Oslo havn i middelalderen - NIKU

niku 122Figur 60 Utsnitt av ”carte von Agershuusund der Stadt Christiania” fra begynnelsen av1700-tallet. Grunt vann er markert særskilt.Her er det renner med dypere vann fra Akerselvaog fra Oslo brygge. Dette var gjort vedmudring. Øst for Akerselva ”bordtomter”.av Akerselvas utløp fortsatt mot sydomtrent frem til en tenkt fortsettelseav Tollbodgaten. Her ble det anlagt en«sluse» og seilåpning inn til havnen ivest. Alt i 1770 ble det også utfylt områderutenfor Slusen. Dette ble gjortved anlegg av store tømmerkar bruktsom fortøyningskar (figur 61). Grunnenutenfor Slusen ble utlagt til salg i1839. Forstøtningsveggene ble nå førtnesten helt ut til dagens munning avAkerselva i årene frem til 1855. Veggeneble plassert foran de store bolverkenei utfyllingene. Området sydfor Slusen ble i 1850-årene kjøpt av etinteressentskap som oppførte Nylandsverksted her i 1869. Like syd for Slusenvar en stor mastekran og reparasjonsverkstedfor båter.Også på østsiden av Akerselva ble detoppført treskjermer mot Akerselva.Indre del av Bjørvika ble på grunn avforlengelsen av Akerselva delt i to,Christiania havn, det vi i dag kallerBjørvika, og Oslo havn, nå kalt Bispevika.Imidlertid ble det ikke noenbedring i forholdene med tilslamming.På slutten av 1700-tallet bledet bygget en sperring foran mestepartenav Bispevika for å holde slamog sagflis ute. Denne gjorde vondtverre. Fra 1821 til 1847 skjedde deten radikal forverring av seilingsdybdenmed en reduksjon ved innløpet til«Oslo havn» (Bispevika) fra 21 fot til3-4 fot ifølge havnedirektøren. I 1844ble det anført at «Oslovigen ikke opgrundesvidere» (Kjelstrup 1962:95).Det ble anlagt en flytebrygge syd forden opprinnelige bryggen på Gamlebysiden.Den var over 100m lang oggikk skrått ut fra den åpne plassennederst i Strandgaden.Den innerste tilslammete delen avBispevika kalt «Grundingen» ble avstengtmed fasciner rundt 1850, seneremed steinpåfylling. I 1872-75ble Bispebryggen bygget, en bryggefronti stein foran Grundingen. Bispebryggenhadde en orientering somskyldtes avgrensningen av Grundingenog har ikke noe direkte medmiddelalderske strukturer eller retningenpå Bispeallmenningen ågjøre. Mer avspeiler den endringerfor å sikre best mulig passasje ut tilfarbart vann. Mot Sørenga haddeNorsk Hovedjernbane skaffet segarealer. I 1860 ble strandlinjen overdratttil Havnevesenet mot at detteskulle utdype (mudre) Oslo havnlangs denne eiendommen (Kjelstrup1962:95-97). På et utkast til regulering«af Akerselven og Loelven medtilgrænsende bydele» fra ca.1870 varhele Sørengaområdet nord til Bispegatagitt betegnelsen «Tomter forTrælast og Dampsauge med Høvlerier».Det er markert en bryggefrontmot «Oslo Havn» (Dagens Bispevika).Her ble det også anlagt brygge, menbare av tre.Øra hadde ligget ubebygget sidenslutten av 1500-tallet, og var på1600-tallet blitt Ladegårdens Søndreeng. På kartet fra begynnelsen av1700-tallet er området markert somupløyet gressmark (figur 60). Alnaelvasutløp var problematisk forskipsfarten, og det ble satt opp pelerekkerrundt nordre elvebredd og utmot Bjørvika på 1700-tallet. Syd forAlnaelva ble det foretatt utfyllingerpå slutten av 1700-tallet, spesielt1779. Her lå Alunverket fra 1737 til1815. Mellom 1877 og 1879 ble dether fylt ut for Ingeniørvesenets verk-49