niku 1226.2 Brygger og sjøboderpå 1100-talletFischers brygge i fortsettelsen av Clemensallmenningenog en eventuelt eldrebrygge har trolig ligget inne i enliten bukt i Bjørvika. Det er rimelig ådatere den antatte utstikkerbryggenetter den høyestliggende forekomstenav steinpakningen ved å sammenlignedenne med den antatte kurven forstrandforskyvningen. Steinene bleneppe lagt høyere enn det som varnødvendig, det vil si ved flomålet ellernoe over det. Nøyaktige høydeangivelserfinnes ikke på Fischers tegningereller i hans dagbøker, men detdreier seg om ca.3,5-4 m. Dette skulletilsi slutten av 1100-tallet frem tilrundt 1200. Det er heller ikke umuligat den kan være yngre, eventuelt atlaftekassen kan være sekundær.På slutten av 1100-tallet var detbrygger både på Øra og lengst nord ibyen ved Nonneseter kloster, skal vilegge vekt på skildringene i kongSverres saga (Sverres saga kap.134).Her opplyses det riktignok ikkehvilke brygger det var eller hvemsom eide dem, men dog at det varlanggrunt.Det finnes ingen konkrete opplysningerom når de første sjøbodene blebygget og heller ikke daterbare funn.Fundamentene som Fischer fant vedClemensallmenningen kan neppe havært eldre enn siste halvdel av 1100-tallet på grunn av <strong>havn</strong>ivået, men dekan ha vært yngre. Dersom noen avlevningene som Fischer fant syd forClemensallmenningen skulle værefra sjøboder som har stått inntil bryggene,må de ha vært fra 1100-talleteller før. Men som nevnt er det ingenting i konstruksjonsmåte som tilsieren så høy alder. Om det virkelig harvært en åpen, ubebygget sone her, erdet heller rimelig å gjette på at denkunne være i bakkant av sjøbodene,foran den regulære bybebyggelsen.6.3 Laftekasser og bryggerrundt 1200Det er foreløpig ikke funnet noen fortøyningskisterutenfor enden av Clemensallmenningen.Det er imidlertidliten grunn til å anta at det ikke harvært slike der. I området utenforKongsgården/Mariakirken er detfunnet deler av tre eller fire slike somkan være fra rundt 1200 (figur 53).Bare den ene av disse, laftekassen frafeltet gravd i 1992-93, er nøyaktig daterttil 1200 (se kap. 5.3.1). I forkantkan denne opprinnelig hatt en vanndybdepå ca. 3,2 m. Med 8 m breddevinkelrett på land blir vanndybdenpå innersiden ca. 2,7 m. Dette er ca.70 m utenfor en tenkt linje som tilsvarerde sydligste av bygningenesom Fischer mente var sjøboder. Deter anslagsvis 60 m utenfor den naturligestrandlinjen rundt år1200,hvis vi regner denne til ca. 3 moh. Deter ikke umulig å tenke seg at detteområdet ble fylt med fundamenter forsjøbodsbebyggelse, men det virkermindre trolig.Mer sannsynlig er det at denne og deøvrige laftekassene på rad har liggetsom fortøyningskister med sjø også påinnsiden, og at de har manglet landforbindelse,eller at en slik landforbindelsefantes i enkel form, som plankerfundamentert på påler etc. Selvmed brygger foran sjøboder, midtmellom laftekassene og den naturligestrandlinjen, ville det fortsatt være endybde på ca.1,5 m ved bryggene.Ut fra de arkeologiske funnene ogskriftlige kilder er det ikke mulig åtrekke sikre slutninger når det gjelderhvem som har bygget laftekassene.De ligger rett utenfor kongsgården.At det er flere av dem passergodt med sagaberetningene fra førstehalvdel av 1200-tallet som flereganger omtaler «bryggene» (kap. 3.1).Men den Kongsbryggen som blirnevnt i forbindelse med hendelser i1218 (Håkon Håkonssons saga kap.51) kan ikke identifiseres blant delaftekassene som er funnet. De er troligca. 