beboerne og delta aktivt på arbeidsplassen. Språket er nødvendig for å kunne 

kommunisere, engasjere seg i den praktiske hverdagen, tilegne seg faglige krav og oppdatering, samt 

skaffe seg og forstå nødvendig informasjon. I tillegg er grunnleggende norsk-kunnskaper nødvendig for å 

kunne gjennomføre videregående opplæring og utdanning innen helse- og omsorgsfag. 

Alle som arbeider ved de kommunale sykehjemmene i Oslo skal kunne beherske norsk språk på en måte 

som gjør de i stand til å gjennomføre jobben sin. 

Utgangspunktet for den norske integreringspolitikken er at den enkelte innvandrer selv har et ansvar for å 

delta aktivt i samfunnet. Det er en forventning at innvandrere som har til hensikt å ta varig opphold i 

landet, søker å tilegne seg grunnleggende ferdigheter i norsk. 

Dette er understreket gjennom at det er innført en ordning med rett og/eller plikt til deltakelse i 

norskopplæring, og ved at gjennomført norskopplæring nå er innføret som et vilkår for innvilgelse av 

varig oppholdstillatelse (bosettingstillatelse) og for å kunne søke om norsk statsborgerskap. 

For å styrke gjennomføringen av politikken på området er det satt i verk en del tiltak som skal sørge for at 

kommunene gir sine aktuelle innbyggere adgang til norskopplæring i henhold til lov- og forskriftsmessige 

krav. For sykehjem setter også Lov om helsetjenesten i kommunene § 6-1 og § 6-2, jf. § 1-3a og 

helsepersonelloven § 16 klare krav til kompetanse hos de som arbeider innen helse, pleie og 

omsorgstjenester. 

Kommunen har plikt til å tilby opplæring til personer som har rett og/eller plikt til denne opplæringen. 

Kommunen skal tilby opplæring innen tre måneder etter bosetting eller innen tre måneder etter at 

innvandreren setter frem krav om å få opplæring. Opplæringen skal tilpasses bakgrunnen og 

forutsetningene til den enkelte, og det skal utarbeides en individuell plan (IP) for alle deltakere. 

I Oslo kommune gjennomfører man nå et ”Krafttak for norskopplæring” der alle voksne innvandrere i 

Oslo med behov for å lære norsk og samfunnskunnskap skal få opplæringstilbud. Utdanningsetaten setter 

inn et krafttak for å øke kvaliteten i norskopplæringen og for at flere innvandrere skal fullføre og bestå 

opplæringen. 

Bakgrunnen for denne prioriteringen er at innvandrere må ha gode kunnskaper i norsk og samfunnsfag for 

å bli integrert i det norske samfunnet. For at de skal få slike kunnskaper, må opplæringen ha god kvalitet, 

og innvandrerne må fullføre opplæringen raskt og effektivt opp til det nivået som kreves i videre 

utdanning og arbeidsliv. 

5.1.1 Krav til norsk-kunnskaper 

Sykehjemsetaten bør følge den nasjonale standarden for språkopplæring og krav til norsk-kunnskaper 

etter de nye bestemmelsene om bosettingstillatelse og norsk statsborgerskap. Det vil si at man benytter 

den samme inndeling i nivåer og tester som er utviklet i forbindelse med krav til norskopplæring for 

innvandrere. 

Det er tre prøver tilknyttet Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. To av prøvene 

er avsluttende mens den tredje brukes til underveisvurdering. Norsk språktest har utarbeidet prøvene. 

Norskprøvene består av en skriftlig og en muntlig prøve. Prøvene tas uavhengig av hverandre og blir 

vurdert hver for seg. 


Norskprøve 3 er en prøve på mellomnivå. Den måler evne til å bruke språket selvstendig. Dette 

innebærer både å forstå klar tekst og tale om kjente emner og selv å uttrykke seg forståelig i skrift og tale. 

Prøven er avsluttende og på nivå B1 i Det felles europeiske rammeverket for språk. Norskprøve 3 erstatter 

den tidligere Språkprøven i norsk for voksne innvandrere. 

Norskprøve 2 er en prøve på elementært nivå. Den måler evne til å forstå og bruke vanlige ord og uttrykk 

i tilknytning til dagliglivet. Prøven er avsluttende og på nivå A2 i Det felles europeiske rammeverket for 

språk. 

