Oslo havn i middelalderen - NIKU

niku 122ForordOslo middelalderby er i fokus. Hervar sentrum for feiringen av Oslos1000-års jubileum i år 2000 og her erdet etablert en stor middelalderpark.Arbeidet med å gjøre Oslo middelalderbytilgjengelig for publikum harpågått i lang tid. Ruinparken nord ibyen ble innviet alt i 1932 og omfatterruinene av Korskirken, St. AnnaGildestue, Olavsklosteret og Hallvardskatedralen.I 1960-årene blebevarte deler av Kongsgården ogMariakirken på Sørenga ved siden avLokomotivverkstedet fra 1893 konservertog området rundt arrondertog parklagt. I 1990-årene ble flereområder i middelalderbyen parklagt.I 2000-2001 ble store områder på Sørengainnlemmet i middelalderparken.Et spesielt viktig grep i detteområdet har vært etableringen av etvannspeil, en markering av middelalderensstrandlinje mot Alnaelva ogmot Bjørvika. Men hva representererdenne strandlinjemarkeringen,og hvordan så sjøkanten ut i forskjelligeperioder i middelalderen?Hensikten med denne publikasjonener først og fremst å gjøre tilgjengeligresultatene av arkeologiske utgravningeri Oslos havneområde de senereårene. De vil bli forsøktsammenstilt og systematisert ut fradatering, beliggenhet og utforming,tolket og satt i et større perspektiv.Det er imidlertid relativt små områdersom er utgravd, og de generelleslutningene må derfor tas med forbehold.For å sette middelalderhavneninn i et lengre tidsperspektiv er ogsåden senere utviklingen av havneområdeti Bjørvika tatt med, men baresummarisk og vesentlig basert påkart og skriftlige kilder.Prosjektet Oslo havn i middelalderener en del av NIKU strategiske instituttprogramNorske middelalderbyer,der havneforhold og kommunikasjonhar vært et sentralt forskningsområde.Publikasjonen er utgittmed midler fra Norges forskningsråd.Det arkeologiske kildematerialet erfremskaffet ved utgravninger finansiertav Jernbaneverket, Oslo havnevesenog Statens vegvesen, Oslo.De arkeologiske funnene har stor aktualiteti forbindelse med utbyggingenav Bjørvikabyen, med blantannet ny opera og byggingen av nyE18 trasé i senketunnel under Bjørvika.Avgrensningen av middelalderhavnenmot Bjørvika i vest er ikkeendelig fastslått, og mulighetene forå gjøre funn av skip fra middelaldereneller nyere tid er store, både i forbindelsemed graving for senketunnelen,operaen og for andre bygningerog anlegg i den nye bydelen.Oslo, september 2002Petter B. MolaugFigur 1 Oversikt over deler av middelalderparkenpå Sørenga med vannspeilet.Foto P. B. Molaug.4

niku 122InnholdReferat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3Abstract . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Geografiske forutsetninger, Oslos topografi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82.1 Alnaelva og naturtopografien rundt Øra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92.2 Havnivå og strandlinjeforskyvning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102.3 Naturtopografien mot Bjørvika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Skriftlige kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133.1 Bryggene i sagaberetningene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133.2 Brygger og sjøboder i lover og forordninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133.3 Brygger og sjøboder i middelalderdiplomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143.4 Skriftlige kilder om båttransport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153.5 Kart fra nyere tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Arkeologiske utgravninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174.1 Arkeologiske utgravninger før 1925 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174.2 Gerhard Fischers utgravninger i 1920- og 30-årene . . . . . . . . . . . . 184.3 Utgravninger av Kongsgården og Mariakirken i 1930-1960-årene 194.4 Fetts og Christensens utgravninger i 1971 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194.5 Schias utgravninger 1982-85 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194.6 Undersøkelser for ny E18 Sørenga 1990-1995 . . . . . . . . . . . . . . . . . 234.7 Undersøkelser i forbindelse med vannspeilet 1998-2000 . . . . . . . . 275 Sjøboder og bryggeanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 285.1 Sjøboder og strandrelatert bebyggelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 285.2 Kaifronter og utstikkerbrygger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315.3 Brygger og fortøyningskister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 325.3.1 Brygger og fortøyningskisterutenfor Kongsgården/Mariakirken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 325.3.2 Brygger og fortøyningskister utenfor Bispeborgen . . . . . . . . 346 Oslo havn fra 900-tall til 1900-tall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 416.1 Havnen på 1000-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 416.2 Brygger og sjøboder på 1100-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 426.3 Laftekasser og brygger rundt 1200 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 426.4 Laftekasser på 12- og 1300-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 426.5 1400-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 456.6 1500-tallet og rundt 1600 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 466.7 Bjørvika etter 1624 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 476.8 Gjenfyllingen av Bjørvika på 17- og 1800-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . 477 Konklusjoner og perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 517.1 Hovedtrekk i utviklingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 517.2 Fra havneby til fjordby . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 527.3 Fremtidige muligheter og perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 528 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 545

niku 1221 InnledningOslo er i dag Norges største havneby.Den posisjonen fikk den i løpet av1800-tallet. Før den tid var andre havnebyerstørre og viktigere, ikke minstBergen. Oslo har en spesiell geografiskbeliggenhet innerst i Oslofjorden(figur 2). Her er det fruktbart jordbruksland,i selve Oslodalen og ikkeminst på Romerike. Fra Romerike vardet lett kontakt over Mjøsa med rikejordbruksområder og med dalstrøkenepå Østlandet med etterspurte produktersom jern og pelsverk. Å kunneseile med båt så langt som mulig utenomlasting var en stor fordel for en effektivtransport. Det er ikke mulig åkomme lengre inn i det indre Østlandsområdetmed båt enn til Oslo,med mindre båten skulle trekkes overland (Molaug 1999). Edvard Bull kaltei sitt middelalderbind av Kristianiashistorie fra 1922 Oslo for Romerikeshavneby (Bull 1922: 219).Oslos bebyggelsestopografi er blittoppfattet som uttrykk for at det hervar det et knutepunkt for kommunikasjon,først og fremst med overgangfra landkommunikasjon til sjøkommunikasjonog omvendt. Transporttil vanns var oftest umulig vinterstidpå grunn av isen. Men nettopp vinterenga de beste transportmulighetenetil lands, nemlig med slede. Det varikke noe utbygget veinett utenombyen som egnet seg for vogntransport.Kløv og slep var alternativenepå bar mark. Transportforholdenegjorde at det var et stort behov forlagringsplass for varer mellom transportsesongenetil vanns og til lands.Men går vi tilbake til vikingtiden, tilrundt 900, det vil si lenge før Oslosoppkomst, ser vi at Oslodalen nærmestlå i en bakevje. Da ble andrevannveier enn indre Oslofjord valgt(Resi 1987:99-102, Schia 1991:122-25).En ting var at det i en tid hvor et stortråseil var det eneste fremdriftsmiddeletfor båter ved siden av årer, kunnedet være problematisk å forsere dettrange Drøbaksundet. Man var avhengigav medvind og god bør. Dessutenvar det (og fortsatt er) farlig farvannpå grunn av undervannsskjær.Men det var sikkert andre hindringersom var mer avgjørende. Det er lett åtenke seg hvor viktig det må ha vært åha militær kontroll over innseilingentil Oslo helt fra ytre Oslofjord tilinnerst i fjorden, dersom båttrafikkenskulle kunne skje på en trygg måte.Slik stabil kontroll ble trolig først etablerti siste del av vikingtiden, en gangrundt midten av 900-tallet. Før den tidvar det trolig ustabile forhold med forskjelligehøvdinger som kontrollertestrekningen og skiftende maktkonstellasjonermellom den norske og dendanske kongen. Det var derfor utrygtå seile inn i indre Oslofjord og mer aktueltå bruke havner i ytre Oslofjord,som ved Onsøy og Rolvsøy i Østfold ogi Viksfjord i Tjølling i Vestfold, derhvor Kaupang var et senter mellomslutten av 700-tallet og ca. 900 (Schia1991a:123-5, Skre 2001) (figur 3). Innseilingentil havnene i ytre Oslofjordvar kort og dermed enklere for den lokalestormannen, høvdingen eller kongenå kontrollere militært.I Harald Hardrådes saga vil Snorreforklare bakgrunnen for at Oslo blegrunnlagt. Han legger vekt på at detvar godt med forsyninger der. Menforsyningene var først og fremst viktigeav militære grunner.«Kong Harald lot reise kaupstad øst iOslo og satt der ofte, fordi det vargodt om forråd der og lett å få hærmannskapi omegnen. Der satt hangodt til for å forsvare landet mot daneneog også til å gjøre angrep motDanmark …» (Snorre Heimskringla,Harald Hardrådes saga kap. 58).På dette tidspunktet hadde Harald fullkontroll over indre Oslofjord og førte enekspansiv militær politikk, blant annetmed angrep på danske byer. Tidligerepå 1000-tallet og på 900-tallet kan detvel så gjerne ha vært den danske kongensom dominerte og dro nytte av denspesielle kombinasjonen av rikt omlandog gode og beskyttede transportlinjertil vanns. Danskekongen Erik Eimunesangrep på Oslo fra sjøen i 1137viser at danskene ikke hadde glemtsine gamle rettigheter. Men Erik vågetseg ikke innover i landet.Figur 2 Indre Oslofjord med markering av deviktigste transportveiene til og fra Oslo overland og til vanns. Etter Molaug 1999.I forbindelse med byjubileet i 1924lagde arkitekt Gerhard Fischer en rekonstruksjonstegningav Oslo i høymiddelalderenbasert på egne og tidligerearkeologiske utgravninger ogskriftlige kilder (figur 4). Plantegningenvar basis for bymodellen på jubileumsutstillingenpå Akershus festningi jubileumsåret. Når det gjelderhavnen og den havnenære bebyggelsen,var det tre elementer som dominertefremstillingen. Det ene var dekorte utstikkerbryggene, det andre atutstikkerbryggene lå rett foran sjøbodene,og det tredje at det var avstandmellom sjøbodene og den ordinære by-Figur 3 Østlandsregionen med de eldstebydannelsene og sentrale steder i vikingtid ogmiddelalder. De viktigste transportkorridorenetil Opplandene (det indre Østlandsområdet) ivikingtiden er skravert. Etter Schia 1991a:123.6

niku 122bebyggelsen (Fischer 1924:27). MenFischer måtte medgi at «Ellers er bryggeordningeni det gamle Oslo noget avdet vanskeligste at faa hel klarhet i,fordi vi endda ikke har nogen paalideligegravninger fra strøket hernede ogingen sikre beretninger fra mulige tidligereundersøkelser her» (ibid:23).Men allerede ved utgravninger i 1925-26 for jernbanespor på Sørenga fantFischer konstruksjoner som ble tolketsom rester av en brygge og sjøboder, oghan omtaler dette på følgende måte ijubileumsboken Oslo under Eikabergfra 1950. «Jeg tør si at det (jernbanesporet)var enestående heldig lagt»(Fischer 1950:142). Bryggefunnet blegjort ved enden av Clemensallmenningen.Fischer tolket dette som begynnelsenpå en utstikkerbrygge. Påbegge sider var det lave bolverkskar avubearbeidete stokker som Fischer tolketsom fundamenter for sjøboder. Avstandenmellom fundamentene varmellom 4,5 og 5 m, vanlig allmenningsbredde.Fischer mente også at hanved disse utgravningene hadde funnetstrandlinjen. Denne hadde han i 1924gjettet seg frem til ved å bruke en bestemthøydekote fra Næsers kart overKristiania fra 1860, nemlig hans 9 fotskurve(Fischer 1924:30). Nå ble detteifølge ham selv bekreftet (Fischer1950:142, sml. Molaug 1990:154).Figur 4 Gerhard Fischers rekonstruksjonstegningav Oslo i høymiddelalderen fra 1924.Oppfatningen av hvordan Oslos sjøsidehadde vært var lenge helt farvetav Fischers kart fra 1924, og selv omhan ikke gjentok dette kartet i jubileumsbokenfra 1950, var han avsamme mening da. Frem til 1970 varnok oppfatningen at sjansene til åfinne flere levninger på selve det modernebrygge- og jernbaneterminalområdetvar små. Man visste at sværtmeget var fjernet ved jernbanens sporanlegg,og lengre ute tenkte man atHavnevesenets kaianlegg hadde ødelagtmeget, dersom det var noe sålangt ute. Men utgravningene forHavnevesenet i 1971, for jernbanen itidsrommet 1982-85 og ikke minst utgravningenei forbindelse med ny E18Ekebergtunnelen over Sørenga i tidsrommet1992-95 viste tvert imot atsvært meget var bevart, spesielt i vestreog nordre del av området. Dissefunnene har gitt et helt nytt syn påhvorledes Oslo havn kan ha sett ut imiddelalderen, selv om det bare dreierseg om begrensete undersøkelserinnenfor et stort område.Det er mulig å trekke visse konklusjonerbåde om strandlinjens forløp tilforskjellige tider, om bunnforhold ogom strandsonens og bryggenes utforming.Det har skjedd store endringerover tid, men dessverre er det ikkegjort funn fra alle tidsepoker. Ingenfunn er gjort av bryggeanlegg og havnekonstruksjonerfra 1000- og 1100-tallet, så her er det mer de generelletopografiske forholdene som må brukes,og resultatet er bare hypoteser.Men utgravningene har gitt en rekkeinteressante funn fra periodenca.1200 til 1400-tallet og i tillegg ogsåfra 15-1600-tallet, og for disse periodeneer grunnlaget bedre for å kunnetrekke enkelte slutninger.7

niku 1222 Geografiske forutsetninger, Oslos topografiInnerst i Oslofjorden har det værtflere steder som ut fra topografienhadde egnet seg som havn for deneldste bybebyggelsen på slutten avvikingtiden. Vi må regne med atmange av gårdene i Oslodalen haddegode havneforhold (figur 5). Det harvært antatt at Akerselva (Frysja) varfarbar med båt opp til Nedre Foss ivikingtiden. Dette gjorde at Akergård kunne ha en liten havn her(Schia 1991a, Molaug 2000). Andreaktuelle steder for havn i yngre jernaldervar området ved Hoff/Skøyen.Med høyere vannstand ville det herkunne være en ypperlig havn forHoff/Huseby, i le av Bygdøy. En utmerkethavn må det også ha vært påsydvestsiden av Hovedøya, men deter usikkert om den ble tatt i bruk føri middelalderen. St. Edmundskirken,som er datert til rundt 1100 (Eide1974:100,162), gjør det rimelig å antaat det har vært aktivitet på Hovedøyatilbake til slutten av 1000-tallet ellerfør. Ikke på noen av disse stedene erdet foretatt arkeologiske undersøkelsersom har ført til konkrete funnav havn eller landingsplass.Bakgrunnen for oppkomsten avmiddelalderens Oslo må søkes i økonomiske,politiske og militære forhold.Muligens har det spilt en rolle for valgetav det konkrete stedet at det var enviss aktivitet der på forhånd. Men avgjørendemå de lokaltopografiske forholdenehar vært. Middelalderens Oslolå i alt vesentlig på det trekantete områdetsom dannes av Bjørvika i vest,Alnaelva i sydøst og Hovinbekken inord. Avslutningen mot nordøst er noeusikker. Undergrunnen består av marineavsetninger i form av mektige leirlag,men også sedimenterte masser fraAlnaelva og andre elver i Bjørvika,først og fremst Akerselva (Frysja). Defleste steder er det sand og silt i 0,5-1m tykkelse over leiren. Dette silt/sandlagetmå tolkes som avsetninger fra dettidspunktet da stedet lå i strandkanten.Det er også påvist sterkt skrånendesjiktninger med sand, grus ogleire, spesielt i områder nær Alnaelva(kap.4 nedenfor, Juel 1994). Dette ertolket som elveavsetninger i et deltaområdeog viser at Alnaelva har hattforskjellige løp gjennom tiden.Terrenget i middelalderbyen stigermeget slakt opp fra Bjørvika i vest,mens skråningen ned mot Alnaelvaer meget brattere, unntatt på Øra,den flate sandtangen nord for Alnaelvasmunning (figur 6). Kart fra 16-til 1800-tallet viser at det har værtstore problemer med tilslamming iBjørvika, og det har vært svært langgrunther (se kap. 3). Neset av sand,silt og leire mellom Alnaelva og Bjørvikahar strukket seg langt utover ogsikkert vært problematisk for skipsfarten.Også på sydsiden av Alnaelvahar det ut mot Bjørvika vært langgrunt,men her var det ikke langt fraelven til de nederste delene av Ekeberg.Området ved dagens Kongshavnhar vært landingsplass imiddelalderen, men har trolig ikkespilt noen rolle i byens eldste tid oghar bare hatt begrenset betydning senere(se kap. 3.1).Det høyeste punktet med påvistmiddelalderbebyggelse i Gamlebyenligger på ca. 19 moh. lengst i nordøst.Her gikk en vei over Galgeberg (Mortustokker)til Etterstad og Groruddalenmed avgreninger sydover overKværner og over Bryn (Bruvin). Enannen vei gikk nordvestover overÅkeberg og Enerhaugen (Valkaberg)Figur 5 (over) Oslodalen i vikingtid. Markeringav gårdene. Etter Molaug 2000, basertpå Andreas Holmsen 1963 m.m. DesignTigerfisken.mot Tøyen og videre over Akerselva(Frysja) og til Aker gård og kirke.Herfra fortsatte hovedveien mot vest.Herfra gikk det imidlertid også en veimot nordøst og innover mot nordredel av Groruddalen. Snur vi ved Galgebergog går innover mot selvemiddelalderbyen, går vi langs Gatenefrem til Hallvardskatedralen. Herfrafortsatte Østre strete eller Øyrastretelangs høydedraget fra øst for Hallvardskatedralentil Kongsgården påØra. Det er sannsynlig at dette streteter det eldste i middelalderbyen ogkan være en fortsettelse av et tråkkfra vikingtiden mellom den påvistejordbruksbebyggelsen i området vestfor Gatene og Øra (Schia 1991a:146,Molaug 2000:25). På Øra ligger ruineneav Mariakirken med vegger nedtil ca. 5 moh. på det laveste og fundamenteri vest helt ned til ca. 4 moh.Kongsgården ligger noe høyere, medbunnen av ringmuren i sydvest nedtil ca. 7 moh. Begge ligger i svaktskrånende terreng. Under beggedisse steinanleggene er det funnet el-8

niku 122landhevning på ca. 4 mm per år, detvil si at sjøen relativt sett synker tilsvarende.Meget tyder på at dette eret omtrentlig gjennomsnitt også fortiden tilbake til år 1000, det vil si atsjøen den gang stod ca. 4 m høyereenn i dag (se kap. 2.2 nedenfor).Fremstillingen i det følgende er særligkonsentrert om naturtopografienover og under vann og vannstandsnivået.Disse to forholdene er spesieltviktige for å kunne trekke slutningerom havneforholdene, blant annet hvorsjøkanten har vært og hvor dypt vanndet har vært i forskjellig avstand frastrandlinjen til forskjellige tider.Figur 6 Naturtopografien i Oslo med markeringav middelalderruiner i svart. Høydekurvermed 1 m ekvidistanse. Etter E. Schia 1991.Figur 7 Snitt gjennom lag på Øra frem tilAlnaelva, sydvest for Mariakirken. Moderneforstøtning ut mot Alnaelva til høyre. Fragrøftegraving for jernbanen i 1982, grøft 13..Tegning Erik Schia. Etter Schia 1985.dre konstruksjoner som skriver segtilbake til rundt midten av 1000-tallet(Christie 1966).Den eldste bybebyggelsen lå i sydvestredel av området ned mot Alnaelvasmunning. For å kunne forstå denaturtopografiske forholdene i sluttenav vikingtiden og middelalderen,må også endringer i strandlinjentrekkes inn. I dagens Oslo er det en2.1 Alnaelva og naturtopografienrundt ØraAlnaelva ble i 1922 lagt i rør fraKværner gjennom Ekeberg til Kongshavn.Den opprinnelige elvemunningenvar imidlertid også etter dettefarbar med småbåt godt forbi broen iOslogate, og det var fortøyningsplassfor småbåter et stykke oppover i Lodalen.Både nord- og sydbreddenhadde forskalingsvegger av tre. Debestod av liggende planker bak solidefirkantstolper, fundamentert i liggendeboks og forankret bakover.Slike forstøtninger ble påvist da detble gravd for vannkulvert i forbindelsemed ny E18 Ekebergtunnelen i1992 og i forbindelse med graving forvannspeilet på Sørenga i 1999. Ogsåved grøftegraving for jernbanen sydfor Mariakirken i 1982 ble det funnetrester av slike forstøtninger (se snittfigur 7).9

niku 122Alnaelva har vært farbar med båthelt opp til strykene ved Kværner imiddelalderen. Det er dannet en elvedal,dagens Lodalen, hvor elven harslynget seg i meandre. Flere stederhar det vært flatt byggbart land inntilelven, mellom denne og dalsiden.Det er funnet bebyggelsesrester her,men det er usikkert om det har værtbryggeanlegg (Molaug 1990:142-3).Bare langs den nederste delen av Alnaelva,nedenfor Saxegården, har detvært lavt terreng videre innover fraelvebredden, nemlig på neset nord forAlnaelva og øst for Bjørvika.Ved grøftegravinger ut mot Alnaelvastidligere løp er det funnet karakteristiskepakker av sjiktete lag i 35-40 o vinkel. Det er sandlag, gruslag,siltlag samt lag med organisk materiale(figur 8, se kap. 4.5 nedenfor).Disse lagene og mer kompakte sandlagi underkant av slike sjiktpakkerhar trolig vært bakgrunnen for atdette neset mellom Alnaelvas utløpog Bjørvika ble kalt Øra (gmln. aur).Disse lagene har vært avsatt i et tidligereelvedelta og er klart eldre ennmiddelalderen. Helt samme type lager funnet lengre nord på Sørenga og itillegg helt nordøst i middelalderbyeni området for Gamlebyen skole. Herer de funnet hele 16 moh. og viser atAlnaelva har hatt skiftende løp tilbakei tiden (sml. Rosenqvist 1955).Figur 8 Ved grøftegravinger ut mot Alnaelvastidligere løp er det funnet karakteristiskepakker av sjiktete lag i 35-40 o vinkel. Det ersandlag, gruslag, siltlag og i tillegg lag medorganisk materiale. Snitt i grøft 13 1982.Etter Schia 1985.Helt siden istidens slutt har landetsteget på grunn av mindre tyngde påjordskorpen, det vil si en isostatiskbevegelse. Resultatet er at strandlinjenstadig er blitt lavere. I vår tid ersom nevnt denne landhevningen igjennomsnitt ca. 4 mm pr. år i Oslo,det vil si en regresjon (Bryhni 1993-2000). Stigningstakten har imidlertidvariert, også fordi det generelle havnivåethar fluktuert, det vil si en eustatiskbevegelse (Langekiehl 1999,Ekmann 1996). Økningen i vannmengdeog dermed havnivået kanoverskride landhevningen, slik atvannstanden blir høyere, en transgresjon.Slike transgresjoner er blantannet påvist i Stockholm-Mälarenområdet(figur 9, Åse 1984, Ambrosiani1988:31). Erik Schia har trukketresultatene fra Stockholm inn idiskusjonen om vannstanden i Oslo(Schia 1982:46ff.). Avstanden fraOslo og Stockholm til ismaksimum eromtrent den samme. Schia kom fremtil et havnivå rundt år 1300 på ca.2,50 m over dagens (egentlig havnivået1950), omtrent det samme somFischer har antatt (8 fot=2,60 m). Utfra Stockholmskurven er det hellerikke umulig at havnivået var noe lavere.Ambrosiani antar at det fra ca.1200 til slutten av 1300-tallet harvært en kraftig regresjon i Stockholmsområdet,slik at havnivået harsunket over 2 m på denne tiden (op.Figur 9 Forslag til kurve over vannstandsnivåeti Stockholm/Mälaren-området basert påarkeologiske dateringer. Kurven viser storesvingninger i forhold til den gjennomsnittligelandhevningen som er markert med en rettstrek og beregnet til ca. 4 mm. per år. EtterAmbrosiani 1988, basert på Åse 1984.2.2 Havnivå og strandlinjeforskyvning10

