STUDENTINFORMASJON - HÃ¸gskolene i Forsvaret

STUDENTINFORMASJON 

Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) 

Studieretning Telematikk 

Postadresse Postboks 800, Postmottak, 2617 Lillehammer 

Tlf 61 10 34 00 

Faks 61 10 34 04 

E-post 

ingeniorhogskolen.utdanning@mil.no

Førtrykk 

Trykk 

Anne Søberg, FK KKIS 

Anne Søberg, FK KKIS

INNHOLD 

Forsvarets ingeniørhøgskole 7 

1 Studiehåndbok for studieåret 2010–2011 9 

2 Studieopplegg 11 

2.1 Bachelor i ingeniørfag – høgskoleingeniør 13 

2.2 Grunnleggende befalsutdanning 15 

3 Base Jørstadmoen 19 

4 Søknad og opptak 23 

5 Rettigheter og plikter – og muligheter 25 

6 Forskrift om eksamen ved Forsvarets ingeniørhøgskole 29 

GBU-fag kull II og III 39 

GBU-fag kull I 45 

Ledelse 49 

Militær idrett og trening 59 

Stridsteknikk 63 

Stridsmiljø og overlevelse 71 

Holdningsfag 83 

Bransjefag 95 

Høgskolefag 109 

Fagfordelingsplan for Forsvarets ingeniørhøgskole 110 

Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag 119 

Samfunnsfag 131 

Tekniske fag 141 

Tekniske fag Fagretning Forsvarets K2IS 161 

Tekniske fag Fagretning Informasjonssikkerhet 189 

Valgfag 165 

Hovedprosjekt 171 

Telefonliste for Jørstadmoen 179

FORSVARETS INGENIØRHØGSKOLE 

Velkommen 

Forsvarets ingeniørhøgskole er en utdanning for de som 

vil utgjøre en forskjell. I et høyteknologisk forsvar legges 

forutsetningene for suksess gjennom kunnskap, personlig 

mestring og evne til samarbeid. Som student ved Forsvarets 

ingeniørhøgskole vil du derfor gjennomføre både en 

lederutdanning og en ingeniørutdanning innen data- og 

kommunikasjonsteknologi. 

Forsvaret er avhengig av å kunne nyttegjøre seg moderne 

informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Militære 

operasjoner er krevende, komplekse og i sin natur risikofylte. 

Evnen til å opprettholde oversikt over situasjonen og raskt 

kunne koordinere egne styrker er sentrale forutsetninger for 

å anvende militære kapasiteter i stridshandlinger, konflikthåndtering 

og humanitære operasjoner. Forsvarets avdelinger 

og våpensystemer som fregatter, jagerfly, spesialstyrker 

og mekaniserte kampstyrker er derfor avhengig av datasystemer 

for ledelse og effektivt samarbeid. Utenlandsoperasjoner 

stiller i tillegg store krav til vår evne til å forholde oss 

til kulturen i de konfliktområder vi tjenestegjør i og kunne 

samarbeide med humanitære organisasjoner. 

Stadig økende avhengighet av informasjons- og kommunikasjonsteknologi 

medfører at cyberspace har blitt en 

arena og mål for krigføring. I forbindelse med internasjonale 

konflikter de senere år har vi observert avanserte og omfattende 

hackerangrep. Slike angrep kan få betydelige konsekvenser 

for vår evne til å gjennomføre militære operasjoner 

og sikkerheten til våre soldater. Vi må derfor raskt kunne 

avsløre og bekjempe angrep på Forsvarets datasystemer. 

Forsvarets ingeniørhøgskole 

utdanner fremtidens 

ledere og ingeniører. 

Utviklingen viser at Forsvaret 

trenger militære ledere 

med internasjonal forståelse 

og spisskompetanse innen 

informasjons- og kommunikasjonsteknologi. 

Vi er derfor 

opptatt av å dele våre erfaringer 

med studentene, forelese 

den nyeste kunnskapen og gi 

utfordringer som forbereder 

dere til tjeneste i et høyteknologisk 

forsvar. 

Velkommen til en spennende og utfordrende utdanning! 

Roger Johnsen 

Oberstløytnant 

Sjef Forsvarets ingeniørhøgskole

1 STUDIEHÅNDBOK FOR STUDIEÅRET 2010–2011 

Innledning 

Studiehåndboken er beregnet på alle studenter og ansatte 

ved Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH). Det er et ønske at 

også andre som er interessert i informasjon om FIH, kan 

finne svar på spørsmål om utdanningen og om forhold som 

gjelder studietiden. 

Kombinasjonen av grunnleggende 

befalsutdanning og ingeniørutdanning 

Forsvarets ingeniørhøgskole er en militær utdanningsinstitusjon 

som gir grunnleggende befalsutdanning og ingeniørutdanning. 

I langt større grad enn ved andre skoler kan 

vi kombinere teori og praksis i lederopplæringen og den 

teknologiske utdanningen. Ved Forsvarets ingeniørhøgskole 

får du praktisert lederskap gjennom hele studietiden og du 

får opplæring på data- og kommunikasjonssystemer som 

benyttes i militære operasjoner. Dette er viktig for Forsvaret 

OVERORDNET MÅL FOR STUDIET 

Forsvarets ingeniørhøgskoles målsetting er å utdanne studenter 

innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi og militær 

ledelse til beste for Forsvarets og Norges fremtid. 

Forsvarets ingeniørhøgskole skal utdanne ansvarsbevisste og 

handlekraftige ledere som er i stand til å realisere det store 

potensialet for militær effekt som ligger i Forsvarets informasjonsinfrastruktur. 

Skolen skal utvikle studentenes kunnskaper, 

ferdigheter og holdninger i tråd med den teknologiske og 

militærteoretiske utvikling, samfunnets verdioppfatning og det 

internasjonale kulturelle mangfold. 

Vårt viktigste ansvar er å tilegne oss og videreutvikle de teoretiske 

kunnskaper og praktiske ferdigheter som kreves for å drifte 

Forsvarets informasjonsinfrastruktur og bekjempe datanettverksangrep 

under feltoperative forhold, i flernasjonale avdelinger 

med et omfattende og sammensatt trusselbilde. 

fordi studentene kommer 

i ledende stillinger og må 

kunne nyttegjøre seg sine 

kunnskaper og ferdigheter 

fra første dag etter endt 

utdanning. 

Lederkompetanse viser 

seg å være en kritisk ressurs 

innen teknologiske miljøer, 

og Forsvarets ingeniørhøgskole 

har som klar målsetting 

å være ledende innen 

dette området. Studentene 

får også innsikt i Forsvarets 

organisasjon og kultur, noe 

som er et viktig grunnlag for 

fremtidig tjeneste og karriere. 

Grunnleggende befalsutdanning 

og ingeniørutdanning 

er grunnsteinene 

i et livslangt læringsløp der 

studentene kan forankre sine 

erfaringer og bygge på med 

mer utdanning. Forsvaret 

tilføres dermed personell 

med solid teknisk bakgrunn 

til ledende stillinger på alle 

nivåer. 

Bruk av forskjellige og varierte 

læremetoder, som problembasert 

læring, prosjekter, 

tilfellestudier og praktiske lederoppgaver 

i utdanningen, 

sikrer læring som varer og gir 

god sammenheng mellom 

teori og praksis. 

GENERELL DEL 

99

GENERELL DEL 

Gyldighet 

Studiehåndboken gjelder for Forsvarets ingeniørhøgskole 

(FIH) i studieåret 2010–2011. Kullene følger fagplanen i 

studiehåndboka det året de begynte på FIH hvis det ikke blir 

informert skriftlig om endringer. 

Det kan oppstå enkelte forandringer i studieåret. 

Forandringene blir i tilfelle kunngjort av skoleledelsen. 

10

2 STUDIEOPPLEGG 

Utdanningen ved FIH gir 

• Bachelor-ingeniørutdanning på elektrolinjen med 

studieretning telematikk 

• Grunnleggende befalsutdanning 

Informasjons- og kommunikasjonssystemer som Forsvaret 

benytter i dag, er meget avanserte og kompliserte. Det stilles 

derfor store krav til kunnskap, teknisk innsikt og ferdighet 

hos det personell som skal utvikle og vedlikeholde systemene 

og holde dem i drift. 

Under førstegangstjenesten får de vernepliktige mannskapene 

opplæring i bruk og betjening av materiell og 

systemer. Til å lede og instruere disse vernepliktige mannskapene 

og til å administrere og utføre krevende drifts- og 

vedlikeholdsoppgaver trengs det spesialutdannet befal. 

Forsvarets ingeniørhøgskole gir slik utdanning hvor høyere 

teknologisk utdanning og befalsutdanning er kombinert. 

GENERELL DEL 

Studietid, organisering og varighet 

Studietiden omfatter elevperioden i grunnleggende befalsutdanning 

(GBU) og bachelor ingeniørutdanning og er totalt 

på 3½ år. 

Studentene tilhører avdeling Forsvarets ingeniørhøgskole 

(FIH) ved Forsvarets kompetansesenter for kommando og 

kontroll informasjonssystemer (FK KKIS) ved base Jørstadmoen. 

FIH er ansvarlig for hver enkelt student og har det utøvende 

faglige ansvar for utdanningens innhold. Utdanningen er 

i tillegg integrert i virksomheten ved de ulike fagseksjonene 

ved FK KKIS. Befalsutdanningen og ingeniørutdanning er 

integrert i hele utdanningsperioden. 

Plikttjeneste 

Etter endt studium beskikkes studentene til befal med tre 

års praksis som befal og høgskole- ingeniør ved en militær 

avdeling. Det første halvåret av plikttjenesten er i midlertidig 

inkludert i siste halvår i studieperioden, som avtjenes ute 

ved avdeling mens hovedprosjektet skrives, slik at totalt løp 

blir 6 år. 

11

GENERELL DEL 

Bachelor i ingeniørfag med hjemmel i 

universitets- og høgskoleloven 

Forsvarets ingeniørhøgskole ble 6. juni 2003 formelt knyttet 

til universitets- og høgskoleloven (lov av 12. mai 1995 nr. 22 

om universiteter og høgskoler). FIH har dermed, som andre 

statlige høgskoler som gir ingeniørutdanning, selvstendig 

rett til å tildele graden bachelor i ingeniørfag (høgskoleingeniør). 

Loven gjelder for ingeniørutdanningen i Forsvaret med 

begrensninger på enkelte områder der Forsvaret har utarbeidet 

egne bestemmelser. Disse bestemmelsene følger 

intensjonen i universitet- og høgskoleloven. (Lov 1. april 

2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler) 

Organisasjon og styringsorganer – endringer 

FIH ble formelt en integrert virksomhet i Forsvarets kompetansesenter 

for kommando og kontroll informasjonssystemer 

(FK KKIS) fra 1. august 2005. FK KKIS er en fellesinstitusjon 

i Forsvaret som utdanner personell til både Hæren, 

Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet (HV) og fellesinstitusjoner 

i Forsvaret. 

Fra 1998–2005 bar skolen navnet Hærens ingeniørhøgskole/Jørstadmoen 

(HIS/J) - avdeling for telematikk, og 

var på det tidspunktet en del av forsvarsgrenen Hæren i 

Forsvaret. 

12

2.1 BACHELOR I INGENIØRFAG – HØGSKOLEINGENIØR 

Forsvarets ingeniørhøgskole følger rammeplan for ingeniørutdanning 

fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 

(UFD) i 2005. 

Ingeniørutdanningen ved FIH er ut fra dette godkjent 

som likeverdig med sivil utdanning. Forsvarsdepartementet 

har det øverste ansvaret for utdanningen, samtidig som 

vesentlige kapitler i universitetsloven (lov av 1. april 2005 nr. 

15 om universiteter og høgskoler) gjelder for Forsvarets utdanninger 

på høgskolenivå fra sommeren 2003. Den gjelder 

bl.a. på områdene evaluering, karakterer og grader (sivile 

grader som. f.eks. bachelor). 

Fag og fagsammensetning i ingeniørutdanningen 

Høgskolestudiet som gir graden bachelor i ingeniørfag, er 

normert til tre studieår, noe som tilsvarer 180 studiepoeng. 

Rammeplanen stiller bl.a. krav til fagsammensetningen. 

Et fundament av matematisk-naturvitenskapelige fag 

(grunnlagsfag) er felles for all ingeniør- utdanning som fører 

frem til graden bachelor i ingeniørfag. Dette skal utgjøre 

minst 50, opp til 60 studiepoeng. Fagsammensetningen 

varierer ellers avhengig av studieretning. Rammeplanen stiller 

krav om 75 til 90 studiepoeng tekniske fag, og det betyr at 

opp til halve studiet er tekniske fag. De andre fagkategoriene 

er samfunnsfag, valgfag og hovedprosjekt. 

Betegnelsene på studieretningene er tilpasset høgskolesektoren, 

men faglig er studieretningen først og fremst 

tilpasset Forsvarets behov. Det matematisk-naturvitenskapelige 

og teknologiske grunnlaget gjør imidlertid at ingeniørutdanningen 

også er et godt grunnlag for jobber i sivilt 

næringsliv og offentlig virksomhet. 

Faglig nivå 

Utdanningen er et profesjonsstudium som skal gi ingeniører 

som kombinerer teoretiske og tekniske kunnskaper 

med praktiske ferdigheter, og som tar et bevisst ansvar for 

samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn. Ingeniørene 

må kunne skape, styre og vedlikeholde systemer, strukturer 

eller prosesser, og de må 

kunne delta i forskning og 

utvikling. Samtidig må de 

kunne beherske prosjekt som 

arbeidsform. 

Studiet skal utdanne ledere 

og sikter inn mot et bredt 

spekter av brukere. Derfor må 

utdanningen både gi faglig 

dybde og bredde. I tillegg til 

det å beherske tradisjonelle 

tekniske disipliner er det å 

kunne samarbeide og kommunisere 

– også på tvers av 

landegrenser – blitt stadig 

viktigere. Det stilles derfor 

høye krav til samfunnsfagene 

i denne utdanningen. 

Dagens informasjons- og 

kommunikasjonsteknikk 

åpner også for mange nye 

muligheter, men stiller samtidig 

store krav til kunnskaper, 

ferdigheter og forståelse. 

Studiet fører frem til graden 

bachelor i ingeniørfag 

(høgskoleingeniør). Det betyr 

at studentene har gjennomført 

et kvalitetssikret studium 

som tilfredsstiller nasjonale 

og internasjonale krav til faglig 

innhold og nivå. 

Om studieopplegget 

Utdanningen består av en 

aspirantperiode på 3 uker i 

tillegg til studentperioden, til 

sammen 3½ år. 

Studentperioden er organisert 

i sju semestre. Hvert 

GENERELL DEL 

13

GENERELL DEL 

semester har ca. 20 undervisningsuker. Ingeniørfagene, 

lederutdanningen og de praktiske/teoretiske sambandsfagene 

fordeles på disse ukene og dette innebærer en 

relativt jevn progresjon i den grunnleggende befalsutdanningen 

gjennom studiet. 

Ingeniørfaglig hovedinnhold i studieretning telematikk er 

blant annet: 

• Telematikksystemer 

• Informasjonssystemer 

• Signalbehandling 

• Informasjonssikkerhet 

• Operativsystemer 

• Datamaskinarkitektur 

• Systemutvikling 

• Radioelektronikk 

• Programmering 

Lederutdanningen avsluttes etter seks semestre. I det siste 

og syvende semesteret påbegynnes plikttjenesten ute hos 

en av avdelingene i Forsvaret, hvor også hovedprosjektoppgaven 

skrives, som avslutning på ingeniørutdannelsen. 

Hvert skoleår har gjennomsnittlig 5 uker permisjon fordelt 

på 4-5 permisjonsperioder (bl.a sommerpermisjon, julepermisjon 

og påskepermisjon). Unntaket her er første skoleår 

som har to uker mindre totalt. 

Vi legger stor vekt på praktisk øving i løpet av studiet. 

Spesielt viktig er dette i lederskaps- og instruksjonsutdanningen 

hvor studentene tildeles lederskaps- og instruksjonsoppgaver 

overfor medstudenter eller andre. Også i 

de tekniske fagene legges det stor vekt på praktisk bruk av 

materiellet for å supplere den teoretiske undervisningen. 

Som en del av de tekniske 

fagene (fagretning) på 

slutten av studiet fordeles 

studentene på en av to 

mulige fagretninger. Her får 

studentene spesialisering 

innenfor ett av fagområdene 

Forsvarets K2IS eller informasjonssikkerhet. 

Studentene 

får anledning til praktisk bruk, 

drift og videreutvikling av 

Forsvarets avanserte materiell. 

De spesifikke tekniske fag 

mot fagretning og bacheloroppgaven 

utgjør til sammen 

30 studiepoeng. Etter avsluttet 

utdanning blir studentene 

systemingeniører og beskikkes 

til sersjanter med: 

• Teoretisk og praktisk 

lederkompetanse på 

befalsskolenivå 

• Kompetanse som 

bachelor i ingeniørfag 

(180 studie poeng) fra 

elektrolinje, studieretning 

telematikk med 

14

fordypning innenfor Forsvarets data- og telekommunikasjonssystemer 

eller informasjonssikkerhet 

2.2 GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING 

Hensikten med den grunnleggende befalsutdanningen 

(GBU) ved Forsvarets Ingeniørhøgskole (FIH) er å utvikle 

et befalskorps bestående av dyktige militære ledere. FIH 

skal utdanne offiserer og operatører som er i stand til å 

realisere det store potensialet for militær effekt som ligger i 

informasjonsinfrastrukturen. FIH støtter dermed opp under 

Forsvarets visjon for utdanning, som er å skape en sterk militærfaglig 

profesjonsidentitet. GBU er i denne sammenheng 

grunnpilaren i FIHs militærfaglige dannelsesprosjekt. 

Mål: GBUs overordnede mål er å gi elevene ved FIH de beste 

forutsetningene for å besette lederfunksjoner og spesialistfunksjoner 

på lavere avdelingsnivå. I dette ligger følgende 

delmål: 

• Utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er 

avgjørende for at avdelinger på taktisk nivå skal fungere 

under krevende fysiske og psykiske påkjenninger i hele 

Forsvarets oppgaveportefølje, herunder: 

• Utdanne og trene underlagt personell 

• Føre kommando og lede mannskaper i egen enhet 

• Ta ansvar og vise omsorg for sitt personell 

• Vise initiativ og handlekraft for å løse pålagte oppdrag 

i tråd med høyere sjefs intensjon 

Intensjon: GBU ved FIH skal være et fleksibelt 3-modulbasert 

utdanningsløp på normalt 4 semester og plikttjeneste. 

Modulene omfatter militære fellesfag, forsvarsgrenvis 

opplæring(bransjefag) og praktisk øving i plikttjenesten. 

Modulene skal være komplementære og vektlegge lederutvikling 

og grunnleggende militære ferdigheter etter 

Mennesket kan ikke bli utviklet, det kan bare utvikle seg selv. 

(Fra «Forsvarets verdigrunnlag») 

fellesinstitusjonenes- og 

forsvarsgrenenes behov 

for grunnleggende INIkompetanse. 

Utdanningen 

skal bygge på et gjensidig 

forsterkende samspill mellom 

teori, øvelser og veiledning 

fra erfarent befal. 

Lederopplæring og 

lederutvikling står sentralt 

gjennom hele utdanningen. 

Allerede ved opptaksprøvene 

blir det lagt vekt på søkernes 

lederpotensial. Underveis i 

studietiden er det skolens 

mål å videreutvikle studentenes 

lederevner. God kunnskap 

i lederskap, organisasjonsutvikling 

og pedagogikk 

sammen med hyppig og 

variert egentrening skal gi 

studentene de beste muligheter 

for personlig lederutvikling 

i studietiden. 

Ledelse er noe som kan 

læres. For å kunne lede må 

du opptre slik at du blir 

respektert og oppnår tillit 

hos dem du skal lede. Det er 

viktig at du er selvstendig, 

redelig og fremsynt og har 

evne til strategisk tenkning 

og selvstendig refleksjon. Du 

bør ha menneskelig innsikt, 

evne til å forene forskjellige 

syn og evne til å fungere 

under sterkt press. Enkelte 

har naturlige anlegg for å bli 

en god leder – kanskje uten å 

vite det selv. På FIH kommer 

GENERELL DEL 

15

GENERELL DEL 

16 

slike evner frem og blir videreutviklet. 

Personlig utvikling er selve forutsetningen for å kunne 

bli en god leder. En leder må alltid utvikle seg, alltid søke ny 

kunnskap og kompetanse. Et menneske utvikler seg når det 

blir stilt overfor nye utfordringer. Gjennom nye og utfordrende 

oppgaver gir FIH deg muligheten til å bli kjent med deg 

selv – gjøre deg kjent med dine sterke og svake sider. Og 

det dreier seg slett ikke bare om teori. Mange av fagene er 

rene praktiske fag der øvelser er lagt opp til å prøve ut teori 

i praksis. Som student kreves det mye av deg – og ofte på 

områder der du har erfaring fra før. Det betyr at du utvikler 

nye sider ved deg selv, du blir klar over dine evner, og du 

lærer å kjenne begrensningene dine. Kort sagt: Du får mer 

selvtillit og et realistisk, positivt selvbilde. 

Organisering av fag i grunnleggende befalsutdanning 

(GBU) 

Fagplanen for GBU er revidert og emneplan for kull I divergerer 

derfor fra fagplan for kull II og III. Fagplan for kull II og 

III tar utgangspunkt i TfF kl 4 pkt 1.4.3 fellesfag. 

Emneplanen for kull 2010-13 tar utgangspunkt i utkast 

Bestemmelse om utdanning i Forsvaret (BUF) datert 10. sept 

2009, vedlegg ; nasjonal rammeplan for grunnleggende 

befalsutdanning i Forsvaret(GBU) og deles inn i to moduler. 

BUF beskriver følgende fagområder: 

Modul I: Fellesfag: 

Fagområde 1 Ledelse: Målsettingen med Ledelse er å utvikle 

befal som kan fylle krevende lederstillinger på lavere avdelingsnivå 

i Forsvarets organisasjon. Hensikten er å skape avdelinger 

som preges av høyt kvalifiserte foregangsmenn- og 

kvinner, og som gjennom sitt lederskap skaper avdelinger 

som kan løse pålagte oppdrag i fred, krise og krig. Fagområdet 

Ledelse består av fire delemner: 

• Militært lederskap 

• Militær pedagogikk og undervisningslære 

• Etikk 

• Krigens folkerett 

Fagområde 2 Militær idrett og trening: Målsettingen med faget 

er å utvikle fysisk og psykisk robust befal som har kunnskap, 

ferdigheter og holdninger 

knyttet til egen og andres 

trening, prestasjonsutvikling 

og aktiv livsstil. Hensikten 

med dette er å bidra til å øke 

avdelingens fysiske yteevne 

i løsningen av pålagte 

oppdrag i fred, krise og krig. 

Faget skal være basert på 

generell idrettsvitenskaplig 

kunnskap og gi grunnleggende 

kunnskap om, og et 

bevisst forhold til, verdien av 

ulike bevegelsesaktiviteter, 

trening og energi for den 

enkelte. Den militære konteksten 

skal dominere tilnærmingen. 

Fagområdet Militær 

idrett og trening består av to 

delemner: 

• Idretts- og treningsdidaktikk 

• Aktiv livsstil, trening og 

prestasjonsutvikling 

Fagområde 3 Stridsteknikk: 

Målsettingen er å utvikle befal 

som kan lede og utdanne 

egne mannskaper i effektiv 

oppdragsløsning. Hensikten 

er å skape taktiske avdelinger 

som kan løse krevende 

oppdrag i hele Forsvarets 

oppdragsportefølje i fred, 

krise og krig. Fagområdet 

består av tre delemner: 

• Våpentjeneste og ammunisjonslære 

• Samband 

• Stridsteknikk enkeltmann

• Gender. 

• Kommandoføring, eksersis 

og honnørreglement 

Fagområde 4 Stridsmiljø og overlevelse: Målsettingen er å 

utvikle befal som kan lede avdelinger på en effektiv og 

forsvarlig måte under til dels meget krevende feltmessige 

forhold. Hensikt er å opprettholde avdelingenes operativitet 

og mannskapenes sikkerhet under varierende klimatiske 

forhold, forurensning og skader på personell. Befalet skal ut i 

fra rådende forhold være i stand til å foreta risikovurderinger 

som en integrert del av beslutningsprosessen under øvelser 

og i reelle situasjoner. Fagområdet Stridsmiljø og overlevelse 

består av fem delemner: 

• Vær og bekledning 

• Sanitet 

• CBRN 

• Feltøvelser 

• Etterretning, sikkerhet og psykologiske operasjoner 

Fagområde 5 Holdningsfag: Fagets målsetting er å utvikle 

ledere med holdninger som understøtter Forsvarets legitimitet 

og rasjonale. Hensikten er å sikre at Forsvarets virksomhet 

oppfyller de krav og forventninger som samfunnet for 

øvrig stiller til militært personell, og til militære ledere især. 

Fagområdet Holdningsfag består av syv delemner: 

• Sikkerhetsstyring og risikovurdering 

• Forsvarskunnskap 

• Forvaltningstjeneste 

• HMS 

• Tjenesteforhold (tillitsmannsordningen, voksenopplæring, 

disiplinærtjeneste) 

Modul II: Forsvarsgrenvis 

opplæring(Bransjefag) 

Fagområde Bransjefag: Målsettingen 

er å spisse den grunnleggende 

befalsutdanningen 

mot de kompetansebehov 

som er særegne for INI i Forsvaret. 

Hensikten er å utvikle 

fagspesifikk kompetanse som 

gjør INI-offiseren i stand til å 

støtte Forsvarets avdelinger 

og ledere som skal kunne 

virke gjensidig forsterkende 

inn på Forsvarets samlede 

forsvarsevne. 

Følgende forhold legges til 

grunn for den forsvarsgrenvise 

utdanningen ved FIH: 

Innholdet deles inn i praktisk 

rettede fag og teoretisk orienterende 

fag, og den pedagogiske 

modellen skal bygge 

på de samme prinsippene 

om et gjensidig forsterkende 

samspill mellom teori, øvelser 

og veiledning fra erfarent 

befal. Fagområdet består av 

fem delemner: 

• Forsvarets organisasjon 

og taktiske konsept 

• Stridsteknikk 

• Våpentjeneste 

• Informasjonsinfrastruktur 

(INI) 

• Kjøreopplæring 

GENERELL DEL 

17

0035 

GENERELL DEL 

P 

V 

Parkering for kjørtetøy 

med godkjent oblat 

Vakt / port 

0702 

P 2 

0045 

0042 

0094 

N 

0036 

0034 

0039 

0041 

P 3 

0046 

0047 

0049 

P 1 

0026 

P 1 

0050 

0095 

P 4 

P 7 

P 9 

P 5 

P 8 

0025 

0051 

0096 

0052 

0056 

0058 

0061 

0017 

P 6 

0059 

0010 

P 

0015 

P 

V 

0057 

0060 

0093 

0072 

Jorekstad 

18

3 BASE JØRSTADMOEN 

Jørstadmoen ligger ca. 7 km nord for Lillehammer. Leiren 

består av to leirområder, et ytre og et indre. Det indre 

leirområdet preges av store grøntarealer og bjørkelunder. 

Bygningsmassen er samlet med kort avstand til alle fellesområder 

(spisesal, undervisningsbygg, kantine, kaserne, 

kortholdsbane, styrkerom osv). Mesteparten av den daglige 

aktiviteten foregår i det indre leirområdet. De ytre leirområdene 

(K-Leir) benyttes til mer feltrelatert tjeneste og trening. 

Her er det anlagt en barkeløype (3 km) som brukes som 

lysløype om vinteren. 

FIH er en av flere avdelinger underlagt FK KKIS i leiren. 

Andre avdelinger underlagt FK KKIS er blant annet Communication 

Information System Task Group (CIS TG) og Taktisk 

Datalink (TDL). 

Forsvarets Sikkerhetsavdeling (FSA), Senter for kritisk 

infrastruktur (FSKI) som har undervisningen for informasjonssikkerhetslinjen 

ved FIH har også sin base på Jørstadmoen. 

Avdelinger fra Forsvarsbygg (FB), Forsvarets Arkivadministrasjon 

(FAA) og Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) 

er i leiren. I tillegg til ingeniørutdanningen som FK KKIS har 

ansvaret for, er utvikling av materiellprosjekter og utvikling 

og forberedelser til internasjonale operasjoner viktige 

ansvarsområder. 

Mulighetene for fritidsaktiviteter i leiren er mange. 

Her kan vi nevne: 

• Nytt treningsstudio 

• Fotballkamper på kinolerret (Canal +) 

• Gymsal 

• Innendørs kortholdsbane (luftgeværskyting) 

• Hinderbane (5-kamp) 

• Kantine 

• Bibliotek 

• Kapell 

• Velferdstilbud med mulighet for kursing (jegerkurs, 

vekterkurs, sveisekurs, høgskolefag m.m.) 

• Trådløst Internett i hele leiren 

• Kabel-TV-anlegg 

• Godt utrustet musikkrom 

• Trampoline, fotball- og sandvolleyballbane 

Se kart side 16: 

0010 Forlegning for befal 

0015 Modellkammeret 

0025 Undervisningsbygg U1 

(LMS/trykkeri i 1.etg) 

0026 Undervisningsbygg U2 

0036 Kantine 

0045 Heggelia, elevkaserne 

0046 Landvernsalen (forsamlingslokale, 

kino) 

0047 FK KKIS-ledelse 

0049 Velferd, voksenopplæring, 

prest, idrett og postkontor 

0050 Sykestua og tannlege 

0052 Mannskapsspisesal og 

treningsstudio i kjelleren 

0057 Vakt 

0058 Intendanturdepot 

0094 Gymsal 

0095 Blandford, elevkaserne , 

med luftgeværbane 

0096 Monmouth, soldatkaserne 

GENERELL DEL 

19

GENERELL DEL 

20 

Studentmiljø 

Høgskolen i Lillehammer (HiL) med ca. 4000 studenter 

bidrar til det gode studentmiljøet i byen som vi militære studenter 

også er en del av. FIH bidrar av og til sammen med 

HiL-studenter på studenthuset Bingo’n, som fungerer som 

café, bar, diskotek og livescene. Her er det mulig å ta seg en 

pils eller cola og menge seg med de sivile studentene. Det 

er ofte konserter med kjente artister fra inn- og utland. 

Sjekk ut www.bingon.no 

Lillehammer har for øvrig et variert utelivstilbud med et 

bredt utvalg i spisesteder og utesteder 

Sport og fritid 

Leiren har et topp moderne treningsstudio, som er å finne i 

kjelleren til mannskapsspisesalen. Her 

finnes det apparater for enhver smak - om det så skulle være 

styrke eller utholdenhet. Veiledning og treningsprogram kan 

fås på idrettskontoret. 

I forbindelse med OL 94 ble det bygget en rekke idrettsanlegg 

i Lillehammerområdet som vi fortsatt har stor glede 

av. Lillehammer er en by som preges av gode og varierte 

treningsmuligheter både sommer som vinter. Jørstadmoen 

har avtaler med de fleste aktivitetstilbyderne og vi som 

elever nyter godt av gode rabatter hos disse. 

OL-anleggene Håkonshall, Kristinshall, Birkebeineren Skistadion, 

Lysgårdsbakkene 

• Her finner vi blant annet baner og anlegg for div. ballidrett, 

ishockey, turn, squash, 20 meters klatrevegg, og 

ikke minst et enormt antall skiløyper, samt 2 hoppbakker. 

Hafjell Alpinanlegg 

• 15 minutters biltur unna leiren har vi Hafjell Alpinanlegg 

med flotte skibakker, en respektabel park og lang sesong. 

Velferden i leiren låner ut utstyr til alpin, Telemark 

og snowboard. 

• Om sommeren fungerer alpinanlegget som downhill/ 

freeride sykkelpark. Det er mulig å leie rigger på Hafjell. 

Tyrili klatresenter 

• Tyrili ligger sentralt i 

Lillehammer og tilbyr 

innendørs klatring og 

buldring året rundt. Buldrerutene 

skiftes ofte ut 

så det er alltid noen nye 

buldreproblem å bryne 

seg på. 

