FNR12_2011

∞
∞∞
MIDTØSTEN
Sinai varer ett år av gangen, og korporal
Raba vet ikke om han skal tilbake.
Fijis forsvar består nemlig av ett regiment.
En bataljon er hjemme, en i
Irak og en i Sinai.
Oberst Laugerud tar en inspeksjonsrunde
og konstaterer at vindusglasset
i observasjonstårnet bør skiftes. Han
forhører seg også om andre mangler
og får høre at mobilt bredbånd ikke
fungerer. Det oppmuntrer han til å få
orden på. Det er viktig med soldater
som trives og er motivert for jobben,
mener nordmannen.
Lang historie. Bakgrunnen for oppdraget
er fredsavtalen mellom statsminister
Menahim Begin fra Israel og
president Anwar Sadat fra Egypt i
1978. For dette fikk de Nobels fredspris.
Han som hadde regien for avtalen,
var den amerikanske presidenten
Jimmy Carter, som stilte landstedet
Camp David til rådighet for forhandlinger
og endelig undertegning i 1979.
Forut for dette hadde seksdagerskrigen
utspilt seg i 1967, da Israel fikk
kontroll over hele Sinai. Seks år
senere skulle Egypt, sammen med
Syria, ta Israel på senga – både i Sinai
og på Golanhøyden. Under den jødiske
høytiden Yom Kippur slo araberne
til. Likevel endte det med at Israel
fortsatt stod med kontroll over Sinai
frem til fredsavtalen. Da FN skulle
opprette fredsstyrke for å overvåke
avtalen, ble dette stanset i Sikker -
hetsrådet. Amerikanerne tok derfor
initiativ til å opprette en Ikke-FN-styrke
i 1981. Avtalen har ingen tidsbegrensning
for når MFO skal opphøre.
Det er opp til partene.
Nødvendig innsats. – Oberst Roar
Laugerud, er det behov for MFO i dag
– etter snart 30 år
– Det er det, og partene ønsker at
styrken skal fortsette. Det gir en
trygghet på begge sider. Det skjer faktisk
noen brudd på fredsavtalen fra
tid til annen. For eksempel har Egypt
sendt pansrete kjøretøy til det nordøstlige
hjørnet mot Gaza og Israel, i
strid med avtalen. Begrunnelsen er å
skape sikkerhet og ha kontroll med
en spent situasjon. Da er vi mellommenn
og kan få motparten til å forstå
og godta bruddet, forklarer oberst
Laugerud.
Språkproblemer. Selv om nordmannen
tilhører den militære MFOledelsen
på stedet, har han så å si
ingen kontakt med partene. Det er
jobben til de sivile observatørene og
til forbindelsesoffiserene, såkalt liaisoner.
Det er bare styrkesjefen som
har møte på generalsnivå med Egypt
og Israel.
SAMARBEID: Major Guri Aune er en av de norske liaisonoffiserene. Her samarbeider hun med major
Angel Riveros fra Colombia om et vaktskifte i North Camp.
– De utfordringene ledelsen for den
militære delen av MFO føler på kroppen,
er blant annet interne språkproblemer.
De colombianske soldatene
kan i mange tilfeller ikke engelsk. Det
skaper også uro at det stadig skjer
rotasjoner. Annenhver måned er det
rotasjoner, noen kommer og noen reiser,
forteller stabssjef oberst Monty L.
Willoughby.
Likevel, han synes at styrken fungerer,
og at de soldatene som tross alt
kommer for å gjøre en innsats, er dyktige
når de kommer i gang. Soldatene
har bedre kompetanse nå fordi
mange stadig er ute i internasjonale
oppdrag, sier han.
SIKKERT: Oberst Roar
Laugerud betrakter
omgivelsene fra en
trygg plass innenfor
en av observasjonspostene
ved stranden
til Middelhavet.
«VÅR SONE SKAL VÆRE HELT
UTEN EGYPTISKE SOLDATER.
DER ER DET BARE SIVILT POLITI
SOM HAR ANSVAR FOR LOV OG
ORDEN.»
OBERST ROAR LAUGERUD
Inngir tillit. Lederen for amerikanerne
som utgjør de sivile observatørene,
Norm Rudd, forteller at gjennom sine
stadige inspeksjoner vet de hvor alle
de militære enhetene til de to partene
befinner seg.
– Egypterne kan for eksempel ha
opp til 22 000 soldater og 480 panservogner
i sone A. Men det er en utfordring
når de drar ut på øvelse. Da må vi
selv finne ut hvor de er.
Selv om de bare er 14 personer, synes
han at bemanningen er tilstrekkelig.
Han mener at det ikke er et nederlag at
fredsstyrken må være til stede etter 30 år.
– Det at vi er her gir mer tillit mellom
partene, sier Norm Rudd.