niku 122cit.). Har det vært en lignende utviklingi Oslo, kan strandlinjen ved Bjørvikabare på 100 år, fra ca.1200 til1300, være blitt skjøvet mer enn 30 mutover fordi det ble så langgrunt.Det har tidligere vært hevdet at landhevningeni Oslo i stor grad er blittmotvirket av en sammenpressing avlagene etter at de kom opp av sjøen(Rosenqvist 1955). Sammenpressingenskjer i de mektige leirlagene undervann på grunn av øket tyngde i de lagenesom ligger over havnivået. Detteser ikke ut til å ha hatt noen nevneverdiginnvirkning på forholdene ihavneområdet og dermed på de høydenesom er målt de siste 30 årene.2.3 Naturtopografienmot BjørvikaKunnskapen om naturtopografienmot Bjørvika baserer seg først ogfremst på resultater fra utgravningenefor ny E18 Ekebergtunnelen overSørenga i tidsperioden 1992 til 1995(se kap. 3, samt Molaug 1993, Juhl1994, Paasche og Rytter 1995, Bækkenog Molaug 1999, Molaug & al.2002). I forkant av denne periodenble det foretatt prøveundersøkelser iform av sylinderboringer hvor områdermed sand, leire og organisk materialekom godt frem (Paasche1991). Dessuten er det etter 1995foretatt prøveboringer for planlagtE18 senketunnel over Bjørvika samtundersøkelser og observasjoner i forbindelsemed etablering av vannspeili middelalderparken på Sørenga i1999-2001 (Rui og Molaug 1997, Reed2001).Utgravningene i 1992-93 har klartbekreftet at det var langgrunt. I utgravningsfeltet,som strakk seg mellomca. 45 og ca. 95 m vest for den antatte2,5 m høydekurven, ble det funnettykke bunnsedimenter somhadde en helling i forholdt til horisontalplanetpå 4-5%. Dette tilsvareromtrent hellingen på naturbakkenover vann, østover mot kongsgården(Schia 1991b). Fallet kunne en delsteder observeres i 2-20 mm fine sjikti forskjellige farvenyanser i den kompakteleiren (figur 10). Farveforskjellenekan forklares som forskjelleri humusinnhold. Tilveksten avleire må særlig ha kommet fra Alnaelvaog Akerselva. I utgravningsfeltetble det i øst gravet ned til ca. kote 0,mens det i vest ble gravet helt ned tilkote -2 m. På det meste ble det gravetgjennom 2 m leire. Leiravsetningen iløpet av 12- og 1300-tallet kan havært opptil 2,5 m. I midtre og vestredeler av feltet ble det over leirsjiktenefunnet et sjikt med silt (leiraktig finsand) og derover humus. I humuslagetble det funnet gjenstander fra tidlig1600-tall, byens siste tid. Lengst ivest ble det også funnet yngre saker.Men stratigrafiske observasjoner,blant annet tynne linser av silt, kanogså tyde på at sjøen på 1500-talletFigur 10 Snitt-tegning av del av feltveggenfra utgravningene på Sørenga i 1992. I enkelteområder var det mulig å skjelne mellomtynne avsatte lag som viser helningsvinkelenpå datidens sjøbunn.har rukket opp i humussjiktet, og atdeler av eldre lag kan være fjernetved vannerosjon. En transgresjon pådenne tiden stemmer helt overensmed observasjonene fra Stockholm/Mälaren.Ved utgravningene er det også enrekke steder ut mot Bjørvika truffetpå skråttliggende sjiktpakker fra eldreelvedeltaer av samme type somved Alnaelva. Lignende lag er blantannet funnet 100 til 130 m nord forAlnaelvas tidligere løp i områdetnord for middelalderens kongeborg.Siden slike deltaavsetninger er funnetenkeltvis, har det foreløpig ikkevært mulig å skaffe noen full oversiktover hvor i området grunnen er avdenne typen. De skiftende grunnforholdenehar klart gjort at de topografiskeforholdene for å anlegge bryggerhar variert kraftig.Selve Bjørvika var gjennom helemiddelalderen og fremt til begynnelsenav 1700-tallet meget størreenn i dag (figur 11, neste side). Motnord gikk området helt frem til dagensGrønland. I vest gikk strandlinjenpå tidlig 1600-tall omtrent vedDronningensgate.11

niku 122Figur 11 Bjørvika var i middelalderen megetstørre enn i dag. Først på begynnelsen av1700-tallet ble det større endringer. Figurenviser forholdet mellom middelalderbyen ogChristiania. Etter G. Fischer.12

niku 1223 Skriftlige kilderDe spredte skriftlige kildene om Osloshavn i middelalderen gir ikkesamlet noe godt bilde av hvordan denså ut og ble brukt. I kongesagaeneblir bryggene nevnt i forbindelse medflere av kampskildringene fra borgerkrigstiden.Byloven, kongelige forordningerog middelalderske brev girogså brokker av kunnskap. Først fraslutten av 1600-tallet har vi kart overGamlebyen og Bjørvika. Disse gir etgodt bilde av naturtopografien pådenne tiden og av bebyggelsen i detområdet hvor byen lå frem til 1624.Samtidig er de et godt utgangspunktfor å rekonstruere topografiske forholdi tidligere tider.3.1 Bryggene i sagaberetningeneI Sverres saga nevnes bryggene flereganger i skildringene av slaget mellombagler og birkebeiner i 1197(Sverres saga 134-136). Baglernehadde senket noen skip foran bryggenefor å hindre birkebeinerne ålegge til. En av sveitene deres skullevære ute på Ørene (ut á eyrarnar) ogverge bryggene der. Kong Sverreplanla å legge til med noe av styrkensin ute på Øra (ut á eyrom) ved Mariakirkegårdenog gå derfra opp det søndrestretet. Hovedstyrken skulle dramot bryggene. Der la Sverres båter såhardt til at skipene (byrdingar) som låforan bryggene gikk fra hverandre.Det går klart frem at det var flerebrygger. Alle bryggene lå ut mot Bjørvika,og bisp Nicolas’ tale kan tolkesslik at det var spesielt viktig å vergebryggene ved Øra, det vil si nærkongsgården. At skip ble senket for ålage sperring, viser at det ikke varsærlig dypt utenfor bryggene. Seilsperringerer kjent fra en rekke stederi sen vikingtid/tidlig middelalder,blant annet Foteviken i Skåne ogSkuldelev i Roskilde fjord på Sjælland.Trolig la Sverre til i munningenav Alnaelva siden han fortsatte oppdet søndre stretet, det vil si Østrestrete. Her har det kanskje ikke værtnoen brygge på dette tidspunktet.Under kampene i 1218 mellom slittungeneog birkebeinerne (HåkonHåkonssons saga kap. 47) la birkebeinernetil ved bryggene både i nordog syd. Dette bekrefter at det varflere brygger på minst to forskjelligesteder. Senere på året nevnes ogsåbryggene i en episode da jarlen ogkongen var på samme skip. Skipet latil ved Kongsbryggen (konungs-brygiu)og mange skip rundt om (op. cit.kap. 51). Også ved kampene mellomribbungene og birkebeinerne i 1221nevnes bryggene (op. cit. kap. 68-69).Ved kampene i 1240 mellom hertugSkule og kong Håkon omtales bryggene(op cit. kap. 218). Her beskrivesimidlertid også hvordan hovedstyrkenskulle legge til et helt annet sted,ved Ekebergstøa ved Trælaberg, ogkomme inn i byen fra syd. Det harvært en brygge der, trolig der hvorKongshavn ligger i dag. Ved alledisse tilfellene har den angripendepart kommet med båt og lagt til vedHovedøya, der det har vært havn påsydvestsiden, det vil si vendt bort frabyen.Sagatekstene viser at det har værtmange brygger. Konkret nevnes bareKongsbryggen. Biskopen har sikkerthatt sin egen brygge ved enden avBispeallmenningen, men denne blirikke eksplisitt nevnt i sagaene. Nonneseterkloster har hatt en egenbrygge nord for Hovinbekken. Strekningenfra Hovinbekken i nord tilAlnaelven i syd er drøyt 700 m lang.Det er heller tvilsomt om det i høymiddelalderenvar brygger på heledenne strekningen, men vi skal ikkese helt bort fra det.3.2 Brygger og sjøboderi lover og forordningerMagnus Lagabøters bylov beskrivervekterruten gjennom byen (figur 12,Bl VI 3 og 10). Vekterne hadde tiloppgave å påse at alt var som detskulle være i byen om natten. Spesieltvar det viktig å være på utkikk etterbrann. To mann skulle gå nedVestre strete, de to andre skulle gåned Bispeallmenningen til bryggeneog så langs dem til Mariakirken (enkilde sier Nicolaikirken) hvor deskulle alternere. Dette kan indikereat det var sammenhengende bryggerforan sjøbodene langs hele dennestrekningen. Fischer har ut fra vekterrutenantydet at en passasje hargått på baksiden av sjøbodene, idethan fant det lite rimelig at passasjenhar gått på selve utstikkerbryggene,den bryggeformen som han tenkteseg var den dominerende (Fischer1924:23).En rekke lover og forordninger omhandlerbrygger og sjøboder, blantannet Magnus Lagabøters bylov. Bylovenfor Oslo er bevart i to forskjelligevarianter, den ene fra 1325, denandre skrevet inn i et eldre dokumentomkring 1450 (Bjørn Eithunpers.medd. (AM 309 fol., AM 305fol.)). Den skiller seg bare i detaljerfra byloven for Bergen som er den primære.Vedlikehold av bryggene nevnespå samme måte som vedlikeholdav streter, allmenninger og veiter.Den enkelte gårdeier eller leierhadde plikt til å vedlikeholde gateneinntil sine hus.«De skal gjøre bryggene sine laveresom har for høie og hine bygge paa efterdet som lagmanden og sysselmandeneller gjaldkeren eller rådmændenetykkes rettest, saa at alleblir jevnhøie. Men om bryggene seneresiger, da skal eierne bygge pådem og holde dem jevnhøie med demsom er passelige» (Bl VI 4, overs.Knut Robberstad).Her regnes det med at det var privatebrygger, og at disse lå inntil hverandre,slik at man kunne gå fra bryggetil brygge på utsiden av sjøbodene.Usikkerheten består i om dette ogsåvar praksis i Oslo, ikke bare i Bergen.Det har vært antatt at sjøbodene stodnoe adskilt fra den alminnelige bybebyggelsen(Fischer 1924:23, 27). Etargument har vært at sjøbodeneifølge de skriftlige kildene ikke brantned under den store brannen i 1352da hele resten av byen ble ødelagt(Nedkvitne & Norseng 1991:90-91,NGL IV 489). Omvendt ble de brentned av kong Frederik den 1. i 1532,uten at byen for øvrig brant. Sjøbodenehar ligget ut mot bryggene som13

Når det gjelder brygger, blir Biskopensbrygge nevnt i et diplom fra1413 (DN IV 793). En sjøbodtomtmidt på bryggen blir leiet bort avDomkirken. Også når det gjelder ensjøbod nord for Clemenskirken, nevniku122Figur 12 Kart over Oslo i høymiddelalderenmed forslag til plassering av vekterruten fraMagnus Lagabøters bylov. Etter Schia 1991a,basert på G. Fischer.rimelig kan være. I følge MagnusLagabøters bylov var det forbudt åbygge en sval på husene som strakkseg mer enn 3 alen ut over bryggene(Bl. VI 4).Ifølge Byloven skulle alle sjøfarendelosse sine varer opp i hus og verkenkjøpe eller selge varer om bord på skipene(Bl. VI 16). Varene skulle fraktesenten til sjøbodene eller til husoppe i byen. Det eneste unntaket varnår det ble kjøpt til kongsgården. IHåkon Magnussons byvedtekt (rettarbot)om kjøpstevne fra 1316 (NGLIII nr.49 og 70) heter det i versjonenfor Tønsberg og Oslo at malt, mel,rug, korn, hvete, hvetemel, flesk, bønner,erter, sild og andre tunge varerbare skal lagres i sjøbodene (i bryggiubudir), med mindre alle disse varfulle. Øl, mjød, mungåt, honning,tran, tørrfisk, smør og alle varer somikke er tunge skal lagres oppe igårdsbodene og kjellerne i den gårdensom hver enkelt har leid hus i,heter det videre. Kongen hadde forkjøpsretti tre dager til varer somkom med skipene (Bl.VI 18).3.3 Brygger og sjøboderi middelalderdiplomerI diplomene (middelalderbrev) er detbare unntaksvis omtalt brygger ogbåter, mens sjøboder er nevnt noe oftere(se tabell). Dette kommer av atdet er en god del handel med sjøboderog parter av sjøboder, og mange av diplomeneomtaler nettopp slike transaksjoner.Den eldste omtalen av ensjøbod i Oslo er fra 1296 da Olavsklosteretfikk en sjøbod av Håkon V(RN II 851). I middelalderske diplomerfra 1300 til 1400-tallet blir bygårderi Oslo nevnt i ca. 70 tilfeller,mens det blir nevnt 20 sjøboder. Endel av disse har nærmere stedsopplysninger.Vi finner omtalt seks sjøbodersom står i forbindelse med Clemensallmenningen.Tre av disse stårytterst på Clemensallmenningen, enstår i Kroken syd for Clemensallmenningenog en står nord for Clemensallmenningen,midt på bryggen(DN IV nr. 467, DN II nr.609, DN Vnr.251). At det heter om en sjøbod atden står «ved sjøen», tyder på at dethar vært flere boder etter hverandre.Tre sjøboder er plassert i forhold tilBispeallmenningen. To av disse stårsydligst på Bispeallmenningen, påHestebryggen, og en syd for Bispeallmenningen,i Kroken (Nedkvitne &Norseng 1991:264-5).Kongen eide for enden av Clemensallmenningen(Akershusreg. 1880,2284). Dette kan tyde på at dennebryggen hadde en spesiell stilling,kanskje som plass for skip hvor eierenikke hadde egen brygge. Vi må gåut fra at langt de fleste bygårdenehadde tilgang til en sjøbod eller eideen hel eller deler av en slik. GårdenBelgen blir i 1322 solgt med en sjøbod(DN III nr.130). Gården Flugubitenved Geitabru blir makeskiftet i 1407med «hus og tomter på begge sider avelven, med sjøbodtomt og alt tilbehør»(Bull 1921:174, DN IV 770). Dette viserat det var sjøboder og bryggerogså ved Alnaelva. For noen transaksjonerav sjøboder er det bare nevnthvem som er eieren, ikke hvor den låog hvilken gård den tilhørte. Av allesjøbodene nevnt i diplomene er detbare i to tilfeller nevnt at det er toeiere. De andre har bare en eier.14

niku 122TabellSjøboder i middelalderdokumenterAnt Årstall Tekst i de skriftlige kildene (kildehenvisning med nr. i parentes)1 1296 Olavsklosteret får en sjøbod av Håkon V (RN II 851)2 1300 Mariakirken får en del av sjøbodene som Åsmund Gryffa eide (RN 1041). Trolig lå de vedAlnaelva1 1307 Fru Jartrud testamenterer en halv sjøbod som hun eier sammen med Øivind Sperrebein (DNII 85)1 1322 Eystein på Berg selger gården Belgen med …. og en sjøbod og alt som tilhører.. (DN III 130)1 1329-67 …. en sjøbod som står nedenfor Loggen i Oslo i Pausekroken3 1364 Tormod i Steinbjørngård har en sjøbod som står ved siden av Torgrim Peterssons og siraTure Kolbjørnsons. Den ene sjøboden står i Kroken syd for Clemensallmenningen (DN V 251)2 1367 Sakse Toresson gir sin kone Gunhild Ivarsdatter en sjøbod som står nord for Clemensallmenningenog midt på bryggen og en sjøbod som står syd for Biskopallmenningne i Kroken ogstår alene for seg selv til sin stedatter Gudbjørg. (DN IV 467)3 1389 Biskop Eystein makeskifter til Edmundsaleteret en sjøbu som står nordligst i hjørnet på Clemensallmenningenved sjøen .... og to sjøboder som står sydligst på Bispeallmenningen påHestebryggen (DN IV 565)1 1407 Bjarne Ogmundsson makeskifter gården Flugubiten med hus og tomter på begge sider avelven, med sjøbodtomt og alt tilbehør3 1409 Tord Asbjørnsson har en sjøbod som står ytterst på Clemensallmenningen, mellom den somUlv Lavransson hadde og Engelbrektssons (DN II 609)2 1413 Midt på biskopens brygge leies Domkirkens tomt 13 alen bred og 15 alen lang langs nordenforsjøboden til Osmund i Saxegården til Jon Halvardsson og Kristine Olafsdatter som kangjøre opp en sjøbod uten å betale landskyld (DN IV 793)nes uttrykket midt på bryggen. Det erusikkert om dette er mindre bryggerforan sjøbodene eller en felles brygge.At to sjøboder sydligst på Bispeallmenningener omtalt med at de stårpå Hestebryggen (DN IV 565) viser atbryggene hadde forskjellige navn, noesom passer godt med at det har værtforskjellige eiere selv om de eventuelthar vært sammenhengende.3.4 Skriftlige kilderom båttransportVi kjenner lite til småbåttrafikken tilog fra Oslo ut fra skriftlige kilder. Deter nevnt fiske, og lokaltransport avtømmer og matvarer har sikkert værtviktig. Hele området fra Asker (Skogheimsherad)og Bærum (Bergheimsherad)i vest, Nesodden i syd og tilGjerdrum (Gerdarudin) og Ski (Skeidar)øst for Bunnefjorden var enklestå nå med båt når ikke isen gjorde båttrafikkumulig.Når det gjelder sjøfart til andre land,er kildetilfanget bedre. Vi kjennernavnene på noen båter og båteiere franorske kilder, men de gir ikke noegodt bilde av sjøfarten. Vi må til utenlandskekilder, spesielt tollbøker iEngland og Tyskland for å få opplysningerom båtene som seilte fra ellertil Oslo, hvem som eide dem, hvorstore de var og hvilken last de haddemed (Nedkvitne 1977, 1985).Det har vært vanlig å inndele båteneetter størrelse og etter hva slags typeseilstrekninger de var egnet for. Debåtene som seilte i Nordsjøfart harvært regnet som de største. I 12- og1300-tallskilder er de gjerne kalt forbusser. Fra engelske toll-lister på1300-tallet kjenner vi flere skip fraOslo, for eksempel Hovedøybussen fracistercienserklosteret på Hovedøya.Den fraktet huder, planker, noe pelsverkog litt smør til byen Lynn i EastAnglia i 1307, ifølge toll-listene fradenne byen. Lasten på båter somkom fra Oslo til engelske byer tidligpå 1300-tallet hadde en verdi pågjennomsnittlig 430 mark sølv ifølgede engelske toll-listene. Dette tilsvarerifølge Arnved Nedkvitne nesten5% av Oslos totale oppebørselsinntekter,det vil si jordleie, skatter ogbøter i løpet av et år (Nedkvitne &Norseng 1991:190-192). Antalletstørre båter som anløp Oslo kan derforikke ha vært særlig høyt.15

niku 122Derimot kan det ha vært flere mindrebåter. På 1580-tallet var det mellomåtte og ni båter som seilte fra Rostocktil Oslo årlig (Christlieb 1934:66). Deter ikke sannsynlig at antallet varstørre på 1300-tallet. Den vanligstestørrelsen på lastefartøyer som seiltemellom Oslo og Rostock fra 13- til1500-tallet var ifølge toll-listene iRostock mellom 12 og 20 lester (ca.20-30 m 3 ) (Nedkvitne og Norseng1991:358). Samme båtstørrelse passetfor frakt mellom Oslo og de danskeøyene eller Østersjøen. Hvete,malt og honning ble for eksempelkjøpt på Skånemarkedet og fraktetpå slike skip til Oslo på 1200-tallet(Nedkvitne & Norseng 1991:195).I forordningene for Hansabyene vardet seilingssesong mellom 22. februarog 11. november. I Oslo var det storfare for is fra slutten av november tilmidten av april. Dette gjorde Oslomindre egnet for skipsfart enn mangeandre norske byer. Kombinasjonenbåttrafikk i sommerhalvåret og sledetransportmed omlandet om vinterengjorde at behovet for lagringsplass troligvar spesielt stort i Oslo.Alt i alt er det ikke sannsynlig atskipstrafikken mellom Oslo og havnerutenom indre Oslofjord har værtsærlig høy i middelalderen. Den harvært langt mindre enn i Bergen og etterall sannsynlighet også mindreenn i Tønsberg som hadde kortere veitil åpne farvann og hadde mindrelangvarig ishindring i vinterhalvåret.Det er i skriftlige kilder nevnt koggersom har anløpt Tønsberg langt flereganger enn anløp i Oslo (Nedkvitneog Norseng 1991:189). Tønsberg låogså langt nærmere området for deviktige sildefiskeriene i ytre Oslofjordog hadde skipstrafikk i forbindelsemed disse. Vi vet heller ikke hvor megetgods som ble transportert medbåt til og fra Oslo i forskjellige perioderav middelalderen. Volumet harimidlertid økt kraftig fra 1000-tallettil 12- og 1300-tallet.3.5 Kart fra nyere tidDet er ikke noen billedfremstillingersom viser havnen og bryggene i Oslofør 1624. Relieffet på Fredrik 2.s sarkofagfremstiller kampene i 1567 ogviser hele Bjørvika. Men det har ikkenoen fremstilling av brygger. De eldstekartene som viser strandlinjen iGamlebyen er fra slutten av 1600-talleteller rundt 1700, det vil si lenge etteratbyen var flyttet. De har en vissinformasjonsverdi for tilstanden imiddelalderen, men kan selvsagt fortellemest om sin egen tid (figur 59).Selve naturtopografien kommer godtfrem. Mest påfallende er størrelsenpå Bjørvika. Denne har strukket seghelt inn til dagens Grønland. Pågrunn av landhevningen har strandkantenvært enda lengre inn imiddelalderen. På ett av kartenekommer det også klart frem hvorgrunt det har vært i store deler avBjørvika. Dette skyldtes dels den naturligetilslammingen på grunn avleire som ble ført med Akerselva ogAlnaelva. Men fra 1500-tallet komdet i tillegg store mengder sagflis frade vanndrevne oppgangssagene iAkerselva. Kartene viser en enestebrygge i Gamlebyen, nemlig for endenav Bispeallmenningen ellerStrandgaten, som den ble hetende.Det er ikke tegn til noen andre bryggereller landingsplasser som kan habygget på tradisjoner fra middelalderen.På et kart fra ca.1690 (ByantikvarenK-25) og et fra 1/11 1700(Riksarkivet) er bryggen fremstiltsom en stor platting, forbundet medland med en smalere del (figur 59).Dette er en form for brygge som ogsåkan ha vært i bruk i middelalderen.På et kart fra ca. 1700 (Kungl. RiksarkivetStockholm SFP Norge, Oslonr.5) og et fra tidlig 1700-tall (Statenskartverk, Landkartsamlingen, Kristianianr.7) er det tydelig gravet dyperei et løp frem til bryggen. Detgrunne området strekker seg helt fraAkerselvas munning til Alnaelvasmunning (figur 60).På kart fra rundt midten av 1700-talletog frem til tidlig 1800-tall varbryggen foran Strandgaten fremstiltsom en lang og smal utstikkerbryggekalt «Gammelby brygge». En flytebryggesyd for den opprinnelige bryggenkan ifølge Kjelstrup sees på kartfra 1843 (Kjelstrup 1962:55, 95). Menbryggen på dette kartet ser ut til åvære den samme som «OpsloeBrygge» på et kart fra 1825 (MunchPetersen) og bryggen på et kart fra1847 (kopi fra 1901, Chr.øst No.200).På begge er bryggen over 100 m langog går skrått ut fra den åpne plassennederst i Strandgaden (figur 61).Kart fra 18- og 1900-tallet gir langtmer målriktige og korrekte gjengivelserav Bjørvikaområdet med Osloog Kristiania havn enn de eldre kartene.En kort gjennomgang av noenav de viktigste utbyggingene finnes ikap. 6.8 nedenfor.16

niku 1224 Arkeologiske utgravningerI motsetning til de skriftlige kildeneviser de arkeologiske utgravningenehvor levninger er funnet og alt etterkvaliteten på dokumentasjonen hvordanlevningene så ut på utgravningstidspunktet.Men tolkningen av hvalevningene har vært, hva de representerer,er ofte vanskeligere, og barei noen få tilfeller kan de skriftlige ogarkeologiske kildene kobles sammen.Nedenfor vil de arkeologiske funnenebli kort presentert (figur 13). I kap.5 vil alle kildetyper bli brukt i et forsøkpå nærmere analyse av sjøbodene,bryggene og båtene.4.1 Arkeologiske utgravningerfør 1925Fordi det ut fra tegninger, fotografierog dagbøker er usikkert hvilke levningersom har tilhørt havnebebyggelse,vil alle større utgravninger påSørenga før Fischers tid bli summa-Figur 13 Oversikt over bebyggelsesrester, brygger ogbåter funnet ved arkeologiske utgravninger i søndre ogvestre del av middelalderbyen. Nummereringen tilsvarerunderinndelingen i kapittel 4.1.1 Peter Blix 1870-årene1.2 1.2 Johan Meyer 1890-årene,2.1 Gerhard Fischer 1925-26 Clemensallmenningen,2.2 Gerhard Fischer 1925-26 ”Strandlinjen”,2.3 Gerhard Fischer 19383. Kongsgården og Mariakirken, 1930 – 1960-årene,4.1 Tryggve Fett 1971, laftekasser,4.2 Arne Emil Christensen 1971, båt (Sørenga 1),5.1 Erik Schia 1982-84 grøfter ved Alnaelva,5.2 Erik Schia 1984 grøfter ved Bispegata,6.1 Petter Molaug, Knut Paasche, Jens Rytter 1992-93laftekasser og båter (Sørenga 2-4), 6.2 Frank A. Juhl1963 laftekasser,6.3 Petter Molaug, Trond Engen, Tor Atle Bækken, JensRytter 1993-95 laftekasser m.m., 6.4 Petter Molaug,Tor Atle Bækken 1994 båter (Sørenga 5-6),7 Stan Reed, Morten Reitan 1998-2001 div. levninger.17

