Referanser

Søknad om oppdatert utslippstillatelse i forbindelse med bore- 

og brønnoperasjoner på Ormen Lange 2011 

A/S NORSKE SHELL 

September 2010 

1

Innhold 

1. Innledning ................................................................................................................ 4 

2. Status og planlagte aktiviteter .................................................................................. 5 

3. Feltbeskrivelse ......................................................................................................... 7 

3.1 Beliggenhet ....................................................................................................... 7 

3.2 Eierforhold......................................................................................................... 7 

3.3 Boring ............................................................................................................... 7 

3.4 Biologiskie ressurser ......................................................................................... 7 

3.4.1 Marin bunnfauna ............................................................................................. 7 

4. Planlagte utslipp til luft .............................................................................................. 8 

4.1 Utslipp fra boreskip ................................................................................................ 8 

4.2 Utslipp ved brønntest og opprenskning av brønner ................................................ 9 

5. Planlagt utslipp til sjø.............................................................................................. 10 

5.2 Bore Plan ........................................................................................................ 10 

5.3 Vannbasert borevæske ................................................................................... 11 

5.4 Oljebasert borevæske .................................................................................. 11 

5.5 Sementeringskjemikalier ................................................................................. 11 

5.6 Komplettering .................................................................................................. 11 

5.7 Hjelpekjemikalier ............................................................................................. 12 

5.7.1 Hydraulikkvæske i utblåsningssikring ............................................................ 12 

5.7.2 Vaske- og rensemidler................................................................................... 12 

5.7.3. Smøremidler og hydraulikkvæsker i lukkede system .................................... 12 

5.7.4 Kjemikalier forbundet med subsea utstyr ....................................................... 13 

5.7.5 Fargestoff til lekkasjetesting .......................................................................... 14 

5.7.6 Biosid ............................................................................................................ 14 

5.7.7 Gjengefett ......................................................................................................... 14 

2

5.8 Dreneringsvann ............................................................................................... 15 

6. Kjemikalier i lukkede system .................................................................................. 15 

7. Oversikt over utslippsreduserende tiltak ................................................................. 16 

7.1 Optimalisering av boreplan – ”batch drilling” .................................................... 16 

7.2 Valg av kjemikalier og utfasing ........................................................................ 16 

7.3 Forbruk og gjenbruk av kjemikalier .................................................................. 16 

8. Miljøkonsekvenser av planlagte utslipp .................................................................. 16 

8.1 Vurdering av utslipp til luft ............................................................................... 16 

8.2 Vurdering av utslipp til sjø ............................................................................... 17 

8.2.1 Vurdering av kjemikalier ................................................................................ 17 

8.2.2 Spredning og sedimentering av borekaks og barytt ....................................... 17 

8.2.3 Effekt av sement . .......................................................................................... 17 

8.2.4 Komplettering ................................................................................................ 17 

8.2.5 Andre påvirkninger ........................................................................................ 17 

9. Utfasningsplaner .................................................................................................... 18 

10. Beredskap Kjemikalier ........................................................................................ 19 

10.1 Sementeringskjemikalier ................................................................................. 19 

10.2 Vannbasert Borevæske of andre kjemikalier ................................................... 20 

11. Vedlegg 1- Oversikt over forbruk og utslipp av alle kjemikaliene ......................... 22 

3

1. Innledning 

Denne søknaden gjelder oppdatering av utslippstillatelsen for bore- og kompletteringsvirksomhet 

på Ormen Lange-feltet for 2011 (del av omfanget av den 4. brønnen kan strekke seg inn i 2012). 

En oversikt over utslippstillatelser for boring og komplettering på Ormen Lange finnes i tabell 1-1. 

Tabell 1-1 Oversikt over utslippstillatelser for Ormen Lange boring og komplettering 

Utslippstillatelse Ref Dato Brønner 

Utslippstillatelse fase 1 2005/202-10 448.1 07.07.2005 

Utslippstillatelse fase 2 2005/202 448.1 10.10.2007 

6305/8-A-2H, 6305/8-A-3H, 6305/8-A- 

6H, 6305/8-A-7H, 6305/5-B-2H, 6305/5- 

B-3H, 6305/5-B-6H, 6305/5-B-7H 

6305/8-A-4H, 6305/8-A-5H, 6305/8-A- 

8H, 6305/5-B-4H, 6305/5-B-5H, 6305/5- 

B-8H 

Endret utslippstillatelse 2005/202-31 448.1 19.06.2006 Monitoreringsbrønn 6305/5-2 

Endret utslippstillatelse 2008/764 448.1 08.05.2009 Avgrensningsbrønn 6305/5-3S 

Utslippstillatelse subsea kompletteringsoperasjoner 2005/202-48 448.1 28.02.2007 Subsea kompletteringsoperasjoner 

Utslippstillatelse - Bruk av nytt kjemikalie på Ormen Lange 2008/764 448.1 08.10.2008 Avgrensningsbrønn 6305/5-3 

Tillatelse til forbruk og utslipp av vannsporstoff for 

langtidsovervåkimg av vangjennombrudd på Ormen Lange 

feltet 2008/764.45 448.1 19.02.2010 

Oppdatert tillatelse til bore og-brønneroperajosnen på 

Ormen Lange feltet 2008/764-58 448.1 29.06.2010 

Pilotbrønn 6305/7-D-7-H 

4 produksjosnbrønner i brønnramme D 

Avgrensningsbrønn 

På anmodning fra Klif er oppdateringen av utslippstillatelsen fastsatt med bruk/utslipp per år for å 

spesifisere årlige utslippsgrenser. 

