Oslo havn i middelalderen - NIKU

niku 122cit.). Har det vært en lignende utviklingi Oslo, kan strandlinjen ved Bjørvikabare på 100 år, fra ca.1200 til1300, være blitt skjøvet mer enn 30 mutover fordi det ble så langgrunt.Det har tidligere vært hevdet at landhevningeni Oslo i stor grad er blittmotvirket av en sammenpressing avlagene etter at de kom opp av sjøen(Rosenqvist 1955). Sammenpressingenskjer i de mektige leirlagene undervann på grunn av øket tyngde i de lagenesom ligger over havnivået. Detteser ikke ut til å ha hatt noen nevneverdiginnvirkning på forholdene ihavneområdet og dermed på de høydenesom er målt de siste 30 årene.2.3 Naturtopografienmot BjørvikaKunnskapen om naturtopografienmot Bjørvika baserer seg først ogfremst på resultater fra utgravningenefor ny E18 Ekebergtunnelen overSørenga i tidsperioden 1992 til 1995(se kap. 3, samt Molaug 1993, Juhl1994, Paasche og Rytter 1995, Bækkenog Molaug 1999, Molaug & al.2002). I forkant av denne periodenble det foretatt prøveundersøkelser iform av sylinderboringer hvor områdermed sand, leire og organisk materialekom godt frem (Paasche1991). Dessuten er det etter 1995foretatt prøveboringer for planlagtE18 senketunnel over Bjørvika samtundersøkelser og observasjoner i forbindelsemed etablering av vannspeili middelalderparken på Sørenga i1999-2001 (Rui og Molaug 1997, Reed2001).Utgravningene i 1992-93 har klartbekreftet at det var langgrunt. I utgravningsfeltet,som strakk seg mellomca. 45 og ca. 95 m vest for den antatte2,5 m høydekurven, ble det funnettykke bunnsedimenter somhadde en helling i forholdt til horisontalplanetpå 4-5%. Dette tilsvareromtrent hellingen på naturbakkenover vann, østover mot kongsgården(Schia 1991b). Fallet kunne en delsteder observeres i 2-20 mm fine sjikti forskjellige farvenyanser i den kompakteleiren (figur 10). Farveforskjellenekan forklares som forskjelleri humusinnhold. Tilveksten avleire må særlig ha kommet fra Alnaelvaog Akerselva. I utgravningsfeltetble det i øst gravet ned til ca. kote 0,mens det i vest ble gravet helt ned tilkote -2 m. På det meste ble det gravetgjennom 2 m leire. Leiravsetningen iløpet av 12- og 1300-tallet kan havært opptil 2,5 m. I midtre og vestredeler av feltet ble det over leirsjiktenefunnet et sjikt med silt (leiraktig finsand) og derover humus. I humuslagetble det funnet gjenstander fra tidlig1600-tall, byens siste tid. Lengst ivest ble det også funnet yngre saker.Men stratigrafiske observasjoner,blant annet tynne linser av silt, kanogså tyde på at sjøen på 1500-talletFigur 10 Snitt-tegning av del av feltveggenfra utgravningene på Sørenga i 1992. I enkelteområder var det mulig å skjelne mellomtynne avsatte lag som viser helningsvinkelenpå datidens sjøbunn.har rukket opp i humussjiktet, og atdeler av eldre lag kan være fjernetved vannerosjon. En transgresjon pådenne tiden stemmer helt overensmed observasjonene fra Stockholm/Mälaren.Ved utgravningene er det også enrekke steder ut mot Bjørvika truffetpå skråttliggende sjiktpakker fra eldreelvedeltaer av samme type somved Alnaelva. Lignende lag er blantannet funnet 100 til 130 m nord forAlnaelvas tidligere løp i områdetnord for middelalderens kongeborg.Siden slike deltaavsetninger er funnetenkeltvis, har det foreløpig ikkevært mulig å skaffe noen full oversiktover hvor i området grunnen er avdenne typen. De skiftende grunnforholdenehar klart gjort at de topografiskeforholdene for å anlegge bryggerhar variert kraftig.Selve Bjørvika var gjennom helemiddelalderen og fremt til begynnelsenav 1700-tallet meget størreenn i dag (figur 11, neste side). Motnord gikk området helt frem til dagensGrønland. I vest gikk strandlinjenpå tidlig 1600-tall omtrent vedDronningensgate.11