AktueltUnderoffiserskorpset i gamle dagerEn modell for i dag?I nær fremtid presenterer stortinget en kompetansemelding for forsvarssektoren. I meldingenforventes det blant annet at befalsordningen som har blitt sterkt kritisert de siste år revurderes,og optimistene håper på gjeninnførelsen av et underoffiserskorps i stil med de aller fleste NATOland.At Hæren er klar for en slik beslutning kan det ikke være noen tvil om, spørsmålet somgjenstår er hvordan ledelsen ønsker å gjennomføre det. Det er mye vi kan lære av våre allierte,men det er fort gjort å glemme at Hæren har eksistert i snart 400 år.. Kan det være noe å læreav fortiden?TekstKadett Kristoffer Anglevik Erlien8forposten
”For en dyktig underoffiser som fikk fast ansettelse etter underoffisersskolenvar det muligheter som dagens avdelingsbefal bare kan drømme om.”Når vi snakker om underoffiserer i Hæren i dag snakkesdet ofte om britiske eller amerikanske sersjanter og deressystemer. Ofte glemmer man at det frem til 1928 varet veletablert underoffiserskorps i den norske hæren.Underoffiserene hadde som oppgave å lede og instruereavdelinger på troppsnivå, samt administrativt og forvaltningsmessigarbeid i staber. De skilte seg fra offiserene,som kom fra et høyere sjikt i samfunnet og som haddeavlagt offiserseksamen ved Krigsskolen. Underoffiserenekom fra en sosial bakgrunn som tilsa at de ikkehadde nok utdannelse til å få examen artium, som varet opptakskrav ved krigsskolen. De treårige underoffisersskolenestilte ikke krav til dette, og var i tillegg gratis,slik at det ble et godt lavterskeltilbud for unge menn frade nedre samfunnslag. Etter en tre eller fireårig utdannelseavhengig av våpengren, som gav bred kompetanse,ble sersjanteksamen avlagt og de ble enten tilsatt i aktivtjeneste ved garnisoner i byene eller i distriktstjeneste iregimentene hvor man deltok på rekruttskoleutdanningog øvelser. Ofte jobbet man bare deltid som underoffiserog hadde et annet yrke ved siden av.Underoffiserene hadde til forveksling like arbeidsoppgaversom man finner hos våre allierte i dag. I en norskinfanteribataljon i 1904 var det en fanejunker i bataljonsstaben,ikke ulikt en britisk regimental sergeant major.I kompanistabene var det enten en fanejunker elleren kommandersersjant, avhengig av hvor lang tjenestetiddenne hadde på baken. I tillegg hadde hvert kompani enfurer som hadde ansvaret for logistikk og vedlikeholdsom en adm.off i dagens kompanier. Linjebataljonene (debest oppsatte) hadde 6 sersjanter i hvert kompani, somtjenestegjorde på troppsnivå. Fanejunkerne (stykkjunkeri artilleriet, standartjunker i kavaleriet og stabsfanejunkeri generalstaben) var de virkelig garvede underoffiserene.Man ble tilsatt som fanejunker etter minimum 15års tjeneste som underoffiser med minimum 5 år somkommandersersjant, i tillegg til eksemplarisk tjeneste.Fanejunkerne hadde ofte tatt videreutdanning ved underoffisersskoleneog måtte avlegge fanejunkereksamen.I tillegg til å være eldste underoffiser ved kompanier ogi bataljonstaber, var det i 1904 ansatt fanejunkere vedforsvarsdepartementet og generalstaben, samt i diversebrigade og korpsstaber. Det later altså til at det var godekarrieremuligheter for en dyktig underoffiser. Også forde som etter hvert slo over i sivile yrker var det godemuligheter for å få jobb. Lenge var en rekke statlige jobbersom postmestere og politibetjenter reservert tidligereunderoffiserer, og frem til 1940 var en meget stor andelav oslopolitiet underoffiserer. Også i lokalpolitikk samti folke-og ungdomskoler gjorde de godt utdannede underofisereneseg bemerket.I 1904 hadde underoffiserene forholdsvis gode rettigheterog var fagorganisert. En fastlønnet underoffiser haddeen prøveperiode på tre år, deretter kunne han få fast ansettelse.Med mindre han viste seg å være fysisk uskikketeller brøt militær straffelov kunne en sersjant jobbe fremtil han var 52 år som et minimum, mens en underoffiseri en høyere stilling var sikret arbeid frem til han var 60.Underoffiserskorpset ble lagt ned som del av en hærordningsom ble iverksatt 1930. Deretter gikk Hæren overtil det enhetsbefalssystemet vi kjenner i dag. Alle, ogsåfremtidige offiserer, måtte gjennomgå befalsskole. Deretterkunne man søke krigsskole eller fortsette og rasktbli forfremmet til fe<strong>nr</strong>ik. Under krigen ble eksilhærenorganisert etter britisk mønster i Skottland, og dette blehengende igjen en tid etter krigen. Frem til 1972 vargradene stabssersjant og oversersjant i Hæren. Deretterble det igjen avskaffet, og gamle stab-og oversersjanterble forfremmet til fe<strong>nr</strong>iker og løytnanter.Det er mye man kan lære av fortiden. For 100 år siden vardet muligheter for underoffiserer til å gjøre både militærog sivil karriere. De hadde høy anseelse i samfunnet ogvar meget kompetente. For en dyktig underoffiser somfikk fast ansettelse etter underoffisersskolen var detmuligheter som dagens avdelingsbefal bare kan drømmeom. Det er selvfølgelig ting man ikke skal ta frem igjenog, skillet mellom offiser og underoffiser var et klartuttrykk for et klasseskille som ikke gjenspeiler dagenssamfunn. Med like muligheter for alle til å selv velge sininnfallsport burde ikke dette være en utfordring i dag.<strong>Forposten</strong> håper derfor at de kloke offiserer og politikeresom jobber med kompetansemeldingen i dag ser på vårfortid for å hente inspirasjon. Det trengs.forposten 9
Change language