Last ned pdf her! - Human-Etisk Forbund

Akershus fylkeslag 30 år
Et utvalg hendelser nedskrevet til årsmøteseminaret
15.-16. mars 2013
av Rolf Solheim

AKERSHUS FYLKESLAG
30 ÅR I 2013
De beste fortellinger åpner som kjent med at
det var en mørk og stormfull høstnatt. Jeg vil
ta frem en slik natt for å berømme en spesiell
innsats i fylkeslagets historie.
16-17- oktober 1987 var det storm og sideregn
og springflo rundt Oslo Rådhus. Undertegnede
var på kurs i krisehåndtering på Geilo og
trykkbølgene fra uværet i lavlandet merktes helt
dit opp. Akkurat denne helgen skulle Akershus
fylkeslag ha en stor organisasjonskonferanse
på fagforeningen Stein og Jords feriehjem i
Enebakk.
De hadde håpet på opptil 40 deltagere. Bare
halvparten av de 17 påmeldte klarte å komme
frem i uværet. Men i følge referatet hadde
disse 9 gjort en fabelaktig jobb etter at de
hadde funnet lykter og stearinlys. Alle kreative
forslag var kommet frem. Hans Østengs referat
kunne etter dette fungere som en håndbok
i organisasjonsarbeid. Bra at Hans Østeng
hadde nådde frem til denne samlingen gjennom
stormen og flommen. Han var stolt av sin
Amazon 1968-modell. Den kunne kjøre under
vann.
Førøvrig minnes Hans at man gjennom årene
lo både godt og lenge i fylkeslaget. Ikke minst
av en absurd situasjon da vaktmesteren på et
annet konferansested gikk på fylla og kom inn
midt under forhandlingene med en lang planke,
kom helt frem til møtebordet. Her snudde han
planken 180 grader. Den deiset da ned glass
og papirer og alt som var på bordet. Mann og
planke gikk så ut igjen uten at noen egentlig
hensikt med besøket ble oppgitt.
STIFTELSE
Fylkeslaget ble stiftet en stund før disse
episodene – den 27. april 1983 i Sørligaten
8 i Oslo. Både på planlegningsmøtene og på
stiftelsesmøtet mente interimstyrets leder Robert
Frantzen at Akershus kunne sammenlignes med
en feit smultring med Oslo som hullet i midten.
Oslo hadde jo i sin tid vært en del av Akershus
Amt, men hovedstaden ligger nå utenfor fylket
- og i midten.
I tiden før stiftelsesmøtet fikk Human-Etisk
Forbund 1000 nye medlemmer hver måned.
Levi Fragell sa på møtet at vi er inne i en
vekstperiode uten sidestykke. Den sjansen vi
nå har, den forplikter sa Levi.
Roar Moksnes, som den gangen var fra Ås, ble
valgt til fylkeslagets første leder.
Denne artikkelen gir bare noen glimt fra
fylkeslaget og lokallagenes virksomhet hittil.
Både skjemt og alvor er inkludert. Men dersom
feil er funnet eller helt vesentlige hendelser og
sentrale navn eller annet av interesser er utelatt,
meld til skribenten: rolf.solheim@human.no.
Akershus fylkeslags årsberetning 2012 er
vakkert utformet og gir en presis og fyldig
oversikt over dagens situasjon
STIFTELSE AV LOKALLAG
Ved stiftelsen var det allerede 6 livskraftige lag
i fylket. Akershus fylke har det høyeste antall
lokallag i Norge
Ås (og Vestby) fra 1977.
Drøbak-Frogn fra 1978
Asker og Bærum fra 1980 - som etter hvert ble
2 lag.
Nes og Sørum 1980
Nesodden 1980
Nittedal fra 1981
Senere kom Nedre Romerike fra1984
Øvre Romerike kom samme år – og delte seg
etter hvert i Eidsvoll/Hurdal og Ullensaker/
Nannestad 1984
Oppegård og Ski kom også på denne tiden.
Aurskog Høland - som kun er distrikt nå
Enebakk i 1987
Ås er vårt første lokallag utenfor byene. I
Nesodden-Frogn er 3 % av befolkningen
medlemmer av Human-Etisk Forbund.
Fylkeslaget skulle ikke overta lagenes konkrete
oppgaver, men stimulere til oppstart av nye
lags, inspirere svake lag, være et bindeledd
mellom lagene og landsforbundet, velge
landsmøtedelegater, få i stand mer mediaaktivitet.
Etter hvert ble det felles kurs for hele
fylket og mye samarbeid med Oslo fylkeslag.
3

GLIMT FRA DE FØRSTE ÅRENE I
LAGENE
Møte med Kristian Horn om Mønsterplanen
for skolen
Ås var det første lokallaget som ble stiftet. På
stiftelsesmøtet kom forbundets stifter Kristian
Horn og snakket om livssyn i skolen. Hans egen
plan for alternative livssynsorientering hadde
faktisk kommet rett inn i skolens mønsterplan
fra 1974. Men han beklaget at myndighetene
ikke gjør noe for å få faget i gang i praksis eller
informere om det, slik at foreldrene og elevene
må gjøre dette selv.
Kristen formålsparagraf for kulturlivet
På samme møte snakket Levi Fragell om
den fantastiske kristne formålsparagrafen for
kulturarbeide i Akershus fylkeskommune. Den
ble vel opphevet etterhvert
Samme år er det enda et møte der Levi Fragell
taler om demoner og andre primitive vesener.
Det høres ut som det dreiet seg om zoologiske
realiteter – men det var vel det Levi var kommet
for å avkrefte.
