Oslo havn i middelalderen - NIKU

niku 122TabellSjøboder i middelalderdokumenterAnt Årstall Tekst i de skriftlige kildene (kildehenvisning med nr. i parentes)1 1296 Olavsklosteret får en sjøbod av Håkon V (RN II 851)2 1300 Mariakirken får en del av sjøbodene som Åsmund Gryffa eide (RN 1041). Trolig lå de vedAlnaelva1 1307 Fru Jartrud testamenterer en halv sjøbod som hun eier sammen med Øivind Sperrebein (DNII 85)1 1322 Eystein på Berg selger gården Belgen med …. og en sjøbod og alt som tilhører.. (DN III 130)1 1329-67 …. en sjøbod som står nedenfor Loggen i Oslo i Pausekroken3 1364 Tormod i Steinbjørngård har en sjøbod som står ved siden av Torgrim Peterssons og siraTure Kolbjørnsons. Den ene sjøboden står i Kroken syd for Clemensallmenningen (DN V 251)2 1367 Sakse Toresson gir sin kone Gunhild Ivarsdatter en sjøbod som står nord for Clemensallmenningenog midt på bryggen og en sjøbod som står syd for Biskopallmenningne i Kroken ogstår alene for seg selv til sin stedatter Gudbjørg. (DN IV 467)3 1389 Biskop Eystein makeskifter til Edmundsaleteret en sjøbu som står nordligst i hjørnet på Clemensallmenningenved sjøen .... og to sjøboder som står sydligst på Bispeallmenningen påHestebryggen (DN IV 565)1 1407 Bjarne Ogmundsson makeskifter gården Flugubiten med hus og tomter på begge sider avelven, med sjøbodtomt og alt tilbehør3 1409 Tord Asbjørnsson har en sjøbod som står ytterst på Clemensallmenningen, mellom den somUlv Lavransson hadde og Engelbrektssons (DN II 609)2 1413 Midt på biskopens brygge leies Domkirkens tomt 13 alen bred og 15 alen lang langs nordenforsjøboden til Osmund i Saxegården til Jon Halvardsson og Kristine Olafsdatter som kangjøre opp en sjøbod uten å betale landskyld (DN IV 793)nes uttrykket midt på bryggen. Det erusikkert om dette er mindre bryggerforan sjøbodene eller en felles brygge.At to sjøboder sydligst på Bispeallmenningener omtalt med at de stårpå Hestebryggen (DN IV 565) viser atbryggene hadde forskjellige navn, noesom passer godt med at det har værtforskjellige eiere selv om de eventuelthar vært sammenhengende.3.4 Skriftlige kilderom båttransportVi kjenner lite til småbåttrafikken tilog fra Oslo ut fra skriftlige kilder. Deter nevnt fiske, og lokaltransport avtømmer og matvarer har sikkert værtviktig. Hele området fra Asker (Skogheimsherad)og Bærum (Bergheimsherad)i vest, Nesodden i syd og tilGjerdrum (Gerdarudin) og Ski (Skeidar)øst for Bunnefjorden var enklestå nå med båt når ikke isen gjorde båttrafikkumulig.Når det gjelder sjøfart til andre land,er kildetilfanget bedre. Vi kjennernavnene på noen båter og båteiere franorske kilder, men de gir ikke noegodt bilde av sjøfarten. Vi må til utenlandskekilder, spesielt tollbøker iEngland og Tyskland for å få opplysningerom båtene som seilte fra ellertil Oslo, hvem som eide dem, hvorstore de var og hvilken last de haddemed (Nedkvitne 1977, 1985).Det har vært vanlig å inndele båteneetter størrelse og etter hva slags typeseilstrekninger de var egnet for. Debåtene som seilte i Nordsjøfart harvært regnet som de største. I 12- og1300-tallskilder er de gjerne kalt forbusser. Fra engelske toll-lister på1300-tallet kjenner vi flere skip fraOslo, for eksempel Hovedøybussen fracistercienserklosteret på Hovedøya.Den fraktet huder, planker, noe pelsverkog litt smør til byen Lynn i EastAnglia i 1307, ifølge toll-listene fradenne byen. Lasten på båter somkom fra Oslo til engelske byer tidligpå 1300-tallet hadde en verdi pågjennomsnittlig 430 mark sølv ifølgede engelske toll-listene. Dette tilsvarerifølge Arnved Nedkvitne nesten5% av Oslos totale oppebørselsinntekter,det vil si jordleie, skatter ogbøter i løpet av et år (Nedkvitne &Norseng 1991:190-192). Antalletstørre båter som anløp Oslo kan derforikke ha vært særlig høyt.15