niku 122risk gjennomgått. De eldste utgravningenemed tegningsdokumentasjoner gjort av arkitekt Peter Blix i forbindelsemed anlegget av Smaalensbanen(Østfoldbanen) over Sørenga i1877-78 (Blix 1879). Her er det klartikke strandnær bebyggelse, men alminneligbybebyggelse i tre. Blix fantto steinbygninger. Den ene av disseer Nicolaikirken, den andre trolig ethus i bygården Belgen (Fischer1950:93). Den nordsydgående jernbaneskjæringenfra 1870-tallet delerfortsatt middelalderparken i to.I 1892-93 dokumenterte arkitekt JohanMeyer bebyggelsesrester på destore arealene som ble gravet bort iforbindelse med bygging av jernbanensLokomotivverksted og Maskinverkstedpå Sørenga. Lengst i syd blestørsteparten av Kongeborgen dokumentert.Nordvest for borgen ble Vestrestrete identifisert. Dette stretetgikk fra Kongeborgen til Bispeborgenog er dokumentert også ved senere arkeologiskeutgravninger. Nordvest forVestre strete ble store arealer medtrebebyggelse funnet og tegnet i plan.Oppmålingen av trekonstruksjoneneble gjort med målebånd fra innmåltepeler, innmåling fra to peler for hvertpunkt. Konstruksjonen av tegningeneble gjort ved skrivebordet med passerslag.Det sydvestligste området(Riksantikvarens arkiv N31) viseringen konstruksjoner som det er rimeligå tolke som sjøboder. To bygningerlengst vest i det dokumenterteområdet ser ut til å være fundamentertmed nedgravde stabber og harmellom seg en ca. 3,5 m bred trebrolegning.Dette kan trolig tolkes somdel av en dobbeltgård. Det som ermest iøynefallende med bebyggelsener den noe uregelmessige orienteringen.Noe av dette kan ha sammenhengmed innmålingsmetoden, menmeget må tilsvare forholdene slik devar. Dette kommer klarest frem i forbindelsemed levninger som har liggetrett over hverandre og hvor orienteringener forskjellig. En drøyt to meterbred brolegning med tverrgåendeplanker/halvkløvninger er funnet sporadiskover en strekning på ca. 55 m.Flere bygninger er orientert skjevt iforhold til denne. Ut fra tegningene erdet problematisk å tolke hvilke som eryngst og hvilke som er eldst. Det er enrimelig hypotese at endring i bryggeanleggenesorientering kan ha påvirketorienteringen av gateløp og bebyggelseinnenfor. Et godt eksempelpå dette fra en annen by er bebyggelsepå Bryggen i Bergen der utfylling aven slak bukt slik at det ble dannet enrett bryggefront, hadde avgjørendeinnflytelse på bebyggelsen lengre bak(Lindh 1979:30, Herteig 1985:82-85).I området for diverse verkstedsbygningernord for og inntil området somMeyer dokumenterte i 1890-årene erdet funnet trehusbebyggelse helt avsamme karakter som lengre syd(Riksantikvarens arkiv N30). Mestiøynefallende er brolegningen som erblitt identifisert som et gateløp og tolketsom deler av Clemensallmenningen.Partier med brolegning erstort sett bare bevart i bredder påinntil 3 m, noen få steder mer. Avstandenmellom husene på begge siderer mellom 3 og 4 m, men det erikke mulig å vite sikkert hvilke veggstokkersom har tilhørt hvilke borddekker.Orienteringen av plankeneeller halvkløvningene i dekkene erbåde på langs og på tvers av gatensorientering. Flere steder er det dreneringsgrøftkantet med flettverkmidt under borddekket. Veien har etnoe uregelmessig, svinget forløp, mendet kan være liten tvil om at dette eren fortsettelse av gaten funnet inntilnordvestre kirkegårdsmur for Clemenskirkenog dermed Clemensallmenningen.Trebrolegningen lengstvest på Meyers tegning har ingentegn på at den har vært i nærhetenav sjøen. Her mangler det dokumentertebygninger.Johan Meyer har også dokumentertbebyggelse inntil sydsiden av Bispegata(Riksantikvarens arkiv N29).Her ble det i 1894 reist en kontorbygningi mur. Lengst i syd på detteområdet er det dokumentert deler aven steinkjeller, trolig fra 1500-tallet.De øvrige levningene er fra trebygninger,trolig fra to forskjellige bygårder.Det er fundamentstabberlengst vest, og ingen ting tyder på atdette er deler av sjøboder.4.2 Gerhard Fischers utgravningeri 1920- og 30-åreneI området vest for Johan Meyers utgravningerfor Lokomotivverkstedetforetok Gerhard Fischer flere arkeologiskeutgravninger i forbindelsemed sporomlegginger for jernbanen.Det ble gravd ut i områder som pågrunn av sporenes orientering ble liggendeomtrent parallelt med den antattestrandlinjen. Rett utenfor Clemensallmenningen,slik den ble dokumentertav Johan Meyer, fantGerhard Fischer i 1925-26 «rester avflere kraftige bryggekar, laftet opp avgrovt furutømmer og fylt med sværkampestein. Og på begge sider, likeinntil brygga, lå den ene sjøbua etterden andre, tett i tett.» (Fischer1950:144). Funnene er beskrevet iFischers dagbok fra mai 1926, og detble også tatt en del instruktive fotografierunder utgravningene. Dessutenfinnes det rentegnete oppmålingstegninger.I dagboken beskriverFischer et bryggekar og mulige resterav et annet øst for dette. Inntil disseligger på begge sider kassekonstruksjonerav grovt trevirke i ett, to ellertre omfar. Fischer tolker dem somfundamenter som bygninger kan hahvilt på (dagbok 11/5 1926).Inntil utsiden av de søndre fundamenteneble funnet større deler av enliten båt. Denne er trolig en del avfyllmassene og har ikke sunket påstedet fordi den ut fra fotografier ogdagboken ikke ligger nede på naturbakken(Fischers dagbok 3-5/5-1926).I forbindelse med sporutvidelse vedjernbanen gravde Fischer i 1925-26ut tre områder syd for Clemensallmenningenog noe lengre inne ennområdet beskrevet ovenfor. Her bledet funnet flere deler av bygninger,noen fundamentert på stabber, andremed stokker på tvers. Fischer fantikke noen bygninger utenfor disse ogtrakk konklusjonen at bygningenevar de ytterste ut mot sjøen. Det bleriktignok ikke funnet noen rester avbrygger, men Fischer regnet med atde var lengre ute (Fischer 1950:142).De begrensete områdene som det blegravet på gjør at tolkningene er usikre.I 1925-26 gravde også Gerhard Fischerut trerester i et mindre områdelike syd for Bispegata 18. I 1938 dokumentertehan levninger i forbindelsemed reisingen av et reparasjonsverkstedfor jernbanevogner på18

niku 122samme sted. Det ble ikke gravd enhel flate, men en ca. 4 m bred vegggrøftog en rekke firkantete fundamenterinne i bygningen. Bare i sydble et noe større område tegnet. Herer det dokumentert to parallelle bygningsrekker.Bygningsrekkene ernesten helt parallelle med fundamenteneinntil Clemensallmenningensforlengelse.4.3 Utgravninger av Kongsgårdenog Mariakirkeni 1930 til 1960-åreneVerken ved utgravningene til NicolayNicolaysen i Mariakirken tilbake til1867 eller ved utgravningene iKongsgården ved Peter Blix og JohanMeyer ble det lagt vekt på å dokumenterenaturbakken. Heller ikkeved Gerhard Fischers undersøkelseri 1930-årene ble det lagt vekt på åfinne data om den opprinnelige topografienpå stedet. På et fotografi tattav Cato Enger i 1943 under fjerningav de østligste delene av Kongsgårdenkommer det klart frem at ringmurenstår rett oppå naturbakkesanden.Ved utgravningene avKongsgården i 1961-63 kunne OlufOlsen i flere sjakter påvise naturbakken,og den ble også tegnet i snitt.Den bestod her av skrå sandlag medsjikt av varierende karakter. Heltsamme type sjiktning finnes på Engersfotografi. I Mariakirken fant HåkonChristie (Riksantikvaren) og EllenKarine Hougen (Oldsaksamlingen)steril naturbakke av sand vedutgravningene i 1961-63.4.4 Fetts og Christensensutgravninger i 1971I 1971 ble det i forbindelse med OsloHavnevesens arbeider med en nyhavnegate på Sørenga funnet delerav middelalderske tømmerkonstruksjonermeget lengre ute i havnebassengetenn Fischer hadde gravet. Ialt ble det funnet rester av syv laftekassermed til sammen 18 stokker(figur 14). Seks av disse stokkenevar så råtne at de ikke kunne bestemmesnærmere. Kassene ble dokumentertav Tryggve Fett (Fett1971). De ble nummerert fortløpendemed betegnelsene lokalitet 1 til 7. Ettersomlaftekassene ble funnet vedgraving med maskin, ble de i noen tilfellerskadet før de ble dokumentert.I lok. 2 og 7 var stokkene tatt opp førarkeolog kom til stede, men på lok. 7viste avtrykkene hvor stokkenehadde ligget. På lok. 3 var stokkenebeveget av gravemaskinen. Ingen avstokkene ble gravd ut i sin fullelengde. Fortsettelsen av laftekassen ilok. 6 ble funnet i 1992 og vil bli omtalti kap. 4.6 nedenfor. I lok. 5 vardet bare enkle utsparinger der stokkenevar felt sammen. I alle de øvrigekassene var det vanlige laft med presisutføring, bred og kort kvark ogkinninger ved overhugget (figur 15Fett 1971, neste side). Felles for dissevar at mosegrop manglet og at laftehodenevar uvanlig lange, fra 0,6 til1,5 m. Stokkendene var røft tilhugget,trolig fellingshugg. Laftestokkeneer ikke blitt tatt vare på.I forbindelse med graving for OsloHavnevesen kom man ved laftekassenav grovhuggete stokker, lok. 6,ned på deler av en båt. Det ble igangsatten arkeologisk utgravning ledetav Arne Emil Christensen ved Oldsaksamlingenfor å berge hele båten(figur 16, neste side). Den ble kaltSørengabåten (senere Sørenga 1). IFigur 14 Sørenga 1971. Oversikt over funnstederfor laftekasser og båt (Sørenga 1).Etter Fett 1971.tillegg til skader alt i middelalderen,blant annet en manglende kjøl, varbåten blitt noe ødelagt ved modernegrøftegraving både på styrebords sideog forut (inn mot land). Vraket lå påavsatte leirlag. Også over vraket vardet avsatt leire, og over dette igjenvar det avsatte leirlag med stor andelav organisk materiale samt fyllagmed huggflis, bastetau og en del lærgjenstander,spesielt sko. Like overbåten ble det funnet en stentøykannelaget i Siegburg ved Rhinen, mellomBonn og Köln (figur 17, neste side).Etter at båten var blitt gravd frem ogdokumentert, ble de enkelte delenetatt opp og konservert (Christensen1973).4.5 Schias utgravninger1982-85I perioden 1982 til 1985 ble det i altgravd 33 grøfter med arkeologisk dokumentasjonpå Sørengaområdet. Defleste ble gravd i forbindelse med sporomlegningfor jernbanen og funda-19

niku 122Figur 15 Laftestokker fra laftekasser funnet i1971. Tegning Tryggve Fett. Etter Fett 1971.mentering for jernbanesporene. I noenområder var det også nedgravningerpå grunn av andre byggeformål.Av grøftene ble 26 gravd på «Ballsletta»(figur 18). Tyve av disse var iområdet som i hovedsak lå syd forMariakirken, nord for Alnaelvas tidligereløp (grøft 1-20). Syv grøfter blegravd syd for Alnaelvas tidligere løp(grøft 27-33). Det var nødvendig åfjerne 0,5 til 1,0 m masse for å leggeny og bedre fundamentering for jernbanesporene.De arkeologiske hovedmålsettingenevar å finne ut om detfantes intakte kulturlag fra middelalderenog å registrere naturbakketopografieni området. Spesielt viktigvar det å finne naturtopografien inntilAlnaelva og eventuelle spor ettertidligere havneaktivitet her. Arbeidetforegikk som maskingravning medtraktorgraver som ble dirigert av arkeolog,supplert med graving forhånd av kulturlag der slike ble funnet.En viktig del av arbeidet var dokumentasjonav snitt, inklusive innmålingav høyder. Erik Schia ledetdet arkeologiske arbeidet og stod fordokumentasjonen (Schia 1984).Ut fra snittene i seks av grøftene (4,8, 9, 10, 12, 13) ble det registrert etkarakteristisk rødbrunt gruslag mednevestor stein, dyrebein, vannsliptkeramikk og andre oldsaker (figur19). Laget kunne avgrenses ut frasnittene i flere av grøftene både motsydvest og mot nordøst, mens avgrensningenmot vest lå utenfor områdetmed grøftene. Totalt dreier detseg om et område på minst 750 m 2 (figur18). På grunn av den vannsliptekeramikken, er det ingen tvil om atFigur 16 (lengst til venstre) Sørenga 1,utgravd i 1971, og sydenden av den storelaftekassen som ble fremgravd i 1992.Foto Arne Emil Christensen.Figur 17 Stentøykrus fra sent 1300-tall ellertidlig 1400-tall produsert i Siegburg vedBonn, Rhinen. Funnet i avsatte lag over Sørenga1-båten. Foto Riksantikvarens utgravningskontor.20

niku 122Figur 18 (over) Oversiktskart over Øra medMariakirken og Alnaelvas utløp. Grøfterundersøkt av Erik Schia 1982-84. Det rødbrunegruslaget med gjenstander er vist medskravering. Etter Schia 1985.Figur 19 Snitt fra grøft på Sørenga 1982,grøft 4. Gruslag med vannslipt keramikk ogandre gjenstander er markert med signaturfor stein og tegl (T). Etter Schia 1985.21

Av de 26 grøftene ble det i ni funnetopprinnelig markoverflate undermiddelalderlag. I ytterligere syv grøfniku122Figur 20 Noen av gjenstandsfunnene fra detrødbrune gruslaget ved Alnaelva. Dateringener ca.1300. Foto Eirik Irgens Johnsen, Oldsaksamlingen(UKM).laget er avsatt under vann eller istrandsonen. Schia har tolket lagetsom resultat av en flom i Alnalevasom kan ha dratt med seg en del avelvebredden hvor det har vært avfallslagmed knokler og kassertegjenstander. Den forholdsvis skarpeavgrensningen av laget mot syd kanetter hans mening forklares vedvannføringen i Alnaelva. Sannsynligvisble laget bare avsatt der hvor elvestrømmenikke var så sterk atmassene ble ført videre utover. Detble gravd arkeologisk i en 1,2 X 6 mflate i grøft 4. Massene herfra ble sollet.Laget var her mellom 0,3 og 0,7 mtykt. Det ble ikke funnet noen stratigrafiskeskiller i laget og heller ikkenoen forskjell i dateringen på gjenstandenei topp og bunn. Foruten dyrebeinble det funnet en mengde keramikkskår,flere fragmenter avkammer og andre gjenstander av gevirog bein, fem tregjenstander oggjenstander av stein og metall (figur20). Funnmengden er klart størreenn på vanlige kulturlag på land imiddelalderbyen, noe som kan skyldesat det organiske materialdelen,flis, gjødsel etc. er borte i laget på Sørenga.Ut fra keramikkmaterialet kanlaget dateres til tidlig 1300-tall.Det ble ikke i noen av grøftene funnetspor etter bryggekonstruksjoner. Riktignokble det registrert en del pelerog stolper som var rammet ned i naturbakken,men alle disse var troligfra nyere eller moderne tid ut fraC14-analyser og relasjoner til moderneforstøtning av elvebredden.Det er derfor ingen indikasjoner pånoe annet enn at dette områdetgjennom hele middelalderen har liggetsom en åpen sandstrand.Figur 21 Oversikt over grøfteundersøkelserpå jernbanens sporområde syd for Bispegata i1984-85. Tegningen viser jernbaneområdenemed havnebane og godsterminal før disse blenedlagt.22

niku 122ter ble det ved utgravningene observerttrolig urørt markoverflate undernyere tids kulturlag. Et brunt humuslagkan best tolkes som rester ettereng- eller åkerjord. Denne jordbruksvirksomhetenkan tidfestes til16- 1700-tallet.Seks grøfter (grøft 21-26) ble gravdfor NSB i området syd for Bispegata,nord for middelalderens Clemensallmenning(figur 21). De ble gravd forkummer og fundamenter, og gravningsledervar Jon Christiansen ogErik Schia (grøft 25). I alle grøfteneutenom 24 og 25 ble det påvistmiddelalderske kulturlag. I grøft 22og 26 ble det gravd ned til avsatteleirlag. I grøft 22 ble det funnet størredeler av en laftekasse i sjøavsatt leire(figur 22, Christiansen 1984). Motøst ble det ikke funnet noen avslutningpå kassen. Det ble funnet enrekke gjenstander i lag inne i kassen.Disse kan ikke være fra kassens førstebrukstid, men skyldes gjenfyllingerpå et senere tidspunkt.4.6 Undersøkelser for ny E18Sørenga 1990-1995Utgravningene var foranlediget avomlegging av E18 Stockholm - Osloog E6 Trondheim - Oslo - Göteborg.Det hadde lenge vært et sterkt ønskefra antikvarisk hold å få fjernetgjennomgangstrafikken i middelalderbyen.Løsningen var å bygge entunnel gjennom Ekebergåsen til erstatningbåde for gjennomgangstrafikkeni Bispegata og trafikken overLoenga bru. Over Sørenga og på innsidenav Bispevika ble veianleggetlagt i dagen på en lav steinfylling (figur23, neste side).Den antatte traseen for E18 over Sørengable i 1990-91 undersøkt vedhjelp av et program for sylinderboring(Paasche 1991). Boreprøvene vistestore forskjeller mellom områdenemed trevirke i noen av områdene ogsand og leire i andre. Ut fra funnene iboreprøvene ble det bestemt at detskulle graves en 4 m bred sjakt påtvers av den planlagte traseen, på etsted der det var bevart treverk, det vilsi hvor mulighetene til å finne godtbevarte levninger fra middelalderenvar gode. Hensikten med gravingenvar todelt. Den ene var å kunne frigiet område for å gjøre det mulig åtrekke kabler, vannledninger og avløpsledningerpå tvers av veitraseen.Det andre formålet var å dokumenterelevninger for ved en senere anledningå kunne vurdere om dethadde skjedd skader eller endringerpå de gjenværende levningene.Utgravningene av grøften tvers overE18-traseen ble påbegynt i mai 1992og ble avsluttet i mars 1993. Prosjektledervar Petter B. Molaug,mens Knut Paasche og Jens Ryttervar utgravningsledere. Total lengdepå sjakten var ca. 60 m og bredden 4m (figur 24). Det ble tatt hensyn tilmoderne kummer og ledninger, slikFigur 22 Laftekasse i grøft 24 syd for Bispegataunder utgraving i 1984. Foto Riksantikvarensutgravningskontor.at grøften fikk et noe vinklet forløp.Under asfalten, som stort sett lå medoverkant på ca. 2 moh. var det et ca.1 m tykt lag med moderne pukk. Iforbindelse med påføring av dette hardet vært fjernet eldre lag, lengst i østhelt ned til høymiddelalderlag.Øverst i lagrekkefølgen, under modernefyllmasser, var det et lag deponertpå land. Særlig karakteristiskvar et humuslag med keramikk ogtegl datert til mellom ca. 1600 og tidlig1700-tall. Lengre vest i grøften bleFigur 24 Plantegning over utgravningsfeltetpå Sørenga 1992-93. Til høyre laftekasse fra1200, i midten laftekasse fra ca. 1300. VrakeneSørenga 2, 3 og 4 sunket ca. 1400.23

niku 122Figur 23 E18 m.m. plantegning Sørenga.Veianlegget med planlagte kummer for sandfang,avløp og vann, grøfter mellom disse ogutgravningsfeltet 1992-93. Tegning Statensvegvesen, Oslo.24

niku 122det også funnet nyere tids lag avsatti vann, blant annet ballaststein oggrus. Under disse lagene var det leireavsatt i vann. I denne leiren var detmer eller mindre sterke innslag avmenneskeskapte levninger, trekonstruksjoner,tauverk, avfallslag, diversegjenstander og ikke minst trebåter. Det ble gravet til underkant avdet nivået hvor det ble funnet slikekulturlevninger. Øst i grøften vardette ca. -0,5 m, mens det lengst ivest ble gravet ned til ca. -1,5 m.Lengst i øst ble det funnet deler av enlaftekasse (figur 25). Toppen varskadet av det moderne pukklaget. Iet vannavsatt siltlag inntil den øverstebevarte stokken i laftekassen bledet funnet keramikk av Wesertype,datert til slutten av 1500- og begynnelsenav 1600-tallet. Stokken selvble imidlertid dendrodatert til år1200. Dette kan bety at denne delenav laftekassen har vært eksponert påbunnen her i ca. 400 år. Imidlertid talermeget for at den sene keramikkener avsatt i en periode med transgresjonhvor stokker i kassen igjen varblitt synlige. Stokkene i kassen varlaftet sammen med ordinære laft, avsamme type som i kassene utgravd i1971.Innersiden av en større laftekasse,ca. 11 m bred, ble funnet 16 m lengreute (figur 26). Dette viste seg å værefortsettelsen av den laftekassen somble funnet i 1971 (lok. 6, se ovenforkap. 4.3). Det kom klart frem hvordanstokkene i kassen var sammenføyet.De var lagt oppå hverandreuten laftehugg, men med peler somholdt dem på plass. Mens det i 1971ble funnet et båtvrak inntil sydvestendenav denne kassen, ble det i1992 funnet ytterligere tre båtvrak,det ene (Sørenga 2) på utsiden av laftekassen,de to øvrige på innsiden,mellom denne og den østligste kassen(Sørenga 3 og 4). På grunn av båtfunneneble det nødvendig å utvideutgravningsfeltet på flere steder, slikat båtvrakene kunne berges hele. Utvidelsenegjorde også at mer av denytre laftekassen ble funnet. Kassenhar vært minst 30 m lang paralleltmed land. Forsinkelsene gjorde at detmåtte graves om vinteren, og detgjorde utgravningsarbeidet problematisk.Båtene Sørenga 2 og 3 bletatt vare på for konservering. Ogsåmange av stokkene i laftekassene bleivaretatt ved sakte tørking.I 1993-95 ble det foretatt en rekkemindre arkeologiske undersøkelser iforbindelse med anlegget av ny E18.De fleste var nedgravninger for dre-Figur 25 Nordre hjørne i laftekasse datert tilår 1200 funnet ved utgravningene i 1992.Foto Riksantikvarens utgravningskontor.Figur 26 Oversikt deler av den store laftekassen”Kongsbryggen” sett utenfra. Fra utgravningenei 1992. Foto Riksantikvarens utgravningskontor.25

niku 122Figur 27 Snittvegg kum SO38 Sørenga1993. Sterkt skrånende lag med sand, silt, leireog treflis stammer fra avsetninger fra Alnaelvai elveoset. Rentegning C. Diaz. Etter Juhl1994.Figur 28 Funn fra noen av de arkeologiskundersøkte kummene i området under og sydfor Bispegata 1993-95.neringskummer, sandfang og vannkummer,i noen tilfeller grøftermellom disse (sml. figur 23). Genereltfor alle nedgravninger var at det blegravet arkeologisk bare så dypt nedsom det var nødvendig for at kummensom det ble gravd for kunne settesned. Dette betyr at det i de færrestetilfeller ble gravd så dypt ned atalle kulturlevninger på stedet ble registrert.Syd og nord for utgravningsfeltet fra1992-93 ble det foretatt slike undersøkelseri 1993, ledet av Frank AlanJuhl (Juhl 1994). I syd ble det registrertelveavsetninger i typisk skråttstiltelagpakker, slik som det ble funnetblant annet ved Schias grøftegravningeri 1982-85 (figur 27). Herhar det ikke vært mulig å anleggenoen brygge. I det ca. 30 m lange områdetmellom elveavsetningene i sydog den store laftekassen i nord ble detikke funnet noen bryggeanlegg, mendel av kjølen på en båt, trolig et skipsvrakin situ. Rett vest for utgravningsfeltetfra 1992-93 ble det gravethelt ned til -3,5 m for en pumpestasjon,og dette feltet kunne derfor tasmed i det stratigrafiske arbeidet somen forlengelse av lagstratigrafien fradet store feltet. Heller ikke nord fordet store feltet ble det i området forJuhls undersøkelser funnet deler avlaftekonstruksjoner fra middelalderen.Men i alle grøftene ble det funnetkulturlag fra nyere tid, blant annetvannavsatte lag med sagflis og tilfeldigestokker og lag med teglstein etc.Middelalderlag ble ikke påvist her,men det må skyldes at det ikke blegravet dypt nok.I tre forskjellige omganger, i 1993,1994 og 1995, ble det gravd for kummerog grøfter i området under oglike syd for Bispegata (figur 28). Utgravningeneble ledet av Jens Rytter(1993), Trond Engen (1994) samtTrond Engen og Thor Atle Bækken(1995). I langt de fleste av disse bledet funnet stokker tolket som delerav brygger, laftekasser eller fundamenterfor sjøboder (Bækken, Engenog Molaug 2001). De fleste av dissestokkene er fra middelalderen, mendet ble også funnet yngre stokker, fra1500 og tidlig 1600-tall.Det største feltet ble gravet i 1994 foren vannkum (VK6) og et rør fradenne mot øst, mot en vannkum inntilBispegata (VK784). Her ble detfunnet større deler av en laftekasse.Deler av den kunne graves helt tilbunns. Imidlertid ble utbyggingsplaneneendret, slik at grøften mot østikke ble gravd slik som planlagt. Detarkeologiske arbeidet ble avsluttetkort tid etterat de øverste delene avflere laftekasser i denne grøften vargravd frem, og uten at de understedelene med eventuelle daterende26

