Forposten nr 3-2012

meningerÅ være, vite og handlefor å oppnå resultater som lederI gode tider er det lett å undervurdere lederens betydning. Hvem har ikke hørt, og deltatt ilunsjsamtaler om alt som går i orden selv om sjefen ikke har innsikt eller oversikt?TekstOberst Arne OpperudAlt går jo så greit. Dessuten har sjefen liten kunnskapom hva som egentlig trengs for å få arbeidet utført. Mensamtidig viser historien oss hvor avgjørende god ledelseog godt lederskap er for at organisasjonen skal nå måleneog opprettholde troverdighet og godt omdømme – særligi krisetider. Norske og internasjonale medier er ukentligfylt opp med dårlige saker som skyldes slett lederskap.Årsakene til svikten kan være mange, men ledere trengerlederutvikling for å lykkes som ledere. Spørsmåletblir da hvordan lederutviklingen bør gjennomføres.Mange organisasjoner plasserer lederutviklingensom en aktivitet fristilt fra egen virksomhet, bransjeeller profesjon. Bedriftens ønske om å sette bort denvanskelige lederutviklingen heies frem av et rikt tilbudpå lett tilgjengelig ekstern lederutvikling. Men enfullstendig bortsetting av organisasjonens lederutviklingvil som oftest ende galt. En effektiv lederutviklingforutsetter en solid forankring i bransjen, profesjoneneller virksomheten lederen skal arbeide i for atlederutviklingen skal ha en positiv effekt. For god ledelsehandler nettopp om å oppnå resultater. Lederen skal ikkebare sette målene, men også bidra til at organisasjonennår målene.Den militære lederen skal sørge for å nå de militæremålene med tilgjengelige virkemidler. Virkemidlene ersom oftest militære kampavdelinger. På Krigsskolener lederutviklingen en integrert del av den totaleutdanningen. Vi mener at korte kurs i personlig utviklingikke vil gi den ønskede effekten for organisasjonen.Krigsskolens lederutvikling starter på studentensstandpunkt. Vi brukerer derfor mye tid på hjelpe denenkelte kadett til å finne ut hvor han befinner seg iforhold til hva han skal kunne etter endt utdanning.Vi tegner bildet av profesjonens og samfunnets krav tilkunnskap, ferdigheter og holdninger som må på plassi løpet av utdanningen. Ut fra kadettenes erkjennelseav egen kompetanse setter vi sammen læringsgrupper.Læringsgruppene er viktige redskaper for å lære av egneog andres erfaringer. Kadettene skal gå fra det kjente til nykunnskap om det ukjente gjennom læringssløyfen; teori,praksis og refleksjon rundt egen praksis. Krigsskolengir kadettene en utdanningsreise som går innom alle dereisemål profesjonen og samfunnet krever at de har værtinnom. Vi gir de i starten av studiene en reisebeskrivelse,et reisefølge i form av læringsgrupper, og guider i formav lærekrefter. Men som ved alle andre reiser vil detendelige læringsutbytte være avhengig av den enkeltesaktive og spørrende deltakelse før, under og etter reisen.Utdanningsreisen tar med kadetten til landskap somutfordrer kunnskap, ferdigheter og holdninger. Vi leggertil rette for lederutvikling gjennom økt kunnskap omegen personlighet (være), sosial og faglig kunnskap (vite)og kunnskap om hva som må gjøres (handle) for å løsemilitære oppdrag. Hva består da resten av utdanningenav? Ingen ting, fordi lederutviklingen omfatter all våraktivitet.Med andre ord; vi setter ikke kadettene i stand til å løseoppdrag bare ved å formidle fagkunnskap. Kunnskap omstrategi, taktikk, militærteori, statsvitenskap, interkulturellkommunikasjon, språk og sannsynlighetsregning er ikkenok til å løse oppdrag. De må lære å kjenne seg selv for åforstå egne preferanser og tillært handlingsmønster, slikat de kan justeres eller forsterkes avhengig av situasjonen.Når frykt, søvnmangel og stress er en så stor del avvårt arbeidsmiljø må kadettene få innsikt i hvordan deselv reagerer under forhold som ligger så nært opp tilvirkeligheten som mulig. Ledelse i ekstremsituasjonerkrever solid verdiforankring. Krigshistorien er dessverrefull av eksempler der militære ledere, i farens stund, hargått på akkord med kjerneverdiene. Gode holdningerbygges over tid og vi må derfor legge like mye vekt påhvordan vi underviser som hva vi underviser i.Men selv om krigskunst ikke er en eksakt vitenskap,bygger den også på solid fagkunnskap. Som kjent kommerikke god kunst helt av seg selv. Fremragende kunstnerehar i hovedsak både lang utdannelse og mye erfaringinnen sin kunstart. Som kunstneren kjenner kunstarten38 forposten