Forposten nr 3-2012

SJEFENHAR ORDETNår dette leses er vi snart ferdigemed semesteret og julen er rettrundt hjørnet. Det er i år fortsatt sværtmye å glede seg over. Ny organisasjoner i full sving og det leveres meget godtarbeid.Inneværende semester er det førstesemesteret i den ny studieinnretningfor operativ linje. Omleggingen harkrevd stor innsats fra alle ansatte. Deter derfor med stor glede jeg registrererat de kadettene jeg har snakket medsier at vi har truffet godt. Takk til stabog lærekrefter. Studieprogrammet gjørdet lettere å forstå sammenhengene ogprogresjonen.En kadett i første avdeling sa det slik;det er rart dette ikke er gjort før…Jeg registrerer at noen er bekymretfor at det blir færre praksisarenaer,noe jeg kan tilbakevise. Det blir minstlike mange praksisarenaer som i dag.,men kobling mellom teori, praksis ogrefleksjon over egen praksis er styrket.Krigsskolen arbeider nå med utviklingav ny scenario til bruk i flere emner.Det nye studieprogrammet tar målav seg å hjelpe den enkelte kadett i åfinne ut hvor kadetten bør sette inntrykket for å få best mulig læring. Denerkjennelsen må komme tidlig. Deter for sent å komme i sjette semesterog oppdage at en ikke får grep ommetodefaget og dermed ikke kan skriveen bachelorhovedoppgave.Flott er det også å se at Itslearningbrukes. Litt rydding må til i mappene,men vi er kommet et langt stykke videresiden i sommer. Tradisjonsbærerne harsammen med Studieseksjonen gjorten stor innsats i å kartlegge og leggeplaner for utsmykking og oppgraderingav utstillinger.på fag, men lite på lederutviklingen. Vårstyrke er at lederutviklingen alltid harvært en integrert del av utdanningen,men vi er for svake på dokumentasjonog kobling til teorigrunnlaget. Vårtmål er å gi kadettene økt forståelsegrunnpilarene i lederutviklingen.Lederutvikling er både en faglig,personlig og sosial utvikling. Måleter å skape handlekraftige offiserer.Utdanningsseksjonen arbeider ogsåmed nye fysiske tester for opptak tilbefalsskolen. Anbefaling er oversendtGIH og vi avventer en beslutning. Detgode arbeidet kan også bli grunnlagetfor nye befalstester for hele Hæren.Stikkord er fysiske krav utledet fraarbeidskrav.Etableringen av den nye befalsskoleni Hæren, underlagt Krigsskolen, eri full gang. Det blir en full samlingallerede fra høsten 2013. Utdanningenfår en felles grunnperiode på om lagni måneder i rammen av lett infanteri.Deretter en fagperiode på om lag tremåneder. Fagutdanningen skal rettesinn mot første jobb etter befalsskolen.Valg av våpen eller troppeart blirtrolig gjort ved juletider. Hæren skalta opp færre elever, som igjen betyrflere på avdelingsbefalskontrakt etterplikttjenesten. Forsvarets tekniskebefalsskole blir utvidet med en ettårigteknisk linje.Om ikke lenge senker julefreden segover Linderud. Bruk høytiden godtsammen med familie og venner. Leggstudiene på hylla for en stund. Somleder må du også ha evne til å koble av.Vekselbruk fører til økt vekst! Konstantoppkobling fører til utladning.Når den tid kommer; god jul til alle ogtakk for innsatsen.Krigsskolen driver et utviklingsprosjektinnen emnet lederutvikling. Mangeprofesjonsutdanninger bruker mye tidArne OpperudOberstSjef Krigsskolen6

(vise)PRESIDENTENHAR ORDETJulen nærmer seg med stormskrittog festglade kadetter ser frem til åfå en etterlengtet juleferie. Det er velfortjent! I presidentens fravær harjeg endelig fått slippe til i lederen avdenne utgaven av Forposten.Jeg vil først og fremst få takkekadettene, styret i Kadettsamfundet,studieseksjonen og ikke minst Heljefor at dere har gjort tiden min somfungerende, eller skal jeg kanskje sifunderende, president mens Heljehar vært utenlands. Jeg har trivdesi jobben, selv om det til tider kanvirke som jeg har hatt mer enn nok ågjøre. Og det er ikke til å legge skjulpå at det er litt ekstra arbeid når dutar på deg et verv i Kadettsamfundet,men det er verdt det. Det å få lov til åbidra i kadettens hverdag er, som enav mine medkadetter ville sagt det,KONGE!! Da jeg reiste meg opp undergeneralforsamlingen i fjor hadde jegikke den minste anelse om at jeg skullelære så mye som jeg har gjort dette åretsom styremedlem i kadettsamfundet.Jeg som er en enkel infanterist måinnrømme at jeg hadde et forholdvissnevert syn på det å drive ledelse. Hvisdet ikke endte opp med å ”Ta Grop,”var det på en måte ikke verdt det. Mentiden i Kadettsamfundet har gitt enledelseserfaring som er helt annerledes.Det å drifte å følge opp et styre og enorganisasjon er en utfordring som jegmener alle kadetter kunne hatt nytteav. Her må samarbeid og ønsket om ågjøre noe for hverandre dyrkes i storgrad. Man får mulighet til å påvirkehverdagen på en helt annen måte enndet man ellers ville gjort. Kort sagt, enerfaring jeg ikke ville vært foruten.Dette blir derfor en oppfordring til deresom sitter med ett ønske om å bidraved neste års styre i Kadettsamfundet.For det er altså slik at vi er avhengig avinitiativrike sjeler som har et ønske omå gjøre noe ekstra for alle de andre ogsamtidig få en ledelseserfaring som ernoe helt annet enn det dere får tilbudtfra skolen. Og det er nå en gang sånnat Krigsskolen blir hva du gjør det tilselv. Og skal du få maks ut av tiden dinved Krigsskolen er Kadettsamfundetet meget godt alternativ. Derfor håperjeg at så mange som mulig stiller tilvalg 1. Februar slik at det blir endabedre neste år. Da gjenstår det barefor meg å ønske alle sammen en godjul og et riktig godt nyttår!!Tom-Erik HolmenVisepresidentKadettsamfundetSTYRET 2012President -Helje BorudVisepresident - Tom-Erik HolmenPR-Sjef - Guro SognØkonomisjef - Øystein NordbergSekretær - Martine KlockArrangementsjef - Markus JagerstenRedaktør Forposten - Kristoffer ErlienSjef ILKS - Martin BorgLeder Tom Erling Nilsens Minnefond -Tor-Espen JolmaSjef Löwelurken - Oddbjørn LerumAss. Redaktør - Rine VebergIT-assistent - Aleksander GranbergSjef SPU - Håkon EikelandOrganisasjonsnummer (Frivillighetsregisteret):997475445Kontonummer Kadsamf. opererer:0539.06.807690539.45.50622(Academy Night Race)post@kadettsamfundet.no7

AktueltUnderoffiserskorpset i gamle dagerEn modell for i dag?I nær fremtid presenterer stortinget en kompetansemelding for forsvarssektoren. I meldingenforventes det blant annet at befalsordningen som har blitt sterkt kritisert de siste år revurderes,og optimistene håper på gjeninnførelsen av et underoffiserskorps i stil med de aller fleste NATOland.At Hæren er klar for en slik beslutning kan det ikke være noen tvil om, spørsmålet somgjenstår er hvordan ledelsen ønsker å gjennomføre det. Det er mye vi kan lære av våre allierte,men det er fort gjort å glemme at Hæren har eksistert i snart 400 år.. Kan det være noe å læreav fortiden?TekstKadett Kristoffer Anglevik Erlien8forposten

”For en dyktig underoffiser som fikk fast ansettelse etter underoffisersskolenvar det muligheter som dagens avdelingsbefal bare kan drømme om.”Når vi snakker om underoffiserer i Hæren i dag snakkesdet ofte om britiske eller amerikanske sersjanter og deressystemer. Ofte glemmer man at det frem til 1928 varet veletablert underoffiserskorps i den norske hæren.Underoffiserene hadde som oppgave å lede og instruereavdelinger på troppsnivå, samt administrativt og forvaltningsmessigarbeid i staber. De skilte seg fra offiserene,som kom fra et høyere sjikt i samfunnet og som haddeavlagt offiserseksamen ved Krigsskolen. Underoffiserenekom fra en sosial bakgrunn som tilsa at de ikkehadde nok utdannelse til å få examen artium, som varet opptakskrav ved krigsskolen. De treårige underoffisersskolenestilte ikke krav til dette, og var i tillegg gratis,slik at det ble et godt lavterskeltilbud for unge menn frade nedre samfunnslag. Etter en tre eller fireårig utdannelseavhengig av våpengren, som gav bred kompetanse,ble sersjanteksamen avlagt og de ble enten tilsatt i aktivtjeneste ved garnisoner i byene eller i distriktstjeneste iregimentene hvor man deltok på rekruttskoleutdanningog øvelser. Ofte jobbet man bare deltid som underoffiserog hadde et annet yrke ved siden av.Underoffiserene hadde til forveksling like arbeidsoppgaversom man finner hos våre allierte i dag. I en norskinfanteribataljon i 1904 var det en fanejunker i bataljonsstaben,ikke ulikt en britisk regimental sergeant major.I kompanistabene var det enten en fanejunker elleren kommandersersjant, avhengig av hvor lang tjenestetiddenne hadde på baken. I tillegg hadde hvert kompani enfurer som hadde ansvaret for logistikk og vedlikeholdsom en adm.off i dagens kompanier. Linjebataljonene (debest oppsatte) hadde 6 sersjanter i hvert kompani, somtjenestegjorde på troppsnivå. Fanejunkerne (stykkjunkeri artilleriet, standartjunker i kavaleriet og stabsfanejunkeri generalstaben) var de virkelig garvede underoffiserene.Man ble tilsatt som fanejunker etter minimum 15års tjeneste som underoffiser med minimum 5 år somkommandersersjant, i tillegg til eksemplarisk tjeneste.Fanejunkerne hadde ofte tatt videreutdanning ved underoffisersskoleneog måtte avlegge fanejunkereksamen.I tillegg til å være eldste underoffiser ved kompanier ogi bataljonstaber, var det i 1904 ansatt fanejunkere vedforsvarsdepartementet og generalstaben, samt i diversebrigade og korpsstaber. Det later altså til at det var godekarrieremuligheter for en dyktig underoffiser. Også forde som etter hvert slo over i sivile yrker var det godemuligheter for å få jobb. Lenge var en rekke statlige jobbersom postmestere og politibetjenter reservert tidligereunderoffiserer, og frem til 1940 var en meget stor andelav oslopolitiet underoffiserer. Også i lokalpolitikk samti folke-og ungdomskoler gjorde de godt utdannede underofisereneseg bemerket.I 1904 hadde underoffiserene forholdsvis gode rettigheterog var fagorganisert. En fastlønnet underoffiser haddeen prøveperiode på tre år, deretter kunne han få fast ansettelse.Med mindre han viste seg å være fysisk uskikketeller brøt militær straffelov kunne en sersjant jobbe fremtil han var 52 år som et minimum, mens en underoffiseri en høyere stilling var sikret arbeid frem til han var 60.Underoffiserskorpset ble lagt ned som del av en hærordningsom ble iverksatt 1930. Deretter gikk Hæren overtil det enhetsbefalssystemet vi kjenner i dag. Alle, ogsåfremtidige offiserer, måtte gjennomgå befalsskole. Deretterkunne man søke krigsskole eller fortsette og rasktbli forfremmet til fenrik. Under krigen ble eksilhærenorganisert etter britisk mønster i Skottland, og dette blehengende igjen en tid etter krigen. Frem til 1972 vargradene stabssersjant og oversersjant i Hæren. Deretterble det igjen avskaffet, og gamle stab-og oversersjanterble forfremmet til fenriker og løytnanter.Det er mye man kan lære av fortiden. For 100 år siden vardet muligheter for underoffiserer til å gjøre både militærog sivil karriere. De hadde høy anseelse i samfunnet ogvar meget kompetente. For en dyktig underoffiser somfikk fast ansettelse etter underoffisersskolen var detmuligheter som dagens avdelingsbefal bare kan drømmeom. Det er selvfølgelig ting man ikke skal ta frem igjenog, skillet mellom offiser og underoffiser var et klartuttrykk for et klasseskille som ikke gjenspeiler dagenssamfunn. Med like muligheter for alle til å selv velge sininnfallsport burde ikke dette være en utfordring i dag.Forposten håper derfor at de kloke offiserer og politikeresom jobber med kompetansemeldingen i dag ser på vårfortid for å hente inspirasjon. Det trengs.forposten 9

Aktueltalle manntilvalgurnene!Valgkampen er i anmarsj med taktfaste skritt, i løpet avdet neste året vil det debatteres og valgkjempes hardt forå beholde/overta styringen i landet. Det er mange viktigesaker som partiene går til valg på, og stemmegiverne haralle sine hjertesaker som avgjør for den enkelte. Soldatenslykke og lodd i livet er at det er politikerne som skal taavgjørelsene for hvilke oppdrag han skal løse, han skalbare være det utøvende ledd. Samtidig har soldaten sinpåvirkningsmulighet gjennom sin borgerplikt og løpe tilvalgurnen for å stemme på de han mener skal sitte rundtKongens bord hver fredag.Forsvarspolitikk burde være viktig for enhver soldat, mendessverre for de grønnkledte er forsvarspolitikken i våredager ikke den heiteste poteten, og får derfor heller ikkeden helt store plassen i de offentlige debattene. Hva vil nåegentlig disse politikerne bruke oss til? For Forposten erdet naturlig å rette søkelyset på dette og hjelpe de 8 størstepartiene (i oppslutning ved forrige stortingsvalg) til ådrive litt folkeopplysning og valgkamp. Forposten er sommyrsnipa, vi synes best om våre egne. Derfor fokuseresspørsmålene på Hæren (sikkert til endeløs forargelse forHandelsflåten og Luftfartsverket).Partiene har fått 5 spørsmål:1) NATO er snart ute av Afghanistan, og blir værendehjemme i uoverskuelig fremtid. Hva nå for Hæren? Menerdere vi bør gjøre som NATO og bli hjemme, eller skal viut på nye oppdrag?2) Hva bør Hærens oppdrag være?3) Hvor går grensegangen mellom politi og militæret inasjonal kriseberedskap og håndtering?4)Er Hærens organisasjon tilfredsstillende?5) Kjønnsnøytral verneplikt, yea or nay?Partiene ble gitt en maksramme på 400 ord. Her skal altsåsvares kort, en real utfordring for politikere! Kjør debatt!AvVebjørn Borkamo10forposten

