FNR12_2011

INI
AKTUELT FRA INI
DATAANGREP: På alarmsentralen på
BKI beskyttes og sikres forsvarets
datanettverk. Foto: SINDRE SØRHUS/INI
her&nå
INI
Cyberdomenet gir nye muligheter,
men også nye trusler, skriver flaggkommandør
Sverre Engeness.
Gammel arena – ny drakt
Cyberdomenet åpner for nye muligheter til å skape hurtigere
og mer omfattende effekter av Forsvarets tradisjonelle
operative kapasiteter. Mulighetene innebærer samtidig trusler;
vi må være langt mer bevisste i hva vi gjør – hver og én av
oss kan i et utenksomt øyeblikk gi uvedkommende tilgang til
systemer, informasjon og eller beslutninger det er kritisk at vi
beskytter.
Det vi før måtte benytte ordonnanser og brevduer til, løser
vi i dag ved hjelp av radiosignaler og lyssignaler (fiberkabler).
Teknologien og systemene vi bruker, gjør det mulig å flytte
tilsvarende containere fulle av dokumenter i løpet av noen
sekunder. Mulighetene til å påvirke gjennom dagens teknologi
står i forhold til kapasitetsøkningen og uten at det nødvendigvis
kan oppdages. Vern av datasystemer og informasjonsinfrastruktur
er derfor en sammensatt affære. Systemene og
teknologien gjør at det ikke er mulig å etablere 100 prosent
sikre systemer. Likevel vil en kombinasjon av «forsvarsverker»,
gjennom tenkte prosedyrer og risikovurderinger redusere
sårbarheten betydelig.
96
Hvordan forsvare seg mot cyberkrig
Cyberkrigføring
■ Begrepet brukes internasjonalt
for å betegne bruk av cyberdomenet
til å drive krigføring, terrorisme,
kriminalitet, spionasje eller
hacking/cracking-virksomhet.
– Vi oppdager jevnlig forskjellige typer «angrep» mot Forsvarets
systemer og nettverk, sier oberstløytnant Ivar Kjærem.
I november ble en av årets største datasikkerhetskonferanser,
Paranoia 2011, gjennomført
i Oslo. Eksperter fra inn- og utland var alle
enige om at cyberkrigføring kommer, også til
Norge. Men hvordan forsvarer man seg egentlig
mot datatrusler, og hvor alvorlige er de
I Forsvaret tillegger det Forsvarets informasjonsinfrastruktur
(INI) å beskytte informasjonssystemene.
Forsvarets avdeling for beskyttelse
av kritisk infrastruktur (BKI) er underlagt
INI operasjoner og har oppdrag om å oppdage
og håndtere angrep, spionasje og kriminalitet
rettet mot Forsvarets informasjonssystemer.
– Hvorvidt det føres krig mot
Forsvarets datasystemer, er et
definisjonsspørsmål som andre
enn meg bør besvare, men det
er riktig at Forsvaret utsettes for
forsøk på digitale angrep, infiltrasjon
av systemer og kriminalitet,
oppsummerer oberstløytnant Ivar
Kjærem (bildet), sjef for BKI.
DESEMBER 2011 F
Cyberdomenet
■ Et operativt domene karakterisert av
bruk av elektronikk og det elektroniske
spektrum for å skape, lagre, endre, ut -
veksle og utnytte informasjon via nettverk
og nettverksbaserte informasjonssystemer
og infrastruktur.
Paranoia 10. november 2011 ble Paranoiakonferansen
gjennomført i Oslo. Temaet var
trusler i cyberdomenet, datamaskiner og nettverk.
Fra kriminalitet til krigføring. Enigheten
var stor blant foredragsholderne om at cybertruslene
har kommet for å bli.
– For å si det flåsete så skal man ikke bli stemplet
som paranoid for å se trusler i cyberdomenet.
Vi oppdager jevnlig forskjellige typer
«angrep» mot Forsvarets systemer og nettverk,
forteller Kjærem.
Men definisjonen på hva som er et angrep er
ikke like åpenlys i den digitale som i den fysiske
verden. Ondsinnede koder florerer på
Internett og er et utstrakt problem.
Irritasjonsmomenter som søppelpost og forsøk
på digital kriminalitet ser man utallige
eksempler på. Utfordringene med å beskytte
skjermede systemer fra overføring av ondsinnede
koder via minnepinner og CD-plater er et
gjentakende problem.
– Den største trusselen er likevel bevisste,
målrettede forsøk på infiltrasjon eller ødeleggelse
av nettopp våre nettverk. Dersom en
dyktig og ressurssterk aktør forsøker å trenge
seg inn i Forsvarets nett, kan det få dramatiske
kon sekvenser. Utfordringen ligger ofte i å
oppdage slike infiltrasjonsforsøk tidlig nok
slik at vi kan iverksette mottiltak og forhindre
at kritisk informasjon går tapt eller at systemer
tas ut av drift og i verste fall ødelegges,
sier BKI-sjefen.
