Oslo havn i middelalderen - NIKU

niku 122ter ble det ved utgravningene observerttrolig urørt markoverflate undernyere tids kulturlag. Et brunt humuslagkan best tolkes som rester ettereng- eller åkerjord. Denne jordbruksvirksomhetenkan tidfestes til16- 1700-tallet.Seks grøfter (grøft 21-26) ble gravdfor NSB i området syd for Bispegata,nord for middelalderens Clemensallmenning(figur 21). De ble gravd forkummer og fundamenter, og gravningsledervar Jon Christiansen ogErik Schia (grøft 25). I alle grøfteneutenom 24 og 25 ble det påvistmiddelalderske kulturlag. I grøft 22og 26 ble det gravd ned til avsatteleirlag. I grøft 22 ble det funnet størredeler av en laftekasse i sjøavsatt leire(figur 22, Christiansen 1984). Motøst ble det ikke funnet noen avslutningpå kassen. Det ble funnet enrekke gjenstander i lag inne i kassen.Disse kan ikke være fra kassens førstebrukstid, men skyldes gjenfyllingerpå et senere tidspunkt.4.6 Undersøkelser for ny E18Sørenga 1990-1995Utgravningene var foranlediget avomlegging av E18 Stockholm - Osloog E6 Trondheim - Oslo - Göteborg.Det hadde lenge vært et sterkt ønskefra antikvarisk hold å få fjernetgjennomgangstrafikken i middelalderbyen.Løsningen var å bygge entunnel gjennom Ekebergåsen til erstatningbåde for gjennomgangstrafikkeni Bispegata og trafikken overLoenga bru. Over Sørenga og på innsidenav Bispevika ble veianleggetlagt i dagen på en lav steinfylling (figur23, neste side).Den antatte traseen for E18 over Sørengable i 1990-91 undersøkt vedhjelp av et program for sylinderboring(Paasche 1991). Boreprøvene vistestore forskjeller mellom områdenemed trevirke i noen av områdene ogsand og leire i andre. Ut fra funnene iboreprøvene ble det bestemt at detskulle graves en 4 m bred sjakt påtvers av den planlagte traseen, på etsted der det var bevart treverk, det vilsi hvor mulighetene til å finne godtbevarte levninger fra middelalderenvar gode. Hensikten med gravingenvar todelt. Den ene var å kunne frigiet område for å gjøre det mulig åtrekke kabler, vannledninger og avløpsledningerpå tvers av veitraseen.Det andre formålet var å dokumenterelevninger for ved en senere anledningå kunne vurdere om dethadde skjedd skader eller endringerpå de gjenværende levningene.Utgravningene av grøften tvers overE18-traseen ble påbegynt i mai 1992og ble avsluttet i mars 1993. Prosjektledervar Petter B. Molaug,mens Knut Paasche og Jens Ryttervar utgravningsledere. Total lengdepå sjakten var ca. 60 m og bredden 4m (figur 24). Det ble tatt hensyn tilmoderne kummer og ledninger, slikFigur 22 Laftekasse i grøft 24 syd for Bispegataunder utgraving i 1984. Foto Riksantikvarensutgravningskontor.at grøften fikk et noe vinklet forløp.Under asfalten, som stort sett lå medoverkant på ca. 2 moh. var det et ca.1 m tykt lag med moderne pukk. Iforbindelse med påføring av dette hardet vært fjernet eldre lag, lengst i østhelt ned til høymiddelalderlag.Øverst i lagrekkefølgen, under modernefyllmasser, var det et lag deponertpå land. Særlig karakteristiskvar et humuslag med keramikk ogtegl datert til mellom ca. 1600 og tidlig1700-tall. Lengre vest i grøften bleFigur 24 Plantegning over utgravningsfeltetpå Sørenga 1992-93. Til høyre laftekasse fra1200, i midten laftekasse fra ca. 1300. VrakeneSørenga 2, 3 og 4 sunket ca. 1400.23