forposten 11

AktueltSV:1. NATO er snart ute av Afghanistan, og blir værendehjemme i uoverskuelig fremtid. Hva nå for Hæren?I NATO-perspektiv blir vi hjemme for uoverskuelig framtid, og det er bra.NATO er et sikkerhetssystem laget for en annen tid, og Norge bør først ogfremst fokusere på en trygg verdensorden og bidrag til FN-oppdrag i tidensom kommer. Det er for få vestlige land som bidrar med styrker til FNsfredsbevarende oppdrag. SV ønsker at Norge skal prioritere deltakelse i slikeoppdrag i fremtiden.2. Hva bør Hærens oppdrag være?Hæren er den sentrale delen av forsvaret vårt, og avgjørende for at vi skalkunne forsvare eget territorium og suverenitet. Vi har en svært kompetent hærsom vi skal være stolte av. Hæren skal opprettholde Norges evne til å forsvareeget territorium, og kunne stille med kompetent personell til fredsbevarendeoppdrag i FN-regi.3. Hvor bør grensegangen mellom politi og militæret inasjonal kriseberedskap og håndtering gå?Grunnlovens paragraf 99 slår fast at regjeringen ikke kan bruke militærmaktmot nordmenn. Samtidig er det åpenbart at forsvaret sitter på kompetanse ogkapasiteter som politiet kan trenge i spesielle situasjoner. Da må spørsmål ombistand avklares raskt og effektivt.Ingen ønsker en militarisering av politiet. Derfor er det viktig at politiog militære samarbeider godt under nasjonale kriser, og at en kan trekkeveksler på hverandres kapasiteter. Norge er et lite land, og da må ressurseneog personellet brukes riktig. Det er gledelig at Forsvarets Høyskole ogPolitihøyskolen nå samarbeider om nasjonal beredskap og krisehåndtering.SV er opptatt av en god debatt og en tydelig avklaring av bruk av militæreressurser til politioppgaver. Samtidig må skillet mellom sivil og militærberedskap, som vi er stolte av, være tydelig.Rødt:1. NATO er snart ute av Afghanistan, og blir værendehjemme i uoverskuelig fremtid. Hva nå for Hæren?-Hærens hovedoppgave er hjemme, og Rødt har hele tiden vært mot at vi skullevære med på denne krigen. Vi kritiserer også at uttrekkinga nå ser ut til å gåsaktere enn lovet. Mange av de som var i Fayab omplasseres til Mazar e Sharifog Kabul, pluss at spesialsoldatene som ble sendt til Kabul i april 2012 ser uttil å bli der på ubestemt tid. Forsvarsministeren har allerede lovet at Norge skalha opplæringsoffiserer der helt til 2016. Det er derfor å frykte at Norge blirhengende fast i Afghanistan i lengre tid, basert på et siste desperat forsøk påen afghanisering av krigen. Det vil svekke Hærens muligheter med oppdragetskissert i punkt 24. Er Hærens organisasjon pr. i dag tilfredsstillende?SV står bak Forsvarets langtidsplan, som ble vedtatt i vår. Samtidig er det viktigat Hæren, som resten av Forsvaret, både har tilgang til kompetansen somtrengs, og har en personalpolitikk som reflekterer tiden vi lever i. Dette er ogsåviktig for å sikre Hærens legitimitet som folkets forsvar. Hvordan vi ivaretarvernepliktens legitimitet samtidig som vår tid krever et forsvar med spesialkompetanseer et annet spørsmål SV er opptatt av framover.5. Kjønnsnøytral verneplikt, yea or nay?SV skal avklare sitt syn på landsmøtet i mars.2. Hva bør Hærens oppdrag være?-Rødt er for å utvikle et forsvar som tar sikte på å bekjempe en invasjon gjennomen vernepliktshær og opplegg for å mobilisere befolkningen til ulike former formotstandskamp. Rødt er derfor uenig i planene om en drastisk reduksjon avmobiliseringshæren til fordel for satsing på mindre, profesjonelle spesialenheter.Vi er for en modernisering av hæren, men det viktigste for hæren skal ikke væreå ruste opp store deler av den til utenlandsoppdrag eller spesialoppdrag underen eventuell okkupasjon. Hæren må være tilpasset bevegelig krigføring som kanholde ut i lengre tid og kunne understøtte en oppbygging av en geriljakrigføringdersom en okkupant tar kontroll over landet. Av den grunn er vi også mot atHeimevernet er bygd så drastisk ned.3. Hvor bør grensegangen mellom politi og militæret inasjonal kriseberedskap og håndtering gå?-Militæret må ikke settes inn i innenlandske oppdrag i fredtid, heller ikke motindividuell terrorisme og annen voldskriminalitet. Går en over den streken åpneren for at militæret settes inn mot sivilbefolkningen på ulikt vis. Det undergravertilliten til militæret blant folk flest. Politiet bør opparbeide en beredskap som kanhandtere slike kisetilfelller. Militæret kan imidlertid støtte opp materielt.4. Er Hærens organisasjon pr. i dag tilfredsstillende?-Som det framgår av punkt 2 mener vi nei. Den utvikles i feil retning i forhold tilde oppgavene vi mener Hæren bør ha.5. Kjønnsnøytral verneplikt, yea or nay?12forposten

1. NATO er snart ute av Afghanistan, og blirværende hjemme i uoverskuelig fremtid. Hva nå forHæren?Hæren har behov for å konsentrere seg om sine kjerneoppgaver, og trenepå disse i årene som kommer, etter at et viktig men belastende oppdrag iAfghanistan er sluttført. Hæren må trene på de riktige, reelle oppdragene,og må dimensjoneres deretter. Erfaringene fra oppdraget i Afghanistan måivaretas, og brukes aktivt i tiden framover i autviklingen av Hæren.2. Hva bør Hærens oppdrag være?Hærens oppdrag bør være knyttet til nasjonal krisehåndtering, kollektivtforsvar og internasjonale operasjoner.3. Hvor bør grensegangen mellom politi og militæreti nasjonal kriseberedskap og håndtering gå?Forsvarets kapasitet er helt klart en avgjørende del av vår beredskap,også ved sivile hendelser og angrep, men da bør politiet ha ansvaretfor å anmode om bistand. Dette krever selvfølgelig tett samarbeid ogrolleavklaringer i forkant. Det er viktig å understreke at de sivile oppgaveneikke skal være dimensjonerende for forsvarets bevillgninger.4. Er Hærens organisasjon pr. i dag tilfredsstillende?Ja, men det er selvsagt potensiale for forbedringer. Vi mener atLangtidsplanen legger føringene for denne utviklingen de neste årene.Framtidige oppdrag må være dimensjonert for Hærens størrelse.5.Kjønnsnøytral verneplikt, yea or nay?YEA!1. NATO er snart ute av Afghanistan, og blir værendehjemme i uoverskuelig fremtid. Hva nå for Hæren?Hæren skal videreutvikles som brigade i tråd med det som er vedtatt i dennye langtidsplanen. Dette innebærer to manøverbataljoner med et størreinnslag av vervede med et mindre vernepliktselement (Telemarkbataljon ogPanserbataljonen), 2. Bataljon som videreutvikles som en lett infanteribataljonbestående av soldater til førstegangstjeneste, samt tilhørende støttebataljoner.I tillegg bygger vi også Hæren videre på avdelinger bestående avpersonell inne til førstegangstjeneste som Garden og GSV.2.Hva bør Hærens oppdrag være?Hæren utgjør i sammen med HV det viktigste elementet i landforsvaretsoppgave å utgjøre en krigsforebyggende terskel, samt at Hæren erlandforsvarets spisse ende.3.Hvor bør grensegangen mellom politi og militæret inasjonal kriseberedskap og håndtering gå?Politiet skal ta seg av de rent politimessige oppdrag i fredstid, mensForsvaret skal kunne bistå som en del av totalberedskapen. Eksempler påbistand og støtte ved nasjonal krisehåndtering i fredstid er FSKs støtte tilkontraterroroppgaver, helikopterbistand til politiet, vakt og sikring, jfr. HVsoppdrag og Gardens nye oppdrag med vakt og sikring av offentlige bygg iOslo.4. Er Hærens organisasjon pr. i dag tilfredsstillende?Ja, men Afghanistanoppdraget har tæret på organisasjonen. Nå er tiden innefor å videreutvikle Hæren innenfor den brigadestruktur som er vedtatt. Hermå man også sørge for tilstrekkelig øving og trening.5.Kjønnsnøytral verneplikt, yea or nay?Yeaforposten 13

Aktuelt1. NATO er snart ute av Afghanistan, og blir værendehjemme i uoverskuelig fremtid. Hva nå for Hæren?Hæren vil ha en nøkkelrolle i Norges forsvar også etter avsluttet oppdragi Afghanistan. For Hæren – som for Forsvaret for øvrig – er de nasjonaleoppgavene grunnleggende. Dessuten vil Norges sikkerhet fortsatt være avhengigav hva som skjer andre steder i verden. Hærens kapasiteter vil bli etterspurt ogsåi framtidige internasjonale oppdrag, enten det skjer i regi av NATO, FN ellerandre organisasjoner.Deler av Hærens spesialtrente mannskaper har tatt belastinger ut over detvanlige gjennom hyppige og krevende oppdrag i Afghanistan. Nedtrappingen iAfghanistan kan dermed gi bedre balanse mht skarpe oppdrag ute.2. Hva bør Hærens oppdrag være?KrF mener Hæren har viktige oppdrag innen det sett av reviderte oppgaver somForsvaret er gitt gjennom Stortingets innstilling om ny langtidsplan for perioden2013 – 2016, jf Innst. 388 S (2011-2012).Hærens hovedoppdrag bør etter KrFs syn være å bidra til nasjonalkrigsforebygging, krisehåndtering, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse–innen rammen av NATOs kollektive forsvar.Hæren har også etterspurte kapasiteter som Norge kan bidra med i internasjonalkrisehåndtering, herunder fredsstøttende operasjoner.KrF mener dessuten at Hæren kan gi viktige bidrag til å ivaretasamfunnssikkerhet i bredere forstand, som påpekt i 22. juni-kommisjonensrapport.3. Hvor bør grensegangen mellom politi og militæret inasjonal kriseberedskap og håndtering gå?1. NATO er snart ute av Afghanistan, og blirværende hjemme i uoverskuelig fremtid. Hva nå forHæren?Det vil etter alt å dømme fortsatt være behov for landstyrker som også kanbidra til operasjoner i utlandet. Blant annet som en følge av Norges engasjementi Afghanistan er antallet tilgjengelige og godt trente soldater ikketilfredsstillende for Hæren. I utkastet til nytt stortingsprogram, som det nåarbeides med i partiorganisasjonen og som endelig skal vedtas av Venstreslandsmøte til våren, slås det fast at Hæren må styrkes. Venstre vil prioritereen satsing på Hæren, blant annet ved å bygge opp en ny kampbataljon, samtidigsom man på kort sikt sikrer at Telemark bataljon og andre operativeenheter har fullt oppsatte enheter.2. Hva bør Hærens oppdrag være?Hæren skal fortsatt ha hovedansvaret for landforsvaret av Norge, men skalogså være leverandør av personell som kan bidra til operasjoner i utlandet, itråd med Norges internasjonale forpliktelser.3. Hvor bør grensegangen mellom politi og militæreti nasjonal kriseberedskap og håndtering gå?Et av hovedpunktene i anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen om dette erat samordningen mellom politiet og Forsvaret var for dårlig. Det er sværtviktig å følge opp dette gjennom et bredt spekter av tiltak (planer, øving,den praktiske funksjonaliteten til varslingssystemer osv). Venstre mener ogsådet er viktig å sette i gang organisasjonslæring i politiet etter modell fraForsvaret for å lære av feil og for å ta lærdom av øvelser.Forsvarets hovedansvar ligger i forholdet til ytre fiender, mens Politietshovedansvar dekker indre sikkerhet. KrF mener internasjonal terror ogsamfunnssikkerhet i bredere forstand reiser krav om mer fokus på tverrsektoriellberedskap. Forsvarets kapasiteter må i større grad kunne trekkes på ved alvorligekrisesituasjoner. Planverk, prosedyrer, kommunikasjonsutstyr samt øving ogtrening må tilpasses det som kreves for bedre å kunne håndtere kriser effektivt.For eksempel skal den re-etablerte helikopterberedskapen på Rygge fra januar2013 kunne gi helikopterstøtte for politiet også i skarpe situasjoner. Både HV ogGarden må få utvidete sikringsoppdrag innenfor bistandsinstruksens rammer.4. Er Hærens organisasjon pr. i dag tilfredsstillende?Hærens organisasjon har lenge hatt begrensninger i forhold til det store ansvarHæren er gitt. KrF mener det er behov for forbedringer i Hærens organisasjonog vil øke Hærens operative evne, herunder dens fleksibilitet og reaksjonsevne.Vi må bl.a. oppnå større forutsigbarhet i tilgangen på stridsklare avdelinger.I behandlingen av Ny langtidsplan støttet KrF styrking av Hærens evne tilnasjonal og internasjonal oppdragsløsning basert på to mekaniserte bataljoner ogen lett infanteribataljon.5. Kjønnsnøytral verneplikt, yea or nay?KrF er for sesjonsplikt for alle, slik at kvinner som ønsker å gjøre militærtjenestegis relevant informasjon og mulighet til dette. I gjeldende politisk program gårKrF ikke inn for militær verneplikt for kvinner. Dette gjelder til KrFs landsmøtevåren 2013 vedtar nytt stortingsprogram.4. Er Hærens organisasjon pr. i dag tilfredsstillende?Selv om Forsvaret gjennom de senere år har vært gjennom omfattendeendringer og modernisering, ligger det i store organisasjoners natur at detkontinuerlig vil være behov for en viss grad av omstrukturering. Det visesfor øvrig til svar på spørsmål 1 og behovet for ny kampbataljon mv.5. Kjønnsnøytral verneplikt, yea or nay?Venstre har per i dag ikke noen formelle vedtak om kjønnsnøytalverneplikt. I utkastet til nytt stortingsprogram, som det nå arbeides medi partiorganisasjonen og som endelig skal vedtas av Venstres landsmøtetil våren, er det dissens om verneplikten – bl.a. med tanke på om den skalgjøres kjønnsnøytral eller ikke.14forposten