Jorekstad 

• Et steinkast unna leiren 

ligger Jorekstad Fritidsbad. 

Her finnes svømmefasiliteter 

og inne- og 

utendørsbaner for 

ballsport. Om sommeren 

er det også et utendørs 

badeanlegg med stupetårn 

og vannsklier. 

Jørstadmoen Sportsklubb 

• JSK er en fotballklubb 

bestående av elever fra 

FIH. Klubben spiller per 

dags dato i 5. divisjon 

med ambisjoner om å 

rykke opp. 

Sykling 

• Lillehammer har et aktivt 

sykkelmiljø og flere store 

ritt arrangeres i nærområdet. 

Det mest kjente er 

Birkebeinerrittet, verdens 

største terrengritt. Terreng- 

og landeveissykler 

kan lånes på velferden.

Transport 

Lillehammer ligger sentralt plassert i landet. Oslo kan nås 

med tog på to-og-en-halv time og Trondheim på fire-ogen-halv 

time. Som vernepliktig student reiser du eksepsjonelt 

billig med tog og ekspressbusser. Du får hele 90% 

rabatt hvis du reiser i uniform. (50% i sivil). 

Det går busser mellom Jørstadmoen og Lillehammer 

med avganger hver time. 

Det er mulighet for elever å parkere sine private kjøretøy i 

leiren. Parkeringsoblat kan fåes hos sikkerhetsoffiser. 

Boforhold 

Elevene bor på 2-mannsrom de første årene, og normalt 

på 1-mannsrom det siste året. Kasernene 95(Blandford) 

ble renovert i 2006, og Kaserne 45 (Heggelia) i 2007/2008. 

Alle forlegningsrommene har både trådløs og trådbundet 

nettforbindelse som gir tilgang til Internett. Private maskiner 

kan tilkobles nettverket, og tilgangsnøkler fås på postkontoret 

(Brakke 49). Begge kasernene har godt utstyrte TV-stuer 

med tilstøtende kjøkken. Blandford har innendørs luftskytebane 

og lesesal. 

Det er også anledning til etter søknad å flytte ut av leir 

andre studie-år dersom man har en kjæreste man ønsker å 

bo sammen med privat. Etter halvannet år kan man flytte ut 

av leir på generelt grunnlag. Kostnadene knyttet til dette må 

man dekke selv, men det gis erstatning for kost dersom man 

ikke ønsker å spise i messen. 

Bespisning foregår i messa i leiren. Her serveres frokost, 

lunch og middag til faste tider hele uke. Leiren har i tillegg 

en kantine hvor det er mulig å kjøpe pizza, hamburger, div. 

snacks og lesestoff. Rett utenfor leirgjerdet ligger det også 

en dagligvareforetning. 

Tillitsmannsordningen 

Som vernepliktige studenter er Tillitsmannsordningen (TMO) 

vår nærmeste foresatte. TMO er en soldatorganisasjon som 

passer på at vernepliktige får det de har krav på, at man blir 

rettferdig behandlet, samt at den jobber for å bedre vernepliktiges 

vilkår. 

Hvert kull velger en tillitsvalgt 

og en vara. Den tillitsvalgtes 

oppgave er å støtte 

og ta seg av interessene til 

både enkeltpersoner og hele 

kullet. De kullvise tillitsvalgte 

er underlagt en hovedtillitsvalgt 

for skolen som tar 

seg av de sakene som gjelder 

alle elevene ved skolen, samt 

sørger for koordinering av 

saker. Tillitsmannsapparatet 

ved skolen er underlagt en 

områdetillitsvalgt. (OTV) 

Tillitsvalgte og varaer møter 

månedlig med ledelsen 

ved skolen, velferden og ressurskontoret 

i Fellesutvalget 

(FU). Her fremmes saker som 

de tillitsvalgte jobber med, 

samt at skoleledelsen får 

orientert elevene om utviklingen 

ved skolen. Her er det 

anledning til å gi både ris og 

ros begge veier. Jørstadmoen 

har alltid hatt en god tone 

mellom skoleledelsen og de 

tillitsvalgte. De aller fleste 

saker klarer vi å løse lokalt. 

Dersom det er nødvendig 

kan saker bringes videre til 

OTV som løfter saken videre 

oppover i systemet. 

De tillitsvalgte fungerer 

som nøytrale, diplomatiske 

bindeledd mellom elevene 

og ledelsen. De innehar et 

beskyttet verv som gjør at de 

GENERELL DEL 

21

GENERELL DEL 

kan uttale seg fritt i rollen som tillitsvalgt. På Jørstadmoen 

har det utviklet seg en seriøs tillitsvalgtkultur. De tillitsvalgte 

har noe de skulle ha sagt – og de blir hørt av ledelsen. Tillitsmannsapparatet 

er et fora som gir elevene mulighet til å 

påvirke sin egen hverdag. 

Befalsorganisasjonene 

De to største tjenestemannsorganisasjonene her i landet; 

Befalets Fellesorganisasjon og Norges Offiserforbund, har 

begge egne elevorganisasjoner. Befalselevenes Samarbeidsorgan 

(BESO) og Norges Offisersforbunds Elevorganisasjon 

(NEON) jobber utelukkende med saker som berører befalselever. 

Disse organisasjonene er meget slagkraftige da de har 

støtten fra sine moderorganisasjoner i ryggen. De tar seg av 

saker på nasjonal basis. Elever fra Jørstadmoen har tradisjonelt 

vært tungt representert i hovedstyrene i både BESO 

og NEON. Elevene ved FIH er de som er befalselever lengst 

i kongeriket, og det er derfor viktig at elevene får fremmet 

sine saker i disse fora. Flere ganger i året holdes det møter 

hvor elevene som er med i styret da får mulighet til å delta. 

Elevorganisasjonene samles årlig til en felles høstkonferanse 

hvor nytt styre velges. Elever fra FIH oppfordres på det 

sterk este til å være aktive her. 

at det skal arbeide for sosiale 

arrangementer og styrke 

studentenes kontakter seg 

imellom samt studentmiljøet 

på Lillehammer. GRØSS 

samarbeider opp mot HIL og 

studenthuset Bingo’n. Gjennom 

året arrangerer GRØSS 

en rekke tilstelninger, slik som 

årsmøte, julebord, rekefest, 

grillfest, pizzafest, ballturneringer, 

militær-UKA og skidag 

på Hafjell. Studentsamfunnet 

jobber også med å anskaffe 

GRØSS-effekter til kasernene, 

deriblant hi-fi anlegg, trampoline, 

sandvolleyballbane 

og andre ting elevene måtte 

ønske. I tillegg avsettes det 

en årlig sum til hvert kull, slik 

at det søkes om støtte til aktiviteter 

det enkelte kull ønsker 

å arrangere. 

Studentsamfunnet GRØSS 

I tillegg til skolens tillitsmannsordning har vi et studentsamfunn. 

Samfunnet kaller seg GRØSS (Grønne Sambandsstudenter) 

og er uavhengig av skoleledelsen. GRØSS jobber 

for studentenes beste utenom skoletiden, og har et årlig 

budsjett på rundt 200.000,- Samfunnets formålsparagraf sier 

Arne Henrik Storm 

Korporal Skoletillitsvalgt 

Kull 08-11 

22

4 SØKNAD OG OPPTAK 

Opptakskrav 

Det kreves generell studiekompetanse og matematikk R1 + 

R2 og fysikk1, eventuelt matematikk 

3MX og 2FY, eller tilsvarende realkompetanse. Bestått forkurs 

for ingeniørutdanning er et alternativt opptakskrav til all 

ingeniørutdanning og gjelder også for FIH. 

I tillegg kommer de militære opptakskravene: 

• norsk statsborger 

• alder over 18 år 

• god helse 

• god fysisk form 

• god vandel 

• gode resultater fra sesjon 

GENERELL DEL 

Søknadsfrist og opptaksprøver 

Søknadsfristen er 15. april. 

Søknaden skrives på standard søknadsskjema. Du kan få 

søknadsskjema og nærmere opplysninger ved å kontakte 

rådgiveren på skolen din eller Forsvarets mediesenter, telefon 

03003. I tillegg kan du sende SMS, skriv SAMTALE til 1980 

og du blir ringt opp. 

Internettadresse www.mil.no 

Søknaden sendes til: 

Vernepliktsverket 

Postboks 4074 

2306 Hamar 

Søkere fra videregående skole eller tilsvarende 

som tilfredsstiller sivile og militære opptakskrav, blir vurdert 

for opptak. Etter utvelgelse blir et antall søkere innkalt til en 

opptaksuke. Den består av fysiske, psykologiske og teoretiske 

tester, legeundersøkelse og intervjuer. De som klarer opptaksprøvene, 

blir valgt ut til aspirantperioden. 

23

GENERELL DEL 

Søkere med fullført GBU 

Yrkesoffiserer og vernepliktig befal kan søke opptak på 

begge studieretningene. 

Kategori 1 – vernepliktig befal 

Kunngjøring 

Hvert år blir det gitt orientering om studiet på Forsvarets 

ingeniørhøgskole (FIH) og Krigsskolen (KS) til befal – med 

opplysninger om mulighetene til å søke opptak. Dette gjelder 

både tjenestegjørende og ikke tjenestegjørende befal. 

Du kan også gjerne kontakte FIH eller KS med spørsmål om 

ordningen. 

Søkning 

Benytt blankett 0205 B og send søknaden til opptakskontoret 

ved Krigsskolen før 15. februar. 

Opptak 

Opptakskrav og søknadsbehandling tilsvarer Krigsskolens 

ordning med visse tilpasninger. Kvalifiserte søkere kalles inn 

regionalt til prøver. Resultatene sammen med tjenesteuttalelser 

og karakterer avgjør hvem som blir kalt inn til opptaksuke 

på Krigsskolen. Etter opptaksukenfattes det vedtak om 

hvem som får tilbud om studieplass på FIH . 

Kategori 2 – yrkesoffiserer 

Kunngjøring, søkning og opptak 

Studieplasser for yrkesoffiserer kunngjøres gjennom årlige 

beordringsrunder. Befal som tilfredsstiller opptakskravene til 

ingeniørutdanning, blir vurdert ut fra søknad, og blir eventuelt 

beordret til studieplass på FIH. 

Aspirantperioden 

Det tas inn flere aspiranter 

enn det antall studenter 

høgskolen skal ha. Aspirantperioden 

varer 

i ca. tre uker og er en 

seleksjonsperiode. Det blir 

samtidig gitt noe opplæring 

i grunnleggende soldatferdigheter. 

Tjenesten stiller store krav 

til aspirantene, både fysisk og 

psykisk. Under aspirantperioden 

prøves også kunnskaper 

og ferdigheter for å vurdere 

om aspirantene er skikket til å 

gjennomgå befalsutdanning 

og har potensialet til å bli 

befal i Forsvaret. 

Når aspirantperioden er 

over, tar skolens opptaksråd 

ut dem som får fortsette i 

det kombinerte befals- og 

ingeniørstudiet på FIH. 

FIH samarbeider med 

Høgskolen i Gjøvik (HiG). Kvalifiserte 

søkere som ikke blir 

tatt opp etter opptaksuke eller 

aspirantperiode, får tilbud 

om studieplass på ingeniørutdanningen 

ved HiG. 

24

5 RETTIGHETER OG PLIKTER – OG MULIGHETER 

Overordnede direktiver for utdanningen 

Studentene følger militære bestemmelser for orden, disiplin, 

permisjoner osv. Overordnede bestemmelser finnes blant 

annet i 

• Forsvarets personellhåndbok 

• Permisjonsdirektivet 

• Disiplinærreglement for Forsvaret 

• Utdanning av befal (TfF klasse 4)/ grunnleggende befalsutdanning 

• Semesterplanen/lokale planer 

• Stående ordre 

Vilkår under utdanningen 

Under utdanningen får korporalsstudentene1 på FIH 

• fri kost og losji, utdanning, undervisningsmateriell og 

uniform 

• tjenestetillegg (lønn) etter bestemte satser (se side 24) 

• fri behandling hos lege og tannlege 

• forsørgertillegg og eventuelt botillegg for studenter 

med forsørgelsesbyrde 

• for tiden sju gratis hjemreiser hvert studieår 

• ca. fem uker ferie fordelt på bl.a. jul, påske og sommer (3 

uker første skoleår) 

For befal som studerer på FIH, er det andre ordninger, se 

side 24. 

Undervisningen er obligatorisk. Det er normalt ikke undervisning 

i helgene, men militærøvelser, vakter, seminarer 

og hjemmeeksamener kan legges til helger. Høgskoleutdanningen 

avregnes mot vernepliktstid i forholdet 3 : 1 – i henhold 

til Bestemmelser om utskriving og verneplikt i Norge 

(BUV). Det betyr at en dag ordinær militærtjeneste eller GBU 

tilsvarer tre undervisningsdager på høgskolestudiet. Studenter 

som avbryter eller relegeres fra studiet, blir overført 

til verneplikt etter denne regelen. Vernedyktighetsmedaljen 

tildeles allikevel studentene etter første utdanningsår – i 

henhold til BUV (se foran). 

Plikttjenesten 

Etter utdanningen på FIH 

gjenstår det 2 ½ års plikttjeneste. 

(Det første halvåret 

av 3 års plikttjeneste avtjenes 

i syvende semester). Det 

første året av plikttjenesten 

er å betrakte som andre år 

av den toårige etatsutdanningen 

(befalsutdanningen). 

Tjenestested under plikttjenesten 

kan være innenfor 

hele Forsvaret, og der 

Forsvarets behov i uteksamineringsåret 

bestemmer de til 

enhver tid aktuelle tjenestestedene. 

I plikttjenesten 

kan du også søke opptak på 

høyere teknisk eller operativ 

utdanning – for eksempel 

master utdanning – med 

lønn fra Forsvaret. Omfanget 

av denne muligheten vil til 

enhver tid være avhengig 

Forsvarets behov. 

Fortsatt tjeneste i 

Forsvaret 

Offiserer med teknologisk 

spisskompetanse blir en 

viktig ressurs fremover. Etter 

plikttjenesten er det derfor 

gode jobbmuligheter i Forsvaret. 

Offiserer utdannet ved 

FIH blir automatisk tilbudt 

avdelingsbefalskontrakt etter 

uteksamineringen. Senere 

kan offiseren sende søknad 

1 Studenter som er tatt opp fra videreg[ende skole eller tilsvarende og som har graden korporal i studieperioden 

GENERELL DEL 

25

GENERELL DEL 

om å bli yrkestilsatt i Forsvaret. Ved yrkestilsetting må offiserene 

gjennomføre kvalifiseringskurs ved Krigsskolen på 

Linderud i Oslo. Teknisk utdanning fra FIH gir grunnlag for 

en god karriere i Forsvaret. 

Valg av sivilt yrke 

Etter plikttjenesten kan du også velge å søke sivil jobb. Med 

solid lederutdanning fra Forsvaret i kombinasjon med utdanning 

som bachelor i ingeniørfag (høgskoleingeniør) og 

praksis både som leder og ingeniør er du svært ettertraktet 

både i privat næringsliv og i offentlig sektor. 

Studentene kan også søke 

hjelp for å oppnå: 

• betalingsutsettelse og 

rentefrihet på studielån i 

Statens lånekasse 

• avdragsfrihet for lån 

gjennom bank eller 

finansieringsselskaper 

Forsvaret dekker normalt ikke 

avdrag på gjeld. 

26 

Videre utdanning 

Etter plikttjenesten kan du også ta påbygning til sivilingeniør/master. 

Utdanningen på FIH er forhåndsgodkjent for 

direkte opptak til den toårige påbygningen til «MSc in Telematics» 

ved NTNU. Mange andre påbygninger/studiesteder 

er også aktuelle, men studentens utdanning må da vurderes 

i hvert enkelt tilfelle. 

Mer om økonomiske rettigheter for 

studenter ved FIH 

Tjenestetillegg 

Som nevnt ovenfor får studentene ved FIH tjenestetillegg. 

Dette utgjør ca. kr 6600,– skattefritt hver måned for en 

student i yngste kull. Her gjelder de til enhver tid gjeldende 

satser, som står nærmere beskrevet i Fredsregulativet del 

I. Tilleggene utbetales etterskuddsvis den 1. i hver måned. 

Kandidatene tilkommer tjenestetillegg fra og med opptak 

som aspirant. 

Dekning av utgifter 

Studenter ved FIH kan etter søknad få hjelp til å dekke en del 

utgifter. Det er blant annet: 

• boutgifter – etter faste regler 

• barnebidrag 

• forsørgertillegg for ektefelle eller for samboer med felles barn 

• forsikringer (ikke bil) 

• renter på banklån brukt til yrkesrettet utdanning 

• sosialhjelp – etter spesielle kriterier 

Hvis noen av punktene 

gjelder deg, kan du kontakte 

velferdskontoret for å få 

informasjon om hvordan du 

skal gå frem videre. Når det 

gjelder rentefrihet fra Lånekassen, 

er det viktig å merke seg 

at det kan gis etterskuddsvis. 

I dette spørsmålet bør du 

likevel ta kontakt med velferdskontoret 

når du begynner 

på FIH fordi Lånekassen 

vurderer å justere ordningen, 

og velferdskontoret alltid har 

nyeste informasjon. 

Generelt – for befalsstudentene 

ved FIH 

Rettigheter og plikter 

Overordnede bestemmelser 

finnes blant annet i 

• Statens personalhåndbok 

• Forsvarets personellhåndbok 

• Fredsregulativet del II 

• Utdanning av befal (TfF 

klasse 4) 

• Skoleplan/tilsvarende

Ellers gjelder de samme bestemmelsene om rettigheter og 

plikter som for alt annet befal ellers i Forsvaret. Befal som 

gjennomgår bachelorprogrammet i ingeniørfag (høgskoleingeniørutdanningen) 

ved FIH, er i studietiden kommandomessig, 

disiplinært og administrativt underlagt skolesjefen. 

De punktene som følger nedenfor, er et utdrag av de mest 

aktuelle bestemmelsene som gjelder befal som studerer 

ved FIH. 

Fremmøte og ferier 

Befal og yrkesoffiserer møter til studier på FIH slik det fremgår 

av opptaksbrev. 

Ved fremmøte må ferie og avspasering som er opparbeidet 

foregående år, være avviklet. Ferieloven gjelder for befalsstudentene. 

Lønn 

Befalet får lønn etter statens lønnsregulativ. Hvis noen blir 

pålagt arbeid ut over utdanningsplanen, blir det kompensert 

etter gjeldende ATM (ATM: arbeidstidsbestemmelser med 

videre for militære arbeidstakere). 

Sykdom/skade og fravær 

Ved akutt skade i tjenesten har befalsstudentene krav på 

legehjelp. Da må han/hun melde skaden gjennom skoleledelsen 

til personellkontoret for å ivareta rettighetene ved 

yrkesskade. Sykefraværet må dokumenteres på vanlig måte 

med egenmelding/legeerklæring etter gjeldende bestemmelser 

i Statens personellhåndbok. 

Uniform – plikt og godtgjørelse 

Yrkes- og avdelingsbefal som er studenter ved FIH, plikter 

å kjøpe «komplett utstyrspakke» senest tre måneder etter 

studiestart (jf. Uniformsreglement for Hæren). Uniformsgodtgjørelsen, 

som er en fast sum pr. måned gjennom hele 

studietiden og plikttjenesten, dekker minst disse utgiftene. 

Engasjert befal som studerer ved FIH, får utlevert nødvendig 

uniformseffekter, og tilstås ingen godtgjøring. 

Bolig 

Befalsstudenter kan bli tildelt 

rom i befalsforlegningen, 

og leien trekkes av lønnen. 

De kan også søke nærmeste 

boligfordelingsnemnd om 

leilighet. Hvis søknaden ikke 

blir innvilget, kan det søkes 

om økonomisk støtte til leie 

av sivil bolig, jf. Forsvarets 

Boligdirektiv. 

Undervisningen 

Befalet følger undervisningen 

etter gjeldende fagplan 

for utdanningen. De følger 

samme retningslinjer som de 

andre studentene ved FIH, 

blant annet når det gjelder 

plikt til å delta i undervisningen. 

Ved undervisning etter 

fagplanen for GBU følger befalsstudentene 

eget opplegg 

fastsatt av skolesjefen. 

Som befal deltar du på 

merkeprøver og idrettsarrangementer 

sammen med klassen, 

og du skal gjennomføre 

befalstester slik det fremgår 

av Tjenestereglement for 

Forsvaret gr 43. 

Gradsopprykk 

Befalet følger normalt 

gradsopprykk i studietiden 

med de rettigheter og plikter 

dette medfører. 

GENERELL DEL 

27

GENERELL DEL 

Plikttjeneste 

For befal som tar utdanning på FIH, er plikttjenesten som 

følge av utdanningen 36 måneder. Eventuell akkumulert 

plikttjeneste blir lagt til plikttjenesten etter FIH. 

Tilsetting 

Etter endt utdanning og bestått eksamen ved FIH har befalet 

rett og plikt til avdelingsbefal og man kan søke Forsvaret 

om yrkestilsetting. 

Internasjonal tjeneste 

Det følger av lov om personell i Forsvaret §7 at yrkesbefal 

og avdelingsbefal plikter å la seg disponere til stillinger i 

Forsvaret. Tjeneste i internasjonale operasjoner er en naturlig 

og integrert del av Forsvarets samlede virksomhet og er 

å betrakte som en naturlig del av yrkeskarrieren for personell 

med disponeringsplikt. 

Også lover, regler og 

avtaler må være gjenstand 

for forandring 

og tilpasning slik at de 

ikke hindrer en tjenlig 

utvikling. Gjennom 

rådgivning og skjønn 

skal enkeltsaker løses i 

tråd med intensjonene 

i regelverket og det 

menneskesynet som 

er nedfelt i dette verdigrunnlaget. 

(Fra 

«Forsvarets verdigrunnlag») 

28

6 FORSKRIFT OM EKSAMEN VED FORSVARETS 

INGENIØRHØGSKOLE 

Fastsatt av Forsvarsdepartementet 6. desember 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 

nr. 15 om universiteter og høgskoler § 3-6 femte ledd, jf. forskrift 16. desember 2005 

nr. 1575 om delvis innlemming av Forsvarets høgskoler under lov 1. april 2005 nr. 15 

om universiteter og høgskoler § 2 første ledd. 

§ 1 Virkeområde 

Forskriften gjelder for utdanningen ved Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH). Forskriften 

omfatter alle eksamener, prøver, bedømmelser, vurderinger og lignende innenfor 

alle fag, emner, delemner og kurs, når resultatet fremgår på, eller inngår som beregningsgrunnlag 

for karakterutskrift eller vitnemål for bachelorutdanningen, eller deler 

av den. Bestemmelser om retten til å fortsette i studiet, jf. § 12, gjelder også kravene 

til obligatoriske oppgaver, som er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen/ 

deleksamen. 

Eksamen i fag som ikke inngår i bachelorstudiet reguleres av Tjenestereglement 

for Forsvaret, utdanning av befal (TfF kl. 4). Karakterer i slike fag kommer i tillegg til 

karakterene som inngår i bachelorgraden. Disse fremgår på en egen karakterutskrift/ 

vitnemål. 

Denne forskriften gjelder i tillegg til bestemmelser om eksamen og vurdering i 

Rammeplan for ingeniørutdanning. 

GENERELL DEL 

§ 2 Definisjoner 

1 Eksamen 

Med eksamen menes skriftlig og/eller muntlig prøve i et fag/emne eller en del av et 

fag/emne, presentasjon av praktisk oppgave, demonstrasjon av egenferdighet eller 

innlevert rapport om utført laboratorie- eller prosjektarbeid eller annet selvstendig 

arbeid - f.eks. hovedprosjekt eller bacheloroppgave - som inngår i sluttvurderingen 

av et fag/emne, eller som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på 

vitnemålet. Begrepet skriftlig eksamen omfatter også eksamener der datamaskin 

benyttes. 

2 Ordinær eksamen 

Den første eksamen som avholdes i et fag/emne, eller del av fag/emne (deleksamen). 

3 Utsatt eksamen 

Eksamen for studenter med gyldig fravær ved siste ordinære eksamen. 

4 Ny eksamen 

Eksamen for studenter som ikke bestod ved siste ordinære eksamen (kontinuasjon). 

Ny eksamen avholdes samtidig med utsatt eksamen. 

29

GENERELL DEL 

Det kan etter søknad gis anledning til å gå opp til ny eksamen for å forbedre 

karakteren i et fag. Ny eksamen for å forbedre karakterer må avlegges innenfor 

normert studielengde. Vilkår for å gå opp til eksamen, eller prøve på nytt, må være 

oppfylt. Vedrørende ny eksamen innen fag som ikke inngår i bachelorutdanningen, 

henvises det til TfF kl. 4, pkt. 10.2.10. 

5 Deleksamen 

Noen fag/emner omfatter deleksamener fastsatt i fagplanen. Deleksamen brukes 

primært i fag hvor sammensettingen naturlig kan inndeles i avsluttende moduler. 

Karakteren i faget/emnet/ delemnet fastsettes på grunnlag av karakterer fra deleksamener. 

Opplysninger om hvordan slike sammensatte karakterer beregnes, fremgår 

av fagplanen/studieplanen. 

6 Evalueringsmappe 

Samling av arbeider og prøver som til sammen danner grunnlag for karakterfastsetting 

i gjeldende fag/emne. Innenfor begrepet «arbeider og prøver» forstås alle 

former for evaluering i den hensikt å bedømme studentens faglige nivå (eksempler: 

eksamen, deleksamen, standpunktprøver, erfaringslogg, innleveringer, rapporter, 

presentasjoner, observasjoner m.m.). 

7 Høgskolefag 

Fag/emner som inngår i graden bachelor ingeniørfag. 

8 GBU-fag 

Fag/emner i henhold til definisjonen i BUF(TfF kl. 4). 

9 Rammeplan 

Planer for studiene, hvor overordnet myndighet har fastsatt nasjonale rammer for 

studienes innhold. Studiene er nærmere konkretisert i fagplanen. 

10 Fagplan/emneplan 

En helhetlig beskrivelse av et studieprogram ved en høgskole og gjelder studier 

med rammeplaner. Med utgangspunkt i en godkjent rammeplan gir fag/emneplanen 

en nærmere konkretisering av det faglige innholdet i alle emnene/temaene i 

et studieprogram. Fag/emneplanen beskriver organiseringen av studiet, studieprogresjon, 

arbeids- og undervisningsformer, eventuelle praksisformer og forholdet 

mellom teori og praksis, samt vurderingsordningene. 

30 

11 Fagbeskrivelse 

Betegnelse på den detaljerte delen av en fagplan som gjelder ett avsluttende fag/ 

emne/delemne. Fagbeskrivelsen er en konkretisering av faget/emnet, og gir opplysninger 

om fagets/emnets mål, innhold, arbeids- og undervisningsformer, og om 

emnets eksamens-/vurderingsordning. Er det flere deleksamener i et fag/emne, skal 

den innbyrdes vektingen, eller sammenhengen mellom deleksamenene, oppgis. 

Pensumlitteratur bør oppgis.

12 Student 

Person som har gjennomgått en seleksjon til studiet gjennom opptaksprøver ved 

militære skoler, og som deltar i undervisningen på heltid. 

13 Privatist 

Person som gjennomfører deler av et gitt studieprogram. 

14 Studiepoeng 

Omfanget av et fag, emne eller kurs i universitets- og høgskolesystemet måles i 

studiepoeng. Ett års normal arbeidsinnsats på heltid har et omfang som tilsvarer 60 

studiepoeng. 

GENERELL DEL 

15 Kandidatnummer 

Alle kandidatene som meldes opp til eksamen, får tildelt et kandidatnummer. 

Kandidatene får tildelt et nytt tilfeldig valgt kandidatnummer før hver eksamen/ 

deleksamen. 

16 Rangering 

Kandidatene blir rangert ut fra eksamensresultatene. Rangeringen bygger på hovedkarakteren 

i bachelor ingeniørfagene og militære fag. Denne beregningen reguleres 

gjennom TfF kl. 4, pkt. 10.3.7. 

17 Skoleråd 

Rådgivende organ for skolesjefen som trer sammen for å behandle skolemessige 

forhold som gjelder studenter. Rådets sammensetning og oppgaver fremgår av TfF 

kl. 4. 

Skolerådet behandler spørsmål om eksamen, sensur og klager, hvor løsningen 

ikke følger av forskriften. Skolerådet består av NK/stedfortredende sjef (leder), ansvarlige 

studieledere, ansvarlige for lederutvikling, og tiltredende medlemmer etter 

behov. Studenten som omhandles i skoleråd, kan delta i skolerådet, med anledning 

til bistand fra tillitsvalgt/medstudent. 

§ 3 Beskrivelse av eksamen 

Eksamen, deleksamen og evalueringsmappe som har innflytelse på karakterer på 

vitnemålet (heretter omtalt som eksamen), skal fremgå av fagplanen. En eksamen 

kan omfatte ett eller flere delemner, i henhold til beskrivelsen i fagplanen. Bruk av 

gradert karakterskala, eller karakterene bestått eller ikke bestått, omfang målt i studiepoeng, 

og hvordan eksamenen inngår i karakteren på vitnemålet, skal forklares. 

Følgende opplysninger skal bestemmes senest 3 uker før eksamensdato og presiseres 

gjennom en skoleordre: 

• eksamensform (skriftlig, muntlig, ev. kombinasjon av flere eksamensformer) 

• varighet av skriftlig eksamen 

• tillatelse til bruk av hjelpemidler, og i tilfelle hvilke 

31

GENERELL DEL 

Ved utsatt eller ny eksamen kan høgskolen unntaksvis benytte en annen eksamensform 

enn ved ordinær eksamen. 

Ved gruppeeksamener kan det fastsettes at karakterene gis på individuelt grunnlag 

på bakgrunn av resultatet fra gruppeeksamen, justert i forhold til resultatet fra 

individuell muntlig eksamen. Slike ordninger fremgår av fagplanen. 

§ 4 Oppmelding til eksamen 

Studentene blir kollektivt oppmeldt til ordinær eksamen i obligatoriske emner. Oppmelding 

til utsatt eksamen (supra § 2 pkt. 3) og ny eksamen (supra § 2 pkt. 4) skjer 

automatisk første gang, med mindre studenten skriftlig søker om utsettelse. Ved 

stryk etter annet forsøk vises det til § 12 - rett til å fortsette studiet. Studenten har 

selv ansvar for å melde seg opp til eksamen til studieadministrasjonen i andre tilfeller 

enn ved ordinær eksamen, og første gangs ny eller utsatt eksamen, ref. TfF kl. 4 pkt. 

10.2.10 om ny prøve i militære fag. 

§ 5 Tidspunkt for eksamen 

Eksamensperioden fastsettes ved semesterstart. Endelig eksamensdato og eksamenssted 

fastsettes senest tre uker før eksamen, og reguleres gjennom skoleordre. 

32 

§ 6 Gjennomføring av skriftlig eksamen 

På skriftlige eksamensoppgaver skal alltid følgende opplysninger gis: Fagets/emnets/delemnets 

navn og eventuelt nummer/fagkode/emnekode, eksamensdato, 

eksamens varighet, navn på fagansvarlig, antall sider i oppgaven og antall sider 

med vedlegg (herunder også korrekt antall vedlegg). Videre skal det fremgå hvilke 

hjelpemidler studentene kan medbringe ved eksamen og hvor mange studiepoeng 

eksamenen teller, samt spesielle forhold, og frist for sensur. Dette skal samsvare med 

emnebeskrivelsen. 

Studentene skal møte senest 15 min. før eksamen begynner. Plass tildeles av 

eksamensvakten. 

Eksamenstiden (angitt antall klokketimer) begynner å løpe når de studentene 

som har møtt til riktig tid får utdelt eksamensoppgaven. Etter at eksamen har 

begynt, kan studentene kun forlate plassen etter tillatelse fra, og i følge med, en 

eksamensvakt. Det er ikke anledning til å forlate plassen før tidligst 1/2 time etter at 

eksamen har begynt. Ved felleseksamener med andre institusjoner, hvor oppstartstiden 

for eksamen ikke samsvarer, reguleres forholdet gjennom skoleordre. 

