NIKU Rapport 17

Rapport 17 – 2007
3.2 Kulturminneloven
Kulturminner og kulturmiljøer defineres av lov om kulturminner av 1978 (kulturminneloven).
Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø herunder
lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til.
Kulturminner fra før 1537 er automatisk fredete etter kulturminneloven. Det samme gjelder
for samiske kulturminner eldre enn 100 år, og begge benevnes som automatisk fredete
kulturminner. Kulturminner etter 1536, eller yngre enn 100 år og ikke samiske, er følgelig ikke
legalfredet og omtales som nyere tids kulturminner. Man regner i tillegg med til et automatisk
fredet kulturminne en sone på 5 m rundt kulturminnets synlige ytterkant (sikkerhetssone).
Denne sonen kan av vedkommende myndighet utvides så langt det er nødvendig for å sikre
kulturminnet.
Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet
eller sammenheng. En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og
tidsdybde vil danne grunnlag for avgrensing av kulturmiljøer. Størrelsen på kulturmiljøer kan
variere, slik de kan bestå av mindre felt med fornminner (f.eks. et gravfelt), eller av større
landskapsrom (f.eks. en større avgrensing i et dalføre som er avgjørende for et
fangstanleggs funksjon, forståelse og opplevelse).
For alle offentlige og større private tiltak foreligger det en plikt til å på forhånd undersøke om
tiltaket kan virke inn på ikke kjente automatisk freda kulturminner jf. § 9. (undersøkelsesplikt).
I de fleste tilfellene der det oppstår konflikt med automatisk fredete kulturminner vil det kunne
søkes dispensasjon fra kulturminneloven (jf. § 8). I slike tilfeller vil en dispensasjon kunne gis
forutsatt at kulturminnet undersøkes arkeologisk, bl.a. gjennom en arkeologisk utgraving.
3.3 Arbeidsopplegg
3.3.1 Litteratursøk
Litteratur fra andre registreringsprosjekter og annen litteratur som kunne gi økt kunnskap om
hvilke typer kulturminner en kan forvente å finne samt kunnskap om lokaliseringsfaktorer ble
gjennomgått. Videre ble tilgjengelig kartmateriale studert grundig på forhånd. I denne
forbindelse ble både eldre litteratur som omhandler samisk kultur og landskapsbruk generelt
og registreringsmetodikk og registreringsresultater fra andre sammenlignede prosjekter
gjennomgått.
3.3.2 Intervju
Hartvik Birkely har forestått intervjuer på samisk av sentrale personer (jf. oversikt over
informanter i litteraturliste) som har sine røtter i området og som kunne fortelle hvor
trekkleier, boplasser og andre spor etter reindriftsutøvernes virksomhet kunne finnes.
Undersøkelsen gav verdifull informasjon om kulturminner knytta til samisk bosetting og bruk
av området. Videre gjennomførte prosjektleder intervju av nøkkelpersoner bosatt i Lakselv og
Brennelv med kunnskap om de fastboendes tidligere bruk av utmarka. I denne forbindelse
ble det innhentet informasjon om kulturminner knytta til jakt, fiske, beite, utmarksslåtter,
vedteiger, senere tids gruvedrift, evakueringsgammer med mer. Dette forarbeidet var svært
viktig og dannet et verdifullt grunnlagsmateriale for det videre registreringsarbeidet.
3.3.3 Feltregistrering etter synlige kulturminner
Ved den praktiske gjennomføringen av registreringene i felt valgte vi etter første året med litt
utprøving av sammensetning av registreringslagene å etablere registreringslag med tre
© Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU 14 Kulturhistoriske registreringer
Porsangermoen – Hálkavárri skytefelt