Oslo havn i middelalderen - NIKU

niku 122Figur 15 Laftestokker fra laftekasser funnet i1971. Tegning Tryggve Fett. Etter Fett 1971.mentering for jernbanesporene. I noenområder var det også nedgravningerpå grunn av andre byggeformål.Av grøftene ble 26 gravd på «Ballsletta»(figur 18). Tyve av disse var iområdet som i hovedsak lå syd forMariakirken, nord for Alnaelvas tidligereløp (grøft 1-20). Syv grøfter blegravd syd for Alnaelvas tidligere løp(grøft 27-33). Det var nødvendig åfjerne 0,5 til 1,0 m masse for å leggeny og bedre fundamentering for jernbanesporene.De arkeologiske hovedmålsettingenevar å finne ut om detfantes intakte kulturlag fra middelalderenog å registrere naturbakketopografieni området. Spesielt viktigvar det å finne naturtopografien inntilAlnaelva og eventuelle spor ettertidligere havneaktivitet her. Arbeidetforegikk som maskingravning medtraktorgraver som ble dirigert av arkeolog,supplert med graving forhånd av kulturlag der slike ble funnet.En viktig del av arbeidet var dokumentasjonav snitt, inklusive innmålingav høyder. Erik Schia ledetdet arkeologiske arbeidet og stod fordokumentasjonen (Schia 1984).Ut fra snittene i seks av grøftene (4,8, 9, 10, 12, 13) ble det registrert etkarakteristisk rødbrunt gruslag mednevestor stein, dyrebein, vannsliptkeramikk og andre oldsaker (figur19). Laget kunne avgrenses ut frasnittene i flere av grøftene både motsydvest og mot nordøst, mens avgrensningenmot vest lå utenfor områdetmed grøftene. Totalt dreier detseg om et område på minst 750 m 2 (figur18). På grunn av den vannsliptekeramikken, er det ingen tvil om atFigur 16 (lengst til venstre) Sørenga 1,utgravd i 1971, og sydenden av den storelaftekassen som ble fremgravd i 1992.Foto Arne Emil Christensen.Figur 17 Stentøykrus fra sent 1300-tall ellertidlig 1400-tall produsert i Siegburg vedBonn, Rhinen. Funnet i avsatte lag over Sørenga1-båten. Foto Riksantikvarens utgravningskontor.20