Studentene har krav på inntil 15 minutter ut over oppsatt eksamenstid for å 

klargjøre besvarelsen før innlevering. Denne tiden skal ikke brukes til arbeid med 

oppgavene. 

Studenter som møter mindre enn 1/2 time for sent, og før noen kan ha forlatt eksamenslokalet, 

vil vanligvis få adgang til eksamen. De må likevel levere besvarelsen 

ved eksamenstidens utløp. 

Ved alle skriftlige eksamener skal det utleveres kandidatnummer. Ved vanlig 

skriftlig eksamen skal kandidatene påføre kandidatnummeret på samtlige svarark. 

Svararkene legges i omslagsark, som også påføres kandidatnummeret. Som en kvalitetssikring 

skal kandidatene i tillegg fylle ut og levere inn navneseddel.

Det er kun tillatt å nytte godkjent eksamenspapir utlevert i eksamenslokalet. FIH 

bruker blankettsett som gir tre eksemplarer av besvarelsen. Besvarelsen føres med 

penn eller blyant som gir tydelig gjennomslag til kopiarkene. Studentene har ansvar 

for at også gjenpartene er tydelige. 

Kladdeark skal også utleveres. Kladdeark kan innleveres, dersom tiden ikke strekker 

til. Arkene skal i så fall nummereres, påføres kandidatnummer, og behandles som 

et eksamenspapir. Sensor avgjør hvor stor vekt det skal legges på besvarelser som 

kun er ført på kladdeark. 

Når en student ønsker å avslutte, gis det tegn til eksamensvakten for innsamling 

av besvarelsen. 

Fusk, eller forsøk på fusk, medfører bortvisning fra eksamenslokalet, og behandles 

i skoleråd i samsvar med TfF kl. 4 pkt. 10.2.14. 

GENERELL DEL 

§ 7 Hjelpemidler til eksamen 

Skriftlig eksamen gjennomføres uten hjelpemidler så fremt ikke annet fremgår 

av emnebeskrivelsen. Informasjon om hjelpemidler kan komme inntil 3 uker før 

eksamen. Hvis ikke alle skriftlige hjelpemidler tillates, skal det tydelig fremgå hvilke 

hjelpemidler som er tillatt. Studentene har selv ansvar for å medbringe hjelpemidler. 

Hjelpemidler som deles ut sammen med eksamensoppgaven, benyttes uavhengig 

av slik informasjon. Hjelpemidler kontrolleres før eksamensoppstart. 

§ 8 Vilkår for å få gå opp til eksamen 

Betingelser for å kunne gå opp til eksamen i et fag/emne, fremgår av fagplanen. 

Studenter som enten ikke har levert, eller som ikke fått godkjent obligatoriske 

innleveringer hvor krav om godkjenning er fastsatt i fagplanen - med antall og 

leveringsfrister spesifisert av faglæreren senest 1. september i høstsemesteret, eller 1. 

mars i vårsemesteret, gis ikke adgang til å gå opp til eksamen, og heller ikke til utsatt 

eksamen i emnet. Hvis kandidaten ut fra normal studieprogresjon skulle ha avlagt 

eksamen, men er fraværende uten gyldig grunn, frafaller retten til å gjennomføre ny 

eksamen. 

§ 9 Sensur 

I alle emner kan det engasjeres en ekstern sensor. Ved ny sensur etter klage, jf. § 5-2 

og § 5-3 i lov om universiteter og høgskoler, benyttes minst to nye sensorer, hvorav 

minst én er ekstern. Ved førstegangs gjennomføring av eksamen i nytt fag/emne 

skal det være minst en ekstern sensor. 

Sensur skal foreligge innen tre uker, så fremt ikke særlige grunner gjør det tilrådelig 

å bruke lengre tid. Skolesjefen kan vedta forlenget sensur. 

§ 10 Karakterer 

Endelig karakter i fag/emner og delemner som ut fra fagplanen fremgår på vitnemålet, 

fastsettes på grunnlag av eksamener, deleksamener og evalueringsmappe. 

Skalaer: UH-loven § 3-9 (6) gjelder. Fagplanen angir for hver eksamen bruken av 

vurderingen bestått/ikke bestått, eller gradert skala. 

33

GENERELL DEL 

§ 11 Kunngjøring av eksamensresultater 

Tidspunkt for kunngjøring av eksamensresultater fastsettes på forhånd. Kunngjøringen 

skjer ved oppslag på fastsatt sted. Karakterlistene skal anonymiseres ved bruk av 

kandidatnummer. 

De som ikke har bestått, tilskrives med en advarsel hvor vilkår for å fortsette 

studiet fremgår. Ved 2. gangs stryk (se § 12) behandles saken i skoleråd. Samme 

prosedyre nyttes ved deleksamener som inngår i, eller forutsettes bestått forut for 

eksamen med karakterfastsetting på vitnemålet. 

§ 12 Rett til å fortsette studiet 

Forutsetningen for å kunne fortsette som student er bestått eksamen fra tidligere 

årskurs. 

Ved stryk på ny eksamen behandles saken i skoleråd. Skolesjef beslutter om 

studenten får fortsette studiet i henhold til angitte vilkår, eller relegeres etter en 

helhetsvurdering. 

Ved tredje gangs stryk i samme fag/emne, vil studenten bli relegert fra skolen. 

For studenter som har hatt lovlig fravær, eller som ikke har bestått siste ordinære 

eksamen i et emne, arrangeres det utsatt eksamen. 

Det er ikke anledning til å fremstille seg til eksamen, inklusiv utsatt eksamen, i 

samme emne mer enn to ganger i løpet av et studieår. Saken behandles i skoleråd 

før tillatelse kan gis for et tredje forsøk. 

I siste semester er det bare én ny/utsatt eksamen etter ordinær eksamen. 

Resultatet ikke bestått på hovedprosjekt eller bacheloroppgave, vil bli behandlet 

i skoleråd. I militære fag behandles studentene etter bestemmelsene om frabeordring, 

ref. TfF kl. 4 pkt. 10.2.10. 

§ 13 Rangering 

Karakterene i militære fag og bachelor ingeniørfag danner beregningsgrunnlaget 

for rangering innen det samme kullet, hvor den innbyrdes vektleggingen fastsettes 

av skolesjefen. Militære fag teller en tredel, og bachelor ingeniørfag teller to 

tredeler. Rangeringen beregnes på grunnlag av første gangs gjennomføring i hvert 

enkelt fag/emne. I de tilfellene hvor dette er strykkarakter, er det dette som inngår 

i beregningsgrunnlaget, mens det er ståkarakter etter ny eksamen som fremgår på 

vitnemålet. 

34 

§ 14 Særordninger 

Studenter som har behov for særordninger ved eksamen, kan søke studieadministrasjonen 

om spesiell tilrettelegging, eller forlenget tid. Studenter som har et varig 

behov, må søke snarest etter studiestart. Ved akutt oppstått behov, må studenten 

søke så snart som mulig. Legeerklæring, eller unntaksvis annen relevant dokumentasjon, 

må fremlegges, jf. TfF kl. 4 pkt. 10.2.12. 

Ordningen gjelder normalt ikke for muntlige prøver, og heller ikke ved gruppeeksamener, 

hjemmeeksamener eller prosjektoppgaver. 

Tilleggstid kan gis med inntil 25% av eksamenstiden, maksimum en time.

§ 15 Sykdom under eksamen 

Kandidater som er forhindret fra å gå opp til eksamen grunnet sykdom, eller som blir 

syk under eksamen, skal levere legeerklæring så snart dette er mulig. 

§ 16 Vitnemål 

Etter fullført og bestått utdanning skal studentene tildeles vitnemål med karakterutskrift 

for hele utdanningen på fastsatt blankett. Studentene får ett vitnemål for 

bachelor ingeniørutdanningen, og ev. et eget for militærfaglig utdanning (jf. TfF kl. 

4 pkt. 10.5.6). Studentene får også vitnemålsvedlegg i henhold til UH-loven § 3-11 (1) 

(Diploma Supplement). 

På vitnemålet skal antall studiepoeng og oppnådd eksamenskarakter fremgå for 

hvert fag/emne, med dato for avlagt eksamen. Valgfag, fordypningsemner og tittelen 

på bacheloroppgaven, eller hovedprosjektet, føres også på karakterutskriften. 

Vitnemålet fra den militærfaglige utdanningen viser også hvilke obligatoriske kurs 

og øvelser studenten har gjennomført. 

Når en student har fått fritak fra et emne, skal grunnen for fritaket fremgå av karakterutskriften. 

Studenter som avbryter sin utdanning ved høgskolen, eller som blir relegert, kan 

kreve karakterutskrift kun for gjennomførte emner. 

GENERELL DEL 

§ 17 Begrunnelse for og klage på karakterfastsetting 

Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. 

Ved muntlig eksamen, eller bedømmelse av praktiske ferdigheter, må krav om 

slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen 

bedømmelse må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk 

kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. 

Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om 

dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til 

grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse 

gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. 

Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige 

for studenten etter at karakterer er fastsatt. 

Studenten kan klage skriftlig over karakteren for egne prestasjoner innen tre uker 

etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Fremsettes 

krav om begrunnelse for karakterfastsetting, eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, 

eksamensavvikling eller selve gjennomføringen av vurderingen, løper 

klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen, eller endelig 

avgjørelse av klagen foreligger. Ved bruk av løpende vurdering kan institusjonen 

bestemme om studenten skal fremsette klage etter vurdering av separat prøve, 

oppgave eller annen vurdering, eller om klage skal fremsettes når resultatet fra fag, 

emne eller emnegruppe er kunngjort. 

Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende, 

som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare 

påklages hvis prøven ikke er bestått. 

Karakterfastsetting etter ny sensurering kan ikke påklages. 

35

GENERELL DEL 

§ 18 Klage på karakterfastsetting av deleksamener og 

evalueringsmappe 

Deleksamen behandles på lik linje med eksamen. Klageadgangen gjelder ikke vurderingen 

av evalueringsmappe. 

§ 19 Adgang til å forbedre karakteren 

Studentene har adgang til å gå opp på nytt selv om eksamen er bestått. De kan bare 

gå opp ved neste ordinære eksamen etter innvilget søknad. FIH tar forbehold om 

at ved endret eller justert fagplan gis det ikke adgang til å ta eksamen på nytt. Etter 

fullført studieprogram gis det ikke adgang til å forbedre karakterer. Siste forsøk er 

tellende. Ved allerede bestått eksamen i militære fag, gis ikke anledning til å gå opp 

til ny eksamen. 

§ 20 Klage over formelle feil ved eksamen 

Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, har en klagefrist over formelle feil 

gjeldende tre uker etter at studenten er, eller burde være, kjent med det forhold som 

begrunner klagen. Slik klage avgjøres av skolesjef etter forutgående behandling i 

skoleråd. 

Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller 

bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp 

ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall avholdes 

ny eksamen, eller ny prøve med sensorer til stede. Karakterfastsetting ved ny sensurering 

kan påklages etter reglene i UH-loven, § 5-3. 

Er krav om begrunnelse for, eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper 

klagefristen fra det tidspunkt studenten har blitt gjort kjent med begrunnelsen, eller 

det foreligger endelig klageavgjørelse. 

§ 21 Andre forhold 

Spørsmål om dispensasjon fra forskriften, ev. utfyllende retningslinjer, behandles i 

skoleråd og avgjøres av skolesjefen. FIH kan gi utfyllende bestemmelser, instrukser 

og rutinebeskrivelser. 

§ 22 Endringer i forskriften 

Endringer i forskriften vedtas av skolesjefen, etter høring. 

§ 23 Ikrafttredelse 

Denne forskriften trer i kraft med virkning fra og med skoleåret 2006/2007. 

36

FLYTSKJEMA VED STRYK I FAG I BACHELORSTUDIET 

STRYK ORDINÆR 

EKSAMEN 

JA 

KARAKTER INNGÅR I RANGERING 

SKRIFTLIG ADVARSEL M/VILKÅR 

NEI 

GENERELL DEL 

NY EKSAMEN KONTINUASJON 

JA 

BESTÅTT 

NEI 

SKOLERÅD: 

TOTALVURDERING AV POTENSIAL 

STUDENTEN FORKLARER SEG 

JA 

VEDTAK OM 

RELEGERING 

NEI 

SKRIFTLIG ADVARSEL M/VILKÅR 

2. GANGS KONTINUASJONSEKSAMEN 

BESTÅTT 

JA 

NEI 

SKOLERÅD: 

VEDTAK OM RELEGERING 

Vedtak om dimisjon kan påklages. Klagen stilles til skolesjefen innen 3 uker 

fra klageren ble gjort kjent med avgjørelsen. 

Klagen behandles i skoleråd. 

Studenten frabeordres ikke før klagen er behandlet. 

Hvis vedtak om dimisjon opprettholdes, kan det påklages til øverste sjef 

ved institusjonen. 

Det vedtaket som da blir fattet, er endelig. 

37

GBU-FAG KULL II OG III 

Militære orienterende fag 

Militære fag 

Militær fagutdanning 

Militær aktivitet 

39

FAGFORDELINGSPLAN GBU FOR FORSVARETS 


Forklaring på fagkoder 

Fagene har fått egne fagkoder. Fagplan GBU kull II og III ved 

FIH deles i FIRE fagkategorier. Disse er nærmere beskrevet i 

hhv studiehåndboken for 2009-2010 og studiehåndboken 

for 2008-2009. 

FAGINFO GBU 

Følgende fagkoder gjelder for kull 2008–2009 


GBU 01.01 RSF-informasjon 

GBU 01.02 Oppstartsinformasjon 

GBU 01.03 HMS 

GBU 01.04 Takt og tone 

GBU 01.07 Forvaltningstjeneste i Forsvaret 

40 

Militære fag 

GBU 02.01.01 

GBU 02.01.01.01 

GBU 02.01.01.02 

GBU 02.01.01.03 

GBU 02.01.02 

GBU 02.01.03 

GBU 02.02 

GBU 02.02.01 

GBU 02.02.02.01 

GBU 02.02.02.02 

GBU 02.02.03 

GBU 02.02.04 

GBU 02.02.05 

GBU 02.02.06 

GBU 02.02.07 

GBU 02.03 

GBU 02.04 

GBU 02.04.01 

GBU 02.04.02 

GBU 02.04.03 

GBU 02.04.04 

GBU 02.04.05 

GBU 02.04.06 

Operasjoner i utlandet 

Forsvarets organisering 

Krigens folkerett 

Operasjonell rett 

Organisasjon og taktikk 

Etteretning 

Stridsteknikk 

Vintertjeneste 

ABC-tjeneste 

Minekjennskap 

Sanitet 

Basetjeneste 

Orientering 

Operasjoner i utlandet praksis 

Våpentjeneste 

Eksersis, sluttet orden 

Militær idrett 

Treningslære 

Fysiske tester 

O-løp 

Klatring 

Nærkamp 

Livredning

GBU 02.04.07 

GBU 02.04.08 

GBU 02.05.01 

GBU 02.05.02 

Ferdighetsmerker 

Fysisk fostring 

Militær ledelse 

Militær pedagogikk og instuksjonslære 


GBU 03.01.01 RTX 

GBU 03.01.02 MRR brukerkurs 

GBU 03.02.01 GBU informasjonssystemer 

GBU 03.02.02 GBU kommunikasjonssystemer 


GBU 04.01.01 Offisersvurdering 

GBU 04.01.02 Kameratvurdering 

GBU 04.01.03 Lederskapsseminar 

GBU 04.01.04 Oppstartsseminar 

GBU 04.01.05 OJT Felles Opptak Seleksjon OJT 

GBU 04.01.06 Øvelse Mestring 

GBU 04.01.07 Øvelse Statsraad Lehmkuhl 

GBU 04.01.08 Øvelse Infanterist OJT 

GBU 04.01.09 Øvelse Vinter OJT 

GBU 04.02.01 Øvelse Tilvenning og rekrutt 

GBU 04.02.02 Øvelse infanterist 

GBU 04.02.03 Øvelse Vinter 

GBU 04.02.04 Øvelse skyting 

GBU 04.02.05 Øvelse Internasjonale Operasjoner 

GBU 04.03 Rekruttperiode 

GBU 04.04.01 MB vognføreropplæring 

FAGINFO GBU 

Følgende fagkoder gjelder for kull 2009-2010 


GBU 01.01 RSF-informasjon 

GBU 01.02 Oppstartsinformasjon 

GBU 01.03 HMS 

GBU 01.04 Takt og tone 

GBU 01.07 Forvaltningstjeneste i Forsvaret 

41

Militære fag 

GBU 02.01.01 

GBU 02.01.02 

GBU 02.01.03 

GBU 02.02 

GBU 02.03 

GBU 02.04 

GBU 02.05.01 

GBU 02.05.02 

Operasjoner i utlandet 


Etterretning 

Stridsteknikk 



Militær ledelse 

Militær pedagogikk og instruksjonslære 

FAGINFO GBU 


GBU 03.01 GBU INI 

GBU 03.01.01 RTX 

GBU 03.01.02 MRR brukerkurs 

GBU 03.01.03 INI 


GBU 04.01.01 Offisersvurdering 

GBU 04.01.02 Kameratvurdering 

GBU 04.01.03 Lederskapsseminar 

GBU 04.01.04 Oppstartsseminar 

GBU 04.01.06 Øvelse Mestring 

GBU 04.01.07 Øvelse Statsraad Lehmkuhl 

GBU 04.01.08 Øvelse Infanterist Føring 

GBU 04.01.09 Øvelse Vinter Føring 

GBU 04.02.01 Øvelse Tilvenning og rekrutt 

GBU 04.02.02 Øvelse Infanterist 

GBU 04.02.03 Øvelse Vinter 

GBU 04.02.04 Øvelse Skyting 

GBU 04.02.06 Øvelse CDX 

GBU 04.03 Rekruttperiode 

GBU 04.04.01 MB vognføreropplæring 

42

Hovedkategori Delkategori Fag/innhold 

TMO 

Voksenopplæring (VO) 

RSF-informasjon 

Idrett 

Prest 

Velferdstjenesten 

MILITÆRE 

ORIENTERENDE FAG 

MILITÆRE FAG 

Oppstartsinformasjon 

Helse, miljø og sikkerhet 

(HMS) 

Takt og tone 

Forvaltningstjeneste i 


Militær makt 

Stridsteknikk 



Forsvarets verdigrunnlag 

Forsvarets rusmiddeldirektiv 

Forsvarets personellhåndbo 

Uniformsreglement 

Disiplinærreglement 

Internasjonale operasjoner 

• Krigens rett 

• Operasjonell rett 


Etterretning 

Vintertjeneste 

Ingeniørdisipliner 

• ABC-tjeneste 

• Minekjennskap 

Sanitet 

Basetjeneste 

Orientering 

Operasjoner i utlandet, praksis 

• VCP 

• Vakt og sikring 

Våpentjeneste 

Treningslære 

Fysiske tester 

O-løp 

Nærkamp 

Livredning 



FAGINFO GBU 

43

FAGINFO GBU 

Hovedkategori Delkategori Fag/innhold 

MILITÆR 

FAGUTDANNING 

MILITÆR 

AKTIVITET 

Grunnleggende 

sambandstjeneste 

GBU INI 

Lederutvikling 

Øvelse 

Rekruttperiode 

Kurs 

MRR brukerkurs 

RTX norsk og engelsk 

HF-kurs 

Superbrukerkurs MRR 

Intro til SATCOM 

Intro til Forsvarets INI 

Kommandoplasstjeneste 

FISBASIS/H 

NORCCIS II 

MIF 

BMS 

Felles kjernetjenester 

Offiservurdering 

Kameratvurdering 

Lederskapsseminar 

Oppstartsseminar 

Øvelse Infanterist, føring 

Øvelse Vinter føring 

Statsraad Lehmkuhl 

Øvelse Mestring 

Øvelse tilvenning og rekrutt 

Øvelse Infanterist 

Øvelse Vinter Sambandsøvelse 

GBU INI Øvelse Skyting 

MB vognføreropplæring 

44

GBU-FAG KULL I 

Ledelse 

Militær idrett og trening 

Stridsteknikk 

Stridsmiljø og overlevelse 

Holdningsfag 

Bransjefag 

45

FAGINFO GBU 

FAGFORDELINGSPLAN GBU FOR FORSVARETS 


Forklaring på emnekoder 

Emnene har fått egne koder. Emneplan GBU kull I ved FIH 

deles i SEKS fagområder. Disse er nærmere beskrevet på de 

neste sidene. Hvert fagområde har flere delemner med ulike 

temaer. Delemnene presenteres med emneplaner. 

Delmål/Læringsmål/kompetanse-målnivåer 

I emneplanene for GBU kull I settes et kompetanse-målnivå 

for det enkelte tema. Nivåene sier også hvilket instruktørnivå 

eleven ansees å være på innen det enkelte delemne og 

tema etter endt GBU. Målnivåene inndeles i følgende 4 nivå: 

For nivå 1: Kjenne til/gjenkjenne/identifisere/gjengi … 

Eleven forventes ikke å kunne instruere i temaet ved endt 

GBU 

For nivå 2: Gjøre rede for/begrunne/forklare/forstå/bevisstgjøre/vurdere 

… Eleven forventes ikke å kunne instruere 

i temaet etter endt GBU, men skal kunne bidra noe. 

For nivå 3: Demonstrere/vise/betjene/utføre/utøve/håndtere 

… Eleven skal kunne utøve rollen som hjelpeinstruktør 

ved avdeling etter endt GBU 

For nivå 4: Helhetlig kompetanse/handlingskompetanse/ 

helhetlig mestring … Eleven skal kunne utøve rollen som 

hovedinstruktør ved avdeling etter endt GBU 

Oversikt emneplaner 

GBU 

Her følger overordnet oversikt 

over fagområder med 

delemner og innhold. Detaljert 

innhold i det enkelte 

delemne(emneplan) følger 

fortløpende. 

46

Modul Fagområdet Delemner Innhold 

L1 Militært lederskap 

Intensjonsbasert ledelse 

Desentralisert ledelse og kontroll 

Profesjonsidentitet 

Statsraad Lehmkul 

Ledelse 

L2 Militær pedagogikk og Instruktør og veileder 

undervisningslære 

L3 Etikk og militærmakt Moral 

Etisk refleksjon 

L4 Jus og militærmakt E-læringskurs krigens folkerett 

Jus og militærmakt 

I1 Idretts- og treningsdidaktik Praktisk-teoretisk kompetanse 

Gruppetilpasset aktivitet i militær kontekst 

MILITÆRE 

FELLESFAG 

Militær idrett og 

trening 

Stridsteknikk 

Stridsmiljø og 

overlevelse 

I2 Aktiv livsstil, trening og 

prestasjonsutvikling/ KBE 

S1 Våpentjeneste og ammunisjonslære 

S2 Samband 

S3 Stridsteknikk enkeltmann 

SO1 Vær og bekledning 

KBE teori 


Grunnleggende orienteringskunnskap 

Orienteringsløp inkl eksamen 


Eksamen 3000m og styrke 

HK-416 

Markeringsmidler 

RTX 

Ekspedisjonsforskrifter 

MRR/ LFR brukerkurs 

Felttjeneste 

Vakthold og sikringstjeneste 

Bekledning 

Ernæring 

Frost og kuldeskader 

SO2 Sanitet NIVÅ 2 

SO3 CBRN 

Personlig beskyttelse 

Tetthetskontroll 

Avdelingstiltak ARBC 

SO4 Feltøvelser 

Infanterist I 

Vinterøvelse I 

Sambandsøvelse 

Mestringsøvelse 

Infanterist II 

Vinterøvelse II 

SO5 Etterretning, sikkerhet og 

psykologiske operasjoner 

Etterretning 

Sikkerhet 

Psyops 

FAGINFO GBU 

47

FAGINFO GBU 

48 

Modul Fagområdet Delemner Innhold 

MILITÆRE 

FELLESFAG 

H1 Sikkerhetsstyring og risikovurdering 

FORSVARS- 

GRENVIS 

UTDAN- 

NING 

Holdningsfag 

Bransjefag 

H2 Forsvarskunnskap 

H3 Forvaltningstjeneste 

H4 HMS 

H5 Tjenesteforhold 

H6 Gender 

H7 Kommandoføring, eksersis 

og honnørreglement 

B1 Forsvarets org og taktiske 

konsept (militærmakt) 

B2 Stridsteknikk 

B3 Våpentjeneste 

B4 INI 

B5 Kjøreopplæring 

UD 2-1 

Risikovurdering 

ORM 

Forsvarets rasjonale 

Den militære profesjonsidentitet 

Personell-, materiell- og 

økonomiforvaltning 

HMS i krig, krise og væpnet konflikt 

Org/rutiner ved lokal avdeling 

VUPIKT 

Disiplinærtjenesten 

Kjønnsrelaterte problemstillinger 

Oppstilling 

Forflytning 

Våpeneksersis 

B1-1 Begrepene INI og FKI 

B1-2 Militære tegn 

B1-3 Konfliktspekteret 

B1-4 Forsvarets militære organisasjon 

B1-5 Sambandsplanlegging 

B1-6 FN og Nato 

B1-7 TDL/ Link 16 

B2-1 UTS 

B2-2 Taktisk forflytning 

B2-3 Oppklaring 

B2-4 Overvåking 

B2-5 Basetjeneste 

B2-6 OIBO 

B2-7 Vintertjeneste 

B2-8 Nærkamp 

B2-9 Int ops 

B3-1 HK-416 

B3-2P-80 

B4-1 HF 

B4-2 MRR 

B4-3 SATCOM 

B4-4 Kommandoplasstjeneste 

B4-5 Norccis II/ Maria 

B4-6 NORTaC - C2IS 

B4-7 MIF 

B4-8 BMS 

B4-9 Windows - server 

B4-10 CISCO - nettverk 

MB-240

LEDELSE 

GBU L1 Militært lederskap 

GBU L2 Militær pedagogikk og undervisningslære 

GBU L3 Etikk og militærmakt 

GBU L4 Jus og militærmakt 

49

GBU L1 MILITÆRT LEDERSKAP 

FAGINFO GBU 

Hensikt 

Faget skal sette elevene i stand til å løse instruktør- og lederoppgaver 

i eget våpen, og utvikle den enkelte som leder og 

offiser. Faget skal samtidig danne grunnlag for en vurdering 

av elevens skikkethet som befal. Utdanningen skal sette 

fokus på intensjonsbasert ledelse som filosofi – med formål 

å fremme desentralisert ledelse og kontroll, handlefrihet, 

tempo og initiativ. Kjernen i en slik filosofi er å skape grunnlag 

for ledelse som setter tillitskapende prosesser i sentrum. 

Elevens profesjonsidentitet skal utvikles. 

Hovedmål 

Målet for ledelsesfaget skal være å skape forståelse for 

sammenhengen mellom krav til en leder og hva lederen 

bør gjøre for å omsette kravene til praktisk og tillitvekkende 

handling. 

Målgruppe 

Elever ved Forsvarets Ingeniørhøgskole 

Innhold 

1.1 De 5 utviklingsområdene 

• Lederrolle 

• Lederegenskaper 

• Selvforståelse 

• Holdninger 

• Mestringstro 

1.2 Ledelsesteorier 

• Situasjonsbestemt 

ledelse 

• Oppdragsbasert ledelse 

• Intensjonsbasert ledelse 

• Lederfunksjoner 

1.3 Lederrolle 

• Motivasjon 

• Kommunikasjon 

• Gruppe - teamutvikling 

Deltakerforutsetninger 

Ingen. 

Delmål/Læringsmål/kompetansemålnivåer 

Materiale mål 

• Eleven skal utvikle seg selv innen de 5 utviklingsområdene. 

Nivå 3 

• Eleven skal kunne gjøre rede forskjellige ledelsesteorier 

og hvordan disse kan anvendes i praktisk ledelse. Nivå 2 

• Eleven skal utvikle forståelse for hva lederskap innebærer, 

samt definere sin egen lederrolle i primærfunksjonen. 

Nivå 3 

• Eleven skal gjøre rede for aktuelle modeller som kan 

nyttes i problemløsning og beslutningstaking. Nivå 2 

• Eleven skal gjøre rede for hvordan konflikter kan oppstå 

og håndteres. Nivå 2 

1.4 Problemløsning og 

beslutningstaking 

• Intuitiv problemløsning 

og beslutningstaking 

• Rasjonell problemløsning 


• Kreativ problemløsning 


1.5 Konflikt og konflikthåndtering 

• Hva er konflikt 

• Kilder til konflikt 

• Aktører i konflikt 

• Konflikthåndtering 

• Forebygging av konflikt 

50

Organisering og arbeidsmåter 

Militært lederskap består av 152 timer fordelt på 4 semester. 

I denne utdanningen inngår teoriundervisning, lederskapsseminar 

og kameratvurdering/ lederutvikling. Elevene vil 

gjennom skoleperioden få tilført teoretiske kunnskaper som 

de videre skal omsette til praksis når de blir plassert i lederrollen. 

Offisersvurdering er en del av faget ledelse, men her 

gis det en egen vurdering utenom eksamenskarakter. 

Arbeidskrav 

Elevene skal levere en obligatorisk innlevering i løpet av 1. 

semester 

Evaluering/Eksamen/Vurdering 

• Krav til bestått: Karakter E 

• Skikkethetsvurdering: Ingen utover opptakskrav til GBU 

• Eksamen gjennomføres som skriftlig eksamen i fagområdet 

Ledelse 

• Vurderingsform (karakterer etc): Karakterskala A-F hvor A 

er beste karakter 

• Eksamensreglement/gjeldende forskrifter: BUF(TfF kl 4) 

• Sensur: Hovedinstruktør i fagområdet ledelse er ansvarlig 

for sensur 

Kilder 

Obligatorisk pensum 

• HFL 400-1 Håndbok i lederskap for Luftforsvaret. 

Kap 1, 4-8 (247 sider) 

• Temahefter Grunnsyn på ledelse. 

Tema 2, 3 og 4 (30 sider) 

• FFOD kapittel 6 (8 sider) 

• Utleverte kompendier 

Administrative 

forhold 

• Antall deltakere: 

• Sted: FIH/ Jørstadmoen 

• Kostnader: Dekkes i sin 

helhet av Forsvaret 

• Materiell: Utlevert materiell 

fra Forsvaret 

• Forlegning/reise: Forlegning 

på FIHs kaserne 

Jørstadmoen 

• Antrekk: Militært antrekk 

etter føringer fra FIH 

Tilknytning 

• BUF(TfF kl 4); vedlegg 

Nasjonal rammeplan 

GBU 

• BUF(TfF kl 4) 

• Studiehåndboken for FIH 

Vedlegg 

Intet 

FAGINFO GBU 

Sum sider: 285 + kompendier 

Støttelitteratur 

• Temahefter Grunnsyn på ledelse. Tema 5 og 6 

• Forsvarets verdigrunnlag 

51

GBU L2 MILITÆRPEDAGOGIKK OG INSTRUKSJONSLÆRE 

FAGINFO GBU 

Hensikt 

Eleven skal bevisstgjøres sitt ansvar som instruktør, og forstå 

sammenhengen mellom planlegging, gjennomføring og 

evaluering av læringsaktiviteter. Faget skal hjelpe eleven 

til å mestre et bredt utvalg av pedagogiske tilnærminger i 

utdanning av mannskaper 

Hovedmål 

Målet og hensikten med faget militær pedagogikk og 

instruksjonslære er å gjøre eleven i stand til å bekle rollen 

som instruktør og veileder i grunnleggende undervisning. 

Eleven skal selvstendig kunne være instruktør og delta som 

hjelpeinstruktør ved mer kompleks undervisning. 

Målgruppe 

Elever ved Forsvarets Ingeniørhøgskole. 


Ingen. 



Eleven skal kunne planlegge, tilrettelegge og gjennomføre 

undervisning i mindre grupper på lag- og troppsnivå. Nivå 3 


Undervisningen består av 16 timer inkludert praksis og bør 

gjennomføres i 1. og 2. semester. Eleven skal gjennomføre 1 

leksjon i mindre grupper på en times varighet i 2. semester. 

