NIKU publikasjoner 106

Norsk institutt for kulturminneforskningFortidens minner i dagens landskapStatus for automatisk fredete kulturminneri Fræna kommune, Møre og Romsdal 2000Kari Støren Binns

Norsk institutt for kulturminneforskningNIKUNIKU ble etablert 1. september 1994 som del av Stiftelsen for naturforskningog kulturminneforskning, NINA•NIKU. Instituttet har som oppgaveå utføre anvendt forskning og forskningsbasert oppdragsvirksomhet innenforkulturminnevernet og målsettingen er å være et nasjonalt og internasjonaltkompetansesenter innen anvendt kulturminneforskning.NIKU har kompetanse bl.a. innen arkeologi (forhistorie og middelalder),arkitektur, etnologi, fotografi, fysisk antropologi, geografiske informasjonssystemer,informatikk, konservering og kunsthistorie. Instituttet utførerforskning og oppdrag innenfor følgende områder:• Arkeologi i middelalderbyene• Arkeologiske registreringer og overvåkinger• Bygningsundersøkelser• Fargeundersøkelser (bygninger)• Fotodokumentasjon• Humanosteologi• Konservering og restaurering• Landskap og kulturminner• Landskapsanalyser og konsekvensutredninger for kulturminner i sambandmed naturinngrep og arealendringer• Miljøovervåking• Oppmålinger• Registrering av kulturminnerDe største oppdragsgiverne er, i tillegg til Miljøverndepartementet ogNorges forskningsråd, Riksantikvaren, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementetog andre offentlige institusjoner og bedrifter (Statsbygg,Forsvaret ol.).Binns, K. S. 2001. Fortidens minner idagens landskap. Status for automatiskfredete kulturminner i Frænakommune, Møre og Romsdal 2000. -NIKU publikasjoner 106: 1-26Oslo, april 2001NIKU publikasjoner 106ISSN 1502-4903ISBN 82-426-1224-2Rettighetshaver ©: NINA•NIKUStiftelsen for naturforskningog kulturminneforskningPublikasjonen kan siteres fritt medkildeangivelseNIKU har sitt hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i Bergen, Oslo(Gamlebyen), Tromsø, Trondheim og Tønsberg. Fellesadministrasjonenmed det andre instituttet i Stiftelsen, NINA, ligger i Trondheim.NIKU PublikasjonerFra 2001 går instituttet bort fra de tidligere seriene, Fagrapport, Oppdragsmeldingog Temahefte, og utgir én serie, NIKU Publikasjoner. Seriennummereres i fortsettelse av Oppdragsmeldingene, men vil innholdsmessigomfatte det vide spekter av kulturminnefaglige tema og rapporter som tidligerefordelte seg på tre serier.Fakta-arkHensikten med disse er å gjøre viktige resultater av den faglige virksomhetentilgjengelig for et større publikum. Fakta-arkene er gratis; de er ogsåtilgjengelige på hjemmesiden til NINA•NIKU, www.ninaniku.no.Prosjekt nr.: 2280100Oppdragsgiver: RiksantikvarenTilgjengelighet: ÅpenAnsvarlig signatur:Redaksjon:Grete GundhusGrafisk produksjon:Elisabeth MølbachTegnekontoret NINA•NIKUOpplag: 200Sats: NINA•NIKUTrykk: Signatur ASTrykt på miljøpapirKontaktadresse:NIKUDronningensgt. 13,Postboks 736 SentrumN-0105 OsloTlf.: 23 35 50 00Faks: 23 35 50 01Internett: www.ninaniku.no

niku 106ReferatBinns, K. S. 2001. Fortidens minner idagens landskap. Status for automatiskfredete kulturminner i Frænakommune, Møre og Romsdal 2000. -NIKU Publikasjoner 106: 1-26.Denne rapporten beskriver omfangetav skader som er påført de automatiskfredete kulturminnene (fornminnene)i Fræna kommune i den tidensom er gått etter at det ble foretattsystematiske kartlegging og beskrivelseav slike kulturminner i 1975-76,som et ledd i produksjon av tema tiløkonomisk kartverk. Av de 654 fornminnenesom ble registrert ble 445fornminner, omkring 69%, kontrollerti året 2000 for å se hvilken tilstandfornminnene befant seg i pr i dag, oghvilke eventuelle tiltak det er som harforårsaket inngrep i fornminnebestanden.Av de 445 enkeltminnene fallerimidlertid 187 enkeltminner utenfordirekte sammenlikning da disse kuner referert til ved samlebeskrivelser i1976. Ingen av disse er imidlertid fjernetog synes heller ikke å ha blitt utsattfor skader av betydelig karakter.Sett under ett viser kontrollen at 339av de kontrollerte fornminnene fortsattstort sett er uendret, mens 53 erblitt utsatt for ulike former for skadeverk.Av disse er 12 fornminner erfjernet i løpet av de siste 24 år, samtligeuten forutgående søknad om dispensasjonfra Kulturminneloven. Videreer 41 fornminner blitt skadet idisse årene. Dyrking og husdyrfold erde aktiviteter som har forårsaket defleste skadene. Klima og omleggingeri jordbruket har ført til at det harskjedd en gjengroing og “oppspising”for i alle fall 44 av fornminnene, mensni fornminner av de samme årsakerikke er gjenfunnet.Oppdraget er utført på bestilling fraRiksantikvaren som ønsker en kartleggingav årsakene til at den registrertekulturminnebestanden desimeres.Denne rapporten er den åttende irekken av foreløpig ni rapporter somer planlagt utgitt, og som omfatterkommuner med ulike geografiske ogbefolkningsmessige situasjoner. Detidligere trykte rapportene foreliggersom NIKU Oppdragsmelding nr. 42,64, 68, 78, 96 og 97.Nøkkelord: Fornminner - Fornminneregistrering– Fræna kommune –Møre og Romsdal - Kontrollregistrering- Kulturminneovervåking - Skadeårsaker- Økonomisk KartverkAbstractBinns, K. Støren. 2000. Prehistoricmonuments in present-day landscape.A report on the state of preservationof protected monuments in the municipalityof Fræna, Møre & RomsdalCounty, year 2000. - NIKU Publikasjoner106: 1-26. In Norwegian.The report describes the nature andextent of damage inflicted during theperiod 1975/76–2000 on protectedprehistoric sites and monuments inthe municipality of Fræna. Monumentsin the area were systematicallysurveyed and described in1975/76 in connection with the publicationof the Norwegian Land UseMaps. A similar survey undertakenin 2000 provided control results.By combining the two sets of information,it was possible to produce a comprehensiveassessment of the monuments’current condition. Of the 654monuments recorded in 1976, 445were checked in 2000. The survey revealedthat, in the past 24 years, 339monuments have remained unchanged,while 12 have been removedwithout authorisation – and thereforewithout any prior archaeological investigation.41 monuments have sufferedsome kind of damage, and findingsshow that agricultural activitieswere the most frequent cause of damageand destruction. Changes in climateand cultivation have resulted inat least 44 monuments becomingovergrown, and this factor probablyexplains why the recent survey failedto find nine of the monumentsrecorded by the 1975/76 survey.The present survey is part of a country-wideinvestigation, initiated andfunded by the Directorate for CulturalHeritage, concerning the problemof monument attrition. This reportis the eighth in a series of ninereports comprising municipalities invarious parts of Norway.Key words: Causes of damage – Controlsurvey – Fræna – Møre & RomsdalCounty – Norwegian Land UseMaps – Prehistoric sites and monuments3

niku 106ForordNIKU foretok våren 2000 en kontrollregistreringav 445 automatisk fredetekulturminner i Fræna kommune,Møre og Romsdal. Registreringen blegjennomført på oppdrag fra Riksantikvarenog er en del av miljøovervåkingen.Konsulent Turid Elde, Statens Kartverki Møre og Romsdal, har biståttmed kontroll av kartavmerkingeneved sammenstilling av digitaliserteog GPS-målte data. Geolog RichardBinns har deltatt i kontrollregistreringeni felt. Begge takkes.Trondheim, mars 2001Kari Støren BinnsInnholdReferat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3Abstract . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52.1 Valg av område . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52.2 Registreringsområdet og omfanget av registreringen i 1976 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62.3 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Kvalitetsvurdering av ØK-registreringen i 1975-76 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Resultatet av kontrollregistreringen i 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104.1 Tilstandsendring i perioden 1976-2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104.2 Arten av inngrep i perioden 1976-2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104.3 Årsakene til endring i fornminnenes tilstand i perioden 1976-2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114.4 Omfang av skader på fornminner i innmark og utmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Tilstandsrapport for fornminnene i Fræna kommune . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135.1 Fornminnenes tilstand i 1976 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135.2 Fornminnenes tilstand i 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145.3 Sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 VedleggTabell over status for legalfredete kulturminner i Fræna kommune i 1976 og 2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154

niku 1061 InnledningFornminnene i Norge har vært underlagtet juridisk vern helt siden 13. juni1905 da «Lov om Fredning og Bevaringaf Fortidslevninger» ble vedtatt. Denneloven er senere blitt endret og revidert,senest i 1992, i takt med endringer isamfunnet og erkjennelsen av nyefornminnetyper. Bakgrunnen for fredningslovenav 1905 var først og fremstå skjerme gjenstandsmaterialet i fornminnenefor ufaglig utgravning. Senereer fornminnene som landskapselementogså erkjent som et viktigaspekt. Dette kommer til uttrykk i kulturminnelovenav 1978 § 21 der detslås fast at departementet kan fredeet område rundt selve fornminnet sålangt det er nødvendig for å bevarevirkningen av det i landskapet. Lovenav 1978 ble utvidet til også å gjelde samiskekulturminner eldre enn 100 år.Alle former for jordbruks- og utbyggingsaktivitethar gjennom tidene førttil at svært mange fornminner er skadeteller fjernet. På tross av et stadigoppdatert lovverk har dette også i storgrad skjedd etter 1905. En gjennomgangav det registrerte fornminnematerialeti 19 vestlandskommuner visteat 21% av gravminnene var forsvunneti løpet av de siste 25 år (Indrelid 1990).En lignende undersøkelse av fem kommunerpå Øst- og Sørlandet viser at årliggikk i gjennomsnitt 0,4% av gravminnenetapt i perioden 1916-1978(Larsen 1990). I perioden 1997 til 1999utførte NIKU på bestilling fra Riksantikvarenkontrollregistreringer av automatiskfredede kulturminner i sekskommuner. I disse prosjektene ble detfokusert på desimeringshastigheten forfornminnene i forskjellige deler av landet.Resultatet av kontrollregistreringenefor disse kommunene viser en årligdesimering som varierer fra 0,16 til0,44% i kontrollperioden (Fasteland1999, Holm-Olsen 1998, Haavaldsen2000, Sollund 1997, Støren Binns 1998og 2000).I miljøovervåkningsammenheng ønskerRiksantikvaren å videreføre slike kontrollregistreringer,men i en noe annenform. I prosjektet skal 16 modellkommunerovervåkes med tanke på desimeringav kulturminner og kulturmiljøer.Arbeidet er beregnet å pågå i fire år.2 BakgrunnUndersøkelsen er utført på bestillingfra Riksantikvaren, Statsbudsjettet2000, kapittel 1429, Post 21, TjenesterRegisterutvikling. I Riksantikvarensbestilling heter det:«Prosjektet Kontrollregistreringer bleigangsatt i 1997 med fokusering pådesimeringshastigheten for automatiskfredete kulturminner. Seks kommunerer blitt kontrollert. Dette prosjektetble avsluttet i 1999. Som endel av miljøovervåkingen ønsker RAå videreføre kontrollregistreringene ien noe endret form. Utgangspunkteter at det gjennom en 4-års periodeskal velges 16 modellkommuner somskal overvåkes med tanke på desimeringav kulturminner og kulturmiljøer.Utvalget av modellkommunergjøres av RA ut fra et sett kriterier:1. Arealis-kommuner danner grunnlagfor utvelgelse.2. Kulturminnene i de utvalgte kommunerskal være godt dokumentertgjennom tidligere registreringer.3. Kommunene skal ha et representativtutvalg av kulturminner. Meddette forstås det kulturminnerknyttet både til innmark og utmarksområder.4. Utvalget skal vise god representativspredning med hensyn til næringsgrunnlag,geografisk spredning,kyst/innland og etniskdimensjon.5. Det skal benyttes DGPS ved kontroll.Dette punktet vektleggessterkere fra nå av, ettersom kulturminnerheretter primært skalstedfestes ved koordinater.6. Det skal gjøres en kvalitetsvurderingav de tidligere registreringsopplysningene.7. Vurdering av hvorvidt årsaker tilskading/fjerning av et kulturminneer av ny dato, samt årsaken(e) tilskader/fjerning.»Og videre:« De utvalgte modellkommunene for2000 som er aktuelle for kontrollregistreringer:- Kautokeino, Finnmark (innland,samisk, primærnæring, reinprodukter,stabilt folketall) 1978 førstegangsregistrertØK.- Fræna, Møre og Romsdal (kyst,primærnæring, industri, stabiltfolketall) 1975/1976 førstegangsregistrertØK.- Nord-Aurdal, Oppland (innland,servicenæring, synkende folketall)1972/1991 førstegangsregistrertØK.»2.1 Valg av områdeKontrollregistreringer i Midt-Norgeer tidligere blitt utført i Trondheimkommune, Sør-Trøndelag (1997) og iGrong kommune, Nord-Trøndelag(1999). Disse representerer henholdsvisen folkerik fjordkommune og enmer grisgrendt innlandskommune.Som et supplement til disse to bleFræna, Møre og Romsdal, valgt somkontrollkommune i 2000 (Fig 1).Figur 1. Møre og Romsdal fylke med Frænakommune5