1. NATO er snart ute av Afghanistan, og blir værendehjemme i uoverskuelig fremtid. Hva nå for Hæren?For Høyre er det viktig å understreke at det norske militære oppdraget iAfghanistan fortsetter i flere år ennå. Innretningen og omfanget endres,men norske styrker vil fortsatt være til stede, under krevende og risikofylteomstendigheter. Både Forsvaret og politikere har et stort ansvar for at dette ikkeglemmes.Samtidig er det helt klart at Hæren nå har et behov for noe tid til omstilling oggjenoppbygging. Operasjonsmønsteret i Afghanistan, hvor man har satt sammenmidlertidige enheter fra ulike avdelinger har medført ekstra slitasje på soldaterog materiell. Avdelingene må derfor gjenoppbygges som integrerte enheter, og iorganisasjonen som helhet må evnen til å operere i større forband og kombinerteoperasjoner økes. Erfaringer fra 11 år med skarpe operasjoner må systematiseresog bringes inn i trening og doktrineutvikling. Kompetansen i en generasjon medsoldater med enestående operativ erfaring må videreføres på alle nivåer.2. Hva bør Hærens oppdrag være?Hæren må kunne løse et bredt spekter av oppgaver. Dette gjelder i Norge,samtidig som man må være forberedt på at behovet for ytterligere deployeringerutenlands kan komme raskere enn ventet. All historie tyder på det siste. Hærenutfører viktige løpende fredstidsoppdrag, som Kongevakt og grensevakt, og måkunne være en del av samfunnets samlede stående beredskap. Det aller viktigsteoppdraget er likevel å utgjøre landelementet i, og en helt avgjørende del av, ethelhetlig terskelforsvar.3. Hvor bør grensegangen mellom politi og militæret inasjonal kriseberedskap og håndtering gå?I utførelsen av beredskapsoppgaver og krisehåndtering må et lite samfunn somNorge ha stor grad av samarbeid, koordinering og bistand mellom ulike sektorerog etater. Ved større nasjonale kriser – av alle typer, må derfor Forsvaretsrelevante kapasiteter kunne benyttes. I dagens verden er skillet mellom indre ogytre trusler langt mer uklart enn tidligere, f.eks. hva gjelder store cyberangrep,terrorisme mv. Det bør likevel være et en prinsipiell ansvarsdeling med tankesivile og militære kriser med hensyn til overordnet ledelse og ansvarslinjer.Høyre mener at det fortsatt er mye igjen å gjøre før samarbeidet fungerertilfredsstillende og de nødvendige grenseganger er tilstrekkelig oppgått.4. Er Hærens organisasjon pr. i dag tilfredsstillende?Det korte svaret er «nei». Høyre ser et behov for øke oppfyllingsgraden i Hærensavdelinger, innføre et reelt spesialistkorps i tråd med NATO-standard, få vervedetil å stå lenger i stillingene og øke avdelingenes operativitet og reaksjonsevne. Detsiste krever sannsynligvis større innslag av vervede i de operative avdelingene.Det «lette» konseptet som ligger til grunn for 2. bn. synes forbundet medusikkerhet hva gjelder reell operativ evne, jf. analyser fra FFI. På materiellsidener det fortsatt manglende kampluftvernet (som nå er lovet) og forsinkelser ioppgraderingen av Leopard stridsvogn betydelige svakheter.5. Kjønnsnøytral verneplikt, yea or nay?I programmet for inneværende periode går ikke Høyre inn for verneplikt ogsåfor kvinner, men dette vil bli et sentralt diskusjonstema når programmet for nesteperiode skal vedtas til våren. Det er klare prinsipielle hensyn som tilsier at enmoderne verneplikt som skal kunne defineres som «allmenn» også må gjelde forkvinner. Høyre mener dessuten at det erForsvarets behov som til en hver tid må styre hvordan verneplikten utføres –dagens førstegangstjeneste er i realiteten bare en av flere ulike modeller for dette.1. NATO er snart ute av Afghanistan, og blir værendehjemme i uoverskuelig fremtid. Hva nå for Hæren?Hæren må nå bygges opp for å nå de mål som er satt i langtidsplanen.Det er viktig å la Hæren få virke som organisasjon og sikre nok øving ogtrening, slik at det blir en robust og samkjørt enhet.2. Hva bør Hærens oppdrag være?Hærens oppdrag bør være å sikre en reell kapasitet mot fiendtlige anslagmot Norge på land. Videre må Hæren ha kapasiteter tilpasset internasjonaleoperasjoner.3. Hvor bør grensegangen mellom politi og militæreti nasjonal kriseberedskap og håndtering gå?Det må være slik at all nasjonal kriseberedskap styres av Politiet, derfor skalogså Politiet være primærressursen. Forsvarets rolle skal være å supplere ogstøtte ved behov definert av Politiet.4. Er Hærens organisasjon pr. i dag tilfredsstillende?Hæren bør styrkes ytterligere både i størrelse og økonomi.5. Kjønnsnøytral verneplikt, yea or nay?Nei, men dette kan endre seg under programbehandlingen til våren.forposten 15

meningerdersom man har produsert ’kampkraft’ på bekostning av’evne til kampkraft’.Vi bør reflektere litt rundt begrepet ’evne’.’Evne’ er et ord som handler om mulig effekt, eller gradenav effekt, som et menneske kan utgjøre. Begrepet ’evne’henger sammen med egenskaper av menneskelig karaktèr,si gjerne personlig karaktèr, eller individuell karaktèr.For bare noen setninger siden ble vi enige om at en avdelingskampkraft avhenger av hvorledes lederen sjonglererog disponerer de 4 nevnte faktorene. Men er det ikke meningsløstå produsere en avdeling med formidabel kapasitet,dersom den ikke har evne til å gjøre nytte av kampkraftenden besitter? Her må vi trekke ideal-soldaten inni bildet igjen. I likhet med offiseren er ideal-soldaten typisket menneske, og nå skal vi lære litt om hva som fåross mennesker til å virke, til å ha effekt.Vi mennesker har en latent evne i oss til å handle, gjørenoe. Sagt på en annen måte; vi har lett for å skape effektav livet vårt. Denne evnen er på merkelig vis knyttet tilvårt overlevelsesinstinkt. Dette instinktet er igjen knyttettil det vi kaller menneskets basal-behov. Tåpelig nok,men ikke desto mindre riktig, er menneskets mest basalebehov det å ”oppleve seg elsket”.Det største behovet for ideal-soldaten er altså å ”oppleveseg elsket”. Så også for offiseren. I Maslow’s behovshierarkikommer dette til uttrykk gjennom menneskets behovfor anerkjennelse. Anerkjennelse handler ikke om åbli sett. Det handler om å motta ord eller uttrykk somgir deg opplevelsen av å bli sett. Dette handler igjen omå bli respektert. Begrepet ’respekt’ kommer av latin ’respectare’,som betyr ”å se om igjen”, altså re-se, eller semed 2. øyekast. Opprinnelig hadde ’respekt’ den betydningat man ser gjennom eller bort fra fasaden og inn iden virkelige verdi objektet har i seg selv. Å respekterehandler altså om å se og anerkjenne objektets egentligeog iboende verdi, og gi anerkjennelse for det man ser. Littsånn som i filmen Avatar, hvor de blå med hale sier ”Jegser deg” når de møtes. Jeg anerkjenner din iboende verdi,ikke bare din fasade, din objektivitet eller nytteverdi. Erdet ikke slik vi skulle ønske at kjærester sa til hverandre?Tenk så godt det ville være å oppleve at pappaen ellermammaen din allerede i fra du var bitte liten pleide å sedeg godt inn i øynene og si ”Jeg ser deg”. Hva hadde detgjort med deg?Effekten av å bekrefte et menneske.Opplevelse av å være elsket, motta anerkjennelse, bli respektert,alt dette skaper en effekt i oss. Hos normalementalt friske mennesker, slik som ideal-soldaten er, generererdette mindre utrygghet for det ukjente, mindreusikkerhet på seg selv, mindre ansvarsvegring, mindrefrykt for å stole på andre, m.m. Dette må jeg si med motsattfortegn, så du skjønner hva jeg sier, og forstår at deter relevant for et godt lederskap:Å oppleve seg elsket, motta anerkjennelse, bli respektert,alt dette genererer mer trygghet i det ukjente, størreselvbilde, økt ansvarsfølelse, økt lojalitet, m.m. Detteer områder i et menneskes personlige karaktèr som eravgjørende for dets evne til å handle aktivt og ikke barepassivt. I enkelte situasjoner bevirker det et bevisst fight,og ikke bare et ubevisst flight. I andre situasjoner bevirkerdet et bevisst flight, og ikke bare et ubevisst fight. Åoppleve seg elsket, motta anerkjennelse og bli respektertgir grunnlag for ideal-soldaten til å få lyst til å begynneå bevege på seg, begynne å handle, finne en måte å gieffekt. Mange vil kanskje se på dette som ubetydelige,18 forposten

meninger”Oppkitting” avHK-416og andre våpensystemerI Forposten nr. 2/Okt 2012 belyste løytnant ToreHaugli ved 2. Bn et tema som opptar og berørermange, nemlig ”oppkitting” eller brukertilpasningerav HK 416. Bakgrunnen for artikkelen er atFagmyndigheten, representert ved FLO/LandkapsSystemfagavdeling Våpen den18 oktober 2010 utstedtesignal om forbud mot å bruke uapproberttilbehør til HK 416.Jens Tore Moen-AlfeiOrlogskapteinSjef Systemfagavd VåpenFLO/Div LandkapLa meg innlede med å si at dette ikke vil bli et tilsvar i formav at vi vil gå i dybden på hvert av Hauglis punkter. Detville bli en altfor omfattende affære, tidsskriftformatet tatti betraktning. Om noen ønsker dette, er de naturligvis merenn velkomne til å kontakte Våpenavdelingen og få tilgangtil et mer utdypende svar. Vi vil i stedet, som et bidrag inn ien prinsipielt viktig debatt, belyse bakgrunnen for hvorforforbudet ligger der og det som av mange oppfattes som etubegripelig og tullete byråkrati.Noen begrepsavklaringer og henvisninger:Med Fagmyndigheten forstås Sjef FLO. Denne delegerer,jfr. Delegasjonsdirektivet, landsystemspesifikke fullmakterog fagansvar til Sjef Divisjon Landkapasiteter, som i sin turdelegerer systemspesifikke fullmakter til de respektive Systemfagavdelinger.Dette innlegget skrives i egenskap av Systemeier for våpensystemerpå vegne av Fagmyndigheten, og vil i det viderereflektere Systemeiers standpunkter, delegerte fullmakter ogansvar.Av overordnet bakgrunnsdokumentasjon viser Systemeierbl.a. til 1000 – Bestemmelser for Materiellforvaltning iForsvaret (BMF), 1250 – Bestemmelser for vedlikehold avlandmateriell i Forsvaret, 1610 – Reglement for våpenforvaltningi Forsvaret og UD 2-1 – Forsvarets bestemmelserfor landmilitær virksomhet, pkt 0.1.7 m/underpunkter oghenvisninger til kap 0.2 Definisjoner.Jeg vil presisere at Våpenavdelingen som Systemeierabsolutt ikke er prinsipielt imot revisjonav retningslinjer, verken for HK 416 eller andrevåpensystemer. Våpenavdelingen har, på liklinje med alle andre systemeiere og brukendeavdelinger i Forsvaret for øvrig, et ansvar for åforvalte Forsvarets ressurser iht. det til enhver tidgjeldende overordnete regelverk. ”Oppkitting” avvåpensystemer er per definisjon en konfigurasjonsendringog skal følge en kvalitetssikret prosess itråd med regelverk for konfigurasjonsstyring. Detkan derfor ikke tillates degradert til en mer ellermindre tilfeldig prosess, hvor enkeltindivider ogavdelinger treffer beslutninger og iverksetter anskaffelseretter eget forgodtbefinnende.20 forposten

Mg 2´ER SEKKENLagføreren er tilbake fra ordremøte. Han samler laget i en tett halvsirkel. Jeg kjenner den sureånden hans etter de 3 literne med kaffe han har konsumert under møtet med troppssjefen. Plutseligmøter jeg øynene hans, og han sier bestemt: ”HC! Du blir MG 2’er.” Jeg tenker: ”Faen…Jeg må fikse en MG 2’er sekk.” Etter ordremøte famler jeg rundt i blinde. Jeg kan jo brukestridssekken, eller, vent… han på depotet sa at han ville skjære av meg hodet hvis jeg så myesom tenkte tanken av å modifisere sekken. Hvis jeg ikke skjærer bort det svarte innertrekket vilammunisjonen hekte seg fast og da får jeg ikke støttet MG 1’eren i henhold til intensjonen.TekstHans Christian GrønliFotoRine Veberg”Herregud! Hele angrepet kan stoppe opp fordi jeg ikkefår ammunisjonen ut av sekken og folk kan dø… og…og…” Hva med sidelommen på storsekken da? Den måjo duge til noe annet enn å bære FR. Jeg river den av såglidelåsen spruter i alle retninger. Det er da det går oppfor meg, jeg får ikke plass til all ammunisjonen oppe iden lille lomma! Jeg fortsetter å tømme storsekken forinnhold. Det må da være noe som er tilpasset behovetmitt? Sokker, grå, illeluktende, enkeltmann er det sistejeg finner i sekken. Jeg har møtt veggen, knærne gir etterog før jeg veit ordet av det har jeg inntatt fosterstillingen.Fra lommen fisker jeg frem refleksjonsboka mi. Jegkjenner at tårekanalene aktiveres. Nei, nå må jeg ta megsammen. Jeg skal jo bli offiser.”Kjære lederskapsutviklingsbok. I dag møtte jeg mittførste hinder innen selvledelse. Jeg har kjent på usikkerhetog frustrasjon.”Hvor kommer så denne frustrasjonen fra? Er det fordijeg er evneveik og fullstendig blottet for kreativ sans?Eller må jeg grave dypere i materien for å finne ”dennenoen” som ikke har tilrettelagt for at MG 2’eren skallykkes i sitt oppdrag ved å støtte sin makker i å gi effektivildstøtte til resten av laget?Maschinengewehr 3 kom til den norske hær i 1970. Itysk stil var det meste på stell, men det var en kritiskmangel ved denne leveransen. Hva skulle man frakteammunisjonen i? Var dette et bevisst trekk fra tyskerne?Kanskje man planla nok en invasjon av Norge basertpå det faktum at de norske MG skytterne ville væretomme for ammunisjon etter at ”kontakt-båndet” på50 skudd var brukt opp? Man skulle tro at de operativebehovene begynte å melde seg etter et par uker medskarpe gjennomføringer, men rapportene må ha uteblitteller oversett.Fra 1970 og frem til i dag har FFI forsket på mange sentraleområder innenfor utvikling av Forsvaret. De har tilog med stablet en rapport på beina som omhandler hvordanpersonellstrukturen skal se ut om noen år. Hvor bledet av forskeren som skulle ordne opp i MG’2 er sekkenspør jeg? Glemte han oppdraget sitt? Ble det for komplisert?Fantes det ikke midler? omhandler hvordan personellstrukturen skal se ut om noenår. Hvor ble det av forskeren som skulle ordne opp iMG’2 er sekken spør jeg? Glemte han oppdraget sitt?Ble det for komplisert? Fantes det ikke midler?Kongsberg defence & aerospace må jo være de rette fordenne jobben tenker jeg da. Det er trossalt luftmålsiktepå MG-3. Her snakker vi om en bedrift med million-forposten23