Det bør tilstrebes at eleven får holde flere instruksjoner i 

andre fag. 

Arbeidskrav 

Ingen 

Evaluering/Eksamen/ 

Vurdering 


• Skikkethetsvurdering: 

Ingen utover opptakskrav 

til GBU 

• Eksamen inngår som 

del av skriftlig eksamen i 

fagområdet Ledelse 

• Vurderingsform (karakterer 

etc): Karakterskala A-F 

hvor A er beste karakter 

• Eksamensreglement/ 

gjeldende forskrifter: 

BUF(TfF kl 4) 

• Sensur: Hovedinstruktør 

i fagområdet ledelse er 

ansvarlig for sensur 

Kilder 


• UD 3-2 Veiledning i militær 

undervisning. Kap 

2, 3, 6, 7, 8, 9 og 10 (106 

sider) 

• HFL 400-1 Håndbok i lederskap 

for Luftforsvaret. 

Kap 2 (28 sider) 

• Grunnsyn på ledelse, 

temahefte 1 MAKIE og 

UV-prinsipper (5 sider) 

Sum sider: 139 

52 


• UD 3-3 Råd og vink for 

instruktøren

Administrative forhold 



• Kostnader: Dekkes i sin helhet av Forsvaret 

• Materiell: Utlevert materiell fra Forsvaret 

• Forlegning/reise: Forlegning på FIHs kaserne Jørstadmoen. 

• Antrekk: Militært antrekk etter føringer fra FIH 

Tilknytning 

• BUF(TfF kl 4); vedlegg Nasjonal rammeplan GBU 



Eventuelt 

Intet 

FAGINFO GBU 

53

GBU L3 ETIKK OG MILITÆRMAKT 01.06. 2010 

FAGINFO GBU 

Vedlegg 

Intet 

Hensikt 

Elevene skal kunne hanskes med militære forhold av moralsk 

karakter på en reflektert, begrunnet og ansvarlig måte. 

Undervisningen skal utfordre elevene til etisk refleksjon over 

militært relevante dilemma og å arbeide med holdningene 

sine. Udanningen skal gi befalet en klar bevissthet om viktigheten 

av å fremstå som rollemodell og forbilde i møte med 

moralske utfordringer og dilemma. 

Hovedmål 

Målsettingen med faget er å utvikle ledere med en etikkfaglig 

basiskompetanse der militæretiske spørsmål tillegges 

særlig vekt. Hensikten med dette er å skape avdelinger med 

en sterk moral, og en profesjonsutøvelse som holder høy 

etisk og moralsk standard. 


Timene bygger på en induktiv 

metode kalt dilemmaintervensjon. 

Denne metodikken 

for etikkundervisning i 

det militære er utviklet ved 

University of Birmingham, 

basert på Kohlbergs moralpedagogiske 

teori. Man 

tar utgangspunkt i en rekke 

konkrete valgsituasjoner eller 

dilemma som elevene etter 

en kort refleksjon i grupper 

må ta stilling til. Elevene må 

ta stilling til sju til åtte konkrete 

dilemma i løpet av en 

45 - 50 minutters time. 

54 

Målgruppe 



Ingen. 



• Eleven skal bevisstgjøres temaet «jeg i møte med Forsvaret». 

Nivå 2 

• Eleven skal bevisstgjøres temaet «når moralen settes på 

prøve» Nivå 2 

• Eleven skal forstå «Maktanvendelse og konflikthåndtering». 

Nivå 2 

• Eleven skal forstå bevisstgjøres temaet «Møte med det 

fremmede». Nivå 2 

• Eleven skal bevisstgjøres temaet «døden som et speil på 

livet». Nivå 2 

• Eleven skal bevisstgjøres temaet «robust moral». Nivå 2 

• Eleven skal kjenne til «etisk argumentasjon» Nivå 2 

Arbeidskrav 

Faget anses som et modningsfag 

og bør derfor 

gjennomføres over en hvis 

periode. Gjennomført rekruttperiode 

er et minimum 

av tjenestebakgrunn før 

oppstart i faget.




• Eksamen gjennomføres som teorieksamen i faget Etikk 

og militærmakt og er ikke tellende for å bestå GBU 

• Vurderingsform (karakterer etc): Karakterskala A-F hvor 

A er beste karakter 


• Sensur: Fagansvarlig er Feltprest FK KKIS. FHS er ansvarlig 

for sensur 

Kilder 


• Etikk militærmakt av Nils Terje Lunde og Janne Haaland 

Matlari 

FAGINFO GBU 










Tilknytning 




Vedlegg 

Intet 

55

GBU L4 JUS OG MILITÆRMAKT 

FAGINFO GBU 

56 

Hensikt 

Hensikten med faget er å forebygge og unngå brudd på 

reglene, slik at avdelingens legitimitet og folkerettslig forankring 

holdes ved like, og slik at personellet har best mulige 

forutsetninger for ikke å begå straffbare handlinger. Videre 

å utvikle befal som kan lede i samsvar med – og utdanne 

eget mannskap i grunnleggende kunnskap om de regler 

som regulerer bruken av militærmakt i fred, krise og væpnet 

konflikt. 

Hovedmål 

Emnet Jus og militærmakt skal gjøre elvene bedre rustet og 

reflektert i forhold til en utvikling der Forsvaret har en stadig 

økt deltagelse i internasjonale operasjoner i komplekse konflikter. 

Soldatene skal kunne kjenne til de viktigste reglene 

som kan berøre dem i en konfliktsituasjon og være fortrolige 

med anvendelsen av disse. 

Det studiepoenggivende emnet skal bidra til at elevene 

skal få oversikt over og kjennskap til militærmaktens rettslige 

forankring og rammer for anvendelse fra et nasjonalt perspektiv. 

Elevene skal få god forståelse for de grunnleggende 

humanitærrettslige prinsipper i væpnet konflikt og når disse 

kommer til anvendelse. Videre skal de ha god forståelse for 

grunnleggende regler som kommer til anvendelse for dem 

som soldater ved fredsoperasjoner med FN mandat og artikkel 

5 operasjoner med grunnlag i NATO traktaten, herunder 

engasjementsreglene og retten til individuelt selvforsvar. 

De skal også ha kjennskap til reglene for staters bruk av 

makt, forholdet til grunnleggende menneskerettigheter i en 

militær kontekst og systemet for håndhevelse av brudd på 

krigens folkerett. 

Målgruppe 

Elever ved Forsvarets Ingeniørhøgkole 

Deltaker forutsetninger 

En forutsetning for å avlegge eksamen i emnet er generell 

studiekompetanse. Soldatene skal også ha gjennom ført 

grunnleggende soldatutdanning 

gjennom 

e-lærings kursene og tilhørende 

klasseromsundervisning 

tilpasset NATOs krav. 

Delmål/Læringsmål/ 

kompetansemålnivåer 


• Elvene skal kjenne til 

militærmaktens rolle i en 

rettsstat. Nivå 2 

• Elevene skal gis en introduksjon 

til folkeretten. 

Nivå 2 

• Elevene skal kjenne til 

begrepet suverenitetshåndhevelse 

og hvordan 

med hvilke kapasiteter 

håndhevelse av norske 

suverene rettigheter 

gjennomføres. Nivå 2 


Krigens folkerett, historikk 

og grunnleggende 

prinsipper. Nivå 2 

• Elevene skal kunne regler 

om krigføringsbegrensninger 

og beskyttelse. 

Nivå 2 


gjeldende regler ved 

militære operasjoner i 

utlandet. Nivå 2 

• Elevene skal kjenne 

til bestemmelser for 

håndhevelse av krigens 

folkerett. Nasjonal og

internasjonal strafferett. Nivå 2 

• Elevene skal tilegne seg forståelse av informasjonsoperasjoner 

og datanettverksangrep. Nivå 2 


Timetall for den undervisningen som er obligatorisk for alle 

soldater fastsettes til minimum fire timer fordelt på to dobbelttimer, 

i tillegg til e-læringskurset som alle er forpliktet til 

å gjennomføre. Grunnlaget for undervisningen er de emner 

som berøres i e-læringskurset satt i en helhetlig ramme og 

konkret knyttet særlig til deltagelse i internasjonale operasjoner. 

I tillegg kommer undervisning i 8 timer fordelt på fire 

dobbelttimer for de som skal avlegge eksamen i emnet. 

Undervisningen gjennomføres ved bruk av timelærere med 

juridisk embetseksamen eller militært personell med særlig 

spesialisering innen regelverket for væpnet konflikt. Timelærerne 

er utpekt av Forsvarets skolesenter. 


Vurdering 



til GBU 

• Eksamen gjennomføres 

som 3 timers skriftlig 

eksamen i emnet Jus og 

militærmakt 

• Vurderingsform: bestått / 

ikke bestått 



BUF(TfF kl 4) 

• Sensur: Fagansvarlig er 

FHS og er ansvarlig for 

sensur 

FAGINFO GBU 

Arbeidskrav 

Emnet forutsetter gjennomført to timer e-læringskurs og 

14 timer undervisning med timelærer. Videre kreves levert 

oppgave og gjennomført oppgaveseminar. Emnet avsluttes 

med tre timers eksamen. 

57

Kilder 


• Jus og militærmakt (2009). Sigrid Redse Johansen, Jacob 

Thomas Staib. (279 sider) 

• Håndbok i militær folkerett, Del G. Arne Willy Dahl (20 

sider) 


FAGINFO GBU 


• Håndbok i militær folkerett, unntatt Del G. Arne Willy 

Dahl. (463 sider) 








Tilknytning 



• Fagplan Jus o g militærmakt GSU 


Vedlegg 

Intet 

58

MILITÆR IDRETT OG TRENING 

GBU I1 Idretts- og treningsdidaktikk 

GBU I2 Aktiv livsstil, trenings- og prestasjonsutvikling(KBE) 

59

GBU I1 IDRETT OG TRENINGSDIDAKTIKK 

FAGINFO GBU 

60 

Hensikt 

Forsvarets intensjon med dette fagspesifikke didaktikkurset 

er å bidra til økt kompetanse innen praktisk-teoretisk planlegging 

av all idrett, trening og annen bevegelsesaktivitet i 

Forsvaret. 

Hovedmål 

Hovedmålsettingen for emnet er å utvikle tilstrekkelig 

praktisk-teoretisk kompetanse for å kunne planlegge å 

gjennomføre individ- og gruppetilpasset idrett, trening og 

bevegelsesaktivitet i ulike militære kontekster. 

Målgruppe 

Alle som planlegger og leder andre i idrett og trening i 

Forsvaret, herunder underviser i fagemnet KBE. 


Kurset i Aktiv livsstil, trenings- og prestasjonsutvikling(KBE) 

må gjennomføres i forkant. 



• Studenten skal kunne vise til en viss kunnskap om ulike 

virkelighetsforståelser og menneskesyn og være i stand 

til å diskutere i hvilken grad dette påvirker det(militær) 

pedagogiske praksisfeltet 

• Studenten skal kunne vise til en viss oversikt over ulike 

idretts- og treningsrelaterte perspektiver som finnes i 

det norske samfunnet, og være i stand til å diskutere 

i hvilken grad disse påvirker det (militær)pedagogiske 

praksisfeltet. 

• Studenten skal være i stand til å reflektere over egne 

bakgrunn og utdannelse i møte med den militære konteksten 

ift å utvikle andre til et aktivt liv. 

• Studenten skal tilegne seg en tilstrekkelig praktisk-teoretisk 

kompetanse for å kunne utvikle lokale periode-, 

uke- og øktplaner i tilknytning til KBE-emnet aktiv livsstil 

og personlig utvikling. 

Organisering og 

arbeidsmåter 

KBE-emnet Idretts- og 

treningsdidaktikk er delt inn 

i fire delemner. Studentene 

skal ledes fra overordnede 

problemstillinger som angår 

fagdidaktikk(delemne 1 og 

2) via refleksjoner om egen 

rolle i kontekst(delemne 3) 

til konkret planlegging av 

undervisning(delemne 4). 

Rekkefølgen på delemnene 

er ikke tilfeldig. Delemne 4 

har flest undervisningstimer. 

Det er gjennom delemne 4 

at studentene skal vise at de 

har forstått innholdet i delemne 

1-3. Dette innebærer 

at pensum for delemne 

4 rommer både allerede presentert 

pensum i delemne 

1-3 samt spesifikk litteratur 

knyttet til planleggingsfasen. 

Alle delemner innledes 

med forelesning. Innholdet 

i forelesningene følges opp 

med individuelle eller gruppebaserte 

arbeidsoppgaver 

før ethvert delemne avsluttes 

med en oppsummering som 

skal binde de ulike emnene 

sammen. 

Arbeidskrav 

Ingen




• Eksamen gjennomføres som skriftlig eksamen 

• Vurderingsform (karakterer etc): Karakter A-E 


• Sensur: Forsvarets høgskole(FHS) i samarbeid med 

FOKUS 

• Fagansvarlig: Idrettsoffiser FK KKIS er faglig ansvarlig 

Kilder 


• Idretts- og treningsdidaktikk - artikkelsamling (131 sider) 

• Fra vernepliktig rekrutt til ekspertsoldat, Sookermany A 

Mcd (2005), kapitel 5 og 6 (89 sider) 

• Lagspill, læring og ledelse, Ronglan LT (2008) kapittel 4, 

5 og 6 (109 sider) 

Vedlegg 

Intet 

FAGINFO GBU 



• Treningslære (Gjerset m/fl 2006) 








Tilknytning 




61

FAGINFO GBU 

62

STRIDSTEKNIKK 

GBU S1 Våpentjeneste og ammunisjonslære 

GBU S2 Samband 

GBU S3 Stridsteknikk enkeltmann 

63

GBU S1 VÅPENTJENESTE OG AMMUNISJONSLÆRE 

FAGINFO GBU 

64 

Hensikt 

Hensikten er å utvikle gode holdninger i bruk og behandling 

av våpen, ammunisjon og eksplosiver. Det skal legges 

stor vekt på sikkerhet under feltforhold, på skytebanen og i 

undervisningssammenheng. 

Hovedmål 

Målsettingen er å utdanne befal som kan betjene, vedlikeholde 

og undervise egne mannskaper i avdelingens håndvåpen. 

Befalselevene skal kunne lede mindre skyteøvelser 

og kunne grunnleggende regler og gjeldende sikkerhetsbestemmelser. 

Målgruppe 



Ingen. 

Delmål/Læringsmål/kompetanse-mål nivåer 


• Eleven skal beherske grunnleggende ferdigheter innen 

våpentjeneste samt tilegne seg gode holdninger og 

våpenkultur. Nivå 4 

• Eleven skal beherske grunnleggende skyting med HK- 

416 

• Eleven skal kunne betjene de vanligste markeringsmidler 

i Forsvaret. Nivå 3 


Våpentjeneste og ammunisjonslære er på 34 timer. Det er 

meget viktig i innledende utdanning innen dette emnet 

at det innlæres en god våpen- og sikkerhetskultur. Basiskunnskaper 

må læres godt, og drill på ildhåndgrep i ledig 

tid ansees som nødvendig for å oppnå et tilfredsstillende 

nivå så tidlig som mulig. Det er viktig at eleven så raskt som 

mulig i utdannelsen gjøres selvstendig og får muligheten til 

siktejustering og utbedring av funksjonsfeil på eget våpen. 

Dog må dette ikke gå på akkord 

med sikkerheten. 

Arbeidskrav 

Ingen 


Vurdering 




til GBU 


som praktisk skyteeksamen. 


etc): Karakterskala A–F 




BUF(TfF kl 4) 


i faget er ansvarlig for 

sensur 

Kilder 


• SÆP 41 Grunnleggende 

skyterekker enkeltmann 

og avdeling 

• UD 5-21-1 Retningslinjer 

for våpentjeneste HK- 

416 … våpenkjennskap 

(sider: 42)

• UD 5-21-2 Retningslinjer for våpentjeneste HK-416 … 

skyteutdannelse (sider: 177) 

• UD 5-23-1 Retningslinjer for optisk rødpunktsikte 

(sider: 15) 

• UD 2-1 pkt 2.6 Ildmarkering og ildmarkeringsmidler 

(sider: 3) 

• UD 2-1 pkt 3.2 Behandling av våpen og ammunisjon 

(sider: 4) 

• UD 2.1 pkt 3.4 Skyting med infanterivåpen med kal 

12.7mm el mindre (sider: 6) 



forhold 







FAGINFO GBU 

Tilknytning 




Eventuelt 

Beregnet ammunisjonsforbruk pr elev: 361 stk 5,56mm + 

markeringsmidler pr elev 

Vedlegg 

Intet 

65

GBU S2 SAMBAND 

FAGINFO GBU 

66 

Hensikt 

Emnet skal bidra til å bygge opp nødvendig kompetanse 

om de viktigste rutiner og prosedyrer som benyttes innenfor 

sambandstjenesten i Forsvaret. Hensikten er å sikre at 

avdelinger kan dele informasjon med hverandre for å oppnå 

en mer effektiv kommando og kontroll funksjon.. 

Hovedmål 

Målsettingen er å utvikle ledere som kan anvende samband 

på en funksjonell måte. Etter endt utdanning skal befalet 

kunne kjenne til hvilke vanlige sambandsmidler som nyttes 

i Forsvaret og anvendelsen av dem, betjene relevante 

sambandssystem iht gjeldende betjeningsreglementer og 

benytte korrekt sambandsprosedyre og være i stand til å 

instruere i enkeltleksjoner innen sambandstjeneste 

Målgruppe 



Ingen. 



• Eleven skal beherske grunnleggende sambandsprosedyrer, 

herunder kunne lese og forstå SOI og kommunisere 

med riktig bruk av RTX. Nivå 4 

• Etter endt kurs skal eleven selvstendig kunne operere en 

ferdig konfigurert MRR i bruksområdet nettradio. Herunder 

bytte nett, velge tjenester, utføre endringer på 

driftsparametere, sende og lese meldinger og benytte 

seg av informasjon fra statusmenyen. Nivå 2 

• Etter endt kurs skal eleven kunne koble opp og gjenkjenne 

flere ulike sammensetninger av MRR, forstå 

radioens virkemåte for NER og NER Relé, samt kunne 

konfigurere radioen for bruk. I tillegg skal eleven kunne 

enkel feilsøking og feilretting. Nivå 3 

• Etter endt kurs skal eleven 

selvstendig kunne 

koble opp og gjenkjenne 

de forskjellige komponentene 

som tilhører 

LFR. Videre skal elevene 

forstå radioens virkemåte 

innenfor de forskjellige 

brukergrensesnittene, 

samt kunne konfigurere 

radioen for bruk. I tillegg 

skal eleven kunne 

velge tjenester, utføre 

endringer på driftsparametere, 

sende og lese 

meldinger, og benytte 

seg av informasjon fra 

statusmenyen. Og til 

slutt enkel feilsøking og 

feilretting. Kurset baserer 

seg på brukernivåene 

Basisbruker og Utvidet 

bruker i LFR. Nivå 3 


arbeidsmåter 

Utdanningen gjennomføres 

modulbasert og består av 

40 timer. Undervisningen 

fordeles med 8 timer til 

grunnleggende prosedyrer, 

4 timer brukerkurs MRR, 16 

timer operatørkurs MRR og 

11 timer operatørkurs LFR. 

Ved å se kursene i sammen-

heng vil det være et innsparingspotensiale på antall timer. 

Dette frigjør tid til praktisk trening med radio i felt som del 

av kurset. 

Under MRR brukerkurs er det en forutsetning at det er en 

radio med nødvendig materiell til hver elev. I tillegg må instruktøren 

ha en nøkkellasteenhet (NLE)/FID med tilhørende 

nettpakker og kryptonøkler, samt en komplett kurs-SOI 

Arbeidskrav 

Ingen 




• Eksamen gjennomføres som 2 timer teoretisk prøve 

som del av fagområdet stridsteknikk og teller 20 % av 

karakteren 



• Eksamensreglement/gjeldende forskrifter: TfF kl 4 

• Sensur: Hovedinstruktør i faget er ansvarlig for sensur, 

fagansvarlig er Avdeling Jørstadmoen 

Kilder 


• UD 10-40-1-1 Multi Rolle Radio, Hefte 1 Alminnelig del 

(sider: 101) 

• UD 10-40-1-2 Multi Rolle Radio, Hefte 2 Prosedyrer og 

funksjoner (sider: 137) 

• UD 10-40-1-3 Multi Rolle Radio, Hefte 3 Bruksområder 

(sider: 141) 

• UD 10-40-2-2 Lett feltradio (sider: 96) 

• UD 10-1 Ekspedisjonsforskrifter (sider: 66) 

• FR 10-1-2 Felttjenestereglement for Hærens Samband. 

Sambandsstabtjenste avsnitt E 16- E 23 



• FR 10-3-2 Feltbok i sambandstjeneste, 

radiotjeneste 

• HUP 10-21 Utdanningsprogram 

MRR (sider: 17) 

• FUP 10-22 Utdanningsprogram 

LFR (sider: 13) 

• Masterleksjoner: Engelsk 

RTX 


forhold 









Jørstadmoen. 



Tilknytning 

• BUF(TfF kl 4): vedlegg 


GBU 



Vedlegg 

Intet 

FAGINFO GBU 

67

FAGINFO GBU 

68

GBU S3 STRIDSTEKNIKK ENKELTMANN 

Hensikt 

Hensikten med faget er å gi elevene grunnleggende praktiske 

ferdigheter for selvstendig å fungere som enkeltmann 

eller som del av en gruppe under operasjoner i lyse og 

mørke, og under varierende klimatiske forhold 

Hovedmål 

Målet med faget er å gi elevene grunnleggende praktiske 

ferdigheter i stridsteknikk enkeltmann. Herunder rutiner og 

opptreden i bivuakk, vakthold og sikringstjeneste. 

Målgruppe 



Ingen. 



• Soldaten skal orienteres og motiveres for faget stridsteknikk 

enkeltmann 

• Soldaten skal selvstendig utføre enkeltmannstiltak ved 

“klar til strid”, herunder kamuflere seg selv og sitt utstyr, 

samt vite hvilke avdelingstiltak som iverksettes. Nivå 4 

• Soldaten skal selvstendig beskytte og forsvare seg selv 

mot ild fra flatbanevåpen. Nivå 4 

• Soldaten skal utføre aktuelle vakt- og beredskapsfunksjoner 

ved sin avdeling, herunder utføre riktige tiltak ved 

ulike alarmer/beredskapsgrader og observere/ melde 

uregelmessigheter i eget ansvarsområde. Nivå 4 

• Soldaten skal selvstendig kunne forflytte seg på stridsfeltet, 

herunder bekjempe mål. Nivå 4 

• Soldaten skal selvstendig bruke og behandler telt og 

oppvarmingskilder på en riktig og effektiv måte. Nivå 4 


Emnet omfatter 32 timer og 4 netter og må sees i sammenheng 

med FOS og øvelse Infanterist for 1.avdeling. 

Instruktøren(e) må legge stor 

vekt på nøyaktig utførelse 

av handlingene som innlæres. 

Dette for å sikre at 

grunnlaget er i orden før 

opplæringen i andre viktige 

disipliner starter opp. Videre 

må det presiseres at det er 

mer viktig at handlingen(e) 

utføres korrekt, ikke hvor kort 

tid utførelsen tar. I leksjoner 

som omfatter fremrykningsmåter, 

må instruktører og 

soldater ha klart for seg at 

de hele tiden må finne den 

beste ildstillingen hvis/når 

de blir utsatt for fiendtlig 

ildgivning. Lendet må stadig 

vurderes hvis noe skulle skje, 

og soldaten bør i løpet av 

meget få sekunder være 

”borte” i terrenget, skjult- og 

dekket, klar til å besvare 

ilden. Ildstillingene må så 

langt som mulig tilfredsstille 

de krav som gjelder for en 

ildstilling uten at feltarbeider 

har blitt foretatt. Repetisjon 

av KTS enkeltmann bør inn så 

ofte som mulig i forbindelse 

med oppstilling før dagens 

tjeneste starter. Det vil gi soldaten 

et naturlig forhold til 

disiplinen. Ved videre påbygging 

senere vil grunnlaget 

være på et høyere nivå. 

. 

FAGINFO GBU 

69

FAGINFO GBU 

Arbeidskrav 

Ingen 




• Eksamen gjennomføres som praktisk eksamen og teorieksamen 

i faget stridsteknikk 



• Eksamensreglement/gjeldende forskrifter: TfF kl 4 

• Sensur: Hovedinstruktør stridsteknikk er ansvarlig for 

sensur 

Kilder 


• UD 17-2 soldaten i felt (sider: 31) 

• UD 6-80 Geværlaget i strid (sider: 8) 

• FR 6-20 Infanterioffiser i felt (sider: 4) 

• HF 9-13-7 Kamuflasjefolder 

• HF 9-20-3 ABC-vernfolder 

• HF Folder for multifuel 

• UD 6-81-6 Veiledning i vintertjeneste, Bivuakk (sider: 65) 

• HF 13-7 Kokeapparat Optimus 

• Standpunktprøveseriene: SPE 2100, 2300, 2400, 2500 



Video: Ross Kemp in Afgh, Band of Brothers evt Saving 

Private Ryan 

Tilknytning 

Utkast BUF(TfF kl 4) Nasjonal 

rammeplan GBU 

TfF kl 4 

Studiehåndboken for FIH 

Eventuelt 

Intet 

Vedlegg 

Intet 

70 







• Antrekk: Militært antrekk etter føringer fra FIH

STRIDSMILJØ OG OVERLEVELSE 

GBU SO1 Vær og bekledning 

GBU SO2 Sanitet 

GBU SO3 CBRN 

GBU SO4 Feltøvelser 

GBU SO5 Etterretning, sikkerhet og psykologiske operasjoner 

71

GBU SO1 VÆR OG BEKLEDNING 

FAGINFO GBU 

Hensikt 

Hensikten med utdanningen er å utdanne befal som kan 

bidra til å opprettholde avdelingenes operativitet selv om 

mannskapene utsettes for varme, kulde, hypotermi og 

overoppheting. 

Hovedmål 

Målsettingen er å utvikle befal som kan løse oppdrag og 

ta vare på sine mannskaper under varierende klimatiske 

forhold.. Befalselevene skal ha kunnskap om muligheter og 

begrensninger av Forsvarets bekledning og uniformer. 

Målgruppe 



Ingen. 



Eleven skal beherske bruken av utlevert militær bekledning. 

Nivå 4 

Eleven skal forstå viktigheten av riktig ernæring i felt. Nivå 2 

Eleven skal utøve forebyggende tiltak og behandling av 

frostskader. Nivå 3 


arbeidsmåter 

Emnet består av 8 timers undervisning og må sees i sammenheng 

med praktisk utførelse på øvelser vinterstid. All 

undervisning i emnet skal være gjennomført i 1. semester 

før feltøving i kulde- og vinterforhold. Eleven skal signere for 

gjennomført leksjon. 

Arbeidskrav 

Ingen 


Vurdering 




til GBU 


som del av teorieksamen 

i Stridsmiljø og overlevelse 






BUF(TfF kl 4) 


i faget Stridsmiljø og 

overlevelse er ansvarlig 

for sensur 

Kilder 


• Master leksjon Bekledning 

FVS 

• Master leksjon Ernæring 

FVS 

• Master leksjon Frost og 

kuldeskader FVS 

• UD 4-1-5 Lærebok i sanitet 

(sider: 8) 

Sum sider: Pensum presiseres 

av faglærer 

72


• UD 6-81-2 Veiledning i vintertjeneste, Bekledning (sider: 67) 

• UD 6-81-3 Veiledning i vintertjeneste, Forpleining (sider: 16) 

• UD 6-81-4 Veiledning i vintertjeneste, Frostskader (sider: 27) 








FAGINFO GBU 

Tilknytning 

• BUF(TfF kl 4), vedlegg Nasjonal rammeplan GBU 



73

GBU SO2 SANITET 

FAGINFO GBU 

Hensikt 

Hensikten er å opprettholde så mye stridsevne som mulig 

under krevende forhold der slitasje og fysiske og psykiske 

skader inntreffer. Kandidatene skal kjenne til viktigheten av å 

ivareta personlig hygiene og skal ha kjennskap til førstehjelp 

på enkeltmannsnivå og avdelings-/fartøysnivå. Kandidatene 

skal kunne yte førstehjelp, og assistere ved de vanligst forekommende 

skader og akutte sykdommer. 

Hovedmål 

Det overordnede målet for denne utdannelsen er at eleven 

skal kunne utføre kvalifisert førstehjelp (Nivå 2) til skadde og 

syke som de kan komme i kontakt med i sin tjeneste. 

Målgruppe 



Ingen. 



• Elevene skal beherske og utføre førstevurdering ved 

traumer. Nivå 3 

• Elevene skal beherske og utføre ABCDE-drill Nivå 4 

• Elevene skal utføre opptreden på skadestedet. Nivå 3 

• Elevene skal håndtere diverse skader og behandlinger. 

Nivå 3 

• Elevene skal gjøre rede for akutte indremedisinske 

tilstander. Nivå 2 

• Elevene skal beherske og utføre transport av syke og 

sårede. Nivå 4 

være en kombinasjon av teori 

og praktiske øvelser og bør 

tilstrebes repetert på feltøvelser 

i en operativ setting. 

Arbeidskrav 

Ingen 


Vurdering 

• Krav til bestått: Praktisk 

prøve vurdert individuelt 

av hovedinstruktør 



til GBU 


som praktisk prøve etter 

endt kurs 


etc): Karakterskala 

bestått/ ikke bestått 



BUF(TfF kl 4) 



sensur 

74 


Kurset i Nivå 2 er på 40 timer. Utdanningen anses som 

bærende ferdigheter og bør derfor komme på et tidlig tidspunkt 

i utdanningen. 1. semester anbefales. Utdanningen vil

Kilder 


• Nivå 2: Kvalifisert førstehjelp” P-21 (sjekkliste og manual) 


• Lærebok i sanitetsfagtjeneste” UD 4-1-5, FSAN P-20, ISBN 

82-992409-5-6 (sider: 476) 

• Materiell i sanitetsfagtjenesten – Brukerhåndbok” TR 4-1 








FAGINFO GBU 

Tilknytning 

BUF(TfF kl 4); vedlegg Nasjonal rammeplan GBU 

BUF(TfF kl 4) 

Studiehåndboken for FIH 

Vedlegg 

Intet 

75

GBU SO3 CBRN 

FAGINFO GBU 

76 

Hensikt 

Hensikten med emnet er at befalet skal kunne undervise 

undergitt personell i faget, og lede praktisk CBRN-arbeid på 

lavere avdelingsnivå i Forsvaret 

Hovedmål 

Målet med emnet er å utvikle ledere med kunnskaper og 

ferdigheter innen grunnleggende CBRN-vern på enkeltmannsnivå. 

Etter endt utdanning skal kandidaten være i 

stand til overleve i forurenset område og kunne bidra til at 

egen avdeling kan operere i forurenset område. 

Målgruppe 



Ingen. 



• Eleven skal kjenne til CBRN trusselen generelt, herunder 

våpen og dets virkning og TIM-begrepet. Nivå 2 

• Eleven skal kunne betjene egen CBRN verneutrustning. 

Nivå 4 

• Eleven skal utføre opptreden, behandling og varsling 

ved CBRN angrep. Nivå 3 


Emnet består av 8 timer og vil være en kombinasjon av teori 

og praktiske øvelser. CBRN ansees som grunnleggende 

ferdigheter og bør undervises i 1. semester. 

Arbeidskrav 

Ingen 


Vurdering 




til GBU 


som del av Stridsteknikk 

praktisk og teorieksamen 

i Stridsmiljø og overlevelse 






BUF(TfF kl 4) 

• Sensur: Hovedinstruktører 

i faget Stridsteknikk 

og Stridsmiljø og 

overlevelse er ansvarlige 

for sensur 

Kilder 


• FF 9-20-3 ABCvern folder 

for Forsvaret 

• UD 4-2 Forsvar mot biologiske 

stridsmidlerSider: 

• UD 4-3 Kjemiske stridsmidler 

• UD 4-4 Atomstridsmidler 

og vernetiltak 

• Standpunktprøve SPE 

2200 

Pensum presiseres av 

faglærer


• TH 9-4240-25/202-12, Vernemaske, ABC, NM 180 & filterpatron, 

NM 179 








• Tilknytning 

• BUF(TfF kl 4); vedlegg Nasjonal Rammeplan GBU 



FAGINFO GBU 

Vedlegg 

Intet 

77

GBU SO4 FELTØVELSER 

FAGINFO GBU 

Hensikt 

Hensikten er å knytte innlært kompetanse til realistiske omgivelser 

slik at befalselevene står best mulig rustet til å møte 

operative realiteter i fred, krise og krig. 