Søknaden er derfor basert på forventet årlig forbruk og utslipp basert på planlagt virksomhet. De 

årlige utslippene vil være basert på "høyaktivitetsår", men det kan være nødvendig å justere 

anslagene dersom mer enn én borerigg driver borevirksomhet. Planlagt borevirksomhet for 2011 

er 3 brønner som tilsvarer brønnene i D-brønnrammen (men brønnene kan være i andre 

brønnrammer) og en avgrensningsbrønn. 

Disse boreoperasjonene kan ta til allerede i første uke av desember 2010 (på grunn av avslutning 

på planlagte boreoperasjoner for 2009/2010 Oppdatert tillatelse til bore- og brønnoperasjoner på 

Ormen Lange-feltet). 

I likhet med den tidligere oppdateringen av utslippstillatelsen for boring på Ormen Lange er det i 

denne søknaden også tatt med bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med 

kompletteringsoperasjoner. 

Forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med fremtidig installasjon av brønnrammen for 

havbunnsinnretninger vil være omfattet av egen tillatelse. 

Strategien for nullutslipp er beskrevet i kapittel 7. Miljøvurderingen av de planlagte utslippene er 

gjennomgått i kapittel 8. 

4

Miljørisiko ved akutte utslipp i forbindelse med boring på Ormen Lange er ikke drøftet i dette 

dokumentet. Temaet er behandlet i miljørisiko- og beredskapsanalysen, spesielt hva angår 

boreoperasjonene / ref. 3/. 

Tabell 1-2 viser forventet mengde utslipp fordelt på følgende miljøkriterier: 

- Gule kjemikalier (miljømessig akseptable), angitt på stoffnivå. 

- Røde kjemikalier (bør erstattes), angitt på stoffnivå basert på andel røde komponenter i 

kjemikaliene 

- Svarte kjemikalier (ikke tillatt for utslipp), angitt på stoffnivå basert på andel svarte 

komponenter i kjemikaliene 

Table 1-2 Oppsummering forbruk og utslipp av kjemikalier for 2011 

Forbruk Forbruk Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Utslipp Utslipp 

Grønn Gul Rød Svart Grønn Gul Rød Svart 

[Tonn] [Tonn] [Tonn] [Tonn] [Tonn] [Tonn] [Tonn] [Tonn] 

Vannbasert Borevæske, 

biosid og fargestoff 15605,06 725,44 15605,06 275,44 

Sementering 2509,20 80,43 483,98 18,62 

Gjenge-fett 0,03 2,39 0,003 0,24 

Well Cleaning 153,16 0,46 153,16 0,46 

Subsea Komplettering 0,0011 0,1439 0,0005 0,00011 0,104 0,00013 

Rigg vask og BOP 

væsker 187,62 63,36 187,62 63,36 

TOTALT 18455,07 872,23 0,0005 16429,83 358,23 0,00013 

Table 1-3 Sammendrag av lukket system kjemikalier (> 3000 kg/år)(2009) 

Forbruk 

Svart 

[Tonn] 

Hydraulic fluids 32,57 

Disse verdiene er faktiske data for 2009, og brukes som anslag for 2011, selv om det kan være variasjoner 

Begrunnelsen for bruk av det røde kjemikaliet (Wacker-silikon AK350) er kommentert i kapittel 5. 

Miljødata for kjemikaliene er tilgjenglig i CHEMS-databasen. 

Vedlegg 1 viser en oversikt over alle kjemikalier i søknaden. 

2. Status og planlagte aktiviteter 

Ormen Lange feltet er planlagt utbygget med 24 produserende brønner. Per i dag er det 10 

produksjonsbrønner, seks i brønnramme A og fire i brønnramme B. I 2010 vil 3 brønner bli 

komplettert i brønnramme D. Innen utgangen av 2010 vil det være 13 produksjonsbrønner på 

Ormen Lange-feltet. 

5

Så langt har kun det vært borevirksomhet i brønnramme A, B og D. Det er planlagt å bore en 

avgrensningsbrønn i det nordlige feltet i fjerde kvartal 2010. 

Tabell 2-1 Status og planlagte aktiviteter for Ormen Lange utbyggingen. Aktiviteter i gult er ikke 

omsøkt tidligere 

Brønnnavn: Brønnramme Brønntype Status Kommentarer 

6305/8-A-1H A Ikke ferdigstilt Ingen dato enda 

6305/8-A-2H A Produsent Ferdigstilt Produserende brønn 






6305/8-A-8H A Produsent Ikke ferdigstilt Ingen dato enda 

6305/5-B-1H B Ikke ferdigstilt Ingen dato enda 

6305/5-B-2H B Produsent Ferdigstilt Produserende brønn 


6305/5-B-4H B Produsent Ikke ferdigstilt Ingen dato enda 





6305/5-M-2 Monitoreringsbrønn Ferdigstilt 2008 

6305/5-3 S Avgrensningsbrønn Ferdigstilt 2009 

6305/7-D-2 H D Produsent Ferdigstilt Produserende brønn 

6305/7-D-3 H D Produsent Ikke ferdigstilt Planlagt ferdigstilt i oktober 2010 

6305/7-D-6 H D Produsent Ikke ferdigstilt Ingen dato enda 

6305/7-D-7 H D Pilot Ferdigstilt Tilbakeplugget 

6305/7-D-7 AH D Produsent Ferdigstilt Produserende brønn 

Avgrensingsbrønn 2 (6305/4-2 S) Avgrensningsbrønn Ikke påbegynt Planlagt ferdigstilt i 2010 

D (or similar) Produsent Ikke påbegynt Planlagt ferdigstilt i 2011 

D (or similar) Produsent Ikke påbegynt Planlagt ferdigstilt i 2011 

D (or similar) Produsent Ikke påbegynt Planlagt 2011 

Avgrensingsbrønn 3 Avgrensningsbrønn Ikke påbegynt Planlagt ferdigstilt i 2011 

Denne søknaden gjelder bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med borevirksomheten i 

2011, der det er snakk om å bore 3 brønner (tilsvarende brønnene i brønnramme D i 2010, men 

det er ennå ikke bestemt fra hvilken brønnramme), samt én avgrensningsbrønn (avgrensningsbrønn 

3, tilsvarende avgrensningsbrønn 2). Ovennevnte borevirksomhet kan starte allerede 

første uken i desember 2010. 