Norskprøve 1 er en underveisprøve og har en diagnostisk funksjon. Prøven er på nivå A1 i Det felles 

europeiske rammeverket for språk. Norskprøve 1 arrangeres og vurderes lokalt på det enkelte 

opplæringssted. 

Gjennomføring av Norskprøve 2 og 3 

Norsk språktest har ansvar for å gjennomføre Norskprøve 2 og 3. Prøvene blir arrangert tre ganger i året 

på lokale prøvesteder i alle fylker. De muntlige prøvene blir vurdert av lokale sensorer på prøvestedene. 

De skriftlige prøvene blir vurdert av en nasjonal sensorgruppe. 

Det bør være et mål for Sykehjemsetaten at alle ansatte ved sykehjemmene har kompetanse i norsk 

tilsvarende norskprøve 2 og 3. 

Alle funksjoner som har tilknytning til pleien bør ha kompetanse tilsvarende Norskprøve 3, mens 

funksjoner tilnyttet driftsavdelingen bør som minimum ha kompetanse tilsvarende Norskprøve 2. 

Tabell 13 Ferdighetsnivåer Norskprøve 2 og Norskprøve 3 

Innhold i Nasjonale norskprøver for innvandrere 

Norskprøve 2 og Norskprøve 3 består av to selvstendige prøver 

• Skriftlig del 

- lytteprøve 

- leseprøve 

- skriftlig produksjon 

• Muntlig del 

- muntlig språkbruk 

Kandidater som ønsker å ta både skriftlig og muntlig prøve, må meldes opp til begge prøvene. Nivåene 

kan blandes. 

Norskprøve 2 skal måle 

• ferdighet i å forstå ytringer og vanlige uttrykk på et enkelt og tydelig språk relatert til dagliglivet 

• ferdighet i å lese og forstå svært korte, enkle tekster 

• ferdighet i å skrive korte, enkle tekster (beskjeder, meldinger, brev og lignende) 

• ferdighet i å utveksle direkte og enkel informasjon om personlige forhold og kjente emner og forstå 

det som sies i enkle, dagligdagse samtaler 

Norskprøve 3 skal måle 

• ferdighet i å forstå hovedpunktene i informasjon som formidles på en klar og enkel måte 

• ferdighet i å lese og forstå tekster som er skrevet i et direkte og klart språk og hvor innholdet er klart 

strukturert 

• ferdighet i å skrive forståelig, sammenhengende tekst 

• ferdighet i å klare seg i de fleste samtaler som forekommer i dagliglivet 

34 


5.1.2 Kartlegging av behov innen norsk språk 

Det enkelte sykehjem skal gjennomføre kartlegging av sine ansatte mht. hvem som trenger 

norskopplæring for å oppfylle kravene (Norskprøve 2 og Norskprøve 3). 

Denne kartleggingen tilsvarer Norskprøve 1 og har en diagnostisk funksjon for å kartlegge den enkeltes 

språknivå. 

Gjennomføring av denne kartleggingen følger samme fremgangsmåte som er benyttet i den foreliggende 

kartleggingen av ansatte i kommunale sykehjem: 

 

Enkel samtale om personens bakgrunn og arbeidsdag. 

Hensikt: kartlegge personens evne til å føre en enkel samtale på norsk om en kjent situasjon. 

 

Gjenfortelling av en bildeserie. 

Hensikt: kartlegge personens evne til å beskrive en situasjon om et ukjent og uforberedt emne. 

Dette vil også kunne vise personenes muntlige fremstilling inkludert forståelse av grammatikk og 

setningsoppbygning. 

 

Lese og gjenfortelle en kort tekst. 

Hensikt: kartlegge personens evne til å lese og forstå norsk. I situasjoner der personen ikke forstår 

det som står skrevet, er det likevel viktig å forstå om personen kan lese. 

 

Skrive kort om arbeidsdagen. 

Hensikt: kartlegge personens evne til å skrive på norsk. Om personen ikke kan skrive på norsk er 

det viktig å notere om han/hun kan skrive på et annet språk, spesielt om personen kan bruke det 

latinske alfabetet. 

 

Gi navn på kroppsdeler på en tegning. 

Hensikt: kartlegge personens kunnskap om kroppsdeler, et viktig ordforråd for en medarbeider i 

helsetjenesten. 