Hovedmål 

Målsettingen er å utvikle ledere som gjennom praktisk 

øving og opparbeidet erfaring settes i stand til å mestre 

summen av de praktiske ferdighetene som GBU inneholder. 

Bachelorfag skal i størst mulig grad søkes integrert i øvelsene 

og det skal fremgå et tydelig fokus på KKIS. 

Målgruppe 



Ingen. 


arbeidsmåter 

Øvelsene skal prinsipielt være 

en arena for å sette utdanningen 

inn i et realistisk scenario 

for å trene komplementære 

ferdigheter og lederskap. 

Øvelsene vil i 1. – 4. semester 

fokusere på enkeltmann og 

lagsnivå. I 5. og 6. semester 

vil elevene få planleggingsog 

gjennomføringsansvar 

samt bekle stillinger på 

troppsnivå og i bataljonstab. 

Alle øvelser skal ha et fokus 

på KKIS og systemene vil bli 

satt i en stridsmessig ramme. 

78 



• Elvene skal gjennomføre Øvelse Infanterist I med fokus 

på enkeltmannsdisipliner og oppdragsløsning i lagsrammen. 

Nivå 3 

• Elevene skal gjennom Vinterøvelse I tilegne seg grunnleggende 

kunnskaper og gode holdninger for å kunne 

operere under vinterforhold. Nivå 3 

• Elevene skal gjennom Øvelse Samband spisse sin sambandskompetanse, 

herunder se systemene i sammenheng 

under KTS og oppdragsløsning. 

• Elevene skal gjennom Øvelse Mestring erfare egne 

kapasiteter og begrensninger til å lede en militær enhet 

under lengre perioder med fysisk og psykisk hard 

belastning. 

• Elvene skal gjennomføre Øvelse Infanterist II med fokus 

på bataljonstabsfunksjoner og etablering/ drift av kommandoplass. 

Nivå 3 

• Elevene skal gjennomføre Vinterøvelse II med fokus på 

bataljonstabsfunksjoner og etablering/ drift av kommandoplass, 

herunder samvirke med andre avdelinger. 

Arbeidskrav 

Ingen 


Vurdering 

Det gjennomføres ikke 

eksamen i feltøvelser med 

tellende karakter. Feltøvelser 

vil være en viktig del av 

grunnlaget for fastsettelse av 

karakteren på offisersvurderingen, 

og den enkelte elev 

blir vurdert til bestått/ ikke 

bestått for sin deltagelse på 

enkeltøvelser.

Kilder 


Intet 


Pensum i alle fag vil være relevant 








FAGINFO GBU 

Tilknytning 

• BUF(TfF kl 4); vedlegg: Nasjonal rammeplan GBU 



Vedlegg 

Intet 

79

FAGINFO GBU 

80 

GBU SO5 ETTERRETNING, SIKKERHET 

OG PSYKOLOGISKE OPERASJONER 

Hensikt 

Hensikten med emnet er å bevisstgjøre elevene på etterretning 

som en nødvendig og naturlig del av den militære 

virksomheten, og at elevene skal forstå betydningen av 

sikkerhet som et nødvendig virkemiddel for beskyttelse av 

den operative evne og grunnlaget for denne, samt hensynet 

til Rikets sikkerhet for øvrig. 

Hovedmål 

Elevene skal etter endt utdanning ha kjennskap til hovedtrekkene 

i psykologiske operasjoner med særlig vekt på 

stridspsykologiske operasjoner og kontra PSYOPS, som 

beskrevet i Forsvarssjefens direktiv for psykologiske operasjoner. 

Etter endt utdanning skal elevene kjenne til de 

mest grunnleggende prinsipper for hvordan etterretning 

kan brukes til støtte for planlegging og gjennomføring av 

militære operasjoner. De skal kjenne til hvilke etterretningskapasiteter 

og metoder som kan benyttes til produksjon 

av etterretningsbildet, og de grunnleggende prinsipper for 

forebyggende sikkerhet, herunder de mest sentrale lover og 

forskrifter, sikkerhetstrusler og sårbarhet. 

Målgruppe 

Elever ved Forsvarets ingeniørhøgskole 


Det forutsettes at leksjoner i stridsteknikk enkeltmann er 

gjennomført før faget etterretning starter. Videre er det en 

fordel om faget Militær organisasjon og taktikk er gjennomført. 



• Elevene skal forstå betydningen av sikkerhet som et 

nødvendig virkemiddel for beskyttelse av den operative 

evne og grunnlaget for denne, samt hensynet til Rikets 

sikkerhet for øvrig. Nivå 1 

• Elevene skal kjenne til de 

grunnleggende prinsipper 

for forebyggende 

sikkerhet, herunder de 

mest sentrale lover og 

forskrifter, sikkerhetstrusler 

og sårbarhet. Nivå 1 


de mest grunnleggende 

prinsipper for hvordan 

etterretning kan brukes 

til støtte for planlegging 

og gjennomføring av 

militære operasjoner. 

Nivå 2 


hvilke etterretningskapasiteter 

og metoder som 

kan benyttes til produksjon 

av etterretningsbildet. 

Nivå 2 

• Elevene skal ha kjennskap 

til hovedtrekkene 

i psykologiske operasjoner 

med særlig vekt 

på stridspsykologiske 

operasjoner og kontra 

PSYOPS. Nivå 2


Utdanningen i emnet er på totalt 16 timer og vil i stor 

grad være teoretisk basert undervisning. Utdanningen bør 

komme i løpet av 1. og 2. semester slik at elevene får gode 

holdninger innen sikkerhet. Faget må ses i sammenheng 

med emnet stridteknikk og praktisk utøvelse må utøves på 

feltøvelser. 

Arbeidskrav 

Ingen 




• Eksamen gjennomføres som del av eksamen i stridsmiljø 

og overlevelse 




• Sensur: Hovedinstruktør i faget er ansvarlig for sensur 

Kilder 


• Forsvarssjefens direktiv for psykologiske operasjoner 

• Direktiv for sikkerhetstjeneste i FMO 

• SÆP-0042 

• FR 2-4-1 Etterretningsreglement for Hæren 

• Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste 

• Direktiv for sikkerhetsrapporering i Forsvaret 

• UD 17-2 

• FR 2-4-1 

• MS 5-148 

• UD 5-149 

• AJP-2.1(A) 


Pensum vil bli presisert av faglærer 


• Film 1665: Psykologisk 

krigføring, ett våpen i 

Korea 

• Film 911: Frit at 

tænke(psykologisk forsvarsberedskap) 

• AJP 3-10 










Jørstadmoen. 



Tilknytning 



GBU 



Vedlegg 

Intet 

FAGINFO GBU 

81

HOLDNINGSFAG 

GBU H1 Sikkerhetsstyring og risikovurdering 

GBU H2 Forsvarskunnskap 

GBU H3 Forvaltningstjeneste 

GBU H4 HMS 

GBU H5 Tjenesteforhold 

GBU H6 Gender 

GBU H7 Kommandoføring, eksersis og honnørreglement 

83

GBU H1 SIKKERHETSSTYRING OG 

RISIKOVURDERING 

Hensikt 

Under planlegging av øvelser og gjennomføring av operasjoner 

skal risikovurderinger gjøres fortløpende for å løse 

oppdraget på en optimal måte. 

Arbeidskrav 

Ingen 

FAGINFO GBU 

Hovedmål 

Elevene skal tilegne seg nødvendige kunnskaper slik at de 

som befal skal kunne håndtere risiko- og sikkerhetsutfordringer 

og lede daglig tjeneste iht. Forsvarets sikkerhetsreglement 

og gjeldende HMS-bestemmelser. 

Målgruppe 



Ingen. 



• Elevene skal kunne benytte UD 2-1 som oppslagsverk i 

militær trening og øving. Nivå 3 

• Elevene skal selvstendig utføre risikovurdering ved enkle 

og komplekse øvinger. Nivå 3 

• Eleven skal vite om rapporteringssystemet for ulykker, 

hendelser eller avvik i Forsvaret og selvstendig kunne 

rapportere. Nivå 3 

84 


arbeidsmåter 

Utdanningen er på 8 timer og anses som bærende ferdigheter 

for å planlegge og gjennomføre militær aktivitet. 

Utdanningen innen emnet bør derfor gis i løpet av 2. eller 3. 

semester. Timene vil være teoretisk med praktiske øvinger 

og må settes i sammenheng med øvingsplanlegging i 4.–6. 

semester.




• Eksamen gjennomføres som del av eksamen i Holdningsfag 




• Sensur: Hovedinstruktør i faget Holdningsfag er ansvarlig 

for sensur 

Kilder 


• UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsreglement for landmilitær 

virksomhet, Kapittel 1 sikkerhet 


• UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsreglement for landmilitær 

virksomhet 

• Sikkerhetshåndboken 

• Stående ordre(SO) FIH 

• Brukerkurs FIF/ Dialog 

Vedlegg 

Intet 

FAGINFO GBU 








Tilknytning 




85

GBU H2 FORSVARSKUNNSKAP 

FAGINFO GBU 

Hensikt 

Hensikten med faget er å styrke den militærfaglige profesjonsidentiteten 

og dens særegenhet i forhold til øvrige 

profesjoner i samfunnet. 

Hovedmål 

Målsettingen med emnet er å skape ledere som har grunnleggende 

forståelse for Forsvarets rasjonale, og som kan 

sette eget yrke inn i en bredere og mer helhetlig sammenheng. 

Målgruppe 



Ingen. 



• Eleven skal kjenne til Forsvarets rasjonale. Nivå 2 

• Eleven skal forstå begrepet ”den militære profesjonsidentitet”. 

Nivå 2 


Emnet dekkes i sin helhet av faget Militær organisasjon og 

taktikk og faget Ledelse. 


forhold 

Antall deltakere: 

Sted: FIH/ Jørstadmoen 

Kostnader: Dekkes i sin helhet 

av Forsvaret 

Materiell: Utlevert materiell 


Forlegning/reise: Forlegning 

på FIHs kaserne Jørstadmoen. 

Antrekk: Militært antrekk etter 

føringer fra FIH 

Tilknytning 



GBU 



Vedlegg 

Intet 

86 

Arbeidskrav 

Ingen 


Eksamen inngår i fagene Ledelse og Militær org & taktikk 

Kilder 


• Ref fagt O&T og Ledelse 


• Ref faget O&T

GBU H3 FORVALTNINGSTJENESTE 

Hensikt 

Hensikten med faget er å styrke forståelsen for forvaltningsansvaret 

som følger med bruk av store samfunnsmessige 

verdier. 

Hovedmål 

Målsettingen med faget er å utvikle ledere med nødvendig 

kompetanse innen personell-, materiell- og økonomiforvaltning 

på laveste avdelingsnivå.. 

Målgruppe 



Ingen. 



• Eleven skal kjenne til de viktigste bestemmelser som 

gjelder for utøvelse av personellforvaltning i Forsvaret. 

Nivå 1 

• Eleven skal kunne utøve god materiellforvaltning og 

kjenne til de grunnleggende bestemmelser som gjelder 

for materiellforvaltning i Forsvaret. Nivå 2 

• Eleven skal kjenne til de viktigste bestemmelser som 

gjelder for utøvelse av økonomiforvaltning i Forsvaret. 

Nivå 1 

Arbeidskrav 

Ingen 


Vurdering 




til GBU 

• Eksamen inngår i som 

skriftlig eksamen i fagområdet 

holdningsfag 






BUF(TfF kl 4) 


holdningsfag er ansvarlig 

for sensur 

FAGINFO GBU 


Utdanningen i emnet består av 16 timer og vil i stor grad 

være forelesningsbasert. I temaet materiellforvaltning 

må den daglige tjenesten med utøvende materiellforvaltning 

i forbindelse med øvelser og inspeksjoner anses som 

praktisk tilnærming i temaet. Brukerkurs i FIF og Remedy må 

gjennomføres som egenstudie/ E-læringskurs og blir ikke 

undervist i. 

87

FAGINFO GBU 

Kilder 

• Obligatorisk pensum 

• Bestemmelser for materiellforvaltning i Forsvaret (BMF) 

(sider: 28) 

• Direktivet for materiellforvaltning i Forsvaret (DMF) 

(sider: 74) 

• Forsvarets personellhåndbok (FPH) del A og del B (sider: 

98) 

• Forvaltningsloven (sider: def av faglærer) 

• Fredsregulativet del 1 & 2 (sider: def av faglærer) 

• Arbeidstidsavtale for militære arbeidstakere(ATM) (sider: 

38) 

• Brukerkurs FIF 

• Brukerkurs Remedy 

Sum sider: 238 + definert pensum av faglærer 


forhold 







Tilknytning 




Vedlegg 

Intet 

88

GBU H4 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET 

Hensikt 

Hensikten med faget er å sikre en helse- og sikkerhetsmessig 

forsvarlig gjennomføring av den daglige tjenesten i 

fred, krise og krig. Etter endt utdanning skal kandidatene 

ha tilstrekkelig HMS-kompetanse, tilsvarende kravene om 

opplæring av verneombud og medlemmer i arbeidsutvalg 

(40-timers grunnleggende HMS-kurs). 

Hovedmål 

Målsettingen med faget er å gi lederne på lavere funksjonsnivå 

nødvendig kunnskap om arbeidsleders plikter 

og ansvar. I dette målet ligger også behovet for å gi elevene 

de rette kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen 

planlegging og gjennomføring av utdannings-, trenings- og 

øvingsvirksomhet. 

Målgruppe 



Ingen. 



• Eleven skal gjøre rede for de lovverk som gjelder for 

HMS tjenesten i Forsvaret. Nivå 2 

• Eleven skal forstå DIFens HMS arbeide og organisering. 

Nivå 2 

• Eleven skal forstå hva forebyggende helsearbeide som 

del av HMS innebærer. Nivå 2 

• Eleven skal forstå hva forebyggende miljøarbeide som 

del av HMS innebærer. Nivå 2 

• Eleven skal forstå hva forebyggende sikkerhetsarbeide 

som del av HMS innebærer. Nivå 2 

• Eleven skal gjennom operativ utdanning forstå viktigheten 

og motiveres for arbeidsrelatert HMS arbeide. Nivå 2 


arbeidsmåter 

HMS-emnet er av 40 timers 

varighet og bør integreres i 

annen operativ utdanning 

der det er hensiktsmessig. 

Tema 1.1 – 1.4 består av 16 

timer undervisning, tema 1.6 

består av 16 timer og tema 

1.5 på 8 timer dekkes av emneplan 

sikkerhetsstyring og 

risikovurdering. I undervisningen 

skal det legges vekt på 

å utvikle positive holdninger 

og motivere til helse, miljø 

og sikkerhetsarbeid. Det er 

viktig at den rettes mot de 

daglige helse, miljø og sikkerhetsarbeid 

og utfordringer 

ved elevenes avdeling og 

utfordringer i operativ tjeneste. 

Utdanningen vil være 

teoretisk og praktisk. Med sikkerhet 

i betydning av helse, 

miljø og sikkerhetsarbeid 

menes utilsiktede hendelser. 

Arbeidskrav 

Ingen 


Vurdering 

Det gjennomføres ikke eksamen 

i faget., men det er krav 

om gjennomført kurs. 

FAGINFO GBU 

89

FAGINFO GBU 

Kilder 


• Kursperm: Grunnopplæring i Arbeidsmiljø, Utgiver: 

Arbeidsmiljøsenteret 

• Arbeidsmiljøloven(AML) (ligger i permen) 

• Internkontrollforskriften (ligger i permen) 

• Direktiv for Helse, miljø og sikkerhetsarbeid i Forsvaret 

• UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær 

virksomhet 2010/ 2011 


• Arbeidsmiljøutvalget (Håndbok for arbeid i AMU), Forfatter: 

Arne Bernhardsen (Gyldendal Akademiske) 

• Hovedvernombud, Forfatter Leif Johnsen (Gyldendal 

Akademiske) 






• Forlegning/reise: Forlegning på FIHs kaserne 

Jørstadmoen. 


Tilknytning 




Vedlegg 

Intet 

90

GBU H5 TJENESTEFORHOLD 

Hensikt 

Hensikt med emnet er å stimulere til mer utdanning og 

kompetanseheving på felter som ved en senere anledning 

vil være til nytte når elevene eventuelt forlater Forsvaret. 

Videre å sikre at befalskorpset selv går foran som et godt 

eksempel, og forvalter refselsesmyndigheten på en rettferdig 

og forsvarlig måte. 

Hovedmål 

Målsettingen er å øke kommunikasjonen, åpenheten og 

den gjensidige respekten mellom vernepliktige, befal og offiserer 

på alle nivåer i Forsvaret.. Videre er det et mål å styrke 

elevenes kunnskap om yrkes- og utdanningsmuligheter i det 

sivile samfunnet. I tillegg er det en målsetting å gi elevene 

nødvendig kunnskap om de militærfaglige lover og regler 

som gjelder for befal i Forsvaret. 

Målgruppe 



Ingen. 



• Eleven skal vite hvordan egen avdeling og garnison er 

organisert, hvilke rutiner og bestemmelser som gjelder. 

Nivå 2 

• Eleven skal kjenne til de muligheter og tilbud idrettstjenesten 

kan gi i garnison og lokalt. Nivå 2 

• Eleven skal kjenne til tillitsmannsordningen (TMO) ved 

egen avdeling og i Forsvaret, herunder valg av tillitsmann. 

Nivå 2 

• Eleven skal kjenne til de tilbud og muligheter som 

voksenopplæringen(VO) og prestetjenesten i Forsvaret 

kan tilby. Nivå 2 

• Eleven skal kjenne til 

disiplinærtjenesten i 

Forsvaret. Nivå 2 

• Eleven skal kjenne til regler 

for permisjon. Nivå 2 


arbeidsmåter 

Utdanningen vil være basert 

på forelesning og enveis 

informasjon. 

Arbeidskrav 

Ingen 


Vurdering 

Det gjennomføres ingen 

eksamen i faget da faget er 

et infofag 

Kilder 


• Forsvarssjefens rusmiddeldirektiv 

(sider: 21) 

• Permisjonsdirektivet 

(sider: 65) 

• TMO-reglementet (sider: 

31) 

• Stående ordre(SO) FIH 

• TfF kl 4 ugr 414 Voksenopplæring 

i Forsvaret 

(sider: 71) 

FAGINFO GBU 

91








FAGINFO GBU 

Tilknytning 




Vedlegg 

Intet 

92

GBU H6 GENDER 

Hensikt 

Hensikten med emnet Gender er å styrke det kompetansemessige 

mangfoldet i Forsvarets avdelinger, samt styrke 

innsatsen mot de presumptivt mest utsatte gruppene i et 

konfliktområde 

Hovedmål 

Målsettingen med faget er å utvikle ledere med nødvendig 

innsikt i kjønnsrelaterte problemstillinger i egen organisasjon 

så vel som i operasjonsområdet.. 

Målgruppe 



Elevene må ha gjennomført grunnutdanning innen stridsteknikk 

og deltatt på grunnleggende øvelse. Videre bør 

elevene ha grunnleggende e-læringskurs i Krigens folkerett. 


Under utarbeidelse av Forsvarets stabsskole. 


Emnet skal integreres i annen utdanning. På GBU-nivå vil 

temaet Gender berøres på øvelser i form av caser relatert til 

temaet. Det vil også være naturlig å berøre temaet i emnet 

militær ledelse og i bachelorfaget interkulturell kunnskap. 


forhold 









Jørstadmoen 



Tilknytning 



GBU 



TLK-oversikt 

Under utarbeidelse sentralt 

Vedlegg 

Intet 

FAGINFO GBU 

Arbeidskrav 

Ingen 




• Eksamen gjennomføres ikke i emnet Gender 

Kilder 

Under utarbeidelse. Pensum vil bli definert av faglærer 

93

GBU H7 KOMMANDOFØRING, EKSERSIS 

OG HONNØRREGLEMENT 

FAGINFO GBU 

94 

Hensikt 

Eksersis og honnør skal bidra til å utvikle avdelingsfølelse og 

korrekt holdning, og skal videre bidra til struktur og disiplin 

innen andre fagfelt. 

Hovedmål 

Målsettingen med emnet er å øve de ferdigheter som kreves 

for å foreta raske og velordnede oppstillinger og forflytninger 

på en militær korrekt og god måte.. 

Målgruppe 



Faget forutsetter ingen bakgrunnskunnskap, og bør starte så 

raskt som mulig i rekruttperioden for å innarbeide grunnleggende 

militær holdning og avdelingsfølelse. 



• Eleven skal selvstendig kunne opptre korrekt i uniform. 

Nivå 3 

• Elevene skal beherske sluttet orden i forbindelse med 

oppstillinger. Nivå 3 

• Elevene skal beherske sluttet orden i forbindelse med 

forflytning. Nivå 3 


Utdanningen er på 24 timer og bør gjennomføres i løpet av 

rekruttperioden for å få militær disiplin og holdning på plass 

raskest mulig. Utdanningen vil være praktisk. Våpeneksersis 

gjennomføres som siste del av utdanningen, og gjerne i 

tilknytning til paradeoppdrag hvor våpeneksersis er påkrevd. 

Arbeidskrav 

Ingen 


Det gjennomføres ingen eksamen i faget 

Kilder 


• UD 1-1-1 Ekserserreglement 

for Hæren 

• UD 1-1-3 Honnørreglement 

for Hæren(del 1 

og del 2) 

• UD 1-1-6 Ekserser-, honnør- 

og vaktreglement 

for Hæren 


forhold 









Jørstadmoen. 

• Antrekk: Militært 

antrekk etter føringer 

fra FIH 

Tilknytning 



for GBU 


• Studiehåndboken for 

FIH 

Vedlegg 

Intet

BRANSJEFAG 

GBU B1 Forsvarets organisasjon og taktiske konsept 

GBU B2 Stridsteknikk 

GBU B3 Våpentjeneste 

GBU B4 INI 

GBU B5 Kjøreopplæring 

95

FAGINFO GBU 

96 

GBU B1 FORSVARETS ORGANISASJON 

OG TAKTISKE KONSEPT 

Hensikt 

Hensikten med emnet er å utvikle elevens forståelse for 

militære operasjoners kompleksitet samt å gjøre eleven i 

stand til å kunne bidra til utvikling av kommando og kontroll 

informasjon systemer. 

Hovedmål 

Målet med emnet er å utvikle elevenes innsikt i egen organisasjon 

og taktikk i militære forband. Videre kunne støtte 

planlegging og disponering av INI ressurser som integrert 

del av egen avdelings planleggingsog beslutningsprosess. 

Eleven skal tilegne seg en grunnleggende forståelse for 

de utfordringer Forsvarets står ovenfor ved anvending av 

militær makt. 

Målgruppe 



Gjennomført grunnleggende soldatutdanning, herunder 

kart og kompass og utvikling til strid på lag og troppsnivå. 

Delmål/Læringsmål/kompetanse-mål nivåer 


• Eleven skal forstå begrepet Informasjon infrastruktur(INI) 

og Forsvarets kommunikasjon og informasjon systemer 

(FKI). Nivå 2 

• Eleven skal kjenne til og bruke militære tegn og symboler. 

Nivå 3 

• Eleven skal forstå konfliktspekteret. Nivå 2 

• Eleven skal forstå Forsvarets militære organisasjon, herunder 

gjengi Bn-struktur. Nivå 2 

• Eleven skal kjenne til prinsippene for bruk av samband i 

operasjoner, herunder kunne planlegge med bruken av 

dette. Nivå 3 

• Elevene skal kjenne til FNs og Nato’s organisasjon og 

oppgaver. Nivå 2 

• Elevene skal kjenne til Forsvarets taktiske datalink(TDL). 

Nivå 2 


arbeidsmåter 

Emnet er totalt på 31 timer 

og vil være en kombinasjon 

av forelesning og gruppeoppgaver. 

Grunnleggende 

militær Hær-organisasjon 

på lag – bataljon i tema 1.4 

må integreres i stridsteknikk 

slik at elevene ser sammenhengen 

når utdanning på 

lagsnivå begynner. 

Arbeidskrav 

Ingen 


Vurdering 




til GBU 


som skriftlig eksamen i 

faget Organisasjon og 

taktikk 






BUF(TfF kl 4) 



sensur

Kilder 


• APP 6 (A) E-læringskurs militære tegn og symboler (46 sider) 

• FFOD kapittel 1-4 (102 sider) 

• Forelesningsfoilere 

Sum sider: 148 + Forelesningsfoilere 


Antall deltakere: 

Sted: FIH/ Jørstadmoen 

Kostnader: Dekkes i sin helhet av Forsvaret 

Materiell: Utlevert materiell fra Forsvaret 

Forlegning/reise: Forlegning på FIHs kaserne Jørstadmoen. 

Antrekk: Militært antrekk etter føringer fra FIH 

FAGINFO GBU 

Tilknytning 




Vedlegg 

Intet 

97

FAGINFO GBU 

98 

GBU B2 STRIDSTEKNIKK 

• 

Hensikt 

Utdanningen skal sette fokus på generell stridsteknikk som 

enkeltmann og lagfører i ett stridsmiljø. Hensikten med 

dette er å skape grunnlag for at alt befal, uavhengig av 

troppeart, selvstendig skal kunne lede eget lag i strid med 

en slik dyktighet at laget vinner i strid og lagsmedlemmene 

overlever 

Hovedmål 

Faget stridsteknikk skal sette elevene i stand til å lede sine 

lag med en slik dyktighet at de vil ha størst mulighet til å 

overleve på stridsfeltet. Faget skal danne grunnlag for stridsteknisk 

riktig opptreden og føring av lagsnivået innenfor 

egen troppeart med spesiell vekt på forsvar av kommandoplass 

og sambandsinstallasjoner. 

Målgruppe 



Denne emneplanen forutsetter at elevene har gjennomført 

utdanning i emnet stridsteknikk enkeltmann. 



• Eleven skal selvstendig utføre utvikling til strid på 

lagsnivå, herunder motta ordre, utarbeide plan, formidle 

ordre og stridslede ihht denne ordren. Nivå 3 

• Eleven skal selvstendig utføre jegerlagets tegn, formasjoner 

og ulike driller ifm taktisk forflytning til fots. 

Nivå 3 

• Eleven skal utføre jegerlagets stridsteknikk ved gjennomføring 

av område- og punktoppklaring. Nivå 3 

• Eleven skal utføre jegerlagets stridsteknikk for rekognosering, 

innrykk, etablering og drift av overflate OP. Nivå 3 

• Eleven skal beherske basetjeneste for en eller flere 

patruljer og sikring av bivuakk eller kommandoplass. 

Nivå 3 

• Eleven skal kunne bevege 

seg trygt i bebygd 

område, herunder sikre 

seg selv og egen patrulje 

ved entring av bygg. 

Nivå 3 

• Eleven skal beherske 

forflytning av eget lag i 

vinterfjellet. Nivå 3 

• Eleven skal utføre grunnleggende 

offensive og 

defensive nærkampteknikker. 

Nivå 3 

• Eleven skal gis grunnleggende 

forståelse for ulike 

scenarioer man møter 

i internasjonale operasjoner, 

herunder knytte 

sammenhenger til internasjonalt 

regelverk og 

moralske, etiske, fysiske 

og mentale utfordringer 

soldater kan bli stilt 

ovenfor. Nivå 2.


Emnet består av 134 timer undervisning og må sees i sammenheng 

med øvelse Infanterist I og II samt vinterøvelse I 

og II. Deler av utdanningen må integreres i disse øvelsene. 

Innledningsvis skal elevene gis grunnleggende teoretiske 

kunnskaper, deretter skal de gis praktisk undervisning og 

trening på å anvende denne kunnskapen, avslutningsvis 

skal praktiske og teoretiske ferdigheter settes sammen til 

sammensatte øvelser. De sammensatte øvelsene skal ses 

i sammenheng med faget ledelse og vil i noe grad kunne 

være en arena for å integrere de ulike fagene i hverandre. 

Tema 1.9 Internasjonale operasjoner må sees i sammenheng 

med emnet Jus & militærmakt som danner grunnlag og 

forståelse for scenariotreningen. 

Arbeidskrav 

Ingen 




• Eksamen gjennomføres som teorieksamen og praktisk 

eksamen i emnet stridsteknikk 





Kilder 


• Patruljetjeneste, håndbok for kystjegere (SÆP 42, 54 

sider) 

• Laget i strid (35) sider 

• MS 17-1-2 Lesehefte 2 SIBO (20 sider) 

• UD 6-81-5 Veiledning i vintertjeneste, forflytning (9 sider) 

• UD 6-81-9 Veiledning i vintertjeneste, skredlære (103 

sider) 

• Håndbok for stridsvogntroppen i felt (22 sider) 

• UD 6-83 Nærkamp (98 sider) 

• Krigens folkerett: grunnleggende 

kurs (1964103) 

• Genevekonvensjonen 


I tillegg kommer utdelt materiale/artikler 

i forbindelse 

med undervisningen. 


• MS 17-1-1 Lesehefte 1 

SIBO 

• UD 6-81 Veiledning i 

vintertjeneste 

• Håndbok i stabstjeneste 

for Forsvaret 










på Jørstadmoen. 



Tilknytning 

• Utkast BUF(TfF kl 4) 

vedlegg Nasjonal rammeplan 

GBU 

• BUFE(TfF kl 4) 

• Rammeplan FIH 

Vedlegg 

Intet 

FAGINFO GBU 

99

GBU B3 VÅPENTJENESTE 

FAGINFO GBU 

100 

Hensikt 

Hensikten med våpenopplæringen er å gi eleven bedrede 

egenferdigheter, herunder danne grunnlag for videreutdanning 

i skarpe løsrivningsdriller med HK-416. Videre skal 

utdanningen danne grunnlag for å være hjelpeinstruktør 

under skyting med personlig våpen. Med gjennomført 

utdanning og bestått GBU vil elevene være skikket til å være 

hjelpeinstruktør under skyting med HK 416. 

Hovedmål 

Målsettingen er å utdanne befal som kan betjene, vedlikeholde 

og undervise egne mannskaper i avdelingens håndvåpen. 

Befalselevene skal kunne lede mindre skyteøvelser 

og kunne grunnleggende regler og gjeldende sikkerhetsbestemmelser. 

Målgruppe 



Elevene må ha gjennomført grunnleggende skyteutdannelse 

personlig våpen. 



• Eleven skal som enkeltmann forflytte seg, velge ildstilling 

og skyte slik at han selv blir minst mulig utsatt for 

fiendens ild. Nivå 3 

• Eleven skal som enkeltmann lokalisere og velge mål, 

bedømme avstand og velge siktepunkt, iaktta virkning 

og rette siktepunkt deretter. Nivå 3 

• Eleven skal som del av makkerpar med sin ild stanse en 

fiendtlig fremrykning og skape rom for egen uttrekning 

av området, herunder med sin ild holde fienden nede. 

Nivå 4 

• Eleven skal beherske bruk av sekundærvåpen P-80 og 

kunne kombinere dette med primærvåpen. Nivå 4 

• Eleven skal kjenne til hvor han finner gjeldende sikkerhetsbestemmelser, 

og 

kunne anvende disse i 

rollen som hjelpeinstruktør 

under skarpskyting. 

Nivå 3 

• Eleven skal selvstendig 

foreta feilretting av andre 

på skytebanen. Nivå 3 

• Eleven skal selvstendig 

kunne ivareta rutinemessige 

oppgaver knyttet 

til skytebanetjeneste. 