En tapt sak
Ås lokallag begynte med Borgerlig konfirmasjons
kurs i 1979. Laget hadde jo merket seg folks
irritasjon over denne betegnelsen Borgerlig
konfirmasjon. Derfor satte de inn som overskrift
at det skulle være Human-Etisk Ungdomskurs.
Det hadde også undertegnede gjort i Stavanger.
Men det var en tapt sak. Avisene og alle andre
kalte det ”Borgerlig konfirmasjon” uansett
.
Ås lokallag tar et interessant initiativ
I 1983 henvender laget seg til kommunen
og krever at kommunens gave til den nye
arbeidskirken blir postet under den regulære
regnskapsposten; nemlig kirkelige formål - slik
at livssynsorganisasjonene utenfor statskirken
får refundert et beløp pr medlem som tilsvarer
det en bruker på nye kirkebygg for statskirkens
medlemmer. - Dette var ikke noe problem av
verdensdimensjoner – men det finnes en del
slike prinsippsaker som ikke blir løst om ikke
Human-Etisk Forbund og årvåkne medlemmer
griper inn. En kvinne i menighetsrådet mente
at Human-Etisk Forbund hadde rett, men
kommunen sa nei. Før dette hadde for øvrig
Ås kommune prioritert den nye arbeidskirken
fremfor å bygge et grendehus for alle innbyggere.
En brannbil som tente gnisten
En annen kommunestyresak tente gnisten hos
Erik Jourdain i Ullensaker-Nannestad. Gjerdrum
kommunestyre ville ikke bevilge penger til en ny
brannbil selv om den gamle var helt utrangert.
Det fantes ikke penger. Men da kirketaket skulle
restaureres omtrent samtidig, hadde man likevel
halvannen million kroner til spesial-importert
taksten fra Tyskland. Jeg ble fly forbanna og fikk
endelig orden i saken, sa Jourdain som meldte
seg til tjeneste og ble Human-Etisk Forbunds
lengstsittende lokallagssekretær.
Så til nabokommuen: I Humanus 2/95 skriver
Hans Østeng at Nannestad kommune
foreslår bevilgning til en diakonstilling for å
betjene Gardermoen flyplass: ”For å pynte på
urimeligheten ved denne ansettelsen bedyrer
kommunen at stillingen faktisk inneholder en helt
tradisjonell sosial tjeneste rettet mot det brede
lag - noe som bare forsterker urimeligheten.
Igjen ser vi at en klassisk sammenblanding av
kommunens anliggende og Kirkens”.
Menneskerettighetene – en sensasjonell
institusjon
I 1982 ble det holdt et møte om
menneskerettighetene i Sandvika. Våre aktive
medlemmer, generalsekretær i FN-sambandet,
Anders Guldvik og Renate Munkebye talte. De
påpekte hvor sensasjonelt det var at så mange
nasjoner kunne bli enige om så detaljerte regler
om det enkelte menneskets rettigheter – uten å
vise til høyere makter.
Kristen formålsparagraf i barnehavene
Budstikka refererer fra et åpent møte i 1982 om
kristen formålsparagraf. Kari Vigeland viste til
at kirke og kristendom ikke har noen entydig
positiv historie å vise tilbake til og at man derfor
også må se på skyggesidene før man går inn
for kristen formålsparagraf.
Hun fremhevet at barns sinn er porøse. De
suger til seg inntrykk og bør ikke påvirkes av
eller presenteres for så komplisert stoff som
religiøse påstander og forkynnelse. Småbarn
tenker konkret og vil bare i liten grad forstå
abstraksjoner.
4

I 1982 skriver Oddbjørg Marholm og (vår mann
på Brønnøya) i Budstikka og viser til sogneprest
Ole Hagesæthers liste over kristne grunnverdier.
Det er: Sannhet, trosskap, rettferdighet og
toleranse. Men våre folk er fulle av ren fromhet;
De repliserer at det bare kan finnes en eneste
særegen kristen verdi. Det må være troen.
VEIEN VIDERE
20 år fremover i tid forteller fylkeslagets
årsmelding 2002 at flere lag har høy aktivitet.
Men i andre tilfeller er det sterk tvil om laget er
i live i det hele tatt. Styret er av den oppfatning
at lokallagene er fundamentet som HEF er
bygget på. Smuldrer dette fundament vekk, vil
forbundet også knake i sine sammenføyninger
og få problemer med å stå oppreist!
Det er nok et sant ord. Men Akershus fylkeslag
hjelper til så meget det kan.
Enda et tiår fremover forteller Humanus-bladet
i 2011 at noen av de lagene som hadde en
strålende start allerede på 70-tallet, er blitt
ganske passive nå. Derfor har fylkeslaget og
kontoret satt inn noen redningsaksjoner.
Men omtrent i samme periode bringer
medlemsbladet et hyggelig bilde fra det flotte
Oscarsborg, der noen kampfeller i Follo
er samlet for å drøfte felles saker, så som
seremonilokaler og planer for mer lokal debatt
om humanisme.
--- --- ---
L A G S A K T I V I T E T E N E
HUMANISTISK UNGDOM
I 2007 skriver fylkeslagsleder Bjørn K Haugen i
Humanus om Humanistisk Ungdom: ”Det er så
altfor lett å velge inn et ungdomsalibi i styret, for
så nesten å overse de ungdommelige ytringene
som senere kommer. …Vi … er nødt til å gi de
unge reell makt og innflytelse”. Og så skriver
Bjørn at de unge ikke har utviklet evnen til å
se hindere. De ser muligheter i stedet. Bra for
oss! (Mer om Humanistisk Ungdom i andre
sammenhenger).
HUMANISTISK NAVNEFEST
Den historiske første navnefesten ble holdt
på Gjøvik i 1988. Alle deler av Akershus fikk
navnefest allerede året etter i 1989. Den aller
første i Strømmen kino med Anne Lise Dørum
som taler. Den neste i Ski Rådhusteater med
ordfører Bjørn Loge som taler. Og endelig i
Bærum Rådhus med Kari Vigeland som taler.