“Jeg har bare ett gir, krabbegiret. Nestlagførerener som en sibirsk isdanser der han er fremmeog tar ut stillinger. Den som bare hadde hatt envelfungerende kampransel nå tenker jeg.”KONTAKT!!! Jeg kaster meg ned i blåbærlyngen ogprøver og forstå hva som skjer, men sekken presser hjelmenned i øynene. Som en luftlandsatt skilpadde kaverjeg rundt og prøver å bli kvitt det skallet jeg har på ryggen.”Linje!! MG høyre!! HC, få ræva i gir!” Jeg har bareet gir, krabbegiret. Nestlagføreren er som en sibirsk isdanserder han er fremme og tar ut stillinger. Den sombare hadde hatt en velfungerende kampransel nå tenkerjeg. Etter mye om og men er vi endelig i charlie stilling.Jeg napper ut 200 skudd og mater de inn i MG’n heltproblemfritt. Rett i Alfa for å gi fienden en på tygga!”Klikk!!” Båndet har hektet seg opp i taustrammingen tilsekken. Et velkjent problem, som ikke tar mange kalorieneå fikse. ”Fortsatt klikk!” De gode rådene er kostbarenå. ”Bytt sluttstykke!” Tasken har selvsagt lurt seg nedersti sekken. Jeg river ut ammunisjonen, pulsen er overi svart sone. I det jeg har fått frem reservesluttstykketkommer det hardt inn fra høyre: ”Gjør klar til å flytte!”Tilbake ligger jeg i lyngen. Tre ammunisjonsbokser, ei reservepipe,ei sluttstykketaske og en modifisert stridssekk.Det eneste som mangler er en flaske med Cognac såhadde daten vært perfekt!Tilbake i leir etter endt oppdrag trasker jeg opp til depotet.Jeg stanser foran inngangsdøra og husker en strofejeg leste i et USMC blad: ”Just cowboy the fuck up”. Jegretter opp ryggen og suger inn magen som henger somen gapahuk over pistolbeltet, og går inn. ”Hva i svarteh3#”%.. har du gjort med sekken din?” kommer det fraandre siden av disken. ”Jeg prøvde bare å gjøre jobbenmin, jeg var MG 2’er skjønner du….” Jeg kunne likegjerne møtt opp på Akershus festning med lua i handa oginnrømmet at slaget var tapt. Plutselig snur vinden: ”Ja,ja… MG-3 er jo på vei ut av systemet, så det er ikke lengefør dette ikke blir noe problem lenger!” Jeg blir paff avuttalelsen, og ser for meg MG-3’en som en gammel veddeløpshest.Den blir dratt ned bak stallen og får en 9mmi skallen. Takk for samarbeidet! Tårekanalene aktiveresigjen, men jeg bevarer steinansiktet jeg fikk utdelt underGBK utdannelsen. Skal det virkelig ikke bli noen løsningpå MG-2’er sekken? Er det ingen som må ta hatten sin ågå for at dette problemet ikke har blitt tatt tak i tidligere?Jeg subber ned igjen på skolebenken og fortsetter utdanningatil å bli generalist, fylt med flere spørsmål enn svar.forposten25

meningerDen egentligegrunnen for atNorge bidrar iAfghanistan.....TekstEivind Fuglaas og Ørjan HostelandFotoRine VebergDet er en allmenn akseptert forståelse i Forsvaret atnorske styrker gikk inn i Afghanistan som en del av etNATO samarbeid. En slags «I scratch your back, youscratch mine»-politikk. Hvis vi ønsker at NATO skalbidra når bolsjevikene krysser grensen, må vi ta i et tak,og bli møkkete vi også. Den gemene hop legger ogsåandre grunner på bordet, som å opprette et fredeligAfghanistan, bekjempe terrorisme, tilrettelegge forvestlige bedrifters utvinning av mineraler, med flere. Noenmener også at det er for å bekjempe narkotikatrafikken,som står for over 80% av verdens produksjon av opium.Det er FEIL.I 2001 ble artikkel 5 i Atlanterhavspakten utløst. Et motangrep,kalt «Operation Enduring Freedom», ble Norgesførste bidrag i denne langvarige konflikten. Det somkanskje ikke er like godt kjent er den krisen Luftforsvaretvar inne i på det daværende tidspunkt. Luftforsvaretvar tomme for patcher. Deres leverandør, ScanmarkNorge, hadde flyttet kontorer og produksjonsfasilitetertil KAIA. Dette førte til at Luftforsvarets øverste ledelsesporenstreks sendte sine beste menn, på et strengt hemmeligoppdrag. Støttet av spesialstyrker og mineryddere,var oppdraget enkelt. Gjenopprett forsyningslinjene, slikat vi kan opprettholde Luftforsvarets kjerneoppdrag(Jet Set, våren 2010 s. 25) i krise og krig, utvikling avpatcher. Det viste seg å være vanskelig å få Forsvaretsledelse med på laget, da flere ikke-navngitte offiserer påhøyere nivå, i utgangspunktet var skeptiske til om dettevar grunn god nok til å invadere et annet land.Man lette etter smutthull i NATO pakten for å kunnegjennomføre operasjonen, som i følge kilder iLuftforsvaret, ble kalt «Operation Ensuring Patches».Sterkt påvirket av kadetter på Luftkrigsskolen,valgte Luftforsvaret å påberope seg artikkel 5. De mentedet var liten tvil om at flyttingen av Scanmark Norgevar i konflikt med den dertil gjeldende bestemmelse.«The Parties agree that [...] one or more of them [...]consequently [...] will assist the Party [...] by takingindividually [...] action as it deems necessary [...] torestore and maintain [...] the [...] p [...] at [...] c [...] h [...]es [...].» (The North Atlantic Treaty, article 5). Dette kanfor noen kanskje tolkes som en forvridning av sannheten,men for å opprettholde kjernevirksomheten, utvikling avpatcher i ulike farger, størrelser og fasonger viste detteseg nødvendig. Vi er fornøyde med innsatsen som blelagt ned, og det er med stor entusiasme og ektefølt gledevi i nyeste «Jet Set» (visstnok en «Se og hør» mock-up)ser at Luftforsvaret igjen løser sitt kjerneoppdrag. Defriske patchene for flyfemkampen er på plass, alt dettebare 11 år etter.26 forposten

Luftforsvaret - her er han:Han har vært inne til tjeneste i to år oghar allerede opptjent seg en severdigkolleksjon av patcher. Noen spesielthøythengende er f.eks. “beste elev taktog tone”, “bakkemannskap operasjonrusken”, “gjennomført synstest”, “godkjentidrettsmerke” og “winter survivalcourse Sicilia”.forposten27

meningerForsvarsbudsjettet for2013Statsbudsjettet er blitt lagt frem og forsvarsbudsjettet er foreslått. Regjeringen påstår at detrekordhøye forsvarsbudsjettet på 42,2 milliarder vil gi høyere operativ aktivitet, forsterketberedskap og økt øving og trening. Samtidig skal Forsvaret av eget budsjett bruke nesten 2milliarder på innkjøp av nye kampfly. Forsvarsbudsjettet for 2013 er en reduksjon på nesten200 millioner fra 2012.TekstKadett Eivind FuglaasFotoWebarkiv DN.noI en pressemelding sier Strøm-Erichsen at regjeringenforeslår et forsvarsbusjett på 42,2 mrd. En reel økningpå 300 mill. fra 2012. Videre sier hun at intern ressursfrigjøringvil øke dette tallet til 568 mill. Regjeringen,og forsvarsministeren, sier at dette vil gi høyere operativaktivitet, økt øving og trening og mer nytt og modernematriell. I tillegg vil det gi en forsterket beredskap og økttilstedeværelse i nordområdene.Forsvaret skal frigjøre 200 mill. ved å effektivisere driften.En økning på 50 mill. i utgifter til Forsvarsdepartementet,en økning på 300 mill. til Forsvarsbygg og enøkning på 300 mill. på felles ledelse og fellesinstitusjonertilsier noe annet. Effektivisering skjer i stor grad ved eninnsparing på 300 mill. for Forsvarets logistikkorganisasjon.Norske styrkers nedtrapping i Afganistan girogså en innsparing på snaue 70 mill., noe som gir entotal innsparing på 370 mill, ikke over 500 mill. somregjeringen påstår. Økningen i administrasjonsutgifter erpå 650 mill. Det betyr at effektiviseringen i stor grad gårtil å bygge opp byråkratiet.Forsvarsbudsjettet på 42,2 mrd er derfor ikke en storøkning, tvert imot. Forsvarsbudsjettet for 2013 er på42.223.799.000, en betydelig sum. Forsvarsbudsjettetfor 2012 var 40.526.060.000. Når Forsvaret må betale 2mrd årlig for innkjøp av nye kampfly fra egen lomme, er«økningen» en reel reduksjon på nesten 200 mill. (Prop.1 S 2012-2013) Dette er bare hvis man regner innkjøpav nye kampfly.Hæren fikk 5.540.610.000 i 2012. Det er 13% av forsvarsbudsjettet,og den største posten utenom nyanskaffelser.I 2013 får Hæren 5.607.269.000, eller nesten 14%(Prop. 1 S 2012-2013). Det er en økning på ca 60 mill.Det betyr at regjeringens forslag på å styrke Hæren med97 millioner, betyr at Hæren må effektiviseres for 30mill. (Pressemelding 72/2012). I forsvarsbudsjettet skalHæren effektiviseres for 43 mill. Det betyr at Hærenreelt sett kan styrkes med nesten 100 mill. Spørsmåleter om dette er nok, når vi tar med videreutviklingen avPanserbataljonen.Allikevel er det positivt at regjeringen vil styrke Forsvaretsrolle med tanke på beredskap, spesielt med helikopterberedskapog gjennom tiltak fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.Budsjettet vil allikevel gjøre det sværtvanskelig å opprettholde dagens øvings- og treningsnivå.Ine Marie Eriksen Søreide sier at dette for alle praktiskeformål er et flatt budsjett, mens kostnadene øker.Les mer:http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/dok/statsbudsjettet/statsbudsjettet-2013.html?id=70121028 forposten

”Det betyr at Hæren reelt sett kan styrkes med nesten100 mill. Spørsmålet er om dette er nok, når vi tar medvidereutviklingen av Panserbataljonen.”forposten29

meningerSørøst-Asia:Mulighetenes hav ellergeopolitisk hengemyr?I denne artikkelen vil jeg se på hva som er Sørøst-Asia, sett fra et geopolitisk perspektiv oghvilke motiver aktørene Kina, Russland, Japan og USA har i regionen. Hvilke konsekvenserkan det innebære for regionen og Norge? Hvilke type konflikter kan oppstå i regionen, hvis dei hele tatt vil oppstå?TekstKadett Sergei Yakovenko30 forposten

”Innføring av demokrati er ikkeengang prioritet nr.100.”Aktørene som er involvert i regionen er mildt sagt motstridenei deres syn på verden og hvordan den bør styres,allikevel står pragmatisme og økonomisk vinning sterkthos samtlige. Alle vil derfor utnytte alle muligheter forå tjene eller hevde seg selv, men samtidig også å nekteandre å gjøre det samme. Derfor skal jeg i denne artikkelenreflektere over noen tanker om at sør-øst Asia ermulighetens hav eller er en geopolitisk hengemyr.Geografisk er Sørøst-Asia delt i to: øst- Asia og Sørøst-Asia. Begrepene Øst-Asia og Sørøst-Asia er forskjellige,men begge har Kina som utgangspunkt. Begrepet Øst-Asia dekker et område som er i større grad brukes til ådefinere Asias nord-østlige område. Stater som Mongolia,Kina, Nord- og Sør-Korea, Japan og Russland kanplasseres under den definisjonen. Sørøst-Asia derimotdefineres som området som ligger sør og øst for Kina oginkluderer både Kina og et drøss med store og små statersom Myanmar, Thailand, Indonesia, Australia og til envis grad India og USA. De to sistes direkte nærvær i området(USA eier øyen Guam og India grenser med Kinaog Myanmar) gjør dem hvis ikke helt geografisk i hvertfall svært innflytelsesrik for regionen.I dag ligger politiske, økonomiske og militære interesserhovedsakelig i sør-øst Asia med Kina i spissen. Dette gjørat aktører fra Øst-Asia følger nøye med utviklingen iSørøst-Asia, ettersom konsekvenser for enhver maktutviklinger langtrekkende og uforutsigbare ettersom Kinaer også hovedaktør i Øst-Asia. Hvis man tar Sørkinahavetsom senter for regionen så vil hele området værestørre enn Afrika og grovt bestå av 50 % havområdermed titusenvis av øygrupper. Den vil også stå for mellomen tredjedel og halvparten av global maritimhandelstrafikk. Rommer litt i underkant av halvpartenav verdensbefolkning og inkluderer flere økonomiske ogindustrielle stormakter som Kina, Japan, Russland, Indiaog USA. De samme statene utgjør også 70 % av det totalemilitære budsjett i verden. Videre i artikkelen vil jegbruke begrep Sørøst-Asia som samlende begrep, ettersomden passer best å romme stormaktenes geopolitiskeinteresser i regionen.Kina er en hovedaktør med den hyppigste veksten i økonomi(ca. 9 % i året) og militært budsjett (ca. 11.2 %) iverden. Dette samtidig som investeringer både av andre iKina og av Kina i andre stater er på et høyt nivå. Dersomden nåværende veksten fortsetter, regner man med atKina vil investere omlag 800 milliarder dollar i utlandeti femårsperioden 2011–16. Selvfølgelig det er langt igjentil USA, allikevel har Kina aldri uttrykt som mål å levesom USA. For eksempel er gjennomsnittlig årslønn for enindustriarbeider ca.1000$ mens i USA får en industriarbeidermellom 20000-70000$ avhengig av selskap. Selvom vi tar laveste verdi så er forskjellen 20 ganger. Nårdet gjelder militær sektor så har Kina i 2010 et voksendebudsjett på ca. 100-122 mld.$ mens USAs er på 500-710mld.$, noe som utgjør forskjell på «bare» 6-7 ganger.Hvis man også tenker seg at en god del av USAs budsjettble brukt og fortsett brukes på kriger ”over sea” (Irak ogAfghanistan) og opprettholdelsen av stående styrker, såblir forskjellen i investeringer i moderne teknologi endamindre. I tillegg sammenlignet med Vesten, har Kinaspolitiske system også større «tvangspotensiale» overforsin befolkning for å underkaste deler av industrien ellerrå arbeidskraft til statens umiddelbare behov. Eksempelpå det er så enkelt som forberedelser til OL i Beijing.Innføring av demokrati er ikke engang prioritet nr.100.Oppsummert kan man si at sammen med den økonomiskenedgangen i Europa opplever Kina en gullalderhvor det er ikke tid for politiske omveltninger innenriks,men derimot ekspansjon utenriks. Sør-øst Asias rolle idet er å være samme som Sør-Amerikas rolle for amerikanere,nemlig ikke mer eller mindre enn bakgård.USAs engasjement i sør-øst Asia er motivert av en oppdemmingspolitikkmot en voksende rival i regionen ogsamtidig som det er et forsøk å få Europa til å tenke sinegen sikkerhet. Europa levde lenge på ryktet om å væredemokratiets «myke» makt, mens USA var den styggebikkja som ingen likte men som var veldig greit å ha vedutider. I tillegg etter å oppleve Kuba-krisen i sin «bakgård»,vet USA nøyaktig hvor ubehagelig og sårbart deter for Kina å ha fremmede i sin egen bakgård. Og nå,ved å lansere sitt nye sikkerhetspolitiske fokus til sør-østAsia, signaliserer delvis USA til Russland at de kan rettefokuset mot Europa og samtidig sender signalet til Kinaat fra nå av kan eventuelt pressede nabostater søke støttehos USA. Det at Myanmar, plutselig ble «demokratisk»eller at det kommunistiske Vietnam plutselig ble åpentfor marinebase for sin «erkefiende» tyder akkurat pådet. De «evige» kampene om selvstendighet av Tibet ogTaiwan fra Kina vil trolig få frisk vind i seilene nå merenn før. Samtidig som at den økonomiske tyngde saktemen sikkert forskyver seg mot Asia, vil USA også skapetidlig tilstedeværelse i området for å kreve sin del av denforposten31