Kartleggingen vil gi en forståelse av personens nivå mht. norsk-kunnskaper og gi grunnlag for å vurdere 

om vedkommende må ha opplæring tilsvarende Norskprøve 2 og/eller Norskprøve 3, eventuelt at 

personen er på et nivå som fritar for videre norskopplæring. 

En slik kartlegging av norsk-kunnskaper bør allerede starte i forbindelse med rekrutteringsprosessen for å 

sikre at alle ansatte har tilstrekklig norsk-kunnskaper, eventuelt at sykehjemmene kan tilby vedkommende 

tilpasset opplæring for å tilfredsstille kravene. 

5.1.3 Tilbud om opplæring i norsk språk 

Det finnes i dag mange tilbydere og mange ulike opplæringstiltak knyttet til norskopplæring for voksne 

innvandrere. Oslo kommune har samlet en oversikt over dette i Utdanningsetaten under Oslo 

Voksenopplæring. 

Oslo Voksenopplæring har fått ekstra midler til en satsning som kalles ”Krafttak for norskopplæringen” 

frem til 2011. 


Prosjektet har tre hovedområder: øke rekruttering til norskopplæringen, bedre kvaliteten i opplæringen og 

øke andelen innvandrere som tar avsluttende norskprøver. Det arbeides med Krafttaket både på Oslo VO 

Servicesenter og på de regionale norsksentrene. 

Målet er å informere og motivere innvandrere til å ta opplæring i norsk og samfunnskunnskap. 

Informasjonen er spesielt rettet mot innvandrere som kan få gratis norskopplæring innen visse frister, men 

som ikke har begynt, eller ikke har fullført opplæringen. 

Dette gjelder for to grupper: 

Innvandrere som kom til Norge før 1. september 2005 og som omfattes av ”Overgangsordningen” 

for norskopplæringen. Denne ordningen opphører i september 2010. De som kan få gratis 

opplæring innenfor denne ordningen har nå kort tid på å gjennomføre norskopplæring. 

Innvandrere som har kommet til Norge etter 1. september 2005, eller har endret 

oppholdsgrunnlag etter dette, og som har rett, eller rett og plikt, til norskopplæring etter 

Introduksjonsloven. De innvandrerne som kan få gratis opplæring innenfor dette lovverket, må ta 

300 timer innen tre år fra de fikk oppholdstillatelse. 

Tilbudene gis bl.a. som bedriftsintern opplæring der kursene skreddersys til virksomhetens fagområder. 

Slike kurs tilbys av Oslo VO Rosenhoff, Oslo VO Skullerud og Oslo VO Smedstua. 

I tillegg har hver bydel sine tilbud til språkopplæring som i stor grad er koordinert med 

Undervisningsetatens satsinger, bl.a. ”Krafttaket”. Felles for disse tilbudene er at de tilbys gratis med 

ulike tilskudd fra stat og kommune. 

HEV tilbyr også kurs i ”Norsk og helsefag for ufaglærte minoritetsspråklige i pleie- og 

omsorgstjenesten”. Programmet er finansiert ved sentrale midler, og er derfor kostnadsfritt for deltakerne. 

NAV Arbeidslivssenter har også startet pilotprosjekter for tilrettelagt språk- og arbeidslivsopplæring for 

virksomheter innen IA-avtalen. Lilleborg sykehjem er en av pilotene fra Sykehjemsetaten i Oslo. 

Gjennom tilskudd fra NAV vil virksomheten kunne motta finansiering av tilrettelagt undervisning på 

arbeidsplassen som ett av flere IA-tiltak i virksomheten. 

For personer som ikke har rett på gratis norskopplæring etter reglene i Oslo kommune, tilbys det 

norskopplæring fra en rekke tilbydere. Blant disse er AOF Oslo som har norskkurs og kvalifiseringstiltak 

i mange av bydelene. Tilsvarende har Folkeuniversitetet i Oslo kurs i norsk på forskjellige nivåer, både på 

dagtid og kveldstid. 

Sykehjemsetaten bør kunne koordinere disse tilbudene i samarbeid med HEV og Undervisningsetaten for 

å bistå det enkelte sykehjem med å velge tilpassede opplæringstilbud i henhold til kartlagte behov og 

tilbud i sin bydel. 