Grunnlaget for denne søknaden er opprensking av brønnene til rigg. 

Opprensking av brønnene til anlegget på Aukra (flow to host) for 2011 har ennå ikke blitt vurdert. 

I fjerde kvartal 2010 vil det være en evaluering av de tre D-brønnene som ble rensket opp mot 

landnlegget i 2010. Det vil på et senere tidspunkt bli tatt en beslutning vedrørende brønnopprensking 

til landanlegget vs. opprensking til rigg for brønnene i 2011. Derfor vil 

6

utgangspunktet nå, som er opprensking til rigg, bli benyttet. Dersom opprensking til landanlegget 

blir godkjent for 2011, internt og av Klif, vil dette bli avspeilet i årsrapporten for boring. 

Utslipp knyttet til de gjenværende brønnene, og utslipp i forbindelse med brønnvedlikehold og - 

intervensjon, vil etter behov bli behandlet i egen søknad på et senere tidspunkt. 

Dersom den midterste, nordlige brønnrammen(C-brønnrammen) blir ferdistilt i 2011, noe som 

ikke er sannsynlig, kan det være nødvendig å introdusere et nytt kjemikale (rødt produkt). Dette 

skyldes at nåværende gruspakningsmetode for de horisontale brønnene på Ormen Lange 

benytter alfa/beta-bølgemetoden. For brønnene fra brønnramme C vil forventet trykk som oppnås 

under gruspakningsoperasjon ved bruk av alfa/beta-bølgemetoden, overstige formasjonsstyrken 

da denne vil reduseres som følge av reduksjon i reservoartrykket. Dette vil kunne føre til tap til 

formasjonen og mulighet for redusert produksjon på grunn av en ufullstendig gruspakning. 

Den eneste alternative metoden benytter "shunt screens". Denne metoden forutsetter at en 

viskøs væske brukes til gruspakningen. Væskeformuleringen inneholder et rødt kjemikalium. 

Flere systemer som kun inneholder gule kjemikalier, har blitt testet, men de klarte ikke å gi 

tilstrekkelig viskositet eller effektiv fjerning av filterkake. Dette vil etter planen bli introdusert i 

kompletteringsvirksomheten for 2012 ved komplettering av brønner fra C-rammen. 

Dersom det blir en endring i boreplanen som krever bruk av dette kjemikaliet i 2011, vil Norske 

Shell komme tilbake med egen søknad. 

3. Feltbeskrivelse 

3.1 Beliggenhet 

Ormen Lange feltet ligger 120 kilometer utenfor kysten av Møre og Romsdal og er lokalisert 

nedenfor Storegga. Figur 3-1 viser lokaliseringen. Vanndypet på Ormen Lange feltet er 

mellom 800-1100 meter. 

3.2 Eierforhold 

Utvinningslisensene PL208, PL 209 og PL250 omfatter blokkene 6305/1, 2, 4, 5, 7 og 8. 

Operatør i utbyggingsfasen av Ormen Lange er Norske Shell. 

3.3 Boring 

Boringen skal utføres av boreskipet West Navigator som er operert av Seadrill. Dette er et 

moderne boreskip med to boretårn og bygget i år 2000. Det holder sin posisjon ved bruk av DP 

(Dynamic Positioning). 

3.4 Biologiskie ressurser 

Under er det gitt en kort beskrivelse av de biologiske forholdene på og rundt Ormen Lange-feltet. 

Nærmere informasjon om biologiske påvirkningsressurser er gitt i Konsekvensutredningen for 

Ormen Lange, Feltutbygging og ilandføring / ref. 1 / og miljøovervåkningsrapporten for 2009 / ref. 

2/. 

3.4.1 Marin bunnfauna 

En miljøovervåkningsundersøkelse ble gjennomført på Ormen Lange i 2009. Sedimentene på 

Ormen Lange er klassifisert som silt med en stor mengde pelitt (> 90 %) og TOM (> 9 %). I 

samsvarsanalysene hadde faunafordelingen betydelig korrelasjon med stasjonsdybden og 

7

mengden THC og Ba i sedimentet. Imidlertid er mengdene av både THC (< 20 mg/kg tørket 

sediment) og Ba (< 353,5 mg/kg) forholdsvis lave på Ormen Lange, og analyseresultatene tyder 

på at faunafordelingen er et resultat av naturlig variasjon i de fysiske forholdene i området. 

Analysen konkluderte med at faunaen på Ormen Lange er uforstyrret av petroleumsvirksomheten 

i området. 