meninger”Selv om Sørøst-Asia involverer flere direkte og indirekte aktører, fremstårallikevel regionen som mulighetens hav, nemlig fordi flere aktører ser storemuligheter i regionen.”økonomiske gevinsten i regionen på et senere tidspunkt.Russland og Japan er de aktører som kan oppfattes å sittepå gjerdet og som heier på hvert sitt lag i regionen. ForJapan dreier det seg delvis om økonomisk overlevelse,delvis unngå politisk eller militær revansjisme fra Kina.For Russland dreier det seg delvis om å dempe Kinaspolitiske rolle internasjonalt samtidig som å sikre segtilgang til det sør-øst Asiatiske markedet. Både Russlandog Japan er opptatt av maktbalanse, og så lenge Kinaog USA er opptatt med hverandre så virker det somat begge forblir militært passive i regionen. Allikeveler begge i stand til å gjennomføre begrensede militæreoperasjoner på kort varsel, som for eksampel i Georgia.Sannsynligheten for det er likevel ganske lav. ForRusslands del, så oppfatter de at USA ved å trekke sittfokus til sør-øst Asia gir dem større handlefrihet medsin utenrikspolitikk i Europa. Det kan tydes som atRusslands nylige motvilje i spørsmål om Syria, Iran ogGeorgia anses som reaksjon på at russiske interesser ikkeer ivaretatt i Midt-Østen og spesielt i Europa med tankepå NATOs utvidelse og rakettskjold. I en privat samtalemellom presidentene Obama og Medvedev under ensikkerhetskonferanse i Seoul sa Obama at han har litenmulighet til å gjøre noe med Russlands innvendinger førhan eventuelt blir gjenvalgt i november. Samtalen mellomde to ble snappet opp av en mikrofon i nærheten som stopå. Hvis det er sant så vil russere høyt sannsynlig få sittutenrikspolitiske ønske i Europa i bytte for eventuelleimøtekommende tvister med USA tiden fremover. ForNorge betyr det at vi sansynligvis vil merke skarperereaksjoner fra Russland på eventuell kritikk. Russlandsøkte tilstedeværelse i Nordområdene kan man ogsåforvente vil trappes opp som en del av fasilitering avkontrollen over Nordpolen. Norges militære samarbeidmed Georigia kan også få konsekvenser, for eksempel ihandel.Når det gjelder konflikter og hva vi må forvente oss iSørøst-Asia, så er det slik at krig eller direkte konfliktmellom de store aktørene som Kina og USA er bortimotutelukket. Men det er slik at det er flere små aktører iregionen som allerde er politisk og økonomisk pressetbåde fra Kina og USA og deres allierte. Risikoen for atdet kan oppstå regimeskifter støttet av den ene eller denandre parten er relativt liten, men er ikke utelukket. Detsom da kan anses som mest sannsynlig form for konflikter diverse former for provakasjoner som involverer brukav militær makt, diverse sabotasjeaksjoner både mot sivileog militære mål og i cyberspace, raske invasjoner avubebbode øyegrupper, opprettelsen av opprørsgrupper ipolitisk motvilige stater, ivaretagelsen av «egne» grenserbåde på land og havområder. Selv om Sørøst-Asia involvererflere direkte og indirekte aktører, fremstår allikevelregionen som mulighetens hav, nemlig fordi flereaktører ser store muligheter i regionen. Når det er sagt,så ekskluderes ikke det faktum at jo større satsene tilaktører er, jo større er mulighenten for å kjøre seg fast ien sikkelig geopolitisk hengemyr.32 forposten

forposten33

meningerDen strategiske kadett -Krisesimulering som pedagogiskverktøy ved KrigsskolenTekstSebastian LangvadDenne artikkelen vil presentere konseptet krisesimuleringsspill, og se på den pedagogiskeverdien det kan ha for kadetter ved Krigsskolen. Forhåpentligvis vil det vekke en interesse for åta på seg rollen som politisk beslutningstager i en simulering av en sikkerhetspolitisk krise derteori fra pensum kan omsettes til konkrete erfaringer.“Events, my dear boy, events”. Dette var svaret tidligerebritisk statsminister Harold Macmillian ga til enjournalist da han ble spurt om hva som i størst grad kanrokke ved en stats planlagte kurs. Dette sitatet kan sessom et uttrykk for at til tross for veloverveide planerog kvalifiserte analyser av fremtidig utvikling, er enregjering aldri immun mot de ringvirkninger som følgerav uforutsette hendelser på den sikkerhetspolitiske arena.Hvordan kan man da, om ikke planlegge for, men i hvertfall bevisstgjøre seg hvor vidtrekkende konsekvenserslike hendelser kan få?Krisesimulering er en metode brukt både i planlegging ogundervisning hos henholdsvis statlige planleggingsgrupperog renommerte utdanningsinstitusjoner. Kanskje mestkjent er den årlige krisesimuleringen ved Princetonuniversitetetsom har blitt avholdt siden 1920-tallet. I enslik simulering deles deltakerne inn i mindre grupper somhver representerer en aktør på den internasjonale arena.Hver av disse aktørene har sine særegne ambisjoner ogmål å oppnå i samhandlingen med hverandre, og når enuforutsett krise rokker ved de etablerte forholdene, erdet duket for førstehånds erfaring med den realpolitiskedynamikk som preger internasjonal politikk.Aktør mot aktør.Her dreier det seg ikke om en simulering av prosedyreri en organisasjon (model UN, EU simulering ol) derinteraksjonen foregår i ordnede former og graden avusikkerhet forsøkes minimert. Tvert imot, for å oppnåsine mål på bekostning av de andre gruppene må spillerneforholde seg til en situasjon preget av usikkerhet rundtandres intensjoner, uforutsigbare ringvirkninger knyttettil de valg de tar og et tidspress som hele tiden tvinger demtil å fatte beslutninger på ufullstendig grunnlag. Som hjelptil å få gjennomslag for sine planer rår spillerne over helespekteret av sin aktørs maktmidler, fra militært gjennomøkonomisk og diplomatisk til kulturelt. Den aktør somkommer best ut av krisesituasjonen vil være den som istørst grad benytter seg av de egnede maktmidler, somevner å koordinere tiltak i en overordnet strategi og somlykkes i å benytte/utnytte sine allierte.34 forposten

”Gjennomføring av en slik simulering ved Krigsskolenhar potensial til å være et stimulerende supplement tilundervisningen...”Pedagogisk verdi.Med den overforstående beskrivelsen i tankene børdet komme tydelig fram at å gjennomføre et sliktkrisesimuleringsspill vil kunne gi svært gunstiglæringsutbytte for kadetter ved Krigsskolen. Det meståpenbare aspektet er nok innsikten i sikkerhetspolitiskeutfordringer dette kan bidra til. Ved å bruke eksisterendekonflikter som utgangspunkt vil man kunne formidleinformasjon om disse konkrete konfliktene på enengasjerende måte. I tillegg vil konfliktløsningendet legges opp til synliggjøre for deltakerne hvilkemaktmidler hver aktør besitter, samt konsekvensene avderes bruk. Militærvesenets og, i forlengelse, offiserensrolle i staten vil således kunne belyses fra perspektivet tilen aktørs øverste politiske ledelse.Nesten tilsvarende verdi vil et krisesimuleringsspill hasom arena for beslutningstaking i grupper. De forholdav usikkerhet som preger interaksjonen i et slikt spillvil uten tvil utfordre både personlige egenskaperog gruppedynamikk. Ved å åpne for rangering ogpremiering av aktørene ut i fra grad av måloppnåelse,er det nærliggende å tro at selv fraværet av reel risikoknyttet til beslutninger kan delvis veies opp av kadetteneskonkurranseinstinkt.Potensial.Gjennomføring av en slik simulering ved Krigsskolenhar potensial til å være et stimulerende supplementtil undervisningen både i strategi og ledelse.Kadettforeningen Sikkerhetspolitisk Utvalg planlegger iskrivende stund et slikt krisesimuleringsspill basert på enfaktisk konflikt der internasjonal innsats er en mulighet.Etter planen skal simuleringen avholdes på nyåret, ogvil kunne gi nyttig erfaring for eventuell videreføringav konseptet. Avslutningsvis kan det være interessantå presentere en besnærende tanke; hva med å invitereunge studenter innenfor andre fagfelt til dette? Ved åla ungdomspolitikere, jusstudenter, samfunnsvitere ogkadetter ved Krigsskolen bekle passende roller innenforhver aktør kan man bidra til å øke den gjensidigeforståelsen blant fremtidens ledere.forposten35

meningerHva gjør vi nårkatastrofen inntreffer,Oberst?I disse dager er det mye snakk om hvordan beredskapen sviktet 22/7. Det foreligger en rapportsom har påpekt flere svakheter ved blant annet Politiets beredskap. Rapporten tok i litengrad for seg Forsvarets beredskap, men det betyr ikke at det ikke finnes utfordringer her også.Som oppfølging på den utmerkede artikkelen i forposten nr 2, 2011, hvor svar ble etterlyst påKrigsskolen rolle, har vi funnet det betimelig å på nytt løfte fram spørsmålet.TekstHaakon PedersenFotoWebarkivKrigsskolen er i all hovedsak en utdanningsinstitusjon.Spørsmålet kommer likevel til meg - hva kan vi gjøre ifred, krise og krig? Har vi lært noe av historien er detat både i krise og krig er det en ting som er sikkert - vikommer til å bli overrasket. Hvorfor er det da slik at alleHærens avdelinger har en form for beredskap, utenomKrigsskolen? Slik jeg ser det burde vi vært tilgjengeligfor å støtte det sivile samfunnet i fred og krise, og detburde også vært en handlingsplan for den ytterste konsekvens.Krigsskolen består av omtrent 200 kadetter ogflere offiserer. Avdelingen kunne stilt ett kompani (+) påforholdsvis kort varsel.Krigsskolen er i den unike situasjonen at vi har en haugmed ledere her, ledere som kan gå inn i eksisterendestrukturer og forsterke disse, eller et kompani med infanteristermed utstyr og utrustning som kan benyttes.Når vi ikke per dags dato er en del av beredskapsstrukturen,er det fordi vi har så mange andre avdelinger atdet ikke er plass til oss?Er Krigsskolen en del av Forsvaret? Hvis ja, så må vivære det, og med det mener jeg at vi må være klare til åkunne brukes hvis det kreves. Det nytter ikke etter vårtsyn å gjemme seg bak at vi ”kun” er en utdanningsinstitusjon.Hæren er i dag så liten at det fremstår som absurd å haflere hundre soldater stadig tjenestegjørende i Oslo utenå ha en formening om hvordan vi kan nyttes. Som Odinville sagt det; Vi må være klar med det vi har!Jeg sier ikke at vi aktivt skal trene eller øve på å biståsivile eller militære, men er det for mye forlangt å vitehva jeg skal gjøre når noe skjer?Som fremtidige offiserer mener jeg at vi allerede nå måbegynne å bære vårt ansvar. Jeg mener at vi, ved behov,burde stille oss til disposisjon.Det kan jo hende det finnes en plan for oss, men vi kjennerden ikke, og da er den heller ikke særlig brukbar.Plakaten på veggen er det eneste vi har å forholde osstil, og gjøremålene er for så vidt lettfattelige, men utenengang å ha et oppmøtested ved mobilisering så er detlitt utfordrende å handle etter den.36 forposten

”Er det for mye forlangt å vite hva jeg skal gjøre nårnoe skjer?”Hvordan kan så dette gjøres i praksis? Vi kan sikteoss inn mot en relativt enkel løsning, hvor kadetter ogoffiserer er uttatt til støtte for eksisterende avdelinger ihovedstadsområdet, eksempelvis:1. avd, ved alarm møt på Huseby, 2 avd møt på Huseby,3. avd møt for HV-02.Hensikten kan være å forsterke den eksisterende strukturenopp til kp-nivå. Her kan man kanskje innvende atGardestridsgruppen som et eksempel jo er ferdig oppfyltog samtrent med de befal og soldater de skal ha… Menvar de det på en fredag ca klokken 1430 i fellesferien ifjor? Eller kunne det ha hjulpet om de kadetter som varumiddelbart tilgjengelige hadde møtt i porten og kunnehjulpet til?En annen vinkling på samme tanke er at kadettene er«mob-disponerte» den tiden de går på KS, basert påtjenestebakgrunn etc, og skal inn for å forsterke eksisterendestruktur. Antall som disponeres hvert år vil væreforskjellig, basert på kullenes sammensetning, men enslik tilnærming vil etter mitt syn kunne øke effektivitetentil de støttede avdelinger en hel del.Et tredje alternativ kan være å planlegge med enberedskapsorganisasjon for skolen, etter mønster avgardestridsgruppen eller andre QRF-styrker. 2. og 3.avd kan utgjøre kjernen i kampgruppen, og operere somkompani. Dette betyr et visst behov for samtrening, somkan bety en fellesøvelse i året for eksempel.Hva mener andre kadetter, ansatte og skoleledelsen omdette?forposten37

meningerÅ være, vite og handlefor å oppnå resultater som lederI gode tider er det lett å undervurdere lederens betydning. Hvem har ikke hørt, og deltatt ilunsjsamtaler om alt som går i orden selv om sjefen ikke har innsikt eller oversikt?TekstOberst Arne OpperudAlt går jo så greit. Dessuten har sjefen liten kunnskapom hva som egentlig trengs for å få arbeidet utført. Mensamtidig viser historien oss hvor avgjørende god ledelseog godt lederskap er for at organisasjonen skal nå måleneog opprettholde troverdighet og godt omdømme – særligi krisetider. Norske og internasjonale medier er ukentligfylt opp med dårlige saker som skyldes slett lederskap.Årsakene til svikten kan være mange, men ledere trengerlederutvikling for å lykkes som ledere. Spørsmåletblir da hvordan lederutviklingen bør gjennomføres.Mange organisasjoner plasserer lederutviklingensom en aktivitet fristilt fra egen virksomhet, bransjeeller profesjon. Bedriftens ønske om å sette bort denvanskelige lederutviklingen heies frem av et rikt tilbudpå lett tilgjengelig ekstern lederutvikling. Men enfullstendig bortsetting av organisasjonens lederutviklingvil som oftest ende galt. En effektiv lederutviklingforutsetter en solid forankring i bransjen, profesjoneneller virksomheten lederen skal arbeide i for atlederutviklingen skal ha en positiv effekt. For god ledelsehandler nettopp om å oppnå resultater. Lederen skal ikkebare sette målene, men også bidra til at organisasjonennår målene.Den militære lederen skal sørge for å nå de militæremålene med tilgjengelige virkemidler. Virkemidlene ersom oftest militære kampavdelinger. På Krigsskolener lederutviklingen en integrert del av den totaleutdanningen. Vi mener at korte kurs i personlig utviklingikke vil gi den ønskede effekten for organisasjonen.Krigsskolens lederutvikling starter på studentensstandpunkt. Vi brukerer derfor mye tid på hjelpe denenkelte kadett til å finne ut hvor han befinner seg iforhold til hva han skal kunne etter endt utdanning.Vi tegner bildet av profesjonens og samfunnets krav tilkunnskap, ferdigheter og holdninger som må på plassi løpet av utdanningen. Ut fra kadettenes erkjennelseav egen kompetanse setter vi sammen læringsgrupper.Læringsgruppene er viktige redskaper for å lære av egneog andres erfaringer. Kadettene skal gå fra det kjente til nykunnskap om det ukjente gjennom læringssløyfen; teori,praksis og refleksjon rundt egen praksis. Krigsskolengir kadettene en utdanningsreise som går innom alle dereisemål profesjonen og samfunnet krever at de har værtinnom. Vi gir de i starten av studiene en reisebeskrivelse,et reisefølge i form av læringsgrupper, og guider i formav lærekrefter. Men som ved alle andre reiser vil detendelige læringsutbytte være avhengig av den enkeltesaktive og spørrende deltakelse før, under og etter reisen.Utdanningsreisen tar med kadetten til landskap somutfordrer kunnskap, ferdigheter og holdninger. Vi leggertil rette for lederutvikling gjennom økt kunnskap omegen personlighet (være), sosial og faglig kunnskap (vite)og kunnskap om hva som må gjøres (handle) for å løsemilitære oppdrag. Hva består da resten av utdanningenav? Ingen ting, fordi lederutviklingen omfatter all våraktivitet.Med andre ord; vi setter ikke kadettene i stand til å løseoppdrag bare ved å formidle fagkunnskap. Kunnskap omstrategi, taktikk, militærteori, statsvitenskap, interkulturellkommunikasjon, språk og sannsynlighetsregning er ikkenok til å løse oppdrag. De må lære å kjenne seg selv for åforstå egne preferanser og tillært handlingsmønster, slikat de kan justeres eller forsterkes avhengig av situasjonen.Når frykt, søvnmangel og stress er en så stor del avvårt arbeidsmiljø må kadettene få innsikt i hvordan deselv reagerer under forhold som ligger så nært opp tilvirkeligheten som mulig. Ledelse i ekstremsituasjonerkrever solid verdiforankring. Krigshistorien er dessverrefull av eksempler der militære ledere, i farens stund, hargått på akkord med kjerneverdiene. Gode holdningerbygges over tid og vi må derfor legge like mye vekt påhvordan vi underviser som hva vi underviser i.Men selv om krigskunst ikke er en eksakt vitenskap,bygger den også på solid fagkunnskap. Som kjent kommerikke god kunst helt av seg selv. Fremragende kunstnerehar i hovedsak både lang utdannelse og mye erfaringinnen sin kunstart. Som kunstneren kjenner kunstarten38 forposten

