meningerSørøst-Asia:Mulighetenes hav ellergeopolitisk hengemyr?I denne artikkelen vil jeg se på hva som er Sørøst-Asia, sett fra et geopolitisk perspektiv oghvilke motiver aktørene Kina, Russland, Japan og USA har i regionen. Hvilke konsekvenserkan det innebære for regionen og Norge? Hvilke type konflikter kan oppstå i regionen, hvis dei hele tatt vil oppstå?TekstKadett Sergei Yakovenko30 forposten
”Innføring av demokrati er ikkeengang prioritet <strong>nr</strong>.100.”Aktørene som er involvert i regionen er mildt sagt motstridenei deres syn på verden og hvordan den bør styres,allikevel står pragmatisme og økonomisk vinning sterkthos samtlige. Alle vil derfor utnytte alle muligheter forå tjene eller hevde seg selv, men samtidig også å nekteandre å gjøre det samme. Derfor skal jeg i denne artikkele<strong>nr</strong>eflektere over noen tanker om at sør-øst Asia ermulighetens hav eller er en geopolitisk hengemyr.Geografisk er Sørøst-Asia delt i to: øst- Asia og Sørøst-Asia. Begrepene Øst-Asia og Sørøst-Asia er forskjellige,men begge har Kina som utgangspunkt. Begrepet Øst-Asia dekker et område som er i større grad brukes til ådefinere Asias nord-østlige område. Stater som Mongolia,Kina, Nord- og Sør-Korea, Japan og Russland kanplasseres under den definisjonen. Sørøst-Asia derimotdefineres som området som ligger sør og øst for Kina oginkluderer både Kina og et drøss med store og små statersom Myanmar, Thailand, Indonesia, Australia og til envis grad India og USA. De to sistes direkte nærvær i området(USA eier øyen Guam og India grenser med Kinaog Myanmar) gjør dem hvis ikke helt geografisk i hvertfall svært innflytelsesrik for regionen.I dag ligger politiske, økonomiske og militære interesserhovedsakelig i sør-øst Asia med Kina i spissen. Dette gjørat aktører fra Øst-Asia følger nøye med utviklingen iSørøst-Asia, ettersom konsekvenser for enhver maktutviklinger langtrekkende og uforutsigbare ettersom Kinaer også hovedaktør i Øst-Asia. Hvis man tar Sørkinahavetsom senter for regionen så vil hele området værestørre enn Afrika og grovt bestå av 50 % havområdermed titusenvis av øygrupper. Den vil også stå for mellomen tredjedel og halvparten av global maritimhandelstrafikk. Rommer litt i underkant av halvpartenav verdensbefolkning og inkluderer flere økonomiske ogindustrielle stormakter som Kina, Japan, Russland, Indiaog USA. De samme statene utgjør også 70 % av det totalemilitære budsjett i verden. Videre i artikkelen vil jegbruke begrep Sørøst-Asia som samlende begrep, ettersomden passer best å romme stormaktenes geopolitiskeinteresser i regionen.Kina er en hovedaktør med den hyppigste veksten i økonomi(ca. 9 % i året) og militært budsjett (ca. 11.2 %) iverden. Dette samtidig som investeringer både av andre iKina og av Kina i andre stater er på et høyt nivå. Dersomden nåværende veksten fortsetter, regner man med atKina vil investere omlag 800 milliarder dollar i utlandeti femårsperioden 2011–16. Selvfølgelig det er langt igjentil USA, allikevel har Kina aldri uttrykt som mål å levesom USA. For eksempel er gjennomsnittlig årslønn for enindustriarbeider ca.1000$ mens i USA får en industriarbeidermellom 20000-70000$ avhengig av selskap. Selvom vi tar laveste verdi så er forskjellen 20 ganger. Nårdet gjelder militær sektor så har Kina i 2010 et voksendebudsjett på ca. 100-122 mld.$ mens USAs er på 500-710mld.$, noe som utgjør forskjell på «bare» 6-7 ganger.Hvis man også tenker seg at en god del av USAs budsjettble brukt og fortsett brukes på kriger ”over sea” (Irak ogAfghanistan) og opprettholdelsen av stående styrker, såblir forskjellen i investeringer i moderne teknologi endamindre. I tillegg sammenlignet med Vesten, har Kinaspolitiske system også større «tvangspotensiale» overforsin befolkning for å underkaste deler av industrien ellerrå arbeidskraft til statens umiddelbare behov. Eksempelpå det er så enkelt som forberedelser til OL i Beijing.Innføring av demokrati er ikke engang prioritet <strong>nr</strong>.100.Oppsummert kan man si at sammen med den økonomiskenedgangen i Europa opplever Kina en gullalderhvor det er ikke tid for politiske omveltninger inne<strong>nr</strong>iks,men derimot ekspansjon ute<strong>nr</strong>iks. Sør-øst Asias rolle idet er å være samme som Sør-Amerikas rolle for amerikanere,nemlig ikke mer eller mindre enn bakgård.USAs engasjement i sør-øst Asia er motivert av en oppdemmingspolitikkmot en voksende rival i regionen ogsamtidig som det er et forsøk å få Europa til å tenke sinegen sikkerhet. Europa levde lenge på ryktet om å væredemokratiets «myke» makt, mens USA var den styggebikkja som ingen likte men som var veldig greit å ha vedutider. I tillegg etter å oppleve Kuba-krisen i sin «bakgård»,vet USA nøyaktig hvor ubehagelig og sårbart deter for Kina å ha fremmede i sin egen bakgård. Og nå,ved å lansere sitt nye sikkerhetspolitiske fokus til sør-østAsia, signaliserer delvis USA til Russland at de kan rettefokuset mot Europa og samtidig sender signalet til Kinaat fra nå av kan eventuelt pressede nabostater søke støttehos USA. Det at Myanmar, plutselig ble «demokratisk»eller at det kommunistiske Vietnam plutselig ble åpentfor marinebase for sin «erkefiende» tyder akkurat pådet. De «evige» kampene om selvstendighet av Tibet ogTaiwan fra Kina vil trolig få frisk vind i seilene nå merenn før. Samtidig som at den økonomiske tyngde saktemen sikkert forskyver seg mot Asia, vil USA også skapetidlig tilstedeværelse i området for å kreve sin del av denforposten31
Change language