niku 122funn og stratigrafiske sammenhengerble nådd.Flere mindre felt ble gravd i tilknytningtil anleggingen av en vannkum(VK7) og overflatekummer for dreneringrundt denne. Her ble det funneten rekke stokker fra nyere tids konstruksjonerog gjenstander somkunne dateres til 1500- og tidlig1600-tall. Det ble også funnet eldrelaftekonstruksjoner, men bare på etlite område ble det gravd i dybden.Her var det helt klart en laftekasse.Ved graving av en grøft tvers overBispegata (OK19 - OK20) ble det funneten rekke deler av laftekonstruksjoner.På grunn av sekundære moderneforstyrrelser var det vanskeligå koble disse direkte til hverandre isammenhengende konstruksjoner,men en slik kobling kunne gjøres vedetterarbeidet. I disse to områdene bledet funnet trelevninger, hvorav flerebrente, fra sent 1500-tall/tidlig 1600-tall.I grøfter og kummer lengre ut motvest ble det ikke funnet noen konstruksjonslevningeryngre enn 1700-tallet. Derimot ble det ved gravingfor en telekum inntil nordsiden avBispegata, i høyde med Rostockergata7, funnet to vrak av nyere tidsbåter (Sørenga 5 og 6), sunket påmidten av 1600-tallet (figur 29). Detble ikke funnet noen bryggekonstruksjonerinntil disse. Utgravningene,som foregikk i juni til september1994, ble ledet av Thor Atle Bækken(Bækken og Molaug 1999).funn av kulturlag med flis og humussamt stokker fra fundamenter ellerandre konstruksjoner (figur 30).Disse ble ikke gravd helt ut, og i defleste tilfellene ble bare overkantenav dem registrert. Arbeidet ble gjortav Stan Reed, Nils Tore Nondal ogMorten Reitan, NIKU (Reed og Reitan2001 Riksantikvarens arkiv). Påhele strekningen ble det funnet lagrekkefølgensom omtalt, vel å merkei de hullene som Fischer grov. Detinteressante spørsmålet er knyttet tilat Fischer ikke fant bygningsresterher. I flere tilfeller ble det funnet trekonstruksjoneri eller i underkant avflislaget, og alle disse var orientertsom konstruksjonene funnet tidligere.Det dreier seg altså om deler avlaftekasser eller sjøbodfundamenter.Dessverre var områdene hvor manhadde mulighet til nærmere undersøkelserfor små til å kunne gi sikresvar på størrelser og dateringer. Deøverste deler av en laftet konstruksjonble funnet ca. 30 m rett innenforlaftekassen funnet i 1984 syd for Bispegata(ovenfor kap. 4.4), en stokkorientert på samme måte ble funnetca. 110 m lengre syd, men i sammeavstand fra en tenkt rett strandlinje,og 75 m videre rett mot syd ble detdokumentert to paralleltliggendestokker med korte tverrstokkermellom. De sistnevnte ligger omtrenti samme avstand fra en tenkt strandlinjesom de antatte sjøbodfundamenteneved Clemensallmenningen(kap. 4.2).Figur 29 To båter fra tidlig 1600-tall sunket iBjørvika og utgravd i forbindelse med telekuminntil Bispegate i 1994. Foto P. B.Molaug.Figur 30 Nordre del av vannspeilet på Sørengaunder utsjakting. Ved hjelp av søkegrøfterble topp av flislag eller leirelag identifisertnoen steder også konstruksjoner. I bakgrunnenLokomotivverkstedet. Foto NIKU v/ StanReed.4.7 Undersøkelser i forbindelsemed vannspeilet1998-2000Innenfor E18 fra Ekebergtunnelen oglokalveien øst for denne ble det i tidsrommet1999-2001 laget et vannspeilsom en del av middelalderparken påSørenga. Vannspeilet markerer denantatte strandlinjen mot Bjørvika ogmot Alnaelva på et visst tidspunkt imiddelalderen. For å unngå konfliktmed middelalderlevninger, ble vannspeiletlagt så høyt som 3,30 moh., ogdybden er på det dypeste lengst i vestbare 1,5 m. Allikevel ble det i forbindelsemed gravearbeidene gjort noen27

niku 1225 Sjøboder og bryggeanleggI dette kapitlet vil bare middelalderhavnenmot Bjørvika bli behandlet,ikke havnen mot Alnaelva og hellerikke havneanlegg etter 1624. Hvis viser på utnyttelsen av grunnen fraland og ut i sjøen, må denne skjematiskha bestått av følgende konstruksjonselementer:Innerst bygårdsbebyggelse,dernest sjøboder og ytterstbrygger. Nedenfor vil funnene fra dearkeologiske utgravningene bli drøftetog forsøkt satt i sammenheng.Bryggene lå rett utenfor sjøbodene ådømme etter bestemmelsen i Byloven(Bl VI 4). Men siden det var så langgrunt,er det sannsynlig at det harvært flere forskjellige typer brygger.Innerst kan det ha vært landingsplassfor småbåter. Fischer og andre har antattat det har vært utstikkerbrygger.En tredje type brygge er fortøyningskistersom ikke behøvde å være landfasteeller som var landfaste med enklestolpebårne gangveier. Det er lettå tenke seg sjøbodene i høymiddelalderensom fleretasjes bygninger medlasteluker i gavlveggen for heising avvarer opp fra bryggene. Det var ikkeaktuelt å heise varer opp i sjøbodenedirekte fra båtene. Lasting og lossingskjedde ved bruk av vippebommer ellerandre heiseanordninger på land(Planer 1999:398, Helle 1982:405-7,Herteig 1985:86) eller ved bruk avlandgangen (figur 31). Tønner var ensvært vanlig form for emballasje, ogdisse ble selvsagt rullet. Det er usikkertom det bare var bare én rekkemed sjøboder bak bryggene eller omdet var flere. De skriftlige kildene giringen klare svar. Dersom det har værtflere, er det et spørsmål hvordan detut fra arkeologiske funn kan skjelnesmellom sjøbodene og bodbebyggelse ibygårdene. Hvis vi ser på bebyggelsenpå Bryggen i Bergen, er det gavlvendtebygninger i tette rekker frabryggene og bakover (Herteig 1991).Det er bare Fischers laftefundamenterved Clemensallmenningen sommed rimelig grad av sikkerhet kantolkes som fysiske levninger av sjøboderfra middelalderens Oslo. Laftefundamenteneligger på begge siderav steinleggingen av store kampesteineri traseen for allmenningen.Her ble det funnet en laftekasse, ogdenne og steinene til sammen ble tolketsom innerste del av en utstikkerbryggei fortsettelsen av allmenningen(figur 32). Disse funnene vilble beskrevet nærmere nedenfor ikap. 5.2.På sydsiden av laftekassen og steinlegningenfant Fischer tre større kassekonstruksjoner(figur 33). Stokkeneer dårlig kvistet og har delvisfellingshugg. De har en til tre stokkeri høyden, men er ikke laftet sammeneller har bare svært grunne nedhugg.Under alle hjørnene ligger det korterestokker brukt som fundamenter.De to innerste kassefundamentene errektangulære. Det ene har foruten enFigur 31 Rekonstruksjon av utsnitt fra Bryggeni Bergen. Bruk av vippebom for lasting oglossing. Etter Herteig 1985.Figur 32 Plantegning av konstruksjonenesom Gerhard Fischer fant for enden av Clemensallmenningeni 1925, fundamenter forsjøboder på begge sider av steinlegning oglaftekasse.5.1 Sjøboder og strandrelatertbebyggelse28

niku 122Figur 33 Sjøbodfundamentene syd for Clemensallmenningen.Foto Gerhard Fischer.ytre stokkeramme en indre rammesom et kors. Begge disse kassene målerca. 6 X 5 m med kortsiden motsjøen. De er delvis koblet sammen, ogdet kan ha stått en større bygning påbegge, i tilfelle drøyt 12 m lang. Fundamentettil den vestligste av disse tokassene går helt inntil steinkassen ogkan være tilpasset denne, det vil si atdet er yngre enn denne. Det ytterstefundamentet er det bevart de innerstedelene av. Her er bare en stokk ihøyden. Det er litt bredere enn de øvrige,ca. 5,5 m.Også på nordsiden er det dokumenterttre kasser. Den innerste har hattto faser. Utstrekningen er ca. 5,5 X5,5 m for begge. De underste stokkeneligger ifølge Fischer på «strandbakken».Stokken i sydveggen haddebarken på, og Fischer mener at denneog trolig også de andre er av osp (Fischerdagbok 4/11 1926). Det var tostokker her, og den øverste harbrannspor innvendig. Det er ogsåbrent trevirke inne i konstruksjonen.Fischer tolker dette slik at det harvært våte flislag på utsiden, noe somer helt rimelig. Flislagets topp ermålt til 2,91 moh. Tverrstokker overstokkene i konstruksjonen må værefundamenter for en yngre konstruksjonpå stedet. Kassen utenfor denneer bredere, 6,60-6,80 m og er tolketsom yngre. Den øvre vestre stokken isteinkassen er hugget av, og i denunderliggende, lange er det huggetned en utsparing for sydveggen.Under stokken i nord fant Fischer inordvestre hjørne eldre brente stokker,vel brent av samme brann somkonstruksjonen innenfor. En pel iunderkant av sjøboden har topp på3,72 moh. ifølge Fischer, og sandlagetsoverkant ble målt til 3,17 moh.(Fischers dagbok 11/5-1926). Utenfordenne kassen har det stått ytterligereen tilsvarende konstruksjon som detbare er bevart et hjørne av.Disse konstruksjonene er ikke delerav bygninger i seg selv, men hellerkasseformete fundamenter. Det erikke noe i veien for at de bygningenesom har vært oppå dem har vært sjøboder.Kampesteinene viser at dethar vært behov for god fundamenteringfor gaten, trolig fordi områdethar vært så vått eller til og med harstått under vann. Hvis vi ser på desparsomme høydeangivelsene, er detsannsynlig at naturbakkesanden herhar ligget på mellom 3,00 og 3,50moh. i Fischers utgravningsfelt. Ettilsvarende vannivå tilsier en dateringtil 1200 eller noe senere.Lignende fundamenter er vanlige påBryggen i Bergen (Herteig 1991vol.1:132) og i Tønsberg (Ulriksen2002). Muligens kan stokker som erfunnet lengre syd på Sørenga i 2001være fra en lignende konstruksjon(Reed 2001, sml. kap. 4.6 foran). Utfra den arkeologiske dokumentasjonensom Fischer gjorde, er det vanskeligå avgjøre om stokkene han fantvirkelig var fundamenter for sjøboder.Fischer har tolket utbredelsen avbrannspor som indisium på dette. I såfallmå det være tre stykker etterhverandre, muligens to, dersom tofundamenter til sammen har båret enbygning. Hvis bare den ytterste er sjøbod,er det ikke noe åpent områdemellom denne og de øvrige, slik Fischerog Nedkvitne mener at det harvært (se nedenfor). Imidlertid er detmulig at sjøbodene i løpet av en periodeer blitt flyttet lengre ut i sjøen pågrunn av landhevning og tilslamming.De ytterste fundamentene kan værefra en yngre fase enn de innerste.Et ubebygd område mellom sjøbodeneog den øvrige bebyggelsen hartrolig vært vanlig i middelalderbyer.Et eksempel på dette er «die Salzspeicher»i Lübeck (Mührenberg1999:270-72) som er en videreføringav boder for mottak og bearbeiding avsild fra Skåne, første gang nevnt i1262. Sjøbodene i Lübeck, som erkjent fra siste halvdel av 1200-talletog fremover, ble særlig brukt til lagringav salt og korn. Hensikten medå skille sjøbodene fra den øvrige bebyggelsenvar først og fremst ønsketom større sikkerhet mot brann. Atsjøbodene i Oslo ikke brant ved denstore brannen i 1348 og omvendt atbare sjøbodene brant i 1532 blir avNedkvitne og Norseng tatt som støttefor at det har vært et slikt skille(Nedkvitne og Norseng 1991:265).Men arkeologisk er det svært vanskeligå finne belegg for dette ut fradet dokumenterte bebyggelsesmaterialet.La oss se på levningene som Fischerdokumenterte ved graving for jernbanesporsyd for Clemensallmenningeni 1930-årene (Fischer1950:142, sml. Molaug 1990:154, sml.figur 13 nr. 2.2 ovenfor). Fischer tolketbygningene der som rester av sjøboder.Men bygningene har ingenspesielle særtrekk som gjør at detteer den eneste mulige tolkningen.Stabbefundamenter under de flesteveggstokkene tyder snarere på alminneligbybebyggelse, helst fra høymiddelalderen.I noen tilfeller er detogså tettstilte stabberekker. Denvestligste levningen er en laftetbrønn, men denne kan selvsagt væreyngre enn bygningene. I forkant av29

Ved utgravningene under og nær Bispegataer det funnet en rekke bygningslevningersom kan stamme frasjøboder fra 15- og 1600-tallet. De liggerca. 120 m lengre ute enn de anniku122Figur 34 Oversiktsplan over bebyggelsesresterpå Sørenga dokumentert av Gerhard Fischer.disse bygningene var området ifølgeFischer ubebygget, og her ble naturbakken(sand over leire) funnet påmellom 3,20 og 3,3 moh. Fischer tolketdette som strandkanten, enten etåpent område før bryggene eller etåpent strandområde hvor det ikkevar noen brygger. Sammenligner vimed strandlinjekurven for Mälaren/Stockholm,tilsvarer denne høydenen datering til 1100-tallet. Flereav Fischers bygninger, kanskje alle,er yngre enn dette, og det må på1200-tallet ha vært bygninger, kanskjesjøboder, lengre ute.Ser vi på bygningslevningene somFischer dokumenterte nord for Clemensallmenningen,strekker de segca. 40-50 m lengre ut enn det som bletolket som sjøbodfundamenter vedClemensallmenningen (figur 34). Allikeveler de av en helt annen karakterenn disse fundamentene. Det erdokumentert to rekker med bygningermed gavlsiden mot sjøen. Avstandenmellom dem er bare én meter.Det er ikke noen brolegningmellom dem, og det er mest sannsynligat det er grensen mellom to bygårdermarkert med dråpefallmellom bygningsrekkene. Bygningeneer 6-7 m brede, 5-9 m lange ogbygget helt inntil hverandre i rekken,men med egne laftehjørner. Strukturenog byggeteknikken er velkjent iutgravningsområder lengre borte frasjøen, hvor grensemarkeringer i formav gjerder blir overflødiggjort når huseneblir bygget inntil hverandre irekker. Denne byggemåten blir vanligi Oslo tidlig på 1200-tallet (Schia1987:186, Molaug & al. 2002).Fischer tolket bygningene i felt somsjøboder og skrev dette på plantegningen.Senere tolket han dem somdeler av en gård, slik som bryggegårdenei Bergen (Fischer 1950:144).Sannsynligvis er dette vanlig bygårdsbebyggelse,men det kan ikkeutelukkes at noen av bygningene kanvære sjøboder. Det faktum at det ikkeer funnet ildsteder i bygningene kanindikere bodbebyggelse, men ikkenødvendigvis at de har vært sjøboder.I den vestligste delen av Fischers utgravningsfelter naturbakken innmålttil i underkant av 3 m. Ut fraMälaren/Stockholmskurven skulledette tilsi en datering av en strandlinjeher til slutten av 1100-tallet.Hvis vi sammenligner med naturbakkenivåetved de antatte sjøbodfundamenteneved Clemensallmenningenog ved bygningene som Fischerfant lengre syd, synes det klartat strandlinjen har gått noe lengreinn de to siste stedene. Fischer antarat det har gått inn en bukt her vedClemensallmenningen og refererer til«Pausekroken» nevnt i skriftlige kilder(Fischer 1950:144). Men selv omsjøkanten opprinnelig sannsynligvishar gått noe lengre inn her ennlengre nord, er dette på langt nærnok til å kunne tolke de dokumentertebebyggelsesrestene på disse tostedene som samtidige. Det er mestsannsynlig at fundamentene ved Clemensallmenningener eldst og at deøvrige bygningslevningene yngre, fraet tidspunkt da sjøbodene kan ha liggetlengre ute. Siden det er dårlig dokumentasjonav kronologiske forskjelleri utgravningene fra 1920- og1930-tallet, er det svært vanskelig åvite hva som har tilhørt samme ellerforskjellige kronologiske perioder.30

niku 122tatte sjøbodene som Fischer fant vedClemensallmenningen. Bevaringsforholdenefor disse er imidlertid dårlige,og områdene hvor funnene ergjort er så små at det har vært vanskeligå finne strukturer og sammenhengeri og mellom dem.5.2 Kaifronter ogutstikkerbryggerDet er flere tenkelige modeller forhvordan bryggene langs sjøkantenhar vært utformet. Hvis grensenemellom bygårdene har gått helt nedtil sjøkanten, er det rimelig å tenkeseg enkeltbrygger tilpasset strukturenpå den enkelte eiendommen. Slikbryggestruktur er funnet ved arkeologiskeutgravninger både på Bryggeni Bergen (figur 35, Herteig 1991)og i Tønsberg (Lindh 1992, Ulriksen2002).Dersom det har vært en egen sjøbodbebyggelsemellom bygårdene ogsjøen, kan denne ha hatt felles bryggeanlegg,eller det kan ha vært enbrygge til hver sjøbod. Felles bryggeanleggkan ha ligget som kaifronterforan to eller flere av sjøbodene, mendet kan også tenkes at det har værtfelles utstikkerbrygger. Rester avkaifronter parallelt med strandlinjener ikke funnet ved de arkeologiske utgravningenei Oslo.Fischer har som nevnt tolket strukturenfor enden av Clemensallmenningensom det innerste av en utstikkerbrygge.Her er det tettpakketmed svær kampestein i 4-5 m breddeog minst 10 m lengde. Steinene kanbeskrives som en fylling. Oppå ogmellom steinene står det i hele veiensbredde en firkantet «laftekasse» avgrove stokker, ca. 4,5 m bred og 2,5 mlang, fraregnet laftehodene (figur36). Flere av stokkene har fellingshugg.Stokkene er lagt oppå hverandremed lite eller manglende laftehugg.I vestsiden (her og nedenfor erdet for himmelretninger brukt vestom VNV etc.), hvor det er bevart tostokker over hverandre, noe forskjøvet,er det i stedet for laft brukt trenaglerfor å holde stokkene på plass.I den underste av stokkene her er dettre firsidige tapphull inntil de østvestgåendestokkene som hviler pådenne. Denne stokken er megetlengre enn den øvre. Mot nord gården ca. 1,50 m utenfor yttersiden avkassen og mot syd ca. 1,20 m. I østsidener det bare bevart en stokk.Denne er tilpasset de underliggendetverrstokkene med avflatninger.Ifølge Fischer er det også foretatt entilpasning av stokken til en av destore steinene her, noe som viser atstokken er lagt ned senere enndenne. Ca. 6,5 m lengre inne i traseenfor Clemensallmenningen fant Fischerto stokker over hverandre somligger nede på «det faste sandlag».Han tolker dem som del av et tilsvarendebryggekar. Det er ikke beskrevetfunn av steiner her.Figur 35 Rekonstruksjonstegning av sjøbodbebyggelseog brygger fra Oslo. Etter Nedkvitneog Norseng 1991.Det er rimelig å tolke bruken av steinsom et hjelpemiddel i trekonstruksjonerder hvor det var fare for at dekunne bli tatt av sjøen. Steinene kanmed andre ord tas som et indisium påat vann har stått så høyt opp. Ogsåmellomrommet mellom stokkene kanpeke i samme retning. Her kan vannha passert uhindret. Imidlertid er detFigur 36 Laftekasse ved enden av Clemensallmenningen.Foto Gerhard Fischer.31

niku 122ikke noe spor etter vannerosjon påstedet. Oppå steinene og kassen mådet har vært et tredekke. Fischer antarat det kan ha vært en opprinneligbryggefront ved kassen med stein ogvestfronten av de midterste laftefundamentenefor sjøboder på begge siderpå grunn av den spesielle utformingenav steinkassens nederstestokk, og at denne lå helt på linje medfronten av kassefundamentene. Detteer mulig, men mindre sannsynlig. Detforklarer uansett ikke at steinpakningenfortsetter videre utover.En annen mulighet er at steinlegningenble lagt på et tidlig tidspunkt,mens laftekassen og sjøbodfundamenteneer senere. Høyden på steinlegningenkan anslås til mellom 3,5og 4 m. Toppen av naturbakken ermålt til mellom 3,00 og 3,50 moh. Ettilsvarende vannivå tilsvarer en dateringtil mellom 1200 eller noe senere.Det mest sannsynlige er atsteinleggingen er en del av en utstikkerbrygge.En annen teoretisk muligheter at det har gått en gangveiher ut til en brygge eller fortøyningskiste(sml. nedenfor kap. 5.3). Dettevirker imidlertid mindre sannsynlig.Lignende levninger som kan tolkessom utstikkerbrygger eller bryggerinntil sjøboder er foreløpig ikke funnetnoen andre steder i Oslo. Laftekasseni Clemensallmenningen lignerikke spesielt meget på de mindreog høyere kassene funnet i lag fraslutten av 1100-tallet på Bryggen iBergen, men kan ha hatt sammefunksjon og båret en trebrolegning.Derimot ligner sammenføyningsmåtenmed trenagler i stedet for laft ihjørnene helt på den store kassenutenfor Kongsgården (se 5.3.1).Denne er imidlertid datert så sentsom til ca.1300.Et spesielt funn som er blitt oppfattetsom en mulig del av en utstikkerbryggeskal imidlertid nevnes. Detble gjort i forbindelse med en boreprøveca. 70 m vest for Mariakirkenpå Sørenga i forbindelse med forundersøkelserfor ny E18 i 1990. Enloddrett kraftig pel eller stolpe blefunnet langt nede i leira. Toppen varpå ca. -0,5 m og den kunne påvisessnautt 1 m ned i leiren. En C14-dateringav denne gav sent 900-tall til førstehalvdel av 1100-tallet (T-9483AD970-1150). Stolpen/pelen står heltpå linje med yngre laftekasser, og dentidlige dateringen skyldes trolig atdet er truffet på kjerneved.5.3 Brygger ogfortøyningskisterVed utgravningene i 1971, 1984 og i1992-95 ble det funnet en rekke tømmerkonstruksjonersom må ha hattbryggefunksjon, men hvor det er usikkerthvilken forbindelse de har hatttil konstruksjoner på land. Nedenforvil disse tømmerkonstruksjonene blibeskrevet og forsøkt tolket. I dennesammenheng er det viktig å sannsynliggjørehvordan vanndybden var veddisse konstruksjonene da de ble byggetog hvor lenge de har vært i bruk.Konstruksjonene finnes i to grupper,en utenfor Kongsgården/Mariakirkenog en utenfor Bispeborgen, det vil siutenfor eller ved siden av Bispeallmenningen.5.3.1 Brygger og fortøyningskisterutenfor Kongsgården/MariakirkenDen innerste laftekassen i det storeutgravningsfeltet fra 1992-93 er etteralt å dømme fortsettelse av en kassesom Fett fant en indre del av i 1971(figur 37). Den har da vært ca. 8,5 mlang vinkelrett på land. Breddenparallelt med land kan ha vært ca. 6,5m hvis vi regner med at den sydøstnordvestgåendestokken drøyt 3 msyd for nordveggen har ligget i midtenav konstruksjonen. Det er imidlertidikke umulig at kassen kan ha værtbredere. Stokkene i kassen har liggethelt oppå hverandre, det vil si medfulle laft, av typen findalslaft (figur15). Yttersiden har hatt en spesiellkonstruksjon. Nederst nede lå enFigur 37 Plantegning over utgravningsfeltetpå Sørenga 1992-93 med rekonstruerte laftekasser.Til høyre laftekasse fra 1200, i midtenlaftekasse fra ca. 1300.32

niku 122stokk utenfor de andre. Mellom denneog den øvrige ytterveggen, i nordrehjørne av konstruksjonen, var detsatt en tilspisset loddrett stolpe. Denfortsatte ned i leiren fra underkant avden ytre stokken. Stolpen og denunderste stokken i den nordøstre lafteveggenvar festet sammen med enca. 4 cm tykk vidje (figur 38). Flerestokker i kassen er dendrokronologiskdatert fra 1136 til 1199 (Thun brev2/7-93). Ingen av stokkene bærer pregav å være sekundært brukt. Tvertimot har de flere tegn på lite bearbeiding,slik som bevart fellingshugg.Yngste datering er fra den understestokken (Paasche & Rytter 1995:180).Det er rimelig å anta at kassen blekonstruert i år 1199 eller 1200, eventueltkort tid etter dette.Den underste stokken lå på kote ca.0,1 m. Ut fra en jevn landhevning på0,4 cm per år har det vært ca. 3,3 mdypt på utsiden av kassen da den bleanlagt år 1200. Også dersom man antarat det har vært en ujevn kurvemed transgresjoner lik det som er påvisti Stockholm/Mälaren-området,har dybden vært omtrent det sammeca. år 1200. Med en høyde på kassenpå 1,5 m over havnivå blir det en totalhøyde på nærmere 5 m, tilsvarendeca. 15 stokker i høyden av dentypen som ble funnet i de tre understeomfarene.Stolpen som er C14-datert til mellomsent 900-tall og tidlig 1100-tall og beskreveti kap. 5.2, kan godt tolkes somen fremre stolpe i en laftekasse.Denne vil da ligge ca.19 m syd for laftekasseni utgravningsfeltet fra 1992.Tolkningen er imidlertid svært usikker.Alle de tre laftehjørnene som Fettfant nord for denne laftekassen varinnerhjørner på kasser, og to av demlå helt på linje med innersiden av laftekassenbeskrevet ovenfor (figur 14).Det tredje hjørnet var flyttet på medgravemaskin før det ble arkeologiskregistrert, og derfor kunne bare omtrentligfunnsted angis. Hjørnene tilhørerhver sin laftekasse, og avstandenmellom dem er ca. 5 m. Dersomdet har vært aktuelt å legge til medbåt mellom laftekassene, må de langelaftehodene ha gjort at en eventuellseilbar avstand har vært mindre, mendet er ikke sikkert at laftehodene i deøvre omfarene har vært like lange somi de nedre. Avstanden mellom densydligste av disse laftekassene og laftekassenøst i feltet fra 1992-93 er ca.13 m. Dersom bredden har vært densamme for disse to, vil det ha vært etmellomrom på 5-6 m mellom dem.Disse avstandene er nok til at detkunne ligge båter mellom kassene.Selv om de er bygget på forskjelligtidspunkt, må de ha eksistert samtidig.Hvordan det har vært på innsidenav laftekassene vet vi ikke, men meden bredde på ca. 8 m, ville vanndybdenher ikke være meget mindre ennpå utsiden, ca. 2,70 m. Dette villevære mer enn nok for de fleste fartøyer.Vi skal likevel ikke se bort fra atkassene hadde forbindelse med laftekassereller gangveier nærmere land.Den store laftekassen (figur 37) lå 16m utenfor yttersiden av laftekassenfra 1200. Bredden vinkelrett på landvar ca. 11 m, mens lengden er ukjent.Det har vært mulig å følge kassenover en strekning på ca. 30 m fra syd,der avslutningen ble funnet, motnordnordøst. Kassen var bygget i ennoe annen teknikk enn kassen innenfor.Stokker var blitt lagt oppå hverandreuten laftehugg. På den måtenkunne vann fritt strømme gjennomden. Stokkene i kassen dannet mindre«rom», hvert på ca. 4 X 5 m, to i breddenog minst seks i lengden. Stokkenelå ikke rett over hverandre, men varforskjøvet. Dette har sannsynligvisbedret stabiliteten. For å holde stokkenepå plass der hvor de hvilte oppåhverandre, var det brukt store, opptilFigur 38 Nordre vestre hjørne av laftekassenfra 1200. Vidje mellom stokkene i nordøstveggen.Stolpen i forkant er saget over vedutgravningen. Foto Riksantikvarens utgravningskontor.30 cm lange, firesidige treplugger somstøtter. Pluggene stod 5-10 cm opp.På samme måte som den indre, mindrelaftekassen var den store kassenfestet til sjøbunnen med loddrette, tilspissetestolper. På utsiden ble detbare funnet utsparinger i de liggendestokkene for en slik stolpe, mens detpå innsiden ble funnet en slik påplass (figur 39). Den øverste delen avdenne var firesidig tilhugget, mensFigur 39 Detalj av den store laftekassenutenfor Kongsården. Loddrett stolpe på innsidenav laftekassen. Treplugger er brukt for åmotvirke forskyvning av de liggende stokkene.Foto Riksantikvaren utgravningskontor.33