”Men selv om planen er aldri så god er det alltid utførelsen somteller. Ledelse er øyeblikkets kunst.”må lederen forstå bransjen. Først å fremst må offiserenvære soldat. Den militære lederen må kunne forsvareseg og ta vare på seg selv og sin soldatmakker undermange forskjellige klimatiske forhold. Dagens modernesoldat er et avansert våpensystem på to ben, som haregen beskyttelse, kommunikasjon, logistikk og gjerne tretil fire tapspåførende våpensystemer innebygd. For å blileder må offiseren ha fagkunnskap og ferdigheter ut oversoldatferdighetene. Offiseren må forstå krigens anatomi.Hva er krig og hva er fred? Hvordan leder man stridunder fravær av krig? Slik kunnskap kan ikke hentesfra et enkelt fag, men fra mange fag. Vi setter derforfagene inn i flerfaglige emner, der emnene reflekterer deutfordringene lederen møter i sin rolle som troppeføreri strid, lærer, forvalter og stabsmedarbeider. Å gå fragodt sagt til godt gjort er ikke lett. Det blir ikke enklerenår en motstander gjør det han kan for at du ikke skallykkes. Men selv om planen er aldri så god er det alltidutførelsen som teller. Ledelse er øyeblikkets kunst.Derfor trenger den militære lederen mye mengdetreningi å forstå nye situasjoner med påfølgende gode, men ofteraske beslutninger.Stridsfeltet er alltid uoversiktlig og lederen ser normaltbare en liten del av feltet. Ofte vil han lede fra etoperasjonsrom, eller lukkede stridskjøretøy. Lederener derfor avhengig av å kunne etablere en best muligsituasjonsforståelse gjennom en dialog med andre. Enslik dialog krever gode kommunikasjon. Evnen til åetablere best mulig situasjonsforståelse, for deretter åomsette ord til handling må være innlært før operasjonenstarter. Det er for sent å finne ut hvordan en skal lede enoperasjon når du står midt opp i den. Soldatene stolerpå at lederne er profesjonelle ledere. Derfor følger deordre. En militær lederutvikling, må derfor legge innen betydelig mengdetrening i nettopp det å ta og følgeopp egne beslutninger. Beslutninger basert på best muligkunnskap om situasjonen.Noen vil kalle en slik mengdetrening for drill, men deter ikke tilfelle. En slik trening handler om å bryte oppkomplekse scenario i mindre biter. Hver enkelt bit måtrenes på før det igjen settes sammen til større øvelser.IT-teknologien har åpnet en ny verden av muligheter forbeslutningstrening og evaluering av planer og beslutninger.Vi har etablert en taktisk ledertrener, basert på avansertesimulerings- og spillmaskiner i nettverk. På kort tidkan vi simulere militære avdelinger fra små lag til storeformasjoner. Den taktiske treneren kan kommuniseremed de ledelsesverktøyene som offiserene bruker skarpti sin senere tjeneste. Et slikt system gir læring i bruk avverktøy, effektiv kommunikasjon og tester på en objektivmåte planer mot en motstander som aktivt går inn for åødelegge planen. Systemet luker dermed ut mulighetenfor at veilederen går inn for å stoppe en eventuell suksessfor de taktiske løsningene han ikke liker. Veilederen blirsatt på siden og kan nettopp bare gi veiledning. Systemetgir store muligheter for læring og refleksjon rundt egnevalg. Alle trekk, all kommunikasjon, både skriftlig ogmuntlig, kan spilles av på nytt. Det kan gi klarhet ihvorfor muntlige ordre ble misforstått, eller hva grunnenvar til feil situasjonsforståelse. Mulighetene er mange.Fordi treningsgrunnlaget er godt kan dyrebar treningstid,med fullt oppsatt avdelinger, bli utnyttet bedre.Jeg har i en tidligere artikkel poengtert viktigheten avat lederen har bransje- eller profesjonskunnskap for atorganisasjonen skal være ledende innen sin profesjoneller bransje. Mener vi det, må også lederutviklingenta konsekvensen av dette. Lederen må utvikle bådekunnskap om egen person og sakkunnskap for åoppnå gode resultater. Normalt øker kompleksiteten ioperasjonene med størrelse på avdelingen en leder, ellernivået lederen befinner seg på. Men en militær leder må,uansett nivå i organisasjonen, kunne forstå, visualisere,beskrive, dirigere, lede og vurdere den operasjonen haner satt til å lede. Det er derfor behov for både faglig ogpersonlig utvikling for lederen gjennom hele karrieren.En slik lederutvikling krever opplegg og innsats i formav gjentatt trening – i ledelse.forposten39

meningerSoldatens stridsutrustning idet 21. århundreDe siste tiårene har vi sett en enorm utvikling innen personlig soldatutrustning; kvaliteten påmateriellet har blitt bedre, vekten av artiklene har blitt mindre og avansert teknologi er mye merfremtredende. Derimot har en faktor ikke endret seg; soldaten bærer fortsatt utrustningen påryggen.TekstLt. Tore Haugli40 forposten

At soldater forflytter seg med sin egen oppakning er enintegrert del av militære operasjoner. Dog er det en fallgruveat man pakker på soldatene for mye utstyr, somkan føre til raskere utmattelse, samtidig som det hemmerevnen til å sloss skikkelig. Vi har i moderne tid flereeksempler på at det fortsatt er et problem at soldatermå bære med seg alt for mye utstyr når de løser oppdrag,som har resultert i redusert ytelse i strid, tap avliv og tapte slag; Britiske soldater under Falklandskrigen(1982), og soldater fra US Army under både invasjonenav Grenada (1983) og i Afghanistan (2001-2012).Trenger det virkelig å være slik? Utmattelse på slagmarkensom følge av for tung utrustning er en vesentligtapspåfører, både pga redusert evne til å sloss skikkelig,men også på grunn av utmattelse på grunn av tunge belastningerover tid. Videre kan for tung oppakning medføreslitasje- og belastningsskader under trening og operasjoner.Evner vi å tilpasse utrustningen til oppdragetsom skal løses, slik at vi på best mulig måte opprettholderstridsevnen over tid? Jeg skal ikke gå i mye detalj påtall og slikt, men vil bruke litt plass på å vise til noenhistoriske tall på vekt av soldatutrustning, og frem til detman ligger på i dag. Frem til 1700-tallet var det sjeldenat soldater bar med seg utrustning som veide over 15 kg.Øvrig utrustning ble transportert av assistenter, på hestereller kjerrer. Etter 1700-tallet ble bruken av transportstøttelagt mindre vekt på, og soldatene måtte bære merutrustning selv.Etter Krimkrigen på midten av 1800-tallet ble det gjennomførten studie i Storbritannia hvor anbefaling varat vekten på soldatens utrustning ikke burde overstige21kg. En ny studie i Tyskland på slutten av 1800-talletanbefalte en vekt på rundt 22 kg. Denne vektmodellengjorde soldatene i stand til å marsje 24 km i kjøligvær. I varmere vær medførte det kun mindre ubehag.Etter første verdenskrig gjorde Britene nye tester, oganbefalte en vekt på mellom 18-20 kg under marsj, påsoldatutrustningen. Mellom 1948 og 1950 ble det i USArmy gjennomført en studie basert på erfaringer fra andreverdenskrig, og man identifiserte at man ikke haddetatt høyde for tjenestestillingens oppgaver under tidligerearbeid med å se på vekten på soldatutrustning. Etter atdisse studiene var ferdige, hvor man tok høyde for energiforbruk,arbeidsoppgaver og stressnivå landet man påen vekt på mellom 18 kg under dårlige forhold, og 25 kgsom absolutt maksimum. Rundt 1960 gjennomførte mannye studier i US Army, og landet på de samme tallene; 18kg for en soldat i strid (ca 30 % av kroppsvekt) og 25kg for en soldat under marsj (ca 45 % av kroppsvekten).I 1987 ble et nytt begrep innført i US Army; CombatLoad, definert som essensiell utrustning soldaten trengerfor å sloss, overleve og løse stridsoppdrag. Combat Loadvar delt inn i to nivåer; Fighting Load og ApproachMarch load. Fighting Load ble brukt når kontakt medfienden var sannsynlig eller når man var avhengig avskjul, og bestod av uniform, stridsvest, hjelm, våpen,mat, bajonett og ammunisjon. Approach March Loadble medbragt under operasjoner som varte over litt lengertid, og bestod av Fighting Load pluss sekk, sovepose,liggeunderlag, ekstra klær, ekstra mat og ekstra ammunisjon.Gjeldende doktrine i US Army i dag er ca 22 kg(30 % av kroppsvekt) for fighting load og ca. 33 kg (45% av kroppsvekt) for Approach March Load.Det har vært vanskelig å finne konkrete data på dette franyere tid. Vi har i SOP for Manøveravdelinger i BrigadeNord en sjekkliste for KTS enkeltmann, men det fremkommeringen totalvekt på det oppsettet. Dog fant jegen oversikt over utrustningen til en geværtopp for KOP1978 i Vedlegg 1 i FR 6-4-8 ”Stridsteknikk for geværtropp”.Det som er interessant er at vekten av utrustningentil de fleste i troppen sammenfaller meget godt medde tallene som man har kommet frem til siden midten av1800-tallet. Noen eksempler:Troppssjef (fenr/lt) Lommelykt m/ rødt og grønt filter,Kompass, marsj og peile, Mappe, kart, Kikkert, hånd,AG 3 m/ 100 skudd, vekt av stridsutrustning 18,9 kgsommer/21,3 kg vinterNK (sjt/fenr) Lommelykt m/ rødt og grønt filter, Kompass,marsj lagf., Mappe, kart, Kikkert, hånd, Indikatorsett IR,AG 3 m/ 100 skudd, vekt av stridsutrustning 19,4 kgsommer/21,8 kg vinterLagfører (korp) Lommelykt, flat, Kompass, marsj lagf.,AG 3 m/ 100 skudd, vekt av stridsutrustning 17,7 kgsommer/20,2 kg vinterGeværmann nr. 1 (men) AG 3 m/ 100 skudd, 2 stk. M72,vekt av stridsutrustning 20,0 kg sommer/22,4 kg vinterGeværmann nr. 2 (men) Førstehjelpspose, AG 3 m/ 100skudd, vekt av stridsutrustning 17,3 kg sommer/19,7 kgvinterNaturligvis er vekten hos MG-gjengen og kanongjengennoe høyere.Som vi har sett, så har man definert en ideell vekt påsoldatutrustningen under marsj, samt en ideell vekt påsoldatutrustningen som brukes når man forventer åhavne i strid. Det man søker å oppnå med å ikke overlastesoldaten er å finne en balanse. Under marsj handlerdet om balanse mellom energiinntak og energiforbruk,altså hvor fort man blir sliten eller utmattet under en gittvekt. Det er innlysende at jo tyngre man bærer, jo merenergi bruker man, og desto raskere blir man sliten ellerutmattet. I strid handler det om balansen mellom mobilitet,ildkraft og beskyttelse. Man kan velge å ha mye ammunisjon;ildkraft, og mye kroppspansring; beskyttelse.Det går utover mobiliteten til soldaten, som faktisk kanvære beskyttelse i seg selv. I tillegg vil mye ammunisjonog mye kroppspansring føre til økt vekt, som igjen gjørat soldaten blir raskere sliten. Det er heller ikke gitt atmye ammunisjon vil føre til økt ildkraft. Effekten av il-forposten41

meninger”Det virker dessverre som at man har en tilnærming om at man skal kunnevære i stand til å løse alle oppdrag til enhver tid. Noe av dette er kanskje etresultat av Black Hawk Down episoden i 1993”den er ikke et resultat av volum, men presisjon. I tilleggtil dette så må soldaten ha en viss evne til å overleve ogbeskytte seg mot vær- og klimaforhold i en gitt tidsperiode,avhengig av oppdraget. Hvordan kan vi utnyttedenne kunnskapen best mulig? Ett verktøy vi har er pakningsplaner.Pakningsplaner er i mine øyne et meget godt verktøy, såfremt det brukes riktig. En pakningsplan skal beskrivedet utstyret den enkelte soldat skal ha med seg for å klareseg en gitt tidsperiode, inkludert ammunisjon og lagsutstyr,samt hvor dette skal være plassert; uniform, stridsvest,stridsekk. Under utarbeidelsen av pakningsplanerså må man være kritisk, slik at man unngår ”kjekt-å-ha”syndromet. Dette fører til at man raskt øker vekten påutrustningen ved å ta med seg utstyr man får liten effektav. Er det nødvendig med 2 komplette sett med ullfrottéfor å klare seg i for eksempel 72 timer? Det viktigstemed pakningsplanen er at den må kunne tilpasses til oppdraget.Hvis pakningsplanen kun er et statisk verktøy,som skal følges uansett uten endringer, så vil man havnei situasjoner hvor evnen til å løse oppdrag er redusert;enten som følge av for mye utrustning eller fordi man harfeil utrustning. Det er dog viktig å understreke at enkeltmennikke skal gjøre denne tilpasningen på eget initiativ,den skal komme som følge av vurderinger som har blittgjort på bakgrunn av oppdraget. Her har ledere på forskjellignivå et ansvar for å kontrollere at pakningsplanblir fulgt, og at de endringer som er iverksatt har blittgjort, under gjennomføring av Klar Til Strid.Det er og viktig at man på enkeltmannsnivå konfigurererutrustningen sin slik at man er mest mulig smidig; forå kunne løpe, passere hindre, komme seg gjennom vinduerog dører, og at man har enkel tilgang til det som erkritisk i stridssituasjoner; ammunisjon, samband, sanitetsutstyr,IFF utstyr, navigasjonsutstyr og vann. Dettemateriellet er viktig for soldatoverlevelse. Oppdragetdikterer utstyret: Når man mottar et oppdrag, så gjennomførerman en oppdragsanalyse eller stridsvurdering.Her vurderer man mange faktorer som vær, lysforhold,egne styrker og svakheter, fiendens styrker og svakheter,lendet man skal inn i osv. Hensikten med dette er åidentifisere hvordan disse faktorene påvirker vår evnetil å løse oppdrag, hvilken effekt de har på vårt valg avhandlemåte. Det neste trinnet er da å treffe nødvendigetiltak for å sikre best mulig utnyttelse av forholdene slikat sannsynligheten for og lykkes blir størst mulig.Dette må innebære tilpasning av utstyret slik at man kuntar med seg det utstyret som er nødvendig for å løse detoppdraget som foreligger der og da. Det virker dessverresom at man har en tilnærming om at man skal kunnevære i stand til å løse alle oppdrag til enhver tid. Noeav dette er kanskje et resultat av Black Hawk Downepisoden i 1993, hvor et tilsynelatende raskt oppdragutviklet seg til en 18 timer lang skuddveksling, noe deinvolverte ikke var utrustet for. Den hendelsen er et godteksempel på hvor fort ting kan gå galt, men det korrektetiltaket er nødvendigvis ikke å legge seg i motsatt ende avskalaen, ved å prøve å planlegge for og være klar for alletenkelige scenarioer. Man kan ikke ta høyde for alle situasjoner,derfor kan man ikke pakke for alle situasjoner.Det må være rom for å ta vurderinger på hvilken utrustningsom er nødvendig for å løse det foreliggende oppdraget,og la annet materiell bli liggende hos resten avavdelingen som frakter det med seg. Ett eksempel franyere tid, hvor det i mine øyne var en klar ubalanse mellomfiendens styrke og lende han dominerte, og utrustningensom soldatene som gjennomførte operasjonenhadde med seg, er Operasjon Anaconda i mars 2002. De42 forposten