Tidligere hadde rådhusforvalteren i Sandvika
nektet Borgerlig konfirmasjon i rådhusets
festsal. Det gikk likevel i orden. Så hadde hun
nektet laget å holde navnefest der. Da hadde
rådmann Mads Sandman sagt at dette var noe
tull og kalt henne inn på teppet. Så løste også
den saken seg for oss. (Nå lurer lokallaget på
om de får slippe til igjen i rådhusets festsal etter
oppussingen).
Det mest omfattende og vakreste bidrag til
historisk arkiv i Akershus fylkeslag kommer
fra Oddbjørg Marholm og gjelder navnefest i
Asker gjennom 10 år. Det er et stort album med
bilder av alle barn og foreldre, alle programmer,
alle fremdriftsplaner, priser og gode maler for
hvordan man klager til kommune og utleiere av
lokalene – for å nevne bare noe av innholdet.
Fra 2012 har Akershus fylkeslag eget utvalg.
HUMANISTISK KONFIRMASJON
Tall om konfirmasjon
I Humanus i 2011 skriver Christoffer (Bekeng
Katt-Ugle Larsen) at det er 2800 ungdommer
som skal delta i Humanistisk konfirmasjon i
Oslo og Akershus. De skal på mer enn 160 ulike
kurs på ca 40 forskjellige steder. Det må vel bli
til sammen 1000 møter. Hvor mange tror du
jobber med å arrangere dette Svaret er to – 2 –
i tillegg til kurslederne som får en godtgjørelse.
Resten er de mange frivillige gratisarbeidende.
Akershus er det fylket i landet som har flest
deltakere ved Humanistisk konfirmasjon. Fylket
har en ung befolkning. Det er et ”fjortis-fylke”. I
Nesodden-Frogn har det i flere år vært større
5

oppslutning hos oss enn i kirken. Ingen kan
imidlertid slå Tydal kommune i Sør-Trøndelag.
Der har ALLE i ungdomskullet helt uavhengig
av hverandre valgt Humanistisk konfirmasjon i
2013. De teller 6 ungdommer.
Utover på 00-tallet gikk antallet deltakere i
Akershus ned. Men tilslutningen var likevel
stabil når vi tok i betraktning at årskullet også
tellet færre ungdommer. Fylkeslagskontoret ble
etterhvert mer involvert i rutinemessige/tekniske
oppgaver og økonomi, men også som arrangør
der de lokale krefter ble utbrent
Oppstart av Borgerlig konfirmasjon i
Akershus med kurs og avslutningshøytidelighet
Bærum 1981
Nedre Romerike 1981
Asker 1983
Oppegård 1983
Ås 1983
Nesodden 1985
Nittedal 1986
Enebakk 1986
Jessheim 1986
Eidsvoll 1989
Frem til 1980 var det Human-Etisk Forbund i
Norge som arrangerte Borgerlig konfirmasjon
i Oslo for hele Akershus. Så det var i ren
egeninteresse at undertegnede, som ansatt
på hovedkontoret, sparket i gang Borgerlig
konfirmasjon på Nedre Romerike og i Oppgård/
Ski ved hjelp av lokale medlemmer. Da hadde
det allerede vært tilløp til kursgrupper på
Ås og på Eidsvoll. Bærum var først ute med
egen avsluttende høytidelighet. Så var det en
overgangsperiode hvor en del av de unge fra
Akershus var med i Oslo Rådhus..
Flere av lagene holdt kurs alene, men
samarbeidet med lag i nærheten om felles
avsluttende høytidelighet.
Den typiske tillitsvalgte kjenner seg vel igjen i
Tormod Smestads beskrivelse: Han gikk på
lagets første møte på Nesodden fordi det hørtes
spennende ut: - ”Jeg var veldig overrasket da
jeg gikk derifra som nyvalgt leder av det nye
lokallaget. Det hadde jeg i alle fall bestemt
meg for at jeg ikke skulle være… Så ble jeg
det i over 10 år og Borgerlig konfirmasjon var
6
hovedsaken. Det holdt jeg på med i ca. 20 år på
Nesodden”. Eller som Kristin Bryhni skrev: “Du
blir valgt til det ene og til det andre og vips! – er
hele livet ditt beslaglagt.”
Friske yngre krefter
I denne omgangen ble det liten anledning til å
skaffe oversikt over alle de nye kanonene som
kraftfullt og med moderne metoder arbeider med
Humanistisk konfirmasjon i Akershus. Disse
får vi gå nærmere inn på i neste historielekse.
Det handler blant annet om instruktørkurs,
filosofi-varianten, workshop-varianten, leirene,
flyktningespillet, om det interaktive innholdet
i kurset, faglig møteplass på internett for de
unge. Og betydningen av voksen-kontakt.
Pionerene
Det er ikke så greit å begynne å nevne pionerene
- for det er alltid noen idealister som blir utelatt
når man begynner på slikt. Erik Christiansen
var lokallagsleder svært lenge i Ås Han nevner
Arild Sletten som jobbet lenge og iherdig med
Borgerlig konfirmasjon både lokalt og for fylket.
Blant pionerer for Borgerlig konfirmasjon i Asker
og Bærum var Soldis Holstad, Kari Rokne og
Kari Vigeland. Og på Eidsvoll: Fredrik Neumann.