niku 106Dette er en kystkommune som delshar en tettstedsbefolkning, dels enmer grisgrendt befolkning som harjordbruk og i noen grad fiske som sittdominerende inntektsgrunnlag. I tilleggtil at kommunen skiller seg fraTrondheim og Grong med hensyn tillandskapstype og beliggenhet, folketetthetog næringsgrunnlag, bleFræna valgt av følgende grunner:• Kommunen er sammen med Moldekommune plukket ut som prøvekommuneri Arealis Møre ogRomsdal• Kommunen er tidligere registrertfor kulturminner i forbindelse medØkonomisk kartverk (i 1975-76).• I forbindelse med rapportutgivelseni 1976 ble det sendt rekommandertbrev til alle grunneiere aveiendommer der det var registrertfaste fornminner, med opplysningerom fornminnene og medfredningsvedtekter vedlagt.• Kommunen har et representativtutvalg av synlige fornminner mhtbeliggenhet i innmark og utmark.Innenfor kommunen er det registrertlegalfredete kulturminner ijordbruksområder, i kystsonen og itettstedsområder.• Det er ikke foretatt systematiskkontroll av fornminnene i områdetetter registreringstidspunktet.• Fræna er en kommune i sterkvekst, og det er et forvaltningsmessigbehov for å ajourføre fornminnebestandenog kontrollere kartavmerkingenei kommunen.2.2 Registreringsområdetog omfanget av registreringeni 1975-76Fræna svarer til sognene Indre Frænaog Vågøy i Fræna prestegjeld og sogneneBud og Hustad i Bud prestegjeldi Molde domprosti. Den nåværendekommunen dekker et areal på 368km 2 , hvorav 47 km 2 er jordbruksarealog 73 km 2 er produktiv skog. Primærnæringenei kommunen, jordbruk,skogbruk, fiske og fangst opptar ca24% av den yrkesaktive befolkningeni kommunen (pr 1980).Kommunen er i sin helhet dekket avøkonomisk kartverk (se kartoversiktfig. 2). Ved kartleggingen i 1975-76ble imidlertid arbeidet konsentrert om6de områdene hvor tidligere registreringer,arkivopplysninger og terrengviste at det var forhistorisk bosetning.Dette vil i praksis si kystområdene,men det ble også tatt stikkprøver i områderutenom disse (Stalsberg 1976).Med de midlene som var stilt til rådighetved kontrollregistreringen lot detseg dessverre ikke gjøre å oppsøkesamtlige registrerte fornminner. Avkartoversikten i fig. 2 fremgår fordelingenmellom kontrollregistrerte ogikke kontrollregistrerte områder.Fornminner som lå uveisomt til ogsom tilsynelatende var minst utsattfor inngrep ble nedprioritert.Til grunn for registreringsarbeidet i1975-76 lå i hovedsak registreringerutført av Vitenskapsmuseets kontaktmannNils Parelius (1963, 1968 og1972), i tillegg til opplysninger i topografiskarkiv ved Vitenskapsmuseet iTrondheim.Figur 2. Kartbladinndelingen for Fræna kommunemed markering av kontrollregistrerteog ikke kontrollregistrerte områderDa registreringene i Fræna kommuneble foretatt, var Lov om fornminne av29. juni 1951 gjeldende lov. Eksempelsamlingeni denne lovens § 2 viserhvilke fornminner som var underlagten automatisk fredning. Dette var iførste rekke fornminner som manmed sikkerhet kunne datere til «gamletidaog mellomalderen», slik somgravminner, helleristninger, hus- ognausttufter. Det var først ved Lov omkulturminner av 9. juni 1978 at typiskeutmarksminner som jernvinneanlegg,kullgroper og fangstgroper bleinkludert i eksempelsamlingen overfredete faste fornminner. Dermed blede bare i begrenset grad tatt med iØK-registreringene og da bare som X-

niku 106markeringer (ikke fredningsverdige).Ikke synlige fornminner som f. eks.boplasser og tilholdssteder fra steinalderenled ofte samme skjebne. Vedfornminneregistreringen i Fræna bleimidlertid steinalderboplasser gitt enR-markering på ØK-kartet, og fikkstatus som automatisk fredet kulturminnepå linje med faste synlige kulturminnerfra førreformatorisk tid.Utvalget av R-registrerte kulturminnetyperi Fræna er derfor noe bedreenn gjennomsnittet på denne tiden,men også her er det gravanleggenesom tallmessig dominerer.De fornminnene som fikk fredningsstatusved fornminneregistreringen iFræna i 1975-76 er vist nedenfor (fig.3). Av praktiske grunner er fire storegravfelt med et gjennomsnittlig antallpå 50-60 gravrøyser håndtert forseg. De er gitt samlebeskrivelser i registreringsrapporten.Figur 3. Fredete faste fornminner som bleregistrert i 1975-76, Fræna kommune, Møreog Romsdal, i alt 654 enkeltminner, der gravrøyseri særlig grad dominerer.Registreringsrapporten for Frænakommune inneholder opplysningerom 659 faste fornminner. Disse fordelerseg på 207 lokaliteter. I tillegginneholder den 31 X-registreringermed til sammen omkring 54 enkeltobjekter.Av disse ville rundt 20 værtmarkert med rune-R i dag.Fornminneregistreringen ble utført iregi av DKNVS Museet (i dag Vitenskapsmuseet,NTNU) som i 1971overtok registreringsansvaret fra «Dearkeologiske museers registreringstjeneste»- DAMR. Disse hadde et nasjonaltregistreringsansvar fra starten i1965. Registreringsarbeidet fant hovedsakeligsted i løpet av sommeren1975 med etterregistrering og kontrolli 1976. Avmerkingene ble utført påflyfoto i målestokk 1:15 000 med stereodekning.Registreringsrapportenble publisert i 1976: Fræna. Topografisk-arkeologiskregistrering 1975-1976. Funn og fornminner i Møre ogRomsdal 1 (Stalsberg (red.) 1976).I forbindelse med kontrollregistreringeni 2000 ble 258 R-registrerteenkeltminner fordelt på 114 lokaliteteroppsøkt. I tillegg ble tre størregravfelt med til sammen 192 enkeltminnerkontrollert (Id nr7188, 7191og 7159). For disse tre foreligger kunsamlebeskrivelser, slik at det herikke har vært mulig å foreta direktesammenligninger med dagens situasjon.Med unntak av fem enkeltminnerer derfor gravanleggene på dissefeltene ikke tatt med i talloversiktenbak i heftet. I hovedsak er imidlertidtilstanden uendret for disse fornminnene,slik at de er regnet med i tilstandsrapporten.Samlet er dermed445 fornminner, dvs ca 69% av fornminnebestandeni kommunen kontrollert.2.3 MetodeTil bruk under kontrollregistreringeni Fræna ble det brukt overvåkingsskjemasom blant annet inneholderfelt for fornminnets status og tilstandsamt årsak til en evt. endret tilstand.På skjemaet er også oppført rubrikkfor arealbruk og for merknader vedrørendeskjøtsel, kontakt med vernemyndigheti tilfelle inngrep, grad avinformasjon til grunneier etc.Flybilder i målestokk 1:15 000 (serie1811), kartavmerkinger på ØK og dentrykte registreringsrapporten vargrunnlaget for kontrollen. Fornminneneble oppsøkt med tanke på endringersom har skjedd på og rundtfornminnene etter at førstegangsregistreringenble utført. Det ble ogsåvurdert i hvilken grad det enkeltefornminnet ut fra beskrivelse og kartavmerkingvar lett gjenfinnbart, ogom orienteringsoppgavene var korrektangitt. I denne sammenhengenble det også kontrollert om avmerkingenav fornminnene på flyfotosamt om overføringen fra flyfoto tilØK-kart var korrekt utført.I sin bestilling ber Riksantikvarenom at GPS skal benyttes ved kontrollregistreringen.Med visse unntak blesamtlige kontrollregistrerte lokaliteterinnmålt. Forut for dette arbeidetvar imidlertid Frænas fornminner digitalisertpå rastrerte ØK-kart i kartdataprogrammetArc View. Slik foreliggerdet to uavhengige datasett forde kontrollregistrerte fornminnene.7

niku 106Dette ga en mulighet til, i samarbeidmed Statens Kartverk Møre og Romsdal,å sammenlikne disse to metodene,og til å vurdere nøyaktighetsgradentil GPS-instrumentet etter atamerikanerne 1. mai 2000 fjernet deinnlagte forstyrrelsene til GPS. Dissehadde inntil da skapt en unøyaktighetpå ± 100 m dersom en ikkebrukte DGPS. Instrumentet som erbrukt er en Garmin GPS 12/12XL. Idenne testen er 93 digitaliserte avmerkingersammenliknet med GPSmålinger,hvorav 48 er punktavmerkingerog 45 polygoner. Polygonenelar seg ikke helt direkte sammenliknesiden det stort sett kun ble foretattfra en til tre GPS-målinger på hvertpolygon. Likevel ser vi om GPS-målingenefaller innenfor eller utenforde digitaliserte polygonene, og i hvilkengrad det er påkrevet med justeringerav disse polygonene.Av resultatene, vist i figur 4 nedenfor,kan man konkludere at GPS girsammenfallende målinger for 89,7%av de punktmålte markeringene ogfor 100% av de polygonmålte markeringene,i forhold til den ordinære digitaliseringen,der tilsvarende prosentfordelingblir 47,9 for punkt og53% for polygoner. Større eller mindrejusteringer av polygonene må gjøresi 47% av tilfellene, men stort settbenyttes den ordinære digitaliseringenher, siden det i de fleste tilfelleneer foretatt for få GPS-målingerpå hvert polygon. Her kan man si atde to målemetodene supplerer hverandre.Det er gjort en beregning påhvor store avvikene er for 15 av de digitalisertelokalitetene som viste feilavmerkingerog de tilsvarende GPSmålingene.Disse varierte mellom 18og 0,8 m, og for sju av målingene varavviket under 5 m, noe som må sies åvære akseptabelt i forhold til det arealetsom kartfestes, som vanligvis liggerpå mellom 15 og 30 m 2 . For deøvrige åtte hadde avvikene et gjennomsnittpå 8,6 m. Ut fra dette er jodigitalisering på grunnlag av flyfotoavmerkingeren akseptabel metode,forutsatt at avmerkingen på flyfotoetgjøres korrekt.Ved bruk av GPS kan det også forekommeavvik, særlig i situasjonermed dårlig sikt, det være seg innunderhøye fjell, i tett skog eller vedtett skydekke. Slik sett bør målingenealltid testes mot kart, skisser ogbeskrivelser, slik at man ikke risikererå havne på gal side av gårdsveier,eiendomsgrenser, bekke- og elvefarmed videre. Sammenlikningen her viserlikevel klart at GPS fungerer godtog bør betraktes som et nødvendighjelpemiddel ved kartfestingen avkulturminner.8Figur 4. Diagrammer som viser utfallet avsammenligning mellom kartavmerkinger foretattfor punkter og polygoner ved ordinærdigitalisering og ved GPS-innmålinger.

niku 1063 Kvalitetsvurdering av ØK-registreringeni 1975-76Registrering av automatisk fredetekulturminner for det økonomiske kartverketmanifesterer seg i to ulike informasjonssystemer.På økonomiskkartverk er R-symbolet sammen medavmerkingen uttrykk for lokaliseringen,og i Fornminneregisteret beskrivesfornminnets art og utseendesamt terrenget rundt fornminnet. Forat registreringen skal betegnes somgod, slik at forvaltningsmyndighetenekan ha nytte av den, må det være enforutsetning at det registrerte objektetkan gjenfinnes på grunnlag av kartavmerkingen.I tillegg må verbalbeskrivelsengi tilstrekkelig informasjon omfornminnet og terrenget rundt til atden i seg selv skal kunne brukes tilidentifisering og gjenfinning av det registrerteobjektet. Orienteringsoppgaveneangir avstand og retning til toidentifiserbare fastpunkter i nærhetentil det kartfestede objektet. I dennesammenhengen er derfor følgende forholdvurdert i forbindelse med gjenfinningsaspektet:Figur 5. Korrekt - ikke korrekt kartavmerking• Kartavmerkingen: korrekt - ikkekorrekt avmerking• Verbalbeskrivelsen:a) Orienteringsoppgavene presise -upresise.b) Fornminnet lett - ikke lett gjenfinnbartut fra fornminne- og terrengbeskrivelsenResultatet av disse vurderingene ervist i figurene 5-7. Punktene 1 og 2aer vurdert i forhold til lokaliteter (Rregistreringer),mens vurdering avgjenfinnbarhet er vurdert i forhold tilenkeltminner.I følge den praksis som ble fulgt i registreringsarbeidetfrem til omkring1980, skulle fornminnene beskrivesenkeltvis dersom det lå mindre ennfem fornminner samlet på en lokalitet.Men i grupperinger som bestoav fem eller flere fornminner skulledet lages en samlet beskrivelse medmaksimums og minimumsmål påfornminnene, generell beskrivelse avvegetasjon, skadeomfang, etc. Pådenne måten er det vanskeligere åidentifisere enkeltminnene i slikeFigur 6. Orienteringsoppgaver presise – upresiseFigur 7. Fornminnet lett – vanskelig gjenfinnbart9