møtte en godt forberedt fiende som var lett oppsatt medenkle klær, en AK og noen få magasiner hver, i et fjellterrengom vinteren. Soldatene fra US Army, Task ForceRakkasan, var så tungt oppsatt med ustyr at de var utslittkun få timer etter at de var satt inn med helikopter. Ifølge tilbakemeldinger fra soldater som var med, så veide”fighting load” rundt 36 kg, og ryggsekkene rundt 54kg. Denne oppakningen marsjet de med i to døgn, menfremdriften var særdeles dårlig.En mulig problemstilling i fremtiden kan være hvisforsvaret skal stille styrker til en misjon hvor det stortsett er jungelterreng, med høy varme og luftfuktighet. Vilhåndvåpenbeskyttende vest og hjelm alltid være riktigunder de forholdene?De fleste skader og problemer som oppstår som følgeav tung oppakning er relativt ufarlige, men kan derimotha en negativ effekt på den enkelte soldats mobilitet,og kan som følge av det påvirke stridsevnen til en helavdeling. Gnagsår, trykksmerter i foten (metatarsalgi) ogryggproblemer er blant de vanligste skadene relatert tilmarsj. Gnagsår og blemmer kan medføre stort ubehag,føre til at soldater ikke klarer å gjennomføre marsjer ogkan ende opp med at soldaten trenger flere dagers hvilefør han er klar igjen. Hvis gnagsår ikke får korrekt stell,spesielt under feltforhold, så kan det føre til alvorligekomplikasjoner, som for eksempel cellulitt (hudbetennelse)og sepsis. Forekomsten av gnagsår øker med tungoppakning, som følge av økt trykk mellom fot og støvel.I tillegg er fuktige føtter en medvirkende årsak til gnagsår.Trykksmerter i foten, metatarsalgi, er en betegnelse forikke-spesifikk smertefull overbelastningsskade av foten.Vanligvis vil man merke ømhet eller smerter underfotsålen, midt på foten, som følge av at nerver i foten blirutsatt for trykk eller kommer i klem. Marsj med tung oppakningkan medføre at man er mer disponert for dennetype skade. Behandlingen gjennomføres iht. RICE prinsippet,og kan eventuelt suppleres med betennelsesdempendemedikamenter. Ryggproblemer, spesielt i korsryggen,kan føre til store problemer ift en soldats evne tilbære utrustning. Tung oppakning er en sterkt bidragendefaktor til at soldater får problemer med korsryggen. Deter et resultat av en vinkelendring i overkroppen somfører til økt belastning på muskulaturen i korsryggen.forposten43

”50-60kg høyteknologisk og lett utstyr på kropp fortsatt 50-60kg.”Forebygging av dette kan gjøres ved å ha fokus på korrektplassering av utrustning i sekken, slik at vekten erkorrekt distribuert. Andre skader og helseproblemersom kan oppstå er kneproblemer, tretthetsbrudd, lammelseri armer. Felles for alle er de kan ha kortvarige ellerlangvarige konsekvenser for den enkelte soldat, samt atskadde soldater vil påvirke avdelingens stridsevne.Teknologien de siste årene har ført til at utustningenhar blitt lettere og mindre. Det jobbes hele tiden med åanskaffe materiell som er lettere og med mindre volum.Derimot så er 50-60kg høyteknologisk og lett utstyr påkropp fortsatt 50-60kg. Vi er nødt til å være kritiske tilhva vi pakker på soldatene våre, slik at de er best muligi stand til å løse oppdrag, og med det utstyret de trenger.Oppdraget dikterer behovet. Det kan og tilsi at man måbære tungt, men det må være et resultat av en oppdragsanalyse,ikke på grunn av dårlig planlegging eller dårligledelse. Fysisk trening er viktig for å øke yteevnen til soldaten,men hvis vi kutter ned på vekten på utrustningenunder operasjoner, så rekker den yteevnen mye lenger;soldaten har større overskudd til å fatte de rette beslutningene,og til å takle de fysiske og mentale påkjenningenehan utsettes for. Marsjtrening med tung pakning eret godt verktøy til dette. Derimot mener jeg at man underøvelser burde fokusere mest på evne til å løse oppdrag,med mindre fysisk trening eller mestring er hovedfokuset.Ved å fokusere på rett fysisk trening, gode teknikker forskadeforebygging, tilpasning av utrustning til oppdragsamt korrekt bruk av utrustningen (korrekt fordeling avvekt i sekk, f.eks) så vil man i andre enden få en soldatsom kan gjennomføre operasjoner med større utholdenhet,mindre skader og økt kapasitet til andre oppgaverenn å bare bære utstyret sitt. Det er litt rart at man påkjøretøy, både militært og sivilt, har øvre grenser for nyttelastfor å sørge for sikker drift og unngå for stor slitasje,men at man ikke tar like mye hensyn til soldatenpå bakken.

meningerKSM Orientering2012Forposten har mottatt mange reaksjoner etter årets gjennomføring av KSM Orientering.Mange mener idrettskontoret bør vurdere å omdøpe løpet til KSM Svømming, eller kanskjeKSM høydemeterspising, dette tar Forposten for øvrig ikke stilling til.Imidlertid hadde Forposten med seg en snikende fotograf som heldigvis klarte å dokumenterede grove overtredelsene, utført av idrettskontoret. Kartet ble selvsagt levert inn rett ettermålgang, men vi har også klart å avbilde det mest intrikate partiet av løypen.46 forposten

forposten47

meningerRecon teamcompetitionTekstHanne SandnesFotoHanne SandnesRecon Team Competition har en lang tradisjon nasjonalt og har blitt arrangert siden 1996.Internasjonalt kalles det commandoraid og gjennomføres på ulikt nivå og varighet blant anneti Frankrike, Belgia og Irland.Nasjonalt er dette en patruljekonkurranse somgjennomføres i regi av Norges Reserveoffisersforbund(NROF) over en helg. Hver patrulje er satt sammenav fire personer, men det er tillatt med færre på laget,noe som ikke er en fordel da det blir flere oppgaver påfærre personer. Sammensettingen av lag består av alt frapersonell fra HV, stadig tjenestegjørende eller tidligerebefal, aktive politifolk med mer. Dette blir derfor ogsåen arena for å utvikle nye bekjentskap og utvekslekunnskap. Alle stiller i en og samme klasse uansett alderog kjønn. Selv om det er NROF som arrangerer betyrikke det at stadig tjenestegjørende ikke kan delta, tvertimot. NROF oppfordrer alle til å delta, og normalt er detførstemann til mølla. Tidligere år har flere kadetter fraKrigsskolen deltatt inn på lag eller som rene lag.Patruljeløpet starter normalt på et tidspunkt natt tillørdag og holder på til middagstid lørdag, avhengigav hvor lang tid ulike lag fullfører den gitte løypen påeller om man må bryte. Laget må stort sett orienterefra start til slutt. Området som benyttes varierer fraår til år. Evne til å orientere riktig, samt bevege seghurtig er som i en reel situasjon også viktig her. Poengpå tidsbruk teller mye. Underveis i løpet får patruljenulike caser og oppgaver som skal løses. De fleste relaterestil militære enkeltmannsferdigheter, militærrelevantkunnskap og krigens folkerett. Godt lederskap ogsamarbeid er essensielt for å prestere godt. En ting erkonkurransen der og da, men gevinsten er god treningpå militære ferdigheter som også er nyttige i hverdagen.Oppgaver underveis kan blant annet være skyting medulike våpen under ulike omstendigheter, hinderbane,redningsoppdrag, sanitet, oppgaver innenfor sprengning,miner, kjenning, kunnskap om ”rules of engagement”.48 forposten

I år ble patruljeløpet arrangert i øvingsfeltet påTerningmoen. Mitt lag bestod av Karianne OppegårdPedersen som er troppsjef i rekrutt-tropp i Garden, HegeBirkelund og Wenke Skotte som begge jobber i politieti Oslo. Laget skulle fordele 28 kg innad samt fire AG-3. Patruljeløpet startet med alarm kl 0330 i leiren hvorlagene var forlagt i lagstelt. Vi hadde fått en konvoluttsom skulle åpnes på ordre eller når situasjonen tilsadet, og da vi ikke fikk noen annen melding skjønte viat den måtte åpnes for å finne ut hvor vi skulle. Da vardet bare å løpe til første post i løpet. Der fikk hvert lagen full jerrykanne som skulle medbringes til neste postsom var noen kilometer lengre inn i feltet. Frem til nestepost skulle vi i tillegg fylle ut et ark med spørsmål somgikk på alt fra Forsvaret, NATO, ROE etc. Derifra vardet orientering i ulikt terreng med punkt vi måtte innomog en del poster hvor vi fikk oppgaver. Årets postervar diverse skyteøvelser, sanitetscase, patruljetjeneste,oppgave om sprengning, case på vaktpost, sammensettingog adskillelse AG-3, kunnskapsspørsmål og hinderbane.Da patruljeløpet var ferdig gjenstod våpenpuss, dusjingog grillfest lørdag. Premieutdeling ble gjennomførtdagen etter hvor vinnerne ble annonsert. Laget somundertegnede var med på endte på en andreplass, noesom vi var meget fornøyd med.Noe av premien til det beste laget er å representere NROFi et internasjonalt raid. Og, i år har NROF besluttet åsende de to beste lagene, ett herre- og ett damelag, påcommandoraid i Frankrike i oktober.forposten49

meninger1 RMTekstMathias EkornåsFotoRine Veberg1RM har tidligere vært en relativt passiv undergruppeiILKS. Dette skal endres og gruppen skal gjøres til enressurs for hele skolen. Samtlige som er medlem av1RM skal få et styrkeløftkurs før jul. Med dette kurseti ryggen, sin egen erfaring og erfaringsutvekslingen innadi gruppen vil 1RM bidra med støtte og godt miljøpå styrkerommet, øke interesse og bevisstgjøring rundtstyrketrening på skolen, skape et fora for diskusjonrundt styrketrening samt prøve ut og evaluere styrketreningsprogram.På styrkerommet skal vi ha et medlem hver tirsdag ogtorsdag fra 1700-1800. Disse medlemmene er til stedefor å diskutere trening og støtte de som vil ha det. Dersomdu trenger en spotter men mangler venner, da er1RM medlemmet din venn i nøden.På facebook finner du oss på ILKS 1 RM. Her legger viut videoer og informasjon om trening og hvilke treningsprogramvi jobber med. Dette er også riktig plass å skryteav nye perser, melde fra om at du er på vei til treningog melde fra om hvor sliten du er etter dagens knebøy,alt dette kan du melde om her i en fordomsfri atmosfæreder du ikke blir oppfattet som om du bare heier på degselv.Vi skal også prøve ut nye treningsprogram. Vi har ambisjonom å ha en evaluering av et nytt treningsprogramklart til hver nye utgave av Forposten. Dersom du harhørt om et treningsprogram du vil at vi skal teste ut erdet bare å ta forbindelse med meg (Mathias Ekornås)eller min lojale NK, Martin ”Hulk” Alknes.Programmet vi har kjørt siden sommeren er et 5 ganger5 program jeg har god erfaring med fra tidligere. Detteer et 4splittsprogram (du deler inn kroppen i 4 deler)med hovedfokus rundt markløft, knebøy, benkpress ogmilitærpress. Når du skal gjennomføre økta må du førstfinne din 5RM på samtlige av disse øvelsene. Første ukadi skal du ligge på 90% av din 5RM. For hver uke somgår øker du med 2,5kg helt til du stagnerer. Når du stagnererskal du holde deg på den vekta til du er i stand tilå gjennomføre 5 ganger 5. Når du er i stand til å gjennomføreøkta øker du med nye 2,5kg og slik fortsetterdet. Du bør sjekke din 1RM før og etter hvert programdu kjører får å måle fremgang.50 forposten

forposten51

meninger52 forposten

tekst: atle nilsen forposten53

ETTER endt tjenesteFINN 7 FEIL:(1) Ikke fikset plym(2) Kadetten er tykkfallen(3) Gresset er ikke klippet i reglementert lengde(4) En Passat er da vitterlig ikke et militært kjøretøy?(5) Kadetten mangler evne og vilje til å gjørenoe med uniformen sin(6) Kadden står stille selv om skiltet bak tydeligslår fast at all stans er forbudt(7) Han er sannsynligvis allerede for sen til skolerådet.54forposten

På nattbordeti stridssekkenM./ Kaptein Erik Elden, forfatter av ”Krig og kjærlighet”På troppsjefskurs i Wales i 2007 sa kullsjefen Maj GaryGhandlish dette til et samlet auditorium: ”Ha alltid tobøker på nattbordet. Én skjønnlitterær og én fagbok.Dette gjøres av alle profesjonelle, i alle profesjoner. Jeghar venner som er leger, advokater og psykologer og alleleser faglitteratur for å holde seg oppdatert og hele tidenutvikle seg.”På nattbordet mitt har jeg følgende to bøker:”Løytnanten og krigen” av Kjørstad, Werner-Hagenog Boe, og ”Americana” av Don DeLillo. Én fagbokog én skjønnlitterær, som alle burde ha. Førstnevnte eren spennende lærebok i taktikk og lederskap, som heletiden får meg til å notere spørsmål og kommentarer imargen, og understreke ting jeg kan bruke selv som lederog i undervisning. For en som ikke lenger er løytnant erdet like fullt nyttig å se på eksempler fra norske styrker iWWII, på Balkan og i Afghanistan i den forstand at manblir presentert grunnleggende lederskapserfaringer, bådesuksess og utfordringer, og forfatterne er ikke redde for ådra leserens fokus mot svakheter i eksemplene.Boka forsøker å trekke sammenhenger mellom taktikk oglederskapsteorier, noe den lykkes rimelig godt med. Denstørste gevinsten jeg tror jeg vil sitte igjen med etter å halest boka ferdig er at jeg vil ha flere konkrete eksemplerfra historien som jeg kan koble til de erfaringene jeg selvhar som leder. ”Americana” er Don DeLillos første bok,utgitt i 1971. Jeg liker debutbøker. Forfatteren skriversom om han aldri skal gi ut flere bøker, og han leggeralt i å være original, spennende, satirisk og provoserendei en tid hvor forlagene var villige til å eksperimenteremed utgivelsene sine. Boka handler om David Bell, enusympatisk krigselskende filmskaper som hele tidenser på folk og samfunn med kynisk forakt og satiriskhumor. Som med Bukowski tar jeg meg selv i å lure påhvor mye av boken som er selvbiografisk og hvor myesom er oppdiktet, og DeLillo tar meg med på en reise isektitallets USA tilsynelatende uten mål og mening, menhele tiden med et spennende skråblikk.forposten 55