4. Planlagte utslipp til luft 

Tabell 4-1 viser estimerte utslipp til luft i borefasen på Ormen Lange. Utslippene vil i hovedsak 

være fra : 

- Avgasser fra motorer på boreskipet West Navigator 

- Utslipp fra brønntest og opprenskning av brønner 

Tabell 4-1 Forventede utslipp til luft i borefasen på Ormen Lange 2011 

Norsk andel i % Mengde 

flytende 

Mengde Utslipp til luft 

100 % brennstoff Brenngass CO2 NOx nmVOC CH4 SOx 

Kilde [tonn] [Sm 3 ] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] 

Motorer 25 341 80 331 1 471 127 0 71,0 

Fyrte kjeler 0 0 0 0 0 0,0 

Brønntest 

Andre kilder 

837 7 418 250 20 012 92 3 2 2,3 

Sum alle kilder 26 178 100 343 1 563,2 129,9 1,8 73,3 

Estimatene er basert på 2006 tall og inkluderer en sikkerhetsmargin på 50 % (bare en rigg er brukt på Ormen Lange for 

dette året). Standard Olf faktorer er benyttet for estimering av utslipp med untak av NOx og SOx. Estimatene inkluderer 

brønn opprensking da ”base case” er ”unload to rig”. Hvis “unload to host” blir godkjent for 2011 vil dette gjenspeiles I den 

årlige utslippsrapporten. 

4.1 Utslipp fra boreskip 

Boreskipet West Navigator, eid av Seadrill vil hovedsakelig benyttes til planlagte boreaktiviteter 

på Ormen Lange. 

Det kan også være aktuelt å ta inn andre rigger i forbindelse med boreaktiviteten og Norske Shell 

vil komme tilbake til dette dersom det blir aktuelt. 

Boreskipet West Navigator holder sin posisjon på borelokasjon ved DP (Dynamic Positioning). 

Kraftgenereringen om bord foregår med 6 motorer som går kontinuerlig. 4 av disse brukes til 

primærdrift. De øvrige 2 er svingprodusenter, disse 2 er lav-NOX motorer av typen Wärtsila 

16V32LNE med maksimal effekt 6 480 kW. Primærdriftmotorene er av typen Wärtsila 6L46B med 

maksimal effekt 5 950 kW. Av driftsmessige hensyn er det pr. i dag ikke aktuelt å endre 

driftsfilosofi slik at Lav-NOX motorene kan utnyttes maksimalt. Dette har blant annet med 

plassering av maskinrom å gjøre. 

Relativt dieselforbruk på Wärtsila 6L46B motorene er 173 g/kWh +/- 5% og på Wärtsila 

16V32LNE 181 g/KWh +/- 5%. Det er antatt en 90/10 %-fordelingen på dieselforbruk til 6L46Bmotorer/lav-NOX 

motorer. 

For kraftgenerering er det benyttet OLF faktorer for alle utslipp unntatt NOx og SOx. For NOx 

faktor er det benyttet godkjent faktor fra Sjøfartsdirektoratet. West Navigator bruker lav svovel 

diesel (500 ppm). 

Det er planlagt å bruke West Navigator for boreaktiviteten på Ormen Lange i 2011 og 2012. Det 

er planlagt boreaktivitet på Ormen Lange til 2015. 

8

Med hensyn til utslipp til luft fra West Navigator, er det forventet at utslippene for 2011 vil være på 

samme nivå som de faktiske utslippene for tidligere år. 

Tabell 4-2 Forventede utslipp til luft fra kraftgenerering på West Navigator på Ormen Lange for 

2011 

Norsk andel i % Diesel/brennstoff CO2 CO2 NOx NOx nmVOC nmVOC 

100 % mengde Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp 

Dieselfyrte motorer - Type [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] 

West Navigator 0 0,0 0,0 

2 stk Wartsila 16V32LNE dieselmotorer Lav NOX 2 534 3,17 8 033 0,0045 11,4 0,0050 12,7 

4 stk Wartsila 6L46B dieselmotorer 22 807 3,17 72 298 0,0640 1 459,6 0,0050 114,0 

0 0,0 0,0 

SUM dieselfyrte motorer 25 341 80 331 1 471,1 126,7 

Utslipp til luft er beregnet ut i fra gjennomsnittlig forbruk av diesel inklusive en sikkerhetsmargin på 50% (basert på 

2006 tall) 

4.2 Utslipp ved brønntest og opprenskning av brønner 

Det er estimert med at 3 brønner (ligner 2009 D brønnene) vil bli rensket til riggen. 

Tabell 4-3 Forventede utslipp i forbindelse med opprenskning av brønner komplettert med 

baseolje i 2011. Ingen brønntest. 

Total oljemengde 837 [tonn] 

Gjenvunnet oljemengde 0 [tonn] 

Brent NGL 837 [tonn] 

Brent diesel 0 [tonn] 

Brent gass 7 418 250 Sm 3 

% CO2 NOX nmVOC CH4 

100 % 

Utslippsfaktor gass 2,34 1,2E-02 6,0E-05 2,4E-04 

Enhet faktor gass [kg/Sm 3 ] [kg/Sm 3 ] [kg/Sm 3 ] [kg/Sm 3 3,30E- 

] 

Utslippsfaktor olje 3,17 3,70E-03 03 

Enhet faktor olje [kg/kg] [kg/kg] [kg/kg] [kg/kg] 

Utslipp gass 17 359 89,0 0,4 1,8 

Utslipp olje 2 653 3,1 2,8 0,0 

Enhet utslipp [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] 

Samlet utslipp 20 012 92,1 3,2 1,8 

[tonn] [tonn] [tonn] [tonn] 

Utslipp til luft er basert på 2009 data. (like brønner) (sikkerhetsmargin på 50 %) 

Utslippsfaktorer er standard OLF faktorer for brønntest. For brent NGL er det benyttet faktorer for 

olje for CO2, NOX, NMVOC og CH4. 

