Oslo havn i middelalderen - NIKU

niku 122bebyggelsen (Fischer 1924:27). MenFischer måtte medgi at «Ellers er bryggeordningeni det gamle Oslo noget avdet vanskeligste at faa hel klarhet i,fordi vi endda ikke har nogen paalideligegravninger fra strøket hernede ogingen sikre beretninger fra mulige tidligereundersøkelser her» (ibid:23).Men allerede ved utgravninger i 1925-26 for jernbanespor på Sørenga fantFischer konstruksjoner som ble tolketsom rester av en brygge og sjøboder, oghan omtaler dette på følgende måte ijubileumsboken Oslo under Eikabergfra 1950. «Jeg tør si at det (jernbanesporet)var enestående heldig lagt»(Fischer 1950:142). Bryggefunnet blegjort ved enden av Clemensallmenningen.Fischer tolket dette som begynnelsenpå en utstikkerbrygge. Påbegge sider var det lave bolverkskar avubearbeidete stokker som Fischer tolketsom fundamenter for sjøboder. Avstandenmellom fundamentene varmellom 4,5 og 5 m, vanlig allmenningsbredde.Fischer mente også at hanved disse utgravningene hadde funnetstrandlinjen. Denne hadde han i 1924gjettet seg frem til ved å bruke en bestemthøydekote fra Næsers kart overKristiania fra 1860, nemlig hans 9 fotskurve(Fischer 1924:30). Nå ble detteifølge ham selv bekreftet (Fischer1950:142, sml. Molaug 1990:154).Figur 4 Gerhard Fischers rekonstruksjonstegningav Oslo i høymiddelalderen fra 1924.Oppfatningen av hvordan Oslos sjøsidehadde vært var lenge helt farvetav Fischers kart fra 1924, og selv omhan ikke gjentok dette kartet i jubileumsbokenfra 1950, var han avsamme mening da. Frem til 1970 varnok oppfatningen at sjansene til åfinne flere levninger på selve det modernebrygge- og jernbaneterminalområdetvar små. Man visste at sværtmeget var fjernet ved jernbanens sporanlegg,og lengre ute tenkte man atHavnevesenets kaianlegg hadde ødelagtmeget, dersom det var noe sålangt ute. Men utgravningene forHavnevesenet i 1971, for jernbanen itidsrommet 1982-85 og ikke minst utgravningenei forbindelse med ny E18Ekebergtunnelen over Sørenga i tidsrommet1992-95 viste tvert imot atsvært meget var bevart, spesielt i vestreog nordre del av området. Dissefunnene har gitt et helt nytt syn påhvorledes Oslo havn kan ha sett ut imiddelalderen, selv om det bare dreierseg om begrensete undersøkelserinnenfor et stort område.Det er mulig å trekke visse konklusjonerbåde om strandlinjens forløp tilforskjellige tider, om bunnforhold ogom strandsonens og bryggenes utforming.Det har skjedd store endringerover tid, men dessverre er det ikkegjort funn fra alle tidsepoker. Ingenfunn er gjort av bryggeanlegg og havnekonstruksjonerfra 1000- og 1100-tallet, så her er det mer de generelletopografiske forholdene som må brukes,og resultatet er bare hypoteser.Men utgravningene har gitt en rekkeinteressante funn fra periodenca.1200 til 1400-tallet og i tillegg ogsåfra 15-1600-tallet, og for disse periodeneer grunnlaget bedre for å kunnetrekke enkelte slutninger.7