niku 106større grupperinger, noe som kanskape problemer mht gjenfinning ogkontroll. Det er delvis gjort slik vedFrænaregistreringen, og slike grupperinger(som til sammen omfatter187 enkeltminner) er derfor ikke tattmed i vurderingen av gjenfinnbarhet.De fleste fornminnene er imidlertidbeskrevet enkeltvis, og for mange avdisse er det dessuten laget kartskisser.Årsaken til vanskeligheter medgjenfinning skyldtes i hovedsak vegetasjonsendringer.Der det for 24 år sidenvar åpent lende kunne det i dagvære tett kratt eller skog, og omvendt.Det er også tydelig at det erblitt fuktigere på disse årene med forsumpningog tilgroing som fullstendigskjuler slike fornminner som lavegravanlegg eller åpne steinalderboplasser.Dette gjør at korrekt og nøyaktigbruk av GPS er et viktig hjelpemiddel.Av de 445 enkeltminnenesom ble kontrollregistrert, var det(bortsett fra dem som påviselig varfjernet) ni som ikke ble gjenfunnet.Hva angår eldre opplysninger fra topografiskarkiv og funnregisteret, synesdet som disse er blitt sjekket oglokalisert i den grad det var mulig.Kvaliteten på registreringsarbeidetgir seg også utslag i at det ble innhentetny kunnskap. Ca 30% av detregistrerte materialet var ikke offentligkjent forut for registreringen, ognår vi også tar med X-avmerkingene,viser det seg at det nyregistrerte materialetinneholder flere fornminnetyperenn dem som var kjent i områdettidligere, og at antallet av andre typerfornminner enn gravminner erforholdsmessig høyere. Her ligger andelenpå ca 29% mot det tidligerekjente materialet, der denne andelenkun utgjorde ca 4,5%.KonklusjonRegistreringen fra 1975-76 gir inntrykkav å ha vært tilfredsstillende ogomsorgsfullt utført. Avvikene vedkartavmerkingen er ikke store, ogselv om orienteringsoppgavene i endel tilfeller har vært lite presise, harfornminnene stort sett latt seg gjenfinne.Årsaken til vanskeligheter medgjenfinning var i stor grad vegetasjonsendringeri løpet av perioden1976-2000.4 Resultat av kontrollregistreringen i 20004.1 Tilstandsendringi perioden 1976-2000I 1975-76 var det 654 enkeltminnersom fikk status som automatisk fredetekulturminner i Fræna kommune. Avdisse er 445 blitt kontrollert, hvorav187 enkeltminner inngår i samlebeskrivelser.Ved en sammenligningmellom dagens situasjon og beskrivelsenav fornminnene fra 1976 viserdet seg at 339 av de kontrollerte fornminneneikke har vært utsatt for tiltakav noen art som kommer i konflikt medkulturminneloven i løpet av denne tiden.De fleste er riktignok skadet, menskaden var utført før 1976. Imidlertider 106 fornminner på en eller annenmåte berørt av inngrep som har funnetsted i perioden 1976-2000. Av disse er12 fornminner fjernet, 41 er skadet ogminst 44 fornminner er sterkt nedgrodd.Nedgroing som dels skyldesbruksendringer i jordbruket, dels klimaendringer,kan ikke direkte karakteriseressom skader siden fornminnetfortsatt er intakt. Likevel er dette forholdsom bidrar til å usynliggjøre og”spise opp” fornminnet. Videre er det nifornminner som ikke har latt seg gjenfinne.Det ene av disse kan være fjernet,mens de åtte andre ligger samlet i10et myrlendt område og er såpass nedgroddat de ikke har latt seg identifisere(fig 8).4.2 Arten av inngrepi perioden 1976-2000Figur 8. Status etter 24 år for de kontrollertefornminnene i Fræna kommune, Møre ogRomsdal. Av 445 fornminner er tilstanden for339 enkeltminner fortsatt uendret. 106 fornminnerer på en eller annen måte blitt berørt.Diagrammet nedenfor (Fig. 9) viserhvilke typer inngrep som den kontrollertedelen av fornminnebestanden erblitt utsatt for. Skadeomfanget dominereri forhold til omfanget av fjernedefornminner.Fornminnet fjernetKontrollen viser at i alt 12 fornminnerer fjernet. Av disse er samtligefjernet uten forutgående frigivingog undersøkelse (jfr. kulturminneloven§3 og §8).Figur 9. Arten av inngrep påført de kontrollertefornminnene i Fræna kommune i perioden1976-2000, i alt er 53 enkeltminnerberørt.

niku 106Tiltak i fornminnet (skader)Ulovlige tiltak i fornminnet inkludereralle typer inngrep som er egnet til åskade, flytte, forandre eller på annenmåte utilbørlig skjemme automatiskfredete kulturminner (jfr. kulturminneloven§3). Denne gruppen omfatterflest fornminner, og i alt er det 41 somer blitt utsatt for tiltak som har ført tildirekte skade. Av disse er det bare i etttilfelle at skaden er påført etter søknadom dispensasjon fra kulturminnelovenog under faglig tilsyn. Skadene består iat deler av fornminnene er fjernet,fornminnene har fått slitasjeskader, dekan være til dels utjevnet, blitt tildekketeller omrotet, flyttet eller forstyrretpå annen måte; ved grøftegraving, byggevirksomhete.a.Figur 10. Tiltak som har forårsaket skadeverkpå fornminner i perioden 1976-2000, i alt 41av 339 enkeltminner. Fræna kommune, Møreog Romsdal.Figur 11. Tiltak som har forårsaket fjerningav fornminner i perioden 1976-2000, i alt 12av 445 enkeltminner. Fræna kommune, Møreog Romsdal.4.3 Årsakene til endring ifornminnenes tilstand iperioden 1976-2000Av diagrammene i fig 10 og 11 fremgårhva som er de viktigste årsakene tilat fornminnene er henholdsvis skadetog fjernet. Som en vil se, er årsakeneknyttet til skadeverk flere og mer sammensattenn de årsakene som er knyttettil full fjerning av fornminnene.Dyrking og husdyrholdDet er disse aktivitetene som er denmest dominerende årsaken til desimeringav fornminnebestanden i Frænakommune. Av de kontrollerte fornminneneer 20 skadet og ti fjernet i forbindelsemed jordbruk og husdyrhold i løpetav de siste 24 år. Dette hengernaturlig sammen med at jordbruksbosetningeni jernalderen var lokalisertpå de samme stedene som der det drivesjordbruk i dag - på den tørrlendtestrandflaten langs vest og sydkysten ikommunen, og jordbruk er dessuten enarealkrevende virksomhet. Nydyrkingog generell gårdsdrift er den viktigsteårsaken til at fornminnene fjernes,mens husdyrhold og beiteslitasje erden største årsaken med hensyn tilskader. Økt fuktighet i jordsmonnet,tyngre kyr og mer begrenset beitearealbidrar til at vegetasjonsdekket i størregrad slites opp, og jordsmonnet eroderesog forflyttes. Tildekking, enten avrydningsmasser som stein og røtter ellerav ulike former for avfall er ogsånoe som lett kan inntreffe i forbindelsemed gårdsdrift. (Fig 12 og 13).Figur 12. Av en ansamling på fem gravrøyserer to fjernet ved dyrking, en tredje er tildekketmed rydningsstein (fra de fjernede røysene)samt av et grensegjerde, mens de tosiste (bak trærne) er totalt overgrodd av høymule,grunnet bruksendring (Id nr 7229).Foto: Kari Støren Binns, 2000.Figur 13. Gravrøys nedslitt i den ene siden,forårsaket av beitende kyr (Id nr 7010). Foto:Kari Støren Binns, 2000.11

niku 106Industri-, vei- og kraftutbyggingInnenfor dette feltet har det skjeddmye i kommunen i den aktuelle perioden.Likevel er bare ni fornminner berørtav slik virksomhet. To fornminnerer fjernet, det ene ved utvidelse av etstørre bedriftsanlegg (fig 14), det andrei forbindelse med veianlegg (fig15). Videre er sju fornminner skadet.For to fornminner (to nausttufter) hardette skjedd i forbindelse med vei ogparkeringsplass til ulike slags næringsbygg,tre fornminner er skadet iforbindelse med anlegg av lys- ogkraftledningsstolper mens ett sannsynligviser skadet ved utbedring avfylkesvei.Husbygging og hageanleggDet har skjedd en omfattende boligutbyggingpå Fræna siden fornminneregistreringenfant sted, og ikke minstetter at det ble laget tunnel gjennomfjellet Tusten, noe som har forkortetveien til Molde med flere kilometer.Denne årsaksgruppen omfatter inngrepsom kan relateres til bebyggelse,adkomstveier, avfallsdeponering, grensemarkeringersamt opparbeiding ogskjøtsel av hager. Ni fornminner er berørt,men ingen er blitt fjernet. Forstyrrendeinnslag som hundehus,brønnhus, garasje, uthus og tørkestativpå eller rett ved de berørte fornminnenehar virket skadelig og gjør demlite kjennelige som anlegg fra forhistorisktid.FritidstiltakDenne typen tiltak kommer somnummer fire i rekken av årsaker somreduserer fornminnebestanden. Dettedreier seg om slitasje og brudd på 5meter sonen i forbindelse med campingplasserog hytteanlegg Til dennekategorien regnes også deponering avavfall, som en tidligere utgravd gropsentralt i en gravhaug er blitt brukttil. Det er bare tre fornminner som erforstyrret på denne måten, inngrepeneer ikke omfattende, og ingenfornminner er fjernet.12Figur 14. Gravrøys fjernet for å gi plass tilaktiviteter tilknyttet et større industrianlegg.Røysa befant seg omtrent der Moelvenbrakkastår plassert (Id nr 7048). Foto: Kari StørenBinns, 2000.Figur 15. Inngrep i en steinalderboplass for ågi adkomst til næringsbygg med parkeringsplass(Id nr 7129). Foto: Kari Støren Binns,2000.Massetak og skogsdriftDisse gruppene har forårsaket skadeverki tilknytning til kun et par fornminner.Det ene fornminnet, en gravrøys,ligger bare 1 meter fra kantenpå et grustak, slik at vi der har etbrudd på 5 meters sonen. Uttak avgrus her har videre bidratt til fjerningav et ukjent antall små røyser,men det er uvisst om disse var førreformatoriskeog dermed fredningsverdige.I forbindelse med massetak kanogså nevnes at et større steinbrudd eri ferd med å spise seg innover mot engravrøys, men denne er foreløpig ikkedirekte truet. Det andre fornminnetsom er påført skadeverk er en gravhaugsom er gjort helt utilgjengelig ogusynlig pga tett granplanting. Rotvekstog hugst kan forstyrre konstruktiveelementer i gravanlegget.NaturfaktorerFornminnene kan også utsettes fornaturlig nedbrytning, og dette er somtidligere nevnt tilfellet for mange avfornminnene i Fræna. De gror nedgrunnet fuktigere klima og bruksendringeri jordbruket. I Fræna gjelderdette for minst 44 av de kontrollregis-

niku 106trerte fornminnene. Av samme grunner åtte fornminner ikke gjenfunnet.KonklusjonI løpet av perioden 1976-2000 er 12fornminner fjernet, ti i forbindelsemed jordbruk og to i forbindelse medtiltak tilknyttet industritiltak og energioverføringer.Førtien fornminner erpåført skade. Tyve av disse er fremkommeti forbindelse med jordbruk ogsju i sammenheng med industriforetak,vei og energioverføringer, mens nifornminner er skadet ved aktivitetertilknyttet hus og hage. De øvrige årsaksfaktorenefritid, massetak ogskogsdrift er årsaker som i andre områderkan gi store utslag, men i Frænafremviser de en meget lav statistikkmed skadeverk forvoldt kun på femfornminner til sammen. Naturfaktorersom gjengroing og forsumping er derimotforhold som har fått en merkbareffekt på fornminnebestanden og utgjørmer enn de andre skadefaktorenetil sammen. Disse fornminnene liggerfor såvidt intakt og er kanskje til ogmed mer beskyttet, men faren er at de“spises opp”, forsvinner og glemmeshelt. Ingen av de fjernede fornminneneer forskriftsmessig frigitt ogunderlagt fagmessig utgravning. Fagligtilsyn er foretatt kun i forbindelsemed grøfting gjennom en steinalderlokalitetnær en campingplass.Jordbruket utgjør fortsatt den størstetrusselen mot fornminnebestanden,men aktiviteter som industri, vei ogboligbygging er etter hvert i ferd medå gjøre seg mer gjeldende.4.4 Omfang av skader påfornminner i innmarkog utmarkEn opptelling av de fornminnene somble kontrollert i 2000 viser grovt settat 149 ligger i utmark og 109 i innmark.Tar vi med antallet graver i detre store gravfeltene som fikk en samlebeskrivelsei 1976, og som derforikke er med i oversiktslisten bak iheftet, blir fordelingen mellom utmarkog innmark henholdsvis 336 og109.Av diagrammet i fig. 16 fremgår atdet er en vesentlig større andel fornminneri innmark som er blitt berørtav tiltak i forhold til dem som ligger iutmark. I prosent utgjør dette at ca41% av den kontrollerte fornminnebestandeni innmarksområder er berørtFigur 16. Digagram som viser skadeomfangfor fornminner som ligger i utmark og innmark.av tiltak, mens bare noe over 2% erberørt av tiltak i utmarksområder. Iinnmark er det fjernet ti ganger såmange fornminner som i utmark. Avskadeverk er omfanget bortimot seksganger større i innmark enn i utmark.KonklusjonÅrsakene til reduksjon og forringelseav fornminnebestanden i Fræna kommunehar for det aller meste å gjøremed tiltak i innmark. Dette er tiltaksom først og fremst er knyttet til dyrkingog husdyrhold, der godt overhalvparten av inngrepene skyldesslik virksomhet. I utmark er tapeneså få at det er lite relevant å trekkefrem noen bestemte årsaksforhold.5 Tilstandsrapportfor fornminnene i Fræna kommune5.1 Fornminnenes tilstandi 1976Som nevnt innledningsvis var NilsParelius’ registreringer på 1960-talletet godt utgangspunkt for registreringeni 1975-76, i tillegg til opplysningeri Vitenskapsmuseets topografiskearkiv. På dette grunnlaget, samtut fra informasjon innhentet fra lokalekilder under registeringsarbeidet,var det mulig å få en god oversiktover fornminnebestanden og av desimeringsgradenfor fornminnene vedregistreringstidspunktet.Ved registreringen ble det kartfestetog dokumentert at 55 fornminner varfjernet. Dette gir et største antall på ialt 709 kjente fornminner i kommunen,og dette er nok et minimumstall.Det er vel kjent at de store omleggingenei jordbruket på 1800-talletmedførte merkbare tap i fornminnebestanden.Det skjedde nok også påFræna, og det er nok ikke alt av dettesom er nedskrevet eller husket.Når vi unntar de 187 enkeltminnenesom inngår i samlebeskrivelsene fortre større gravfelt der tilstanden forhvert enkelt fornminne ikke er presi-13

