niku 122Figur 11 Bjørvika var i <strong>middelalderen</strong> megetstørre enn i dag. Først på begynnelsen av1700-tallet ble det større endringer. Figurenviser forholdet mellom middelalderbyen ogChristiania. Etter G. Fischer.12
niku 1223 Skriftlige kilderDe spredte skriftlige kildene om <strong>Oslo</strong>s<strong>havn</strong> i <strong>middelalderen</strong> gir ikkesamlet noe godt bilde av hvordan denså ut og ble brukt. I kongesagaeneblir bryggene nevnt i forbindelse medflere av kampskildringene fra borgerkrigstiden.Byloven, kongelige forordningerog middelalderske brev girogså brokker av kunnskap. Først fraslutten av 1600-tallet har vi kart overGamlebyen og Bjørvika. Disse gir etgodt bilde av naturtopografien pådenne tiden og av bebyggelsen i detområdet hvor byen lå frem til 1624.Samtidig er de et godt utgangspunktfor å rekonstruere topografiske forholdi tidligere tider.3.1 Bryggene i sagaberetningeneI Sverres saga nevnes bryggene flereganger i skildringene av slaget mellombagler og birkebeiner i 1197(Sverres saga 134-136). Baglernehadde senket noen skip foran bryggenefor å hindre birkebeinerne ålegge til. En av sveitene deres skullevære ute på Ørene (ut á eyrarnar) ogverge bryggene der. Kong Sverreplanla å legge til med noe av styrkensin ute på Øra (ut á eyrom) ved Mariakirkegårdenog gå derfra opp det søndrestretet. Hovedstyrken skulle dramot bryggene. Der la Sverres båter såhardt til at skipene (byrdingar) som låforan bryggene gikk fra hverandre.Det går klart frem at det var flerebrygger. Alle bryggene lå ut mot Bjørvika,og bisp Nicolas’ tale kan tolkesslik at det var spesielt viktig å vergebryggene ved Øra, det vil si nærkongsgården. At skip ble senket for ålage sperring, viser at det ikke varsærlig dypt utenfor bryggene. Seilsperringerer kjent fra en rekke stederi sen vikingtid/tidlig middelalder,blant annet Foteviken i Skåne ogSkuldelev i Roskilde fjord på Sjælland.Trolig la Sverre til i munningenav Alnaelva siden han fortsatte oppdet søndre stretet, det vil si Østrestrete. Her har det kanskje ikke værtnoen brygge på dette tidspunktet.Under kampene i 1218 mellom slittungeneog birkebeinerne (HåkonHåkonssons saga kap. 47) la birkebeinernetil ved bryggene både i nordog syd. Dette bekrefter at det varflere brygger på minst to forskjelligesteder. Senere på året nevnes ogsåbryggene i en episode da jarlen ogkongen var på samme skip. Skipet latil ved Kongsbryggen (konungs-brygiu)og mange skip rundt om (op. cit.kap. 51). Også ved kampene mellomribbungene og birkebeinerne i 1221nevnes bryggene (op. cit. kap. 68-69).Ved kampene i 1240 mellom hertugSkule og kong Håkon omtales bryggene(op cit. kap. 218). Her beskrivesimidlertid også hvordan hovedstyrkenskulle legge til et helt annet sted,ved Ekebergstøa ved Trælaberg, ogkomme inn i byen fra syd. Det harvært en brygge der, trolig der hvorKongs<strong>havn</strong> ligger i dag. Ved alledisse tilfellene har den angripendepart kommet med båt og lagt til vedHovedøya, der det har vært <strong>havn</strong> påsydvestsiden, det vil si vendt bort frabyen.Sagatekstene viser at det har værtmange brygger. Konkret nevnes bareKongsbryggen. Biskopen har sikkerthatt sin egen brygge ved enden avBispeallmenningen, men denne blirikke eksplisitt nevnt i sagaene. Nonneseterkloster har hatt en egenbrygge nord for Hovinbekken. Strekningenfra Hovinbekken i nord tilAlnaelven i syd er drøyt 700 m lang.Det er heller tvilsomt om det i høy<strong>middelalderen</strong>var brygger på heledenne strekningen, men vi skal ikkese helt bort fra det.3.2 Brygger og sjøboderi lover og forordningerMagnus Lagabøters bylov beskrivervekterruten gjennom byen (figur 12,Bl VI 3 og 10). Vekterne hadde tiloppgave å påse at alt var som detskulle være i byen om natten. Spesieltvar det viktig å være på utkikk etterbrann. To mann skulle gå nedVestre strete, de to andre skulle gåned Bispeallmenningen til bryggeneog så langs dem til Mariakirken (enkilde sier Nicolaikirken) hvor deskulle alternere. Dette kan indikereat det var sammenhengende bryggerforan sjøbodene langs hele dennestrekningen. Fischer har ut fra vekterrutenantydet at en passasje hargått på baksiden av sjøbodene, idethan fant det lite rimelig at passasjenhar gått på selve utstikkerbryggene,den bryggeformen som han tenkteseg var den dominerende (Fischer1924:23).En rekke lover og forordninger omhandlerbrygger og sjøboder, blantannet Magnus Lagabøters bylov. Bylovenfor <strong>Oslo</strong> er bevart i to forskjelligevarianter, den ene fra 1325, denandre skrevet inn i et eldre dokumentomkring 1450 (Bjørn Eithunpers.medd. (AM 309 fol., AM 305fol.)). Den skiller seg bare i detaljerfra byloven for Bergen som er den primære.Vedlikehold av bryggene nevnespå samme måte som vedlikeholdav streter, allmenninger og veiter.Den enkelte gårdeier eller leierhadde plikt til å vedlikeholde gateneinntil sine hus.«De skal gjøre bryggene sine laveresom har for høie og hine bygge paa efterdet som lagmanden og sysselmandeneller gjaldkeren eller rådmændenetykkes rettest, saa at alleblir jevnhøie. Men om bryggene seneresiger, da skal eierne bygge pådem og holde dem jevnhøie med demsom er passelige» (Bl VI 4, overs.Knut Robberstad).Her regnes det med at det var privatebrygger, og at disse lå inntil hverandre,slik at man kunne gå fra bryggetil brygge på utsiden av sjøbodene.Usikkerheten består i om dette ogsåvar praksis i <strong>Oslo</strong>, ikke bare i Bergen.Det har vært antatt at sjøbodene stodnoe adskilt fra den alminnelige bybebyggelsen(Fischer 1924:23, 27). Etargument har vært at sjøbodeneifølge de skriftlige kildene ikke brantned under den store brannen i 1352da hele resten av byen ble ødelagt(Nedkvitne & Norseng 1991:90-91,NGL IV 489). Omvendt ble de brentned av kong Frederik den 1. i 1532,uten at byen for øvrig brant. Sjøbodenehar ligget ut mot bryggene som13
Change language