PLAN FOR UTBYGGING OG DRIFT (PUD) PL 274 - OSELVAR

Recommendations

Info

Plan for utbygging og drift av Oselvar (PL 274/274 CS) Konsekvensutredning Haverten har tilhold på værutsatte holmer og skjær ytterst i havgapet hele livet. Haverten er mobil og beveger seg rundt store deler av året, men i forbindelse med kasteperioder og hårfelling samles dyrene i kolonier på de samme lokalitetene hvert år. I influensområdet kastes (fødes) ungene på holmer og skjær i perioden fra begynnelsen av september til ut i desember. Steinkobbe har forekomster langs hele norskekysten, og holder til på beskyttede lokaliteter i skjærgården og enkelte fjorder, hvor den har faste hvileplasser. Steinkobbe er relativt stasjonær og foretar bare små vandringer for å finne næring. Som haverten, samler steinkobben seg i kolonier i forbindelse med kaste/yngle perioden (juni-juli) og hårfelling (september-oktober). Det finnes flere hvalarter i influensområdet, og mange arter er sporadiske gjester i norske farvann. De vanligste artene er spekkhoggere, grindhval, niser og vågehval. Figur 4-9 Distribusjonen av nise i Nordsjøen og omliggende farvann (http://www.jncc.gov.uk/page-3355) Figur 4-10 Distribusjonen av kvitnos i Nordsjøen og omliggende farvann (http://www.jncc.gov.uk/page-3355) 36
Plan for utbygging og drift av Oselvar (PL 274/274 CS) Konsekvensutredning 4.9 Sårbarhetsvurdering biologiske ressurser 4.9.1 Organismer i vannsøylen Effekten av olje på organismer i vannsøylen, fisk og plankton, er avhengig av flere forskjellige forhold som oljetype, nedblandingsgrad, hvordan oljekomponentene oppløses i vannfasen samt varigheten av eksponering for olje. Siden plankton generelt er lite sårbare for oljeforurensing vil det i sårbarhetsvurderingen bli fokusert på konsekvenser for fisk. Egg og larvestadiet hos fisk vurderes som mer sårbare enn voksen fisk med hensyn på effekter av oljeforurensing. Nyklekte larver av sei er svært sårbare ovenfor oljeforurensning. I tillegg er torsk i egg og larvestadiet svært sårbare, mens sildelarver har vist seg å ha en lavere sårbarhetsgrad (RKU Norskehavet 2003). Som vist i Tabell 4-1 gyter de fleste artene, inkludert sei og torsk, i perioden januar-april. Dette utgjør dermed perioden med høyest sårbarhet med tanke på et akuttutslipp av olje fra Oselvar. Det er i hovedsak de oljeinstallasjonene som ligger nærmest gytefeltene som har størst potensialet til å skade fiskebestander. De fleste fiskeslag har imidlertid flere gyteområder spredt over store strekninger, og et akuttutslipp av olje vil derfor ikke utgjøre noe risiko på bestandnivå. I tillegg vil omfanget av skade på egg og larver som regel overskygges av stor naturlig dødelighet fram til yngelstadiet. Som vist i Figur 4-2 er det ingen av de kommersielt viktige fiskeartene som gyter konsentrert i avgrensede områder ved Oselvar. Gyteintensiteten er størst i de midtre delene av Nordsjøen, til dels sør og øst for den planlagte utbyggingen av Oselvar-feltet. 4.9.2 Sjøfugl I henhold til kriteriene for MOB 3 (SFT & DN 1996), er sjøfuglene med høyest sårbarhet for akutt oljeforurensning arter som tilhører de økologiske gruppene pelagisk dykkende sjøfugler (bl.a. lomvi, alke, alkekonge og lunde) og kystbundne dykkende sjøfugler (bl.a. storskarv, toppskarv, teist, ærfugl, stellerand, bergand, kvinand, svartand, sjøorre, smålom, gråstrupedykker, islom, gulnebblom, havelle, laksand og siland). Sårbarheten til disse artene er like høy gjennom hele året (hekking, næringssøk, hvile, myting og vinterområder). I følge RKU for Nordsjøen (Figur 4-7) ligger Oselvar i et sjøfuglområde med ”moderat sårbarhet”. 4.9.3 Marine pattedyr Sjøpattedyr er sårbare for oljeforurensning når pelsen dekkes av olje, olje tas opp gjennom huden eller gjennom inntak av oljekontaminert føde og innånding av oljedamper. Kystselenes sårbarhet for olje varierer over året og både havert og steinkobbe er mest sårbare i kaste- og yngleperioder. Hval er generelt betraktet som lite sårbare for oljeforurensning. Av hvalene i norske farvann er spekkhoggeren ansett som mest sårbar i de periodene hvor de samles i større konsentrasjoner under næringssøk i enkelte fjordområder. Dette skjer i liten grad innenfor det aktuelle influensområdet. I følge MRA for boreoperasjon på Oselvar (DNV 2007) er verken steinkobbe, havert eller ulike hvalarter dimensjonerende for miljørisikoen knyttet til et akuttutslipp fra Oselvar. 3 Modell for prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp langs kysten 37
Page 1 and 2: PLAN FOR UTBYGGING OG DRIFT (PUD) P
Page 3 and 4: Plan for utbygging og drift av Osel
Page 35: Plan for utbygging og drift av Osel

PLAN FOR UTBYGGING OG DRIFT (PUD) PL 274 - OSELVAR

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?