Nivå 4 


Utdanningen i våpentjeneste 

bransjefag består av 182 

timer og fordeles over alle 

6 semester. Måloppnåelse 

må tilstrebes oppnådd etter 

4. semester og resterende 

skytedager må ansees som 

vedlikeholdsskyting. Utdanningen 

vil bestå av innledende 

teori og påfølgende 

praktisk skyting. Skyteutdannelsen 

skal stille krav til elevens 

stridsmessige opptreden, 

og det skal tilstrebes å skyte 

realistiske scenario der utdanningen 

gir muligheter for 

dette. Deler av utdanningen 

anbefales gjennomført som 

skyteuke med god progresjon 

innen begge våpen for 

å kunne oppnå målet om å

kombinere primær- og sekundærvåpen. 

Utdanningen i tema 1.5 – 1.7 er skytelederutdanning og 

skal gjennomføres som et kurs som går over 1-2 påfølgende 

dager. Kurset bør innledes med en teoriøkt. Deretter 

bør elevene fordeles i minst mulig grupper med hver sin 

skytebane som de klargjør og gjennomfører skarpskyting 

på. Under skytingen skal elevene rullere mellom å være 

hjelpeinstruktører og skyttere, det bør gjennomføres minst 

5 serier med skyting mellom hver rullering av hjelpeinstruktører 

og det bør være en fordeling på 3 – 5 skyttere for hver 

hjelpeinstruktør. 

Hele fagplan for våpentjeneste bør være gjennomført 

før man begynner på skytelederutdanningen. Skyteleder 

utdanningen bør gjennomføres sent i 3-4 semester som 

befalselev. Utdanningen i denne fagplanen må suppleres 

med gjennomgang av lokale bestemmelser som beskrevet 

av TRADOK i ”godkjenningssystem for befal og vervede” når 

elevene starter sin tjeneste som befal. 

Arbeidskrav 

Ingen 

Kilder 


• Utleverte standpunktprøver 

i serien SPE 2100 

• SÆP 41 Grunnleggende 

skyterekker enkeltmann 

og avdeling 


for våpentjeneste automatgevær 

(Sider: 177) 


for optisk rødpunktsikte 

(Sider: 15) 

• UD 6-1-1 Pistolreglement 

P-80 (Sider: 62) 

• UD 2-1 pkt om skarpskyting 

• UD 5-10 Våpentjeneste 

gevær 7,62 x 51 

mm, skoleskyting og 

stridsskyting 


FAGINFO GBU 




• Eksamen gjennomføres som del av praktisk prøve i 

faget stridsteknikk og vil bestå av et utvalg av utleverte 

standpunktprøver. 

• Det gjennomføres 1 eksamen i egenferdighet skyting. 

Eksamen består av praktisk skyting med HK-416 og P-80 





101


UD 5-22-1 Retningslinjer for 40mm Granatutskytningsrør 

UD 5-21-1 Retningslinjer for våpentjeneste HK-416… våpenkjennskap 

SÆP 42 Patruljetjeneste 

UD 6-86-1 Skyteutdannelse i patruljenærstrid og sammenstøtsstrid 

FAGINFO GBU 








Tilknytning 



• Rammeplan FIH 

Eventuelt 

Beregnet ammunisjonsforbruk pr elev: 3781 stk 5,56mm iht 

tabellverket 

Vedlegg 

Intet 

102

GBU B4 

INFORMASJONSINFRASTRUKTUR (INI) 

Hensikt 

Kurset skal utvikle elevens kompetanse innen kommando 

og kontroll informasjon systemer, slik at bruken av systemene 

gir effekt i militære operasjoner 

Hovedmål 

Målet med emnet er å gi elevene kompetanse innen relevante 

sambandsmidler og informasjonssystemer som nyttes 

i Forsvarets avdelinger. Det skal bygges en bred plattform 

slik at elevene er i stand til å bekle stillinger i alle forsvarsgrenene 

etter endt utdanning. 

Målgruppe 



Elevene må ha gjennomført modul sambandstjeneste fellesfag, 

herunder brukerkurs MRR. 



• Eleven skal kunne betjene HF radio samt velge rett HFantenne 

til ulike formål. Nivå 3. 

• Eleven skal kunne betjene MRR og LFR iht superbrukerkurs 

i HUP 10-21. Nivå 4. 

• Eleven skal kunne betjene SATCOM nivå 3. Videre skal 

eleven forstå egenskaper, begrensninger og bruk av 

SATCOM generelt og i Forsvaret spesielt. Nivå 2. 

• Eleven skal utføre etablering og drift av kommandoplasser. 

Nivå 3 

• Eleven skal betjene Norccis II. Nivå 3 

• Eleven skal betjene NORTAaC/ Maria, Nivå 3 

• Elevene skal få grunnleggende kunnskaper om meldingstjenesten 

i Forsvaret(MIF), herunder tjenesten som 

daglig leder, skiftleder og sikkerhetsadministrator på et 

Sambandssenter. Nivå 3 

• Eleven skal kunne 

betjene BMS, herunder 

situasjonsbilde, systemforståelse 

og brukskonfigurasjon. 

Nivå 3 

• Elevene skal etter endt 

utdanning kunne drifte, 

vedlikeholde og feilsøke 

på en eksisterende Windows-installasjon 

basert 

på Windows Server 2003 

og XP. Nivå 3 

• Elevene skal kunne 

bygge opp og vedlikeholde 

et nettverk basert 

på Cisco-komponenter. 

Nivå 3 

FAGINFO GBU 

103

FAGINFO GBU 

104 


Utdanningen består av 362 timer og vil være en kombinasjon 

av teori og praksis. Utdanningen skal integreres i alle 

øvelser slik at den enkelte elev får en helhetsforståelse for 

viktigheten av KTS, praktisk bruk og vedlikehold av systemene. 

Arbeidskrav 

Ingen 



• Skikkethetsvurdering: sikkerhetsklarering SH 

• Eksamen gjennomføres som deleksamener i HF, Satcom, 

MIF, Fisbasis H/NS-Norcis II/ Maria, NORTaC og BMS, 

MRR, kommandoplasstjeneste og CISCO-nettverk, som 

gir en totalkarakter i faget INI. Vekting av det enkelte 

emne er 1/8. 




• Sensur: HI INI er ansvarlig for hovedkarakter i faget. 

Hovedinstruktør i det enkelte tema er ansvarlig for sensur 

innen sitt tema. 

Kilder 


• UD 10-40-1-1 Multi Rolle Radio, Hefte 1 Alminnelig del 

(Sider: 101) 

• UD 10-40-1-2 Multi Rolle Radio, Hefte 2 Prosedyrer og 

funksjoner (Sider: 137) 

• UD 10-40-1-3 Multi Rolle Radio, Hefte 3 Bruksområder 

(Sider: 141) 

• Operativ Instruks MIF 

• Utlevert undervisningsperm MIF 

• Utleverte plansjer i fagene HF instruktørkurs og SATCOM 

grunnleggende 

• Aktuelle Study Guides 

• Stanag 1166 

• Stanag 1241 

• APP 6A 

• Utleverte kompendier i 

Fisbasis H/NS, Norccis II 

og Maria 

• Utleverte kompendier i 

NORTaC 

Sum sider: 379 + KOMPEN- 

DIER 


• TH-12 LFR operatørhåndbok 

MK2 

• FUP 10-22 Utdanningsprogram 

LFR 

• HUP 10-21 Utdanningsprogram 

MRR 

• UD 10-4-2-2 Lett feltradio, 

hefte 2 brukerveiledning 

• FR 10-3-2 Feltbok i sambandstjeneste, 

radiotjeneste 

• Thales produkt 

dokumentasjon(MIF): 

• Administrator’s 

Guide 

• Users’s Guide 


BMS 

• Harris AN/PRC 150C 

Operation Manual 

• Pratt, Bostian and Allnutt, 

Satellite Communications 

(SATCOM) 

• Andreassen, Radio 

antenner(HF)


forhold 


• Sted: FK KKIS/ Jørstadmoen 



• Forlegning/reise: 

Forlegning på militær kaserne på kursstedet. 

• Reise Iht reiseregulativet. 

• Antrekk: Militært antrekk etter føringer fra den enkelte 

kursansvarlig 

• Tilknytning 

• BUF(TfF kl 4); vedlegg Nasjonal rammeplan for GBU 



FAGINFO GBU 

Eventuelt 

Følgende rekkefølge og timetall anbefales for de enkelte 

tema i emneplan INI(veiledende). 

Tema 

Anbefalt 

timetall 

1.semester 2.semester 3.semester 4.semester 5.semester 

B4-1 HF 40 40 

B4-2 MRR 40 40 

B4-3 SATCOM 40 40 

B4-4 Kommandoplasstjeneste 40 40 

B4-5 Norccis II/ Maria 40 40 

B4-6 NORTaC - C2IS 32 32 

B4-7 MIF 40 40 

B4-8 BMS 16 16 

B4-9 Windows - server 40 40 

B4-10 CISCO - nettverk 40 40 

Vedlegg 

Intet 

105

FAGINFO GBU 

106 

GBU B5 Kjøreopplæring 

Hensikt 

Hensikten med kjøretøyopplæringen er å gjøre elevene i 

stand til å gjennomføre transportoppdrag med Forsvarets 

feltvogn i egen avdeling. 

Hovedmål 

Det overordnede mål for utdanningen av militære feltvognførere 

er at de skal erverve de nødvendige kunnskaper, ferdigheter 

og holdninger som skal til for å utøve funksjonen 

som vognfører på en trafikalt forskriftsmessig, hensynsfull 

og sikkerhetsmessig forsvarlig måte. 

Det skal i tillegg gis innføring i grunnleggende militærfaglige 

kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendig 

for å utøve funksjonen som vognfører i en militær enhet 

på en god måte. 

Målgruppe 



Elevene må ha førerkort klasse B. 



Eleven skal etter endt opplæring ha de nødvendige kunnskaper, 

ferdigheter og holdninger som kreves for å føre Forsvarets 

feltvogn MB 240 på en forskiftsmessig, hensynsfull 

og sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Nivå 4 


Under hele opplæringsløpet skal sikkerheten for deltagende 

personell være styrende for all aktivitet. 

Timeantallet totalt for Grunnkurs feltvogn - alle typer, er 40 

timer. Timetallet for de enkelte disipliner bygger på erfaring, 

men er veiledende og må vurderes ut fra utgangspunktet til 

den enkelte elev, antallet elever, antallet disponible kjøretøyer 

og andre rammefaktorer. Et tidsperspektiv på fem 

virkedager for hele kurset anbefales. Forslag til ukeplan er 

vedlagt. 

Utdanningen må planlegges 

og gjennomføres slik at det 

oppnås en naturlig progresjon 

med gradvis teoretisk 

innføring etterfulgt av praktisk 

utførelse og øvelse. Det 

bør tilstrebes at elevene får 

så mye kjøretrening som mulig 

i løpet av kurset. Elevene 

skal ellers aktiviseres i størst 

mulig grad. Forberedelsestid 

for instruktørene, samt tid til 

egenstudier på kveldstid for 

elevene, er ikke medregnet 

i timeantallet, og må derfor 

påregnes i tillegg. 

Arbeidskrav 

Krav er fastsatt for hver leksjon. 

Kravene er utdanningsmål 

som skal nås. 


Vurdering 

• Krav til bestått: Bestått 


Kjørelærer vil vurdere 

elevens skikkethet under 

opplæringen 


som teoriprøve og praktisk 

eksamen som del av 

kurset. 


etc): Bestått/ ikke 

bestått

Eventuelt 



Kilder 


• Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve, § 11-7 

• Teknisk håndbok 

• UD 2-1 

• TF 1-3 Håndbok for Forsvarets motorvognførere 

• HF 16-4 

• VTL § 11 og § 23 

• FBK §§ 3-2, 3-3 

• LADOK 

• Teknisk håndbok for det aktuelle kjøretøy 

• Periodisk-skjema fra FLO for det aktuelle kjøretøy 

• Håndbok for Forsvarets vognførere 

• Håndbok i kjøretøyadministrasjon 

Innhold i emneplan tilsvarer 

FLV Grunnkurs MB Feltvogn, 

alle typer, av 20.august 

2008. Det kan forekomme 

endringer/ tilpasninger som 

ikke fremgår av emneplan 

Kjøreopplæring for FIH 

Vedlegg 

Intet 

FAGINFO GBU 




• Sted: Bestemmes i samråd med Forsvarets kjøreskole/ 

kursansvarlig 



• Forlegning/reise: Forlegning på militær kaserne. 

• Reise Iht reiseregulativet. 


Tilknytning 



• Studiehåndboken FIH 

• FLV Grunnkurs Mercedes Benz feltvogn, alle typer, av 

20.august 2008 

107

HØGSKOLEFAG 

Matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfag 

Samfunnsfag 

Tekniske fag 

Tekniske fag – fagretning 

Valgfag 

Hovedprosjekt 

109

FAGFORDELINGSPLAN FOR 

FORSVARETS INGENIØRHØGSKOLE 

Tabellene nedenfor angir når i studiet fagene blir gjennomført, 

og hvor mange studiepoeng (sp) kursene har. 

Forklaring på fagkoder 

Fagene har fått egne fagkoder. De er satt sammen av tall og 

bokstaver som står for avdeling, fagkategori, utdanningsår 

og fagnummer. Fagbeskrivelsen for studieretningsfag er 

samlet under tekniske fag. 

FAGINFO BACHELOR 

1. og 2. tegn 3. tegn 4. tegn 5. og 6. tegn 

angir studiested 

Bt = bachelor telematikk 

angir fagkategori 

G = grunnlagsfag 

S = samfunnsfag 

T = studieretn. telematikk 

H = hovedprosjekt 

V = valgfag 

angir hvilket studieår faget 

begynner 

1–4 

angir fagnummer innefor 

fagkategori 

110

KULL 2010–2013 

SEMESTER 1 2 3 4 5 6 7 

H – høst / V– vinter SP H V H V H V H 

MATEMATISKE-NATURVITENSKAPELIGE GRUNNLAGSFAG 50 

BtG103 Fysikk 10 10 

BtG104 Kjemi og miljø 10 5 5 

BtG107 Matematiske metoder 1 10 10 

BtG108 Flere variable og vektoranalyse 5 5 

BtG109 Datateknikk 5 5 

BtG207 Statistikk 5 5 


SAMFUNNSFAG 20 

BtS206 Interkulturell kunnskap og utenlandsoperasjoner 5 5 

BtS301 Engelsk 5 5 

BtS303 Militært lederskap 10 2,5 2,5 2,5 2,5 

TEKNISKE FAG 70 

BtT107 Datamaskinarkitektur 10 10 

BtT205 Innføring i informasjonssystemer 10 5 5 

BtT206 Operativsystemer 5 5 

BtT209 Systemutvikling 5 5 

BtT212 Telematikksystemer 5 5 

BtT213 Kretsteknikk 5 5 

BtT214 Radioelektronikk 5 5 

BtT215 Måleteknikk og elektronikkproduksjon 5 2,5 2,5 

BtT302 Datamodellering og database 5 5 

BtT309 Innføring i informasjonssikkerhet 5 5 

BtT312 Signalbehandling 5 5 

BtT313 Trådløs kommunikasjon 5 5 


TEKNISKE FAG - FAGRETNING FORSVARETS K2IS 15 

BtT304 Systemløsninger og tjenester i FK2IS 10 10 

BtT314 Taktiske systemer i Forsvaret 5 5 

fortsetter på neste side 

111

Semester 1 2 3 4 5 6 7 

H – høst / V – vinter SP H V H V H V H 

TEKNISKE FAG - FAGRETNING INFORMASJONSSIKKERHET 15 

BtT315 Datanettverksoperasjoner 15 15 


VALGFAG 20 

BtV305 Virksomhetsstyring og prosjekt 5 5 

BtV311 Transmisjon (K2IS) 5 5 

BtV312 Diskret matematikk og lineær algebra (IS) 5 5 

BtV314 Personvern, rettssikkerhet og etikk 5 5 

HOVEDPROSJEKT 15 

BtH401 Hovedprosjekt 15 15 

SUM Studiepoeng pr semester IS 20 30 30 30 27,5 32,5 15 

SUM Studiepoeng pr semester FK2IS 20 30 30 30 27,5 32,5 15 

SUM Studiepoeng FiH 10–13 

185 sp 

112

KULL 2009–2012 

SEMESTER 1 2 3 4 5 6 7 











BtS206 Interkulturell kunnskap og utenlandsoperasjoner 5 5 





















113

Semester 1 2 3 4 5 6 7 





VALGFAG 20 


BtV311 Transmisjon (K2IS) 5 5 

BtV312 Diskret matematikk og lineær algebra (IS) 5 5 







185 sp 

114

KULL 2008–2011 

SEMESTER 1 2 3 4 5 6 7 











BtS103 Militær historie og ledelse 5 5 





















115

Semester 1 2 3 4 5 6 7 





VALGFAG 20 

BtV201 Interkulturell kunnskap og utenlandsoperasjoner 5 5 


BtV312 Diskret matematikk og lineær algebra 5 5 







185 sp 

116

KULL 2007–2010 

SEMESTER 1 2 3 4 5 6 7 






BtG105 Diskret matematikk og lineær algebra 5 5 





BtS103 Militær historie og ledelse 5 5 

BtS205 Interkulturell kunnskap og etikk 5 5 






BtT201 Innføring i kommunikasjonssystemer 10 5 5 

BtT204 Signalbehandling i komm.systemer 5 5 












117

Semester 1 2 3 4 5 6 7 



BtT310 Sikkerhetsgodkjenning 5 5 

BtT311 Sikkerhetsmessig overvåking og insidenthåndtering 10 10 


VALGFAG 15 


BtV313 Militært lederskap 10 5 5 



SUM Studiepoeng pr semester IS 27,5 27,5 30 30 25 25 15 

SUM Studiepoeng pr semester FK2IS 27,5 27,5 30 30 25 25 15 


180 sp 

118

MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE GRUNNLAGSFAG 

BtG102 Matematiske metoder 1 

BtG103 Fysikk 

BtG104 Kjemi og miljø 

BtG105 Diskret matematikk og lineær algebra 

BtG106 Datateknikk 


BtG108 Flere variable og vektoranalyse 

BtG109 Datateknikk 


BtG207 Statistikk 


119

BtG102 MATEMATISKE METODER 1 


Fagkategori 

Grunnlagsfag 

Antall studiepoeng 

5 

Faget bygger på 

Opptakskravene til ingeniørutdanning 

Mål 

Å gi studentene kjennskap til og forståelse for bestemte matematiske 

begreper, problemstillinger og løsningsmetoder til 

bruk i andre fag i utdanningen og senere i ingeniørvirksomhet 

og videreutdanning. Faget skal også gi en innføring i 

enkel matematisk modellering. 

Arbeidsstoff 

Tall: Naturlige, hele, rasjonale, reelle og komplekse tall. Kompleks 

regning på normal form, polar form og eksponential 

form. 

Funksjoner: Eksplisitt og implisitt funksjonsbeskrivelse, 

inversfunksjoner, grenser, kontinuitet, kurver på parametrisk 

form, derivasjon, differensialer, Riemann-summer, bestemte 

og ubestemte integraler, delvis integrasjon, substitusjon, 

delbrøk- oppspalting, areal, buelengde, volum, moment, 

massesenter og treghetsmoment. 

Arbeidsmåter 

Forelesninger og obligatoriske 

øvinger 

Evaluering 

Evalueringsmappe. 3 beste 

av 4 skoleprøver teller 40%. 

4 timers eksamen teller 60%. 

Eventuell kontinuasjon er 5 

timers skriftlig eksamen som 

teller 100% av karakteren 

Pensumlitteratur 

Lorentzen, Hole og Lindstrøm: 

Kalkulus med en og 

flere variabler 

Fagansvarlig 

Studieleder for tekniske fag 

(gjennomføres av HiG) 

120

BtG103 FYSIKK 

Fagkategori 

Grunnlagsfag 


10 



Mål 

Oppnå økt kunnskap om utvalgte deler av fysikken. Lære 

å analysere og løse enkle fysiske problemer ved å bruke 

matematiske metoder. Gi grunnlag for kjennskap til bølgeutbredelse 

i transmisjonssystemer som benyttes til militære 

formål. Gi grunnlag for å forstå virkemåten til elektriske 

komponenter. 

Arbeidsstoff 

Svingninger og bølger: Amplitude, frekvens og periode, 

harmoniske svingninger, dempede og tvungne svingninger, 

resonans, energi, superposisjonering, interferens. 

Elektromagnetisme: Elektrisk ladning, ledere og isolatorer, 

Coulombs lov, elektriske felt, feltlinjer og fluks, ladde partiklers 

bane, dipoler, Gauss’ lov, elektrisk potensial, dielektrikum. 

Polarisasjon, energiforhold, elektromotorisk kraft, 

effekt. Magnetiske felt, feltlinjer og fluks, ladningers bevegelse 

i magnetfelt, krefter på strømledere, Biot-Savarts lov, 

Amperes lov, induksjon, Faradays lov, Lenz lov. Kapasitans 

og induktans, transiente forløp for RL- , RC- og RLC koblinger. 

Maxwells likninger, bølgelikninga, elektromagnetiske bølger 

Arbeidsmåter 

Forelesninger, obligatoriske 

prøver og laboratorieoppgaver 

Evaluering 

Evalueringsmappe. Tre beste 

av fire skoleprøver teller 40% 

Avsluttende skriftlig eksamen, 

5 t (60%). Eventuell kontinuasjon 

er 5 timers skriftlig 

eksamen som teller 100% av 

karakteren 


Oppgis ved semesterstart 

Fagansvarlig 




121

BtG104 KJEMI OG MILJØ 

Fagkategori 

Grunnlagsfag 


10 

Arbeidsmåter 

Forelesninger, oppgaveløsning, 

laboratorieøving, gruppearbeid, 

prøver og obligatoriske 

skriftlige arbeider 




Mål 

Studenten skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper 

i kjemi og miljølære til bruk i andre fag i utdanningen, til 

tjeneste i Forsvaret og videreutdanning. Det blir lagt vekt 

på at studenten skal utvikle god holdning til arbeidet for 

å bedre miljøet på alle områder der de har mulighet til å 

påvirke dette 

Arbeidsstoff 

Kjemi: Periodisk system, atomer og atomstruktur, kjemiske 

bindinger. Energibånd og halvledere. Navnsetting på uorganiske 

forbindelser. Reaksjonslikninger og støkiometriske beregninger. 

Kjemiske reaksjonstyper og likevektsberegninger. 

Syre- og base- beregninger og buffere. Redoksreaksjoner og 

elektrokjemiske celler. Lover for ideelle gasser, gassløselighet 

i væsker og løsninger. Energiforhold ved kjemiske reaksjoner. 

Grunnleggende korrosjonsteori og korrosjonsvern. 

Organiske stoffgrupper og navnsetting. Olje og naturgass, 

forekomster og anvendelser. Kjemi og mikrobiologi relatert 

til krigføring. Stråling. 

Miljø: Økologiske grunnprinsipper. Energikilder og energiressurser, 

forbruksmønster og tiltak for energisparing. Resipienter 

og alminnelige rensemetoder/-tiltak. Avfall og avfallsbehandling. 

Arbeidsmiljøloven og faktorer som påvirker 

miljøet. 

Evaluering 

Evalueringsmappe. De fire 

beste av skoleprøvene vil 

telle 40% av karakteren 

(evalueringsmappen). En 

avsluttende skriftlig eksamen, 

5t (60%). Eventuell kontinuasjon 

er 5 timers skriftlig 

eksamen som teller 100% av 

karakteren 


Rystad og Lauritzen: Kjemi 

og miljøkunnskap (NKI 3. 

utgave) 

Fagansvarlig 



122

BtG105 DISKRET MATEMATIKK 

OG LINEÆR ALGEBRA 

Fagkategori 

Grunnlagsfag 


5 


Opptakskravene til ingeniørutdanning og matematiske 

metoder 1. 

Mål 

Å gi studentene kjennskap til og forståelse for en del matematiske 

begreper, symbolspråk, problemstillinger og løsningsmetoder 

til bruk i andre fag i utdanningen og senere i 

ingeniørvirksomhet og videreutdanning 

Arbeidsstoff 

Matriser og lineær algebra: Lineære likningssystemer, regneregler 

for matriser, determinanter og rang. Gauss-eliminasjon, 

inversmatriser, egenverdier og egenvektorer, diagonalisering, 

vektorrom, lineær uavhengighet, basis, dimensjon, skifte av 

basis lineære transformasjoner. 

Mengdelære: Mengdebegrepet, element, inklusjon, delmengde, 

snitt, union, differensmengde, komplementmengde, 

venndiagram, produktmengder, relasjoner, funksjoner, 

ekvivalensrelasjoner, kvotientmengder, tellbare og ikketellbare 

mengder, induksjonsprinsippet. 

Kombinatorikk: Telling, ordnede og uordnede utvalg, permutasjoner, 

binomialkoeffisienter, Newtons binomialformel, 

differenslikninger 

Arbeidsmåter 


øvinger 

Evaluering 

Skriftlig eksamen, 5 t 


Otto Bretscher: Linear Algebra 

with Applications 

Hans Engenes: Emner fra 

diskret metematikk (kompendium) 

Fagansvarlig 




123

BtG106 DATATEKNIKK 


Fagkategori 

Grunnlagsfag 


5 



Mål 

Faget skal gi studentene: 

Kunnskap til å lese og forstå kode 

• Erfaring med objektorientert konstruksjon og implementasjon 

av et programsystem av en viss kompleksitet 

• Erfaring med gjenbruk av eksisterende kode (biblioteker 

og API-er) 

• Kjennskap til informatikkhistorie 

• Kunnskap om bruk av XHTML/CSS 

Arbeidsmåter 


øvinger 

Evaluering 



Lewis & Loftus: Java software 

solutions, 2008. 

Fagansvarlig 



Arbeidsstoff 

• Informatikkhistorie 

• Objekter, klasser og metoder 

• Kontrollstrukturer 

• APIer, biblioteker og dokumentasjon 

• XHTML/CSS 

• Arv og polymorfi 

124


Fagkategori 

Grunnlagsfag 


10 



Mål 

Å gi studentene kjennskap til og forståelse for bestemte 

matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder 

til bruk i andre fag i utdanningen, til tjeneste i Forsvaret 

og videreutdanning. Faget skal også gi en innføring i enkel 

matematisk modellering. 

Arbeidsstoff 

Tall: Naturlige, hele, rasjonale, reelle og komplekse tall. Kompleks 

regning på normal form, polar form og eksponential 

form. Funksjoner: Eksplisitt og implisitt funksjonsbeskrivelse, 

inversfunksjoner, grenser, kontinuitet, kurver på parametrisk 

form, vektorer, derivasjon, differensialer, Riemann-summer, 

bestemte og ubestemte integraler, delvis integrasjon, 

substitusjon, delbrøk- oppspalting, areal, buelengde, volum, 

moment, massesenter og treghetsmoment. Differensiallikninger: 

1. ordens, separable og lineære. 2. ordens, lineære 

med konstante koeffisienter, homogene og inhomogene. 

Arbeidsmåter 


øvinger 

Evaluering 

Evalueringsmappe. 

3 beste av 4 skoleprøver 

teller 40%. 

5 timers eksamen teller 60%. 

Eventuell kontinuasjon er 

5 timers skriftlig eksamen 

som teller 100% av karakteren. 



Kalkulus med en og flere 

variable 

Fagansvarlig 




125


BtG108 FLERE VARIABLE OG 

VEKTORANALYSE 

Fagkategori 

Grunnlagsfag 


5 


Matematiske metoder 1 

Mål 

Å gi studentene kjennskap til og forståelse for bestemte 

matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder 

til bruk i andre fag i utdanningen, til tjeneste i Forsvaret 

og videreutdanning. Faget skal også gi en innføring i enkel 

matematisk modellering. 

Arbeidsstoff 

Funksjoner med to og tre variable. Partielle deriverte, lineære 

approksimasjoner, kjerne-regelen, retningsderiverte, gradient. 

Dobbeltintegral og trippelintegral. Polarkoordinater, 

sylinderkoordinater, kulekoordinater og generelt variabelskifte. 

Vektorfelt. Linjeintegraler og arbeid, flateintegraler og 

fluks. Greens, Gauss’ og Stokes’ teoremer. 

Arbeidsmåter 


øvinger 

Evaluering 




Kalkulus med en og flere 

variable 

Fagansvarlig 



126

BtG109 DATATEKNIKK 

Fagkategori 

Grunnlagsfag 

Antall Studiepoeng 

5 


Opptakskravene til ingeniørutdanningen 

Mål 

Etter fullført emne skal studentene : 

• Beherske og forklare grunnleggende C-syntaks 

• Kunne analysere problemet ved enklere programmeringsoppgaver 

• Finne algoritmen for en løsning, og skrive kode som 

gjør dette. 

• Kunne finne fram til, opprette og behandle enklere 

datastrukturer, primært arrayer 

• Ha et grunnlag for å håndtere enklere programmeringsoppgaver 

og for videre studier av programmeringsemnet, 

til bruk i militære informasjonssystemer 

Arbeidsmåter 


øvinger og skriftlige timeprøver 

Evaluering 



Stephen G. Kochan: Programming 

in C og 

http://en.wikibooks.org/ 

wiki/C_Programming 

Fagansvarlig 




Arbeidsstoff 

Innføring i språkmekanismer i C, som : 

• Programstruktur og uttrykk 

• Datatyper, variabler, tekster og konstanter 

• Operatorer 

• Kontrollsetninger (betingelser og løkker) 

• Strukturer 

• Funksjoner og parametre 

• Arrayer 

127



Fagkategori 

Grunnlagsfag 


10 


Matematiske metoder 1 og fysikk 

Mål 

Faget skal med grunnlag i matematiske metoder 1 gi den 

matematiske forståelse studentene trenger for å arbeide 

med signalbehandling. Studenten s kal kunne skrive 

selvstendige forklaringer på begreper og problemstillinger 

i pensum. Dataverktøyet MAPLE benyttes aktivt i undervisningen 

for lettere å skaffe forståelsen for matematikken. 

Arbeidsstoff 

Funksjoner med to variabler: Partiellderiverte, tegning av 

grafer, maksimal- og minimalproblemer, totalt differensial. 

Potensrekker: Rekker, konvergens. Konvergenskriterier. Geometriske 

rekker, Taylor- og Maclaurinrekker. Restledd. 

Fourier-rekker og Fouriertransform: Periodiske funksjoner 

med vilkårlig periode. Jamne og odde funksjoner og deres 

betydning i frekvensspekteret. Halvperiodiske utvidelser. 

Laplace-transformasjoner med anvendelse i elektrofag: Transformasjonsregler, 

inverse transformasjoner. Løsning av differensiallikninger 

ved hjelp av Laplace-transformasjoner. Transferfunksjoner. 

Modellering av elektroniske kreter, sprang- og 

frekvensresponser. 

Arbeidsmåter 

Innledende forelesninger 

med påfølgende løsning av 

problemstillinger i grupper 

Evaluering 

Evalueringsmappe. 4 obligatoriske 

gruppeinnleveringer 

(60 %) og 4 deleksamener, 

à 1 time (40 %). Hvis kontinuasjon 

blir aktuelt, vil det 

bli opplyst om hvilken form 

denne skal ha 


Croft, Davidson, Hargreaves: 

Engineering Mathematics, 

3rd ed. 

Fagansvarlig 



128

BtG207 STATISTIKK 

Fagkategori 

Grunnlagsfag 


5 


Matematiske metoder 1 

Mål 

Faget skal bidra til forståelse av informasjonsbehandling og 

innsikt i hvordan statistiske metoder kan nyttes i planlegging 

og kontroll og i tolknings- og beslutningsfaser 

Arbeidsstoff 

Deskriptiv statistikk. Sannsynlighetsberegning: Betinget 

sannsynlighet, uavhengighet og kombinatorikk. Fordelinger: 

Stokastiske variabler, forventningsverdi og varians, binomisk 

og hypergeometrisk fordeling, Poisson-fordeling, eksponential- 

fordeling, normalfordeling, Student-t-fordeling og χ2- 

fordeling. Statistisk metodelære: Estimering, hypotesetesting, 

lineær regresjon og korrelasjon. 

