Oslo havn i middelalderen - NIKU

niku 122leire under vann og stokker som kantolkes som yngre laftekonstruksjoner.Derover kommer det lag med flis ogstokker fra bygningskonstruksjonereller helst fra fundamenter for slike.6.7 Bjørvika etter 1624Ved gjenoppbyggingen av byen påvestsiden av Bjørvika ble det behov forå anlegge en helt ny havn. Mot øststrakte Christiania seg omtrent nedtil dagens Dronningensgate. På Isaacvan Geelkercks skissefremstilling avChristiania fra 1648 er det to lange utstikkerbryggeri fortsettelsen av Rådhusgata(i 1648 Raadhusstredet) ogTollbugata (i 1648 Vaterstredet) (figur58). Nær enden av utstikkerbryggenevar det bygninger som må tolkessom sjøboder. De lange bryggene, Nordreog Søndre brygge, avspeiler problemenemed tilslamming også påvestsiden av Bjørvika. En mulig løsningfor å avhjelpe dette var å graveut masse for å skape en kunstig havn.Et prosjekt ble startet opp i 1623 medgraving av en 12 m bred kanal (Revier),men ble gitt opp snart etter(NRR VI 423 ff., Sprauten 1992:163).Ved arkeologiske utgravninger i Revierstredet5 og 7 for Norges Bank bledet i 1977 funnet bolverkskar som varbrukt som fundament for bebyggelse.Disse bolverkskarene er bygget på1670-tallet, på et tidspunkt da dissehavneplanene for lengst var gitt opp(Sæther 1981:284 ff.). For enden avRevierstredet var det havn for småbåter,og slike småbåthavner ble også etterhvert opparbeidet mellom utstikkerbryggene.Disse ble bygget sammenmed en tverrbrygge, og i bakkantskjedde det store utfyllinger alt førmidten av 1600-tallet (Sprauten1992:163). I 1650-årene var Skippergatablitt nederste gate mot sjøen,mens Store Strandgate (nå Fred. Olsensgate) var kommet til alt i 1685(figur 59, neste side).Med vanndrevne oppgangssager vedAkerselva ble det en økende produksjonav trelast og behov for utskipningav denne. Samtidig ble detøkende akkumulering av sagflisutenfor elvemunningen i tillegg tildet naturlige leirslammet. Fra skriftligekilder kjenner vi til at det var utskipingav trelast fra dette området,og det fremgår også at det ble igangsatttiltak i form av graving av rennerfor å få båtene frem. Båtene somble fremgravd ved Bispegata i 1994er sunket på midten av 1600-tallet(Bækken og Molaug 1998). Det bleikke funnet bryggelevninger inntildem, men det er rimelig å anta atbryggeanlegg ikke var langt unna.Over båtvrakene var det tykke lagmed sagflis.Selv om byen ble flyttet, var det fortsattaktivitet i Oslo. Biskopen haddefortsatt sin residens der, og landeveistransportfra syd og fra øst kunneden siste etappen til Christianiagjerne skje med båt. MiddelalderensBispeallmenning ble opprettholdt ogdet ble anlagt en utstikkerbrygge meden plattform her. Dette kommer klartfrem av kart fra ca.1700 og sluttenav 1600-tallet (figur 59, Molaug1999:177-8). De yngste levningenefunnet i dette området ved utgravningenei 1994-95 kan være fra slikebryggekonstruksjoner, men selv bryggefrontenmå ha vært lengre ute.Figur 58 Isaac van Geelkercks skissefremstillingav Christiania fra 1648.6.8 Gjenfyllingen av Bjørvikapå 17- og 1800-talletProblemene med tilslamming og sagflisvar store utover på 1700- og 1800-tallet. Et tiltak var å lede vannet fraAkerselva lengre ut i Bjørvika og hindredet i å avsette leire og sagflis inneved bordtomtene og i havneområdetved Christiania. Ca.1700 var Akerselvasmunning omtrent ved dagensSchweigaardsgate (figur 60, side 49).Ekspansjonen hit fra Vaterlands broskyldtes naturlig tilslamming, menogså sikringen av elvebredden motvest gjorde at området bak, Vaterland,ble mer brukbart til forskjellig virksomhet,i takt med ytterligere ekspansjonut i sjøen på Christianiasiden. Fra1740 ble innskjermingen av vestsiden47