Stavangeren 1-2008.pdf - Byhistorisk forening

More documents

Recommendations

Info

- 24 - forklarte dette med at arealene de fikk lete i, var for små til å avdekke det som måtte være av interesse under «torggolvet». Bispebrygge I middelalderen hadde Stavangers biskop sin brygge i vågsbunnen. Herfra drog biskopen ut på sine sjøverts visitasreiser, og fra denne bryggen seilte hans skuter over til England med overskuddsvarer fra biskopens ladegård – for deretter å vende tilbake med varer biskopen hadde bruk for i bispedømmets kirker og i sitt hushold. Handel foregikk også via Bergen, der stavangerbispen hadde sin egen gård på Strandsiden. En bispebrygge lå også i Østervåg. Noen historikere mener denne bryggen stammer fra tiden etter reformasjonen. Men det kan nok tenkes at middelalderens biskoper hadde bruk for en brygge også i østre våg når nordvesten pisket opp sjøen i Vågen – eller for å ha en andre fluktvei i tilfelle overfall av fiender. Undersøkelsen som ble foretatt på Torget i 2004, avdekket at det gamle strandnivået på Torget lå ca. 4 meter under dagens overflate og at den gamle Bispebryggen sannsynligvis lå midt på dagens torg ca. 30 meter sørvest for Skagen-siden av huset til «Hauge på Torget». Kraftige tømmerstokker vitner trolig om kaianlegget til biskopen. I 1685 nevnes Kongsgaardbryggen i forbindelse med at byfogden Mads Hansen Holm bygde den om i anledning et kongebesøk av Christian V dette året. I august 1733 ankom kong Christian VI og hans dronning Sophie Magdalene på besøk til Stavanger, sjøverts. I den anledning ble det, ved hjelp av trommeslag og opplesning av et dokument, informert om at borgerne måtte holde sine svin innesperret under besøket slik at ikke grisene forvillet seg inn mellom beina på de kongelige når de vandret over Torget mot Kongsgård. Skutene måtte like opp til tiden omkring 1900 ankre opp på Vågen. Lettbåter fraktet deretter folk og varer fra byens mange trebrygger omkring Vågen til og fra skutene. Etter reformasjonen ble Bispebryggen i Vågen kalt Gårdsbryggen fordi den da tilhørte lensherren på Kongsgård. Denne bryggen eksisterte like til nytt kaianlegg ble bygd omkring 1900. Torvebryggen ble den kalt mot slutten av sin eksistens. Kaien ved Vågen ble bygd fra 1899 til 1902, og fra Skansen og inn til Torvebryggen ble ny kai anlagt i årene 1907 til 1910. I 1910 var det sammenhengende kailinje fra Børevigen til Torget. MIDDELALDEREIENDOMMER PÅ TORGET Kriken I middelalderen tilhørte Stavangers torg bygården Kriken som strakte seg fra Vågen og opp mot Kleiva og Breiavatnet. Gården er nevnt i skriftlige kilder bl.a. i 1431 da Gunnhild Torgilsdatter testamenterte Øvre Kriken til korsbrødrene ved Domkirken. 14 år seinere bodde skomaker Henning Albrechtsen på korsbrødrenes gård. På begynnelsen av 1600-tallet eide byens gamle katedralskole deler av området ved dagens torg. Gårdsnavnet Kriken hører vi siste gang om i 1690. Badstove I middelalderen lå det en badstue ved vågsbunnen. Fra badstuen gikk en vei opp til porten som førte inn til Olavsklosterets eiendom i Kleiva. Det var denne veien Utstein Klosters abbed Finn, ga til Stavangerbispen Håkon i 1318. Slik beskriver Sverre Hodne Badstuen i sin roman «Jerntrellen»: «Badstova var slik bygd at den ene halvdelen av huset var skjenkestove og den andre badstove. Det var kove inn fra skjenkestova, og den var soverommet til vertsfolkene. Der holdt de til når det ikke var gjester. Det varte ikke lenge før Gjertrud [tjeneste-