niku 122den nedre var naturlig rund. Den vardrevet 1,5 m ned i bunnen og var festettil de underste liggende stokkenemed to treplugger med hode. Også fordenne stolpen var det utsparinger ide liggende stokkene.I bredden var det brukt hele stokkeruten skjøter. I lengderetningen vardette selvsagt ikke mulig. Det varimidlertid ikke brukt skjøter. Stokkenevar ganske enkelt lagt inntilhverandre med god overlapping.Stokkene var helt ubearbeidete, kvistetegran- og furutrær. I rotenden vardet fellingshogg, jevnbrede fra beggesider. Toppendene var hugget rett avved en diameter på 12-15 cm. På flereav disse stokkene var det gjennomgåendefløtningshull. Stokkene varlagt med rotenden i forskjellig retningfor å utligne eventuelle skjevheter.Det var ikke noen bunn i laftekassenog heller ikke noen påvistetyngder i form av stein.Den store laftekassen har krevet enkraftig investering i arbeid og materialer,selv om de enkelte stokkeneikke er blitt bearbeidet i noen særliggrad (figur 40). Hvis vi ser på fremstillingsmåten,er det vanskelig åtenke seg noe alternativ til at kassener blitt fremstilt på forhånd. Spesieltnaglingen av stolpene til de understeFigur 40 Den store laftekassen ”Kongsbryggen”.Oversiktstegningstokkene tyder på dette. Det er sværtlite sannsynlig at denne operasjonenhar foregått på 3 m dyp. En muligmåte har vært å bygge kassen påisen, i posisjon der hvor den skulleplasseres. Hull for stolpene kunnehugges i isen. Ved å legge stokkeneoppå hverandre i full høyde, kunnedet skaffes nok vekt til at de ikke fløtopp, men ble liggende oppå hverandreunder vann. Fellingshuggene ogbiter av bark viser at det dreier segom ferskt virke som har hatt langtmindre oppdrift enn tørket.Dessverre har det ikke vært mulig åutføre dendrokronologisk datering pånoen av stokkene fordi det dreier segom hurtigvokst bartrevirke (muntligmedd. Terje Thun 1998). Det er allikevelsannsynlig at denne laftekassen eroppført rundt år 1300. Underste stokkpå yttersiden lå på -1,0 m, tilsvarendepå innersiden på ca. -0,4 m ut fra Oslomiddelvannstand 1950. Dersom dethar vært en regresjon i Oslo tilsvarendeden i Stockholm/Mälaren-området,har dette tilsvart en dybde påmellom 2,8 og 3 m ved konstruksjonstidspunktet.Usikkerheten skyldesikke bare spørsmål omkring den rekonstruertestrandkurven, men ogsådet at det har forekommet en viss sigingnedover av kassen, tilsvarende ca.20 cm å dømme etter de arkeologiskeobservasjonene i snittet (figur 41).En del av et laftehjørne ble funnet avTryggve Fett i 1971 litt utenfor og sydfor den store laftekassen. Dennehadde en helt skjev orientering i forholdtil samtlige av de andre laftekassene,og det er stor sannsynlighetfor at den er flyttet på av gravemaskinda den ble funnet ved arbeider ihavneområdet. Noen stokker tyderpå at det har vært laftekasser også idet nærmeste området syd for denstore. Nord for den er det derimotikke gjort klare funn av middelalderskelaftekasser bortsett fra levningenefunnet av Fett. Dette skyldes troligat det er gravd for grunt, bare nedtil lag fra 15-1600-tallet.5.3.2 Brygger og fortøyningskisterutenfor BispeborgenI området under og like syd for Bispegataer det funnet en rekke deler avlaftekasser. Som nevnt tidligere er detofte gravd ut svært begrensete områder,og det har heller ikke vært muligå grave til bunnen av noen av disse laftekasseneutenom en. I beskrivelsenav levningene flytter vi oss fra de østligstetil de vestligste, fra dem nærmestland og utover. I øst befinner vioss bare snautt 40 m fra det vestligstepunktet i Fischers felt fra 1925/37.Mens toppen av naturbakken i Fischersgravninger ble målt til i underkantav 3 m, var den i den østligstegrøften fra 1994/95 med laftekassebare på 1,70 moh. Med naturbakkemenes for grøftens vedkommende leireavsatt under vann. I denne var det engod del flis og humus.34

niku 122For flere av laftekassene er det barefunnet små deler, men de dokumentertestokkene har alle den sammeorienteringen. I plan er det utgravd sålite av de østligste konstruksjonene (iVK784 og like øst for denne) at størrelsenpå dem er usikker. Det er stokkeri to nivåer i vannavsatte leirlag, itillegg til stokker fra 17-1800-tallet ipåførte lag over disse (figur 42). Deter ikke gravd ned til de underste stokkenei det eldste nivået. Sannsynligvishar det i dette nivået vært to laftekasserinntil hverandre i øst-vestretning (Bækken & al.2002). Den østligsteav disse kan eventuelt ha sam-Figur 41 Snitt-tegning med del av søndrefeltvegg i utgravningsfeltet fra 1992-93. Indrevegg av den store laftekassen og deler av Sørenga3-vraket. Etter Paasche & al. 1995.Figur 42 Plantegning av laftekasser i kum784. Inn under den østligste kassen ble detfunnet en stor dregg av tre med steintyngde.35

niku 122Figur 43 Plantegning av laftekasser like sydfor Bispegata. Trolig fra 1200-tallet.band med stokkene i grøften lengreøst. Her er det muligens en avslutningmot øst, og lengden på kassen blir i tilfelle7,5 m vinkelrett på land. En sliksammenkobling er imidlertid sværtusikker. Inntil laftekassen på sydsidenble det funnet en stor dregg av tremed steintyngde. Dreggen stod påskrå under stokkene fra fase 2. Dessverrevar det ikke mulig å få dendrokronologiskedateringer av noen avstokkene i konstruksjonene, og gjenstandsmaterialetgav heller ikke noengode dateringer. I påførte lag overkassene var det keramikk fra sent1500- og tidlig 1600-tall. I sjøavsatteleirlag under dette ble funnet ett stentøyskår.Dette kunne dateres til 1400-tallet. Toppen av de sjøavsatte lagenevar på mellom 1,40 og 0,80 moh. Variasjonenskyldes komprimering derhvor det ikke var velbevarte trestokker.De underste laftekassene må etteralt å dømme være en god del eldreenn 1400-tallet, kanskje fra 1200-talleteller sent 1100-tall, og dreggen måstamme fra tidsrommet mellom dadisse kassene var i bruk, og da deyngre laftekassene på stedet ble anlagt.Tauverk i den vannavsatte leireni nærheten av dreggen viser at dettevar åpent område med vann gjennomen lengre periode.I den påbegynte, men oppgitte grøftenfra VK6 og nordøstover motVK784 ble det funnet de øverste deleneav laftekasser på tre forskjelligesteder (figur 43). Alle sammenhadde samme orientering, VNV-ØSØ, helt tilsvarende laftekassene iVK784. Lengst i nord, ca. 9 m fra denærmeste stokkene i VK784, lå østogsydveggen (egentlig ØSØ og SSV)i en slik kasse (K2667). Forkant erikke funnet. Inntil og syd for dennemed en avstand av drøyt 1 m lå entrolig samtidig kasse (K2661). Bakkanter drøyt 1 m lengre ut enn kassenmot nord. Forkant kan ut frastratigrafi og nivå være laftestokkenelengre vest i grøften. I tilfelle hardenne laftekassen (K2661) vært ca. 9m lang VNV-ØSØ og ca. 6,5 m bred(K2661). I påfylte kulturlag over oginntil stokkene ble det funnet gjenstandersom kan dateres til 1600-tallet.Disse er imidlertid avsatt lengeetterat kassene ble tatt i bruk, på ettidspunkt da de iallfall ikke har hattnoen funksjon som brygger. Det bledessverre ikke gravd til bunns, så deter ikke mulig å angi noen vanndybde.Stokkene ble dekket til igjen, og dethar derfor heller ikke vært mulig å ginoen sikker datering.Like sydsydvest for den søndre laftekasseni grøften ble det i 1984 funnetstørstedelen av en laftekasse somkunne graves helt til bunns (kap. 4.4,Christiansen 1984). Kassen målte ca.5,5 m NNØ-SSV, mens lengden VNV-ØSØ har vært over 3 m, sannsynligvismer enn 5,5 m. Laftene var ordinærefindalslaft og lå tett oppå hverandre,i alt 9 omfar. Det kan ha værten bygning brukt som laftekasse,men laftehodene mot vest var unormaltlange, ca. 0,45 m, også i forholdtil laftehodene mot nord og syd sombare var 0,25-0,30 m lange. Noen avdisse hadde også fellingshugg i enden(figur 22, 44). Sannsynligvis er deten kasse konstruert for formålet. Ifortsettelsen av vestveggen mot sydFigur 44 Plantegning av laftekasse i grøft24.36

niku 122lå det tre stokker. Disse kan teoretiskha dannet en gangforbindelse til enannen laftekasse mot syd, men detteer svært usikkert. Toppen av middelalderlagmed flis og noen stokkerinne i laftekassen er 0,80 moh. Overdette er det leire med steiner av uvissdatering. Vannavsatt leirlag med flisble påvist helt ned til ca. kote 0, derdet var et ca. 10 cm tykt flislag.Under dette var det ganske ren leire.Det ble gravd i denne ned til underkantav den underste stokken som låpå -0,85 m. Det er mulig at kassenhar sunket noe ned i leira, men mestepartenav lagene må ha vært avsattetter at kassen var plassert her. Vedutgravningen ble det også registrertat lagene utenfor og inne i kassen varlike. Det er ikke noen dendrokronologiskdatering av kassen, men derimoten C14-datering av en laftestokk tilmellom 1150 og 1290 (1 ∑, T6309,sml. Christiansen 1984). Fra øvremidtre del av de vannavsatte leirlageneinntil kassen er det en C14-dateringtil mellom 1260 og 1400 (1ST5969), mens det fra toppen av disseer en yngre datering (1400 ±20 år(T5968), noe som passer bra medtidspunktet for den endelige gjenfyllingenav kassen. Alle disse dateringenegjør det sannsynlig at laftekassener fra 1200-tallet eller slutten av1100-tallet.Mellom kassen (K2661) i grøftennevnt ovenfor og laftekassen i VK6(K2643) var det et mellomrom på 8 m.Både her og inne i selve kassen vardet sjøavsatt leire fra ca.0,80 moh. ognedover. I de nederste lagene mellomkassene ble det blant annet funnettauverk og noen båtdeler. Dette viserogså at området har vært åpent medvann og brukt til båttrafikk.Laftekassen i VK6 (K2643) var ca.6,5 m bred ØSØ-VNV (figur 45).Lengden parallelt med land kunneikke fastslås fordi ingen av endeneble funnet, men har minst vært 12 m.På samme måte som den store laftekassenlengre syd bestod denne laftekassenav flere «rom», to i bredden ogminst fem i lengden. Sammenføyningsmåtenvar ordinære findalslaft,og stokkene lå rett over hverandre,men som regel med noe mellomrom,3-8 cm. Det var flere enkle hakeskjøtermed overlapping på halv ved forlaftestokkene i kassens lengderetning.Stokkene på tvers av kassenvar hele (figur 46, neste side). Spesieltfor denne kassen var at den haddegulv. Det bestod av tettliggendehalvkløvninger med den runde sidenopp. Disse var festet ved at endenevar lagt inn mellom andre og tredjeomfar opp fra bunnen i veggene påkassen. Det ble ikke gravd ned på utsidenav kassen, slik at det ikke ermulig å vite om ytterveggen har gåttlengre ned her. Sannsynligvis vardenne trebunnen ment å skulle hindreat kassen sank for langt ned i denbløte leirbunnen. Det lå noen steineroppå gulvet, sannsynligvis for å økevekten av kassen og forhindre oppdrift,men dette har neppe spilt noensærlig rolle. I selve kassen og i eventuellekonstruksjoner oppå denne måtyngden av trevirke over vann havært avgjørende.Over kassen og noe ned i den var detvannavsatt leire med gjenstander somkan dateres til sent 1500 og tidlig1600-tall. Inne i kassen var det avsattleire, i de øvre lagene med treflis, noeFigur 45 Plantegning av laftekasse fra 1200-tallet funnet like syd for Bispegata.gjødsel og forskjellige gjenstander,blant annet sko og læravfall. Dissekan dateres til 1400-tallet (figur 47,neste side). Lagene er de samme somlag utenfor kassen, men med noe forskjelligefunnmengder. Det er sannsynligat avfallet er fylt ut i vannet pået tidspunkt hvor laftekassen var gåttav bruk som brygge, men heller varfundament for yngre bygninger. Sannsynligviser kassen fra sent 1200-talleller tidlig 1300-tall. Dessverre hardet heller ikke for denne laftekassenvært mulig å datere stokkene dendrokronologisk.På innsiden av kassenkan det ha vært mellom 2,5 og 3,5 mdypt vann. Usikkerheten skyldes dårligedateringsgrunnlag.Ved graving i kum VK7i, ca. 14 mutenfor vestsiden av den store laftekasseni VK6, ble det funnet deler aven laftekasse som det ikke har værtmulig sikkert å bestemme avgrens-37

niku 122Figur 46 Laftekassen syd for Bispegata. Fotofra sydøst. NIKU distriktkontor Oslo.Figur 47 Tretøffel, såkalt patena, funnet ilaftekassen syd for Bispegata (VK6). Denne ognoen stentøyskår som ble funnet midt inne ikassen kan dateres til 1400-tallet. TegningChristian C. Diaz, NIKU distriktskontor Osloningen på. Trolig danner veggen medtre bevarte laftestokker (K2678) en indreNNØ-SSVgående skillevegg i enslik kasse. Den midterste av stokkeneslutter i en skråskjøt mot syd. Dettetyder på at kassen har fortsatt viderei denne retningen, og at noen stokkermed samme orientering lengre syd(K2680) kan være fra samme vegg ikassen (figur 48). Riktignok ble detgravd i midtfeltet ned til et nivå derhvor en skulle vente å finne stokkeneuten at det ble funnet treverk, menstokker kan ha blitt fjernet i middelaldereneller ved senere nedgravninger.Det er bare funnet en mindredel av en øst-vestgående stokk. Denneer laftet til den underste av de trefremgravde laftestokkene i lafteveggen.Mot øst fortsetter den i en lengdeav ca. 60 cm ut fra de nord-sydgåendestokkene for så å slutte. Dette synesvel langt til å være et laftehode, menkan ikke utelukkes. Muligens er kassensavgrensning mot vest funnet ihjørnet av VK7ii, der det er dokumenterttre stokker over hverandre. Senteravstandenmellom de to veggene er3,5 m. Dersom veggen i VK7i virkeliger en skillevegg, kan kassen ha hatten bredde på ca.7-7,5 m, og avstandentil yttersiden av kassen i VK6 harvært snautt 10 m. Dersom de to delenei denne antatte skilleveggen(K2678 og K2680) tilhører sammekasse, og i tillegg stokkene i VK7ii, erlengden nord-syd over 11 m, i praksisminst 12 m parallelt med land. Dimensjonenekan dermed ha vært likestore eller større enn laftekassenlengre inne.Over laftestokkene i denne kassen(K2678) lå det flere stokker som måha tilhørt en yngre kasse eller utgjordefundament for en yngre konstruksjon.De ligger i påført lag medkeramikk som kan dateres til sluttenav 1500- og/eller begynnelsen av 1600-tallet. I laget var det også en del trekullog brente trerester, og det er godttenkelig at dette er rester fra enbrann, i tilfelle brannen i 1586, 1611eller 1624. Tilsvarende datering er detpå store mengder brent husholdningskeramikksom ble funnet i lagca. 20-60 cm over veggstokken i delfelteti syd. De eldre laftestokkene liggerogså under avsatt lag med leiremed keramikk datert til omkring 1500(Bækken & al.2002) og under lag medtrekullbiter. Ettersom bunnen av kassenikke er funnet, er det umulig å sinoe om datering og vanndybde inntilkassen ved oppførelsen. Det er ikkenoe i veien for at kassen kan være fra1300-tallet. Dessverre kunne hellerikke laftestokkene i denne kassen dateresdendrokronologisk.Det ble funnet en rekke deler av laftekasser10 m lengre ute enn den antatteytterveggen i laftekassen i VK7i (figur49, 50). Disse befant seg over en strekningpå ca. 40 m parallelt med land ogmed samme orientering som kassenelengre inne. Det ble funnet ordinærelaft og stokker som lå oppå hverandre,alt i sjøavsatt leire. Det var brukt ordinærelaftehugg av findalstypen. Pågrunn av sekundære ødeleggelser vardet vanskelig å tolke hvilke stokkersom hørte til samme konstruksjon ogfølgelig form og størrelse på kassene.Det synes klart at det er funnet innersidenav minst fire kasser. Kassene harvært minimum 5 m brede VNV-ØSØ.Noen deler av ytterveggen eller en indreskillevegg ble ikke funnet.Tre av stokkene kunne dateres dendrokronologisk.De var alle felt på38

niku 122Figur 48 Plantegning av deler av laftekasse ikum VK7i syd for Bispegata.1400-tallet, henholdsvis i 1416, 1460og 1469 (Terje Thun brev av 17/4-98).Oppå disse laftekassene var det fleresteder brent materiale med gjenstanderdatert til 1500-tallet og tidlig1600-tall, men det ble ikke funnetnoen daterbare gjenstander i lagsamtidig med kassene.I strekningen mellom disse kasseneog den antatte kassen innenfor bledet ikke gjort noen funn av laftestokkersom kan være fra middelalderskelaftekasser, det vil si at det trolig harvært et åpent område med vann her.I søndre del, ved kummene OK18 ogSO89B, var det sjøavsatte lag fraca.0,20 moh. og nedover. I den dypestekummen ble det gravd ned til-1,4 m, og de nederste 70 til 80 cm varavsatte leirlag med lite organisk materiale.Her ble det imidlertid funneten del tau av lindebast, noe som viserat det har vært aktivitet med båterher i tiden mens leirlagene ble avsatt.Lagene over, opp til ca. 0,20 moh. varalle avsatt under vann, men med etFigur 49 Deler av trolig fire forskjellige laftekasserfra 1400-tallet funnet under Bispegata.Innersiden er på samme linje. Yttersiden erutenfor utgravningsområdet.39

niku 122til dels meget stort innhold av organiskmateriale i form av avfall og annet.Ved dybde ca. -0,50 m ble detfunnet deler av en stentøykanne fraSiegburg som kan dateres til rundtmidten av 1400-tallet.Figur 50 Oppriss av stokker i laftekasse fra1400-tallet.Figur 51 Del av laftekasse fra 1400-tallet ogbrent trevirke fra 1500-tallet.Omtrent ved høyde kote 0 var det etlag med mose og svært meget trekull.Dette laget ble også funnet lengrevest, der det lå en rekke brente halvkløvningerog tynne stokker i tilleggtil trekull og mose. De så ut til å væredumpet i grunt vann og må stammefra en brolegning eller en lignendekonstruksjon. Dumpingen må væregjort bevisst for å fylle opp området(figur 51). Det ble funnet en del keramikksom gir en datering til sistehalvdel av 1500-tallet. Blant annetble det funnet deler av et dekorert Siegburg-krusfra midten av 1500-tallet.Fra 0,10-0,20 og opp til ca. 1,20 moh.er det flislag som ser ut til å ha værtdeponert tørt eller på svært gruntvann. I det øvre av disse flislagene,rundt 1 moh. ligger en del stokkersom er orientert tilsvarende laftekassene.De var ikke forbundet med laft,nagler eller på annen måte, men lagtrett oppå hverandre. Dette kan ikkevære bryggekonstruksjoner, menfundamenter for bybebyggelse, muligensfor sjøboder eller andre strandnærebygninger. Flislagene kanstamme fra byggingen av disse. Keramikki flislaget daterer det til begynnelsenav 1600-tallet. Over flislagetsom stokkene lå i var det delvislag som var vannpåvirket med innslagav silt. Her har lagene ligget i enstrandsone og er blitt vasket. Dettetyder på at det har vært en transgresjon.Laget ligger mellom ca. 1,20 og1,50 moh. og inneholder gjenstanderfra sent 1600- og tidlig 1700-tall. Etstratigrafisk yngre lag enn dette sominneholder leire, humus og grus harogså gjenstander fra 16- og 1700-tallet.Strandrullet småstein og blåskjelli dette laget tyder også på kontaktmed vann. Begge disse to lagenegår opp til ca. 1,50 moh.40

niku 1226 Oslo havn fra 900-tall til 1900-tallI dette kapittelet vil det bli gjort et forsøkpå å skissere deler av utviklingeni Oslo havn fra forutsetningene på900-tallet til den moderne havneutbyggingenpå 18- og 1900-tallet. Dessverreer det store mangler i vår viten,så viktige deler har enten måttet utelateseller er beheftet med stor usikkerhet.Båtfunnene som er gjort vil blitrukket inn i diskusjonen om havnensfunksjon, handelsforbindelser og varetransport.Det vil også bli gjort forsøkpå å sannsynliggjøre hvilke samfunnskreftersom stod bak de forskjelligebryggekonstruksjonene. En viktigtopografisk forutsetning er hvor dennaturlige vannkanten har vært i deforskjellige periodene. Meget tyder påat sterk regresjon (havet synker) kanha ført til behov for konkrete tiltak forå bøte på det stadig grunnere havneområdet.6.1 Havnen på 1000-talletMeget tyder på at det i siste del av vikingtidenlå en gård i de delene som ihøymiddelalderen var omfattet avskomakerbodene, deler av Olavsklosteretog muligens deler av Hallvardskatedralen(Molaug 2000). På feltetOslogate 6 ble det funnet en mengdeardspor som viser at det her har værten åker. Den er C14-datert til 900-tallet.Et naturlig sted for båtplass for enslik gård kan ha vært Alnaelvas nordremunning. Her var det sandigundergrunn og passende å dra opp båterpå land. Da Oslo ble etablert rundtår 1000, er det sannsynlig at densamme båtplassen ble brukt (figur52). Kongen stod sentralt i etableringenav byen (Schia 1991a, Molaug2000) og lot bygge kongsgård og kirkenær utløpet av Alnaelva. Det er ogsårimelig at veien ned til båtplassen varden samme som kan ha vært brukt ivikingtiden, nemlig langs høydedragetved Alnaelva. Dette er traseen tilmiddelalderens kanskje viktigstegate, Øyrastrete (etter Øra, områdetpå nordre elvebredd av Alna, ved densenere Mariakirken og kongsgården),etterhvert også kalt Østre strete.Dessverre er det hittil ikke funnet noenlevninger av en tidlig båtplass på Øra.Vikingtidens båter var ikke så spesialisertesom båtene ble utover i middelalderen.Det var ikke mye forskjell påkrigsskip og handelsskip, og båtene varikke så store (Crumlin Pedersen1999:15-19). Omfanget av handel varikke på langt nær så stort som det blesenere. Det ble mest handlet i produktersom var dyre i forhold til vekt og volum.Aktuelle handelsprodukter fraOslo var pelsverk og huder, jern og kleberstein.I vikingtiden var det vanlig åtrekke opp krigsskip, og handelsskipkunne også trekkes opp. For lasting oglossing kunne det brukes lasteramperut i sjøen eller ordinære brygger (Ellmers1972). Imidlertid meldte behovetseg raskt for regulære brygger der båtenekunne ligge flytende. Et av skipenefra Roskilde fjord, Skuldelev 1, erberegnet å veie hele 34 tonn fullastet(Crumlin-Pedersen 1985:87). Det erdatert til ca. 1030 og er for øvrig troligbygget i Vest-Norge (Crumlin-Pedersen1999:12).Figur 52 Kart over Oslo ca.1000 med markeringav bebyggelse nede ved Alnaelvas utløp,der hvor trolig den eldste havnen var. Enmulig vikingtidsgård er markert med svart sirkel.Etter Schia 1991a.I Oslo var nok det beste alternativetfor slike store båter en utstikkerbryggei Bjørvika. En slik brygge forenden av Clemensallmenningen villevære en god løsning. Clemensallmenningenhar trolig sine røtter tilbake tilgatenettet fra byens eldste tid, rundtår 1000. Midt på 1000-tallet har troligvannstanden vært ca. 4,5 m høyereenn i dag. En slik brygge må derfor havært lengre inne enn de levningenesom Fischer fant for enden av Clemensallmenningen.Disse er neppe eldreenn fra begynnelsen av 1100-tallet,sannsynligvis yngre. Pelen somble funnet 70 m vest for Mariakirkenog datert til sent 1000-tall eller tidlig1100-tall kan stamme fra en så tidligbryggekonstruksjon mot Bjørvika.41