For base case, opprenskning av brønnene til rigg vil foregå ved å la brønnstrømmen strømme til 

boreskipet West Navigator. Ved ferdigstillelse av brønnene er boreskipet ikke knyttet til 

produksjonssystemet på land. Rester av borevæske, partikler og annet materiale som ligger inne 

i brønnen vil følge med opp til riggen. Brønnstrømmen vil først ledes via ”flare knock-out drum” 

9

(HP KO drum). Dette er i prinsippet en stor separator for separering av væske og gass. Deretter 

vil brønnstrømmen bli faklet i riggens brennerbom. 

Varigheten av en brønnopprensking er estimert til maks 48 timer og strømningsraten pr. brønn er 

estimert til 2-3 MSm3/d. Dette gir fakling av inntil 6 MSm3 pr. brønn. 

Som allerede nevnt er dette utgangspunktet. Dersom opprensking til landanlegget blir godkjent 

og iverksatt, vil dette bli beskrevet i årsrapporten. 

Det er ikke planlagt væskestrøm fra avgrensningsbrønnen. I fall dette skulle endres forventes 

tilsvarende utslipp som for de øvrige brønnene, og dette vil bli dokumentert i årsrapporten. 

5. Planlagt utslipp til sjø 

I dette kapittelet er de planlagte utslippene til sjø beskrevet. Det er inkludert en begrunnelse ved 

planlagt utslipp av røde kjemikalier (kjemikalier som bør erstattes), og behov for svarte kjemikalier 

er begrunnet særskilt. 

5.1 Klassifisering av kjemikalier 

Kjemikaliene er vurdert og klassifisert i henhold til krav gitt i Aktivitetsforskriften paragraf 56. 

En oversikt over forbruk og utslipp av alle kjemikaliene i gul, rød og sort kategori fremgår av 

tabeller i Vedlegg 1- Oversikt over forbruk og utslipp av alle kjemikaliene 

Planlagte utslipp til sjø av kjemikalier i forbindelse med boring på Ormen Lange kan deles 

inn i følgende hovedgrupper. 

� Utslipp av vannbasert borevæske, borekaks og overskudd av sement i forbindelse med 

boring og sementering 

� Utslipp av kompletteringskjemikalier 

� Utslipp av små mengder gjengefett 

� Utslipp av sementblanding i forbindelse med reingjøring av overflateutstyr etter hver 

sementjobb 

� Utslipp av vaskemiddel fra daglige operasjoner på riggen 

� Utslipp av renset og kontrollert drenasjevann 

� Utslipp av BOP-kontrollvæske 

� Utslipp til luft fra drift av rigg 

� Utslipp til luft og bruk av kjemikalier ifm eventuell oppstart av brønner 

5.2 Bore Plan 

Det planlegges boring av 3 produksjonsbrønner og 1 avgrensingsbrønn. Brønnene er planlagt 

boret med vannbasert borevæske. Boringen vil foregå ”batch-vis”, det vil si at samme seksjon i 

flere brønner bores etter hverandre. Dette fører til økt gjenbruk av borevæske (ref.7.2). 

Topphullseksjonene (26” seksjon for brønner fra D-bunnrammen og 36” og 26” seksjonene for 

avgrensningsbrønnen) vil bli boret med sjøvann og høyviskositets-sveiping. 36” seksjonene fra 

D-bunnrammen er allerede boret. 

Ved boring av 26” seksjonene vil de siste 100 meterene bli boret ved bruk av pumpe og utslipps 

metoden. Pumpe og utslipps metoden brukes for å redusere risikoen for grunn gass og for å 

opprettholde brønnhullsstabiliteten i nedre del av seksjonen. 

10

For boring av disse to øvre seksjonene vil borekaks og borevæske bli sluppet ut på havbunnen. 

Etter boring av topphullsseksjonen blir stigerøret satt på og et vannbasert slamsystem tatt i bruk. 

I de neste seksjonene (17 ½”, 12 ¼” og 8 ½”) vil borekaks og borevæske bli brakt opp til riggen 

og skilt fra hverandre. Der det er praktisk mulig vil resirkulert borevæske bli brukt om igjen. 

Borekaks vil bli sluppet ut i sjøen. 

Den vannbaserte borevæsken består av PLONOR-kjemikalier og miljøakseptable kjemikalier (gul 

fargekode). 

5.3 Vannbasert borevæske 

For denne borekampanjen vil vannbasert borevæske (WBM) bli brukt. WBM består av grønne og 

gule kjemikalier. 

For 17 ½”, 12 ¼” og 8 ½” seksjonene vil bore væsken bli gjenbrukt der det er praktisk mulig 

(ellers vil væsken bli sluppet ut til sjø eventuelt bli tatt vare på for senere bruk). 

Miljøvurdering av utslipp er gitt i kapittel 8.2. 

5.4 Oljebasert borevæske 

Det er ikke planlagt bruk av oljebasert borevæske i forbindelse med noen av boreoperasjonene 

på Ormen Lange. 

5.5 Sementeringskjemikalier 

Under sementeringen av topphullene (30” Conductor og 20” Surface Casing), blir sement tatt i 

retur til havbunnen. Dette medfører utslipp til sjø av sement og tilsettingsstoffer. Sementering av 

de andre hullseksjonene gir ingen utslipp til sjø. 

Sement som blir værende igjen i brønnen regnes som differansen mellom forbruk og utslipp. 

Det er kun planlagt bruk av sementeringskjemikalier i gul og grønn fargekategori. Estimert forbruk 

og utslipp av sementeringskjemikalier for 2011 er gitt. 

