PLAN FOR UTBYGGING OG DRIFT (PUD) PL 274 - OSELVAR

Recommendations

Info

Plan for utbygging og drift av Oselvar (PL 274/274 CS) Konsekvensutredning eller grusbunn. Gytingen foregår i perioden mars-juni og skjer for det meste i atlanterhavsvann ved ca 6 °C. Sei Shetland, Tampen og Vikingbanken er de viktigste gyteområdene for seien i Nordsjøen, mens kysten av Skottland, Shetland og Orknøyene samt kysten av sør- og vestlandet er de viktigste oppvekstområdene. Seien blir kjønnsmoden ved en alder på mellom 4-6 år, og kan oppnå en alder på ca. 20 år. Den vokser opp innaskjærs og lever hovedsakelig av plankton og krill, men om våren vandrer nesten hele årsklassen over Norskerenna og til Nordsjøen. Makrell Makrellen i europeiske farvann forvaltes som én bestand, nordøstatlantisk makrell, som består av tre gytekomponenter: I Nordsjøen har man nordsjømakrell som gyter sentralt i Nordsjøen og Skagerrak i perioden mai – juli. Vestlig makrell gyter vest av Irland og De britiske øyer i perioden mars – juli mens sørlig makrell gyter i spanske og portugisiske farvann mellom februar og mai. Oppvekstområdene strekker seg fra Portugal i sør til Nordsjøen i nord og vest til De britiske øyer. Nordsjøen og Norskehavet er makrellens beiteområder. Den gyter pelagiske egg og larvene måler 3,5 mm ved klekking og vokser til 25 cm allerede samme høst. Etter gyting vandrer vestlig og sørlig makrell til Norskehavet og etter hvert til Nordsjøen og Skagerrak, hvor de blander seg med nordsjømakrellen. Her blir de sørlige og vestlige komponentene hele høsten og utover vinteren til desember – mars, før de vandrer tilbake til sine respektive gyteområder. Tobis Tobis har både gyte og oppvekstområde i Nordsjøen. Gyting inntreffer på høsten. Den beiter for det meste på mark, krepsdyr og fiskeyngel og stiller strenge krav til bunnsubstratet siden den deler av tiden befinner seg nedgravd i sedimentene for å redusere sjansene for å bli spist av predatorer. Tobisen ligger ofte nedgravd om dagen og beveger seg opp fra bunnen om natten for å beite på hoppekreps og andre krepsdyr. Øyepål Øyepål har som tobis både gyte og oppvekstområde i Nordsjøen, men lenger nord. Den blir kjønnsmoden mellom 1 til 2 år gammel. Den er en stimfisk og finnes gjerne over mudderbanker der den finner krepsdyr. Kan også svømme pelagisk, tar da raudåte, krill og pilormer. Gyter på ca. 100 m dyp i vann med ca. 7 °C i januar–juli. Nordsjøsild Nordsjøsild gyter i områdene rundt Shetland, på østkysten av Skottland, ved den engelske østkyst og i kanalen. Andre sildebestander kan besøke Nordsjøen periodevis. De østlige delene av Nordsjøen og Skagerrak er de viktigste oppvekstområdene for nordsjøsild, som er 3-4 år ved kjønnsmodning og sjelden blir over 15 år. De yngste aldersgruppene av nordsjøsild er mest konsentrert sør for 57°N, i Skagerrak og Kattegat, den voksne silda står lenger nord. Det meste av nordsjøsilda gyter om høsten, og gytefeltene ligger spredt på østkysten av Storbritannia. Eggene gytes og befruktes like over bunnen, synker og kleber seg fast til bunnsubstratet. De klekkes etter 15 – 20 døgn og larvespredningen er avhengig av havstrømmene og varierer mye fra år til år. Stiming starter allerede når larvene er 3 – 4 cm. 4.6.2 Fiskeri Viktigheten av et område for fiskeriaktiviteter kan vurderes basert på omfanget av fartøysaktiviteten i området samt fiskeristatistikk. I 1999 ble de første regler om satellittovervåkning av norske fiskefartøy vedtatt. Formålet var å bedre kontrollen med at fartøyene overholder gjeldende fiskeribestemmelser. Sporingsplikten gjelder norske og utenlandske fartøy som er lengre enn 24 m, og som driver fiske eller fangst i ervervsøyemed 30
Plan for utbygging og drift av Oselvar (PL 274/274 CS) Konsekvensutredning innenfor norsk økonomisk sone. I Januar 2005 ble også norske fartøy over 15 meter pålagt sporingsplikt under opphold i EU-farvann. Fra 2005 ble det også innført sporingsplikt for transportfartøy som mottar fangst. Fartøyssporingsdata gir en svært god oversikt over hvor fiskeriaktiviteten med større fartøy foregår til enhver tid. Av den aktive norske fiskeflåten er det imidlertid bare 5 – 6 % som er over 24 meter, men disse står for en relativt stor andel av den totale fangsten. Generelt sett viser sporingsdata fra 2004 at fisket i hovedsak foregår langs Norskerenna og Eggakanten og det fiskes langsetter dybdekotene. Det er liten fiskeriaktivitet i områdene omkring den planlagte Oselvar utbyggingen. Den største aktiviteten innenfor hovedomtråde 41 foregår i de østlige lokasjoner av hovedområde 41. Generelt sett er fartøyaktiviteten størst i andre og tredje kvartal. I de senere årene har man sett en trend mot større fartøy som fisker lenger til havs. Fangststatistikk fra 2004 bekrefter at det er liten norsk fiskeriaktivitet i den sørlige delen av Nordsjøen der Oselvar er lokalisert, og at de største fangstene generelt tas lenger nord (Figur 4-3 og Figur 4-4). Et viktig tobisfelt, Inner Shoal, er imidlertid lokalisert øst for Oselvar. Figur 4-3 Totale fangster av nordsjøsild (venstre) og sei (høyre) i 2004, fordelt på område (RKU Nordsjøen 2006). 31
Page 1 and 2: PLAN FOR UTBYGGING OG DRIFT (PUD) P
Page 3 and 4: Plan for utbygging og drift av Osel
Page 29: Plan for utbygging og drift av Osel

PLAN FOR UTBYGGING OG DRIFT (PUD) PL 274 - OSELVAR

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?