niku 1226.2 Brygger og sjøboderpå 1100-talletFischers brygge i fortsettelsen av Clemensallmenningenog en eventuelt eldrebrygge har trolig ligget inne i enliten bukt i Bjørvika. Det er rimelig ådatere den antatte utstikkerbryggenetter den høyestliggende forekomstenav steinpakningen ved å sammenlignedenne med den antatte kurven forstrandforskyvningen. Steinene bleneppe lagt høyere enn det som varnødvendig, det vil si ved flomålet ellernoe over det. Nøyaktige høydeangivelserfinnes ikke på Fischers tegningereller i hans dagbøker, men detdreier seg om ca.3,5-4 m. Dette skulletilsi slutten av 1100-tallet frem tilrundt 1200. Det er heller ikke umuligat den kan være yngre, eventuelt atlaftekassen kan være sekundær.På slutten av 1100-tallet var detbrygger både på Øra og lengst nord ibyen ved Nonneseter kloster, skal vilegge vekt på skildringene i kongSverres saga (Sverres saga kap.134).Her opplyses det riktignok ikkehvilke brygger det var eller hvemsom eide dem, men dog at det varlanggrunt.Det finnes ingen konkrete opplysningerom når de første sjøbodene blebygget og heller ikke daterbare funn.Fundamentene som Fischer fant vedClemensallmenningen kan neppe havært eldre enn siste halvdel av 1100-tallet på grunn av havnivået, men dekan ha vært yngre. Dersom noen avlevningene som Fischer fant syd forClemensallmenningen skulle værefra sjøboder som har stått inntil bryggene,må de ha vært fra 1100-talleteller før. Men som nevnt er det ingenting i konstruksjonsmåte som tilsieren så høy alder. Om det virkelig harvært en åpen, ubebygget sone her, erdet heller rimelig å gjette på at denkunne være i bakkant av sjøbodene,foran den regulære bybebyggelsen.6.3 Laftekasser og bryggerrundt 1200Det er foreløpig ikke funnet noen fortøyningskisterutenfor enden av Clemensallmenningen.Det er imidlertidliten grunn til å anta at det ikke harvært slike der. I området utenforKongsgården/Mariakirken er detfunnet deler av tre eller fire slike somkan være fra rundt 1200 (figur 53).Bare den ene av disse, laftekassen frafeltet gravd i 1992-93, er nøyaktig daterttil 1200 (se kap. 5.3.1). I forkantkan denne opprinnelig hatt en vanndybdepå ca. 3,2 m. Med 8 m breddevinkelrett på land blir vanndybdenpå innersiden ca. 2,7 m. Dette er ca.70 m utenfor en tenkt linje som tilsvarerde sydligste av bygningenesom Fischer mente var sjøboder. Deter anslagsvis 60 m utenfor den naturligestrandlinjen rundt år1200,hvis vi regner denne til ca. 3 moh. Deter ikke umulig å tenke seg at detteområdet ble fylt med fundamenter forsjøbodsbebyggelse, men det virkermindre trolig.Mer sannsynlig er det at denne og deøvrige laftekassene på rad har liggetsom fortøyningskister med sjø også påinnsiden, og at de har manglet landforbindelse,eller at en slik landforbindelsefantes i enkel form, som plankerfundamentert på påler etc. Selvmed brygger foran sjøboder, midtmellom laftekassene og den naturligestrandlinjen, ville det fortsatt være endybde på ca.1,5 m ved bryggene.Ut fra de arkeologiske funnene ogskriftlige kilder er det ikke mulig åtrekke sikre slutninger når det gjelderhvem som har bygget laftekassene.De ligger rett utenfor kongsgården.At det er flere av dem passergodt med sagaberetningene fra førstehalvdel av 1200-tallet som flereganger omtaler «bryggene» (kap. 3.1).Men den Kongsbryggen som blirnevnt i forbindelse med hendelser i1218 (Håkon Håkonssons saga kap.51) kan ikke identifiseres blant delaftekassene som er funnet. De er troligca. 8 m brede, og ingen skiller segspesielt ut. At bare én båt la til vedKongsbryggen og mange rundt om,kan imidlertid tyde på at kongsbryggenikke var større enn det somtrengtes for en båt.Den innerste laftekassen syd for oginntil Bispegata kan være fraca.1200, men her er usikkerhetensvært meget større fordi det manglerdendrodatering. De tre laftekassenesom antagelig har ligget på rad ertrolig yngre enn den. Bare den sydligsteav disse har en datering, mendette er C14-datering og derfor sværtupresis. Både denne og de andre kassenekan være fra slutten av 1100-tallet til rundt midten av 1200-tallet.For disse bryggene gjelder densamme problematikken som for laftekassenei syd: om det er enkeltpersonersom har eiet eller disponert laftekassene,eller om det har vært spesiellebrygger som har tilhørtbiskopen. Skriftlige kilder som omtalerbrygger ved Bispeallmenningenopptrer først på 1300-tallet.Et påfallende trekk er at laftekassenei de to områdene, utenfor Kongsgårdenog syd for Bispeallmenningen,har den samme orienteringen.Dette er ikke parallelt medVestre strete, som har et svakt krummetforløp. Laftekassene utenforKongsgården ligger ikke helt vinkelrettpå den naturlige hellingen i terrengetog det samme forholdet syneså være tilfelle for laftekassene vedBispeallmenningen. At kassene harden samme orienteringen kan tydepå at de har vært anlagt etter en planeller forordning, og at det enten harvært eller har vært planlagt ensammenhengende rekke med slikebrygger (figur 54, side 44).6.4 Laftekasserpå 12- og 1300-talletDersom det har vært den samme utviklingeni strandlinjekurven i Oslosom i Stockholm/Mälaren, har 1200-tallet vært en periode med store fysiskeendringer på havnen i Oslo.Sannsynligvis har havnivået i løpetav disse hundre årene sunket så megetat den naturlige strandkantenhar flyttet seg ca. 30 m lengre utover.I tillegg kommer tilslammingen somvar en naturlig prosess, og som gjordeat bunnen ble tilført stadig ny leire.Rundt år 1300 er det rimelig å antaat laftekassen fra 1200 og de kassenesom lå på linje med den hadde blittlangt mindre anvendelige enn da devar nybygget. Med landhevningenville dybden bare være ca. 1,90 m.Dersom vi legger til en naturlig tilslammingpå 0,8 m, ville dybden barevære 1,10 m, slett ikke noen sikker42

niku 122dybde for datidens handelsfartøyer.Det er ikke underlig at det nå var behovfor en brygge eller landingsplassmed større dybde. Ved å trekke frontenpå den nye bryggen 27 m lengreut enn den gamle, ble det en dybde påmellom 2,80 og 3,0 m, noe som burdevære tilfredsstillende selv for sværtstore skip.Størrelsen på den store laftekassen,godt over 30 m, og beliggenhetenutenfor Kongeborgen og Mariakrikensannsynliggjør at den ikke ble byggetfor noen privatperson, men for kongen.Kongen hadde forkjøpsrett tilalle varer som kom med skip til Oslo.Ifølge forordningene i Byloven gjaldtdenne forkjøpsretten i tre dager. Enkan godt tenke seg at kongens representanterville inspisere last og ordnemed formaliteter som toll og avgifterved kongens egen brygge. En annensak var den prestisjen som nødvendigvislå i å ha en representativbrygge som kunne ta imot de størsteskipene. Om laftekassen var enkelunder vann, kan den ha vært forseggjortover vann. En detalj er stolpenpå innsiden av kassen. Den var firkanthuggeti øvre del, mens dennederst og ned i bunnen var rund.Den store laftekassen syd for Bispegatakan heller ikke dateres nøyaktig,men er sannsynligvis fra sistehalvdel av 1200-tallet, kanskje frarundt 1300. Foranledningen til atden ble bygget kan ha vært densamme som for den store laftekasseni syd; problemer med for grunt vanninntil de eldre bryggene. AvstandenFigur 53 Laftekasser og båter utenforKongsgården.til bryggene innenfor har imidlertidbare vært 8 m. Om denne bryggenhar tilhørt biskopen eller andre, erikke mulig å avgjøre ut fra de arkeologiskefunnene.Snaut 10 m lengre ut kommer detsom har vært neste skritt i ekspansjonenutover i sjøen; en laftekassesom har vært minst 12 m lang paralleltmed land. Her må det imidlertidtas forbehold fordi bare mindre delerav det som trolig er samme laftekasseer gravd frem. Heller ikke denne kassenhar kunnet dateres. Gjenstandeneover kassen er fra 1500-tallet,43

niku 122Figur 54 Bebyggelseslevninger, brygger og laftekasser.Oversikt over dokumenterte konstruksjoner med forslag tilrekonstruksjoner.B = Laftekasser ved Bispeallmenningen,C = Mulig utstikkerbrygge ved Clemensallmenningen,D = Brygger utenfor Kongeborgen,S1-6 = Sørenga 1-6 båtvrak.Ca. dateringer på bryggekonstruksjoner. Forslag til høydekoter,1 m ekvidistanse.44

niku 122men disse er fra påførte og avsattelag som trolig er langt yngre ennselve laftekassen. Trolig er den fra1300-tallet.6.5 1400-talletRegresjonen (landhevningen) harsannsynligvis fortsatt helt frem tilslutten av 1300-tallet, slik at problemenemed minsket seilingsdybdesom begynte tidlig på 1200-tallet fortsatte.Utenfor den store laftekassen isyd har dybden trolig bare være ca.1,20-1,40 m inkludert en tilslammingpå 0,80 m. Det er antatt at båtenerundt laftekassen er sunket herrundt 1400 eller på begynnelsen av1400-tallet (figur 55, 56, neste side).Det ville da være god klaring for enbåt som Sørenga 2 uten last på utsidenav bryggen, mens Sørenga 3 påinnsiden kunne få problemer. Ved utgravningenkunne det observeres atkjølen på Sørenga 3 hadde gravd segnoe ned i bunnsedimentene. Selvsagtkan ikke kassen ha vært i bruk somordinær brygge med vrakene rundt.Men på det tidspunktet da vrakenehavnet her, var bryggen uansett ikkelenger egnet for større båter, slik somden var tenkt opprinnelig. Det er velogså svært sannsynlig at kongen ikkehadde noen interesse i å opprettholdeen brygge her, tatt i betraktning atAkershus hadde tatt over som kongebolig.Dronning Margrete I. bodde påAkershus da hun skrev det kjenteklagebrevet til Håkon IV i 1370 (DNI nr.409). Også kongelige inntekterble ført til Akershus, og inntektene tilkapellgeistligheten ved Mariakirkenvar sannsynligvis ikke store nok til atdet var evne til eller behov for å fornyestore bryggeanlegg.Ingen av båtene som ble funnet rundtden store laftekassen, Sørenga 1-4,hadde noe last, og det virker som omde alle var ribbet for utstyr. At desank her har sannsynligvis ikke noemed skipbrudd å gjøre, men må hellerses på som ulykkeshendelser i forbindelsemed oppbevaring av båtersom muligens var tiltenkt å skulle repareres.Båtene har sunket til forskjelligtidspunkt, og det kan ha værtulike grunner til at de sank. En hardvinter, stor nedbør eller grov sjø kanha vært grunnen. En slik teori forutsetterat laftekassen var oppgitt somordinær brygge. Det ville ikke værtmulig å opprettholde funksjonen sombrygge med farlige båtvrak inntil.Bryggen kan allikevel ha tjent fortøyningsformåleller lignende.Figur 55 Sørenga 2-vraket sett ovenfra.Båten er dendrokronologisk datert til 1360 oger trolig bygget i sydvestre Skåne.Det er ikke funnet levninger fra noenbrygge utenfor «Kongsbryggen», ogdet har trolig ikke vært noen slik.Går vi til området ved Bispegata, erdet i funnene ikke noen slike tegn tilforfall. Ca.28 m utenfor yttersiden avden store laftekassen og ca.10 mutenfor den antatte forsiden av denyngre laftekassen ligger innsiden aven rekke med laftekasser som er dendrokronologiskdatert til 1400-tallet(figur 57, neste side). Dette var enperiode preget av stagnasjon. I Oslovar det sviktende oppebørselsinntekter.Særlig var det vanskelig å få innlandskyldinntektene fordi det ikkelenger var mangel på jord. Dette forholdetgikk særlig ut over handelsomsetningengenerelt. Oslos folketallsank. Biskopen hadde imidlertid fortsattinntekter og var kanskje deneneste som kunne investere større ibyen, ved siden av kongen. Innsidenav laftekassene ligger langs sammelinje, og de har til sammen hatt enbredde på minst 40 m. Dette viser atde har vært konstruert etter en samletplan. Men det forhold at stokkenehar ganske forskjellige hogstår, tyderpå at utbyggingen ikke har skjedd på45

niku 122Figur 56 Sørenga 3-vraket, fremre del. Båtener dendrokronologisk datert til 1320 og lå påinnsiden av den store laftekassen. Foto Riksantikvarensutgravningskontor for Oslo.én gang, men i løpet av en lengre tidsperiodepå 1400-tallet, med mindredet har vært brukt eldre virke og utbyggingenskjedde i 1460-årene. Enannen mulighet er at enkeltstokkerer blitt skiftet ut, og da vil eldste datering,1416, være mest korrekt. Deter umulig å avgjøre hvor brede laftekassenehar vært og hvor mange laftekassersom har vært på dennestrekningen.6.6 1500-talletog rundt 1600Lengst syd, utenfor Kongsgården ogMariakirken er det få tegn til aktivitetpå 1500-tallet. Keramikk frasent 1500/tidlig 1600-tall i siltlag vedlaftekassen fra ca.1200 kan helst tolkessom avfall. Humuslaget som blefunnet over dette og over de avsatteleire- og siltlagene hadde storemengder keramikk fra 1600-tallet ogmå tolkes som resultat av avfallshåndteringog muligens jordbruksvirksomhet.I nord ved Bispegata er det derimotlevninger. Et trekullag og brent trevirkestammer fra 1500-tallet. Sannsynligvisvar det her bebyggelse fundamentertpå de eldre laftekassene. Iflere områder var det brent gjenstandsmateriale.Dette er brukt bevisstsom utfylling mellom laftekassenefra 1400-tallet og laftekasseneinnenfor. Det er rimelig å tolke dettesom bevisste anstrengelser for å opprettholdesjøforbindelsen i en tid medøkonomisk oppgang på grunn av sagbruksvirksomheten,men også medøkende problemer for skipstrafikkenpå grunn av tilslamming. Over nivåetmed brannrester er det fortsatt avsattFigur 57 Plantegning av laftekasser utenforog syd for Bispeallmenningen. Den innerstekassen kan være fra 1100-tallet, mens denytterste rekken med kasser (til venstre) er fra1400-tallet.46

niku 122leire under vann og stokker som kantolkes som yngre laftekonstruksjoner.Derover kommer det lag med flis ogstokker fra bygningskonstruksjonereller helst fra fundamenter for slike.6.7 Bjørvika etter 1624Ved gjenoppbyggingen av byen påvestsiden av Bjørvika ble det behov forå anlegge en helt ny havn. Mot øststrakte Christiania seg omtrent nedtil dagens Dronningensgate. På Isaacvan Geelkercks skissefremstilling avChristiania fra 1648 er det to lange utstikkerbryggeri fortsettelsen av Rådhusgata(i 1648 Raadhusstredet) ogTollbugata (i 1648 Vaterstredet) (figur58). Nær enden av utstikkerbryggenevar det bygninger som må tolkessom sjøboder. De lange bryggene, Nordreog Søndre brygge, avspeiler problemenemed tilslamming også påvestsiden av Bjørvika. En mulig løsningfor å avhjelpe dette var å graveut masse for å skape en kunstig havn.Et prosjekt ble startet opp i 1623 medgraving av en 12 m bred kanal (Revier),men ble gitt opp snart etter(NRR VI 423 ff., Sprauten 1992:163).Ved arkeologiske utgravninger i Revierstredet5 og 7 for Norges Bank bledet i 1977 funnet bolverkskar som varbrukt som fundament for bebyggelse.Disse bolverkskarene er bygget på1670-tallet, på et tidspunkt da dissehavneplanene for lengst var gitt opp(Sæther 1981:284 ff.). For enden avRevierstredet var det havn for småbåter,og slike småbåthavner ble også etterhvert opparbeidet mellom utstikkerbryggene.Disse ble bygget sammenmed en tverrbrygge, og i bakkantskjedde det store utfyllinger alt førmidten av 1600-tallet (Sprauten1992:163). I 1650-årene var Skippergatablitt nederste gate mot sjøen,mens Store Strandgate (nå Fred. Olsensgate) var kommet til alt i 1685(figur 59, neste side).Med vanndrevne oppgangssager vedAkerselva ble det en økende produksjonav trelast og behov for utskipningav denne. Samtidig ble detøkende akkumulering av sagflisutenfor elvemunningen i tillegg tildet naturlige leirslammet. Fra skriftligekilder kjenner vi til at det var utskipingav trelast fra dette området,og det fremgår også at det ble igangsatttiltak i form av graving av rennerfor å få båtene frem. Båtene somble fremgravd ved Bispegata i 1994er sunket på midten av 1600-tallet(Bækken og Molaug 1998). Det bleikke funnet bryggelevninger inntildem, men det er rimelig å anta atbryggeanlegg ikke var langt unna.Over båtvrakene var det tykke lagmed sagflis.Selv om byen ble flyttet, var det fortsattaktivitet i Oslo. Biskopen haddefortsatt sin residens der, og landeveistransportfra syd og fra øst kunneden siste etappen til Christianiagjerne skje med båt. MiddelalderensBispeallmenning ble opprettholdt ogdet ble anlagt en utstikkerbrygge meden plattform her. Dette kommer klartfrem av kart fra ca.1700 og sluttenav 1600-tallet (figur 59, Molaug1999:177-8). De yngste levningenefunnet i dette området ved utgravningenei 1994-95 kan være fra slikebryggekonstruksjoner, men selv bryggefrontenmå ha vært lengre ute.Figur 58 Isaac van Geelkercks skissefremstillingav Christiania fra 1648.6.8 Gjenfyllingen av Bjørvikapå 17- og 1800-talletProblemene med tilslamming og sagflisvar store utover på 1700- og 1800-tallet. Et tiltak var å lede vannet fraAkerselva lengre ut i Bjørvika og hindredet i å avsette leire og sagflis inneved bordtomtene og i havneområdetved Christiania. Ca.1700 var Akerselvasmunning omtrent ved dagensSchweigaardsgate (figur 60, side 49).Ekspansjonen hit fra Vaterlands broskyldtes naturlig tilslamming, menogså sikringen av elvebredden motvest gjorde at området bak, Vaterland,ble mer brukbart til forskjellig virksomhet,i takt med ytterligere ekspansjonut i sjøen på Christianiasiden. Fra1740 ble innskjermingen av vestsiden47

niku 122Figur 59 “Renvoy Christiania”. Kart fra 1690,Oslo kommune, Byantikvaren no.25. På Christianiasidenhar det skjedd en stor ekspansjonut i Bjørvika med anleggelse av Skippergataog Store Strandgate utenfor Dronningensgate.Mellom utstikkerbryggene var det dannetet lite havnebasseng for mindre båter. PåGamlebysiden er det en brygge ved enden avStrandgaten (tidl. Bispeallmenningen) i formav en plattform med en smalere forbindelsesbroinn til land.Figur 61 Kart over Bjørvika fra 1843 somviser innskjerming og forlengelse av Akerselvasutløp og de nye landområdene Nyland.Her var det en ”sluse” med forbindelse tilChristiania havn. Innerst i denne ble detanlagt ”pirer” inn mot Vaterland. Her ble det iforbindelse med graving for parkeringshus forSentralbanestasjonen funnet flere båtdeler.Rentegning av kart v/Y. Kjeldstrup.48

niku 122Figur 60 Utsnitt av ”carte von Agershuusund der Stadt Christiania” fra begynnelsen av1700-tallet. Grunt vann er markert særskilt.Her er det renner med dypere vann fra Akerselvaog fra Oslo brygge. Dette var gjort vedmudring. Øst for Akerselva ”bordtomter”.av Akerselvas utløp fortsatt mot sydomtrent frem til en tenkt fortsettelseav Tollbodgaten. Her ble det anlagt en«sluse» og seilåpning inn til havnen ivest. Alt i 1770 ble det også utfylt områderutenfor Slusen. Dette ble gjortved anlegg av store tømmerkar bruktsom fortøyningskar (figur 61). Grunnenutenfor Slusen ble utlagt til salg i1839. Forstøtningsveggene ble nå førtnesten helt ut til dagens munning avAkerselva i årene frem til 1855. Veggeneble plassert foran de store bolverkenei utfyllingene. Området sydfor Slusen ble i 1850-årene kjøpt av etinteressentskap som oppførte Nylandsverksted her i 1869. Like syd for Slusenvar en stor mastekran og reparasjonsverkstedfor båter.Også på østsiden av Akerselva ble detoppført treskjermer mot Akerselva.Indre del av Bjørvika ble på grunn avforlengelsen av Akerselva delt i to,Christiania havn, det vi i dag kallerBjørvika, og Oslo havn, nå kalt Bispevika.Imidlertid ble det ikke noenbedring i forholdene med tilslamming.På slutten av 1700-tallet bledet bygget en sperring foran mestepartenav Bispevika for å holde slamog sagflis ute. Denne gjorde vondtverre. Fra 1821 til 1847 skjedde deten radikal forverring av seilingsdybdenmed en reduksjon ved innløpet til«Oslo havn» (Bispevika) fra 21 fot til3-4 fot ifølge havnedirektøren. I 1844ble det anført at «Oslovigen ikke opgrundesvidere» (Kjelstrup 1962:95).Det ble anlagt en flytebrygge syd forden opprinnelige bryggen på Gamlebysiden.Den var over 100m lang oggikk skrått ut fra den åpne plassennederst i Strandgaden.Den innerste tilslammete delen avBispevika kalt «Grundingen» ble avstengtmed fasciner rundt 1850, seneremed steinpåfylling. I 1872-75ble Bispebryggen bygget, en bryggefronti stein foran Grundingen. Bispebryggenhadde en orientering somskyldtes avgrensningen av Grundingenog har ikke noe direkte medmiddelalderske strukturer eller retningenpå Bispeallmenningen ågjøre. Mer avspeiler den endringerfor å sikre best mulig passasje ut tilfarbart vann. Mot Sørenga haddeNorsk Hovedjernbane skaffet segarealer. I 1860 ble strandlinjen overdratttil Havnevesenet mot at detteskulle utdype (mudre) Oslo havnlangs denne eiendommen (Kjelstrup1962:95-97). På et utkast til regulering«af Akerselven og Loelven medtilgrænsende bydele» fra ca.1870 varhele Sørengaområdet nord til Bispegatagitt betegnelsen «Tomter forTrælast og Dampsauge med Høvlerier».Det er markert en bryggefrontmot «Oslo Havn» (Dagens Bispevika).Her ble det også anlagt brygge, menbare av tre.Øra hadde ligget ubebygget sidenslutten av 1500-tallet, og var på1600-tallet blitt Ladegårdens Søndreeng. På kartet fra begynnelsen av1700-tallet er området markert somupløyet gressmark (figur 60). Alnaelvasutløp var problematisk forskipsfarten, og det ble satt opp pelerekkerrundt nordre elvebredd og utmot Bjørvika på 1700-tallet. Syd forAlnaelva ble det foretatt utfyllingerpå slutten av 1700-tallet, spesielt1779. Her lå Alunverket fra 1737 til1815. Mellom 1877 og 1879 ble dether fylt ut for Ingeniørvesenets verk-49