8 m brede, og ingen skiller segspesielt ut. At bare én båt la til vedKongsbryggen og mange rundt om,kan imidlertid tyde på at kongsbryggenikke var større enn det somtrengtes for en båt.Den innerste laftekassen syd for oginntil Bispegata kan være fraca.1200, men her er usikkerhetensvært meget større fordi det manglerdendrodatering. De tre laftekassenesom antagelig har ligget på rad ertrolig yngre enn den. Bare den sydligsteav disse har en datering, mendette er C14-datering og derfor sværtupresis. Både denne og de andre kassenekan være fra slutten av 1100-tallet til rundt midten av 1200-tallet.For disse bryggene gjelder densamme problematikken som for laftekassenei syd: om det er enkeltpersonersom har eiet eller disponert laftekassene,eller om det har vært spesiellebrygger som har tilhørtbiskopen. Skriftlige kilder som omtalerbrygger ved Bispeallmenningenopptrer først på 1300-tallet.Et påfallende trekk er at laftekassenei de to områdene, utenfor Kongsgårdenog syd for Bispeallmenningen,har den samme orienteringen.Dette er ikke parallelt medVestre strete, som har et svakt krummetforløp. Laftekassene utenforKongsgården ligger ikke helt vinkelrettpå den naturlige hellingen i terrengetog det samme forholdet syneså være tilfelle for laftekassene vedBispeallmenningen. At kassene harden samme orienteringen kan tydepå at de har vært anlagt etter en planeller forordning, og at det enten harvært eller har vært planlagt ensammenhengende rekke med slikebrygger (figur 54, side 44).6.4 Laftekasserpå 12- og 1300-talletDersom det har vært den samme utviklingeni strandlinjekurven i <strong>Oslo</strong>som i Stockholm/Mälaren, har 1200-tallet vært en periode med store fysiskeendringer på <strong>havn</strong>en i <strong>Oslo</strong>.Sannsynligvis har <strong>havn</strong>ivået i løpetav disse hundre årene sunket så megetat den naturlige strandkantenhar flyttet seg ca. 30 m lengre utover.I tillegg kommer tilslammingen somvar en naturlig prosess, og som gjordeat bunnen ble tilført stadig ny leire.Rundt år 1300 er det rimelig å antaat laftekassen fra 1200 og de kassenesom lå på linje med den hadde blittlangt mindre anvendelige enn da devar nybygget. Med landhevningenville dybden bare være ca. 1,90 m.Dersom vi legger til en naturlig tilslammingpå 0,8 m, ville dybden barevære 1,10 m, slett ikke noen sikker42
niku 122dybde for datidens handelsfartøyer.Det er ikke underlig at det nå var behovfor en brygge eller landingsplassmed større dybde. Ved å trekke frontenpå den nye bryggen 27 m lengreut enn den gamle, ble det en dybde påmellom 2,80 og 3,0 m, noe som burdevære tilfredsstillende selv for sværtstore skip.Størrelsen på den store laftekassen,godt over 30 m, og beliggenhetenutenfor Kongeborgen og Mariakrikensannsynliggjør at den ikke ble byggetfor noen privatperson, men for kongen.Kongen hadde forkjøpsrett tilalle varer som kom med skip til <strong>Oslo</strong>.Ifølge forordningene i Byloven gjaldtdenne forkjøpsretten i tre dager. Enkan godt tenke seg at kongens representanterville inspisere last og ordnemed formaliteter som toll og avgifterved kongens egen brygge. En annensak var den prestisjen som nødvendigvislå i å ha en representativbrygge som kunne ta imot de størsteskipene. Om laftekassen var enkelunder vann, kan den ha vært forseggjortover vann. En detalj er stolpenpå innsiden av kassen. Den var firkanthuggeti øvre del, mens dennederst og ned i bunnen var rund.Den store laftekassen syd for Bispegatakan heller ikke dateres nøyaktig,men er sannsynligvis fra sistehalvdel av 1200-tallet, kanskje frarundt 1300. Foranledningen til atden ble bygget kan ha vært densamme som for den store laftekasseni syd; problemer med for grunt vanninntil de eldre bryggene. AvstandenFigur 53 Laftekasser og båter utenforKongsgården.til bryggene innenfor har imidlertidbare vært 8 m. Om denne bryggenhar tilhørt biskopen eller andre, erikke mulig å avgjøre ut fra de arkeologiskefunnene.Snaut 10 m lengre ut kommer detsom har vært neste skritt i ekspansjonenutover i sjøen; en laftekassesom har vært minst 12 m lang paralleltmed land. Her må det imidlertidtas forbehold fordi bare mindre delerav det som trolig er samme laftekasseer gravd frem. Heller ikke denne kassenhar kunnet dateres. Gjenstandeneover kassen er fra 1500-tallet,43
Change language