36 


5.2 Grunnleggende IKT-kunnskaper 

Alle som arbeider i sykehjemmene må ha grunnleggende ferdigheter i IKT for å kunne fungere 

tilfredsstillende på arbeidsplassen. De personaladministrative IKT-systemene benyttes til kommunikasjon 

og informasjon mellom arbeidsgiver og den ansatte. Den enkelte arbeidstaker må derfor kunne beherske 

disse systemene på en slik måte at de kan motta og formidle informasjon ved hjelp av Sykehjemsetatens 

IKT-systemer. Rett bruk av applikasjonene skal sikre at informasjon er tilgjengelig, tidsmessig oppdatert 

og behandles konfidensielt der dette er et krav. 

I tillegg må alle som arbeider med direkte pleierelaterte oppgaver kunne beherske Gerica 

(pasientjournalen) på en måte som gjør de i stand til å lese og oppdatere journalen på en forskriftsmessig 

måte. 

5.2.1 Krav til IKT-kunnskaper 

For å kunne utføre arbeidet i sykehjemmene på en tilfredsstillende måte må alle ha IKT-ferdigheter som 

minimum gjør de i stand til å: 

 

 

 

 

Logge seg inn på aktuelle systemer 

Navigere i applikasjoner slik at man finner frem til nødvendig informasjon 

Benytte e-post for å lese og formidle informasjon og beskjeder 

Bruke Gerica for å lese og skrive rapporter (pleiepersonale) 

Et slikt grunnleggende ferdighetsnivå er nødvendig for å kunne sikre konfidensialitet, integritet og 

tilgjengelighet av informasjon på en måte som bidrar til tjenester av god kvalitet og etterlevelse av lover, 

regler og retningslinjer. 

5.2.2 Kartlegging av behov innen IKT 

Det enkelte sykehjem bør gjennomføre kartlegging av sine ansatte mht. hvem som trenger grunnleggende 

opplæring i IKT for å beherske administrative og faglige systemer på en tilfredsstillende måte. 

Gjennomføring av denne kartleggingen bør kunne følge samme fremgangsmåte som er benyttet i den 

foreliggende kartleggingen av ansatte i kommunale sykehjem: 

 

Passord og innlogging. 

Hensikt: kartlegge personens evne til å benytte egne brukernavn og passord for å benytte aktuelle 

systemer på en forskriftsmessig måte. 

 

Finne egenmeldingsskjema på intranett 

Hensikt: kartlegge om personen kan navigere på intranettsiden og finne frem viktige dokumenter. 

 

Motta og sende e-post med vedlegg 

Hensikt: kartlegge om personen kan bruke e-postprogrammet Critical Path. 

 

Hente egen lønnslipp elektronisk 

Hensikt: kartlegge om personen kan finne egen lønnsslipp på internett. 

 

Innhente og skrive rapporter i Gerica (pleiepersonale) 


Hensikt: kartlegge om personen kan bruke grunnleggende funksjoner i Gerica til å lese og skrive 

rapporter. 

5.2.3 Tilbud om opplæring innen IKT 

De ferdighetene det her er snakk om innen IKT, er basisferdigheter som i stor grad bør kunne læres på 

den enkelte arbeidsplass gjennom introduksjonskurs, veiledning og brukerhåndbøker. 

Opplæring i disse basisferdighetene bør derfor være tilrettelagt i det enkelte sykehjem gjennom korte 

introduksjonskurs for nytilsatte (2-3 timer) og fadderordninger som bidrar til at den enkelte får nødvendig 

veiledning i grunnleggende rutiner og ferdigheter. 

5.3 Kompetanseplan for Sykehjemsetaten 

Overordnet mål for kompetanseplan er at ansatte har den kompetanse som er nødvendig for å ivareta den 

enkelte pasient. Kompetanseplan skal være et middel for å arbeide systematisk for å heve kvaliteten på 

pleie, behandling og omsorg til pasientene. 

Det vektlegges at opplæring, fag- og kompetanseheving ved det enkelte sykehjem er systematisk og 

forutsigbar. 

5.3.1 Krav til sykehjemmenes kompetanseplaner i norsk språk 

En del av sykehjemmenes kvalitetssystem skal inneholde en kompetanseplan som dekker sykehjemmets 

opplæring, fag- og kompetansehevingstiltak innen alle relevante områder. Norsk språk og grunnleggende 

IKT-kompetanse skal inngå som en naturlig del av sykehjemmenes samlede kompetanseplan. 

