Oslo havn i middelalderen - NIKU

niku 122risk gjennomgått. De eldste utgravningenemed tegningsdokumentasjoner gjort av arkitekt Peter Blix i forbindelsemed anlegget av Smaalensbanen(Østfoldbanen) over Sørenga i1877-78 (Blix 1879). Her er det klartikke strandnær bebyggelse, men alminneligbybebyggelse i tre. Blix fantto steinbygninger. Den ene av disseer Nicolaikirken, den andre trolig ethus i bygården Belgen (Fischer1950:93). Den nordsydgående jernbaneskjæringenfra 1870-tallet delerfortsatt middelalderparken i to.I 1892-93 dokumenterte arkitekt JohanMeyer bebyggelsesrester på destore arealene som ble gravet bort iforbindelse med bygging av jernbanensLokomotivverksted og Maskinverkstedpå Sørenga. Lengst i syd blestørsteparten av Kongeborgen dokumentert.Nordvest for borgen ble Vestrestrete identifisert. Dette stretetgikk fra Kongeborgen til Bispeborgenog er dokumentert også ved senere arkeologiskeutgravninger. Nordvest forVestre strete ble store arealer medtrebebyggelse funnet og tegnet i plan.Oppmålingen av trekonstruksjoneneble gjort med målebånd fra innmåltepeler, innmåling fra to peler for hvertpunkt. Konstruksjonen av tegningeneble gjort ved skrivebordet med passerslag.Det sydvestligste området(Riksantikvarens arkiv N31) viseringen konstruksjoner som det er rimeligå tolke som sjøboder. To bygningerlengst vest i det dokumenterteområdet ser ut til å være fundamentertmed nedgravde stabber og harmellom seg en ca. 3,5 m bred trebrolegning.Dette kan trolig tolkes somdel av en dobbeltgård. Det som ermest iøynefallende med bebyggelsener den noe uregelmessige orienteringen.Noe av dette kan ha sammenhengmed innmålingsmetoden, menmeget må tilsvare forholdene slik devar. Dette kommer klarest frem i forbindelsemed levninger som har liggetrett over hverandre og hvor orienteringener forskjellig. En drøyt to meterbred brolegning med tverrgåendeplanker/halvkløvninger er funnet sporadiskover en strekning på ca. 55 m.Flere bygninger er orientert skjevt iforhold til denne. Ut fra tegningene erdet problematisk å tolke hvilke som eryngst og hvilke som er eldst. Det er enrimelig hypotese at endring i bryggeanleggenesorientering kan ha påvirketorienteringen av gateløp og bebyggelseinnenfor. Et godt eksempelpå dette fra en annen by er bebyggelsepå Bryggen i Bergen der utfylling aven slak bukt slik at det ble dannet enrett bryggefront, hadde avgjørendeinnflytelse på bebyggelsen lengre bak(Lindh 1979:30, Herteig 1985:82-85).I området for diverse verkstedsbygningernord for og inntil området somMeyer dokumenterte i 1890-årene erdet funnet trehusbebyggelse helt avsamme karakter som lengre syd(Riksantikvarens arkiv N30). Mestiøynefallende er brolegningen som erblitt identifisert som et gateløp og tolketsom deler av Clemensallmenningen.Partier med brolegning erstort sett bare bevart i bredder påinntil 3 m, noen få steder mer. Avstandenmellom husene på begge siderer mellom 3 og 4 m, men det erikke mulig å vite sikkert hvilke veggstokkersom har tilhørt hvilke borddekker.Orienteringen av plankeneeller halvkløvningene i dekkene erbåde på langs og på tvers av gatensorientering. Flere steder er det dreneringsgrøftkantet med flettverkmidt under borddekket. Veien har etnoe uregelmessig, svinget forløp, mendet kan være liten tvil om at dette eren fortsettelse av gaten funnet inntilnordvestre kirkegårdsmur for Clemenskirkenog dermed Clemensallmenningen.Trebrolegningen lengstvest på Meyers tegning har ingentegn på at den har vært i nærhetenav sjøen. Her mangler det dokumentertebygninger.Johan Meyer har også dokumentertbebyggelse inntil sydsiden av Bispegata(Riksantikvarens arkiv N29).Her ble det i 1894 reist en kontorbygningi mur. Lengst i syd på detteområdet er det dokumentert deler aven steinkjeller, trolig fra 1500-tallet.De øvrige levningene er fra trebygninger,trolig fra to forskjellige bygårder.Det er fundamentstabberlengst vest, og ingen ting tyder på atdette er deler av sjøboder.4.2 Gerhard Fischers utgravningeri 1920- og 30-åreneI området vest for Johan Meyers utgravningerfor Lokomotivverkstedetforetok Gerhard Fischer flere arkeologiskeutgravninger i forbindelsemed sporomlegginger for jernbanen.Det ble gravd ut i områder som pågrunn av sporenes orientering ble liggendeomtrent parallelt med den antattestrandlinjen. Rett utenfor Clemensallmenningen,slik den ble dokumentertav Johan Meyer, fantGerhard Fischer i 1925-26 «rester avflere kraftige bryggekar, laftet opp avgrovt furutømmer og fylt med sværkampestein. Og på begge sider, likeinntil brygga, lå den ene sjøbua etterden andre, tett i tett.» (Fischer1950:144). Funnene er beskrevet iFischers dagbok fra mai 1926, og detble også tatt en del instruktive fotografierunder utgravningene. Dessutenfinnes det rentegnete oppmålingstegninger.I dagboken beskriverFischer et bryggekar og mulige resterav et annet øst for dette. Inntil disseligger på begge sider kassekonstruksjonerav grovt trevirke i ett, to ellertre omfar. Fischer tolker dem somfundamenter som bygninger kan hahvilt på (dagbok 11/5 1926).Inntil utsiden av de søndre fundamenteneble funnet større deler av enliten båt. Denne er trolig en del avfyllmassene og har ikke sunket påstedet fordi den ut fra fotografier ogdagboken ikke ligger nede på naturbakken(Fischers dagbok 3-5/5-1926).I forbindelse med sporutvidelse vedjernbanen gravde Fischer i 1925-26ut tre områder syd for Clemensallmenningenog noe lengre inne ennområdet beskrevet ovenfor. Her bledet funnet flere deler av bygninger,noen fundamentert på stabber, andremed stokker på tvers. Fischer fantikke noen bygninger utenfor disse ogtrakk konklusjonen at bygningenevar de ytterste ut mot sjøen. Det bleriktignok ikke funnet noen rester avbrygger, men Fischer regnet med atde var lengre ute (Fischer 1950:142).De begrensete områdene som det blegravet på gjør at tolkningene er usikre.I 1925-26 gravde også Gerhard Fischerut trerester i et mindre områdelike syd for Bispegata 18. I 1938 dokumentertehan levninger i forbindelsemed reisingen av et reparasjonsverkstedfor jernbanevogner på18