Oslo havn i middelalderen - NIKU

niku 1226 Oslo havn fra 900-tall til 1900-tallI dette kapittelet vil det bli gjort et forsøkpå å skissere deler av utviklingeni Oslo havn fra forutsetningene på900-tallet til den moderne havneutbyggingenpå 18- og 1900-tallet. Dessverreer det store mangler i vår viten,så viktige deler har enten måttet utelateseller er beheftet med stor usikkerhet.Båtfunnene som er gjort vil blitrukket inn i diskusjonen om havnensfunksjon, handelsforbindelser og varetransport.Det vil også bli gjort forsøkpå å sannsynliggjøre hvilke samfunnskreftersom stod bak de forskjelligebryggekonstruksjonene. En viktigtopografisk forutsetning er hvor dennaturlige vannkanten har vært i deforskjellige periodene. Meget tyder påat sterk regresjon (havet synker) kanha ført til behov for konkrete tiltak forå bøte på det stadig grunnere havneområdet.6.1 Havnen på 1000-talletMeget tyder på at det i siste del av vikingtidenlå en gård i de delene som ihøymiddelalderen var omfattet avskomakerbodene, deler av Olavsklosteretog muligens deler av Hallvardskatedralen(Molaug 2000). På feltetOslogate 6 ble det funnet en mengdeardspor som viser at det her har værten åker. Den er C14-datert til 900-tallet.Et naturlig sted for båtplass for enslik gård kan ha vært Alnaelvas nordremunning. Her var det sandigundergrunn og passende å dra opp båterpå land. Da Oslo ble etablert rundtår 1000, er det sannsynlig at densamme båtplassen ble brukt (figur52). Kongen stod sentralt i etableringenav byen (Schia 1991a, Molaug2000) og lot bygge kongsgård og kirkenær utløpet av Alnaelva. Det er ogsårimelig at veien ned til båtplassen varden samme som kan ha vært brukt ivikingtiden, nemlig langs høydedragetved Alnaelva. Dette er traseen tilmiddelalderens kanskje viktigstegate, Øyrastrete (etter Øra, områdetpå nordre elvebredd av Alna, ved densenere Mariakirken og kongsgården),etterhvert også kalt Østre strete.Dessverre er det hittil ikke funnet noenlevninger av en tidlig båtplass på Øra.Vikingtidens båter var ikke så spesialisertesom båtene ble utover i middelalderen.Det var ikke mye forskjell påkrigsskip og handelsskip, og båtene varikke så store (Crumlin Pedersen1999:15-19). Omfanget av handel varikke på langt nær så stort som det blesenere. Det ble mest handlet i produktersom var dyre i forhold til vekt og volum.Aktuelle handelsprodukter fraOslo var pelsverk og huder, jern og kleberstein.I vikingtiden var det vanlig åtrekke opp krigsskip, og handelsskipkunne også trekkes opp. For lasting oglossing kunne det brukes lasteramperut i sjøen eller ordinære brygger (Ellmers1972). Imidlertid meldte behovetseg raskt for regulære brygger der båtenekunne ligge flytende. Et av skipenefra Roskilde fjord, Skuldelev 1, erberegnet å veie hele 34 tonn fullastet(Crumlin-Pedersen 1985:87). Det erdatert til ca. 1030 og er for øvrig troligbygget i Vest-Norge (Crumlin-Pedersen1999:12).Figur 52 Kart over Oslo ca.1000 med markeringav bebyggelse nede ved Alnaelvas utløp,der hvor trolig den eldste havnen var. Enmulig vikingtidsgård er markert med svart sirkel.Etter Schia 1991a.I Oslo var nok det beste alternativetfor slike store båter en utstikkerbryggei Bjørvika. En slik brygge forenden av Clemensallmenningen villevære en god løsning. Clemensallmenningenhar trolig sine røtter tilbake tilgatenettet fra byens eldste tid, rundtår 1000. Midt på 1000-tallet har troligvannstanden vært ca. 4,5 m høyereenn i dag. En slik brygge må derfor havært lengre inne enn de levningenesom Fischer fant for enden av Clemensallmenningen.Disse er neppe eldreenn fra begynnelsen av 1100-tallet,sannsynligvis yngre. Pelen somble funnet 70 m vest for Mariakirkenog datert til sent 1000-tall eller tidlig1100-tall kan stamme fra en så tidligbryggekonstruksjon mot Bjørvika.41