Innen norsk språk skal ansatte i sykehjemmene oppfylle følgende krav: 

Tabell 14 Krav til norsk språk i sykehjemmene 

Stilling 

Minimum 

kompetansekrav 

Sykepleier/lege 

Tilsvarende Norsk 

språktest 3 

Fysioterapeut/ergoterapeut Tilsvarende Norsk 

språktest 3 

Hjelpepleier 


språktest 3 

Aktivitør 


språktest 3 



språktest 3 



språktest 3 



språktest 2 

Opplæring (aktuelle 

kurs mv.) 

Evaluering 

38 


Det enkelte sykehjem skal kartlegge behovet for opplæring ved å spesifisere den enkeltes kompetansenivå 

i følgende tabell: 

Tabell 15 Individuell kartlegging av kompetansebehov 

Navn Stilling Nivå norsk språk Kompetansekrav Opplæringsbehov 

Alle ansatte skal gjennomføre språktest/kartlegging av språknivå såfremt de ikke oppfyller følgende krav: 

1) har bestått språkprøve (Norskprøve 2 eller Norskprøve 3, som tilbys i kommunene og 

administreres av Norsk språktest i samarbeid med Folkeuniversitetet); 

2) har gjennomført opplæring i norsk i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen eller 

videregående opplæring, og det er satt karakter i faget; 

3) har gjennomført studier i norsk på universitets- eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet 

tilsvarende 30 studiepoeng; eller 

4) har oppfylt inntakskrav for studier på norsk for universitet eller høgskole i Norge. 

Sykehjemmene kartlegger språknivå i henhold til disse retningslinjene ved nyrekruttering av ansatte og 

for ansatte som ikke tidligere har gjennomført tilsvarende kartlegging. 

Hvert sykehjem skal spesifisere sitt tilbud til de ulike målgruppene ved å fylle ut følgende spesifikasjon i 

tilknytning til arbeidet med å konkretisere sykehjemmets kompetanseplan. 

Tabell 16 Kompetanseplan for hver målgruppe i sykehjemmene 

Kompetanseplan: Norsk språk 

Ansvarlig leder: 

Målgruppe: 

Mål/hensikt: 

Pedagogisk tilnærming: 

Faglig innhold Tilnærmingsmåte Antall timer Kontaktperson 

På bakgrunn av denne planen skal hver enkelt ansatt som er identifisert i målgruppen registreres med sin 

individuelle plan for gjennomføring av opplæring og evaluering. 


5.3.2 Krav til sykehjemmenes kompetanseplaner i grunnleggende IKT 

En del av sykehjemmenes kvalitetssystem skal inneholde en kompetanseplan som dekker sykehjemmets 

opplæring, fag- og kompetansehevingstiltak innen alle relevante områder. Norsk språk og grunnleggende 

IKT-kompetanse skal inngå som en naturlig del av sykehjemmenes samlede kompetanseplan. 

Innen IKT skal ansatte i sykehjemmene tilbys relevant opplæring i tilknytning til introduksjonskurs som 

sikrer at alle ansatte kjenner grunnleggende rutiner og kvalitetskrav 

Hvert sykehjem skal spesifisere sitt tilbud til de ulike målgruppene ved å fylle ut følgende spesifikasjon i 

tilknytning til arbeidet med å konkretisere sykehjemmets kompetanseplan. 

Tabell 17 Kompetanseplan for hver målgruppe i sykehjemmene 

Kompetanseplan: Basis IKT-ferdigheter 

Ansvarlig leder: 

Målgruppe: 

Mål/hensikt: 

Pedagogisk tilnærming: 

Faglig innhold Tilnærmingsmåte Antall timer Kontaktperson 

På bakgrunn av denne planen skal hver enkelt ansatt som er identifisert i målgruppen registreres med sin 

individuelle plan for gjennomføring av opplæring og evaluering. 

5.4 Koordinering på ulike nivåer 

For å sikre en god ressursutnyttelse og medvirke til en helhetlig tilnærming i henhold til overordnede 

kvalitetskrav bør arbeidet med kompetanseutvikling koordineres for å sikre at de ulike nivåenes ansvar 

for god kvalitet i tjenestene overfor brukerne blir ivaretatt: 

Sykehjemsetaten har ansvar for å definere overordnede ferdighetsnivåer, krav til 

kompetansekartlegging, oppfølging og tilrettelegging av nødvendige opplæringstilbud i 

sykehjemmene. Dette arbeidet bør koordineres med andre etaters arbeid og tilbud. 