Arbeidsmåter 


øvinger 

Evaluering 



Gunnar Løvås: Statistikk (Universitetsforlaget) 

Fagansvarlig 




129



Fagkategori 

Grunnlagsfag 


5 


Matematiske metoder 1 og «Flere variable og vektoranalyse» 

Mål 

Faget skal med grunnlag i matematiske metoder 1 og «Flere 

variable og vektoranalyse» gi den matematiske forståelse 

studentene trenger for å studere signalbehandling. relatert 

til militære kommunikasjonssystemer. 

Studenten skal kunne skrive selvstendige forklaringer 

på begreper og problemstillinger i pensum. Dataverktøyet 

MAPLE benyttes aktivt i undervisningen for lettere å skaffe 

forståelsen for matematikken. 

Arbeidsstoff 

Potensrekker: Rekker, konvergens. Konvergenskriterier. Geometriske 

rekker, Taylor- og Maclaurinrekker. Fourier-rekker: 

Periodiske funksjoner med vilkårlig periode. Jamne og odde 

funksjoner og deres betydning i frekvensspekteret. Halvperiodiske 

utvidelser. Fouriertransform: Overgang fra Fourierrekker 

til Fouriertransform. Frekvensspektra. Skiftteoremene. 

Deltafunksjonen. Anvendelse på differensiallikninger. 

Arbeidsmåter 

Innledende forelesninger 

med påfølgende løsning av 

problemstillinger i grupper. 

Evaluering 

Evalueringsmappe. 

2 obligatoriske gruppeinnleveringer 

(50 %) og 3 

deleksamener, hvorav to på 

1 time, og en på 3 timer (50 

% tilsammen). Hvis kontinuasjon 



denne skal ha. 


Phillips, Parr, Riskin: Signals, 

systems and transforms. 4th 

ed. 

Fagansvarlig 



130

SAMFUNNSFAG 

BtS103 

BtS205 

BtS206 

BtS301 

BtS303 

Militær historie og ledelse 

Interkulturell kunnskap og etikk 

Interkulturell kunnskap og internasjonale operasjoner 

Engelsk 

Militært lederskap 

131

BTS103 MILITÆR HISTORIE OG LEDELSE 


Fagkategori 

Samfunnsfag 


5 


Generell studiekompetanse 

Mål 

• Faget skal gjøre studentene i stand til å forstå 

Forsvarets rolle nasjonalt og internasjonalt, både historisk 

og i nåtid/nær fremtid. 

• Ledelsesutdanningen setter sitt fokus på intensjonsbasert 

ledelse. Faget vil vektlegge sammenhengen mellom 

hva som kreves av en leder, og hva som kreves for 

å få denne innsikten omsatt til handling på en tillitsvekkende 

måte. Se ellers fagbeskrivelser GBU 

• Militær pedagogikk og instruksjonslære skal bygge 

opp studentens kompetanse innen tilretteleggelse for 

læring. Med dette menes planlegging, gjennomføring 

og evaluering av læringsaktivitet. 

• Se ellers fagbeskrivelse GBU 02.05.01 - Militær ledelse og 

GBU 02.05.02 Militær pedagogikk og instruksjonslære 

Arbeidsmåter 

Forelesninger, diskusjon, 

studentbasert undervisning 

(OJT), nyhetsinformasjon. 

Individuelt-/gruppearbeid og 

instruktørtrening 

Evaluering 



Ersland m.fl.: Forsvaret, fra 

leidang til totalforsvar 

Mål og retningslinjer for 

lederutvikling ved Hærens 

befalsskoler 

HFL 400-1 Håndbok for lederskap 

i Luftforsvaret 

Grunnsyn på ledelse: Temahefte 

1-6 

Grunnsyn på pedagogikk i 


Fagansvarlig 

Studieleder samfunnsfag 

Arbeidsstoff 

Militær historie (30%) 

• Statsforfatningen 

• Forsvarets plass i Norges historie 

• Moderniseringen av Forsvaret 

• Trusselbildet/sikkerhetspolitikk 

Ledelse (70%) 

• Se fagbeskrivelse GBU 02.05.01 - Militær ledelse og GBU 

02.05.02 Militær pedagogikk og instruksjonslære 

132

BTS205 INTERKULTURELL KUNNSKAP 

OG ETIKK 

Fagkategori 

Samfunnsfag 


5 


Generell studiekompetanse, 

faget «Militær historie og ledelse» 

Mål 

• Studentene skal etter endt utdanning i «interkulturell 

kunnskap» ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper 

om kommunikasjon og kulturforståelse i et flerkulturelt 

miljø. Dette skal gi en forståelse av viktigheten av kulturbevissthet, 

og dets innvirkning på løsning av militære 

oppdrag på taktisk nivå i internasjonale operasjoner. 

• Studenten skal gis en grunnholdning til egne og andres 

religiøsitet preget av respekt, trygghet, åpenhet og 

toleranse. 

• Studentene skal gjennom faget «operasjoner i utlandet» 

få en grunnleggende forståelse av Forsvarets operasjoner 

i utlandet, både i NATO-sammenheng, FN og NGOs 

(non-governmental organisations). I dette ligger en 

forståelse politisk, geopolitisk og et militært perspektiv. 

Se GBU faginformasjon 02.01.01 

• «Operasjoner i utlandet» er en innføring i grunnleggende 

etiske problemstillinger og militæretiske problemstillinger 

som studenten vil møte i hverdagen som 

offiser. Det vil tas utgangspunkt i mange av de moralske 

utfordringene som møter offiserer, både hjemme og i 

utlandet. 

Arbeidsstoff 

• Studentene skal tilegne 

seg kunnskap og forståelse 

for begreper og 

generelle kommunikasjonsteorier, 

verbal/ikkeverbal 

kommunikasjon i 

et interkulturelt perspektiv/sammenheng, 

interkulturell kompetanse 

og forståelse. Kjenne 

til særtrekk ved kulturer 

og ved de religioner der 

norske styrker opererer 

og er bidragsytere 

• I sammenheng med 

kulturkunnskap, kjenne 

til hvilken innvirkning 

religion har på løsning 

av militære oppdrag på 

stridsteknisk nivå i internasjonale 

operasjoner 

• Forstå bakgrunnen for 

og intensjonen med de 

utenlandsoperasjoner 

Norge deltar i, hva slike 

operasjoner innebærer, 

og hvordan disse er 

organisert 


133


• Få innsikt i og kunnskap om anvendelse av folkerettslige 

konvensjoner, sedvaner og avtaler slik at de innenfor 

disse rammer og på en best mulig måte skal kunne 

fungere i et operativt miljø. 

• Ha kunnskaper nok til selvstendig å kunne ta etiske og 

folkerettslige vurderinger gjennom belysning av ulike 

etiske og rettslige sider ved bruk av militær makt 

• Utfordres på og gjennomtenke egne holdninger og 

verdier. 

• Opparbeide økt moralsk bevissthet og ha reflektert 

omkring militæretiske problemstillinger 

Arbeidsmåter 

Forelesninger, gruppe-/plenumsdiskusjoner, case og praktisk 

GBU- aktivitet/øvelser 

Evaluering 



Ø. Dahl: Møter mellom mennesker – interkulturell kommunikasjon, 

Div. litteratur om utvalgte kulturer, Krigens Folkerett: 

Kurs 01.03 og 

01.04 (FFU), Forsvarets verdigrunnlag, STANAG 2449 - Training 

in the Law of Armed Conflict, Soldatkortet, Forsvarets 

fellesoperative doktrine 2007 spesielt kap 2, Håndbok I militær 

folkerett (generaladvokat Arne Willy Dahl), Direktiv for 

atferd ved internasjonal tjenestegjøring, juli 2007. Lunde, Nils 

Terje; Mæland, Bård (red.) Militæretikk Trondheim; 2006 

Fagansvarlig 


134

BTS206 INTERKULTURELL KUNNSKAP 

OG UTENLANDSOPERASJONER 

Fagkategori 

Samfunnsfag 


5 


Generell studiekompetanse, faget «Militær historie og 

ledelse» for kull 08-11 

Mål 

• Studentene skal etter endt utdanning i «interkulturell 

Kunnskap og utenlandsoperasjoner» ha tilegnet seg 

grunnleggende kunnskaper om kommunikasjon og 

kulturforståelse i et flerkulturelt miljø. Dette skal gi en 

forståelse av viktigheten av kulturbevissthet, og dets 

innvirkning på løsning av militære oppdrag på taktisk 

nivå i internasjonale operasjoner. 



toleranse. 

• Kjenne til FN-resolusjon 1325 «Kvinner, fred og sikkerhet» 

ang hvilken innvirkning kjønnsperspektivet kan ha 

på operasjoner 

• Studentene skal gjennom faget «operasjoner i utlandet» 

få en grunnleggende forståelse av Forsvarets operasjoner 

i utlandet, både i NATO-sammenheng, FN og NGOs 

(non-governmental organisations). I dette ligger en 

forståelse politisk, geopolitisk og et militært perspektiv. 

Se GBU faginformasjon 02.01.01 

Arbeidsstoff 

• Studentene skal tilegne seg kunnskap og forståelse for 

begreper og generelle kommunikasjonsteorier, verbal/ 

ikke-verbal kommunikasjon i et interkulturelt perspektiv/ 

sammenheng, interkulturell 

kompetanse 

og forståelse. Kjenne til 

særtrekk ved kulturer 

og ved de religioner der 

norske styrker opererer 

og er bidragsytere 







operasjoner 

• Forstå bakgrunnen for 

og intensjonen med de 

utenlandsoperasjoner 

Norge deltar i, hva slike 

operasjoner innebærer, 

og hvordan disse er 

organisert 

• Få innsikt i og kunnskap 

om anvendelse av folkerettslige 

konvensjoner, 

sedvaner og avtaler slik 

at de innenfor disse rammer 

og på en best mulig 

måte skal kunne fungere 

i et operativt miljø. 

• Se GBU faginformasjon 

02.01.01 


135

Arbeidsmåter 

Forelesninger, gruppe-/plenumsdiskusjoner, case og praktiske 

øvelser (scenarios) 

Evaluering 




Ø. Dahl: Møter mellom mennesker – interkulturell kommunikasjon, 

Div. litteratur om utvalgte kulturer, Krigens Folkerett: 

Kurs 01.03 og 01.04 (FFU), Forsvarets verdigrunnlag, STANAG 

2449 - Training in the Law of Armed Conflict, Soldatkortet, 

Forsvarets fellesoperative doktrine 2007 spesielt kap 2, 

Håndbok I militær folkerett (generaladvokat Arne Willy Dahl), 

Direktiv for atferd ved internasjonal tjenestegjøring, juli 2007. 

Fagansvarlig 


136

BTS301 ENGELSK 

Fagkategori 

Samfunnsfag 


5 


Generell studiekompetanse, GBU ledelse og tidligere gjennomførte 

samfunnsfag ved FIH 

Mål 

Gjennom faget skal studenten: 

• Tilegne seg en generell utvidet/utdypet språkkunnskap 

og blant annet utvikle god kommunikativ kompetanse 

både muntlig og skriftlig innenfor allmenne/samfunnsfaglige 

emner 

• Opparbeide forståelse av teknisk engelsk generelt og 

elektronikk spesielt når det gjelder ordbruken i fagtidsskrifter 

og bøker. 

• Studentene skal kunne gi en instruksjon/muntlig fremstilling 

innenfor sitt fagområde (teknisk/militært) 

• Innføring i militær engelsk 

Arbeidsmåter 

Forelesninger, oppgaveløsning 

individuelt og/eller i 

grupper, samtale/diskusjoner 

Evaluering 




Fagansvarlig 



Arbeidsstoff 

• Praktisk språkferdighet, lese-/lytteforståelse, tale- og 

skriveferdighet 

• Utvidelse av ordforrådet ved hjelp av relevante tekster, 

både tekniske (elektronikk) og forsvars-/samfunnsrelaterte 

• Grammatikk 

• Uttale/intonasjon 

• Kort muntlig fremføring (brief/instruksjon) med teknisk, 

samfunns- eller militærfaglig innhold 

137

BTS303 MILITÆRT LEDERSKAP 


Fagkategori 

Samfunnsfag 


10 


• «BtS 103 Militær historie og ledelse» og «BtV 201 Interkulturell 

kunnskap og utenlandsoperasjoner» for kull 

08–11. GBU faget «02.05.01 Militær ledelse» og «BtS 206 

Interkulturell kunnskap og utenlandsoperasjoner» for 

kull 09–12 

• Erfaringer fra gjennomført praktisk lederutvikling som 

føringsøvelser, instruksjonspraksis, lederskapsseminar, 

egenvurderinger og kameratvurderinger. 

Mål 

Studentene skal etter endt utdanning ha tilegnet seg grunnleggende 

kunnskaper om militært lederskap i et flerkulturelt 

miljø, herunder utenlandsoperasjoner. De skal kunne 

anvende sitt lederskap tilpasset multinasjonale operasjoner 

fra grunnleggende til midlere nivå basert på tilegnede 

ferdigheter og holdninger. Studentene skal vise forståelse 

for og ha generell innsikt i tradisjonelle lederskapsteorier, 

grunnleggende personlighetspsykologi, samspillteorier, 

karismatisk ledelse og endringsledelse. 

Studentene skal videre kjenne til grunnleggende organisasjonsteori, 

herunder strukturer, prosesser og kulturer innenfor 

ulike organisasjoner. Studentene skal forstå Forsvarets 

ledelsesfilosofi, og pedagogiske grunnsyn. De skal kritisk 

kunne reflektere over egen lederutvikling, samt videreutvikle 

egen yrkesidentitet 

Arbeidsstoff 

• Grunnleggende personlighetspsykologi 

• Grunnleggende samspillteori 

• Førstegangsledelse 

• Lederskapsteorier – hovedtrekk 

• Lederutvelgelse og 

lederutvikling 

• Forsvarets ledelsesfilosofi 

• Offiserskodeks/yrkesidentitet 

• Ulike perspektiver på 

militært lederskap 

• Forsvarets pedagogiske 

grunnsyn 

• Karisma, visjoner og 

transformasjonsledelse 

• Endringsledelse 

• Grunnleggende organisasjonsteori 

– strukturer, 

prosesser, og organisasjonskultur 

• Kritisk refleksjon over utvikling 

av eget og andres 

lederskap 

138

Arbeidsmåter 

Forelesninger, diskusjon i gruppe- og kullforband, studentundervisning 

(OJT), feltøvelser, caseoppgaver, obligatoriske 

innleveringer, veiledning, egenrefleksjon og kameratvurdering 

Evaluering 

Evalueringsmappe (40%): 1 individuell innlevering (3. sem), 

1 gruppeinnlevering (4. sem) 

Skriftlig eksamen (60%), 5 t (6. sem) 


Oppgis ved start 

Fagansvarlig 



139

TEKNISKE FAG 

BtT101 

BtT103 

BtT105 

BtT107 

BtT201 

BtT204 

BtT205 

BtT206 

BtT209 

BtT211 

BtT212 

BtT213 

BtT214 

BtT215 

BtT302 

BtT308 

BtT309 

BtT312 

BtT313 

Kretsteknikk 

Radioelektronikk 

Måleteknikk og el.produksjon 

Datamaskinarkitektur 

Innføring i kommunikasjonssystemer 

Signalbehandling i kommunikasjonssystemer 

Innføring i informasjonssystemer 

Operativsystemer 

Systemutvikling 

Datamaskinarkitektur 

Telematikksystemer 

Kretsteknikk 

Radioelektronikk 

Måleteknikk og el. produksjon 

Datamodellering og databaser 

Operativsystemer 

Innføring i informasjonssikkerhet 

Signalbehandling i kommunikasjonssystemer 

Trådløs kommunikasjon 

141

BtT101 KRETSTEKNIKK 

Fagkategori 

Tekniske fag 


5 


Opptakskrav til ingeniørutdanning 


Mål 

Faget skal gi en grunnleggende forståelse for virkemåten til 

komponenter og kretser som benyttes i kommunikasjonssystemer 

og beregninger på disse 

Arbeidsstoff 

• Lover i kretsteknikk 

• Nettverksteoremer og nettverksanalyse 

• Resonanskretser 

• Vekselstrøm 

• Laboratorieøvinger 

Arbeidsmåter 

Forelesninger, obligatorisk arbeid 

Evaluering 



Introductory circuit analysis, Boylestad, 10th ed., Pearson 

education 

Fagansvarlig 

Avdeling Jørstadmoen 

142

BtT103 RADIOELEKTRONIKK 

Fagkategori 

Tekniske fag 


5 


Kretsteknikk 

Mål 



og beregninger på disse 

Arbeidsstoff 

• Operasjonsforsterkere – grunnkoblinger 

• Kretslære: konstruksjon og beregninger 

• Forsterker, oscillator, spenningsforsyning 

• Radio, blokkskjema, superheterodynprinsippet 



Arbeidsmåter 


Evaluering 



Analog elektronikk, Molin, 2000, Studentlitteratur 

Fagansvarlig 


143


BtT105 MÅLETEKNIKK OG ELEKTRO- 

NIKKPRODUKSJON 

Fagkategori 

Tekniske fag 


5 


Kretsteknikk og radioelektronikk. BtT101, BtT103 og BtT105 

er fagene som erstatter tidligere BtT106 (15sp). Her er kretsteknikk 

og radioelektronikk kunnskapsdelen, mens måleteknikk 

og elektronikkproduksjon er anvendelsesdelen. Dette 

innebærer at all praktisk gjennomføring av teorien i BtT101 

og BtT103, slik som laboratorieoppgaver, lodding, individuelt 

elektronikk- prosjekt samt tilhørende dokumentasjon, slik 

som rapporter, egenevaluering og journaler vil bli evaluert i 

dette faget. Gjennom utført arbeid og dokumentasjon vil arbeidsstandard 

og måleteknisk forståelse bli løpende vurdert. 

Mål 

Faget gir innføring i: 

• Oppbygging av komponenter som benyttes i kommunikasjonssystemer 

• Anvendelse av måleinstrumenter og måleteknikk 

• Elektronikkproduksjon, konstruksjons- og simuleringsverktøy 

Arbeidsstoff 

• Laboratorierutiner; jording, skjerming, avkobling, ESD, 

EMC 

• Komponentlære; komponentoppbygging/-bruk, datablad 

• Måleteknikk og simulering 

• Elektronikkproduksjon; skjemakonstruksjon, printproduksjon, 

lodding, testing 

Arbeidsmåter 

Praktisk arbeid og korte 

forelesninger 

Evaluering 

Evalueringsmappe. Kontinuerlig 

evaluering av laboratoriejournaler, 

rapporter, 

individuelt prosjekt og øvrige 

arbeider. Ikke godkjente laboratoriejournaler, 

rapporter og 

individuelt prosjekt medfører 

strykkarakter i dette faget 

(BtT105). 


Kompendier 

Fagansvarlig 


144 

Dokumentasjon: journaler, rapporter 

Prosjekt: avsluttende oppgave med produksjon av krets 

med rapport

BtT107 DATAMASKINARKITEKTUR 

Fagkategori 

Tekniske fag 


10 


Datateknikk 

Mål 

Studenten skal få innsikt i grunnleggende digitalteknikk. 

Det vektlegges tema som har betydning for forståelsen 

av arkitekturen i en datamaskin. Studenten skal få innsikt i 

grunnleggende tekniske prinsipper for moderne datamaskiners 

arkitektur og programmering på lavt nivå. Studenten 

skal opparbeide seg forståelse for sammenhengen mellom 

hardware og software samt sammenhengen mellom lavnivå 

og høynivå programmering. Faget vil gi studenten nok 

grunnlagskunnskaper for å kunne forstå hvordan sikkerhetssårbarheter 

oppstår i datamaskinarkitekturen og hvilke 

faktorer som er avgjørende for ytelsen 

Evaluering 

Skriftlig eksamen, 5 t. 

Prosjektoppgaver. (Må være 

godkjent av faglærer). 


Tre emnehefter i Datamaskin 

arkitektur: 

1 Emnehefte Digitalteknikk. 

2 Emnehefte Mikrokontrollere. 

3 Emnehefte Mikroprosessorer. 

(V. Johansen) 

Fagansvarlig 

Studieleder felles tekniske fag 



Arbeidsstoff 

Innføring i digitalteknikk: Tallsystemer og koder, Boolsk 

algebra, kombinatoriske kretser, sekvenskretser, analyse og 

syntese av asynkrone og synkrone sekvenskretser. Datamaskinarkitektur 

med eksemplifisering fra mikrokontrollere og 

PC-systemer: 

• Software: Assemblyprogrammering og C-programmering 

• Hardware: CPU, systembusser og internminne, interrupt, 

timer, parallelle og serielle inn- og utkretser, AD- og DAomformere, 

Direct Memory Access, numeriske prosessorer 

og representasjon av flyttall i en datamaskin. 

Arbeidsmåter 

Forelesninger, obligatorisk prosjektarbeid, oppgaveløsning 

145

BtT201 INNFØRING I KOMMUNIKA- 

SJONSSYSTEMER 

Fagkategori 

Tekniske fag 


10 

laboratorieøvinger være 

bestått. Hvor stor andel, vil bli 

opplyst. Eventuell kontinuasjonseksamen 

blir 5 timers 

skriftlig som teller 100% 


Mål 


• Grunnleggende forståelse av ulike former for transmisjon 

og teknikker for overføring i kommunikasjonssystemer 

• Grunnleggende systemforståelse for militære kommunikasjonssystemer, 

med overførbarhet til sivile kommunikasjonssystemer 

• Grunnlag for videre studium av Forsvarets K2IS 

Arbeidsstoff 

Transmisjonsmedier, bølgeutbredelse, antenner, mikrobølger, 

analoge og digitale signaler, generelle svitsjeprinsipper, 

modulasjon, linjekoding, multipleksing, aksessteknikker, fiberoptikk, 

telefoni og xDSL, militære kommunikasjonssystemer 

for å sette teorien inn i en praktisk kontekst. 


Moderen Electronic Communication, 

Jeffrey S. Beasley 

and Gary. 

M. Miller, 9th ed., Pearson 

education 

Fagansvarlig 


Arbeidsmåter 

Faget vil gå over 3. og 4. semester, altså hele 2. studieår. Det 

vil bli gjennomført ca. 5 forelesningstimer/øvingstimer per 

uke. Forelesningene vil i all hovedsak foregå i klasserom. I 

tillegg vil det være øvingsoppgaver, laboratorieoppgaver og 

prøver. 

Evaluering 

Evalueringsmappe: 3 timers skriftlig skoleprøve etter første 

semester som teller 40% og en endelig 4 timers skriftlig 

eksamen som dekker hele faget som teller 60%. For å kunne 

gå opp til eksamen må en andel obligatoriske øvinger og 

146

BtT204 SIGNALBEHANDLING I KOMMU- 

NIKASJONSSYSTEMER 

Fagkategori 

Tekniske fag 


5 


Matematiske grunnlagsfag 

Mål 

Faget skal gi studentene et grunnlag i signalbehandling, og 

være en plattform for andre fag utover i studiet. Forsvarets 

utstyr blir brukt for å eksemplifisere teorien 

Arbeidsstoff 

• Signal og spektrum 

• Basisbåndoverføring 

• Filterteori 

• Analoge og digitale modulasjonsteknikker 

• Støy i analoge og digitale systemer 


Arbeidsmåter 

Forelesninger, obligatoriske øvinger og laboratorieøvinger 

Evaluering 

Avsluttende eksamen, 5 t 



Fagansvarlig 

Studieleder felles tekniske fag (gjennomføres av HIG) 

147


BtT205 INNFØRING I INFORMASJONS- 

SYSTEMER 

Fagkategori 

Tekniske fag 


10 



Mål 


• Grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som er 

nødvendige for effektiv og innovativ anvendelse av datakommunikasjon 

og nettverk til militære formål, samt 

gi grunnlag for videre studier av dette 

• Kunnskap om komponenter som benyttes for overføring 

av informasjon i mellom informasjonssystemer og 

internt i informasjonssystemer 

• Inngående kunnskap om TCP/IP protokollene. Hvordan 

disse er bygd opp, hvordan de fungerer og hvordan de 

samvirker 

• Kjenne til trådløse og mobile nettverk 

• Kjenne til hvordan lyd- og bildedata overføres i nettverk 

• Kjenne til nettverksadministrasjon og nettverksovervåking 

Evaluering 

Evalueringsmappe: en 3 

timers skriftlig skoleprøve 

etter første semester som 

teller 40% og en endelig 5 

timers skriftlig eksamen som 

dekker hele faget som teller 

60%. Stryk på endelig eksamen 

medfører stryk totalt i 

faget. For å kunne gå opp til 

eksamen må obligatoriske 

øvinger og laboratorieøvinger 

være bestått. Eventuell 

kontinuasjonseksamen blir 

5 timers skriftlig som teller 

100%. 



Fagansvarlig 


148 

Arbeidsstoff 

Følgende emner gjennomgås: 

• Nettverk 

• Informasjonsutveksling i datanettverk 

• Sanntidsapplikasjoner 

• Administrasjon av informasjonssystemer 

Arbeidsmåter 

Forelesninger, obligatoriske øvinger, prøver, gruppeoppgaver 

og selvstudium.

BtT206 OPERATIVSYSTEMER 

Fagkategori 

Tekniske fag 


5 


Datateknikk og datamaskinarkitektur 

Mål 


Grunnleggende forståelse av de viktigste prinsipper i og 

organisering av moderne operativsystem med tanke på 

optimal utnyttelse av datamaskinens ressurser til militære 

formål, samt videre studier av emnet. Kunnskapene skal gi 

grunnlag for vurdering, bruk og drift av operativsystemer. 

Faget vil gi studenten nok grunnlagskunnskaper til å forstå 

hvordan sikkerhetssårbarheter oppstår i operativsystem og 

programvare 

Arbeidsstoff 


• Operativsystemtyper, kort om hardware, kommandoer, 

systemkall og systemstruktur 

• Kommandolinje og scripting 

• Prosesser og tråder, cpu schedulingsalgoritmer 

• Minnehåndtering 

• Input/Output 

• Filsystemer, disker 

• Vranglås 

Arbeidsmåter 

Forelesninger, teorioppgaver, 

laboppgaver og skoleprøver. 

Evaluering 



Tanenbaum: Modern operating 

systems. 3rd edition. 

Fagansvarlig 




149

BtT209 SYSTEMUTVIKLING 


Fagkategori 

Tekniske fag 


5 


Datateknikk 

Mål 


• Studentene skal tilegne seg grunnlagskunnskaper om 

systemutvikling som er nødvendige for å kunne utvikle 

datasystemer effektivt og innovativt til militære formål. 

• Forståelse for grunnleggende administrative og teknologiske 

aspekter ved spesifisering, utvikling og innføring 

av datasystemer 

• Kunnskap om alternative tilnærmingsmåter i systemutviklingsprosesser 

og styring av systemutviklingsprosjekter 

• Oversikt over kontraktsstandarder for utvikling av programvareløsninger 

• Anvendelsesferdigheter innen metoder og teknikker for 

kravspesifisering basert på objektorientert analyse. 

Arbeidsmåter 

Forelesninger, prosjektoppgave 

med fremføring og 

selvstudium. 

Evaluering 

Mappeevaluering: prosjektoppgave 

(40%) og skriftlig 

eksamen, 4t (60 %). Begge 

deler må bestås separat. 

Eventuell kontinuasjon tas 

ved å levere ny prosjektrapport 

eller ta kontinuasjonseksamen, 

avhengig av hva 

kandidaten ikke bestod 


Oppgis ved semesterstart. 

Fagansvarlig 



Arbeidsstoff 


• Introduksjon til systemutvikling og virksomheters anvendelse 

av IT-systemer 

• Tradisjonelle og moderne systemutviklingsmetoder 

• Objektorientert analyse med anvendelse av Unified 

Modeling Language og bruk av modelleringsverktøy 

• Programvaredesign med vekt på arkitekturvurdering 

• Avtaler og kontrakter 

• Prosjektarbeid 

150

BtT211 DATAMASKINARKITEKTUR 

Fagkategori 

Tekniske fag 


10 


Datateknikk 

Mål 

Studenten skal få innsikt i grunnleggende digitalteknikk. 

Det vektlegges tema som har betydning for forståelsen 

av arkitekturen i en datamaskin. Studenten skal få innsikt i 

grunnleggende tekniske prinsipper for moderne datamaskiners 

arkitektur og programmering på lavt nivå. Studenten 

skal opparbeide seg forståelse for sammenhengen mellom 

hardware og software samt sammenhengen mellom lavnivå 

og høynivå programmering. 

Arbeidsstoff 

Innføring i digitalteknikk: Tallsystemer og koder, Boolsk 

algebra, kombinatoriske kretser, sekvenskretser, analyse og 

syntese av asynkrone og synkrone sekvenskretser. Datamaskinarkitektur 

med eksemplifisering fra mikrokontrollere og 

PC-systemer: 

• Software: Assemblyprogrammering og C-programmering 

• Hardware: CPU, systembusser og internminne, interrupt, 

timer, parallelle og serielle inn- og utkretser, AD- og DAomformere, 

Direct Memory Access, numeriske prosessorer 

og representasjon av flyttall i en datamaskin. 

Evaluering 

Skriftlig eksamen, 5 t. 

Prosjektoppgaver (Må være 

godkjent av faglærer) 


Tre emnehefter i Datamaskin 

arkitektur: 

1 Emnehefte Digitalteknikk. 

2 Emnehefte Mikrokontrollere. 

3 Emnehefte Mikroprosessorer. 

(V. Johansen) 

Fagansvarlig 




Arbeidsmåter 

Forelesninger, obligatorisk, oppgaveløsning, prosjektarbeid 

151

BtT212 TELEMATIKKSYSTEMER 


Fagkategori 

Tekniske fag 


5 



Mål 


• Grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som er 

nødvendige for effektiv og innovativ anvendelse av 

telekommunikasjon og nettverk til militære formål, samt 

gi grunnlag for videre studier av dette 

• Kjennskap til nettstrukturer, nettkomponenter og tjenester 

som inngår i telematikknett 

• Utvidelse av begrepsapparatet og forståelsen av standarder 

innen telematikk 

• Grunnleggende systemforståelse for sivile og militære 

telematikknett 

Arbeidsmåter 

Forelesninger, prøver og 

obligatoriske øvinger 

Evaluering 




Fagansvarlig 

FIH/Avdeling Jørstadmoen 

Arbeidsstoff 

Telematikknett (fastnett, radio og mobil), synkronisering, 

multipleksing, multippel aksess, MPLS, switching og routing, 

protokollteori, fiber, nettintegrasjon (sammenkopling av 

nett). Eksempler fra fastnett, radio-, mobil- og satellittsystemer. 

152

BtT213 KRETSTEKNIKK 

Fagkategori 

Tekniske fag 


5 


Opptakskrav til ingeniørutdanningen og fysikk 

Mål 



til militære formål, og beregninger på disse 

Arbeidsstoff 

• Lover i kretsteknikk 

• Nettverksteoremer og nettverksanalyse 

• Resonanskretser 

• Vekselstrøm 



Arbeidsmåter 


Evaluering 



Introductory circuit analysis, Boylestad, 11th ed., Pearson 

education 

Fagansvarlig 


153

BtT214 RADIOELEKTRONIKK 

Fagkategori 

Tekniske fag 


5 


Kretsteknikk 


Mål 



til militære formål, og beregninger på disse 

Arbeidsstoff 

• Operasjonsforsterkere – grunnkoblinger 

• Kretslære: konstruksjon og beregninger 

• Forsterkere 

• Oscillatorer 

• Radio, blokkskjema, superheterodynprinsippet 


Arbeidsmåter 


Evaluering 



Analog elektronik, Molin, 2. opplag 2009, Studentlitteratur 

Fagansvarlig 


154

BtT215 MÅLETEKNIKK OG ELEKTRO- 

NIKKPRODUKSJON 

Fagkategori 

Tekniske fag 


5 


Kretsteknikk og radioelektronikk,. som er kunnskapsdelen, 

mens måleteknikk og elektronikkproduksjon er anvendelsesdelen. 