- 25 - Torget i siste halvdel av 1880-årene. piken] synte stor nysgjerrighet for skjenkestova og de som drakk der. I førstningen stod hun tilbaketrukket i døren til koven og rikset med døren for å syne hun var til. Men etter hvert ôkte hun seg nærmere og nærmere langbordet, og mennene syntes det var som en lilje sprang ut for synet deres. De slengte lystige ord til henne og fikk snøgge svar som var som fugletriller og som ild i luften. Når mjøden steg til hodet på mennene ropte de høymælt på henne, ville ha henne til å skjenke, men da fikk Bothild [vertshusholdersken] et bittert drag om munnen og viste grant, at hun ikke ville ha noen hjelp fra den kanten. – Du kan hente brenneved til badstova, sa hun ilter og spiss i målet og drog beltet opp til barmen. Gjertrud gjespet og strakte seg med et lite ul. Bothild likte dette lite: – Du blir visst kåt av å sitte så meget om dagene – hent veden nå, det tar latheten av kroppen din! Så måtte Gjertrud slepe på de tunge kubbene. Når det var ildet i badstova og Simon [vertshusholderen] skvettet vann på de glodhete steinene, da steg målet til de nakne karfolkene om kapp med eimen og fresingen fra vannet. Det var ståk og latter der inne og det var ikke alltid ordene falt høvisk. Det så ikke ut til å gjøre Gjertrud noe om de var temmelig råbarkede gjestene i badstova. Hun holdt så menn ikke for ørene av den grunn. Simon hadde ikke noe imot at Gjertrud viste villighet når det gjaldt skjenkingen. – Ungt blod, sa han til Bothild, du skal ikke sette deg imot dette! Penningen sitter løst i pungen når en slik jente skjenker, det har jeg god greie på!» TRINITATIS GRUNN het eiendommen der østre del av tomten til Sparebank 1, Stavanger Sparekasse og Domkirkeplassen nå befinner seg. I middelalderen tilhørte den domkapitlet i Stavanger. Byens rettslokale og sprøytehus fikk siden plass på denne tomten med adresse Kongsgate 2. (Nå: Sparebank 1, Stavanger Sparekasse).
Page 1 and 2: Stavangeren Medlemsblad for Byhisto
Page 3 and 4: - 3 - Lederens spalte Byhistorie -
Page 5 and 6: - 5 - ÅRSBERETNING 2007 for Byhist
Page 7 and 8: - 7 - Tittel Dato Sted Foredragshol
Page 9 and 10: - 9 - Byhistorien forteller bla. om
Page 11 and 12: - 11 - har omfattende erfaring som
Page 13 and 14: - 13 - Nettressursen kommer inn som
Page 15 and 16: - 15 - Oljealderen kommer til Stava
Page 17 and 18: - 17 - Uforlignelige Søragadå - A
Page 19 and 20: - 19 - Brann nummer Eier/beboer Eta
Page 21 and 22: - 21 - Huset med tilbygget til vens
Page 23: - 23 - allerede i Folkevandringstid
Page 27 and 28: - 27 - den lå vest for den vestre
Page 29 and 30: - 29 - Torvet ca. 1900. slike alvor
Page 31 and 32: - 31 - Torget i 1865. På dette kar
Page 33 and 34: - 33 - før den i 1813 gikk fra han
Page 35 and 36: - 35 - med paviljongbygningen for
Page 37 and 38: - 37 - Byfogd Christenssens hus ved
Page 39 and 40: - 39 - noen å få en passiar med b
Page 41 and 42: Av Bodil Wold Johnsen - 41 - Histor
Page 43 and 44: - 43 - Egenes pumpe- og brannstasjo
Page 45 and 46: - 45 - mannskapet, kunne han ikke a
Page 47 and 48: 1 tilbake til haugen både av hensy
Page 49 and 50: det tidspunktet kunne synes plasser
Page 51 and 52: - 51 - AGER-HANSSEN BJØRG ALFSEN A
Page 53 and 54: - 53 -
Page 55 and 56: - 55 -

Stavangeren 1-2008.pdf - Byhistorisk forening

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?