Sykehjemmene har ansvar for sikre at ferdighetsnivåene er oppfylt gjennom 

rekrutteringsprosessen, kompetansekartlegging og kompetanseutviklingstiltak som sikrer kvalitet 

i arbeidet overfor brukerne. 

Den enkelte ansatte har ansvar for å delta på nødvendige opplæringstiltak for å oppfylle 

grunnleggende ferdighetskrav knyttet til den enkeltes stilling og arbeidsoppgaver. 

40 


Figuren nedenfor illustrerer en helhetlig og koordinert sammenheng mellom ulike nivåers ansvar for å 

sikre nødvendig kompetanse og kompetanseutvikling i sykehjemmene. 

Figur 32 Sammenheng og koordinering av kompetanseutvikling på ulike nivåer 

Koordinering med HEV, Utdanningsetaten, bydelene mv. 

Kompetanseutvikling Sykehjemsetaten 

Krav til 

kompetanse 

innen norsk 

språk og IKT 

(ferdighetskrav) 

Krav til 

kompetansekartlegging 

og 

rekrutteringsprosess 

i sykehjemmene 

Krav til 

kompetanseutvikling 

av 

ansatte med 

behov for nivåheving 

Kurs og 

kompetansetiltak som 

kan benyttes av 

sykehjem 

Kompetanseutvikling sykehjem 

Sykehjemmets 

bemanningsbehov 

Sykehjemmets 

rekrutterings 

-prosesser 

Sykehjemmets 


Sykehjemmets 

kompetansetiltak, 

kurs mv 

Kompetanseplan 

sykehjem 

Ansatte med 

mangelfulle 

ferdigheter 

Kompetansekartlegging individnivå 

Ferdighetsnivåer i hht stilling 

Individuell 


Kartlagt 

nivå og evt. 

GAP 

Kompetansebehov 

norsk 

Kompetansebehov 

IKT 

Individuell 

kompetanseplan 

Både for å bidra til kvalifisering for videregående opplæring og sikre god kvalitet i omsorgstjenestene, 

bør opplæringstilbudene innen norsk koordineres på Sykehjemsetaten-nivå, slik at finansiering, 

søknadsprosesser og kurstilbud det enkelte sykehjem kan benytte, blir tilpasset behov og målgrupper. 


6 Rekruttering 

6.1 Nåværende tiltak for kompetansekartlegging for norsk og IKT i rekruttering 

Sykehjemmene tilknyttet Sykehjemsetaten følger i dag gitte retningslinjer for rekruttering. 

Minoritetsgrupper blir oppfordret til å søke. Det betyr også at sykehjemmene må skaffe oversikt over 

søkernes grunnleggende norsk- og IKT-ferdigheter for eventuelt å komme raskt i gang med nødvendige 

opplæringstiltak. 

I gjennomføring av selve intervjuet er sykehjemmene pålagt å bruke Sykehjemsetatens egen mal for 

intervjuopplegg. 

6.1.1 Hensyn til norsk-kompetanse i nåværende rekrutteringsprosesser 

I rekrutteringsprosessen blir norsk kompetanse vurdert på grunnlag av søknadsbrevet og samtaler i, og i 

tilknytning til, et eventuelt intervju. Basiskunnskaper i norsk er et kriterium for at søknaden skal bli 

vurdert, og mange får avslag på søknaden allerede ved første kontakt basert på manglede 

norskkunnskaper. Sykehjemsetaten har ikke lagt opp til praktisk testing av norskkunnskaper utover en 

standard intervjusituasjon. 

6.1.2 Hensyn til IKT-kompetanse i nåværende rekrutteringsprosesser 

IKT-kompetanse blir indirekte vurdert på grunnlag av søknadsdokumentet og søknadsprosessen. En hver 

søknad forventes å være skrevet med bruk av datamaskin. Utover dette er en vurdering eller testing av 

IKT-kunnskaper ikke lagt inn i retningslinjer eller intervjumal. 

Sykehjemsetaten legger nå opp til at alle søknader skal leveres elektronisk via internett. Dette kan ha den 

virkningen at søkere med begrenset IKT-kompetanse ikke vil ha samme mulighet til å søke, og vil derfor 

være skilt ut på et tidlig stadium. 

6.2 Forslag til framtidige tiltak 

Norsk- og IKT-kunnskaper er nødvendig for å tilfredsstille andre kompestansekrav. En systematisk 

prosess for rekruttering er nødvendig for å forbygge et utilstrekkelig kompetansenivå. 