Framtidshåp. De fire kjøretøyene i
MFO-kolonnen er kommet til Middel -
havet. Ved en høyde parkeres bilene i
kolonnen og det er mulig å se blant
annet Rafah og grensen til Israel.
Offiserene i følget peker og forteller om
de utallige tunnelene som graves fra
Gaza og inn i Egypt for å kunne smugle
varer og fylle noe av behovet for for -
syninger hos palestinerne.
Bølgene slår innover stranden og roper
etter surfere og badeturister. Området
har stort potensial for å konkurrere både
med fransk riviera og andre ferieherligheter.
JAHN RØNNE jr@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
I neste
nummer
Afghanistan – ti år etter
Les om krigen og de norske soldatene i F 1/2 2012.
Etterretningsbataljonen har ledige
plasser til utdanning innen menneskebasert
innhenting. En etter -
retnings operatør skal innhente informasjon
gjennom interaksjon med
andre mennesker. Bataljonen utdanner
personell for operativ tjeneste
internasjonalt.
Vi søker personell til spesialistfunksjoner.
Spesialist blir man ved å
jobbe med et fagfelt over lang tid.
Vi ønsker søkere med gode sosiale
ferdigheter. Kandidater må være selvdrevne
og kunne jobbe hardt som del
av et team. Søkere må ha et minimum
av militære basisferdigheter.
Søkere må være villige til tjeneste i
internasjonale operasjoner.
Etterretnings bataljonen har tjeneste -
sted på Setermoen i Indre Troms og
i Oslo.
Utdanningen starter i august 2012 og
varer omlag et halvt år. Perioden vil
være intensiv og man må påregne
kvelds- og noe helgetjeneste.
Utdanningen fokuserer på praktiske,
militære og mentale ferdigheter.
Utdanningen og tjenesten stiller
store krav til søkerens personlige
motivasjon for tjenesten, psykiske
Det er vinter i Faryab. Store snøflak
faller mot den brune bakken. Vi er på en
kommandopost like utenfor landsbyen
Jar Kala – et par mil nordvest for
Meymaneh. For bare få måneder siden
var de afghanske politistyrkene i intensive
kamper med Taliban her. Fortsatt skal
det være opprørere i landsbyer like ved.
Major Rolf Torgals og militærpoliti fra
Forsvaret er på besøk. De er del av mentoreringssatsingen
til de internasjonale
styrkene i Afghanistan. Det er den
afghanske hæren og det afghanske politiet
som skal gjøre jobben. De internasjonale
styrkene skal støtte opp og gi råd. I
kommandoposten holder de norske soldatene
leksjoner om våpenpuss. De diskuterer
taket på oppholdsrommet. Taket
er lekk. Men det handler også om å knytte
bånd. Om å ha det sosialt sammen.
Derfor blir afghanerne med når soldatene
fra Forsvaret skal trene på å skyte.
Noen av dem får også prøve.
AFGHANISTAN: I en uke fulgte journalist Ole Kåre Eide og fotograf Christian Nørstebø soldatene i den norske PRT-leiren i Meymaneh.
Det kan du lese om i januar-februar-utgaven til F. Da er det ti år siden de første norske styrkene dro til Afghanistan. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Etterretningsbataljonen er Forsvarets primære avdeling for etterretningsstøtte
til militære operasjoner. Avdelingen er underlagt Brigade Nords styrkestruktur,
men er dimensjonert for å støtte alle Forsvarets operasjoner med etterretninger.
Bataljonen innehar taktiske, operasjonelle og strategiske etterretningskapasi -
teter. Etterretningsbataljonen er en profesjonell avdeling med rask reaksjonstid.
ETTERRETNINGSOPERATØRER SØKES
stabilitet, robusthet, evne til sosial
til pasning, holdninger og lærings evne.
Faglig utdanning, personlig utvikling
og militær trening er hovedinnholdet
i hverdagen når man ikke er ute på
operasjoner.
Informasjon om hvordan søke på stilling
som etterretningsoperatør finner
du på Etterretningsbataljonens sider
på Forsvaret.no. Her viI du også finne
annen relevant informasjon i forhold
til din søknad.
Krav til søker:
- fylt 25 år i løpet av 2012
- være norsk statsborger
- ha gjennomført førstegangstjeneste
- hatt førerkort klasse B i minst 2 år
- ha gode norsk- og engelskkunnskaper
- tilfredsstillende fysisk form
- tilfredsstille krav til medisinsk
skikkethet for internasjonale
operasjoner
- må kunne sikkerhetsklareres
Søker oppfordres til å utvise
diskresjon om at man søker stilling
som etter retningsoperatør.
Søknadsfrist: 5. januar 2012
44
DESEMBER 2011 F
F DESEMBER 2011 45