Kvinnerepresentasjon
er et bra ord som er brukt av og til i forbundet
- for å si at kvinnene gjør godt arbeid og er
langt fremme i ledelsen. Nå har vi for eksempel
kvinner i forbundets to toppposisjoner. Det er
ikke første gang. Så tar jeg et konkret eksempel
fra en konfirmasjonshøytidelighet
i Bærum Rådhus i 1982 (): Hovedtaler, Torild
Skard, Anne og Jorunn takker kurslederne som
var Soldis, Kari og Kari. Else Michelet hadde et
underholdningsinnslag.
Fra 1983 hadde Marie-Louise Stoltz
Engebretsen og Oddbjørg Marholm tatt seg av
Borgerlig konfirmasjon i Asker. I kulturhuset i
Asker holdt Brikt Jensen hovedtalen.
Interessant nok hadde de 22 unge deltakere i
1983 og doblet til 44 året etter. 30 år senere er
oppslutningen 10-doblet.
Litt krig om retten til informasjon
Asker og Bærum kom raskt i gang med

Borgerlig konfirmasjon og ville derfor gjerne
vite hvordan skolene praktiserer informasjon
om konfirmasjonsordningene.
Rektor ved Haugen skole i Asker skriver:
”Kristendomsseksjonen ser det ikke som en
oppgave for skolen å gi Human-Etisk Forbund
hjelp til å kartlegge skolens informasjonsarbeid
i forbindelse med kirkelig og borgerlig
konfirmasjon- og mener at HEF, som tidligere,
kan informere gjennom oppslag”.
Forbundet har på dette tidspunkt fått en jurist
som sin første generalsekretær – Fredrik
Stang Heffermehl. Han skriver til rektor om
sin forbauselse over den upraktiske løsning
at rektor lar kristendomslærerne besvare
henvendelsen og viser ellers til opplysningsplikt
og forvaltningslovens paragraf 11. (End of
story)
Gerd Maageng Olsen i Ullensaker/Nannestad
skriver om et lignende problem: ”I ett av de første
årene vi holdt på var jeg ute på ungdomsskolene
og fortalte om Borgerlig konfirmasjon. Vi måtte
søke skolene og skolestyret om å få lov. Da jeg
skulle til Nannestad for å orientere, måtte både
rektor og skolestyrets formann være med for å
høre på. Det var fem klasser, så etter klasse nr. 2
sa skolestyrets formann: “Jeg tror dette går bra,
så jeg går hjem!” Etter et par dager var det likevel
et stort oppslag i lokalavisen: “Sognepresten er
skuffet over Gerd Maageng Olsen” Det har jeg
klart å leve med”, kommenterer Gerd.
Hva er det som driver oss
Ullensaker/Nannestad hadde egen konfirmasjon
fra 1986. Gerd Maageng Olsen sier til Humanusbladet:
”Og når jobben er gjort, så varmer det
når noen kommer og takker for spesielle, flotte
seremonier: ”Vi hadde aldri trodde det var så
fint!” Innimellom forsøker vi å spørre hvorfor
gjør vi dette Hva er det ved de humanistiske
verdiene som driver oss Vi har ikke alltid tid til
å svare, men vi har det i hodet!”
En av våre arrangører skrev i årsmeldingen
at de hadde avholdt ”konformasjon”. Det er
akkurat det vi slett ikke vil ha!
HUMANISTISK VIGSEL
Det var Marie-Louse Stoltz Engebretsen –
tidligere Akershus-aktiv – som fremmet forslag
om vigselsrett for landsmøte i 1995. Oslo og
Akershus har nå 40 vigslere og vigslere fra
Akershus flere oppdrag enn vigslere fra Oslo.
Petter Wallace fra Bærum vigslet det første
paret nyttårsaften 2004 i Humanismens hus.
Natt til 2005.
I 2007 var det 2 kvinner som kom på TV da
vi fikk lov til å ha partnerskapsinngåelser.
Men den aller første seremonien fant sted i
Akershus - tidligere samme dag! To vakre
damer i sin annen ungdom fikk den første
verdenshistoriske partnerskapsinngåelsen
arrangert av en humanist-organisasjon – det var
Randi Lindahl og hennes Hilde. Randi hadde i
sin tid vært vertskap hjemme hos seg selv for
den aller første aktiviteten i Oppegård, da vi
planla Borgerlig konfirmasjon der.
Mye senere stilte Ida Madeleen Moe og Anita
Elsrud oppdresset som bruder på Ski Storsenter
i 2011 i forbindelse med humanistisk uke. Det
vakte stor interesse og mange som stoppet opp
ville snakke om vigsel og alle mulige aktuelle
saker. Noen ville egentlig bare bli avbildet
sammen med to vakre damer i brudekjoler. Det
flotte opptrinnet ble gjentatt året etter i Sandvika
Storsenter.
HUMANISTISK GRAVERD
I Eidsvoll fantes en populær ung prest som het
Ravn. Han var en gang med på et åpent møte.
Og ble der spurt om det ikke var ubehagelig å
holde kirkelig begravelse for en human-etiker. –
Nei, da slett ikke svarte presten, jo flere humanetikere,
jo bedre!
Borgerlig bisettelse (som det het før) ble
organisert av hovedkontoret helt til Akershus
kunne ansette sin første organisasjonssekretær.
Siden er det vesentligst fylkeslagskontoret
og fylkenes felles utvalg som har arbeidet
med saken. Her skal vi bare gå inn på ett av
spenningsfeltene:
7

Helge Waal hadde skrevet et innlegg i Humanus
der han forteller at en familie han kjente hadde
valgt en liberal prest til en gravferd slik at de
fikk liv til å synge en salme. Dette skjedde etter
at forbundets gravferdstaler ikke hadde kunnet
godta denne salmen. Gravferdsutvalgets leder,
Ole Nielsen, svarte slik i Humanus 1/97
”Vi er et forbund som ønsker at folk skal forbinde
oss med noe. Det er derfor medlemmer og ikke
medlemmer i stigende grad slutter opp om
seremoniene våre. Vi tror det er fordi de får en
seremoni fullstendig fri for religiøse innslag.
