Oslo havn i middelalderen - NIKU

niku 122men disse er fra påførte og avsattelag som trolig er langt yngre ennselve laftekassen. Trolig er den fra1300-tallet.6.5 1400-talletRegresjonen (landhevningen) harsannsynligvis fortsatt helt frem tilslutten av 1300-tallet, slik at problemenemed minsket seilingsdybdesom begynte tidlig på 1200-tallet fortsatte.Utenfor den store laftekassen isyd har dybden trolig bare være ca.1,20-1,40 m inkludert en tilslammingpå 0,80 m. Det er antatt at båtenerundt laftekassen er sunket herrundt 1400 eller på begynnelsen av1400-tallet (figur 55, 56, neste side).Det ville da være god klaring for enbåt som Sørenga 2 uten last på utsidenav bryggen, mens Sørenga 3 påinnsiden kunne få problemer. Ved utgravningenkunne det observeres atkjølen på Sørenga 3 hadde gravd segnoe ned i bunnsedimentene. Selvsagtkan ikke kassen ha vært i bruk somordinær brygge med vrakene rundt.Men på det tidspunktet da vrakenehavnet her, var bryggen uansett ikkelenger egnet for større båter, slik somden var tenkt opprinnelig. Det er velogså svært sannsynlig at kongen ikkehadde noen interesse i å opprettholdeen brygge her, tatt i betraktning atAkershus hadde tatt over som kongebolig.Dronning Margrete I. bodde påAkershus da hun skrev det kjenteklagebrevet til Håkon IV i 1370 (DNI nr.409). Også kongelige inntekterble ført til Akershus, og inntektene tilkapellgeistligheten ved Mariakirkenvar sannsynligvis ikke store nok til atdet var evne til eller behov for å fornyestore bryggeanlegg.Ingen av båtene som ble funnet rundtden store laftekassen, Sørenga 1-4,hadde noe last, og det virker som omde alle var ribbet for utstyr. At desank her har sannsynligvis ikke noemed skipbrudd å gjøre, men må hellerses på som ulykkeshendelser i forbindelsemed oppbevaring av båtersom muligens var tiltenkt å skulle repareres.Båtene har sunket til forskjelligtidspunkt, og det kan ha værtulike grunner til at de sank. En hardvinter, stor nedbør eller grov sjø kanha vært grunnen. En slik teori forutsetterat laftekassen var oppgitt somordinær brygge. Det ville ikke værtmulig å opprettholde funksjonen sombrygge med farlige båtvrak inntil.Bryggen kan allikevel ha tjent fortøyningsformåleller lignende.Figur 55 Sørenga 2-vraket sett ovenfra.Båten er dendrokronologisk datert til 1360 oger trolig bygget i sydvestre Skåne.Det er ikke funnet levninger fra noenbrygge utenfor «Kongsbryggen», ogdet har trolig ikke vært noen slik.Går vi til området ved Bispegata, erdet i funnene ikke noen slike tegn tilforfall. Ca.28 m utenfor yttersiden avden store laftekassen og ca.10 mutenfor den antatte forsiden av denyngre laftekassen ligger innsiden aven rekke med laftekasser som er dendrokronologiskdatert til 1400-tallet(figur 57, neste side). Dette var enperiode preget av stagnasjon. I Oslovar det sviktende oppebørselsinntekter.Særlig var det vanskelig å få innlandskyldinntektene fordi det ikkelenger var mangel på jord. Dette forholdetgikk særlig ut over handelsomsetningengenerelt. Oslos folketallsank. Biskopen hadde imidlertid fortsattinntekter og var kanskje deneneste som kunne investere større ibyen, ved siden av kongen. Innsidenav laftekassene ligger langs sammelinje, og de har til sammen hatt enbredde på minst 40 m. Dette viser atde har vært konstruert etter en samletplan. Men det forhold at stokkenehar ganske forskjellige hogstår, tyderpå at utbyggingen ikke har skjedd på45