niku 122Figur 62 Kristiania havn. Kart fra 1914.Middelalderens strandlinje og elver inntegnet.sted og havn. Samtidig ble Smålensbanenanlagt over Loenga. På nesetmellom Oslo havn og «Loelven», påutsiden av Christiania høvleri, bledet anlagt brygger kalt Oslo brygge,fullført i 1875. I 1906-10 ble Lohavnbygget, og oppmudret masse bleblant annet brukt til oppfylling av Alnaelvasnedre løp. Alnaelva ble lagt irør i 1922. Bare den ytterste delenmot Lohavn, frem til jernbanesporetinn til Sørengaterminalen var åpen.Denne delen ble fylt igjen rundt 1970.I 1916 ble Sørengkaia forlenget.På Christianiasiden skjedde det enskrittvis ekspansjon av byen og bryggeneutover i Bjørvika. De to utstikkerbryggeneble nå kalt Tollbodbryggenog Langbryggen. Her la båtenemed importvarer til. Utenfor StoreStrandgate ble Lille Strandgate anlagt.Innerst i havnen ble det på sluttenav 1700-tallet anlagt flere «pirer»med åpent vann slik at mindre fartøyerfortsatt hadde adgang langt inni de etter hvert tørrlagte områdene.Kunstig oppfylling ble gjort i stor utstrekningi forbindelse med jernbaneutbyggingeni 1850-årene. Heleområdet rundt bunnen av Christianiahavn (Bjørvika) fikk nå etterhvert ny havneutbygging, det vil sibåde mot Nylandsiden, mot nord motJernbanestasjonen og mot vest motChristiania. Her ble det laget bryggeri stein. Revierbryggen ble bygget somen utstikkerbrygge i 1825-30 og utvideti 1840-47. Fra 1906 til 1909 bleLangkaia bygget. Den forbandt Revierbryggenmed Tollbodbryggen. Deåpne områdene innenfor kaifrontenble fylt igjen. På østre side av Christianiahavn ble Krankaia bygget istein fundamentert på peler i 1888-90. Akerselvas nedre løp, syd for Bispebroenble utvidet til 35 m bredde ognye bolverk ble oppført i en lengde av270 m (Kjelstrup 1962:166). Utvidelsenvar vesentlig på østre bredd.På Kristianiasiden kom det opp havnerelatertbebyggelse, som den nyeTollboden fra 1890 og det store havnelageret,bygget 1916-20.Alt på midten av 1800-tallet var Oslohavn blitt større enn Bergens havnog den største i Norge. Denne posisjonenhar den beholdt frem til i dag.Store områder utenfor den gamlestrandlinjen ble utnyttet til havneformål,og nye steinkaier og betongkaierfra 1900-tallet danner i dag Osloskontakt med havet på hele strekningenfra Ormsund i sydøst tilFilipstad i nordvest (figur 62). Bryggefronteneligger langt foran strandlinjeni middelalderen. På Sørenga erdet noen steder over hundre meter.50

niku 1227 Konklusjoner og perspektiver7.1 Hovedtrekk i utviklingenOslo har i hele sin tusen år lange historievært en havneby. Her har kommunikasjonover land møtt kommunikasjontil vanns. Naturforholdenehar lagt viktige premisser for hvordanman teknisk har utformet dettemøtestedet. Langgrunt vann, leirbunn,stor tilslamming og landhevninghar gjort at havneutbygging ogbåttrafikk har hatt store utfordringer.Da den første bebyggelsen ble etablertved Alnaelvas munning, ble sannsynligvishavneforholdene regnet somgode med mulighet til å trekke oppbåtene på en slak sandbredd i en forholdsvisbeskyttet elvemunning. Dabehovet for mer bryggeplass kom, ogområdet ut mot Bjørvika måtte benyttes,kom problemene. Fra 1000-tallet og fremover til 1300-talletskjedde det i takt med tendensen iEuropa generelt en meget stor økningi mengden varer som ble transportertsjøveien. Båtene ble spesialisertehandelsfartøyer med seil som deneneste fremdriftsmåten. Mange nyebåttyper kom til, og flere av disse varstore, langt større enn vikingtidenslite spesialiserte båter. Utviklingenskjedde i et fint samspill mellom tekniskenyvinninger, politisk og administrativsentralisering og fremvekstenav økonomisk motivert kjøpmannskapog transportvirksomhet.I Oslo var de sentrale aktører kongenog kongens administrasjon, kirkenmed biskopen og kirkelige institusjoneri spissen samt kjøpmennene. Liksometableringen av et bylignendesamfunn rundt år 1000 nok harskjedd på kongelig initiativ, har troligkongen også direkte stått for delerav havneutbyggingen. Den storebryggekassen utenfor Mariakirkenbygget rundt 1300 kan være et eksempelpå det (figur 63). Kassen måsees på som et svar på problemet medsterk landhevning på 1200-talletkombinert med tilslamming. De eldrefortøyningskistene fra rundt 1200 varikke tilgjengelige nok med større båter.Dessuten er det rimelig å tolkedimensjonene på kassen som et uttrykkfor markering av kongeligmakt og myndighet. Kassen er i såmåte helt på linje med utvidelsen avMariakirken på Øra, spesielt kanskjede høye tårnene i vest, men også medAkershus festning.Men kongemakten la nok mer vektpå å virke i byen gjennom lover ogforordninger, og de fleste brygger, fortøyningskister,sjøboder og andrehavneinstallasjoner har sikkert værtbygget av private. En spesielt viktigaktør har imidlertid biskopen vært,og bryggekonstruksjonene fra 1400-tallet utenfor Bispeallmenningen kantrolig tas som et tegn på at biskopenselv i nedgangstidene i senmiddelalderenhadde økonomisk kraft til å utbyggehavneinstallasjonene i taktmed behovene. Forskjellene i tekniskeløsninger på laftekassene støtteropp under antagelsen om at detvar forskjellige utbyggere.Figur 63 Rekonstruksjonstegning (utsnitt) av”Kongsbryggen” fra ca. 1300. På innsidenrekonstruksjon av Sørenga 2-båten fra 1360. Ibakgrunnen Mariakirken og Kongsgården.Foran disse sjøboder og brygger. Tegning KarlFrederik Keller. Etter Keller, K.F. og Schia, E.:Middelalderbyen i Oslo.Selv om bryggekonstruksjonene erbygget på forskjellig vis, er det stortsammenfall i orientering. Dessutener det flere steder slik at bryggefrontenestår på rekke. Det må derfor antasat det har vært en felles planleggingog kontroll av byggevirksomheten.Bryggene som er funnet vedutgravningene på 1990-tallet er troligalle sammen laftekasser og harvært plassert ute i sjøen slik at detogså var vann på innsiden av dem.Det er ingen konkrete funn av forbindelsesbroermellom dem og inn-51

niku 122over mot land, men slike kan ha eksistert.Mellom kassene som har liggetpå linje er det svært sannsynlig atdet har vært gangforbindelse, mendet er ikke gjort noen funn av slike. Isenmiddelalderen ble områdenemellom laftekassene gradvis fyltigjen med leirslam. Det er ikke noentegn til bevisste utfyllinger med flisog avfall før på 1500-tallet. Et unntakkan være de innerste laftekasseneved Bispegata. Disse kan ha blittlandfaste og bevisst utnyttet sombyggegrunn på 1300-tallet. At en slikekspansjon har skjedd, viser resteneav bygårder som Fischer gravde ut i1920-årene i området like øst for deøstligste laftekassene. Mulighetenefor å få svar på disse spørsmålene erklart til stede dersom det blir utgravningerøst for det nå etablerte vannspeilet.Den utfyllingen som har foregått iområdet under og like syd for dagensBispegata har skjedd på 1500-talletog senere. Dessverre er funnene avkonstruksjoner så spredte og treverketdelvis så dårlig bevart at det ikkehar vært mulig å rekonstruere dissekonstruksjonene. Det er ikke funnetbryggerester. I området sydover fraBispegata er det gjort funn som viserat det har vært aktivitet der også på15- og 1600-tallet, men her er detikke funnet konstruksjoner.For tiden etter 1624 gir kart og skriftligebilder den beste informasjonen,men også noen av de arkeologiskefunnene som er gjort kan vise seg å giny viten. Utviklingen bar preg av destadige problemene med tilslamming,både den naturlige med leire ogsagflisen som kan observeres i tykkelag fra slutten av 1600-tallet og fremover.Forsøkene på å lede Akerselvasmunning lengre ut i Bjørvika medførteikke noen minsket tilslamming,snarere tvert imot. Med fremvekstenav Christiania og Christiania havn ogden økende mengde trelast som blestablet på begge sider av Akerselva,skjedde det også bevisste utfyllingerfor å vinne nytt land og bedre havneforholdene.I løpet av 18- og 1900-talletfikk byen et helt nytt ansikt motfjorden, et ansikt som var preget avnæringsvirksomhet og transport.7.2 Fra havneby til fjordbyBryggefrontene fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-talletutgjør fortsatt i dag skillet mellomvann og land i det som i middelalderenhet Bjørvika. Imidlertid har havneaktivitetenavtatt langs flere avstrekningene, og annen virksomheter kommet til. Visjonene om Fjordbyenog planene for utbyggingen aven Bjørvikaby gir nye, spennendeperspektiver for et område som haropplevd svært mange forandringergjennom tiden. I øst er allerede vannspeiletog deler av en middelalderparketablert på bekostning av jernbanensSørengaterminal. Oslo Havnelagerog andre bygninger påvestsiden er tatt i bruk til annet ennhavneformål, og på Bjørvikautstikkerenskal Operaen bygges. Byggingenav en senketunnel under Bjørvikafor E18 biltrafikk vil omdefinerestrandlinjen som ligger innenfordenne. Her er det ikke aktuelt medalminnelig havnetrafikk, men hellermed lystbåttrafikk, sightseeingbåterog transporttjenester for turister.7.3 Fremtidige muligheterog perspektiverStore deler av Oslos havn i middelalderenfrem til 1624 er borte, fjernet iforbindelse med anleggsvirksomhetenfor jernbanen både på Sørenga ogikke minst på Nordenga, områdetvest og nordvest for Oslo Ladegård.Men på Sørenga er fortsatt store områdermed levninger bevart, og herligger svaret på mange av de spørsmålenesom fortsatt står ubesvartnår det gjelder Oslo havn. Dersomdet blir nødvendig å fjerne deler avkulturlagene på grunn av veianleggeller nybygg, er det viktig at de fagligeproblemstillingene omkring utviklingenav havnen er premissgivendefor de arkeologiske utgravningene.På bakgrunn av den viten som viallerede mener å ha, kan det imidlertidgjøres mange grep som kan virketil å formidle innsikt i middelalderenshavneforhold, og som også kanvirke berikende på miljøet i fremtiden(figur 64). Et kunstig vannspeilfor å illudere middelalderens strandlinjeer et godt utgangspunkt, og områdeter på kort tid blitt meget populærtsom et rekreasjons- og aktivitetsområde.Men vannspeilet viserbare en mindre del av datidensstrandlinje, og en utvidelse nordovertil området nord for Bispegata ville gien mer riktig forståelse av Bjørvika imiddelalderen. I den andre enden vilmuligens fremtidig endringer avjernbanesporene på Loenga og i Lodalengjøre det mulig å rekonstruerestørre deler av Alnaelva. Mens vannspeileti dag er isolert fra Bjørvika, vildet med fjerning av dagens E18 væremulig å skape en bedre visuell kontaktmellom vannspeilet og fjorden.Utfordringen her vil være å kombinereønsket om kontakt mellomMiddelalderparken og vannspeilet påden ene siden og Bispevika/Bjørvikapå den andre ved hjelp av en nedsenketSørenggata med hensynet til defredete levningene i grunnen. Det vilogså ha stor betydning i hvilken graddet legges bebyggelse mellom vannspeiletog sjøen.Funnene av brygger og sjøboder viserat middelalderens strandlinje ikkevar sand og gress, men et komplekstsystem av konstruksjoner utover iBjørvika. Mulighetene for å rekonstruereeller gjenskape en eller flereav bryggekonstruksjonene ute ivannspeilet er helt realistiske, og derkunne det også ligge kopier av en ellerflere av båtene som er funnet vedutgravningene.52

niku 122Figur 64 Reguleringsplan for Bjørvika medmiddelalderbyen. Oslo kommune, Plan- ogbygningsetaten 23/9 2002.53

niku 1228 LitteraturAmbrosiani, B. 1983. Jetties in Birkaand Stockholm and the ChangingWater Levels in the Mälaren Area. -I: Conference on Waterfront archaeologyin North European Towns No.2.,Bergen 1983:66-68.BL - Magnus Lagabøters Bylov =NGL II, p.179-200. Ed. A.Taranger. -Kristiania 1923.Blix, P. 1879. Fortidslevninger iAaslo. - De norske ingeniør- og arkitektforeningsorgan 1879 nr.3, 4, 6, 8.- Kristiania.Bryhni, I. 1993-2000. Landhevning. -Geologisk leksikon. http://alun.uio.no/geomus/leksi/Geologisk museum,Universitetet i Oslo.Bull, E. 1922. Oslos historie. - Kristianiashistorie Bd.1. - Kristiania.Bækken, T. A. & Molaug, P. B. 1998:To båtvrak fra 1600-tallet. Arkeologiskeutgravinger på Sørenga i Oslo.- NIKU Oppdragsmelding 71. Oslo.Bækken, T. A., Engen, T. & P. B Molaug.2002. Brygger i veien. - Upubl.manus.Christensen, A. E. 1973. Skipsfunnfra Sørenga i Oslo. - I: Naturen nr. 3,Oslo:99-105.Christie, H. 1966. Haralds Oslo. -St.Hallvard 44, hefte 3-4. - Oslo.Christlieb, M. 1934. Rostocks Seeschiffahrtund Warenhandel um 1600.- Rostock.Crumlin-Pedersen, O. 1985. Cargoships of northern Europe aD 800-1300. - I: Herteig, A.E. (red.): Conferenceon Waterfront Archaology inNorth European Towns no.2 Bergen1983. - Historisk museum Bergen:83-93.Crumlin-Pedersen, O. 1999. Ships asindicators of trade in Northern Europe600 – 1200. - I: J. Bill (red.): MaritimeTopography and the MedievalTown. Studies in Archaeology & HistoryVol.4. - Nationalmuseet, København:11-20.DN = Diplomataricum Norvegicum,utg. C. C. A. Lange, C. R. Unger m. fl.I-XXI, Christiania 1849 – Oslo 1976.Eide, O. E. 1974. De toskipede kirkeri Oslo. - Stensil. Mag.art. avhandlingUniversitetet i Bergen.Ekman M. 1996: A consistent map ofthe postglacial uplift of Fennoscandia.- Terra Nova 1996. - Oxford:158-165.Ellmers, D. 1972. FrühmittelalterlicheHandelschiffahrt in Mittel- undNordeuropa. - Offa-Bücher 28. - Neumünster.Fischer, G. 1924. Oslo. Byens utviklingtil branden 1624. - I: Oslo-Kristiania.Katalog byhistorisk utstillingpaa Akershus slot. - Kristiania.Fischer, G. 1950. Oslo under Eikaberg.- Oslo.Hákonar saga Hákonarsonar utg.Kjeldeskriftfondet ved MarinaMundt. - Oslo 1977.Herteig, A. E.1985. The medievalharbour of Bergen. - I: Herteig, A.E.(red.): Conference on waterfront archaologyin north european townsno.2 Bergen 1983. - Historisk museumBergen:80-88.Herteig A. E. 1990-91. The buildingsat Bryggen. Their topographical andchronological development. - TheBryggen Papers. Main series. Vol.3.Part 1-2. - Norw. University Press.Holmsen, A. 1963. Ødegårder i Osloherad.- I: St. Hallvard 41 1963:289-338.Kjeldstrup, Y. 1962. Oslo havns historie.- Oslo Havnevesen. Oslo.Langekiehl, A. S. 1999. Isostasi, eustasiog klimaendringer. Strandforskyvningensbakgrunn. - VikingLVII. 1999.Lindh, J. 1979: De arkeologiskaunderökningarna i Rosenkrantzgaten4. - Arkeo 1/79, Bergen:27-30.Lindh, J. (red.) 1992: Arkeologi iTønsberg I: Søndre bydel. - Riksantikvarensrapporter 20. Oslo.Molaug, P. B.1990: Oslo under Eikaberg40 år etter. - I: Foreningen tilnorske fortidsminnesmerkers bevaringsårbok 1990. Oslo.Molaug, P. B. 1993. Oslo sett frasjøen. - Viking LVI 1993:113-128.Molaug, P. B. 1999A. King’s Quayand Bishop’s Quay – the harbour ofmedieval Oslo. - I: Jan Bill (ed.): MaritimeTopography and the MedievalTown. - Studies in Archaeology &History Vol.4. Nationalmuseet 1999,København: 169-78.Molaug, P. B. 1999B. Oslo. Archaeologicalevidence for trade in Oslo fromthe 12 th to the 17 th centuries. - I:Manfred Gläser (utgiver): LübeckerKolloquium zur Stadtarchäologie imHanseraum II. Der Handel. - Lübeck:533-546.Molaug, P. B. 2000. Oslo 1000 år! -Universitetets kulturhistoriske museer.Oslo.Mührenberg, D. 1999. ArchäologischeErkenntnisse zum Handel in Lübeckvom 12. bis zum 17. Jahrhundert.- I: M. Gläser (red.): LübeckerKolloquium zur Stadtarchäologie imHanseraum II. Der Handel. - Lübeck:263-292.Nedkvitne, A. 1977. Handelssjøfartenmellom Norge og England i høymiddelalderen.- Bergens SjøfartsmuseumÅrbok 1976, Bergen.Nedkvitne, A. 1985. Ship types andship sizes in Norwegian foreign trade11-1600. - I: A. E. Herteig (red.): Conferenceon Waterfront Archaeology inNorth European Towns No.2. Bergen1983. - Bergen:94-98.54

niku 122Nedkvitne, A. & Norseng, P. 1991.Byen under Eikaberg. Oslo bys Historie,Bd.1. - Oslo.NRR = Norske Rigs-Registranter: tildeelsi Uddrag / udgivne efter offentligForanstaltning. - Christiania1861-1891.Planer, H. 1999. Archaeological evidencefor trade in Gdansk from the12th to 17th century. - I: M. Gläser(red.): Lübecker Kolloquium zurStadtarchäologie im Hanseraum II.Der Handel. - Lübeck:387-402.Resi, H. G. 1987. Reflections on VikingAge Local Trade in Stone Products.- I: Proceedings of the TenthViking Congress. - UniversitetetsOldsaksamlings Skrifter. Ny rekkenr.9.Rosenqvist, I. T. 1955. Et jordprofil iOslo Gamleby, om landheving og setningerog om Loelvas eldre løp. - Naturen1955. Bergen.Schia, E. (red.)1987. De arkeologiskeutgravninger i Gamlebyen, Oslo.Bind 3. «Søndre felt» Stratigrafi, bebyggelsesresterog daterende funngrupper.- Øvre Ervik.Schia, E. 1991a. Oslo innerst i Viken.Liv og virke i middelalderbyen. -Oslo.Schia, E. 1991b. Kongegraver og topografii Oslo. Et forskningshistoriskstreiftog. - N.U.B. Nytt fra Utgravningskontoreti Bergen. Nr.1. Bergen1991.Snorre Sturlasson. Heimskringla,Noregs konunga sogur, utg. FinnurJonsson. - København 1893-1901.Sprauten, K. 1992. Christiania. - Osloshistorie bd.2. - Oslo.Sverris Saga utg. Kjeldeskriftfondetved Gustav Indrebø. - Kristiania1920.Sæther, T. 1981. Revierstredet i lysav skriftlige kilder. - I: E. Schia (red.):Fra Christianias bygrunn: arkeologiskeutgravninger i Revierstredet 5-7, Oslo. - Riksantikvarens skrifter 4.Øvre Ervik 1981:31-38.Ulriksen, E. 2002. Stratigrafiske analyser- Tønsberg havneområder.NIKU Strategisk instituttprogramNorske middelalderbyer. - NIKU publikasjoner.In prep.Åse, L. E. 1984. Den medeltidastrandförskjutningen vid Stockholmoch övriga Mälarstäder. - Riksantikvarieämbetet.- UV. Rapport 1984:2.Stockholm.Utrykte beretninger i Riksantikvarensarkiv, Gamlebyen, OsloChristiansen, J. C. 1984. Innberetningom utgravning på Sørenga. -Riksantikvarens utgravningskontorfor Oslo.Fett, T. 1971. Innberetning om utgravningpå Sørenga. - Riksantikvarensutgravningskontor for Oslo.Juhl, F. A. 1994. Innberetning. Sørengadelprosjekt 2 1993. - Riksantikvarensutgravningskontor for Oslo.Paasche, K. 1991. Innberetning omboreprøver for E18 Sørenga. - Riksantikvarensutgravningskontor forOslo.Paasche, K., J. Rytter & P. B. Molaug1995. Innberetning. - Sørenga delprosjekt1 1992-93. - NIKU distriktskontorOslo.Reed, S. 2001. Innberetning arkeologiskeundersøkelser for Vannspeilet,Sørenga, Gamlebyen i Oslo 2001. -NIKU distriktskontor Oslo.Rui, L. M. & Molaug, P. B. 1997. PrøveboringSørenga 1997. Arkeologiskeforundersøkelser for SVO i forbindelsemed ny E-18 senketunnel. -NIKU distriktskontor Oslo.Schia, Erik 1984. Innberetning arkeologiskeundersøkelser av grøfter påSørenga 1982-84. - Riksantikvarensutgravningskontor for Oslo.55

niku 122NIKU publikasjonsliste / Publicationspr. 02.09.021. Fagrapporter / Scientific reports2. Temahefter / NIKU Topics3. Oppdragsmeldinger / Assignment reports4. NIKU publikasjoner / NIKU publications5. Faktaark / Fact SheetFra 2001 går NIKU bort fra de tidligere seriene, Fagrapport, Oppdragsmelding ogTemahefte, og utgir én serie, NIKU publikasjoner. Serien nummereres i fortsettelseav Oppdragsmeldingene, men vil innholdsmessig omfatte det vide spekterav kulturminnefaglige tema og rapporter som tidligere fordelte seg på tre serier.Faktaark er gratis. Øvrige publikasjonerkoster fra kr. 100,- avhengig avstørrelse. Det tas forbehold om at enkeltepublikasjoner kan være utsolgt.Kontaktadresse /Publications can be bought from:NINA•NIKU, Dronningensgt. 13,Postboks 736 Sentrum, N-0105 OsloTlf./Tel.: (+47) 23 35 50 00Faks/Fax: (+47) 23 35 50 011. NIKU Fagrapporter001 Malte 1500-talls bonader i Rygnestadloftet,Valle i Setesdal. Presentasjon av et konserveringsprosjekt.Gundhus, G., Gjertsen, R. &Andersson, G. 1995. 59 s.002 Haug på Hadseløya: en gravplass fra kristningstiden.Antropologiske undersøkelser avskjelettmaterialet. Sellevold, B.J. 1996. 50 s.003 Historiske kart og kulturminnevern. Enmetode for landskapsanalyse. Jerpåsen, G.,Sollund, M.-L.B. & Widgren, M. 1997. 45 s.004 Klima i stavkirker: Lokal klimatisering avmenigheten i Kaupanger stavkirke, Sogndal kommune.Olstad, T.M. & Haugen, A. 1997. 47 s.005 Begrensing av skader på kulturlag imiddelalderbyene. Reed, I.W. 1997.006 Skjelettfunnene fra Ytre Elgsnes. Antropologiskeundersøkelser. Sellevold, B.J. 1998. 27 s.007 Konserveringsarbeider i Olavsklosteret i Oslo1989-1997. En kilde til økt kunnskap om klosteretsbygningshistorie. Hauglid, L. 1998. 39 s.008 Trondenes kirkes tidligste bygningshistorie.Storsletten, O. 1998. 17 s.009 Storøya - Hamarbiskopens ladegård imiddelalderen? SeminarrapportBrendalsmo, A.J. (Red.) 1998. 49 s.010 Picts and Vikings at Westness. Anthropologicalinvestigations of the skeletal materialfrom the cemetery at Westness, Rousay, OrkneyIslands. Sellevold, B.J. 1999. 62 s.011 Twelve whalers from Svalbard. Skeletal remainsfrom Liknesset on the Vasa peninsula.Sellevold, B.J. 2000. 42 s.012 Tjærebreing av stavkirker fra middelalderen.Egenberg, I.M. 2000. 125 s.2. NIKU Temahefter001 Fornminnevern og forvaltning. En teoretiskog metodisk tilnærming til planlegging ogpraksis i fornminnevernet. Hygen, A.-S.1996. 348 s.002 Saving art by saving energy. Olstad, T.M.& Stein, M. 1996. Utgått003 «Utkantens håndverkere og arbeidere».En aktivitetsanalyse av «Nordre bydel» i middelalderensTønsberg. Avhandling til magistergradi nordisk arkeologi ved Universitetet iOslo, høsten 1995. Ulriksen, E. 1996. 147 s.004 Landskapet som historie. Brendalsmo, J.,Jones, J., Olwig, K. & Widgren, M. 1997. 44 s.005 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim.Stratigraphic Analysis; Area C. Revisedstratigraphic Analysis: Areas A, B and K.McLees, C. 1998. 196 s.006 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim.Stratigrafisk analyse: Delfelt D.Petersén, A. 1997. 104 s.007 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim.Stratigrafisk analyse: Delfelt E.Saunders, T. 1997. 132.008 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim.Stratigraphic analysis: Area F.Saunders, T. 1997. 182 s.009 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim.Stratigrafisk analys: Delfält G.Olsson, A. & Pettersén, A. 1997. 254 s.010 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim.Stratigraphic Analysis: Area H.McLees, C. 1998. 191 s.011 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim.Stratigrafisk analyse: Delfelt M og I.Tegltypologi Larsson, S., Hommedal, A.T., &Nordeide, S.W. 1999. 113 s.012 Excavations in the Archbishop’s Palace:Methods, Chronology and Site Development.Nordeide, S.W. (ed) 2000. 222 s.013 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim.Aktivitet og plantebruk belyst ved botaniskeanalysar. Sandvik, P.U. 2000. 110 s.014 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim.Arbeidsstyrke og lønnsforhold ved erkebispeseteti 1530-årene. Nissen, H.A. 1998. 34 s.015 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim.Parasittologisk undersøkelse av latriner.Hartvigsen, R. 1997. 21 s.016 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim.Erkebiskopens armbrøstproduksjon. Booth,A. H. 1998. Utgått017 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim.Kosthold og erverv i Erkebispegården. Enosteologisk analyse. Hufthammer, A.K.1999. 47 s.018 – 022 In prep.023 Steinvikholm slott - på overgangen fra middelaldertil nyere tid. Nordeide, S.W. 2000. 81 s.024 Røde låver – alt under ett tak. NIKU-seminarom enhetslåven, Norges landbrukshøgskoleog Norsk Landbruksmuseum, 5. – 6. juni 2000.Risåsen, G.T. (red.) 2000. 102 s.025 Registrering av fornminner for Det økonomiskekartverket 1963-1994. Skjelsvik, E.1998. Utgått.026 Dendrokronologi og bygningsforskning.Christie, H., Stornes J.M. & Storsletten, O.1998. 17 s.027 NIKU strategisk instituttprogram NorskeMiddelalderbyer Forskning om norske middelalderbyer.Seminar april 1998. Molaug, P.B. (red.)1998. 73 s.028 NIKU strategisk instituttprogram NorskeMiddelalderbyer 1996-2000. Registre ved bygravninger.Red. Molaug, P.B. og Nordeide,S.W. 1999. 38 s.029 Bergverksbyens omland. Om ressursbruk,kultur og natur i Rørosområdet.Daugstad, K. (red.) 1999. 511 s.030 Grindbygde hus i Vest-Norge. NIKU-seminarom grindbygde hus, Bryggens Museum 23-25.03.98. Schjelderup, H. og Storsletten, O.(red.) 1999. 128 s.031 NIKU 1994 - 1999. Kulturminneforskningensmangfold. Gundhus, G., Seip, E. ogUlriksen, E. (red.) 1999. 136 s.032 NIKU strategisk instituttprogram 1996-2000 Hus i Norge. Kilder om hus. Skriftlige kilder,bilder, muntlige kilder. Horgen, J.E. 2000. 32 s.033 Hertug Skule til evig minne. Rekonstruksjonog fargesetting av en middelaldersk gravplate.Brendalsmo, A.J., Plahter, U. & Selsjord,M. 2000. 37 s.034 Grindbygde hus i Vest-Norge. Eksempelsamling.Schjelderup, H. og Storsletten, O. (red.)2000. 127 s.56

