PLAN FOR UTBYGGING OG DRIFT (PUD) PL 274 - OSELVAR

Recommendations

Info

Plan for utbygging og drift av Oselvar (PL 274/274 CS) Konsekvensutredning Figur 4-4 Totale fangster av tobis (venstre) og øyepål (høyre) i 2004, fordelt på område (RKU Nordsjøen 2006). Som vist i Figur 4-5 består fiskeriaktiviteten i hovedområde 41 i hovedsak av norske og danske fiskerier. Utenlandske fangster i gruppen pelagiske fisk fanget i hovedområde 41 er relativt større sammenlignet med norske fangster i samme områder, enn hva tilfellet er for hovedområder som ligger nærmere kysten av Norge. Over 90 % av fangstene i hovedområde 41 er tatt med bunntrål. Som vist i Figur 4-6 har det fra 2000 til 2004 vært en nedgang i fangster i hovedområde 41. Fiskeristatistikk for området viser at tobisfangst har vært dominerende pelgisk fangst, men at tobisfisket er redusert de siste årene pga bestandsituasjonen. Av fangstadata kommer det i tillegg fram at tobisfisket har flyttet seg østover de senere år og dermed lenger bort fra det aktuelle utbyggingsområdet. Hyse, sei og torsk utgjør hoveddelen av fangst av torskearter i området. 32
Plan for utbygging og drift av Oselvar (PL 274/274 CS) Konsekvensutredning Tonn Totalfangst Storbrittania, Norge og Danmark i hovedområde 41 200000 150000 100000 50000 0 2000 2002 2004 Figur 4-5 Totalfangst i hovedområde 41 fordelt på land. Tonn 140000 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 Norske fangster i hovedområde 41 2000 2002 2004 Kolmule Øyepål Tobis Storbritannia Norge Danmark Torskeartet fisk (mest sei) Figur 4-6 Norske fangster i hovedområde 41, fordelt på art. 4.7 Sjøfugl Sjøfugl omfatter arter som helt eller delvis er avhengige av havet for å skaffe næring. Ut fra hvordan sjøfugl lever kan fuglene deles i to grupper; permanente eller sesongmessige sjøfugler. Permanent sjøfugl oppholder seg i ett område hele året, mens sesongmessig sjøfugl oppholder seg i et område deler av året. De sjøfuglarter som er sterkest knyttet til det åpne hav er arter av gruppene alkefugl, måkefugl, stormsvaler og suler. Noen av disse kommer kun til kysten for å hekke. Mange av artene oppholder seg også i hekketiden kilometervis fra koloniene for å finne mat. Av mer kystbundne arter finnes arter som dykkere, skarv, terner, noen måkearter og teist. For disse gruppene er Nordsjøen av størst betydning om høsten og vinteren (Carter et al, 1993). Arter som spiser på store sand- og mudderbanker er av de mest kysttilknyttede artene. Kystsonene rundt Nordsjøen er spesielt godt egnet for disse artene på grunn av store tidevannsområder og relativt mildt klima. Noen av disse artene bruker Nordsjøen kun som rasteområde mellom hekkeområder lenger nord og overvintringsområder i sør. Tabell 4-2 viser de viktigste periodene i sjøfugler livssyklus og når de inntreffer på året. 33
Page 1 and 2: PLAN FOR UTBYGGING OG DRIFT (PUD) P
Page 3 and 4: Plan for utbygging og drift av Osel
Page 31: Plan for utbygging og drift av Osel

PLAN FOR UTBYGGING OG DRIFT (PUD) PL 274 - OSELVAR

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?