Oslo havn i middelalderen - NIKU

niku 122samme sted. Det ble ikke gravd enhel flate, men en ca. 4 m bred vegggrøftog en rekke firkantete fundamenterinne i bygningen. Bare i sydble et noe større område tegnet. Herer det dokumentert to parallelle bygningsrekker.Bygningsrekkene ernesten helt parallelle med fundamenteneinntil Clemensallmenningensforlengelse.4.3 Utgravninger av Kongsgårdenog Mariakirkeni 1930 til 1960-åreneVerken ved utgravningene til NicolayNicolaysen i Mariakirken tilbake til1867 eller ved utgravningene iKongsgården ved Peter Blix og JohanMeyer ble det lagt vekt på å dokumenterenaturbakken. Heller ikkeved Gerhard Fischers undersøkelseri 1930-årene ble det lagt vekt på åfinne data om den opprinnelige topografienpå stedet. På et fotografi tattav Cato Enger i 1943 under fjerningav de østligste delene av Kongsgårdenkommer det klart frem at ringmurenstår rett oppå naturbakkesanden.Ved utgravningene avKongsgården i 1961-63 kunne OlufOlsen i flere sjakter påvise naturbakken,og den ble også tegnet i snitt.Den bestod her av skrå sandlag medsjikt av varierende karakter. Heltsamme type sjiktning finnes på Engersfotografi. I Mariakirken fant HåkonChristie (Riksantikvaren) og EllenKarine Hougen (Oldsaksamlingen)steril naturbakke av sand vedutgravningene i 1961-63.4.4 Fetts og Christensensutgravninger i 1971I 1971 ble det i forbindelse med OsloHavnevesens arbeider med en nyhavnegate på Sørenga funnet delerav middelalderske tømmerkonstruksjonermeget lengre ute i havnebassengetenn Fischer hadde gravet. Ialt ble det funnet rester av syv laftekassermed til sammen 18 stokker(figur 14). Seks av disse stokkenevar så råtne at de ikke kunne bestemmesnærmere. Kassene ble dokumentertav Tryggve Fett (Fett1971). De ble nummerert fortløpendemed betegnelsene lokalitet 1 til 7. Ettersomlaftekassene ble funnet vedgraving med maskin, ble de i noen tilfellerskadet før de ble dokumentert.I lok. 2 og 7 var stokkene tatt opp førarkeolog kom til stede, men på lok. 7viste avtrykkene hvor stokkenehadde ligget. På lok. 3 var stokkenebeveget av gravemaskinen. Ingen avstokkene ble gravd ut i sin fullelengde. Fortsettelsen av laftekassen ilok. 6 ble funnet i 1992 og vil bli omtalti kap. 4.6 nedenfor. I lok. 5 vardet bare enkle utsparinger der stokkenevar felt sammen. I alle de øvrigekassene var det vanlige laft med presisutføring, bred og kort kvark ogkinninger ved overhugget (figur 15Fett 1971, neste side). Felles for dissevar at mosegrop manglet og at laftehodenevar uvanlig lange, fra 0,6 til1,5 m. Stokkendene var røft tilhugget,trolig fellingshugg. Laftestokkeneer ikke blitt tatt vare på.I forbindelse med graving for OsloHavnevesen kom man ved laftekassenav grovhuggete stokker, lok. 6,ned på deler av en båt. Det ble igangsatten arkeologisk utgravning ledetav Arne Emil Christensen ved Oldsaksamlingenfor å berge hele båten(figur 16, neste side). Den ble kaltSørengabåten (senere Sørenga 1). IFigur 14 Sørenga 1971. Oversikt over funnstederfor laftekasser og båt (Sørenga 1).Etter Fett 1971.tillegg til skader alt i middelalderen,blant annet en manglende kjøl, varbåten blitt noe ødelagt ved modernegrøftegraving både på styrebords sideog forut (inn mot land). Vraket lå påavsatte leirlag. Også over vraket vardet avsatt leire, og over dette igjenvar det avsatte leirlag med stor andelav organisk materiale samt fyllagmed huggflis, bastetau og en del lærgjenstander,spesielt sko. Like overbåten ble det funnet en stentøykannelaget i Siegburg ved Rhinen, mellomBonn og Köln (figur 17, neste side).Etter at båten var blitt gravd frem ogdokumentert, ble de enkelte delenetatt opp og konservert (Christensen1973).4.5 Schias utgravninger1982-85I perioden 1982 til 1985 ble det i altgravd 33 grøfter med arkeologisk dokumentasjonpå Sørengaområdet. Defleste ble gravd i forbindelse med sporomlegningfor jernbanen og funda-19