5.6 Komplettering 

I forbindelse med boreoperasjoner på Ormen Lange registreres det at trykket i reservoaret avtar 

raskere enn forventet. 

Kompletteringsvæsken er en miks av MEG og ferskvann. Den planlagt brukte formuleringen av 

kompletteringsvæsken gir en egenvekt på +/-1060 kg/m3. Dette er helt nødvendig for å unngå 

problemer med å få brønnene til å produsere når de åpnes for produksjon. 

I forbindelse med opprensking av brønner til landanlegget på Aukra ble det i Q2 2010 introdusert 

en oljebasert kompletteringsvæske som også hadde en lavere egenvekt. Da det forventes en 

ytterligere reduksjon i reservoartrykket vil det bli nødvendig å opprettholde bruken av en lettere 

kompletteringsvæske ved opprensking av brønner i 2011. 

Den oljebaserte væsken som ble tatt i bruk er Clairsol NS, og valget av denne var basert på helse 

karakteristikk, viskositet og egenvekt. Clairsol NS er et 100% gult kjemikalie. 

Forbruket av oljebasert kompletteringsvæske vil være i størrelsesorden 150 m3 pr brønn. 

Kompletteringsvæsken vil gå til fakling i forbindelse med opprenskning av brønnene. Utslipp til 

luft ved opprenskning av brønner er beskrevet i kapittel 4.2. Ved åpning av brønnen forventes det 

at baseoljen vil produseres ujevnt og støtvis som ”slugs” med store volum som kan være både en 

11

miljørisiko og en risiko for personell. Oppsamling og ilandføring av baseoljen som sannsynligvis 

vil inneholde store mengder oppløst kondensat og saltvann er vurdert som en svært vanskelig og 

risikofylt operasjon og dermed et ikke akseptabelt alternativ for behandling av baseoljen. Det er 

Norske Shells vurdering at fakling av kompletteringsvæsken er den beste løsningen av både 

sikkerhetsmessige og tekniske årsaker. 

5.7 Hjelpekjemikalier 

5.7.1 Hydraulikkvæske i utblåsningssikring 

Hydraulikkvæske brukes ved trykksetting og aktivisering av ventiler og systemer på 

utblåsningssikring (BOP). Ved trykktesting vil denne væsken vil gå til sjø fra ventilene på 

havbunnen. Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate vil bli benyttet, dette produktet er miljømessig 

akseptabelt (gult). Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate blandes med glykol (PLONOR), hvor 

blandingsforholdet bestemmes av omgivelsestemperaturen i sjø. 

Det er tidligere gjort vurderinger av andre type BOP væsker på markedet, men det er ikke funnet 

praktisk gjennomførbart å endre denne. Andre produkter vil blant annet ha krevd en ombygging 

av BOP-systemet. 

5.7.2 Vaske- og rensemidler 

På boreskipet benyttes riggvaskemiddel Microsit 2000 som er i gul fargekategori. Vaskevann vil 

gå i lukket avløp og renset for hydrokarboner før utslipp. Arbeid pågår fremdeles for å vurdere om 

det er mulig å erstatte denne med Tristar Eco Rigwash HDE som er PLONOR. 

Hvis riggvask blir erstattet i løpet av året, blir dette rapportert. 

5.7.3. Smøremidler og hydraulikkvæsker i lukkede system 

På boreskipet benyttes det smøremidler og hydraulikkvæsker i forbindelse med drift av motorer 

og utstyr inkludert stigerør. Det foreligger en oversikt over disse produktene samt forbruket. Alle 

produktene brukes i systemer som anses som lukkede og vil ikke gi utslipp til sjø. 

Forbruk av hydraulikkoljer kan medføre et begrenset utslipp til luft, men det meste er definert som 

spesialavfall og transporteres til land for forsvarlig håndtering. 

Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av 

Aktivitetsforskriften §56, krav om HOCNF. Basert på en foreløpig begrenset operasjonell erfaring 

og kort operasjonstid, er det identifisert tre hydraulikkvæsker som omfattes av krav om HOCNF, 

basert på et årlig forbruk høyere enn 3000 kg/år, inkludert ”first fill”. I samarbeid med 

leverandørene av disse kjemikaliene for fremskaffelse av økotoksikologisk dokumentasjon. 

Tabellen nedenfor oppsummerer identifiserte kjemikalier, bruk og estimert årlig forbruk/”first fill”. 

Tabell 5-1 Hydraulikk/smøre væsker i lukkede systemer med forbruk > 3000 kg per installasjon 

per år (estimert forbruk basert på 2009) 

kg/år 

Shell Tellus S22 7236 

Shell Tellus 46 18604 

Shell Tellus T68 6732 

I henhold til Klif-brev av 23. august 2010, ref.: 2005/ 304 440, for hydraulikkvæsker med forbruk 

over 3000 kg per år, og uten HOCNF, skal forbruk og utslippsmengder rapporteres som svarte 

12

inntil HOCNF blir tilgjengelig. Derfor søker Norske Shell om å få bruke Shell Tellus S22, 46 og 

T6. 

Arbeid med leverandøren pågår, og gjennom tester har man begynt å få inn HOCNF for disse 

oljene. 

Forbruket av hydraulikkoljer i lukkede systemer på riggene vil bli rapportert i henhold til gjeldende 

krav i forskrift om helse, miljø og sikkerhert i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften). 