All praktisk gjennomføring av teorien i BtT213 og 

BtT214, slik som laboratorieoppgaver, lodding, individuelt 

elektronikk- prosjekt samt tilhørende dokumentasjon, slik 

som rapporter, egenevaluering og journaler evalueres i 

dette faget. Gjennom utført arbeid og dokumentasjon vil arbeidsstandard 

og måleteknisk forståelse bli løpende vurdert. 

Mål 

Faget gir innføring i: 

• Grunnleggende kunnskaper og måletekniske ferdigheter, 

for innovativt og effektivt kunne anvende Forsvarets 

kommunikasjonsutstyr til militære formål. 

• Sette studenten i stand til å forstå hvordan elektronikkproduksjon 

innvirker på egenskapene til militære kommunikasjons- 

og informasjonssystemer 

• Oppbygging av komponenter som benyttes i kommunikasjonssystemer 

• Anvendelse av måleinstrumenter og måleteknikk 

• Elektronikkproduksjon, konstruksjons- og simuleringsverktøy 

Arbeidsstoff 

• Laboratorierutiner; jording, skjerming, avkobling, ESD, 

EMC 

• Komponentlære; komponentoppbygging/-bruk, datablad 

• Måleteknikk og simulering 

• Elektronikkproduksjon; 

skjemakonstruksjon, 

printproduksjon, lodding, 

testing 

Dokumentasjon: journaler 

tilhørende emnene kretsteknikk 

og radioelektronikk, rapporter 

i emnet kretsteknikk 

Prosjekt: avsluttende oppgave 

med produksjon av 

krets med rapport 

Arbeidsmåter 

Praktisk arbeid og korte 

forelesninger. Alle studentene 

leverer den første av 

journalene, deretter veksler 

gruppemedlemmene på å 

levere. 

Evaluering 

Evalueringsmappe. Kontinuerlig 

evaluering av laboratoriejournaler, 

rapporter, 

individuelt prosjekt og øvrige 

arbeider. Ikke godkjente laboratoriejournaler, 

rapporter og 

individuelt prosjekt medfører 

strykkarakter i dette faget 

(BtT215). 


Kompendier og pensumlitteratur 

i BtT213 og BtT214 

Fagansvarlig 



155


BtT302 DATAMODELLERING OG 

DATABASER 

Fagkategori 

Tekniske fag 


5 


Datateknikk og Systemutvikling 

Mål 


• Studentene skal tilegne seg grunnlagskunnskaper om 

databaser som er nødvendige for å kunne anvende 

informasjonsteknologier effektivt og innovativt til militære 

formål. 

• Forståelse av grunnleggende begreper og definisjoner 

innenfor emnet 

• Kunnskap innenfor Datamodeller 

• Kunnskap i Datamodellering e Kjennskap til Relasjonsalgebra 

e Kunnskap innenfor SQL 

• Kjennskap til funksjonelle avhengigheter og normalisering 

• Kjennskap til forskjellige systemer og bruk av databaser 

• Generell kunnskap innenfor emnet 

Arbeidsmåter 


arbeider, gruppeoppgaver 

og selvstudium 

Evaluering 

Skriftlig eksamen, 5 t. Obligatoriske 

arbeider må være 

godkjent for å kunne gå opp 

til eksamen i faget. 


Databaser, Mallaug og 

Hansen, 2. utg, Gyldendal 

akademiske. Oracle 10G, 

Morris-Murphy og Lannes, 

2007, Thomson course technology 

Fagansvarlig 

FK KKIS, avdeling Kjevik 

156 

Arbeidsstoff 


• ER-modellering 

• Datamodeller 

• Relasjonsalgebra 

• SQL 

• Databasekonstruksjon 

• Funksjonelle avhengigheter 

• Normalisering 

• Transaksjonshåndtering 

• Nettverksdatabaser

BtT308 OPERATIVSYSTEMER 

Fagkategori 

Tekniske fag 


5 


Datateknikk og datamaskinarkitektur 

Mål 

Faget skal gi studentene grunnleggende forståelse av de 

viktigste prinsipper i og organisering av moderne operativsystem 

med tanke på optimal utnyttelse av datamaskinens 

ressurser. Kunnskapene skal gi grunnlag for vurdering, bruk 

og drift av operativsystemer. 

Arbeidsstoff 


• Operativsystemtyper, kort om hardware, kommandoer, 

systemkall og systemstruktur 

• Prosesser og tråder, CPU schedulingsalgoritmer 

• Minnehåndtering 

• Input/Output 

• Filsystemer, disker 

• Vranglås 


Arbeidsmåter 

Forelesninger, obligatoriske prosjekter og obligatoriske 

øvingsoppgaver. 

Evaluering 

Avsluttende eksamen, 5 t 


Tanenbaum: Modern operating systems. 3rd edition. 

Fagansvarlig 

Studieleder felles tekniske fag (gjennomføres av HiG) 

157


BtT309 INNFØRING I INFORMASJONS- 

SIKKERHET 

Fagkategori 

Tekniske fag 


5 


Matematiske fag, datateknikk, datamaskinarkitektur, operativsystemer, 

systemutvikling og innføring i informasjonssystemer 

Mål 

Studentene skal få innføring i begreper innen informasjonssikkerhet 

og en motivasjon for videre arbeid med fagområdet. 

Faget gjennomgår de viktigste regulatoriske krav til 

gjennomføring og organisering av informasjonssikkerhet i 

Forsvaret. Videre vil studentene få innføring i metoder for 

risikoanalyser, sikkerhetsrevisjon og sikkerhetsgodkjenning 

av graderte informasjonssystemer. Studentene skal også 

kjenne til ulike typer kryptosystemer og kryptoalgoritmer, 

samt hvordan disse er bygget opp. 

Arbeidsmåter 


øvinger og selvstudium 

Evaluering 

Skriftlig eksamen på 3 t (100 

%). 

Forutsetter at Kryptograd 1 

kurs er bestått 



Fagansvarlig 

Sjef FSKI 

Arbeidsstoff 


• Begreper 

• Lovverk, direktiver og bestemmelser 

• Organisering av sikkerhetsarbeidet 

• Sikkerhetsgodkjenning av graderte informasjonssystemer 

• Sikkerhetsrevisjon 

• Risikoanalyser (OPSEC) 

• Identitetshåndtering 

• Kryptoteori, kryptoalgoritmer og kryptosystemer 

158

BtT312 SIGNALBEHANDLING 

Fagkategori 

Tekniske fag 


5 


Matematiske grunnlagsfag, radioelektronikk 



Fagansvarlig 



Mål 

Studentene skal tilegne seg grunnlagskunnskaper om 

signalbehandling som er nødvendige for å kunne anvende 

kommunikasjonsteknologier effektivt og innovativt til militære 

formål. Faget gir også en innføring i og simulering med 

Matlab som dataverktøy. 

Arbeidsstoff 

• Innføring i Matlab 

• Signal og spektrum 

• Laplace-transformasjoner med anvendelse i elektrofag 

• Analoge filter 

• Digitale filter 

• Kompresjon 


Arbeidsmåter 

Forelesninger, obligatoriske øvinger og prøver 

Evaluering 

Evalueringsmappe: en 3 timers skoleprøve med bruk av 

Matlab teller 30% og en endelig 5 timers skriftlig eksamen 

teller 70% på total karakter i faget. Stryk på endelig eksamen 

medfører stryk totalt i faget. Eventuell kontinuasjonseksamen 

blir 5 timers skriftlig som teller 100%. 

159

BtT313 TRÅDLØS KOMMUNIKASJON 

Fagkategori 

Tekniske fag 


5 


Matematiske grunnlagsfag, telematikksystemer og radioelektronikk 

og fysikk. 


Mål 

Studentene skal tilegne seg grunnlagskunnskaper om modulasjonsteknikker 

som er nødvendige for å kunne anvende 

kommunikasjonsteknologier effektivt og innovativt til militære 

formål. Det legges vekt på de systemene som benyttes 

i Forsvaret. 

Arbeidsstoff 


• Basisbåndoverføring 

• Analoge og digitale modulasjonsteknikker 

• Informasjonsteori og koding 

• Multiuser digital modulasjon 

Arbeidsmåter 

Forelesninger, prøver og obligatoriske øvinger 

Evaluering 



Kompendium, Trådløs kommunikasjon, av Arne Wold, HiG, 

2010. 

160 

Fagansvarlig 

Avdeling Jørstadmoen/Haakonsvern (gjennomføres av 

studieleder felles tekniske fag, FIH)

TEKNISKE FAG FAGRETNING FORSVARETS K2IS 

BtT304 

BtT314 

Systemløsninger og tjenester i Forsvarets K2IS 

Taktiske systemer i Forsvaret 

161


162 

BtT304 SYSTEMLØSNINGER OG 

TJENESTER I FORSVARETS K2IS 

Fagkategori 



10 


Telematikksystemer, Trådløs kommunikasjon, innføring i 

informasjonssikkerhet, innføring i informasjonssystemer, 

signalbehandling i kommunikasjonssystemer, operativsystemer, 

datamodellering 

og database 

Mål 

Studentene skal etter endt utdanning: 

• Kunne drifte sikkerhetsmekanismer i Forsvarets K2IS 

• Kunne delta i etablering og anvendelse av ulike kommunikasjonssystemer 

i Forsvarets K2IS 

• Kunne delta i etablering og anvedndelse av ulike informasjonssystemer 

i Forsvarets K2IS 

• Kjenne til begreper innenfor NbF i Forsvaret. 

• Kunne fungere som rådgiver for sjefer og sambandsplanleggere 

med tanke på bruk/utnyttelse av systemene 

• Kunne delta i utviklingsarbeid på de nevnte systemene 

Arbeidsstoff 


• Innføring i begreper innenfor K2IS 

• Transmisjonslinjeteori 

• Bølgeutbredelse 

• Antenner 

• Link 16 

• FDN 

• Datanettverk 

• IP-krypto 

• Satelitt 

• Operativsystemer (Windows 

og/eller Unix) 

• Voice over IP (VOIP) 

• Systemforståelse Transportable 

IKT-moduler 

(TIM) 

Det er her Forsvarets TIMmoduler 

som ligger til grunn 

for valg av systemer 

Arbeidsmåter 

Modulbasert undervisning, 

forelesninger, praktiske 

oppgaver og obligatoriske 

øvinger 

Evaluering 

Avsluttende skriftlig/praktiske 

prøver etter ulike moduler, 

teller totalt 60%. Avsluttende 

skriftlig eksamen (4 timer), 

teller 40%. Avsluttende skriftlig 

eksamen må bestås. 

Eventuell kontinuasjon blir i 

den enkelte eksamen 



Fagansvarlig 

Studieleder K2IS/FIH

BtT314 TAKTISKE SYSTEMER I 

FORSVARET 

Fagkategori 



5 

Arbeidsmåter 

Modulbasert undervisning, 

forelesninger, praktiske 

oppgaver og obligatoriske 

øvinger 


Telematikksystemer, Trådløs kommunikasjon, innføring i 

informasjonssikkerhet, innføring i informasjonssystemer, 

signalbehandling i kommunikasjonssystemer, operativsystemer, 

datamodellering og database 

Mål 

Studentene skal etter endt utdanning: 

• Kunne etablere, tilpasse og oppretthode taktiske kommunikasjonssystemer 

under operativ belastning og 

med et omfattende og sammensatt trusselbilde. 

• Kunne bruke MRR i ulike roller inn mot TADKOM 

• Ha grunnleggenede kunnskaper for enkelt å kunne lære 

seg bruk av ulike beslutningsstøttesystemer i Forsvaret 

Evaluering 

Praktisk/skriftlig eksamen 

(teller 100%) 

Øvelse Cold Matrix skal være 

gjennomført og bestått 



Fagansvarlig 

Studieleder K2IS/FIH 


Arbeidsstoff 


• Oppbygning og teknisk drift av TADKOM 

• MRR i ulike roller mot bruk i TADKOM 

• Databaser og systemløsninger mot NORTaC 

• Oppbyhning og teknisk drift av battlefield management 

system(BMS) 

• Sammenkobling av enheter i nettvert 

• Øvelse Cold Matrix (Se side 169) 

163

TEKNISKE FAG FAGRETNING INFORMASJONSSIKKERHET 

BtT310 

BtT311 

BtT315 

Øvelse 

Sikkerhetsgodkjenning 

Sikkerhetsmessig overvåking og insidenthåndtering 

Datanettverksoperasjoner 

Cold Matrix 

165

BtT310 SIKKERHETSGODKJENNING 


Fagkategori 



5 


BtT309 Innføring i informasjonssikkerhet 

Mål 

Studentene skal få en grundig innføring i metode for sikkerhets- 

godkjenning av informasjonssystemer, og det 

instruksverket som ligger til grunn for en sikkerhetsgodkjenning. 

Studentene skal etter fullført fag forstå viktigheten av 

at informasjonssystemer er sikkerhetsgodkjent, samt være i 

stand til å lede en prosess som skal føre fram til sikkerhetsgodkjenning 

av et informasjonssystem. 

Arbeidsstoff 


• Grunnlagsdokument for sikkerhet 

• Organisering 

• Instruksverk 

• TEMPEST og TSU 

• Objektsikkerhet 

• Revisjon 

• Informasjonssikkerhet 

• Personellsikkerhet 

• Sikkerhetsadministrasjon 

Arbeidsmåter 


øvinger og selvstudium 

Evaluering 

Mappeevaluering. Skriftlig 

eksamen på 3 timer (50 %) 

og 1 obligatorisk øving (50 

%), hvor begge må være 

bestått. Hvis kontinuasjon blir 

aktuelt, vil det bli opplyst om 

hvilken form denne skal ha. 



Fagansvarlig 

Sjef FSKI 

166

BtT311 SIKKERHETSMESSIG OVERVÅKING 

OG INSIDENTHÅNDTERING 

Fagkategori 



10 


BtT309 Innføring i informasjonssikkerhet 

Mål 

Studentene skal få en grundig innføring i sikkerhetsmessig 

overvåking og insidenthåndtering. Etter gjennomføring 

av faget skal studentene kunne redegjøre for lovverk som 

regulerer denne aktiviteten og hjemmelsgrunnlaget som 

Forsvaret benytter. Studentene skal kunne gjennomføre 

sikkerhetsmessig overvåking, og analysere data fra nettverk, 

samt kunne redegjøre for gangen i insidenthåndtering og 

rapporteringskjeden. 

Arbeidsstoff 


• Lover og forskrifter 

• Sikkerhetsmessig konfigurering og oppdatering 

• Sikkerhetsovervåking i datanettverk 

• Perimetersikring 

• IDS og sensorsystemer 

• Insidenthåndteringsprosedyrer 

• Rapportering 

• Øvelse Cold Matrix 

Arbeidsmåter 


øvinger, øvelser og selvstudium 

Evaluering 


eksamen på 3 timer (1/3) 

og 2 obligatoriske oppgaver 

(2/3) som alle må være 

bestått. Hvis kontinuasjon blir 

aktuelt, vil det bli opplyst om 

hvilken form denne skal ha. 


gjennomført og bestått 



Fagansvarlig 

Sjef FSKI 


167

BtT315 DATANETTVERKSOPERASJONER 


168 

Fagkategori 



15 


Matematiske fag, datateknikk, datamaskinarkitektur, operativsystemer, 

systemutvikling, innføring i informasjonssystemer, 

datamodellering og databaser, innføring i informasjonssikkerhet 

Mål 

Studentene skal få innføring i doktrinegrunnlaget for 

datanettverksoperasjoner. Gjennom faget vil studentene 

få innføring i Forsvarets prosesser for CND og CNA. Faget 

inneholder en grundig innføring i ulike tekniske mekanismer 

og hvordan disse anvendes i CND og CNA operasjoner, for 

eksempel perimetersikring, sikkerhetsmessig overvåking, sikkerhetsmessig 

konfigurering, reverse engineering, computer 

forensics, insidenthåndtering mv. 

Arbeidsstoff 

Følgende emner gjennomgås 

• Innføring i doktrinegrunnlaget for datanettverksoperasjoner 

(CNO): Computer Network Defence (CND), 

Computer Network Attack (CNA), Computer Network 

Exploration (CNE) 

• Forsvarbar informasjonsinfrastruktur 

• Sikkerhetsmessig overvåking og sensorsystemer 

• Sikkerhetsmessig konfigurering og oppdatering av 

informasjonssystemer 

• Perimetersikring 

• Insidenthåndtering 

• Tekniske sårbarhetsmålinger 

• Reverse engineering og analyse av ondsinnet kode 

• Computer forensics 

• Øvelsen Cold Matrix (se neste side) 

Arbeidsmåter 


øvinger. øvelser og selvstudium 

Evaluering 


eksamen på 5 timer (1/2) 

og 2 obligatoriske oppgaver 

(1/2) som alle må være 

bestått. 

Hvis kontinuasjon blir aktuelt, 

vil det bli opplyst om hvilken 

form denne skal ha. 


gjennomført og bestått. 



Fagansvarlig 

Sjef FSKI

ØVELSE COLD MATRIX 

Fagkategori 

Militær aktivitet, øvelse 

Vektfaktor 

Ingen 

Fagbeskrivelse 

Øvelsen skal gjøre studenten i stand til å anvende informasjonsteknologi 

og tekniske mekanismer i defensive datanettverksoperasjoner. 

Dette omfatter å avdekke datanettverksangrep 

og -etterretning mot egne informasjonssystemer 

gjennom sikkerhetsmessig overvåking og analyse. Det 

omfatter videre evne til å opprettholde tilgjengeligheten til 

egne informasjonssystemer gjennom å etablere og opprettholde 

en forsvarbar infrastruktur, og å iverksette effektive 

mottiltak mot slike angrep. Øvelsen skal fokusere på at 

studenten i så stor grad som mulig, på egenhånd eller med 

støtte, får prøvd seg innen operative og tekniske utfordringer. 

Øvelsen skal gjøre studenten i stand til å se hvordan 

ulike organisasjonsenheter samhandler på en kompleks 

teknisk øvelse. Herunder hvordan operative, teknisk personell 

og personell med ansvar innen elektronisk sikring jobber 

sammen mot et felles mål. Øvelsen skal fokusere på at 

personellet i så stor grad som mulig på egenhånd eller med 

støtte får prøvd seg innen tekniske utfordringer. 

• Anvende informasjonsteknologi 

og tekniske 

mekanismer i defensive 

datanettverksoperasjoner 

• Etablere og opprettholde 

et forsvarbart 

informasjonssystem med 

en aktiv trusselaktør 

tilstede 

• Detektere, analysere og 

håndtere angrep og etterretning 

mot informasjonssystemer 

• Støtte operative beslutningsprosesser 

med 

teknisk fagkompetanse 

Arbeidsmåter 

Praktisk utførelse 

Evaluering 

Observasjon og veiledning 



Fagretningsfag, org og taktikk 


All relevant litteratur 

Mål 

Studentene skal gjennom øvelsen: 

• Samhandle med resten av øvingsorganisasjonen mot et 

felles mål 

• Beherske sitt fagfelt, herunder drifte et informasjonssystem 

med en aktiv trusselaktør til stedet 

• Beherske sitt fagfelt, herunder håndtere sikkerhetstruende 

hendelser mot infrastrukturen på en korrekt måte 

Øvingsordrer 

stabshåndbok 

Fagansvarlig 

Sjef GBU 

Sjef FSKI er øvingsleder 

169


170

VALGFAG 

BtV201 Interkulturell kunnskap og utenlandsoperasjoner 

BtV305 Virksomhetsstyring og prosjekt 

BtV311 Transmisjon 

BtV312 Diskret matematikk og lineær algebra 

BtV313 Militært lederskap 

BtV314 Personvern, rettssikkerhet og etikk 

171


172 

BTV201 INTERKULTURELL KUNNSKAP 

OG UTENLANDSOPERASJONER 

Fagkategori 

Valgfag 


5 


Generell studiekompetanse, faget «Militær historie og 

ledelse» 

Mål 

• Studentene skal etter endt utdanning ha tilegnet seg 

grunnleggende kunnskaper om kommunikasjon og 

kulturforståelse i et flerkulturelt miljø, herunder internasjonale 

operasjoner 

• Studentene skal tilegne seg kunnskap og forståelse for 

begreper og generelle kommunikasjonsteorier, verbal/ 

ikke-verbal kommunikasjon i et interkulturelt perspektiv/ 

sammenheng, interkulturell kompetanse og forståelse 

• Studenten skal gis en forståelse av viktigheten av kulturbevissthet, 

og dets innvirkning på løsning av militære 

oppdrag på taktisk nivå i internasjonale operasjoner 



toleranse 

Arbeidsstoff 

• Forstå og bli forstått 

• Prosess og tegn 

• Kultur og kommunikasjon 

• Verbal kommunikasjon 

• Nonverbal kommunikasjon 

• Kommunikasjonens kontekst 

• Interkulturell kompetanse og forståelse 

• Å forstå seg selv og andre 

• Kjenne til særtrekk ved kulturer der norske styrker 

opererer 

• Kjenne til begrepet 

religion og særtrekk ved 

de religioner hvor norske 

styrker er bidragsytere 







operasjoner 

• Kjenne til FN-resolusjon 

1325 «Kvinner, fred og 

sikkerhet» ang hvilken 

innvirkning kjønnsperspektivet 

kan ha på 

operasjoner 

Arbeidsmåter 

Forelesninger, diskusjon, 

studentundervisning/-fremføring, 

gruppe-/individuelle 

oppgaver, case 

Evaluering 



Ø. Dahl: Møter mellom mennesker 

– interkulturell kommunikasjon, 

Div. litteratur om 

utvalgte kulturer 

Fagansvarlig 

Studieleder samfunnsfag

BTV305 VIRKSOMHETSSTYRING 

OG PROSJEKT 

Fagkategori 

Valgfag 


5 


Samfunn og organisasjon 

Mål 

• Faget skal gi studentene oversikt og kjennskap til 

virksomhetsstyring med vekt på Forsvaret som organisasjon 

• Faget skal gi studentene kunnskap og ferdigheter i å 

gjennomføre et prosjekt ved bruk av kjente metoder for 

prosjektarbeid 

Arbeidsstoff 


• Virksomhetsstyring 

• Ledelse og styring 

• Forsvarets styringskonsept 

• Strategisk styringsverktøy 

• Budsjettering 

• Kjernevirksomhet 

• Styrkeproduksjon og operative leveranser 

• Prosjekt 

• Grunnleggende begreper 

• Analyse 

• Drøfting 

• Kontroll 

• Fremlegging 

• Metodikk 

• Stabsmetode 

• Vitenskaplig metode 

• Økonomiske beslutningsmodeller 

Arbeidsmåter 


øvinger og stabsstudie som 

prosjektoppgave 

Evaluering 

Evalueringsmappe. Prosjektoppgave 

60% og skriftlig 

eksamen 40%. Hvis kontinuasjon 



denne skal ha. 



Fagansvarlig 

FIH 


173

BTV311 TRANSMISJON 

Fagkategori 

Valgfag 


5 


Telematikksystemer, trådløs kommunikasjon og signalbehandling. 

Faget er et obligatorisk valgfag for fagretning K2IS 


Mål 

Faget skal gi grunnlagskunnskaper til å kunne anvende militære 

kommunikasjonssystemer på en innovativ og effektiv 

måte. Faget skal gi studentene en oversikt over systemer for 

overføring av informasjon i telematikknettet, samt kunne utføre 

beregninger på disse. Det legges vekt på de systemene 

som benyttes i Forsvaret. 

Arbeidsstoff 

Kabelsystemer, transmisjonslinjeteori, bølgeutbredelse, 

antenner, bølgeledere og radar. 

Arbeidsmåter 

Forelesninger, prøver og obligatoriske øvinger 

Evaluering 




Fagansvarlig 

Avdeling Jørstadmoen/Haakonsvern (gjennomføres av FIH) 

174

BTV312 DISKRET MATEMATIKK OG 

LINEÆR ALGEBRA 

Fagkategori 

Valgfag 


5 


Opptakskravene til ingeniørutdanning og matematiske metoder. 

09–12: Faget er obligatorisk for fagretning IS, men kan 

også velges av studenter på fagretning K2IS som ønsker å 

oppfylle kravene for å kunne søke påbygning til Master. For 

K2IS kommer i tilfelle faget i tillegg til de ordinære 185 sp. 

08-11: Gjennomføres første gang for dette kullet, for de som 

ønsker nok studiepoeng matematikk til å søke på Master. 

Kommer i tillegg til de ordinære 185 sp. 

Mål 

Å gi studentene kjennskap til og forståelse for en del 

matematiske begreper, symbolspråk, problemstillinger 

og løsningsmetoder til bruk i andre fag i utdanningen og 

senere i ingeniørvirksomhet i Forsvaret, i det sivile og til 

videreutdanning 

Arbeidsmåter 


øvinger 

Evaluering 



Otto Bretscher: Linear Algebra 

with Applications 

Hans Engenes: Emner fra 

diskret matematikk (kompendium) 

Fagansvarlig 




Arbeidsstoff 

Matriser og lineær algebra: Lineære likningssystemer, regneregler 

for matriser, determinanter og rang. Gauss-eliminasjon, 

inversmatriser, egenverdier og egenvektorer, diagonalisering, 

vektorrom, lineær uavhengighet, basis, dimensjon, 

skifte av basis lineære transformasjoner. Mengdelære: Mengdebegrepet, 

element, inklusjon, delmengde, snitt, union, 

differensmengde, komplementmengde, venndiagram, 

produktmengder, relasjoner, funksjoner, ekvivalensrelasjoner, 

kvotientmengder, tellbare og ikketellbare mengder, induksjonsprinsippet. 

Kombinatorikk: Telling, ordnede og uordnede 

utvalg, permutasjoner, binomialkoeffisienter, Newtons 

binomialformel, differenslikninger 

175

BTV313 MILITÆRT LEDERSKAP 


Fagkategori 

Valgfag 


10 


• «BtS 103 Militær historie og ledelse» og «BtS 205 Interkulturell 

kunnskap og etikk» 

• Erfaringer fra gjennomført praktisk lederutvikling som 

føringsøvelser, instruksjonspraksis, lederskapsseminar, 

egenvurderinger og kameratvurderinger 

Mål 

Studentene skal etter endt utdanning ha tilegnet seg grunnleggende 

kunnskaper om militært lederskap i et flerkulturelt 

miljø, herunder utenlandsoperasjoner. De skal kunne anvende 

sitt lederskap tilpasset multinasjonale operasjoner fra 

grunnleggende til midlere nivå basert på tilegnede ferdigheter 

og holdninger. Studentene skal vise forståelse for og 

ha generell innsikt i tradisjonelle lederskapsteorier, grunnleggende 

personlighetspsykologi, samspillteorier, karismatisk 

ledelse og endringsledelse. Studentene skal videre kjenne 

til grunnleggende organisasjonsteori, herunder strukturer, 

prosesser og kulturer innenfor ulike organisasjoner. Studentene 

skal forstå Forsvarets ledelsesfilosofi, og pedagogiske 

grunnsyn. De skal kritisk kunne reflektere over egen lederutvikling, 

samt videreutvikle egen yrkesidentitet 

• Endringsledelse 

• Forsvarets ledelsesfilosofi 

• Offiserskodeks/yrkesidentitet 

• Forsvarets pedagogiske 

grunnsyn 

• Grunnleggende organisasjonsteori 

(kort) – 

strukturer, prosesser, og 

organisasjonskultur 

• Ulike perspektiver på 

militært lederskap 

• Egen lederutvikling 

– teoretisk/praktisk 

perspektiv 

Arbeidsmåter 

Forelesninger, diskusjon i 

gruppe- og kullforband, 

studentundervisning (OJT), 

feltøvelser, caseoppgaver, 

obligatoriske innleveringer. 

Evaluering 

Evalueringsmappe 20%: 1 

individuell innlevering (5. 

sem) Skriftlig eksamen 80%, 

5 t (6. sem) 

176 

Arbeidsstoff 


• Grunnleggende personlighetspsykologi 

• Grunnleggende samspillteori 

• Førstegangsledelse 

• Lederskapsteorier – hovedtrekk 

• Lederutvelgelse og lederutvikling 

• Karisma, visjoner og transformasjonsledelse 



Fagansvarlig 

Studieleder samfunnsfag

BTV314 PERSONVERN, 

RETTSSIKKERHET OG ETIKK 

Fagkategori 

Valgfag 


5 


Generell studiekompetanse 

Arbeidsmåter 


øvinger, selvstudium, gruppediskusjoner, 

seminar 

Evaluering 

Obligatorisk innlevering, 

eksamen 3t (50/50) 

Mål 

Studentene skal få en innføring i rettsystemet med fokus på 

personvernlovgivning og mekanismer som omhandler enkeltindividers 

rettsikkerhet sett i forhold til bruk av militærmakt 

og Forsvarets øvrige oppgaver og behov i fred, krise 

og krig. Videre vil studentene gis en grundig gjennomgang 

av etiske utfordringer knyttet til sikkerhetsmessig og driftsmessig 

administrasjon og kontroll i informasjonssystemer. 

Arbeidsstoff 


• Rettssystemet 

• Straffeprosess (sivil/militær) 

• Juridisk metode 

• Personvernteori 

• Personopplysningsloven med forskrifter 

• Militær disiplinærlovgivning 

• Lov om militær politimyndighet 

• Militær folkerett 

• Etikkseminar 


Lovverk, Håndbok i militær 

folkerett (Dahl), Personvernteori 

(Schartum) 

Fagansvarlig 



177


178

HOVEDPROSJEKT 

BtH401 Hovedprosjekt 

179


180

BTH401 HOVEDPROSJEKT 

Fagkategori 

Hovedprosjekt 


15 


Tidligere gjennomførte fag 

Mål 

• Utføre en større selvstendig oppgave av tverrfaglig art, 

men med hovedvekt på egen fagretning 

• Planlegge, finne løsninger og dokumentere dem 

• Få faglig innsikt og forståelse som grunnlag for fremtidige 

arbeidsoppgaver i Forsvaret innenfor fagfeltet 

• Få innsikt i hvor viktig god planlegging og oppfølginger 

• Få positiv holdning til en metode- og problemorientert 

arbeidsform og evne til å vurdere alternativer 

Arbeidsstoff 

Oppgaven skal ta utgangspunkt i en realistisk og faglig relevant 

problemstilling, og legges opp slik at kunnskaper og 

ferdigheter fra flere fagområder i studiet blir benyttet 

Evaluering 

Prosjektet skal dokumenteres. 

Ved fristens utløp skal det 

foreligge en skriftlig rapport. 

Prosjektet evalueres på 

grunnlag av: 

• Arbeidsmetodikk/prosess 

• Faglige vurderinger 

• Vanskelighetsgrad/kompleksitet, 

oppgavens art 

og kreativitet i løsningsmetode 

Undervisningsopplegg 

På hvert prosjekt er det en 

faglig veileder som følger 

opp prosjektet, og gir deltagerne 

støtte ved behov. 

Fagansvarlig 

Sjef FIH 


Arbeidsmåter 

Prosjektet gjennomføres fortrinnsvis som gruppearbeid, 

men med mulighet for individuelle oppgaver der dette er 

mest hensiktsmessig. Det lages et forprosjekt med en tilhørende 

fremdriftsplan som skal godkjennes. MS-Project kan 

benyttes som prosjektverktøy. Det utarbeides en skriftlig 

rapport etter fastsatte retningslinjer. 

181

GENERELL DEL 

182

TELEFONLISTE FOR 

JØRSTADMOEN 

Ledelse og skoleadministrasjon 

Sjef FiH 61 10 34 01 

Forværelse 3400 

Plan-/øv.offiser 3403 

Telefaks 3404 

GENERELL DEL 

Studieleder samfunnsfag 3431 

Studieleder felles tekniske fag 3430 

Studieleder K2IS 3432 

Studieleder IS 3433 

GBU 

Sjef GBU 3410 

NK GBU 3409 

HI ledelse 3411 

HI militære fag 3425 

Instruktør int. operasjoner 3406 

Kullsjef FIH 1 3423 




Rekrutteringsoffiser 3433 

Adm.off. 3444 

Andre 

Daghavende off 3506/908 63 400 

Vakta 3508 

Sentralen 3500 

183

STUDENTINFORMASJON - HÃ¸gskolene i Forsvaret

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?