Oslo havn i middelalderen - NIKU

niku 1221 InnledningOslo er i dag Norges største havneby.Den posisjonen fikk den i løpet av1800-tallet. Før den tid var andre havnebyerstørre og viktigere, ikke minstBergen. Oslo har en spesiell geografiskbeliggenhet innerst i Oslofjorden(figur 2). Her er det fruktbart jordbruksland,i selve Oslodalen og ikkeminst på Romerike. Fra Romerike vardet lett kontakt over Mjøsa med rikejordbruksområder og med dalstrøkenepå Østlandet med etterspurte produktersom jern og pelsverk. Å kunneseile med båt så langt som mulig utenomlasting var en stor fordel for en effektivtransport. Det er ikke mulig åkomme lengre inn i det indre Østlandsområdetmed båt enn til Oslo,med mindre båten skulle trekkes overland (Molaug 1999). Edvard Bull kaltei sitt middelalderbind av Kristianiashistorie fra 1922 Oslo for Romerikeshavneby (Bull 1922: 219).Oslos bebyggelsestopografi er blittoppfattet som uttrykk for at det hervar det et knutepunkt for kommunikasjon,først og fremst med overgangfra landkommunikasjon til sjøkommunikasjonog omvendt. Transporttil vanns var oftest umulig vinterstidpå grunn av isen. Men nettopp vinterenga de beste transportmulighetenetil lands, nemlig med slede. Det varikke noe utbygget veinett utenombyen som egnet seg for vogntransport.Kløv og slep var alternativenepå bar mark. Transportforholdenegjorde at det var et stort behov forlagringsplass for varer mellom transportsesongenetil vanns og til lands.Men går vi tilbake til vikingtiden, tilrundt 900, det vil si lenge før Oslosoppkomst, ser vi at Oslodalen nærmestlå i en bakevje. Da ble andrevannveier enn indre Oslofjord valgt(Resi 1987:99-102, Schia 1991:122-25).En ting var at det i en tid hvor et stortråseil var det eneste fremdriftsmiddeletfor båter ved siden av årer, kunnedet være problematisk å forsere dettrange Drøbaksundet. Man var avhengigav medvind og god bør. Dessutenvar det (og fortsatt er) farlig farvannpå grunn av undervannsskjær.Men det var sikkert andre hindringersom var mer avgjørende. Det er lett åtenke seg hvor viktig det må ha vært åha militær kontroll over innseilingentil Oslo helt fra ytre Oslofjord tilinnerst i fjorden, dersom båttrafikkenskulle kunne skje på en trygg måte.Slik stabil kontroll ble trolig først etablerti siste del av vikingtiden, en gangrundt midten av 900-tallet. Før den tidvar det trolig ustabile forhold med forskjelligehøvdinger som kontrollertestrekningen og skiftende maktkonstellasjonermellom den norske og dendanske kongen. Det var derfor utrygtå seile inn i indre Oslofjord og mer aktueltå bruke havner i ytre Oslofjord,som ved Onsøy og Rolvsøy i Østfold ogi Viksfjord i Tjølling i Vestfold, derhvor Kaupang var et senter mellomslutten av 700-tallet og ca. 900 (Schia1991a:123-5, Skre 2001) (figur 3). Innseilingentil havnene i ytre Oslofjordvar kort og dermed enklere for den lokalestormannen, høvdingen eller kongenå kontrollere militært.I Harald Hardrådes saga vil Snorreforklare bakgrunnen for at Oslo blegrunnlagt. Han legger vekt på at detvar godt med forsyninger der. Menforsyningene var først og fremst viktigeav militære grunner.«Kong Harald lot reise kaupstad øst iOslo og satt der ofte, fordi det vargodt om forråd der og lett å få hærmannskapi omegnen. Der satt hangodt til for å forsvare landet mot daneneog også til å gjøre angrep motDanmark …» (Snorre Heimskringla,Harald Hardrådes saga kap. 58).På dette tidspunktet hadde Harald fullkontroll over indre Oslofjord og førte enekspansiv militær politikk, blant annetmed angrep på danske byer. Tidligerepå 1000-tallet og på 900-tallet kan detvel så gjerne ha vært den danske kongensom dominerte og dro nytte av denspesielle kombinasjonen av rikt omlandog gode og beskyttede transportlinjertil vanns. Danskekongen Erik Eimunesangrep på Oslo fra sjøen i 1137viser at danskene ikke hadde glemtsine gamle rettigheter. Men Erik vågetseg ikke innover i landet.Figur 2 Indre Oslofjord med markering av deviktigste transportveiene til og fra Oslo overland og til vanns. Etter Molaug 1999.I forbindelse med byjubileet i 1924lagde arkitekt Gerhard Fischer en rekonstruksjonstegningav Oslo i høymiddelalderenbasert på egne og tidligerearkeologiske utgravninger ogskriftlige kilder (figur 4). Plantegningenvar basis for bymodellen på jubileumsutstillingenpå Akershus festningi jubileumsåret. Når det gjelderhavnen og den havnenære bebyggelsen,var det tre elementer som dominertefremstillingen. Det ene var dekorte utstikkerbryggene, det andre atutstikkerbryggene lå rett foran sjøbodene,og det tredje at det var avstandmellom sjøbodene og den ordinære by-Figur 3 Østlandsregionen med de eldstebydannelsene og sentrale steder i vikingtid ogmiddelalder. De viktigste transportkorridorenetil Opplandene (det indre Østlandsområdet) ivikingtiden er skravert. Etter Schia 1991a:123.6