Oslo havn i middelalderen - NIKU

niku 122tatte sjøbodene som Fischer fant vedClemensallmenningen. Bevaringsforholdenefor disse er imidlertid dårlige,og områdene hvor funnene ergjort er så små at det har vært vanskeligå finne strukturer og sammenhengeri og mellom dem.5.2 Kaifronter ogutstikkerbryggerDet er flere tenkelige modeller forhvordan bryggene langs sjøkantenhar vært utformet. Hvis grensenemellom bygårdene har gått helt nedtil sjøkanten, er det rimelig å tenkeseg enkeltbrygger tilpasset strukturenpå den enkelte eiendommen. Slikbryggestruktur er funnet ved arkeologiskeutgravninger både på Bryggeni Bergen (figur 35, Herteig 1991)og i Tønsberg (Lindh 1992, Ulriksen2002).Dersom det har vært en egen sjøbodbebyggelsemellom bygårdene ogsjøen, kan denne ha hatt felles bryggeanlegg,eller det kan ha vært enbrygge til hver sjøbod. Felles bryggeanleggkan ha ligget som kaifronterforan to eller flere av sjøbodene, mendet kan også tenkes at det har værtfelles utstikkerbrygger. Rester avkaifronter parallelt med strandlinjener ikke funnet ved de arkeologiske utgravningenei Oslo.Fischer har som nevnt tolket strukturenfor enden av Clemensallmenningensom det innerste av en utstikkerbrygge.Her er det tettpakketmed svær kampestein i 4-5 m breddeog minst 10 m lengde. Steinene kanbeskrives som en fylling. Oppå ogmellom steinene står det i hele veiensbredde en firkantet «laftekasse» avgrove stokker, ca. 4,5 m bred og 2,5 mlang, fraregnet laftehodene (figur36). Flere av stokkene har fellingshugg.Stokkene er lagt oppå hverandremed lite eller manglende laftehugg.I vestsiden (her og nedenfor erdet for himmelretninger brukt vestom VNV etc.), hvor det er bevart tostokker over hverandre, noe forskjøvet,er det i stedet for laft brukt trenaglerfor å holde stokkene på plass.I den underste av stokkene her er dettre firsidige tapphull inntil de østvestgåendestokkene som hviler pådenne. Denne stokken er megetlengre enn den øvre. Mot nord gården ca. 1,50 m utenfor yttersiden avkassen og mot syd ca. 1,20 m. I østsidener det bare bevart en stokk.Denne er tilpasset de underliggendetverrstokkene med avflatninger.Ifølge Fischer er det også foretatt entilpasning av stokken til en av destore steinene her, noe som viser atstokken er lagt ned senere enndenne. Ca. 6,5 m lengre inne i traseenfor Clemensallmenningen fant Fischerto stokker over hverandre somligger nede på «det faste sandlag».Han tolker dem som del av et tilsvarendebryggekar. Det er ikke beskrevetfunn av steiner her.Figur 35 Rekonstruksjonstegning av sjøbodbebyggelseog brygger fra Oslo. Etter Nedkvitneog Norseng 1991.Det er rimelig å tolke bruken av steinsom et hjelpemiddel i trekonstruksjonerder hvor det var fare for at dekunne bli tatt av sjøen. Steinene kanmed andre ord tas som et indisium påat vann har stått så høyt opp. Ogsåmellomrommet mellom stokkene kanpeke i samme retning. Her kan vannha passert uhindret. Imidlertid er detFigur 36 Laftekasse ved enden av Clemensallmenningen.Foto Gerhard Fischer.31