ETTER endt tjenesteTeorieksamen våpen for kull PoulssonForposten avslører!1. Du er på pkt. 4 av 11 i ADSKILLELSE av sluttstykket på en12,7 mitraljøse. Hvilke fingre bruker du på din høyre hånd?2. Du er på et oppdrag for Phoenix Corporation. En sjofel skurkholder deg bastet og bundet til et oljefat i et forlatt industrilager.Skurken har til hensikt å forurense et naturreservat. Du må rømmeog umiddelbart stoppe ham. Utstyr til disposisjon: Repet du er bundetmed, egne skolisser, en stekepanne, oljefatet, opptrekksnoren tilen Mariner 4hk påhengsmotor, 2 liter diesel og din swiss army knifesom skurken glemte å fjerne fra dine alt for høye Levi´s 501 jeans.3. Hva er sikkerhetsavstanden på en M-72 pakket i beredskapspakningerpå et pansret kjøretøy i Oslofjordtunnelen?4. Skal humlen være i BÅDE på avtrekks og pipekontroll?5. Du er på hyttetur i Alaska med din korpulente venn og sjef iPhoenix Corporation. Det viser seg at din gamle nemesis med alvorligebrannskader og en hang til å kle seg ut har tatt deg og din tykkfalnevenn til fange. Pr. nå står din venn og kollega i et oljefat fylltmed betong i 3o cm vann. Tidevannet vil drukne han på mellom 15og 20 minutter. Selv henger du bundet fast i en krok mellom kadaverepå fryselagret på et slakteri. Slakteriet brenner. Forklar hvordan du vilbryte deg ut.6. Hva er rotasjonshastigheten til en tomhylse på vei ut avkammeret på en HK-416?7. Forutsatt at jorden dreier med vanlig hastighet – hvor høyt kanen gjennomsnittlig kadett kaste en håndgranat?Tid til disp: 34 minutter og 2 sekunder. Maks 250 ord.Skyte & våpenseksjonen56forposten

På anmodning om en artikkel fra FN-Kadett Helje Borud fikk Forposten tilsendt dette bildet. Etter en deldiskusjoner i redaksjonen har vi kommet frem til at dette tilsynelatende usamennhengende sammensuriumetav ord er Kadett Boruds måte å fortelle om 3 måneder i statene. Redaksjonen er villig til å erkjenne at vi ikkehenger helt med på de siste trender, men 400 ord skrevet i microsoft word ville fortsatt vært å foretrekke,Borud. Redaksjonen.forposten 57

ETTER endt tjenesteAleppo-Sersjant SteinerAh, Aleppo, we meet again! Minnene strømmetgjennom Sersjant Steiner idet taxien stanset forandet sønderskutte hotellet ved Aleppos utbombedemarked. Fasaden på hotellet var fullstendigrasert og hadde kollapset. Vel, tenkteSteiner. Jeg håper at de har røykerom.”Dekkede operasjoner” hadde aldri vært favoritten tilSteiner, selv om det var nettopp det som var årsakentil hans tilstedeværelse i Syria. Han trivdes ikke utenflagget på armen, dessuten var det aldri noe spesielt”dekket” med dem. Det var noe lite tiltrekkende medsåkalte ”cuvert ops” eller hva pokker de kalte det. Hantenkte tilbake på ukene på Krigsskolen, før han slutteti protest… Alt er relativt. KS hadde vært langt fraplankekjøring. Engelskkunnskapene hadde virkelig fåttkjørt seg, og de fleste timene hadde endt med at Steinerveltet pulten, kalte læreren for en akademisk knotpungog stormet ut av klasserommet for å trene fremsprang iskogen bak skolen.Steiner var innom Aleppo for å få sine siste instrukserfør oppdraget skulle iverksettes, eller før Kl H som detheter for faglig kyndige. Her stusset Steiner litt. Klokkenh? Står da H for hour? Klokken hour? Forbasket, tenkteSteiner. Fra nå av kaller jeg det klokken K! Nytt foroppdraget var infanteriknapper med skjult mikrofilmkamera.Steiner gliste ved synet av de skinnende blankemessingknappene og priste seg lykkelig for at noengrautskaller i systemet hadde hatt vett nok til å ikke utleverenoe overdådige jålete kavaleriknapper.58forposten

dret av at foten ikke ville. Han satte seg ned og drog utgranatsplinten fra låret. Han stapper såret raskt medenkeltmannspakken fra ´86, tok seg en slurk vann.Drikke vann. Løsningen på alt.Sersjant Steiner er engjenganger i Forposten.Han dukket opp jevnligmen forsvant en periodefra 2010-2012Steiner gikk BSIN oghar deltatt i de flesteoffisielle og uoffisiellekontigenter Norge harhatt i (inn- og) utland.Steiners oppdrag var enkelt. Han skulle rulle opp detkristenfundamentalistiske miljøet fra Balkan som varhadde gått under jorden i Midt-Østen etter hardtpress fra EUFOR. Word on the street tilsa at Basharal-Assad hadde tatt dem under vingene. Enkelt, tenkteSteiner, jeg rekker lang R&R i Bangkok i år også.Finne Arkans tidligere NK inne i maktens korridoreri Damaskus. Bekjempe med vold. Ta bilder. Avleveremikrofilmen på stasjonen i Beirut. Steiner tenkte påsetningen ”bekjempe med vold”, var det noen andremåter å gjøre det på fikk de hversågod finne noen andretil å gjøre sweet-talken for dem.Steiner lå på et av de utallige flate hustakene ogspeider med kikkerten han fikk utlevert som beste elevi stridsteknikk og måloppdagelse på BSIN. Plutseligforsvinner verden i en grå sky av støv, røyk, krutt ogmetall. Endelig, tenkte han og iverksatte, men ble hin-Steiner stod over de skjeggete levningene av en åpenbarmedlem av Arkans Tigre. Han gjenkjente personen frabildene han hadde sett på frivaktene i UNPROFOR i-92. Han glemte aldri et ansikt. Han bakte seg en prisog pakket vekk garrotten mens han tok et par bilderfor de veike analytikerne. Det minnet ham om Dar-es-Salaam, bare mye mindre blod. Nå var det bare en hurtigutmarsj og så R&R i Bangkok.Steiner tok fram kartet og gjennomførte en hurtig AR-TOT. Damaskus – Beirut… fientlig hovedakse, ulendt,steinete. Han satte i marsj, dette kom til å ta noen timer.Tankene gikk tilbake til BSIN. Han mintes diskusjonenhan hadde hatt med instruktøren som hadde fortalt at50-10 var måten man gikk på i Forsvaret. Steiner haddestilt seg uforstående til dette. Hans personlige meningvar at det med pauser bare var noe vas, men hadde gåttmed på et kompromiss på 90-5 i stedet. For en idiot denKS utdannede løytnanten hans hadde vært. Han trasketvidere inn i mørket.De syriske stridsvognene som fulgte etter ham en periodeombestemte seg etter at Steiner hadde demotivertdem ved hjelp av desimeringsmetoden. Han undret segover hvorfor denne metoden ikke hadde dukket oppi ledelsespensumet på KS i stedet for noen snakk omMarshlåv og hans pyramider. Han kjente det var lengesiden han hadde drevet oppholdende strid ved hjelpav presisjonsild fra BK mens han konstant jobbet innog ut av stilling. Han pleide for drillens skyld å rope”deeeeekker” og ”flyyytter”. Det skapte tydelig frykthos kujonene på andre siden av røret(ene) hans. Bieffektenvar at han fikk trent kommandostemmen. Ikkenoe minus.Etter at et utall syriske stridsvogner stod brennendeigjen i ørkenen og redselsskrikene var borte fortsatteSjt.Steiner mot den libanesiske grensen. Han bet segmerke i at blodtapet hadde svekket han noe, så han tokseg et par slurker til med vann og fortsatte å holde seg ibevegelse, og gikk ufortrødent videre.Han begynte å nærme seg det kjente området i Libanonsom han på egenhånd hadde patruljert på sine frivakteri UNIFIL. Han var lommekjent i teigen. Det var enkeltå unngå de udisiplinerte sjarlatanene av noen libanesiskegrensesoldater..forposten 59

ETTER endt tjenestetrykket - talt, men tenkt?Hørt i baren i Haakons en senlørdagskveld:Tomas Hage: Jeg skal ha torom og cola, to jägershots, ensummerlong på spotify og enballdate!Lunchen lørdag 3november:Et bord mikset med første ogtredjeklassinger:Kadett Bollingberg setter eneffektiv stopper for samtalenved å spørre kadettene Saurstrøog Madsen: Dere går vel ikvalkurset dere eller? Hvorpåkad Madsen utbryter: Faen,dette er andre gang jeg får detder spørsmålet. Saurstrø følgeropp med: Vi er ikke så gamle,vi er bare bitre!Hørt på T-10 under en diskusjonom lakserende midlerKadett Svendsen: Kyrre, ka dumein om mannebleie?Kadett Ellefsen: Hæ?Major Sondre Sørlie Larsensnur seg mot Kadett Svendsenmed spørrende blikk:- Mannebleier?Kadett Svendsen gaper, snurseg mens han flakker medblikket og utbryter: Æh, ææ vadet telefon t mæ? og returnerertil katakombene med en vodkabatteryi håndaKadett Trehjørningen ietikkundervisning om illegaleog legale mål.”Den som er med på leken måtåle steken.”Kadett Madsens anmeldelse avTaken 2.”Det er litt mer følelser enneneren, men du fikk fortsattdet blodet du forventa.”Kadett Langvad snakkerbegeistret om hiphop.”Noen ganger ser jeg for megat jeg er en stor svart negerfanget i en liten hvit kropp...”Fagerholt prøver å forklare hvaSøtorp kurerer fyllesyke med,men får det ikke helt frem:Søtorp måtte ha seg en stiv eni morges.Visste du at.......Krigsskolen gir bort 15 gratisstudiepoeng i metode?...Engelskfaget ikke har behovfor institusjonell hukommelse?...flyfemkamp ikke involvererluftige aktiviteter?...Cross Fit er svaret på klimakrisen,benhinnebetennelse ogtraumer fra gutterommet?Mads Lyssand, som troppssjeffor angrep mot skyttergravssystem:”etter at 1P har gjennomførtinnbruddet ønsker jeg at vi sikrerinnbruddsstedet med en refleksvest!”... Deretter gjentar Ellen Kolstøden samme ordren til laget...Stian Sørensen, kullsjef, KVKer også observert på kaserneni Heistadmoen leir:”Tydelig at KVK har vært påEscape øvelse, for her var detmye rømme”.Major Kjørstad og slekten erbegavet med gode gener:”Det dere beviser er at derekan lese, det kan min sønn på2 år i 2. klasse også!”Kadett Kolstø:”Jeg vil gifte meg i kirka for atpappa kan følge meg opp alterveien,nei, jeg mener kirkeveien.”Kadett Jørgensen under TØUTNITTEDAL:”Lager man havregryn avbygg?”Ellen forsøker å forklare enfinsk kadett hvor slitne dekommer til å være på søndag,etter ballet:”You know, it depends on howlong we stay in the lions cage”Hørt av Ida Røgler i Sverige,ved utspørring angående veibeskrivelsetil nærmeste matbutikk.”Aha, så du sier at man ikkekan kjøre der..? Kan vi parkerebilen og gå bort, da.....?”Ørjan Hosteland dagen etterat vintertiden hadde sattinn og klokkene var stilt:”Jeg skjønner ikke det der jeg..Har jeg fått eller mista en timenå?!?!?”Hørt under 60 seconds uke 47:”man skyter jo ikke på en ungesom kaster stein med kanin!”Even Blikstad:”JO!””taktiske atomvåpen i troppsforsvar?”Even:”det kan jeg få til å funke!Didrik uttrykker en STERK bekymringfor fremtiden om Norgefår atomvåpen og Even fåren lederstilling:”kontroller atombørsta nårEven går ut av KS!”60forpostenFlere gullkorn fra kadetter?Send inn bidrag til forposten@gmaill.com

1. Hva menes med begrepet7. Hvor mange valgmenn vantWergeland?19. Hvem sa: “I like pigs.ambivalens?han med?Dogs look up to us. Cats look14. I hvilken by ligger FNsdown on us. Pigs treat us as2. Hva heter den nye lederen8. Hvem vant Tippeligaen i år?hovedkvarter?equals.”?i Kina?9. Hvilket år var ”the Boston15. Hva heter den tidligere20. Hvilken revolusjon3. Hva betyr ordet fenomen?Tea-party”?PST-sjefen, som blestartet I 1789? (den Franskeetterforskes for å ha røptRevolusjon)4. Hvem ledet10. Hvem er ny prest påetterretningshemmeligheter ivalgmannsstemmer)koalisjonsstyrkene underKrigsskolen?Stortinget?operasjon Desert Storm?11. Hva er Norges nest høyeste16. I Bangkok finner du mange5. Hva betyr egentlig ordetfjell?Khlonger. Hva er en Khlong?metropol?12. Hvilket land var Russland i17. Hvor ligger Norges østligste6. Hvem ble Amerikanskkrig med i 1905?punkt?president i sist valg?13. Når levde Henrik18. Hvem grunnla København?19-20 poeng: Graulerer! Du må etter all sannsylighet være MAJOR i den norske hær. 16-18 poeng: Nære på! Du får nøye deg medå bli FORSVARSSJEF for denne gang! 12-15 poeng: Uflaks med spørsmålene? Det er lett å skylde på andre enn seg selv, og du ersannsynligvis KADETT! 8-11 poeng: Ikke helt rett, men ikke helt feil heller! Du er sannsynligvis KULLSJEF! 5-7 poeng: Fikk du ikkemed deg spørsmålene? Det er fort gjort å miste nattesøvnen når en baby eller to plutselig dukker opp, du er sannsynligvis INSTRUKTØR!1-4 poeng: Det finnes en verden utenom kopimaskiner og datamaskiner, opp med øynene! Du er sannsynligvis LÆRLING! 0 poeng:Hopp i havet! Dette var vel som forventet av en kadett ved SJØKRIGSSKOLEN.1. At noe samtidig tiltrekker og frastøter 2. Xi Jinping 3. Det som synes 4. Norman Schwarzkopf 5. Moderby 6. Barack Obama 7. 332 8.Molde 9. 1773 10. Peter Willhelmson 11. Glittertind 12. Japan 13. 1808-1845 14. New York 15. Janne Kristiansen 16. Elv 17. Hornøya 18.Winston Chruchill 19. Winston Churchill g 20. Den Franske

ETTER endt tjenesteKJENNING MED BORGEFra nede venstre og med klokken:Expeditionary Fighting VeichleCombat Rubber Reconnaisance CraftIntermediate Fast Attack Vehicle med TOWMRAP med esel62forposten

forposten 63

BESTILL KS

-RINGEN4950,-INKLUDERER GRAVERINGPÅ INNSIDEN AV RINGENSAMT JUSTERING AV STR. VED BEHOV.Det tas forbehold om pris p.g.a. svingende gullkurs.KS-ringen er produsert i 585 gullog emalje hos Gullsmed R.Ølstad´s eftf.Ringen er en lukket modell på baksidenslik at ikke fuktighet og andre ting samlesinne i ringen og kan irritere huden.KONTAKTPERSON, OLA HARSHEIM:E-POST: OLA.HARSHEIM@HOTMAIL.COMTELEFON: 91308960