niku 1223. NIKU Oppdragsmeldinger001 Utstein kloster - planlagte vedlikeholdstiltak:utredning av konsekvensene for kulturminnet.Dunlop, A.R. 1995. 11 s.002 Utstein kloster: resultatene fra de arkeologiskeforundersøkelsene mars 1995 og innstillingertil det videre arbeidet i 1995.Dunlop, A.R. 1995. 11 s.003 Ommundgård gnr 134 bnr 1 Viggja,Skaun k, Sør-Trøndelag: Antropologisk undersøkelseav skjelettmateriale.Sellevold. B.J. 1995. 21 s.004 Innberetningen om arkeologiske forundersøkelseri Skagen 18, Stavanger.Dunlop, A.R. 1995. 10 s.005 Clemenskirkeruinen 1994. Saxegaardsgate11, Gamlebyen, Oslo:Antropologiskundersøkelse av skjelettmateriale.Sellevold. B.J. 1995. 21 s.006 Konserveringsarbeid i Lyngdal kirke,Numedal. Olstad, T.M. 1995. 17 s.007 Registrering av nasjonale kulturminner.Delprosjekt: Forslag til oppbygging av en databasetil registrering av bevaringstilstanden forkirkekunst og veggfast dekor i kirker og frededebygninger. Sommer-Larsen, A. 1995. 21 s.008 NSB. Nytt dobbeltspor fra Skøyen - Asker.Kulturminner og kulturmiljø, KU-fase 2. Skar,B., Hov, K. & Tønnesen, T. L. 1995. 32 s.009 Ny E18 Melleby - Askim, Østfold fylke. FagrapportKulturminner og kulturmiljø.Skar, B., Sollund, M.-L. B. ,Tønnesen, T. L.& Bergstøl, J. 1995. 56 s.010 Vegetasjonshistorisk undersøkelse av feltmed rydningsrøyser på Forsand gnr. 41 bnr. 6,Forsand i Rogaland.Prøsch-Danielsen, L. 1996. 31 s.011 Befaring og rådgiving for kulturetaten iHedmark Fylkeskommune etter flommen i Østerdalen,juni 1995. Brænne, J. 1995. 105 s.012 Lydvaloftet, Voss kommune i Hordaland.Undersøkelser og konservering av malt dekorfra middelalderen. Gundhus, G. 1996. 22 s.013 Domkirkegården i Trondheim. En evalueringav arkeologiske interesser i området.Reed, I.W. 1995. 13 s.014 Archaeological excavation at 3-5 Bersvendveita,Trondheim, 1995-1996. Towle, B.,Booth, A.H. & Sandvik, P.U. 1996. Utgått015 Arkeologiske forundersøkelser i BRM 480Nonneseterkvartalet 1995 & 1996.Dunlop, A.R. 1996. 18 s.016 Bf 85 Agerup Gård, Nøtterøy kommune iVestfold. Befaring og fargeundersøkelser 1995-96. Konservering av et 1700 talls papirtapet 1997.Brænne, J. & Heggenhougen, B. 1998. 34 s.017 Jernbanetunnel under Gamlebyen, Oslo.Konsekvensutredning. Kvalitetssikring temaKulturmiljø. Skar, B., Molaug, P.B. & Tønnesen,T. L. 1995. 12 s.018 E6 Tysfjord, Nordland fylke. FagrapportKulturminner og kulturmiljø. Skar, B., Hauglid,M. & Steinlien, O. 1996. 31 s.019 Arkeologiske forundersøkelser i BRM 487Nonneseterkvartalet, 1996.Dunlop, A.R. 1997. 30 s.020 Krusifiks fra Vågå kirke, Vågå kommune iOppland. Konservering. Hauglid, L.K. 1996. 12 s.021 E18 mellom Ekebergtunnelen og Oslotunnelen.Utredning av kulturminner og kulturmiljø.Konsekvensutredning. Skar, B., Molaug,P.B. & Tønnesen, T. L. 1996. 37 s.022 A 335 Grip Stavkirke, Grip, Kristiansundkommune. Tilstandsbeskrivelse og forslag til konserveringstiltak1993. Olstad, T.M. 1996. 26 s.023 Den middelalderske Kristusfiguren fra Otterøykirke, Namsos kommune i Nord-Trøndelag.Et konserveringsprosjekt.Frøysaker, T. 1996. 23 s.024 Trykte 1500-talls tekstiler i Rygnestadloftet.Undersøkelser, konservering og restaurering.Gundhus, G. 1996. 17 s.025 Orgelprospektet i Oslo Domkirke - Undersøkelser.Norsted, T. 1996. 12 s.026 Kaupanger stavkirke / De HeibergskeSamlinger: Kristi Oppstandelse malt av A. Askevold1865. Konservering og restaurering.Andresen, J. & Gundhus, G. 1996. 16 s.027 Madonna med barnet. Konservering ogrestaurering av en polykrom treskulptur fra1200 tallet i Vallset kirke, Stange i Hedmark.Olstad, T.M. 1996. 34 s.028 Rapport fra seminar om Norges kirker21.november 1996. Fikkan, A. 1996. 31 s.029 Videreføring av konserveringsarbeidene iLyngdal kirke, Numedal. Konservering av limfargedekori kor og skip. Olstad, T.M. 1996. Utgått.030 Damsgård. Fargeundersøkelser 1985-1988-1993. Systematisering og tolking av funnsamt restaureringsforslag. Frøysaker, T. &Solberg, K. 1996. 109 s.031 Arkeologisk sjaktovervåking og undersøkelseri Nedre Langgate, Tjømegaten og Pelagoskvartalet,Tønsberg. Gansum, T 1997. 37 s.032 Arkeologiske undersøkelser og overvåkingi Nedre Langgate 30E, Tønsberg. Problematikkomkring typer og bruk av kvistnagler.Gansum, T. 1997. 54 s.033 Mindre arkeologiske undersøkelser i Vestfold1996. Edvardsen, G., Gansum, T.,Sønsterud, K.E. & Ulriksen, E. 1997. 30 s.034 Mindre arkeologiske undersøkelser i Telemark1996. Gansum, T. & Sønsterud, K.E.1997. 31 s.035 Sørkorridoren E6 og E18. Kulturminner ogkulturmiljøer. Skar, B., Grimsrud, O., Hov, K. &Tønnesen, T.L. 1997. 28 s.036 Diverse arkeologiske oppdrag i og omkringBergen 1995-96. Dunlop, A.R. 1997. 65 s.037 Krusifiks fra ca 1500 i Granvin kirke, Hordaland.Undersøkelser, konservering og restaurering.Bratlie, E. 1997. 22 s.038 Innberetningen om de arkeologiskeundersøkelsene ved Utstein Kloster 1995.Dunlop, A.R. 1997. 42 s.039 Konsekvensutredning for ny Rv-2, Kløfta-Kongsvinger. Kulturminner og kulturmiljø.Skar, B., Sollund, M.-L.B., Tønnessen, T.L. & Rui,L.M. 1997. 46 s.040 Konservering av limfargedekor i Norestavkirke. Solberg, K. 1997.041 Decorations and wall-paintings in vernacularbuildings, burial sites, monasteries andtemples. Mission for NORAD and the NorwegianDirectorate for Cultural Heritage to ThePeoples Republic of China and Tibet AutonomousRegion. Brænne, J. 1997. 25 s.042 Fortidens minner i dagens landskap. Statusfor automatisk fredete kulturminner i Skienkommune, Telemark 1997. Sollund, M.-L.B.1997. 30 s.043 Utstein Kloster: resultatene fra de arkeologiskeforundersøkelsene 26-30.05.97.Dunlop, A.R. 1997. 17 s.044 Arkeologiske forundersøkelser ved BRM528 Nonneseter/ Bystasjonen, 1997.Dunlop, A.R. 1997. 24 s.045 Bygninger - Samlerapport 1994-1996.Gundhus, G.(red.) 1997. 43 s.046 Arkeologiske undersøkelser langs Strandpromenaden,Hamar, 1996. Nondal, N.T., Roll-Lund, E., Sæther, T. & Wiberg, T. 1997. 27 s.047 Gården Berg Vestre i Furnes, Ringsakerkommune. Behandling av to dekorerte rom.Olstad, T.M. 1997. 15 s.048 Objekter - samlerapport 1994-1996.Gundhus, G.(red.) 1997. 33 s.049 Vevelstad kirke, Vevelstad kommune. Et1700-talls monumentalt oljemaleri på papir.Konservering og restaurering.Norsted, T. 1997. 21 s.050 Tydal kirke, Tydal kommune. Undersøkelser,konservering og restaurering av dekorert kortakfra ca 1700. Bratlie, E., Kusch, H. J., Sommer-Larsen, A. & Gundhus, G.(red.) 1997. 17 s.051 Konservering av den middelalderske Kristusfigurfra Leksvik kirke, Leksvik kommune iNord-Trøndelag. Frøysaker, T. 1997. 26 s.052 Museumsbygninger i Hedmark fylke.Undersøkelser og evalueringer.Brænne, J. 1997. 237 s.053 300 kV-I Øyberget-Vågåmo Konsekvensutredningfor kulturminner og kulturmiljø. Justertealternativer. Helliksen, W. 1997. Utgått054 Mindre arkeologiske overvåkinger ogundersøkelser i middelalderbyene Tønsberg ogSkien 1997. Edvardsen, G. & Sønsterud, K.E.1997. 46 s.055 Utgravningene ved vestfronten av Nidarosdomkirke. Del I og II. Reed, I., Kockum, J.,Hughes, K. & Sandvik, P.U. 1997. Utgått056 Diverse arkeologiske oppdrag i Bergen ogpå Vestlandet 1996-97. Dunlop, A.R., Gellein,K. & Hommedal, A.T. 1997. 84 s.057 Arkeologiske undersøkelser ved VincensLunges gate 19/21, Nonneseterkvartalet i Bergen,1997. Dunlop, A.R. 1998. 23 s.57

niku 122Forts. NIKU Oppdragsmeldinger058 Bredsgården, Bryggen i Bergen. Konserveringav 1700-talls limfargedekor.Olstad, T.M. 1997. 26 s.059 Arkeologisk undersøking på Klosteret,Bergen 1997-98. Vevatne, K. 1998. Utgått060 Tradisjonell fargebruk på bygårder, Grünerløkkai Oslo. Hvinden-Haug, L,J., Torp, I. &Olstad, T.M. 1998. 55 s.061 Arkeologiske undersøkelser i og omkringKjøttbasaren, Vetrlidsalmenning 2, Bergen1996-97. Dunlop, A.R. 1999. Utgått062 Bf 93 Yttersø gård, Larvik kommune iVestfold. Innvendig fargeundersøkelse. Heggenhougen,B. 1998. 20 s.063 Konservering av predellan til altartavlan iRödenes kyrka, Marker kommune i Østfold.Gjertsen, R. 1997. 11 s.064 Fortidens minner i dagens landskap.Status for automatisk fredete kulturminner iTrondheim kommune, Sør-Trøndelag, 1997.Binns, K.S. 1998. 25 s.065 Rock Art Safeguarding in Zimbabwe.Norsted, T. 1998. Utgått.066 Miljøopparbeiding av Nedre Langgate,riksveg 308, Tønsberg kommune.Edvardsen, G. 1998. 51 s.067 Altertavlen i Førde kirke, Sogn og Fjordane.Konservering og restaurering 1996-1998. Gundhus, G. 1998. 38 s.068 Fortidens minner i dagens landskap. Statusfor automatisk fredete kulturminner iTromsø kommune, Troms, 1997. Holm-Olsen,I.M. 1998. 19 s.069 Mindre arkeologiske overvåkninger ogundersøkelser i tilknytning til middelalderkirkerog -kirkegårder i Agder, Telemark og Vestfold,1997 Edvardsen, G., Helliksen, W. & Sønsterud,K. 1998. 15 s.070 Rehabilitering av Tønsberg torv. Arkeologiskovervåking og undersøkelser 1996-1997.Edvardsen, G., Gansum, T. 1998. 31 s.071 To båtvrak fra 1600-tallet. Arkeologiskeutgravinger på Sørenga i Oslo. Molaug, P.B.1998. Utgått072 Oppussing og vedlikehold av eldre murfasader1997. Samlerapport. Hauglid, L., &Gundhus, G. (red.). 1998. 32 s.073 Bygningshistoriske undersøkelser. Samlerapport1997. Christie, H., Hauglid, L., Norsted, T. &Storsletten, O. (Gundhus, G. red.) 1998. 34 s.074 Snøhvitutbyggingen. LNG-anlegg påMelkøya, Hammerfest kommune. Konsekvenserfor samiske kulturminner. Johnskareng, A.& Holm-Olsen, I.M. 1998. 17 s.075 Fargeundersøkelser i Kiøsterudgården, Åsgårdstrand,1998. Olstad, T.M. 1999. 37 s.076 Konservering av bemalte veggplanker fra Ålstavkirke, Buskerud. Olstad, T.M. 1999. 41 s.077 Avslutning av konserveringsarbeidene iLyngdal kirke, Numedal. Olstad, T.M. 1999. 36 s.078 Fortidsminne i dagens landskap. Status forautomatisk freda kulturminne i Voss kommune,Hordaland i 1998. Fasteland, A. 1999. 23 s.079 Baroniet Rosendal i Kvinnherad kommune,Hordaland. Delprosjekt 1: Undersøkelserog forslag til tiltak i 24 utvalgte rom i slottet.Brænne, J. 1999. 76 s.080 Stiftsgården i Trondheim. Fargeundersøkelserog konserveringsarbeider 1996-1998.Solberg, K. 1999. 46 s.081 Diverse arkeologiske oppdrag i Bergen ogpå Vestlandet 1997-98. Dunlop, A. R., Gellein,K., Hommedal, A. T. & Birkenes L. Ø. 1999. 59 s.082 Samiske kulturminner og kulturlandskap iMauken-Blåtind øvings- og skytefelt. Utviklingav en GIS- og fjernmålingsbasert metode.Holm-Olsen, I. M., Grydeland, S. E. & Tømmervik,H. 1999. 39 s.083 Flahammar gård, Luster kommune i Sognog Fjordane. Konservering av panelen till två1700-tals dekorationsmålade rum. Gjertsen, R.1999. 30 s.084 Arkeologiske undersøkelser ved VincentLunges gate 19/21, Nonneseterkvartalet i Bergen,1998. Dunlop, R.A. 1999. 33 s.085 Bamble kirke, Telemark. Fargeundersøkelseav interiøret, 1998. Solberg, K. 1999. 38 s.086 Planlagt golfbane på Breivikeidet, Tromsøkommune, Troms. Konsekvenser for samiskekulturminner og kulturmiljø. Buljo, T.-H. &Holm-Olsen, I. M. 1999. 16 s.087 Fornyelse av reguleringskonsesjon forMjøsvatn, Vinje og Tinn kommuner i Telemark.Konsekvenser for automatisk fredete kulturminner.Risbøl, O. 1999. 53 s.088 Bygninger: Undersøkelser - Tilstand - Tiltak.Samlerapport 1998. Gundhus, G. (red.)1999. 38 s.089 Interiør og gjenstander: Undersøkelser –Tilstand – Tiltak. Samlerapport 1998. Gundhus,G. (red.) 1999. 66 s.090 Metall med verneverdi. Handsaming, lagringog vedlikehald av innandørs metallgjenstandar.Bjørke, A. 1999. 22 s.091 På sporet av en mangfoldig historie. Kalvariegruppeni Romfo kirke, Sunndal kommune iMøre og Romsdal. Gundhus, G. & Winnes, M.2000. 43 s.092 Kongsberg kirkes glasslysekroner. Konservering,sikring og dokumentasjon.Sommer-Larsen, A. 2000. 38 s.093 Kulturminner og kulturmiljø i Gråfjell, RegionfeltØstlandet, Åmot kommune i Hedmark.Arkeologiske registreringer 1999, fase 1. Risbøl,O., Vaage, J., Ramstad, M., Narmo, L.E., Høgseth,H.B., & Bjune, A. 2000. 153 s.094 Bevaring av gamle arkiv med kart og tegninger.Ingeniørbrigadens arkiv hos Riksantikvaren.Korff, K. 2000. 27 s.095 Alterskapet i Hamre kirke, Osterøy kommune,Hordaland. Konservering 1999/2000.Frøysaker, T. 2000. 26 s.096 Fortidens minner i dagens landskap. Statusfor automatisk fredete kulturminner iGrong kommune, Nord-Trøndelag. Binns, K.S.2000. 31 s.097 Fortidens minner i dagens landskap. Statusfor automatisk fredete kulturminner i Gjesdalkommune, Rogaland 1999. Haavaldsen, P.2000. 23 s.098 Diverse arkeologisko oppdrag i Bergen,1998-99. Dunlop, A.R., Hommedal, A.T:, Moldung,H.R., Nøttveit, O., Trædal, V. & Åstveit, J.2000. 58 s.099 Bygninger, interiører og gjenstander: Samlerapport1999. Gundhus, G. (red.) 2000. 88 s.100 Asker kirke, Asker kommune i Akershus.Bevaring av kirkens barokke inventar.Stein, M. 2000. 16 s.4. NIKU publikasjoner101 Brekke Søndre, Skien i Telemark. Fargeogbygningshistoriske undersøkelser i hovedbygningen1999. Brænne, J. & Winness, M.2001. Utgått102 Kulturminner og kulturmiljø i Gråfjell, RegionfeltØstlandet, Åmot kommune i Hedmark.Arkeologiske registreringer 2000, fase 2. Risbøl,O., Vaage, J., Fretheim, S., Narmo, L.E., Rønne,O., Myrvoll, E., & Nesholen, B. 2001. 244 s.103 Eidsvoll 2014 – et visjonsprogram.Risåsen, G.Th. 2001. 26 s.104 Strategisk instituttprogram 1996-2001.Konservering: strategi og metodeutvikling.Swensen, G. (red.). 2001. 104 s.105 Kors og krusifiks. Tre utsnitt av dereshistorie. Brendalsmo, A.J., Frøysaker, T.,Jensenius, J.H. 2001. 46 s.106 Fortidens minner i dagens landskap.Status for automatisk fredete kulturminner iFræna kommune, Møre og Romsdal 2000.Binns, K. S. 2001. 26 s.107 Fortidens minner i dagens landskap.Status for automatisk fredete kulturminner iNord-Aurdal kommune, Oppland 2000.Sollund, M.-L. Bøe. 2001. 19 s.108 Fortidens minner i dagens landskap.Status for automatisk fredete kulturminner iGuovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune,Finnmark, 2000. Myrvoll, E. R.2001. 19 s.109 Strategisk instituttprogram 1996-2001.Hus i Norge. Storsletten, O. 2001. 30 s.110 Polychrome wooden ecclesiasticalart -Climate and dimensional changes. Olstad,T.M., Haugen, A. & Nilsen T.-N. 2001. 24 s111 Kirkested i 1000 år. Grend, gård og grav iLiknes, Kvinesdal kommune i Aust Agder. Brendalsmo,A. J. & Stylegar, F.-A. 2001. 52 s.Denne publikasjonen kan bestilles hos:Kvinesdal kommune, administrasjonsetatenTlf.: 38 35 77 00 Faks: 38 35 77 01112 Evaluering av arkeologiske utgravninger inorske middelalderbyer 1970-1999. Molaug,P. B. 2001. 81 s.58

niku 122Forts. NIKU publikasjoner113 The Norwegian Rock Art Project - DocumentationStandard. Bergkunstprosjektet - Dokumentasjonsstandard.Helliksen, W. & I. M.Holm-Olsen. 2001. 60 s.114 «..med Guld, Sølf oc Farvue..» - Denbarokke altertavlen i Oslo domkirke som kulturhistoriskkilde. Stein, M. 2001 110 s.115 Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo. Rehabilitering1999-2000 Heggenhougen, B. 2002 92s.116 Kulturminner og kulturmiljø i Gråfjell, RegionfeltØstlandet, Åmot kommune i Hedmark.Arkeologiske registreringer 2001, fase 3. Risbøl,O., Risan, T., Bugge Kræmer, M., Paulsen,I., Sønsterud, K.E., Swensen, G. & T. Solem.2002. 307 s.117 Strategisk instituttprogram 1996-2001.Norske middelalderbyer. Molaug, P. B. (red.)2002. 91 s.118 Irgensepitafiet i Røros kirke. Solstad, J.2002. 28 s.119 Bilder i brann - Paintings On Fire. Eidsvollkirke. Ford, T. 2002. 31 s.120 Det gyldne hollandske alterskap i Lekakirke, Nord-Trøndelag. Konservering og restaurering.Olstad, T.M. 2002. 57 s.121 Strategisk instituttprogram 1996-2001.Landskapet som kulturminne. Skar, B. (red.)2002. 73 s.5. NIKU Faktaark1995-25 Om 1500-talls bonader i Setesdal.1996-6 Om utgravinger i Domkirkegården iTrondheim.1996-8 Om gravfunn på Hadseløya iVesterålen.1996-13 Om Lydvaloftet på Voss.1996-20 Om kulturminner og E18gjennom Oslo.1997-6 Om kvistnagler fra Tønsberg.1997-7 Om kristusfigur fra Otterøy kirke.1997-13 Om konservering i Nore stavkirke.1997-19 Om ødeleggelse av kulturminner iSkien kommune.1997-22 Om historiske vandringer iTrondheim.1998-2 Om konservering og restaurering av1700-talls maleri i Vevelstad kirke.1998-4 Om skader på kulturlag i middelalderbyer.1998-12 Om utgravingene i Erkebispegården.1998-15 Om ødeleggelse av kulturminner iTrondheim.1998-16 Om Fuglefrisen i Olavsklosteret iOslo.1998-17 Om konservering og restaureringav altertavlen i Førde kirke.1998-20 Om to båtvrak fra 1600-tallet funnetpå Sørenga i Oslo.1998-22 Om arkeologiske utgravinger avVestfrontplassen i Trondheim.1998-24 Om armbrøstproduksjon iTrondheim.1999-2 Om utgravninger på Tønsberg torv.1999-6 Om konserveringen av 19 bemalteveggplanker i Ål stavkirke.1999-8 Om kosthold og erverv i Erkebispegårdeni Trondheim.1999-9 Om fargene i Kiøsterudgården iÅsgårdstrand.1999-14 Om fargeundersøkelser og konserveringsarbeiderved Stiftsgården iTrondheim.1999-16 Om jubileumstemaheftet «NIKU1994-1999 – Kulturminneforskningensmangfold».1999-18 Om GIS og samiske kulturminner iMauken-Blåtind øvings- og skytefelti Troms.1999-19 Om fargeundersøkelser i Bamblekirke i Telemark.1999-20 Om grindbygde hus i Vest-Norge.2000-4 Om handsaming av metallgjenstandarmed verneverdi.2000-5 Om kalvariegruppen i Romfo kirke.2000-8 Om bygningshistoriske kilder.2000-10 Om Kongsberg kirkes glasslysekronerfra omkring 1760.2000-11 Om Steinvikholm slott i Trondheimsfjorden.2001-3 Om den røde hverdagshelten2001-5 Om Eidsvoll-anlegget kan gjenskapesslik det var i 1814.2001-7 Om krusifikser gjennom 850 år.2001-8 Om kulturminner og -miljø i Gråfjell2001-11 Om Hertug Skules gravplaterekonstruert på dataskjermen2001-12 Om konservering - strategi ogmetodeutvikling2001-14 Om tjærebreing av stavkirker framiddelalderen2001-16 Om status for automatisk fredetekulturminner i Fræna, Nord-Aurdalog Guovdageainny/Kautokeinokommuner2002-4 Om den barokke altertavlen i Oslodomkirke2002-7 Om Irgensepitafiet i Røros kirke2002-8 Om brannskadene på altertavlen iEidsvoll kirke og behandlingen avdem.59