Oslo havn i middelalderen - NIKU

niku 122den nedre var naturlig rund. Den vardrevet 1,5 m ned i bunnen og var festettil de underste liggende stokkenemed to treplugger med hode. Også fordenne stolpen var det utsparinger ide liggende stokkene.I bredden var det brukt hele stokkeruten skjøter. I lengderetningen vardette selvsagt ikke mulig. Det varimidlertid ikke brukt skjøter. Stokkenevar ganske enkelt lagt inntilhverandre med god overlapping.Stokkene var helt ubearbeidete, kvistetegran- og furutrær. I rotenden vardet fellingshogg, jevnbrede fra beggesider. Toppendene var hugget rett avved en diameter på 12-15 cm. På flereav disse stokkene var det gjennomgåendefløtningshull. Stokkene varlagt med rotenden i forskjellig retningfor å utligne eventuelle skjevheter.Det var ikke noen bunn i laftekassenog heller ikke noen påvistetyngder i form av stein.Den store laftekassen har krevet enkraftig investering i arbeid og materialer,selv om de enkelte stokkeneikke er blitt bearbeidet i noen særliggrad (figur 40). Hvis vi ser på fremstillingsmåten,er det vanskelig åtenke seg noe alternativ til at kassener blitt fremstilt på forhånd. Spesieltnaglingen av stolpene til de understeFigur 40 Den store laftekassen ”Kongsbryggen”.Oversiktstegningstokkene tyder på dette. Det er sværtlite sannsynlig at denne operasjonenhar foregått på 3 m dyp. En muligmåte har vært å bygge kassen påisen, i posisjon der hvor den skulleplasseres. Hull for stolpene kunnehugges i isen. Ved å legge stokkeneoppå hverandre i full høyde, kunnedet skaffes nok vekt til at de ikke fløtopp, men ble liggende oppå hverandreunder vann. Fellingshuggene ogbiter av bark viser at det dreier segom ferskt virke som har hatt langtmindre oppdrift enn tørket.Dessverre har det ikke vært mulig åutføre dendrokronologisk datering pånoen av stokkene fordi det dreier segom hurtigvokst bartrevirke (muntligmedd. Terje Thun 1998). Det er allikevelsannsynlig at denne laftekassen eroppført rundt år 1300. Underste stokkpå yttersiden lå på -1,0 m, tilsvarendepå innersiden på ca. -0,4 m ut fra Oslomiddelvannstand 1950. Dersom dethar vært en regresjon i Oslo tilsvarendeden i Stockholm/Mälaren-området,har dette tilsvart en dybde påmellom 2,8 og 3 m ved konstruksjonstidspunktet.Usikkerheten skyldesikke bare spørsmål omkring den rekonstruertestrandkurven, men ogsådet at det har forekommet en viss sigingnedover av kassen, tilsvarende ca.20 cm å dømme etter de arkeologiskeobservasjonene i snittet (figur 41).En del av et laftehjørne ble funnet avTryggve Fett i 1971 litt utenfor og sydfor den store laftekassen. Dennehadde en helt skjev orientering i forholdtil samtlige av de andre laftekassene,og det er stor sannsynlighetfor at den er flyttet på av gravemaskinda den ble funnet ved arbeider ihavneområdet. Noen stokker tyderpå at det har vært laftekasser også idet nærmeste området syd for denstore. Nord for den er det derimotikke gjort klare funn av middelalderskelaftekasser bortsett fra levningenefunnet av Fett. Dette skyldes troligat det er gravd for grunt, bare nedtil lag fra 15-1600-tallet.5.3.2 Brygger og fortøyningskisterutenfor BispeborgenI området under og like syd for Bispegataer det funnet en rekke deler avlaftekasser. Som nevnt tidligere er detofte gravd ut svært begrensete områder,og det har heller ikke vært muligå grave til bunnen av noen av disse laftekasseneutenom en. I beskrivelsenav levningene flytter vi oss fra de østligstetil de vestligste, fra dem nærmestland og utover. I øst befinner vioss bare snautt 40 m fra det vestligstepunktet i Fischers felt fra 1925/37.Mens toppen av naturbakken i Fischersgravninger ble målt til i underkantav 3 m, var den i den østligstegrøften fra 1994/95 med laftekassebare på 1,70 moh. Med naturbakkemenes for grøftens vedkommende leireavsatt under vann. I denne var det engod del flis og humus.34