6.2.1 Norsk-kompetanse – forebyggende tiltak. 

En vurdering av norsk-kunnskaper basert på samtaler og søknadsbrev vil ikke kunne gi et tydelig bilde av 

søkerens evne til å skrive og lese på norsk. 

Om det er usikkerhet rundt personens norsk-kompetanse er det anbefalt at korte tester er inkludert som en 

del av Sykehjemsetatens intervjumal. Testene bør være relatert til de oppgavene personen vil møte i 

arbeidsdagen. 

Dersom det er usikkert at kandidatens norsk-kompetanse er tilstrekkelig for å kunne utføre jobben, bør 

følgende kartlegging kunne gjennomføres i rekrutteringssamtalen med den enkelte: 

1. Leseevne: be kandidaten lese en enkel tekst på norsk 

42 


2. Skriveevne: be kandidaten skrive en kort tekst i form av en pasientrapport. Be han/henne 

bruke teksten i lesetesten som inspirasjon. (Denne testen kan gjøres i sammenheng med 

en IKT test under.) 

6.2.2 IKT-kompetanse – forbyggende tiltak 

IKT-kompetanse kan ikke vurderes basert på en elektronisk søknad, ettersom det ikke da er garantert at 

personen selv har skrevet søknaden. Den IKT-kompetansen som er nødvendig for en jobb i pleien går 

også utover det å kunne bruke et skriveprogram. Det vil være vesentlig å få en forståelse av om personen 

har brukt relevante IKT-systemer før, og dermed har et grunnlag til å kunne lære seg 

rapporteringssystemer, bruke intranett og kommunisere via e-post. 

Et minimumstiltak bør være å inkludere et spørsmål rundt personens kjennskap til IKT-systemer som 

brukes av sykehjemmet. Personen bør bli bedt om å beskrive funksjoner og prosesser for bruk av 

relevante IKT-systemer. Intervjuerne vil da ha en mulighet til å få en forståelse av hvilket grunnlag 

personen har. 

For å få et mer reelt bilde av søkerens kompetanse på området er det også anbefalt å integrere korte 

praktiske tester. Disse testene må være generiske ettersom det kan være naturlig at personen ikke allerede 

har kjennskap til systemene som brukes av sykehjemmet. 

Norsk- og IKT-test kan gjerne integreres ved at personen blir spurt om å skrive en kort tekst med bruk av 

datamaskin. Det vil raskt kunne bli tydelig om personen har kjennskap til data. 

Dersom det er usikkert at kandidatens IKT-kunnskaper er tilstrekkelig for å kunne utføre jobben, bør 

følgende spørsmål kunne stilles: 

1. Erfaring: Spør personen om han eller hun kan fortelle om den erfaringen han/hun har ved 

bruk av IKT som for eksempel Word, internett, e-post og Gerica eller andre systemer som 

brukes på institusjonen. Be om eksempler. 

2. Beskrivelse: Spør personen om å beskrive bruk av internett, e-post og Gerica (dersom det 

er relevant). 

3. Praktisk test: Spør personen om å skrive en kort tekst i form av en pasientrapport 

(imaginær situasjon/situasjon beskrevet av intervjuer). Teksten skal skrives ved bruk av 

Word. 


7 Forslag til oppfølging 

7.1 Oppfølging av planer 

For å sikre gjennomføring av omforente planer er det vesentlig at Sykehjemsetaten følger opp at planene 

har blitt iverksatt i henhold til beslutninger og tidsfrister. Det innebærer at det settes rapporteringskrav til 

sykehjemmene. 

7.2 Evaluering av resultater og effekter 

Iverksetting av planer innenfor Sykehjemsetatens krav og tidsfrister er ment å skulle resultere i konkret 

kompetanseheving for å dekke kartlagt gap og de skal iverksettes som en del av rekrutteringsprosessen for 

å begrense fremveksten av nye gap. Det er imidlertid vesentlig å gjennomføre en evaluering for å avdekke 

hvorvidt resultatene har avstedkommet ønskede effekter blant sykehjemmenes medarbeidere. PwC mener 

derfor at det bør legges planer for en slik evaluering på det tidspunktet hvor slike effekter kan tenkes å ha 

manifestert seg. 

44

Rapporten - Sykehjemsetaten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?