Hvis de ønsker seg religiøse innslag kan de få
en mye bedre presentasjon av en (liberal) prest
i kirken. ... De som er tilhørere skal ikke sitte
i salen og lure på om det er en prest eller en
representant for Human-Etisk Forbund som
leder seremonien”.
Ole Nielsen peker på muligheten for en liberal
beslutning om en salme i våre seremonier – i
spesielle enkelttilfeller og av rent menneskelige
hensyn, men fortsetter så:- ”Likevel mener jeg
at gravferdstaleren også har krav på respekt når
det framsettes ønsker om innslag som står mot
talerens oppfatning av hva som er akseptabelt”.
Seremonienes innhold er et svært arbeidsfelt.
Men vi må også si noe om rammen: altså
seremonilokalene.
SEREMONILOKALER
I alle deler av Akershus fylke arbeides det med å
skaffe seremonirom. Lillian Bjarkøy i Eidsvoll og
Hurdal lokallag intervjues i Humanus i 2006. Om
gravferd sier hun: ”Vi har slitt og jobbet overfor
kommunen og politikere – men til ingen nytte!
Blankt nei … til alle forslag. Vi kunne få benytte
et lokale som ellers brukes til ungdomsklubb og
bingo! Tenk om det var de selv som ble tilbudt
et nedslitt bygdehus når de skulle gravlegge en
av sine kjære!”( I dag er visstnok en halvgod
løsning på plass).
På Jessheim får de bruke kulturhusets “storstue”
Kong Rakne, dessuten teknisk personale
vederlagsfritt en lørdag i året til Humanistisk
konfirmasjon. Kommunens positive holdning er
brukt som eksempel av andre lag. Og nå har
Gjerdrum kommune fått nytt kulturhus på Ask.
Etter et besøk på den videregående skolen
var undertegnede innom og en entusiastisk
kommunefunksjonær viste frem festsalen.
I Follo er det fortsatt vanskeligheter med å få
gode og store seremonirom. Der har de satt et
eget utvalg på saken. Nesodden lokallag ba i
sin tid om å få låne menighetshuset til gravferd.
Ingen ideell løsning, men kommunen hadde nå
tross alt brukt penger på bygget, så det burde
stå til disposisjon for allmennheten. Menigheten
sa nei, men sogneprest Børresen sa ja. Og slik
ble det. Men det kom anonyme drapstrusler mot
lokallagsleder Kristin Bryhni. Siden stod det i
lokallavisen at Human-Etisk Forbund hadde
stjålet et maleri fra menighetssalen. Prestefruen
rykket så ut i avisen og sa at, nei, det var feil.
Maleriet var bare tatt ned av veggen for å bli
renset!
SKOLE
Torstad ungdomsskole
Den første historiske hendelse av interesse for
vårt fylke er kan hende at Dag Skogheim får
tillatelse til å drive alternativ livssynsorientering
på Torstad skole i Asker. Det skjer antagelig
på bakgrunn av at kristendomsfaget etter
skoleloven av 1969 skulle være et kunnskapsfag
og ikke forkynnelse, til tross for den kristne
formålsparagrafen ble beholdt. Undertegnede
var på besøk hos hans pioner-elever der i 1971
Da lyset gikk
I 1982 arrangerer Asker og Bærum lokallag
åpent møte om livssynsfrihet i skolen. Øystein
Flack hadde en stri jobb med å stagge de mange
som ba om ordet, til usaklige innlegg og diverse
avbrytelser, forteller Budstikka. Selv ikke da
lyset gikk og talerne måtte stå i mørke, var det
stille i salen. Ett av temaene var om det var mulig
å skille forkynnelse fra undervisning. Wenche
Lowzow sa at troen må komme innenfra, den
er ikke noe man kan dytte på små barn. Hans
Olav Tungesvik fra Kristelig Folkeparti sa faktisk
at skoledagen ikke behøvde å begynne med
en salme, man kunne få lov til å synge Einar
Skjæraasen. Vår egen Grethe Hanseth fra
8

Nesodden var også innleder og så at fordi de er
skoleplikt i Norge må det også være alternativ
livssynsundervisning.
Fanden på veggen
Dette møtet på Askertun hadde et forspill,
ettersom det var en del av kulturuken i Asker
og den kommunale komiteen syntes at Human-
Etisk Forbunds møte ikke var kulturelt nok.
Dermed ble lån av Askertun nektet – i første
omgang. Dette førte til noen skarpe overskrifter
i Budstikka og komiteen måtte gi seg. De hadde
misforstått og sett fanden på veggen.
I 1982 har Marie Louise Stoltz Engebretsen
en artikkel i Budstikka om Asker kommunes
forslag om å sløyfe støtten til livssynsfaget for
kommende år. Det er vanskelig å forstå, skriver
hun, at vår nåværende regjering og flertallet i
Asker kommune kan innestå for livssynsmessige
ensretting i grunnskolen.
På 80-tallet fantes det en aktiv foreldreforeningen
i Asker og Bærum - for livssynsundervisningen i
skolen. I prinsippet som en selvstendig forening
– men styremedlemmene der var omtrent de
samme som styremedlemmene i Human-Etisk
Forbund/Asker og Bærum lokallag.
Rettssaker om skolen
Kampene handlet etter hvert dels om ubalansen
i det nye kristendomsfaget KRL, dels om rett til
fritak og beholde livssynsfaget dersom innholdet
i faget ikke ble endret. Akershus-elever og
deres foreldre var på et tidspunkt involvert i den
rettslige kampen.
