Forposten nr 3-2012

meninger”Det virker dessverre som at man har en tilnærming om at man skal kunnevære i stand til å løse alle oppdrag til enhver tid. Noe av dette er kanskje etresultat av Black Hawk Down episoden i 1993”den er ikke et resultat av volum, men presisjon. I tilleggtil dette så må soldaten ha en viss evne til å overleve ogbeskytte seg mot vær- og klimaforhold i en gitt tidsperiode,avhengig av oppdraget. Hvordan kan vi utnyttedenne kunnskapen best mulig? Ett verktøy vi har er pakningsplaner.Pakningsplaner er i mine øyne et meget godt verktøy, såfremt det brukes riktig. En pakningsplan skal beskrivedet utstyret den enkelte soldat skal ha med seg for å klareseg en gitt tidsperiode, inkludert ammunisjon og lagsutstyr,samt hvor dette skal være plassert; uniform, stridsvest,stridsekk. Under utarbeidelsen av pakningsplanerså må man være kritisk, slik at man unngår ”kjekt-å-ha”syndromet. Dette fører til at man raskt øker vekten påutrustningen ved å ta med seg utstyr man får liten effektav. Er det nødvendig med 2 komplette sett med ullfrottéfor å klare seg i for eksempel 72 timer? Det viktigstemed pakningsplanen er at den må kunne tilpasses til oppdraget.Hvis pakningsplanen kun er et statisk verktøy,som skal følges uansett uten endringer, så vil man havnei situasjoner hvor evnen til å løse oppdrag er redusert;enten som følge av for mye utrustning eller fordi man harfeil utrustning. Det er dog viktig å understreke at enkeltmennikke skal gjøre denne tilpasningen på eget initiativ,den skal komme som følge av vurderinger som har blittgjort på bakgrunn av oppdraget. Her har ledere på forskjellignivå et ansvar for å kontrollere at pakningsplanblir fulgt, og at de endringer som er iverksatt har blittgjort, under gjennomføring av Klar Til Strid.Det er og viktig at man på enkeltmannsnivå konfigurererutrustningen sin slik at man er mest mulig smidig; forå kunne løpe, passere hindre, komme seg gjennom vinduerog dører, og at man har enkel tilgang til det som erkritisk i stridssituasjoner; ammunisjon, samband, sanitetsutstyr,IFF utstyr, navigasjonsutstyr og vann. Dettemateriellet er viktig for soldatoverlevelse. Oppdragetdikterer utstyret: Når man mottar et oppdrag, så gjennomførerman en oppdragsanalyse eller stridsvurdering.Her vurderer man mange faktorer som vær, lysforhold,egne styrker og svakheter, fiendens styrker og svakheter,lendet man skal inn i osv. Hensikten med dette er åidentifisere hvordan disse faktorene påvirker vår evnetil å løse oppdrag, hvilken effekt de har på vårt valg avhandlemåte. Det neste trinnet er da å treffe nødvendigetiltak for å sikre best mulig utnyttelse av forholdene slikat sannsynligheten for og lykkes blir størst mulig.Dette må innebære tilpasning av utstyret slik at man kuntar med seg det utstyret som er nødvendig for å løse detoppdraget som foreligger der og da. Det virker dessverresom at man har en tilnærming om at man skal kunnevære i stand til å løse alle oppdrag til enhver tid. Noeav dette er kanskje et resultat av Black Hawk Downepisoden i 1993, hvor et tilsynelatende raskt oppdragutviklet seg til en 18 timer lang skuddveksling, noe deinvolverte ikke var utrustet for. Den hendelsen er et godteksempel på hvor fort ting kan gå galt, men det korrektetiltaket er nødvendigvis ikke å legge seg i motsatt ende avskalaen, ved å prøve å planlegge for og være klar for alletenkelige scenarioer. Man kan ikke ta høyde for alle situasjoner,derfor kan man ikke pakke for alle situasjoner.Det må være rom for å ta vurderinger på hvilken utrustningsom er nødvendig for å løse det foreliggende oppdraget,og la annet materiell bli liggende hos resten avavdelingen som frakter det med seg. Ett eksempel franyere tid, hvor det i mine øyne var en klar ubalanse mellomfiendens styrke og lende han dominerte, og utrustningensom soldatene som gjennomførte operasjonenhadde med seg, er Operasjon Anaconda i mars 2002. De42 forposten