niku 106Figur 17. Tilstanden for 709 enkeltminner iFræna kommune i 197614sert (men hvor de fleste nok var skadet),fremgår det av registreringene i1975-76 at 173 fornminner var utensynlige skader på registreringstidspunktet.De øvrige 294 var på en ellerannen måte utsatt for skadelig virksomhet.Av disse var 284 gravanlegg.De fleste skadene på gravminnene ergjort i forbindelse med plyndring avsentralgraven, og de er beskrevet somutgravd, utkastet eller at de har enforsenkning i midtpartiet. På enkelteer det også gravd sjakter inn fra sidene.Slike inngrep kan være gjortallerede i tidlig historisk tid. Dennetype inngrep kan vanskelig settes iforbindelse med bestemte tiltak.Steinalderboplassene er i alle de registrertetilfellene steder der det ergjort funn fra steinalderen i forbindelsemed jordarbeid. Slik sett kansamtlige av disse sies å være skadetog forstyrret på ulike vis, men sålenge direkte inngrep på slike lokaliteterikke har funnet sted, regnes dei denne sammenhengen å være uskadet.Ved registreringen i 1975-76 varfire steinalderboplasser blitt utsattfor direkte inngrep som grøftegraving,anlegg av vei, idrettsplass osv og envar totalt tildekket av fyllmasser.Men 15 boplasser var fortsatt noenlundeintakt, dog utsatt for den typeforstyrrelser som nydyrking, torvuttako.l. medfører. Av andre fornminnetypersom nausttufter og bautasteinervar åtte av 13 blitt utsatt for eneller annen form for inngrep.5.2 Fornminnenes tilstandi 2000I 2000 ble 409 av gravminnene kontrollregistrert,og av disse var 372uendret i forhold til situasjonen i1975-75. Ytterligere skade var påført29, mens åtte var fjernet. Det bleforetatt kontroll av 16 steinalderboplasser,og for ni av disse var situasjonenuendret, seks var skadet og enfjernet. Av bautasteiner og nausttufterble henholdsvis en og åtte kontrollerti 2000. Bautasteinen var intakt,og det samme gjaldt fire nausttufter,mens to var ytterligere skadet og tofjernet.Sett under ett ble 58 av de 173 fornminnenesom ble betegnet som urørtved registreringen i 1975-76 kontrollregistrerti 2000. Av disse var 48 fortsattuendret, mens ni var påført nyskade og to var fjernet. Av de resterende481 fornminnene som alleredevar skadet ved registreringen i 1975-76 ble 387 fornminner kontrollert. Avdisse var 31 fornminner påført ytterligereskade og ti var fjernet.Som det fremgår av figurene 8-10 vartilstanden for de 258 som kunnesammenliknes direkte med tilstandeni 1975-76 slik at 152 fornminner varuendret i forhold til situasjonen for24 år siden, og 41 fornminner varblitt påført ny skade. Tolv fornminnervar fjernet. Tilstanden for 187 gravminneri tre gravfelt syntes også istore trekk å være uendret i forholdtil situasjonen i 1976 - de kan ha blittnoe mer skadet ved beiting og skogsdrift(et gravfelt med 142 graver lådelvis i et plantefelt for gran - etablertfør 1975), og de er nok også tildels blitt mer tilgrodd. Sterkt tilgroddvar dessuten 44 fornminner, og nifornminner kunne ikke gjenfinnes avsamme grunn.5.3 SammenfatningVi kan anta at det var omkring midtenav 1800-tallet ved omleggingen avjordbruket at direkte fjerning av fornminnerfikk et mer merkbart omfang.Før den tid ble det også fjernet fornminner,men i hovedsak var det mestskadeverk fornminnene ble utsatt for.Vi kan derfor grovt forenklet si at detfra omkring 1850 til 1975 var fjernetminst 55 fornminner (som er det dokumenterteantallet fjernede fornminneri Fræna pr 1975). Det vil si atdet frem til 1975 skjedde en desimeringi forminnebestanden på i alle fall0,44 fornminner pr. år. I perioden1975 - 2000 er 12 fornminner fjernet,og dette gir faktisk omtrent tilsvarendedesimeringsgrad, med 0,48fornminner pr år. Den viktigste årsakentil reduksjon av fornminnebestandenfør 1975 var februk og åkerbruk,og det samme er tilfellet forperioden 1975-2000, slik at dettesamsvaret trolig kan forklares ved atårsakssammenhengen før og etter1975 var noenlunde den samme. Tonye faktorer kommer likevel sterkereinn i bildet i denne siste perioden, industri-og kraftutbygging samt aktivitetertilknyttet hus og hage. Påtross av dette har desimeringsgradenholdt seg stabil. Samlet sett må situasjonenfor fornminnene i Fræna sies åvære forholdsvis god med en reduksjonpå 1,8% siden registreringen fantsted i 1975-76, eller med andre ord atdet har vært en desimering på 0,7promille pr år.

niku 1066 LitteraturBinns, Kari Støren. 1998: Fortidensminner i dagens landskap. Status forautomatisk fredete kulturminner iTrondheim kommune, Sør-Trøndelag1997. - Trondheim, NINA*NIKU. –NIKU Oppdragsmelding 064: 1-24.Binns, Kari Støren. 2000: Fortidensminner i dagens landskap. Status forautomatisk fredete kulturminner iGrong kommune, Nord-Trøndelag1999. - Oslo, NINA*NIKU. – NIKUOppdragsmelding 096: 1-27.Fasteland, Arthur. 1998: Fortidensminner i dagens landskap. Status forautomatisk fredete kulturminner iVoss kommune, Hordaland i 1998. -Oslo, NINA*NIKU. – NIKU Oppdragsmelding078: 1-17.Fornminneregisteret. Register overfaste fornminner. NIKUGrüner, Otto R.1963: Artikkel iRomsdal sogelags årsskrift.Holm-Olsen, Inger Marie. 1998: Fortidensminner i dagens landskap.Status for automatisk fredete kulturminneri Tromsø kommune, Troms1997. - Trondheim, NINA*NIKU. –NIKU Oppdragsmelding 068: 1-19.Haavaldsen, Per. 2000: Fortidensminner i dagens landskap. Status forautomatisk fredete kulturminner iGjesdal kommune, Rogaland 1999. -Oslo NINA*NIKU. – NIKU Oppdragsmelding097: 1-19.Indrelid, Svein. 1990: Frigiving avfornminner. Fritt fram – eller klar politikk?- Konferansen om kulturminnevernet28.- 30.11. 1989, Oslo.Larsen, Jan Henning. 1990: Om desimeringenav våre fornminner. - UniversitetetsOldsaksamling Årbok1989/ 1990. Oslo.Lov om Kulturminner av 9. Juni1978.Parelius, Nils 1963,1972 og 1986: Artikleri Romsdal Sogelags årsskrift.Sollund, May-Liss Bøe. 1997: Fortidensminner i dagens landskap. Statusfor automatisk fredete kulturminneri Skien kommune, Telemark1997. - Trondheim, NINA*NIKU. –NIKU Oppdragsmelding 042: 1-30.Stalsberg, Anne J. (red.). 1976:Fræna. Topografisk-arkeologisk registrering1975-76. Funn og fornminneri Møre og Romsdal 1. - Vitenskapsmuseet,Universitetet iTrondheim.7 VedleggTabell – status for automatisk fredetekulturminner i Fræna kommune,Møre og Romsdal 2000I tabellen på de neste sidene er gitten oversikt over endring i tilstand ogarealbruk for fornminnebestanden iFræna kommune i perioden 1976-1999, samt en oversikt over årsakenetil inngrep i fornminnene.Gravminnebetegnelser og skadebenevnelseri ØK-registreringene byggerofte på subjektive vurderinger, ogi tabellen er følgende betegnelserbrukt for å gjøre dem så enhetligesom mulig:Avflatet: Fornminnet har ikke enjevnt avrundet profil. Den opprinneligeformen er forstyrret grunnet avsneiingog planering, senere utjevnetog tilgrodd.Avskåret: Fornminnets opprinneligeform er forstyrret ved avsneing(er)langs en eller flere sider av gravminnet.Forsenkning, krater: Fornminnethar skader som er forårsaket av ufagmessigutgravning som regel foretattsentralt i gravminnet. Inngrepet kanvære forholdsvis begrenset (forsenkning)eller mer omfattende (krater).Gravhaug: Gravminne som bestårav jord og stein.Gravrøys: Betegner både gravminnesom er bygd kun av stein og gravminnesom er noe jordblandet, med ettorv- eller mosedekke.ID-nummer: Dette nummeret referertil fornminnets identifikasjonsnummeri Fornminneregisteret. Detbrukes også som koblingsnøkkelmellom dette registeret og de digitalisertefornminneavmerkingene påøkonomisk kartverk. Digitaliseringav fornminneavmerkingene er påbegynt,men ikke fullført.15

niku 106VedleggTabell over status for legalfredete kulturminner i Fræna kommune, Møre og Romsdal 2000Type ØK-kart ID-nr Arealbruk 1975-76 Arealbruk 2000 Skade 1975-76 Ny skade 2000 Tiltakets artGravrøys AV 114-5-3 6980 Utmark Utmark Varde bygget på røysa UendretGravrøys 1 AV 114-5-3 6983 Utmark Utmark Stein fjernet UendretGravrøys 2 AV 114-5-3 6983 Utmark Utmark Stein fjernet UendretGravrøys AV 114-5-3 6984 Utmark Beitemark Stein fjernet UendretGravrøys AV 114-5-3 6985 Utmark Beitemark NØ-delen fjernet UendretSteinlegning 1 AV 114-5-3 6986 Utmark Utmark Sterkt redusert UendretSteinlegning 2 AV 114-5-3 6986 Utmark Utmark Sterkt redusert UendretGrop i rullesteinsvoll 1 AV 113-5-1 6987 Utmark Utmark Urørt Noe overgrodd NaturGrop i rullesteinsvoll 2 AV 113-5-1 6987 Utmark Utmark Urørt Noe overgrodd NaturGrop i rullesteinsvoll 3 AV 113-5-1 6987 Utmark Utmark Urørt Noe overgrodd NaturGravrøys AV 114-5-3 6988 Utmark Utmark Liten grop UendretGravrøys AV 114-5-3 6989 Utmark Utmark Urørt UendretGravrøys AV 113-5-2 6994 Sjøbruksområde Sjøbruksområde Bare ytterkanten igjen UendretGravrøys 1 AV 113-5-2 6995 Utmark Utmark Avsneiet av sti UendretGravrøys 2 AV 113-5-2 6995 Utmark Utmark S-delen utkastet UendretGravrøys AV 113-5-1 6996 Utmark Utmark Grop i sentrum UendretGravrøys 1 AV 113-5-2 6997 Hytteområde Hytteområde/Friareal Grop i sentrum, gjenfylt 5 m sonen brudt FritidGravrøys 2 AV 113-5-2 6997 Hytteområde Hytteområde/Friareal Stein fjernet, bepl. med gran UendretGravrøys 3 AV 113-5-2 6997 Hytteområde Hytteområde/Friareal Grop i sentrum UendretGravrøys 4 AV 113-5-2 6997 Hytteområde Hytteområde/Friareal Grop i sentrum UendretGravrøys 5 AV 113-5-2 6997 Hytteområde Hytteområde/Friareal Masseuttak UendretGravrøys 6 AV 113-5-2 6997 Hytteområde Hytteområde/Friareal Liten rest gjenstår UendretSteinalderlokalitet AV 113-5-2 7000 Dyrket mark Beitemark/ Campingplass Omrotet Gjennomgravd av to grøfter FritidGravrøys 1 AV 113-5-2 7001 Kantvegetasjon Kantvegetasjon Grop i sentrum UendretGravrøys 2 AV 113-5-2 7001 Kantvegetasjon Kantvegetasjon Avflatet UendretGravrøys 3 AV 113-5-2 7001 Kantvegetasjon Kantvegetasjon Grop i sentrum UendretGravrøys 1 AV 113-5-2 7002 Dyrket mark Brakkmark Grop i sentrum UendretGravrøys 2 AV 113-5-2 7002 Dyrket mark Brakkmark Noe utkastet UendretGravrøys 3 AV 113-5-2 7002 Dyrket mark Brakkmark Ujevn overflate Overgrodd, ikke gjenf. NaturGravrøys AV 113-5-2 7003 Utmark Utmark Utkastet UendretSteinalderlokalitet AV 113-5-2 7004 Fjøs/ Gårdstun Nyoppført fjøs Sterkt redusert Fjernet JordbrukGravrøys AV 113-5-2 7005 Utmark Utmark Synes urørt UendretGravrøys AV 113-5-2 7006 Utmark Skogplanting Midtpartiet utkastet Beplantet med gran SkogsdriftSteinalderlokalitet AV 113-5-2 7008 Åker Eng Oppdyrket UendretGravrøys 1 AV 113-5-4 7009 Beitemark Beitemark Traktorvei gjennom røysa UendretGravrøys 2 AV 113-5-4 7009 Beitemark Beitemark Indre del fjernet Noe mer stein fjernet Jordbruk16

