Oslo havn i middelalderen - NIKU

niku 122stokk utenfor de andre. Mellom denneog den øvrige ytterveggen, i nordrehjørne av konstruksjonen, var detsatt en tilspisset loddrett stolpe. Denfortsatte ned i leiren fra underkant avden ytre stokken. Stolpen og denunderste stokken i den nordøstre lafteveggenvar festet sammen med enca. 4 cm tykk vidje (figur 38). Flerestokker i kassen er dendrokronologiskdatert fra 1136 til 1199 (Thun brev2/7-93). Ingen av stokkene bærer pregav å være sekundært brukt. Tvertimot har de flere tegn på lite bearbeiding,slik som bevart fellingshugg.Yngste datering er fra den understestokken (Paasche & Rytter 1995:180).Det er rimelig å anta at kassen blekonstruert i år 1199 eller 1200, eventueltkort tid etter dette.Den underste stokken lå på kote ca.0,1 m. Ut fra en jevn landhevning på0,4 cm per år har det vært ca. 3,3 mdypt på utsiden av kassen da den bleanlagt år 1200. Også dersom man antarat det har vært en ujevn kurvemed transgresjoner lik det som er påvisti Stockholm/Mälaren-området,har dybden vært omtrent det sammeca. år 1200. Med en høyde på kassenpå 1,5 m over havnivå blir det en totalhøyde på nærmere 5 m, tilsvarendeca. 15 stokker i høyden av dentypen som ble funnet i de tre understeomfarene.Stolpen som er C14-datert til mellomsent 900-tall og tidlig 1100-tall og beskreveti kap. 5.2, kan godt tolkes somen fremre stolpe i en laftekasse.Denne vil da ligge ca.19 m syd for laftekasseni utgravningsfeltet fra 1992.Tolkningen er imidlertid svært usikker.Alle de tre laftehjørnene som Fettfant nord for denne laftekassen varinnerhjørner på kasser, og to av demlå helt på linje med innersiden av laftekassenbeskrevet ovenfor (figur 14).Det tredje hjørnet var flyttet på medgravemaskin før det ble arkeologiskregistrert, og derfor kunne bare omtrentligfunnsted angis. Hjørnene tilhørerhver sin laftekasse, og avstandenmellom dem er ca. 5 m. Dersomdet har vært aktuelt å legge til medbåt mellom laftekassene, må de langelaftehodene ha gjort at en eventuellseilbar avstand har vært mindre, mendet er ikke sikkert at laftehodene i deøvre omfarene har vært like lange somi de nedre. Avstanden mellom densydligste av disse laftekassene og laftekassenøst i feltet fra 1992-93 er ca.13 m. Dersom bredden har vært densamme for disse to, vil det ha vært etmellomrom på 5-6 m mellom dem.Disse avstandene er nok til at detkunne ligge båter mellom kassene.Selv om de er bygget på forskjelligtidspunkt, må de ha eksistert samtidig.Hvordan det har vært på innsidenav laftekassene vet vi ikke, men meden bredde på ca. 8 m, ville vanndybdenher ikke være meget mindre ennpå utsiden, ca. 2,70 m. Dette villevære mer enn nok for de fleste fartøyer.Vi skal likevel ikke se bort fra atkassene hadde forbindelse med laftekassereller gangveier nærmere land.Den store laftekassen (figur 37) lå 16m utenfor yttersiden av laftekassenfra 1200. Bredden vinkelrett på landvar ca. 11 m, mens lengden er ukjent.Det har vært mulig å følge kassenover en strekning på ca. 30 m fra syd,der avslutningen ble funnet, motnordnordøst. Kassen var bygget i ennoe annen teknikk enn kassen innenfor.Stokker var blitt lagt oppå hverandreuten laftehugg. På den måtenkunne vann fritt strømme gjennomden. Stokkene i kassen dannet mindre«rom», hvert på ca. 4 X 5 m, to i breddenog minst seks i lengden. Stokkenelå ikke rett over hverandre, men varforskjøvet. Dette har sannsynligvisbedret stabiliteten. For å holde stokkenepå plass der hvor de hvilte oppåhverandre, var det brukt store, opptilFigur 38 Nordre vestre hjørne av laftekassenfra 1200. Vidje mellom stokkene i nordøstveggen.Stolpen i forkant er saget over vedutgravningen. Foto Riksantikvarens utgravningskontor.30 cm lange, firesidige treplugger somstøtter. Pluggene stod 5-10 cm opp.På samme måte som den indre, mindrelaftekassen var den store kassenfestet til sjøbunnen med loddrette, tilspissetestolper. På utsiden ble detbare funnet utsparinger i de liggendestokkene for en slik stolpe, mens detpå innsiden ble funnet en slik påplass (figur 39). Den øverste delen avdenne var firesidig tilhugget, mensFigur 39 Detalj av den store laftekassenutenfor Kongsården. Loddrett stolpe på innsidenav laftekassen. Treplugger er brukt for åmotvirke forskyvning av de liggende stokkene.Foto Riksantikvaren utgravningskontor.33