Årsmelding 1997 for Akershus fylkeslag
omtaler KRL-faget og det notere:”Så dersom
vi nå taper retten til å beholde det alternative
livssynskunnskapsfaget, så kan det bli et
tilbakeskritt til 1970. Og hvis vi heller ikke kan få
fritaksrett for KRL er vi tilbake til 1843”.
INFORMASJON OG SKOLERING
Forbundets profil
Et par steder står det i Humanus-bladene at vi
ikke må hakke så meget på Kirken – for da kan
vi miste medlemmer. Et annet sted spør Kristin
Bryhni: - Kan vi ikke skrape vekk noe av det
stue-rene preget, så får vi flere medlemmer!
Moa Myklebust svarer på disse evige spørsmål
på følgende måte i Humanus 4/2001: “Det har
lenge vært mange som har sett på HEF som en
organisasjon som er mot mye. Mange glemmer
at HEF først og fremst er for et skille mellom
religion og politikk, at vi er for kjønnsnøytrale
ekteskapslover, at vi er for livssynsnøytrale
seremonirom og at vi er for retten til å bedrive
kritisk tenkning og retten til å ytre seg deretter.”
Skolebesøk
Besøk i skoleklasser på alle trinn og på høyskoler
organiseres gjennom et samarbeid mellom Oslo
og Akershus. Flere kurs for skolebesøkere er
blitt avholdt og våre fylker har her vært vertskap
for interesserte fra hele landet. Andre tiltak for
å heve bevissthetsnivået er filosofisk kafe og
studiesirkler. Et eksempel fra høsten 1980 i Ås
viser en meget imponerende emneliste.
Hva gjør vi i helgene – og på
onsdagskveldene
Det avholdes årlige kurs for vigslere,
gravferdstalere og kursledere ved Humanistisk
konfirmasjon og estetikk-kurs for arrangører
av navnefest og konfirmasjon. Mer
sporadisk: fylkeskonferanse om navnefest og
omsorgsseminar.
Etikkseminar/regionale konferanser sammen
med Oslo fylkeslag og Østfold fylkeslag
er en årlig tradisjon. Dette kunne fortjene
en historiefortelling og et bokverk i seg
selv – sammen med foredragene fra de
utallige onsdagsmøtene i Sørligaten 8 og i
Humanismens hus.
Humanistisk Kulturuke (med reportasjebil
inkludert)
Kulturuken er en nyskapning og spenner fra
utstillinger på bibliotek til foredrag og stands til
bowling med pizza. Nes lokallag lot biblioteket
få 13 bøker som gave. Det mest nyskapende
er imidlertid Konfirmasjonskurs for voksne:
der konfirmantenes foreldre blir invitert. Her
forklares hvorfor lokallaget gjør akkurat som de
gjør i forbindelse med kursene og de voksne gis
noen av de samme utfordringer som de unge:
Din reaksjon dersom din beste venn får kjæreste
9

av samme kjønn På disse arrangementene har
det vært stor stemning og engasjement. Dette
er en fabelaktig fin medlemsservice. Og for
foreldrene som ikke er medlemmer (ennå), er
det en verdifull samfunnsservice at vi gjør dette.
Dessuten rekrutterende for innsats i Human-
Etisk Forbund, sannsynligvis mer effektivt
enn en annonse i Humanus med invitasjon
til medlemmer om å engasjere seg. Men så
krever det mye mer innsats - av Kaja på Nedre
Romerike og de andre som har gjennomført det
i Bærum og på Eidsvoll.
Om å holde møter når det er svinekoldt og
om fryktinngytende opptreden på stand
I 1978 melder Hårek Storrud at en gruppe der har
hatt stand på Drøbak torv en lørdag formiddag
fra 9 til 13. Det var virkelig mange som var
interessert og noen som ikke likte at vi stod der,
forteller han. 29. januar året etter arrangerer
de et stort møte om livssyn i skolen og Hårek
melder at 80 mennesker dukket opp til tross for
at det var svinekoldt og selvangivelsestider.
Eidsvoll og Hurdal lokallag melder at tre av
styrets mer modige medlemmer arrangerte
en informasjonsstand i Råholt senter 31. mai
1998: ”Til tross for gruppen noe fryktinngytende
opptreden (her etterlyses fotodokumentasjon),
var det et jevnt tilsig av nysgjerrige. Flere av
disse tok med seg innmeldingsblanketter, noen
muligens av redsel for represalier, andre for
virkelig å melde seg inn”.
KULTUR
Det meste av fortellingen om vårt forbund
kunne gjerne ha komme inn under overskriften
”Kultur”. Men la oss i alle fall nevne at Oppegård/
Ski hadde et kor som heter Humla!
SOSIALT
100-talls-festen
En bra ide skriver seg fra Drøbak-Frogn som i
1983 holder noe de kaller 100-tallsfest. Fordi
de har har fått sine første 100 medlemmer. På
Heer grendehuset ble det delt ut brød og fisker
slik som Jesus gjorde – bare med den forskjell
at her på Heer kostet det 5o kroner. Nå har
Nesodden-Frogn passert 1000-grensen og
Nedre Romerike og Bærum ligger på omkring
3000 medlemmer hver. Holder de fest for dette
Julefester og solvervsmarkeringer
Mange lag har hatt slike markeringer. Her
kommer ikke den fullstendige oversikten, men
det kan nevnes at kjært barn har mange navn.
Så som juletreff, og julefest og juletrefest, og
vintersolverv og solverv og solsnu. Innholdet
har variert fra Odd Børretzens kåseri og Levi
Fragells foredrag om human-etikkens røtter
i Asker og Bærum til bål og grilling i skogen i
Gjerdrum.
