Oslo havn i middelalderen - NIKU

niku 122Figur 33 Sjøbodfundamentene syd for Clemensallmenningen.Foto Gerhard Fischer.ytre stokkeramme en indre rammesom et kors. Begge disse kassene målerca. 6 X 5 m med kortsiden motsjøen. De er delvis koblet sammen, ogdet kan ha stått en større bygning påbegge, i tilfelle drøyt 12 m lang. Fundamentettil den vestligste av disse tokassene går helt inntil steinkassen ogkan være tilpasset denne, det vil si atdet er yngre enn denne. Det ytterstefundamentet er det bevart de innerstedelene av. Her er bare en stokk ihøyden. Det er litt bredere enn de øvrige,ca. 5,5 m.Også på nordsiden er det dokumenterttre kasser. Den innerste har hattto faser. Utstrekningen er ca. 5,5 X5,5 m for begge. De underste stokkeneligger ifølge Fischer på «strandbakken».Stokken i sydveggen haddebarken på, og Fischer mener at denneog trolig også de andre er av osp (Fischerdagbok 4/11 1926). Det var tostokker her, og den øverste harbrannspor innvendig. Det er ogsåbrent trevirke inne i konstruksjonen.Fischer tolker dette slik at det harvært våte flislag på utsiden, noe somer helt rimelig. Flislagets topp ermålt til 2,91 moh. Tverrstokker overstokkene i konstruksjonen må værefundamenter for en yngre konstruksjonpå stedet. Kassen utenfor denneer bredere, 6,60-6,80 m og er tolketsom yngre. Den øvre vestre stokken isteinkassen er hugget av, og i denunderliggende, lange er det huggetned en utsparing for sydveggen.Under stokken i nord fant Fischer inordvestre hjørne eldre brente stokker,vel brent av samme brann somkonstruksjonen innenfor. En pel iunderkant av sjøboden har topp på3,72 moh. ifølge Fischer, og sandlagetsoverkant ble målt til 3,17 moh.(Fischers dagbok 11/5-1926). Utenfordenne kassen har det stått ytterligereen tilsvarende konstruksjon som detbare er bevart et hjørne av.Disse konstruksjonene er ikke delerav bygninger i seg selv, men hellerkasseformete fundamenter. Det erikke noe i veien for at de bygningenesom har vært oppå dem har vært sjøboder.Kampesteinene viser at dethar vært behov for god fundamenteringfor gaten, trolig fordi områdethar vært så vått eller til og med harstått under vann. Hvis vi ser på desparsomme høydeangivelsene, er detsannsynlig at naturbakkesanden herhar ligget på mellom 3,00 og 3,50moh. i Fischers utgravningsfelt. Ettilsvarende vannivå tilsier en dateringtil 1200 eller noe senere.Lignende fundamenter er vanlige påBryggen i Bergen (Herteig 1991vol.1:132) og i Tønsberg (Ulriksen2002). Muligens kan stokker som erfunnet lengre syd på Sørenga i 2001være fra en lignende konstruksjon(Reed 2001, sml. kap. 4.6 foran). Utfra den arkeologiske dokumentasjonensom Fischer gjorde, er det vanskeligå avgjøre om stokkene han fantvirkelig var fundamenter for sjøboder.Fischer har tolket utbredelsen avbrannspor som indisium på dette. I såfallmå det være tre stykker etterhverandre, muligens to, dersom tofundamenter til sammen har båret enbygning. Hvis bare den ytterste er sjøbod,er det ikke noe åpent områdemellom denne og de øvrige, slik Fischerog Nedkvitne mener at det harvært (se nedenfor). Imidlertid er detmulig at sjøbodene i løpet av en periodeer blitt flyttet lengre ut i sjøen pågrunn av landhevning og tilslamming.De ytterste fundamentene kan værefra en yngre fase enn de innerste.Et ubebygd område mellom sjøbodeneog den øvrige bebyggelsen hartrolig vært vanlig i middelalderbyer.Et eksempel på dette er «die Salzspeicher»i Lübeck (Mührenberg1999:270-72) som er en videreføringav boder for mottak og bearbeiding avsild fra Skåne, første gang nevnt i1262. Sjøbodene i Lübeck, som erkjent fra siste halvdel av 1200-talletog fremover, ble særlig brukt til lagringav salt og korn. Hensikten medå skille sjøbodene fra den øvrige bebyggelsenvar først og fremst ønsketom større sikkerhet mot brann. Atsjøbodene i Oslo ikke brant ved denstore brannen i 1348 og omvendt atbare sjøbodene brant i 1532 blir avNedkvitne og Norseng tatt som støttefor at det har vært et slikt skille(Nedkvitne og Norseng 1991:265).Men arkeologisk er det svært vanskeligå finne belegg for dette ut fradet dokumenterte bebyggelsesmaterialet.La oss se på levningene som Fischerdokumenterte ved graving for jernbanesporsyd for Clemensallmenningeni 1930-årene (Fischer1950:142, sml. Molaug 1990:154, sml.figur 13 nr. 2.2 ovenfor). Fischer tolketbygningene der som rester av sjøboder.Men bygningene har ingenspesielle særtrekk som gjør at detteer den eneste mulige tolkningen.Stabbefundamenter under de flesteveggstokkene tyder snarere på alminneligbybebyggelse, helst fra høymiddelalderen.I noen tilfeller er detogså tettstilte stabberekker. Denvestligste levningen er en laftetbrønn, men denne kan selvsagt væreyngre enn bygningene. I forkant av29