niku 106Forts. tabell over status for legalfredete kulturminner i Fræna kommune, Møre og Romsdal 2000Type ØK-kart ID-nr Arealbruk 1975-76 Arealbruk 2000 Skade 1975-76 Ny skade 2000 Tiltakets artGravrøys 3 AV 113-5-4 7009 Beitemark Beitemark Stein fjernet UendretGravrøys 4 AV 113-5-4 7009 Beitemark Beitemark Grop i sentrum UendretGravrøys 1 AV 113-5-3, 4 7010 Beitemark Beitemark Omrotet i midtpartiet UendretGravrøys 2 AV 113-5-3, 4 7010 Beitemark Beitemark Omrotet Nedslitt, bauta veltet JordbrukGravrøys 3 AV 113-5-3, 4 7010 Beitemark Beitemark Groper i midtpartiet UendretGravrøys 4 AV 113-5-3, 4 7010 Beitemark Beitemark Utkastet i midtpartiet UendretGravrøys 5 AV 113-5-3, 4 7010 Beitemark Beitemark Oppdyrket UendretSteinalderlokalitet AV 113-5-4 7011 Beitemark Beitemark Oppdyrket UendretSteinalderlokalitet AV 113-5-4 7012 Eng Eng Oppdyrket UendretGravhaug AV 113-5-4 7013 Utmark Beitemark Firkantet grop i sentrum UendretGravrøys 1 AV 113-5-4 7014 Utmark Utmark Bare bunnlaget gjenstår UendretGravrøys 2 AV 113-5-4 7014 Utmark Utmark Sterkt redusert UendretGravrøys 3 AV 113-5-4 7014 Utmark Utmark Sterkt redusert UendretGravrøys 4 AV 113-5-4 7014 Utmark Utmark Sterkt redusert UendretGravrøys 1 AV 113-5-4 7015 Utmark Tørkeplass, Hundehus Utoverkastet Ytterligere redusert Hus /HageGravrøys 2 AV 113-5-4 7015 Utmark Tørkeplass, Hundehus Meget utkastet Sti krysser/Overgrodd Hus /HageSteinalderlokalitet AV 113-5-2 7017 Torvuttak Utmark Forstyrret UendretGravrøys AV 113-5-2 7020 Utmark Utmark Synes urørt UendretGravrøys 1 AV 113-5-2 7022 Utmark Utmark Grop i sentrum Overgrodd NaturGravrøys 2 AV 113-5-2 7022 Utmark Utmark Utkastet i NV Overgrodd, ikke gj.f. NaturGravrøys 3 AV 113-5-2 7022 Utmark Utmark Urørt Overgrodd, ikke gj.f. NaturGravrøys 4 AV 113-5-2 7022 Utmark Utmark Noe utkastet Overgrodd, ikke gj.f. NaturGravrøys 5 AV 113-5-2 7022 Utmark Utmark Grop i sentrum Overgrodd, ikke gj.f. NaturSteinsamling 6 AV 113-5-2 7022 Utmark Utmark Synes urørt Overgrodd, ikke gj.f. NaturSteinsamling 7 AV 113-5-2 7022 Utmark Utmark Synes urørt Overgrodd, ikke gj.f. NaturGravrøys 8 AV 113-5-2 7022 Utmark Utmark Synes urørt Overgrodd, ikke gj.f. NaturGravrøys 9 AV 113-5-2 7022 Utmark Utmark Synes urørt Overgrodd, ikke gj.f. NaturGravrøys AV 113-5-4 7029 Utmark Campingplass Grop i Sentrum UendretGravrøys (Rydningsrøys?) AV 113-5-4 7030 Kanten av dyrket mark Campingplass Synes urørt En del stein fjernet. Troll FritidGravrøys 1 AV 113-5-4 7031 Utmark Utmark Utkastet i midtpartiet UendretGravrøys 2 AV 113-5-4 7031 Utmark Utmark Omrotet i midtpartiet UendretGravrøys AV 113-5-4 7032 Utmark Utmark SØ halvdel utkastet Sterkt overgrodd NaturSteinalderlokalitet AV 113-5-4 7033 Utmark Utmark Gml vei passerer boplassen Ny sti til boligområde Hus / HageSteinalderlokalitet AV 113-5-2 7036 Utmark Utmark Mindre forstyrrelser Overgrodd med myr NaturÅkerreiner AW 113-5-1, 3 7038 Dyrket mark/Utmark Dyrket mark/Beitemark Vei krysser området Gjerde krysser området JordbrukGravrøys AW 113-5-3 7039 Løvskog nær innmark Brakkmark/utmark Stein påkjørt, stein utkastet UendretGravrøys AW 113-5-3 7040 Øy i dyrket mark Øy i dyrket mark Grop i sentrum Uendret17

niku 106Forts. tabell over status for legalfredete kulturminner i Fræna kommune, Møre og Romsdal 2000Type ØK-kart ID-nr Arealbruk 1975-76 Arealbruk 2000 Skade 1975-76 Ny skade 2000 Tiltakets artGravrøys 1 AW 113-5-3 7041 Løvskog nær innmark Løvskog nær innmark En del rasert, avflatet UendretGravrøys 2 AW 113-5-3 7041 Løvskog nær innmark Løvskog nær innmark Flere små utkastingsgroper Noe stein påført JordbrukGravrøys 3 (rydningsrøys?) AW 113-5-3 7041 Løvskog nær innmark Løvskog nær innmark Ujevnt forsenket midtparti UendretGravrøys AW 113-5-3 7042 Løvskog nær innmark Løvskog nær innmark Rest gjenstår, svak grop i sentrum UendretSteinalderlokalitet AW 113-5-3 7043 Dyrket mark Dyrket mark Oppdyrket UendretSteinalderlokalitet AW 113-5-1 7045 Dyrket mark Beitemark Oppdyrket Slitasje JordbrukSteinalderlokalitet AW 113-5-1 7047 Løvskog og innmark Løvskog og innmark Delvis oppdyrket UendretGravrøys, fjernede røyser AW 113-5-1 7048 Løvskog nær innmark Industriområde Synes urørt Fjernet InfrastrukturGravrøys AV 112-5-2 7086 Brakkmark Brakkmark En del stein fjernet UendretGravrøys AV 113-5-4 7100 Utmark/Torvtak Utmark Synes urørt Mer tilgrodd NaturGravrøys AV 113-5-4 7101 Utmark Utmark Mindre grop i sentrum UendretGravrøys 1 AV 113-5-4 7103 Utmark Utmarksbeite Forsenkning i midtpartiet UendretGravrøys 2 AV 113-5-4 7103 Utmark Utmarksbeite Forsenkn. i midtpartiet, noe utkastet Noe mer overgrodd NaturGravrøys 3 AV 113-5-4 7103 Utmark Utmarksbeite Utkastet i midtpartiet Sterkt overgroddGravrøys 4 AV 113-5-4 7103 Utmark Utmarksbeite Nedgrodd UendretGravrøys 5 AV 113-5-4 7103 Utmark Utmarksbeite N-S gående søkk i midten Fjernet InfrastrukturGravrøys 6 AV 113-5-4 7103 Utmark Utmarksbeite Synes urørt UendretGravrøys 7 AV 113-5-4 7103 Utmark Utmarksbeite Synes urørt Mer tilgrodd NaturGravrøys 8 AV 113-5-4 7103 Utmark Utmarksbeite Synes urørt Mer tilgrodd NaturGravrøys 9 AV 113-5-4 7103 Utmark Utmarksbeite Synes urørt Mer tilgrodd NaturGravrøys 10 AV 113-5-4 7103 Utmark Utmarksbeite Synes urørt Mer tilgrodd NaturGravrøys 11 AV 113-5-4 7103 Utmark Utmarksbeite Synes urørt Mer tilgrodd NaturGravrøys 12 AV 113-5-4 7103 Utmark Utmarksbeite Synes urørt Mer tilgrodd NaturGravrøys AV 113-5-4 7109 Utmark Utmark Forsenkning i midtpartiet Sterkt overgrodd NaturNausttuft 1 AW 113-5-2 7128 Dyrket mark Verneområde N-veggen noe skadet Brudd på 5-m sonen InfrastrukturNausttuft 2 AW 113-5-2 7128 Dyrket mark Verneområde Noe utjevnet Brudd på 5-m sonen InfrastrukturSteinalderboplass AW 113-5-2 7129 Dyrket mark Vei til industriformål Oppdyrket- forstyrret Fjernet InfrastrukturGravrøys AW 113-5-2 7130 Dyrket mark Dyrket mark Forsenkning, noe avsneiet Mindre inngrep i Ø-siden JordbrukSteinlegning 1 AW 113-5-2 7131 Beitemark Brakkmark Overgrodd Sterkt overgrodd NaturSteinlegning 2 AW 113-5-2 7131 Beitemark Brakkmark Noe overgrodd Mer overgrodd NaturGravrøys AW 113-5-2 7132 Dyrket mark Dyrket mark Urørt noe nedpløyd langs kanten JordbrukSteinalderboplass AW 113-5-2 7133 Dyrket mark Dyrket mark Oppdyrket, dels fjernet UendretGravrøys 1 AW 113-5-2 7137 Utmark, blandingsskog Utmark, blandingsskog Skadet av grustak UendretGravrøys 2 AW 113-5-2 7137 Utmark, blandingsskog Utmark, blandingsskog Urørt UendretGravrøys 3 AW 113-5-2 7137 Utmark, blandingsskog Utmark, blandingsskog Synes urørt UendretGravrøys 4 AW 113-5-2 7137 Utmark, blandingsskog Utmark, blandingsskog Synes urørt UendretGravrøys 5 AW 113-5-2 7137 Utmark, blandingsskog Utmark, blandingsskog Synes urørt Uendret18

niku 106Forts. tabell over status for legalfredete kulturminner i Fræna kommune, Møre og Romsdal 2000Type ØK-kart ID-nr Arealbruk 1975-76 Arealbruk 2000 Skade 1975-76 Ny skade 2000 Tiltakets artGravrøys 6 AW 113-5-2 7137 Utmark, blandingsskog Utmark, blandingsskog Synes urørt UendretGravrøys 7 AW 113-5-2 7137 Utmark, blandingsskog Utmark, blandingsskog Synes urørt UendretGravrøys 8 AW 113-5-2 7137 Utmark, blandingsskog Utmark, blandingsskog Synes urørt UendretGravrøys 9 AW 113-5-2 7137 Utmark, blandingsskog Utmark, blandingsskog Synes urørt UendretGravrøys 10 AW 113-5-2 7137 Utmark, blandingsskog Utmark, blandingsskog Synes urørt UendretGravrøys 11 AW 113-5-2 7137 Utmark, blandingsskog Utmark, blandingsskog Synes urørt UendretGravrøys 12 AW 113-5-2 7137 Utmark, blandingsskog Utmark, blandingsskog Synes urørt UendretGravrøys 1 AW 113-5-2 7139 Utmark Utmark Grop i sentrum Tilgrodd NaturGravrøys 2 AW 113-5-2 7139 Beitemark Beitemark Skadet, men restaurert Nedslitt JordbrukGravrøys 3 AW 113-5-2 7139 Beitemark Beitemark Skadet, men restaurert Nedslitt JordbrukGravrøys 4 AW 113-5-2 7139 Brakkmark Utmarksbeite Skadet, men restaurert Tilgrodd NaturGravrøys 5 AW 113-5-2 7139 Brakkmark Utmarksbeite Skadet, men restaurert Tilgrodd NaturGravrøys 6 AW 113-5-2 7139 Brakkmark Utmarksbeite Skadet, men restaurert Tilgrodd NaturGravrøys 7 AW 113-5-2 7139 Brakkmark Beitemark Skadet, men restaurert Nedslitt JordbrukGravrøys 8 AW 113-5-2 7139 Brakkmark Beitemark Skadet, men restaurert Nedslitt JordbrukGravrøys 9 AW 113-5-2 7139 Brakkmark Utmarksbeite Skadet, men restaurert Tilgrodd NaturGravrøys 10 AW 113-5-2 7139 Utmark Utmarksbeite Topp-partiet omrotet Tilgrodd NaturGravrøys 11 AW 113-5-2 7139 Utmark Utmarksbeite Urørt Tilgrodd NaturGravrøys 12 AW 113-5-2 7139 Utmark Utmarksbeite Overflaten omrotet Tilgrodd NaturGravrøys 13 AW 113-5-2 7139 Utmark Utmarksbeite Urørt Tilgrodd NaturGravrøys 14 AW 113-5-2 7139 Brakkmark Beitemark Skadet, men restaurert Noe nedslitt JordbrukGravrøys 15 AW 113-5-2 7139 Brakkmark Utmarksbeite Mulig overpløyd Tilgrodd NaturGravrøys 16 AW 113-5-2 7139 Beitemark Beitemark Delvis utpløyd, nå restaurert Noe nedslitt JordbrukGravrøys 17 AW 113-5-2 7139 Beitemark Beitemark Delvis utpløyd, nå restaurert Noe nedslitt JordbrukGravrøys 18 AW 113-5-2 7139 Beitemark Beitemark Delvis utpløyd, nå restaurert Noe nedslitt JordbrukGravrøys 19 AW 113-5-2 7139 Utmark Utmarksbeite Urørt Tilgrodd NaturGravrøys 20 AW 113-5-2 7139 Utmark Utmarksbeite Urørt Tilgrodd NaturGravrøys 21 AW 113-5-2 7139 Utmark Utmarksbeite Urørt Tilgrodd NaturGravrøys 22 AW 113-5-2 7139 Brakkmark Beitemark Urørt Nedbeitet JordbrukGravrøys 1 AW 113-5-2 7140 Dyrket mark Dyrket mark Noe utkastet, avsneiet UendretGravrøys 2 AW 113-5-2 7140 Dyrket mark Dyrket mark Forsenkning Påført avfall Hus/ HageGravrøys 3 AW 113-5-2 7140 Blandingsskog Blandingsskog Grop i sentrum Tilgrodd NaturGravrøys 4 AW 113-5-2 7140 Blandingsskog Blandingsskog V-kanten avsneiet Tilgrodd NaturGravrøys 5 AW 113-5-2 7140 Blandingsskog Blandingsskog Synes urørt Tilgrodd NaturGravrøys 6 AW 113-5-2 7140 Blandingsskog Blandingsskog Synes urørt Tilgrodd NaturGravrøys 7 AW 113-5-2 7140 Blandingsskog Blandingsskog Større grop i sentrum Tilgrodd NaturGravrøys 8 AW 113-5-2 7140 Blandingsskog Blandingsskog Urørt Tilgrodd Natur19

