Stavangeren 1-2008.pdf - Byhistorisk forening

- 22 -
Torvet/Torget tusenårsstedet i Stavanger (1)
Av Gunnar A. Skadberg
Torget sett fra Kongsgård ca. 1830.
Fra venstre: Brannummer 451, Torvet 2, byfogd
Løwold og siden Christensen. På nedsiden av
dette prangende huset lå brannummer 444 som
tilsvarer Jacob Kiellands Nedre Strandgate 2 og
445, Torvet 4 som tilhørte kjøpmennene Iver og
Torger Siqveland (far og sønn). Så følger Torggaten
der «staltarane» fra Den kombinerede
Indretning måtte feie to ganger i uken under
oppsyn. I tillegg ble de pålagt å holde det reint
på Torget og Torvebryggen av politimester Fredrik
Malling Wettergren fra 1859. Til høyre for
Torggaten følger kjøpmann Pihls gård der han
drev gjestgiveri og kjøpmannskap. (Dette huset
ble revet i 1850). Så følger det store huset til
kjøpmann Bahr (br.nr. 446), siden fogd Holms,
der politikammeret siden fikk plass. Dette var
en eiendom som hadde tilhørt Utstein kloster.
I dette huset bodde bl.a. res. kap. i Domkirken
(1818-1839) Alexander Lange da han ankom
byen i 1818. Til høyre for fogd Holms hus ligger
det gamle Sprøitehuset, brannummer 411, der
Rettslokale siden ble installert. Denne eiendommen
var i middelalderen en del av Trinitatis
grunn. Lengst til høyre brannummer 412, Kongsgate
4, som tilhørte bergenser og skreddermester
Rasmus Rasmussen og strakte seg mot Brattegaten
(nå: Torgterrassen). I 1865 ble Sparekassens
bygning reist på denne eiendommen som i
middelalderen også var en del av domkapitlets
Trinitatis grunn. I Kongsgate 4 vokste den norskamerikanske
pionerpresten Peter Andreas Rasmussen
opp. Moren, Karen Jacobsdatter, var
søster til kvekerpioneren Enoch Jacobsen.
I forbindelse med at Torget i Stavanger
skulle ombygges som byens «Tusenårssted»,
ble det i 2004-2005 foretatt arkeologiske
undersøkelser av byens sentralområde
framfor noe. Det har lenge undret byens
innbyggere at det er gjort så få funn
fra byens tidligste historie, for et sted må
de jo ha bodd alle disse menneskene som
bl.a. var med på å reise katedralen på høyden
over Vågen en gang omkring 1100. Og
hvorfor ble katedralen bygd så prangende,
og akkurat her, om det ikke var fordi
Stavanger hadde sentrumsfunksjoner før
denne tid Hvorfor ble minnekorset over
Erling Skjalgsson reist nettopp ved Breiavatnet,
og hvorfor ble det i sein jernalder
reist hele 28 bautasteiner langs landsiden
fra Tungenes og Tastalandet – eller «Staven»
– inn mot Vågen Pekte ikke også det
mot et kultsted, der Erlings kaupang siden
skulle ligge
Foreløpig analyse av de sporene arkeologene
fant, tyder på at det har ligget en
gård i området ved Kongsgård/Domkirken