Fra krig til kriminalitet. Truslene i cyberdomenet
spenner fra småkriminelle hackere via
terrorisme og spionasje til rene militære operasjoner.
Utfordringen vil ofte være å skille
mellom de ulike trusselaktørene som står bak
og beskytte seg tilstrekkelig i hvert enkelt tilfelle.
– Det finnes ikke grenser på Internett.
Angrep mot Forsvaret kan rutes gjennom flere
forskjellige land, og digitale spor kan til en viss
grad skjules. Det er vanskelig å spore et angrep
tilbake til en spesifikk aktør eller bevise hvilken
intensjon den som angriper egentlig har.
– Men det er heller ikke vår rolle å etterforske
angrep. Den rollen er det politiet som har. Vi
analyserer hvert angrep og gjør oss opp en
mening omkring hva som er hensikt, motivasjon
og fremgangsmåte – men med det mål for
øye å forsvare våre systemer bedre og å bli
bedre beskyttet i fremtiden, forklarer Kjærem.
Styrke gjennom kunnskap. Analysekapasiteten
ved BKI er et av de viktigste
elementene for å sikre Forsvarets
systemer.
– Gjennom analyse av forsøk på å
trenge inn i og påvirke systemene
våre blir vi bedre.
Analysekapasiteten legger grunnlaget
for læring og utvikling, men også
grunnlaget for hvordan vi utformer
og forsvarer systemene våre i fremtiden,
sier Kjærem.
BKI er også avhengig av tett og godt
samarbeid, nasjonalt som internasjonalt.
– Vi har et godt samarbeid og
utveksler erfaringer med Nasjonal
sikkerhetsmyndighet og politiet i
Norge. Vi har også et samarbeid med
våre allierte, spesielt i Nato, men også
innenfor det nordiske samarbeidet.
– Det er en fordel at vi ikke trenger
å gjøre alle erfaringer – og bli utsatt
for alle angrep selv. Samtidig er det
også slik at Forsvaret er en del av et
system av systemer hvor vi har kontaktpunkter
både mot Nato og resten
av det norske samfunnet. Vi må derfor
se helhetlig på disse utfordringene
og støtte hverandre for å bli sterkere
sammen, sier BKI-sjefen.
Spesiell forsvarsmodell. Militære
organisasjoner er også en spesiell
aktør i nettforsvarssammenheng. I
motsetning til flere sivile aktører er en
militær organisasjon avhengig av å
spenne nettverkene sine ut til mobile
enheter på slagmarken, med de sårbarheter
det kan medføre.
– Det er viktig å skille mellom trussel
og risiko og se det store bildet.
Trusler kan man beskytte seg mot.
Den operative gevinsten som nettverksbasering
bringer med seg er så
stor at det langt ut balanserer ut
risikoen.
– Men det fører også til at vi må
tenke annerledes enn andre etater og
samfunnsaktører som har sine installasjoner
bak lås og slå i stasjonære
bygg. Vi er avhengig av fleksible løsninger
og en filosofi som er mer rettet
mot risikohåndtering enn statiske og
absolutte forsvarsmekanismer, sier
Kjærem. ■
Skribenten
KNUT GRANDHAGEN er
kommunikasjonssjef i INI
I den videre utviklingen må vi evne å utnytte dette domenet
i egne operasjoner samtidig som vi utvikler evnen til å beskytte
og forsvare infrastrukturen og systemene våre.
Utfordringen er å sikre at den eksisterende og fremtidige kapasiteten
er i samsvar med fremtidens sikkerhetsutfordringer
slik at Forsvaret forblir et relevant sikkerhetspolitisk verktøy.
«MULIGHETENE
CYBERDOMENET
GIR GJENNOM Å
SKAPE ISOLERTE
ELLER FELLES -
OPERATIVE
EFFEKTER ER
BETYDELIGE»
Sjef INI har et helhetlig og overordnet
ansvar for Forsvarets informasjonsinfrastruktur,
hvor det sentrale i oppdraget
er å understøtte Forsvarets daglige
operasjoner og drift. Likevel er det hver
og en av oss som utgjør forskjellen i
hvor risikoutsatt systemene og infrastrukturen
til daglig er. Avdeling for beskyttelse
av kritisk infrastruktur har en
viktig rolle, men vi må alle ha datasikkerhet
i bakhodet – i alt fra design til
bruk av systemene.
For Sjef INI er det å understøtte For -
svarets kommando og kontroll og daglige drift den viktigste
oppgaven hvor det å ivareta og verne systemene er et sentralt
element. Den videre utviklingen av det nettverksbaserte forsvaret
(NbF) skal sikre en fortsatt økt operativ effekt i fremtiden.
Kapasiteten som gjør oss i stand til å operere i cyberdomenet,
er en del av NbF – evnen til å bruke kapasitetene INI
har sammen med Forsvarets øvrige kapasiteter, effektivt og
sikkert, er en annen.
SVERRE ENGENESS
FLAGGKOMMANDØR
NESTKOMMANDERENDE INI/SJEF INI OPS
F DESEMBER 2011 97