meningerSoldatens stridsutrustning idet 21. århundreDe siste tiårene har vi sett en enorm utvikling innen personlig soldatutrustning; kvaliteten påmateriellet har blitt bedre, vekten av artiklene har blitt mindre og avansert teknologi er mye merfremtredende. Derimot har en faktor ikke endret seg; soldaten bærer fortsatt utrustningen påryggen.TekstLt. Tore Haugli40 forposten
At soldater forflytter seg med sin egen oppakning er enintegrert del av militære operasjoner. Dog er det en fallgruveat man pakker på soldatene for mye utstyr, somkan føre til raskere utmattelse, samtidig som det hemmerevnen til å sloss skikkelig. Vi har i moderne tid flereeksempler på at det fortsatt er et problem at soldatermå bære med seg alt for mye utstyr når de løser oppdrag,som har resultert i redusert ytelse i strid, tap avliv og tapte slag; Britiske soldater under Falklandskrigen(1982), og soldater fra US Army under både invasjonenav Grenada (1983) og i Afghanistan (2001-<strong>2012</strong>).Trenger det virkelig å være slik? Utmattelse på slagmarkensom følge av for tung utrustning er en vesentligtapspåfører, både pga redusert evne til å sloss skikkelig,men også på grunn av utmattelse på grunn av tunge belastningerover tid. Videre kan for tung oppakning medføreslitasje- og belastningsskader under trening og operasjoner.Evner vi å tilpasse utrustningen til oppdragetsom skal løses, slik at vi på best mulig måte opprettholderstridsevnen over tid? Jeg skal ikke gå i mye detalj påtall og slikt, men vil bruke litt plass på å vise til noenhistoriske tall på vekt av soldatutrustning, og frem til detman ligger på i dag. Frem til 1700-tallet var det sjeldenat soldater bar med seg utrustning som veide over 15 kg.Øvrig utrustning ble transportert av assistenter, på hestereller kjerrer. Etter 1700-tallet ble bruken av transportstøttelagt mindre vekt på, og soldatene måtte bære merutrustning selv.Etter Krimkrigen på midten av 1800-tallet ble det gjennomførten studie i Storbritannia hvor anbefaling varat vekten på soldatens utrustning ikke burde overstige21kg. En ny studie i Tyskland på slutten av 1800-talletanbefalte en vekt på rundt 22 kg. Denne vektmodellengjorde soldatene i stand til å marsje 24 km i kjøligvær. I varmere vær medførte det kun mindre ubehag.Etter første verdenskrig gjorde Britene nye tester, oganbefalte en vekt på mellom 18-20 kg under marsj, påsoldatutrustningen. Mellom 1948 og 1950 ble det i USArmy gjennomført en studie basert på erfaringer fra andreverdenskrig, og man identifiserte at man ikke haddetatt høyde for tjenestestillingens oppgaver under tidligerearbeid med å se på vekten på soldatutrustning. Etter atdisse studiene var ferdige, hvor man tok høyde for energiforbruk,arbeidsoppgaver og stressnivå landet man påen vekt på mellom 18 kg under dårlige forhold, og 25 kgsom absolutt maksimum. Rundt 1960 gjennomførte mannye studier i US Army, og landet på de samme tallene; 18kg for en soldat i strid (ca 30 % av kroppsvekt) og 25kg for en soldat under marsj (ca 45 % av kroppsvekten).I 1987 ble et nytt begrep innført i US Army; CombatLoad, definert som essensiell utrustning soldaten trengerfor å sloss, overleve og løse stridsoppdrag. Combat Loadvar delt inn i to nivåer; Fighting Load og ApproachMarch load. Fighting Load ble brukt når kontakt medfienden var sannsynlig eller når man var avhengig avskjul, og bestod av uniform, stridsvest, hjelm, våpen,mat, bajonett og ammunisjon. Approach March Loadble medbragt under operasjoner som varte over litt lengertid, og bestod av Fighting Load pluss sekk, sovepose,liggeunderlag, ekstra klær, ekstra mat og ekstra ammunisjon.Gjeldende doktrine i US Army i dag er ca 22 kg(30 % av kroppsvekt) for fighting load og ca. 33 kg (45% av kroppsvekt) for Approach March Load.Det har vært vanskelig å finne konkrete data på dette franyere tid. Vi har i SOP for Manøveravdelinger i BrigadeNord en sjekkliste for KTS enkeltmann, men det fremkommeringen totalvekt på det oppsettet. Dog fant jegen oversikt over utrustningen til en geværtopp for KOP1978 i Vedlegg 1 i FR 6-4-8 ”Stridsteknikk for geværtropp”.Det som er interessant er at vekten av utrustningentil de fleste i troppen sammenfaller meget godt medde tallene som man har kommet frem til siden midten av1800-tallet. Noen eksempler:Troppssjef (fe<strong>nr</strong>/lt) Lommelykt m/ rødt og grønt filter,Kompass, marsj og peile, Mappe, kart, Kikkert, hånd,AG 3 m/ 100 skudd, vekt av stridsutrustning 18,9 kgsommer/21,3 kg vinterNK (sjt/fe<strong>nr</strong>) Lommelykt m/ rødt og grønt filter, Kompass,marsj lagf., Mappe, kart, Kikkert, hånd, Indikatorsett IR,AG 3 m/ 100 skudd, vekt av stridsutrustning 19,4 kgsommer/21,8 kg vinterLagfører (korp) Lommelykt, flat, Kompass, marsj lagf.,AG 3 m/ 100 skudd, vekt av stridsutrustning 17,7 kgsommer/20,2 kg vinterGeværmann <strong>nr</strong>. 1 (men) AG 3 m/ 100 skudd, 2 stk. M72,vekt av stridsutrustning 20,0 kg sommer/22,4 kg vinterGeværmann <strong>nr</strong>. 2 (men) Førstehjelpspose, AG 3 m/ 100skudd, vekt av stridsutrustning 17,3 kg sommer/19,7 kgvinterNaturligvis er vekten hos MG-gjengen og kanongjengennoe høyere.Som vi har sett, så har man definert en ideell vekt påsoldatutrustningen under marsj, samt en ideell vekt påsoldatutrustningen som brukes når man forventer åhavne i strid. Det man søker å oppnå med å ikke overlastesoldaten er å finne en balanse. Under marsj handlerdet om balanse mellom energiinntak og energiforbruk,altså hvor fort man blir sliten eller utmattet under en gittvekt. Det er innlysende at jo tyngre man bærer, jo merenergi bruker man, og desto raskere blir man sliten ellerutmattet. I strid handler det om balansen mellom mobilitet,ildkraft og beskyttelse. Man kan velge å ha mye ammunisjon;ildkraft, og mye kroppspansring; beskyttelse.Det går utover mobiliteten til soldaten, som faktisk kanvære beskyttelse i seg selv. I tillegg vil mye ammunisjonog mye kroppspansring føre til økt vekt, som igjen gjørat soldaten blir raskere sliten. Det er heller ikke gitt atmye ammunisjon vil føre til økt ildkraft. Effekten av il-forposten41
Change language