5.7.4 Kjemikalier forbundet med subsea utstyr 

Produksjonsbrønnene på Ormen Lange kompletteres på havbunnen, tilknyttet bunnrammene før 

de settes i produksjon. I forbindelse med disse operasjonene vil det kunne forekomme små 

utslipp av kjemikalier i forbindelse med første gangs installasjon. Systemene vil være lukket i 

operasjonsfasen. Det søkes om tillatelse til forbruk og utslipp av subsea kontrollvæske og bruk 

av andre smøre og overflatemidler i forbindelse med subsea kompletteringsoperasjoner. 

Elf NEMIS SN vil bli brukt sammen med frostvæsken bestående av etandiol til preservering av 

kompensator og ”active receiver” for å forhindre vanninntrengning. Det vil ikke være utslipp av 

blandingen i normal operasjon. 

Gjengefett vil bli brukt på landestreng og koblinger i den grad det er påkrevet av 

sikkerhetsmessige og operasjonelle hensyn. Omsøkte gjengefett er listet i 5.7.7. 

Elektriske koplinger bli behandlet med smøremiddelet dielektrisk silikon (Wacker Silicone Fluid 

AK 350) som består av polydimetylsiloksan. Produktet er ikke vannløselig. Ubetydelige mengder 

vil kunne bli vasket ut med sjø. I henhold til Aktivitetsforskriften oppdateringen, § 56.a, er HOCNF 

dokumentasjon kreves nå for smøremidler med små utslipp til sjø. AK350 har nå HOCNF 

registrert i CHEMS database. Dette er en 100% rød produktet. 

Castrol Brayco Micronic SV/B benyttes som kontrollvæske og er valgt utifra tekniske, 

miljømessige og opersjonelle hensyn. Tidligere ble Castrol Brayco Micronic SVA i rød 

fargekategori, men denne er nå faset ut med Castrol Brayco Micronic SV/B som er i gul 

fargekategori. Systemet er i utgangspunktet lukket men små utslipp kan forekomme ved 

nødavstengning. 

Tabell 5-2 Oversikt over kjemikalier i forbindelse med subsea kompletteringsoperasjoner på 

Ormen Lange 

Produkt Funksjon Bruksområde Miljø-dokumentasjon 

og klassifisering 

ELF NOMIS SN 

Shell Antifreeze 

Castrol Brayco 

Micronic SV/B 

Dielectric silicone 

(Wacker Silicone 

Fluid AK 350) 

Compensators 

and active 

receiver Completion 

Compensators 

and active 

receiver Completion 

Subsea inhibitor, 

SCN return valve 

Electrical 

receptacles, 

connectors 

Work Over Systems, 

Completion, Well 

Head Systems 

Completion, tubing 

hanger system, work 

over system 

HMS datablad med 

begrenset 

miljøinformasjon. 

HMS datablad med 

begrenset 

miljøinformasjon. 

HOCNF: Gul 

fargekategori 

Forklaring, kommentar 

Normalt ikke utslipp men kan 

forekomme ved installering og 

første gangs operasjon. 

Normalt ikke utslipp men kan 

forekomme ved installering og 

første gangs operasjon. 

Utslipp forekommer ved 

nødavstengning 

HOCNF: Rød 

fargekategori Ikke løselig i vann, noe 

utvasking til sjø 

13

5.7.5 Fargestoff til lekkasjetesting 

Norske Shell planlegger å benytte Fluorodye UC fra Champion som er i gul fargekategori, men 

siden det er liten erfaring med bruk av dette fargestoffet er MS200 inkludert som 

beredskapskjemikalie. Det kan være aktuelt å benytte MS200 til applikasjoner hvor det viser seg 

at Fluorodye UC er lite egnet. MS200 er i rød fargekategori og inneholder fluoroscein som er 

velkjent til lekkasjetesting. 

Årsforbruk av kjemikalier er gitt i Appendix 1. 

5.7.6 Biosid 

Det er planlagt bruk av et biosid Milbio NS (gul kategori). Milbio NS har vist seg å være effektivt for 

behandling av slop og gropdannelse samt i forlatte brønner, i korte perioder. 

5.7.7 Gjengefett 

Innen gjengefett har det vært en rekke utfasninger av kjemikalier siden den opprinnelige 

utslippssøknaden for Ormen Lange boring datert 14.02.2005. En oversikt over de gjengefett som 

er faset ut er gitt i Tabell 5-3. 

På fôrings- og produksjonsrør av typen superkrom og på borestrengen benyttes nå Jet-Lube Seal 

Guard ECF i gul fargekategori. 

Jet Lube Kopr-Kote er ikke planlagt brukt i 2011, det har blitt erstattet med Jet Lube Sealguard 

TM ECF. Kopr-Kote vil imidlertid være et reserve kjemikalie i tilfelle det skulle oppstå problemer 

med åpning av FIV (formation isolation valve) eller ved eventuelle brønn kontroll situasjoner. 

Andre gjengefett planlagt brukt er Jet Lube Alco EP ECF, Jet Lube NCS 30 ECF (alle i gul 

kategori). 

Tabell 5-3 Oversikt over de gjengefett som er faset ut siden 2005 

Bruksområde Handelsnavn Frist utfasing Dato utfaset Miljøstatus 

Gjengefett for BHA. Ved 

ekstra krevende 

operasjoner og på 

bunnhullsutstyr (BHA) 

der erfaring viser at 

Bestolife 3010 ikke er 

akseptabel. Skiftet ut 

med Jet-Lube NCS-30 

ECF (gult produkt) 1. 

