PLAN FOR UTBYGGING OG DRIFT (PUD) PL 274 - OSELVAR
PLAN FOR UTBYGGING OG DRIFT (PUD) PL 274 - OSELVAR
PLAN FOR UTBYGGING OG DRIFT (PUD) PL 274 - OSELVAR
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Plan for utbygging og drift av Oselvar (<strong>PL</strong> <strong>274</strong>/<strong>274</strong> CS)<br />
Konsekvensutredning<br />
5.2 Utslipp til sjø fra boreoperasjonen<br />
Kjemikaliebruk knyttet til selve boreoperasjonen og klargjøring av brønner er kort redegjort<br />
for i avsnittene under. I tillegg er forventet bruk av riggkjemikaler angitt.<br />
Produksjonsbrønnnene på Oselvar er ikke planlagt i detalj, og anslag på borekjemikalier,<br />
borekaks generert samt riggkjemikalier er utarbeidet på bagrunn av utslippsøknad for<br />
avgrensingsbrønnen som ble boret i 2007. All bruk og utslipp av kjemikalier knyttet til<br />
boreoperasjonen på Oselvar i 2010/2011 vil være underlagt søknad til SFT.<br />
Borevæske og borekaks<br />
Borevæske benyttes for å smøre og kjøle borekronen, stabilisere borehullet, samt å frakte ut<br />
borekaks. Ved vanlige boreoperasjoner brukes både vannbasert og oljebasert borevæske.<br />
Oljebasert borevæske er foretrukket i de nedre delene av reservoaret på grunn av dens<br />
beskyttende og friksjonsreduserende egenskaper. Ved boring av 30”, 26” og 17½”<br />
seksjonene på Oselvar vil det benyttes vannbasert borevæske mens 12 ¼ og 8 ½<br />
seksjonene skal bores med oljebasert borevæske. Borekaks og borevæske fra boring av<br />
topphullseksjonen (30’’ seksjonen) vil bli sluppet ut på havbunnen i nærheten av boreriggen.<br />
Videre vil borekaks og borevæske fra 26’’ og 17 ½’’ seksjonen bli brakt om bord på riggen før<br />
utslipp til sjø. I de lavere seksjoner, hvor oljebasert borevæske benyttes, vil borekaks og<br />
borevæske fraktes til riggen hvor borevæsken separeres fra kakset. Separert oljebasert<br />
borevæske og borekaks bringes til land hvor borevæsken resirkuleres for senere bruk mens<br />
borekakset deponeres på godkjent deponi.<br />
Et grovt estimat over forventet mengde borekaks generert for en gjennomsnittlig brønn er<br />
beregnet, jamfør Tabell 5-1. Utslipp til sjø fra de øverste seksjonene tilsvarer grovt regnet<br />
2300 tonn for tre brønner, mens utboret masse som fraktes til land grovt regnet tilsvarer<br />
2200 tonn for tre brønner.<br />
Tabell 5-1 Estimert mengde borekaks pr brønn<br />
Utboret Håndtering<br />
Seksjon Lengde masse (tonn)<br />
36'' 235 147 Til sjø<br />
26'' 695 227 Til sjø<br />
17 1/2 ‘’ 870 405 Til sjø<br />
12 1/4 ‘' 2400 546 Til land<br />
8 1/2 '' 1800 198 Til land<br />
Sementering<br />
Sement blir benyttet i borefasen for å sikre fôringsrør og brønnhode på havbunnen samt for å<br />
skaffe/tilrettelegge for en barriere og opprettholde trykket i og imellom forskjellige strukturer.<br />
Sementbasen består hovedsakelig av sement og vann. I forbindelse med sementering<br />
forventes mindre utslipp til sjø av sement og tilsetningsstoffer. Sementkjemikaliene som<br />
slippes ut fra brønnen, vil raskt sedimenteres i nærheten av brønnen, noe som kun vil<br />
medføre lokale og forbigående effekter knyttet til lokal nedslamming av habitat og<br />
bunndyrssamfunn. Kjemikaliene er enten klassifisert som grønne (<strong>PL</strong>ONOR) eller gule.<br />
Ferdigstillelse<br />
Ferdigstillelse av brønnen involverer både bruk og utslipp av kjemikalier. Det mest brukte<br />
kjemikaliet i ferdigstillingsfasen er saltlake, som oftest CaCl.<br />
43
Change language