niku 106Forts. tabell over status for legalfredete kulturminner i Fræna kommune, Møre og Romsdal 2000Type ØK-kart ID-nr Arealbruk 1975-76 Arealbruk 2000 Skade 1975-76 Ny skade 2000 Tiltakets artGravrøys 9 AW 113-5-2 7140 Blandingsskog Blandingsskog Synes urørt Tilgrodd NaturGravrøys 10 AW 113-5-2 7140 Blandingsskog Blandingsskog Synes urørt Tilgrodd NaturSteinalderboplass AW 113-5-2 7141 Dyrket mark Beitemark Omrotet v/ pløying UendretGravrøys AW 116-5-2 7160 Dyrket mark Dyrket mark Grop i sentrum Fjernet JordbrukGravrøys AW 116-5-2 7161 Utmark Utmark En del utkastet stein UendretGravrøys AW 117-5-4 7162 Utmark Utmark Flere groper, utkastet stein UendretGravrøys AW 116-5-2 7163 Utmark Utmark Sterkt utkastet i sentrum UendretGravrøys AW 116-5-2 7164 Utmark Nedlagt grustak Vidt krater, noe utkastet 5 m sonen brudt GrustakGravrøys 1 AW 116-5-2 7165 Utmarksbeite Utmark Grop i sentrum UendretGravrøys 2 AW 116-5-2 7165 Utmarksbeite Utmark Noe redusert, overgrodd UendretGravrøys 1 AW 116-5-2 7166 Utmark Utmark Grop i sentrum, 1/3 fjernet UendretGravrøys 2 AW 116-5-2 7166 Utmark Utmark Synes urørt (natur?) UendretRund voll 1 AW 116-5-2 7167 Utmark/ eng Utmark/ eng Steingjerde i S-siden UendretGrop 2 AW 116-5-2 7167 Utmark/ eng Utmark/ eng Steingjerde i S-siden UendretGrop 3 AW 116-5-2 7167 Utmark/ eng Utmark/ eng Steingjerde i S-siden UendretGrop 4 AW 116-5-2 7167 Utmark/ eng Utmark/ eng Steingjerde i S-siden UendretGrop 5 AW 116-5-2 7167 Utmark/ eng Utmark/ eng Steingjerde i S-siden UendretGrop 6 AW 116-5-2 7167 Utmark/ eng Utmark/ eng Steingjerde i S-siden Noe forstyrret JordbrukGravrøys AW 117-5-4 7170 Utmark Utmark Grop i sentrum UendretGravrøys AW 116-5-1 7172 Utmark Utmark Grop i sentrum UendretGravrøys 1 AW 116-5-1 7173 Utmark Utmark Overgrodd og noe deformert UendretGravrøys 2 AW 116-5-1 7173 Utmark Utmark Grop i sentrum UendretGravrøys 1 AW 116-5-1 7174 Utmark Utmark Sterkt utkastet i midtpartiet UendretGravrøys 2 AW 116-5-1 7174 Utmark Utmark Ujevn overflate, utrast UendretGravrøys AW 116-5-1 7175 Brakkmark/ Hage Brakkmark/ Hage Ødelagt, mindre rest gjenstår UendretGravrøys, rest AW 116-5-2 7179 Brakkmark/ Hage Granplantefelt/ Hage Sterkt utgravd, overgrodd Plen,granplantet,brønnhus Hus/ HageGravrøys AW 116-5-1 7180 Dyrket mark Dyrket mark Dels fjernet, dels utflatet Fjernet JordbrukGravrøys AW 116-5-1 7182 Beitemark Beitemark Avflatet, massetak UendretGravrøys(er), rest(er) AW 116-5-1 7183 Brakkmark, vei Brakkmark vei Skadd i alle sider Kraftledningsstolpe i kanten InfrastrukturSkipsstade AW 116-5-1 7186 Dyrket mark Dyrket mark Overgrodd Fjernet JordbrukSkipsstade AW 116-5-1 7186 Dyrket mark Dyrket mark Utpløyd i S Fjernet JordbrukGravrøys 1 AW 116-5-3 7187 Brakkmark, innkjørsel Brakkmark, innkjørsel Fordypning i sentrum Sterkt redusert,lyktestolpe, vei InfrastrukturGravrøys 2 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsstrand Rullesteinsstrand Synes urørt En del stein fjernet i NNV-siden InfrastrukturGravrøys 3 AW 116-5-3 7187 Lynkledd grusrygg Lyngkledd gusrygg Enkelte mindre fordypninger Brudd 5 m sonen, masseuttak Hus/ HageGravrøys 4 AW 116-5-3 7187 Lynkledd grusrygg Lyngkledd gusrygg Synes urørt UendretGravrøys 5 AW 116-5-3 7187 Utmark, knaus/kolle Utmark, knaus/kolle Ujevn overflate UendretGravrøys 6 AW 116-5-3 7187 Utmark, i myrterreng Utmark, i myrterreng Synes urørt (natur?) Uendret20

niku 106Forts. tabell over status for legalfredete kulturminner i Fræna kommune, Møre og Romsdal 2000Type ØK-kart ID-nr Arealbruk 1975-76 Arealbruk 2000 Skade 1975-76 Ny skade 2000 Tiltakets artGravrøys 7 AW 116-5-3 7187 Utmark, på kolle Utmark, på kolle Vid forsenkning UendretGravrøys 8 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsstrand,nær vei Rullesteinsstrand,nær vei Skalkrest med grop UendretGravrøys 9 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsstrand,nær vei Rullesteinsstrand,nær vei Tett overgrodd uendretGravrøys 10 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsstrand,nær vei Rullesteinsstrand,nær vei Rest av gravrøys UendretGravrøys 11 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsstrand Rullesteinsstrand Noe utgravd UendretGravrøys 12 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsstrand Rullesteinsstrand Utgravd/ Utrast UendretGravrøys 13 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsstrand Rullesteinsstrand Redusert og restaurert UendretGravrøys 14 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsstrand Rullesteinsstrand Masseuttak, restaurert UendretGravrøys 15 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsstrand Rullesteinsstrand SV-del rasert Mer overgrodd NaturGravrøys 16 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsstrand Rullesteinsstrand Uregelmessig, store skader UendretGravrøys 17 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsstrand Rullesteinsstrand Fordypning i sentrum UendretGravrøys 18 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsstrand Rullesteinsstrand Større krater Jernstake plassert i røysa Hus/ HageGravrøys 19 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsstrand Rullesteinsstrand Sterkt utgravd UendretGravrøys 20 AW 116-5-3 7187 Skogkledd rullesteinsmark Skogkledd rullesteinsmark Rest gjenstår UendretGravrøys 21 AW 116-5-3 7187 Skogkledd rullesteinsmark Skogkledd rullesteinsmark Maseuttak, restaurert UendretGravrøys 22 AW 116-5-3 7187 Skogkledd rullesteinsmark Skogkledd rullesteinsmark Ytterkant gjenstår, restaurert UendretGravrøys 23 AW 116-5-3 7187 Skogkledd rullesteinsmark Skogkledd rullesteinsmark Masseuttak UendretGravrøys 24 AW 116-5-3 7187 Skogkledd rullesteinsmark Skogkledd rullesteinsmark Sterkt restaurert UendretGravrøys 25 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsterrasse Rullesteinsterrasse Hele indre del fjernet UendretGravrøys 26 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsterrasse Rullesteinsterrasse Vollrest Stort rognetre midt i NaturGravrøys 27 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsterrasse Rullesteinsterrasse Grop i sentrum, sterkt tilgrodd UendretGravrøys 28 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsterrasse Rullesteinsterrasse Fordypninger, ujevn UendretGravrøys 29 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsterrasse Rullesteinsterrasse Mulig rest av røys UendretGravrøys 30 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsterrasse Rullesteinsterrasse Fordypning i sentrum UendretGravrøys 31 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsterrasse Rullesteinsterrasse Fordypning i sentrum UendretGravrøys 32 AW 116-5-3 7187 Rullesteinsterrasse Rullesteinsterrasse Fordypning i sentrum UendretGravrøys 33 AW 116-5-3 7187 Utmark, på en bergkolle Utmark, på en bergkolle Utkastet, utgravd og restaurert UendretGravrøys 34 AW 116-5-3 7187 Utmark, på en bergknatt Utmark, på en bergknatt En del stein fjernet UendretGravrøys 1 AW 115-5-1 7188 Utmark Utmark Synes urørt Mer overgrodd NaturGravrøys 2 AW 115-5-1 7188 Utmark Utmark Grop i SSV-kant UendretGravrøys 3 AW 115-5-1 7188 Utmark Utmark Grop i sentrum UendretGravrøys 4 AW 115-5-1 7188 Utmark Utmark Grop i sentrum UendretGravrøys 5 AW 115-5-1 7188 Utmark Utmark Synes urørt uendretGravrøys 1 AW 115-5-1 7189 Beitemark Beitemark Synes urørt Steinblokk, bålplass for søppel JordbrukGravrøys 2 AW 115-5-1 7189 Beitemark Beitemark Fordypning i sentrum Fjernet JordbrukGravrøys 3 AW 115-5-1 7189 Brakkmark Brakkmark Helt utgravd i Ø og V Fjernet JordbrukGravrøys 4 AW 115-5-1 7189 Beitemark Driftsvei Ujevn overflate Sterkt redusert Jordbruk21

niku 106Forts. tabell over status for legalfredete kulturminner i Fræna kommune, Møre og Romsdal 2000Type ØK-kart ID-nr Arealbruk 1975-76 Arealbruk 2000 Skade 1975-76 Ny skade 2000 Tiltakets artGravrøys 1 AW 115-5-1 7192 Utmark Utmark Utkastet UendretHustuft 1 AW 115-5-1 7192 Utmark Utmark Utkastet UendretHustuft 2 AW 115-5-1 7192 Utmark Utmark Utkastet UendretHustuft 3 AW 115-5-1 7192 Utmark Utmark Utkastet UendretHustuft 4 AW 115-5-1 7192 Utmark Utmark Utkastet UendretHustuft 5 AW 115-5-1 7192 Utmark Utmark Utkastet UendretHustuft 6 AW 115-5-1 7192 Utmark Utmark Utkastet UendretHustuft 7 AW 115-5-1 7192 Utmark Utmark Utkastet UendretGravrøys 6 AW 116-5-3 7198 Beitemark Beitemark Skalk gjenstår UendretGravrøys 1 AW 116-5-3 7199 Dyrket mark Dyrket mark Noe skadet i siden noe nedpløyd JordbrukGravrøys 2 AW 116-5-3 7199 Hage Hage Synes uskadd 5 m sonen brudt, uthus tett ved Hus/ HageHelleristning AX 114-5-1 7201 Hage Hage Sti passerer ristningen Overgrodd,lite synlig NaturGravhaug AU 114-5-2 7215 Beitemark Brakkmark Rektangulær fordypning UendretSteinalderboplass AV 114-5-1 7218 Dyrket mark Brakkmark Forstyrret ved grøftegraving Kraftledning passerer området InfrastrukturSteinalderboplass AV 114-5-1 7219 Idrettsanlegg Idrettsanlegg Dekket av idrettsplass, rest gjenstår UendretGravrøys AV 114-5-1 7221 Utmark Beitemark Sterkt overgrodd UendretGravrøys AU 114-5-2 7222 Beitemark Beitemark En del stein fjernet UendretGravrøys AU 114-5-2 7223 Beitemark Beitemark En del stein fjernet UendretGravrøys 1 AU 114-5-2 7224 Beitemark Beitemark Grunn forsenkning UendretGravrøys 2 AU 114-5-2 7224 Trig.punkt, beitemark Beitemark Rasert langs midtaksen UendretGravrøys AU 114-5-2 7225 Beitemark Beitemark Urørt UendretGravrøys AU 114-5-2 7226 Beitemark Beitemark Noe stein fjernet i Ø-siden UendretGravrøys 1 AU 114-5-2 7227 Beitemark Beitemark En stor mengde stein fjernet UendretGravrøys 2 AU 114-5-2 7227 Beitemark Beitemark Vid forsenkning i midtpartiet UendretGravrøys 3 AU 114-5-2 7227 Beitemark Beitemark Noe masse fjernet UendretGravhaug 1 AV 114-5-1 7229 Brakkmark Brakkmark Synes urørt Usynlig, overgrodd NaturGravhaug 2 AV 114-5-1 7229 Brakkmark Brakkmark Synes urørt Usynlig, overgrodd NaturGravhaug 3 AV 114-5-1 7229 Brakkmark Brakkmark Synes urørt Steingjerde, mye stein påført JordbrukGravhaug 4 AV 114-5-1 7229 Udyrket langs dyrket mark Dyrket mark Synes urørt Fjernet JordbrukGravhaug 5 AV 114-5-1 7229 Udyrket langs dyrket mark Dyrket mark Synes urørt Fjernet JordbrukBautastein AV 114-5-1 7230 Dyrket mark Dyrket mark På sokkel, heller mot Ø UendretGravrøys AV 114-5-1 7231 Brakkmark Brakkmark Til dels sterkt rasert UendretGravrøys 1 AV 114-5-1 7232 Beitemark Beitemark Forsenkning, ujevn overflate UendretGravrøys 2 AV 114-5-1 7232 Beitemark Beitemark Avflatet og utrast UendretGravrøys 3 AV 114-5-1 7232 Beitemark Beitemark Helt utgravd, skalker gjenstår UendretGravhaug AV 114-5-1 7233 Beitemark Beitemark Forsenkning, ujevn overflate UendretGravhaug 1 AU 114-5-2 7239 Villabebyggls/Dyrket mark Villabeb./nedl gartneri Redusert Påført mer bebyggelse Hus/ Hage22