Det mest spesielle er markeringen med
lysfakler satt i sirkler rundt det eldste treet i Ås,
på solvervsdagen i desember. Det ligner visst
på ritualer som holdes i hevd av hedninger i
Baltikum hvor dyrkelsen av naturen står sentral.
Illustrert i Humanus: Ser flott ut. Sterkt!
I 2008 reiser begge lag på Øvre Romerike på
tur med Skibladner og har det strålende i alle
fall når solen kommer frem ved Feiring. Det
dras en Skibladner-historie:
Det var fruen som spurte kapteinen.
– Hvor gammel er så Skibladner
– 140 år, frue, svarer kapteinen
– Og De har vært kaptein hele tiden
Humanister har for øvrig pløyet Mjøsa og Vorma
og andre vassdrag ved flere anledninger. Annet
sosialt i stikkordsform: Cafetreff, seniorgruppe,
babysang. Alt samtidig
Medlemmer som hviler
Med andre ord: Det skjer mye bra. Vi må ikke la
oss tynge ned av det som ikke skjer.
Et år melder Nes og Sørum om jevn aktivitet.
Året etter er det stort sett bare Humanistisk
konfirmasjon: - ”Annen aktivitet er det meget
lite av eller helt fraværende. Dette kan ha flere
årsaker, men den viktigste er nok at majoriteten
av medlemmene er hvilende medlemmer, ja jeg
vil nærmeste vil si meget hvilende medlemmer”
10

Hilsen Per Haslie. Han er blant dem som har
hvilt minst på de kanter.
HAMU
Betyr Humanistisk aksjon for
menneskerettigheter i utviklingsland. Under
betegnelsen ”Frihetsaksjonen” deltok
konfirmanter” lag i Akershus i flere år med
bøsseinnsamlinger, lotterier og andre måter å
skaffe penger på. HAMU har blant annet satset
på å gi de indiske joginer utdannelse og vanlig
arbeid. Joginene er de som blir tvangsplassert
som prostituerte i templer, offisielt begrunnet
i undertrykkende religiøse forestillinger.
Lignende prosjekt drives i Kampala i Uganda.
HAMU og vår internasjonale bevegelse har
også støttet afrikanske humanister som blant
annet har kjempet mot heksebrenning og
straffeforfølgelse av homofile.
OMSORG
Det har vært mye frem og tilbake om
landsforbundets politikk på dette området.
Historien går tilbake til 60-tallet til psykolog Gori
Gunvald, som skrev om Boken om Bjerketun (i
Bærum) og ledet forbundets sosiale utvalg en
stund. En av sakene var kritikk mot misjonering
på aldersinstitusjoner. Selv om det er mye
som kan oppsummeres på dette feltet i senere
tid, nevner vi i alle fall noe. Oslo og Akershus
fylkeslag har blant annet drevet støttetelefon,
livssynssamtaler, sorggrupper og samlivskurs.
I 2012 holdes samtalegruppe i Ullersmo
fengsel, det pågår et samtaleprosjekt på Ullevål
sykehus og samtalegruppe for rusavhengige
og for pårørende. Det nyeste tilbud fra 2012
er samtalegruppe for tidligere medlemmer av
isolerte trossamfunn.
ØKONOMI
Økonomien i Akershus får vi se grundigere på
ved neste anledning. Sett fra lokalt hold har det
jo vært noen uhyrer på sentralt hold som har villet
ta tilbake lagenes egenkapital. Og økonomisk
uføre har ført til forslag om nedleggelser
av lokallag. Eventuelt har nedleggelse av
fylkeslaget vært nevnt som et alternativ.
Stoler uten rygg
Denne gangen tar vi en koseligere historie i
stedet. For 35 år siden tar Bjørn Meyer initiativ
til å skaffe penger fra veteraner i Ås lokallag til
innkjøp av 3 grønne kontorstoler til de nedslitte
og kondemnerte kontorlokalene i Pilestredet 30
A. En av de stolene som ble kastet da hadde
mistet ryggen – det var bare en jernstang som
sto rett opp der ryggen en gang hadde vært da
stolen var ny i mellomkrigstiden en gang. Dette
er sant.
Hvor mye skal seremoniarbeidet koste
Jo, litt alvor må vi ha inn her. Økonomien er bedret
i alle fall i forhold til det lagene faktisk tilbyr av
tjenester og aktiviteter. Men hvorfor er det ikke
alltid stolplasser nok til alle seremonigjester
Hvorfor må det stå i årsmeldingen 2012 at
”Noen kurs er fulle og hindrer opptak av flere
konfirmanter Hvorfor er det sjelden ansvarlige
folk fra forbundet kommer og hører på hvordan
seremoniene virker i praksis Heller ikke ved
vigsler og gravferd hvor ”alt” avhenger av
den ene personen. Kunne ikke arbeidet med
seremonilokaler fortjent en konsulent på heltid
en periode
Hvor mye skal seremoniarbeidet koste La
oss ta som utgangspunkt hva som er meningen
med seremoniarbeidet.
Punkt 1
Den fineste av alle målsettinger er at vi bidrar
til at våre likesinnede som lever i trange
miljøer opplever våre seremonier som noe
frigjørende, noe som styrker deres identitet som
livssynshumanister.
Punkt 2
De humanistiske seremonier står i en særstilling
i Norge fordi vi har så sterke tradisjoner knyttet
til de spesielle markeringene i livets løp. Vi
har en enestående sjanse til å nå mer enn en
millioner humanister her i landet, kanskje 2
millioner. Men dette er et sårbart og vanskelig
arbeidsfelt fordi det er så mange følelser og
klare forventninger knyttet til dette. Derfor kan
11

ikke dette være et billig innsatsområde. Men
det spørs om de høyere makter som står over
Akershus fylkeslag noen gang har innsett hva
det er vi har i våre hender på dette området
Vi har sannelig fått millioner av offentlige kroner
til å betjene denne delen av befolkningen.
