Fulltekst - Norsk entomologisk forening

Insekt-Nytt 24 (2/3) 1999
Insekter i hule trær
Oddvar Hanssen
«Hule trær» har etter hvert blitt et begrep
innen ento mologien, og det er sær lig
hos billeinteresserte dette natur elementet
byr på spennende insekt opp level ser.
De fleste treslag får under bestemte for hold
såkalt «råte» i stammer og greiners midtparti.
Ulike sopparter og ned bryt nings stadier
av død ved inne i de hule trærne har
gjort at mange ulike dyrearter har utvik let
mer eller mindre spesi aliserte leve sett her.
Både små pattedyr og fuglearter utnytter
disse gamle trærne som ynglested og skjul,
men også her er det først og fremst «lille put -
tene», det vil si invertebratene, som bi drar
mest til artsmangfoldet.
Med hule trær tenker vi vanligvis på flere
hundre år gamle trær som har oppnådd en
anselig stamme diameter, og som har store
åpninger ved rotparti og i greinbrekk. Dette
er typisk for gamle eiker som har startet
sin langvarige dødskamp. Trær av mindre
di men sjoner og uten umid del bart synlige
åpninger kan imid lertid også være hule. I
bestander med gamle løvtrær kan det leve en
im ponerende mengde insektarter, til tross for
at man sjelden ser de fremme. Blant disse er
mange strengt knyttet til habitater inne i de
hule stammene, og flere av dem ser ikke ut
til å kunne ha leve dyktige bestander utenfor
områder med en viss mengde, og historisk
kontinuitet, av slike gamle kjempetrær (Nilsson
& Baranowski 1994).
I vårt land er det i all hovedsak i de varmekjære
løvskogsområdene i sør vi har denne
spesielle insektfaunaen som er knyttet til
habi tater i gamle og hule trær. Vi finner
i dag svært sjelden slike kjempe trær i de
frie skogs områder, men her og der i eldre
kultur landskap i lav lands områdene rundt
Oslo fjor den (Figur 1, 6a), på Sør landet og
noen ste der på Vestlandet (Figur 5) er de
repre sen tert. Loka liteter med lang kontinuitet
av slike gamle og gro ve løvtrær har
i moderne tid blitt stadig færre, og de mest
spesialiserte in sekt artene her er blant de
mest truede skapninger i vår fauna.
Mangfoldig insektfauna
Mange varmekjære løvtreslag, som for
eksempel eik, bøk, lind, ask og svartor,
har stor betyd ning for den ved- og vedsopplevende
insekt faunaen som vi forbinder
med hule trær. Av dem alle, er det imidlertid
eika (som mereik og vintereik) som huser
flest arter. Gamle eiker byr på et stort antall
mikro habitater, og i England er antagelig
nær mere 600 insektarter spesifikt knyttet
til eik (Ehnström & Waldén 1986). I tillegg
kom mer så de artene som er mindre spesifikke
vedrørende treslag, blant annet mange
til hørende dødvedfaunaen (Figur 4).
Eika kan bli svært gammel, hos oss kanskje
nærmere 1000 år (Fægri 1970). Vi har i dag
levende trær som trolig er mer enn 500-600
år gamle. Slike trær er omtrent alltid hule og
35