niku 106NIKU publikasjonsliste / Publicationspr. 12.03.011. Fagrapporter / Scientific reports2. Oppdragsmeldinger / Assignment reports3. Temahefter / NIKU Topics4. Faktaark / Fact Sheet5. NIKU publikasjoner / NIKU publicationsFra 2001 går NIKU bort fra de tidligere seriene, Fagrapport, Oppdragsmelding ogTemahefte, og utgir én serie, NIKU publikasjoner. Serien nummereres i fortsettelseav Oppdragsmeldingene, men vil innholdsmessig omfatte det vide spekterav kulturminnefaglige tema og rapporter som tidligere fordelte seg på tre serier.Faktaark er gratis. Øvrige publikasjonerkoster fra kr. 50,- avhengig avstørrelse. Det tas forbehold om at enkeltepublikasjoner kan være utsolgt.Kontaktadresse /Publications can be bought from:NINA•NIKU, Dronningensgt. 13,Postboks 736 Sentrum, N-0105 OsloTlf./Tel.: (+47) 23 35 50 00Faks/Fax: (+47) 23 35 50 011. NIKU Fagrapporter001 Malte 1500-talls bonader i Rygnestadloftet,Valle i Setesdal. Presentasjon av et konserveringsprosjekt.Gundhus, G., Gjertsen, R. &Andersson, G. 1995002 Haug på Hadseløya: en gravplass frakristningstiden. Antropologiske undersøkelserav skjelettmaterialet. Sellevold, B.J. 1996003 Historiske kart og kulturminnevern. Enmetode for landskapsanalyse. Jerpåsen, G.,Sollund, M.-L.B. & Widgren, M. 1997004 Klima i stavkirker: Lokal klimatisering avmenigheten i Kaupanger stavkirke, Sogndalkommune. Olstad, T.M. & Haugen, A. 1997005 Begrensing av skader på kulturlag imiddelalderbyene. Reed, I.W. 1997006 Skjelettfunnene fra Ytre Elgsnes.Antropologiske undersøkelser.Sellevold, B.J.1998007 Konserveringsarbeider i Olavsklosteret iOslo 1989-1997. En kilde til økt kunnskap omklosterets bygningshistorie. Hauglid, L. 1998008 Trondenes kirkes tidligste bygningshistorie.Storsletten, O. 1998009 Storøya - Hamarbiskopens ladegård imiddelalderen? SeminarrapportBrendalsmo, A.J. (Red.) 1998010 Picts and Vikings at Westness. Anthropologicalinvestigations of the skeletal materialfrom the cemetery at Westness, Rousay, OrkneyIslands. Sellevold, B.J. 1999011 Twelve whalers from Svalbard. Skeletalremains from Liknesset on the Vasa peninsula.Sellevold, B.J. 2000012 Tjærebreing av stavkirker fra middelalderen.Egenberg, I.M. 20002. NIKU Oppdragsmeldinger001 Utstein kloster - planlagte vedlikeholdstiltak:utredning av konsekvensene for kulturminnet.Dunlop, A.R. 1995002 Utstein kloster: resultatene fra de arkeologiskeforundersøkelsene mars 1995 og innstillingertil det videre arbeidet i 1995.Dunlop, A.R. 1995003 Ommundgård gnr 134 bnr 1 Viggja,Skaun k, Sør-Trøndelag: Antropologisk undersøkelseav skjelettmateriale.Sellevold. B.J. 1995004 Innberetningen om arkeologiske forundersøkelseri Skagen 18, Stavanger.Dunlop, A.R. 1995005 Clemenskirkeruinen 1994. Saxegaardsgate11, Gamlebyen, Oslo:Antropologiskundersøkelse av skjelettmateriale.Sellevold. B.J. 1995006 Konserveringsarbeid i Lyngdal kirke,Numedal. Olstad, T.M. 1995007 Registrering av nasjonale kulturminner.Delprosjekt: Forslag til oppbygging av en databasetil registrering av bevaringstilstanden forkirkekunst og veggfast dekor i kirker og frededebygninger. Sommer-Larsen, A. 1995008 NSB. Nytt dobbeltspor fra Skøyen - Asker.Kulturminner og kulturmiljø, KU-fase 2.Skar, B., Hov, K. & Tønnesen, T. L. 1995009 Ny E18 Melleby - Askim, Østfold fylke.Fagrapport Kulturminner og kulturmiljø. Skar,B., Sollund, M.-L. B. ,Tønnesen, T. L. & Bergstøl,J. 1995010 Vegetasjonshistorisk undersøkelse av feltmed rydningsrøyser på Forsand gnr. 41 bnr. 6,Forsand i Rogaland. Prøsch-Danielsen, L.1996011 Befaring og rådgiving for kulturetaten iHedmark Fylkeskommune etter flommen i Østerdalen,juni 1995. Brænne, J. 1995012 Lydvaloftet, Voss kommune i Hordaland.Undersøkelser og konservering av malt dekorfra middelalderen. Gundhus, G. 1996013 Domkirkegården i Trondheim. En evalueringav arkeologiske interesser i området.Reed, I.W. 1995014 Archaeological excavation at 3-5 Bersvendveita,Trondheim, 1995-1996.Towle, B., Booth, A.H. & Sandvik, P.U. 1996015 Arkeologiske forundersøkelser i BRM480 Nonneseterkvartalet 1995 & 1996.Dunlop, A.R. 1996016 Bf 85 Agerup Gård, Nøtterøy kommunei Vestfold. Befaring og fargeundersøkelser1995-96. Konservering av et 1700 talls papirtapet1997. Brænne, J. & Heggenhougen, B.1998017 Jernbanetunnel under Gamlebyen, Oslo.Konsekvensutredning. Kvalitetssikring temaKulturmiljø.Skar, B., Molaug, P.B. & Tønnesen, T. L. 1995018 E6 Tysfjord, Nordland fylke. FagrapportKulturminner og kulturmiljø. Skar, B., Hauglid,M. & Steinlien, O. 1996019 Arkeologiske forundersøkelser i BRM487 Nonneseterkvartalet, 1996. Dunlop, A.R.1997020 Krusifiks fra Vågå kirke, Vågå kommunei Oppland. Konservering. Hauglid, L.K. 1996021 E18 mellom Ekebergtunnelen og Oslotunnelen.Utredning av kulturminner og kulturmiljø.Konsekvensutredning.Skar, B., Molaug, P.B. & Tønnesen, T. L. 1996022 A 335 Grip Stavkirke, Grip, Kristiansundkommune. Tilstandsbeskrivelse og forslag tilkonserveringstiltak 1993. Olstad, T.M. 1996023 Den middelalderske Kristusfiguren fraOtterøy kirke, Namsos kommune i Nord-Trøndelag.Et konserveringsprosjekt.Frøysaker, T. 1996024 Trykte 1500-talls tekstiler i Rygnestadloftet.Undersøkelser, konservering og restaurering.Gundhus, G. 1996025 Orgelprospektet i Oslo Domkirke -Undersøkelser. Norsted, T. 1996026 Kaupanger stavkirke / De HeibergskeSamlinger: Kristi Oppstandelse malt av A. Askevold1865. Konservering og restaurering.Andresen, J. & Gundhus, G. 1996027 Madonna med barnet. Konservering ogrestaurering av en polykrom treskulptur fra1200 tallet i Vallset kirke, Stange i Hedmark.Olstad, T.M. 1996028 Rapport fra seminar om Norges kirker21.november 1996. Fikkan, A. 1996029 Videreføring av konserveringsarbeidene iLyngdal kirke, Numedal. Konservering av limfargedekori kor og skip. Olstad, T.M. 199623

niku 106Forts. NIKU Oppdragsmeldinger030 Damsgård. Fargeundersøkelser 1985-1988-1993. Systematisering og tolking av funnsamt restaureringsforslag.Frøysaker, T. & Solberg, K. 1996031 Arkeologisk sjaktovervåking og undersøkelseri Nedre Langgate, Tjømegaten og Pelagoskvartalet,Tønsberg. Gansum, T 1997032 Arkeologiske undersøkelser og overvåkingi Nedre Langgate 30E, Tønsberg. Problematikkomkring typer og bruk av kvistnagler.Gansum, T. 1997033 Mindre arkeologiske undersøkelser iVestfold 1996. Edvardsen, G., Gansum, T.,Sønsterud, K.E. & Ulriksen, E. 1997034 Mindre arkeologiske undersøkelser iTelemark 1996.Gansum, T. & Sønsterud, K.E. 1997035 Sørkorridoren E6 og E18. Kulturminnerog kulturmiljøer. Skar, B., Grimsrud, O., Hov,K. & Tønnesen, T.L. 1997036 Diverse arkeologiske oppdrag i og omkringBergen 1995-96. Dunlop, A.R. 1997037 Krusifiks fra ca 1500 i Granvin kirke,Hordaland. Undersøkelser, konservering ogrestaurering. Bratlie, E. 1997038 Innberetningen om de arkeologiskeundersøkelsene ved Utstein Kloster 1995.Dunlop, A.R. 1997039 Konsekvensutredning for ny Rv-2, Kløfta-Kongsvinger. Kulturminner og kulturmiljø.Skar, B., Sollund, M.-L.B., Tønnessen, T.L. &Rui, L.M. 1997040 Konservering av limfargedekor i Norestavkirke. Solberg, K. 1997041 Decorations and wall-paintings in vernacularbuildings, burial sites, monasteries andtemples. Mission for NORAD and the NorwegianDirectorate for Cultural Heritage to ThePeoples Republic of China and Tibet AutonomousRegion. Brænne, J. 1997042 Fortidens minner i dagens landskap. Statusfor automatisk fredete kulturminner iSkien kommune, Telemark 1997.Sollund, M.-L.B. 1997043 Utstein Kloster: resultatene fra de arkeologiskeforundersøkelsene 26-30.05.97.Dunlop, A.R. 1997044 Arkeologiske forundersøkelser ved BRM528 Nonneseter/Bystasjonen, 1997. Dunlop, A.R. 1997045 Bygninger - Samlerapport 1994-1996.Gundhus, G.(red.) 1997046 Arkeologiske undersøkelser langs Strandpromenaden,Hamar, 1996. Nondal, N.T.,Roll-Lund, E., Sæther, T. & Wiberg, T. 1997047 Gården Berg Vestre i Furnes, Ringsakerkommune. Behandling av to dekorerte rom.Olstad, T.M. 1997048 Objekter - samlerapport 1994-1996.Gundhus, G.(red.) 1997049 Vevelstad kirke, Vevelstad kommune. Et1700-talls monumentalt oljemaleri på papir.Konservering og restaurering.Norsted, T. 1997050 Tydal kirke, Tydal kommune. Undersøkelser,konservering og restaurering av dekorertkortak fra ca 1700. Bratlie, E., Kusch, H.J., Sommer-Larsen, A. & Gundhus, G.(red.)1997051 Konservering av den middelalderske Kristusfigurfra Leksvik kirke, Leksvik kommune iNord-Trøndelag. Frøysaker, T. 1997052 Museumsbygninger i Hedmark fylke.Undersøkelser og evalueringer.Brænne, J. 1997053 300 kV-I Øyberget-Vågåmo Konsekvensutredningfor kulturminner og kulturmiljø.Justerte alternativer. Helliksen, W. 1997054 Mindre arkeologiske overvåkinger ogundersøkelser i middelalderbyene Tønsberg ogSkien 1997. Edvardsen, G. & Sønsterud, K.E.1997055 Utgravningene ved vestfronten av Nidarosdomkirke. Del I og II. Reed, I., Kockum, J.,Hughes, K. & Sandvik, P.U. 1997056 Diverse arkeologiske oppdrag i Bergenog på Vestlandet 1996-97. Dunlop, A.R., Gellein,K. & Hommedal, A.T. 1997057 Arkeologiske undersøkelser ved VincensLunges gate 19/21, Nonneseterkvartalet i Bergen,1997. Dunlop, A.R. 1998058 Bredsgården, Bryggen i Bergen. Konserveringav 1700-talls limfargedekor.Olstad, T.M. 1997059 Arkeologisk undersøking på Klosteret,Bergen 1997-98. Vevatne, K. 1998060 Tradisjonell fargebruk på bygårder, Grünerløkkai Oslo. Hvinden-Haug, L,J., Torp, I. &Olstad, T.M. 1998061 Arkeologiske undersøkelser i og omkringKjøttbasaren, Vetrlidsalmenning 2, Bergen1996-97. Dunlop, A.R. 1999062 Bf 93 Yttersø gård, Larvik kommune iVestfold. Innvendig fargeundersøkelse. Heggenhougen,B. 1998063 Konservering av predellan til altartavlan iRödenes kyrka, Marker kommune i Østfold.Gjertsen, R. 1997064 Fortidens minner i dagens landskap. Statusfor automatisk fredete kulturminner iTrondheim kommune, Sør-Trøndelag, 1997.Binns, K.S. 1998065 Rock Art Safeguarding in Zimbabwe.Norsted, T. 1998066 Miljøopparbeiding av Nedre Langgate,riksveg 308, Tønsberg kommune.Edvardsen, G. 1998067 Altertavlen i Førde kirke, Sogn og Fjordane.Konservering og restaurering 1996-1998. Gundhus, G. 1998068 Fortidens minner i dagens landskap. Statusfor automatisk fredete kulturminner iTromsø kommune, Troms, 1997. Holm-Olsen,I.M. 1998069 Mindre arkeologiske overvåkninger ogundersøkelser i tilknytning til middelalderkirkerog -kirkegårder i Agder, Telemark ogVestfold, 1997 Edvardsen, G., Helliksen, W. &Sønsterud, K. 1998070 Rehabilitering av Tønsberg torv. Arkeologiskovervåking og undersøkelser 1996-1997.Edvardsen, G., Gansum, T. 1998071 To båtvrak fra 1600-tallet. Arkeologiskeutgravinger på Sørenga i Oslo. Molaug, P.B.1998072 Oppussing og vedlikehold av eldre murfasader1997. Samlerapport.Hauglid, L., & Gundhus, G. (red.). 1998073 Bygningshistoriske undersøkelser. Samlerapport1997. Christie, H., Hauglid, L., Norsted,T. & Storsletten, O. (Gundhus, G. red.)1998074 Snøhvitutbyggingen. LNG-anlegg påMelkøya, Hammerfest kommune. Konsekvenserfor samiske kulturminner.Johnskareng, A. & Holm-Olsen, I.M. 1998075 Fargeundersøkelser i Kiøsterudgården,Åsgårdstrand, 1998. Olstad, T.M. 1999076 Konservering av bemalte veggplanker fraÅl stavkirke, Buskerud. Olstad, T.M. 1999077 Avslutning av konserveringsarbeidene iLyngdal kirke, Numedal. Olstad, T.M. 1999078 Fortidsminne i dagens landskap. Statusfor automatisk freda kulturminne i Voss kommune,Hordaland i 1998. Fasteland, A. 1999079 Baroniet Rosendal i Kvinnherad kommune,Hordaland. Delprosjekt 1: Undersøkelserog forslag til tiltak i 24 utvalgte rom islottet. Brænne, J. 1999080 Stiftsgården i Trondheim. Fargeundersøkelserog konserveringsarbeider 1996-1998.Solberg, K. 1999081 Diverse arkeologiske oppdrag i Bergenog på Vestlandet 1997-98. Dunlop, A. R.,Gellein, K., Hommedal, A. T. & Birkenes L. Ø.1999082 Samiske kulturminner og kulturlandskapi Mauken-Blåtind øvings- og skytefelt. Utviklingav en GIS- og fjernmålingsbasert metode.Holm-Olsen, I. M., Grydeland, S. E. & Tømmervik,H. 1999083 Flahammar gård, Luster kommune i Sognog Fjordane. Konservering av panelen till två1700-tals dekorationsmålade rum. Gjertsen, R.1999084 Arkeologiske undersøkelser ved VincentLunges gate 19/21, Nonneseterkvartalet i Bergen,1998. Dunlop, R.A. 1999085 Bamble kirke, Telemark. Fargeundersøkelseav interiøret, 1998. Solberg, K. 199924