Har vi tenkt nok over den samlede bruken
Hvordan var det i gamle dager
Fra et brev 26.10 1977 til Ås lokallag: I
forbindelse med at Ås får økonomisk støtte
til sine åpne møter, tilføyer landsforbundets
kasserer Egil Hjersing: - ”Nå vil vi imidlertid for
ordens skyld nevne at forbundets økonomiske
stilling er alt annet enn strålende”. Men så
innrømmer Hjersing at: ”I Oslo annonserte
man møter i dyre lokaler og GRATIS adgang.
Resultatet var svært ofte en meget sparsom
oppslutning om møtene, som også ga store
underskudd. Publikums noe eiendommelige
resonnement i våre dager synes å være at det
som er billig – for ikke å si gratis – kan ikke være
noe særlig verd heller. Nå har tar vi imidlertid
alltid inngangspenger og oppslutningen er en
helt annen”.
Brev 27.8.1980 fra Hjersing til Drøbak lokallag:
”Vi har bragt i erfaring at forbundets nylige
rundskriv med anmodning om å vise en viss
tilbakeholdenhet med hensyn til pengeforbruk,
har vakt litt uro hos enkelte.
For Drøbak-lagets vedkommende iler vi derfor
med å forsikre at forbundskassens småuttellinger
av den størrelsesorden som det for
dets vedkommende har vært tale om (hittil i
år kr. 500.-) naturligvis ikke var i våre tanker
da rundskrivet ble sendt ut. Det er imidlertid
lokallag som har fått bevilget mer enn 25
ganger ovennevnte beløp. Og det er DA vi
må begynne å reagere. Vi ønsker Drøbaklaget
fortsatt fremgang og lykke til i arbeidet.
Gjelder det penger, kan dere fortsatt regne med
støtte fra forbundstyret – men altså innenfor
rimelighetens og de økonomiske muligheters
grenser”.
ANSETTELSER
En sentral oppgave for fylkeslagskontoret er å
hjelpe til med rekruttering av frivillige og legge
til rette aktivitetene for dem. Men der det er
nødvendig eller praktisk, utfører de ansatte selv
alt som skal gjøres innenfor et aktivitetsområde.
Det lille som her skal sies om de ansatte er
helt utilstrekkelig, men til gjengjeldt er det bare
positivt. Vi skal bare være litt innom hver enkelt:
Vivi Lindholm begynte som fylkets første ansatte
og satt ensomt på et kontor i Brugata 1 i 1988.
Nå er ringen sluttet og vi skal vel neste år tilbake
til Brugata, denne gangen til et fint hus like ved
elvebredden. Vår nestor på fylkeslagskontoret,
Moa Myklebust, var også innom Brugata 1. Om
henne sier tidligere fylkeslagsleder Hans Østeng
følgende: Jeg har ansatt mange i mitt liv og Moa
er en av mine aller lykkeligste ansettelser.
Fylkeslagsfløyen i Humanismens hus er hektisk
pulserende – sier Moa. Sett utenfra har vi vel
inntrykk av at Oslo og Akershus handler og
samhandler i brorskapet og søsterskapets ånd
i huset vårt.
Kitty Larsgaard var først aktiv i Eidsvoll
lokallag: Hun har nå blant mye annet omsorg
for omsorg, og ikke minst veldig omsorg for
konfirmasjonsnettverket i Akershus. Hun trår til
der de lokale har brent seg ut.
Eva Meyer er blant annet den som meget
nøyaktig håndterer av seremonibasen for
Humanistisk konfirmasjon i Akershus. Det sier
ikke lite bare det. En behagelig og klok og
bevisst medarbeider.
Christoffer Bekeng Katt-Ugle Larsen er lagets
kvikke unge pust. Han har mangehånde talenter
og tar har hånd om utalllige oppgaver, han også.
Edvard Hoem har skrevet et storverk om vår
humanistiske historiske helt, Bjørnstjerne
Bjørnsom. Men var det slik at Bjørnson døde
av landsmål Den nye kontorlederen, Trond
Sæbø Skarpeteig, har kommet inn for å bevise
at landsmål ikke er dødelig. Snarere tvert imot.
12

AVSLUTNING
Dette er ikke historien om Akershus lokallag.
Artikkelen bygger på det vi på kort tid fant av skriftlig
materiale. Dessuten noen telefonsamtaler og
tilsendte e-poster. Men ikke alle de iherdige
tillitsvalgte og dugnadsmedarbeidere er kommet
med. Dette er en løpende utfordring for små og
store organisasjoner: Ser vi alle som jobber og
har jobbet Får de alle heder som fortjent
Denne artikkelen kan i beste fall stå som en
av flere inspirasjonskilder til mer systematisk
historieskriving. Den får komme til 50-årsjubileet
i 2033 og da har sannsynligvis undertegnede
tatt farvel med denne verden og kan ikke lenger
gjøre mer skade. En korrekt oversikt ville ha tatt
med mer om økonomi og tall og navn, styre og
stell, seminarer, kurs og konferanser, omsorg og
ungdomsarbeid. Pluss, pluss. Denne gangen
har jeg valgt å legge noe vekt på anektdoter og
annet fra begynnelsen av historien. Nå i første
omgang er det kanskje viktigst å ta vare på ”det
eldste stoffet”.
15. mars 2013
Rolf Solheim
13

LEDERE, AKERSHUS FYLKESLAG
Roar Moksnes
Erik Christiansen
Hans Østeng
Heine Meyer
Kristin Bryhni
Arne Wold
Hilde Rognlien Johansen
Bjørn K Haugen
Ingeborg Sutterud