Oslo havn i middelalderen - NIKU

niku 122over mot land, men slike kan ha eksistert.Mellom kassene som har liggetpå linje er det svært sannsynlig atdet har vært gangforbindelse, mendet er ikke gjort noen funn av slike. Isenmiddelalderen ble områdenemellom laftekassene gradvis fyltigjen med leirslam. Det er ikke noentegn til bevisste utfyllinger med flisog avfall før på 1500-tallet. Et unntakkan være de innerste laftekasseneved Bispegata. Disse kan ha blittlandfaste og bevisst utnyttet sombyggegrunn på 1300-tallet. At en slikekspansjon har skjedd, viser resteneav bygårder som Fischer gravde ut i1920-årene i området like øst for deøstligste laftekassene. Mulighetenefor å få svar på disse spørsmålene erklart til stede dersom det blir utgravningerøst for det nå etablerte vannspeilet.Den utfyllingen som har foregått iområdet under og like syd for dagensBispegata har skjedd på 1500-talletog senere. Dessverre er funnene avkonstruksjoner så spredte og treverketdelvis så dårlig bevart at det ikkehar vært mulig å rekonstruere dissekonstruksjonene. Det er ikke funnetbryggerester. I området sydover fraBispegata er det gjort funn som viserat det har vært aktivitet der også på15- og 1600-tallet, men her er detikke funnet konstruksjoner.For tiden etter 1624 gir kart og skriftligebilder den beste informasjonen,men også noen av de arkeologiskefunnene som er gjort kan vise seg å giny viten. Utviklingen bar preg av destadige problemene med tilslamming,både den naturlige med leire ogsagflisen som kan observeres i tykkelag fra slutten av 1600-tallet og fremover.Forsøkene på å lede Akerselvasmunning lengre ut i Bjørvika medførteikke noen minsket tilslamming,snarere tvert imot. Med fremvekstenav Christiania og Christiania havn ogden økende mengde trelast som blestablet på begge sider av Akerselva,skjedde det også bevisste utfyllingerfor å vinne nytt land og bedre havneforholdene.I løpet av 18- og 1900-talletfikk byen et helt nytt ansikt motfjorden, et ansikt som var preget avnæringsvirksomhet og transport.7.2 Fra havneby til fjordbyBryggefrontene fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-talletutgjør fortsatt i dag skillet mellomvann og land i det som i middelalderenhet Bjørvika. Imidlertid har havneaktivitetenavtatt langs flere avstrekningene, og annen virksomheter kommet til. Visjonene om Fjordbyenog planene for utbyggingen aven Bjørvikaby gir nye, spennendeperspektiver for et område som haropplevd svært mange forandringergjennom tiden. I øst er allerede vannspeiletog deler av en middelalderparketablert på bekostning av jernbanensSørengaterminal. Oslo Havnelagerog andre bygninger påvestsiden er tatt i bruk til annet ennhavneformål, og på Bjørvikautstikkerenskal Operaen bygges. Byggingenav en senketunnel under Bjørvikafor E18 biltrafikk vil omdefinerestrandlinjen som ligger innenfordenne. Her er det ikke aktuelt medalminnelig havnetrafikk, men hellermed lystbåttrafikk, sightseeingbåterog transporttjenester for turister.7.3 Fremtidige muligheterog perspektiverStore deler av Oslos havn i middelalderenfrem til 1624 er borte, fjernet iforbindelse med anleggsvirksomhetenfor jernbanen både på Sørenga ogikke minst på Nordenga, områdetvest og nordvest for Oslo Ladegård.Men på Sørenga er fortsatt store områdermed levninger bevart, og herligger svaret på mange av de spørsmålenesom fortsatt står ubesvartnår det gjelder Oslo havn. Dersomdet blir nødvendig å fjerne deler avkulturlagene på grunn av veianleggeller nybygg, er det viktig at de fagligeproblemstillingene omkring utviklingenav havnen er premissgivendefor de arkeologiske utgravningene.På bakgrunn av den viten som viallerede mener å ha, kan det imidlertidgjøres mange grep som kan virketil å formidle innsikt i middelalderenshavneforhold, og som også kanvirke berikende på miljøet i fremtiden(figur 64). Et kunstig vannspeilfor å illudere middelalderens strandlinjeer et godt utgangspunkt, og områdeter på kort tid blitt meget populærtsom et rekreasjons- og aktivitetsområde.Men vannspeilet viserbare en mindre del av datidensstrandlinje, og en utvidelse nordovertil området nord for Bispegata ville gien mer riktig forståelse av Bjørvika imiddelalderen. I den andre enden vilmuligens fremtidig endringer avjernbanesporene på Loenga og i Lodalengjøre det mulig å rekonstruerestørre deler av Alnaelva. Mens vannspeileti dag er isolert fra Bjørvika, vildet med fjerning av dagens E18 væremulig å skape en bedre visuell kontaktmellom vannspeilet og fjorden.Utfordringen her vil være å kombinereønsket om kontakt mellomMiddelalderparken og vannspeilet påden ene siden og Bispevika/Bjørvikapå den andre ved hjelp av en nedsenketSørenggata med hensynet til defredete levningene i grunnen. Det vilogså ha stor betydning i hvilken graddet legges bebyggelse mellom vannspeiletog sjøen.Funnene av brygger og sjøboder viserat middelalderens strandlinje ikkevar sand og gress, men et komplekstsystem av konstruksjoner utover iBjørvika. Mulighetene for å rekonstruereeller gjenskape en eller flereav bryggekonstruksjonene ute ivannspeilet er helt realistiske, og derkunne det også ligge kopier av en ellerflere av båtene som er funnet vedutgravningene.52