niku 106Forts. NIKU Oppdragsmeldinger086 Planlagt golfbane på Breivikeidet,Tromsø kommune, Troms. Konsekvenser forsamiske kulturminner og kulturmiljø.Buljo, T.-H. & Holm-Olsen, I. M. 1999087 Fornyelse av reguleringskonsesjon forMjøsvatn, Vinje og Tinn kommuner i Telemark.Konsekvenser for automatisk fredete kulturminner.Risbøl, O. 1999088 Bygninger: Undersøkelser - Tilstand - Tiltak.Samlerapport 1998.Gundhus, G. (red.) 1999089 Interiør og gjenstander: Undersøkelser –Tilstand – Tiltak. Samlerapport 1998. Gundhus,G. (red.) 1999090 Metall med verneverdi. Handsaming, lagringog vedlikehald av innandørs metallgjenstandar.Bjørke, A. 1999091 På sporet av en mangfoldig historie. Kalvariegruppeni Romfo kirke, Sunndal kommunei Møre og Romsdal.Gundhus, G. & Winnes, M. 2000092 Kongsberg kirkes glasslysekroner. Konservering,sikring og dokumentasjon.Sommer-Larsen, A. 2000093 Kulturminner og kulturmiljø i Gråfjell, RegionfeltØstlandet, Åmot kommune i Hedmark.Arkeologiske registreringer 1999, fase 1. Risbøl,O., Vaage, J., Ramstad, M., Narmo, L.E.,Høgseth, H.B., & Bjune, A. 2000094 Bevaring av gamle arkiv med kart og tegninger.Ingeniørbrigadens arkiv hos Riksantikvaren.Korff, K. 2000095 Alterskapet i Hamre kirke, Osterøy kommune,Hordaland. Konservering 1999/2000.Frøysaker, T. 2000096 Fortidens minner i dagens landskap. Statusfor automatisk fredete kulturminner iGrong kommune, Nord-Trøndelag.Binns, K.S. 2000097 Fortidens minner i dagens landskap. Statusfor automatisk fredete kulturminner i Gjesdalkommune, Rogaland 1999.Haavaldsen, P. 2000098 Diverse arkeologisko oppdrag i Bergen,1998-99. Dunlop, A.R., Hommedal, A.T:, Moldung,H.R., Nøttveit, O., Trædal, V. & Åstveit, J.2000099 Bygninger, interiører og gjenstander:Samlerapport 1999. Gundhus, G. (red.) 2000100 Asker kirke, Asker kommune i Akershus.Bevaring av kirkens barokke inventar.Stein, M. 20003. NIKU Temahefter001 Fornminnevern og forvaltning. En teoretiskog metodisk tilnærming til planlegging ogpraksis i fornminnevernet. Hygen, A.-S. 1996002 Saving art by saving energy.Olstad, T.M. & Stein, M. 1996003 «Utkantens håndverkere og arbeidere». Enaktivitetsanalyse av «Nordre bydel» i middelalderensTønsberg. Avhandling til magistergrad inordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo, høsten1995. Ulriksen, E. 1996004 Landskapet som historie. Brendalsmo, J.,Jones, J., Olwig, K. & Widgren, M. 1997005 Utgravningene i Erkebispegården i Trondheim.Stratigraphic Analysis; Area C. Revisedstratigraphic Analysis: Areas A, B and K.McLees, C. 1998006 Utgravningene i Erkebispegården iTrondheim. Stratigrafisk analyse: Delfelt D.Petersén, A. 1997007 Utgravningene i Erkebispegården iTrondheim. Stratigrafisk analyse: Delfelt E.Saunders, T. 1997008 Utgravningene i Erkebispegården iTrondheim. Stratigraphic analysis: Area F.Saunders, T. 1997009 Utgravningene i Erkebispegården iTrondheim. Stratigrafisk analys: Delfält G.Olsson, A. & Pettersén, A. 1997010 Utgravningene i Erkebispegården iTrondheim. Stratigraphic Analysis: Area H.McLees, C. 1998011 Utgravningene i Erkebispegården iTrondheim. Stratigrafisk analyse: Delfelt M ogI. Tegltypologi Larsson, S., Hommedal, A.T.,& Nordeide, S.W. 1999012 Excavations in the Archbishop’s Palace:Methods, Chronology and Site Development.Nordeide, S.W. (ed) 2000013 Utgravningene i Erkebispegården iTrondheim. Aktivitet og plantebruk belyst vedbotaniske analysar. Sandvik, P.U. 2000014 Utgravningene i Erkebispegården iTrondheim. Arbeidsstyrke og lønnsforhold vederkebispesetet i 1530-årene. Nissen, H.A.1998015 Utgravningene i Erkebispegården iTrondheim. Parasittologisk undersøkelse av latriner.Hartvigsen, R. 1997016 Utgravningene i Erkebispegården iTrondheim. Erkebiskopens armbrøstproduksjon.Booth, A. H. 1998017 Utgravningene i Erkebispegården iTrondheim. Kosthold og erverv i Erkebispegården.En osteologisk analyse. Hufthammer,A.K. 1999018 – 022 In prep.023 Steinvikholm slott - på overgangen framiddelalder til nyere tid. Nordeide, S.W.2000024 Røde låver – alt under ett tak. NIKU-seminarom enhetslåven, Norges landbrukshøgskoleog Norsk Landbruksmuseum, 5. – 6. juni 2000.Risåsen, G.T. (red.) 2000025 Registrering av fornminner for Det økonomiskekartverket 1963-1994.Skjelsvik, E. 1998026 Dendrokronologi og bygningsforskning.Christie, H., Stornes J.M. & Storsletten, O.1998027 NIKU strategisk instituttprogram NorskeMiddelalderbyer Forskning om norske middelalderbyer.Seminar april 1998.Molaug, P.B. (red.) 1998028 NIKU strategisk instituttprogram NorskeMiddelalderbyer 1996-2000. Registre ved bygravninger.Red. Molaug, P.B. og Nordeide,S.W. 1999029 Bergverksbyens omland. Om ressursbruk,kultur og natur i Rørosområdet.Daugstad, K. (red.) 1999030 Grindbygde hus i Vest-Norge. NIKU-seminarom grindbygde hus, Bryggens Museum 23-25.03.98. Schjelderup, H. og Storsletten, O.(red.) 1999031 NIKU 1994 - 1999. Kulturminneforskningensmangfold. Gundhus, G., Seip, E. og Ulriksen,E. (red.) 1999032 NIKU strategisk instituttprogram 1996-2000 Hus i Norge. Kilder om hus. Skriftlige kilder,bilder, muntlige kilder. Horgen, J.E. 2000033 Hertug Skule til evig minne. Rekonstruksjonog fargesetting av en middelaldersk gravplate.Brendalsmo, A.J., Plahter, U. & Selsjord, M.2000034 Grindbygde hus i Vest-Norge. Eksempelsamling.Schjelderup, H. og Storsletten, O. (red.) 20004. NIKU Faktaark1995-25 Om 1500-talls bonader i Setesdal.1996-6 Om utgravinger i Domkirkegården iTrondheim.1996-8 Om gravfunn på Hadseløya iVesterålen.1996-13 Om Lydvaloftet på Voss.1996-20 Om kulturminner og E18gjennom Oslo.1997-6 Om kvistnagler fra Tønsberg.1997-7 Om kristusfigur fra Otterøy kirke.1997-13 Om konservering i Nore stavkirke.1997-19 Om ødeleggelse av kulturminner iSkien kommune.1997-22 Om historiske vandringer iTrondheim.1998-2 Om konservering og restaurering av1700-talls maleri i Vevelstad kirke.1998-4 Om skader på kulturlag i middelalderbyer.1998-12 Om utgravingene i Erkebispegården.1998-15 Om ødeleggelse av kulturminner iTrondheim.1998-16 Om Fuglefrisen i Olavsklosteret iOslo.25

niku 106Forts. NIKU Faktaark1998-17 Om konservering og restaureringav altertavlen i Førde kirke.1998-20 Om to båtvrak fra 1600-tallet funnetpå Sørenga i Oslo.1998-22 Om arkeologiske utgravinger avVestfrontplassen i Trondheim.1998-24 Om armbrøstproduksjon iTrondheim.1999-2 Om utgravninger på Tønsberg torv.1999-6 Om konserveringen av 19 bemalteveggplanker i Ål stavkirke.1999-8 Om kosthold og erverv i Erkebispegårdeni Trondheim.1999-9 Om fargene i Kiøsterudgården iÅsgårdstrand.1999-14 Om fargeundersøkelser og konserveringsarbeiderved Stiftsgården iTrondheim.1999-16 Om jubileumstemaheftet «NIKU1994-1999 – Kulturminneforskningensmangfold».1999-18 Om GIS og samiske kulturminner iMauken-Blåtind øvings- og skytefelti Troms.1999-19 Om fargeundersøkelser i Bamblekirke i Telemark.1999-20 Om grindbygde hus i Vest-Norge.2000-4 Om handsaming av metallgjenstandarmed verneverdi.2000-5 Om kalvariegruppen i Romfo kirke.2000-8 Om bygningshistoriske kilder.2000-10 Om Kongsberg kirkes glasslysekronerfra omkring 1760.2000-11 Om Steinvikholm slott i Trondheimsfjorden.5. NIKU publikasjoner101 Brekke Søndre, Skien i Telemark. Fargeogbygningshistoriske undersøkelser i hovedbygningen1999. Brænne, J. & Winness, M.2001102 Kulturminner og kulturmiljø i Gråfjell, RegionfeltØstlandet, Åmot kommune i Hedmark.Arkeologiske registreringer 2000, fase 2. Risbøl,O., Vaage, J., Fretheim, S., Narmo, L.E.,Rønne, O., Myrvoll, E., & Nesholen, B. 2001103 Eidsvoll 2014 – et visjonsprogram.Risåsen, G.Th. 2001104 Strategisk instituttprogram 1996-2001.Konservering: strategi og metodeutvikling.Swensen, G. (red.). 200126