Borestreng Jet-Lube 21 01.01.2007 01.06.2006 Halvår 2006 

Skiftet ut med Jet-Lube 

NCS-30 ECF (gult 

Casing/Tubing i superkromstål Jet-Lube API Modified 01.01.2007 30.06.2006 produkt) 1. Halvår 2006 


NCS-30 ECF (gult 

Borestreng Bestolife 3010 Ultra 30.06.2006 30.06.2006 produkt) 1. Halvår 2006 


Casing/Tubing i standard 

Seal-Guard ECF (gult 

karbonstål OCR AG 325 30.06.2006 30.06.2006 produkt) 1. Halvår 2006 

Det kan være nødvendig å bruke Jet Lube API Modified (henvisning til søknad til Klif, ref. Klif1028 

av 8. september 2010 for midlertidig gjeninnføring av Jet Lube API Modified gjengefett). Kjøring 

av siste øvre kompletteringsstreng ble avsluttet 1. oktober 2010, og bruk av Jet Lube API 

Modified gjengefett ble ikke testet ut på denne jobben da tillatelse ikke forelå på tidspunktet. 

14

Norske Shell ønsker framdeles å gjennomføre en test av Jet Lube API Modified gjengefett ved en 

eller flere kompletteringer i 2011. Ved test av dette gjengefettet ved første komplettering i 2011, 

og dersom testen er i henhold til Shells forventninger, vil det ikke være tid til å søke for de neste 

to brønnene, da disse vil komme en til to måneder senere. Vi se derfor for oss en prosess den 

testevaluering og søknadsbehandling forgår samttidig. 

5.8 Dreneringsvann 

På boreskipet West Navigator blir alt dreneringsvann samlet opp bortsett fra på 

helikopterdekk og et begrenset område hvor det ikke foregår operasjoner. På 

helikopterdekket går alt vann direkte til sjø, dette av sikkerhetsmessige årsaker og ihht 

regelverkskrav. 

Dreneringssystemet på West Navigator er lukket og samler opp alt slop og dreningsvann fra 

dekksområder, boremodul og maskin rom. ”Hydraulic Pressure Units” (HPU) og hydrauliske 

enheter har videre egne drypp-panner for å hindre søl på dekk. 

Fra ”hazardous områder” og maskinrom, går slop’s via dedikerte oppsamlingstanker til 

babord slop's tank akterut i båten. 

Fra områder som boreområdet og vanlige dekksområder, samles vannet først opp i en egen 

tank på dekk og hvor det deretter går via en sentrifuge for utskilling av faste partikler. Utskilte 

partikler blir ledet til sjø via ”shale shaker” dumpe trakt. Vannet ledes til babord slop’s tank 

akterut i båten. 

I babord slop tank behandles vannet i en separator for utskilling av olje fra vannfasen. 

Oljefasen ledes til styrbord sloptank for videre transport til land. Vannfasen blir kontrollert for 

å sikre at oljeinnhold er mindre enn 30 ppm og deretter ledet til sjø. Dersom grensene ikke 

overholdes, er der mulighet for pumping til båt for viderebehandling på land. 

6. Kjemikalier i lukkede system 

På boreskipet benyttes det smøremidler og hydraulikkvæsker i forbindelse med drift av motorer 

og utstyr, inkludert stigerør. Alle produktene brukes i systemer som anses som lukkede og vil ikke 

gi utslipp til sjø. 

HPU – hydraulikksystem for RAM-rigg tar totalt 40 000 l totalt med reservoartank og rør. Nivået i 

lagertank holdes lavt for bedre å oppdage lekkasje og minimere mengde utslipp ved et eventuelt 

uhell. Oljen som er på tanken er Shell Tellus 46 hydraulikkolje. 

12 tonns kran for rør har en lagertank på 3 600 l. Her holdes også nivået lavt for å oppdage 

lekkasje tidligere og minimere mengde utslipp ved et eventuelt uhell. 

Undervannsutstyr som brukes i forbindelse med operasjoner på havbunnen og gjennomføring av 

brønnoperasjoner (for eksempel ROV og brønnkontrollutstyr) vil inneholde begrensede mengder 

kjemikalier i lukkede systemer. Ventiler og liknende vil være påført smøremidler fra leverandør. 

Dette utstyret skal under normale operasjoner ikke gi utslipp til sjø. Kjemikaliene som blir benyttet 

her er: 

� MEG (mono ethylen glycol), lagertank er på 10 000L 

� BOP væske, lagertank er på 5 000L 

Forbruk av hydraulikkoljer kan medføre et begrenset utslipp til luft, men det meste er definert som 

spesialavfall og transporteres til land for forsvarlig håndtering. 

15

7. Oversikt over utslippsreduserende tiltak 

Et sammendrag av tiltakene fremgår av dette kapittelet. 

Det viktigste nullutslippstiltaket for de totale operasjonene, er brønndesign ”store brønner”. 

7.1 Optimalisering av boreplan – ”batch drilling” 

Boreprogrammet har blitt planlagt med stor vekt på å finne den mest optimale sekvensen på 

boreoperasjonene ut fra HMS, operasjonelle og tidsmessige kriterier. Det er besluttet å 

gjennomføre ”batch-drilling” dvs at samme seksjoner gjennomføres for flere brønner etter 

hverandre. Dette gir en økt gjenbruksgrad av kjemikalier. Forskjellen i gjenbruksgrad er ikke 

kvantifisert, men vil være større enn ved at en brønn ferdigstilles helt før neste brønn 

påbegynnes. 

7.2 Valg av kjemikalier og utfasing 

Store fokus på valg av kjemikalier. 

Dette er gjenspeilet i evalueringene og i vurderingene som gjøres forut for endelig 

avgjørelse av kjemikal. Under operasjonene vil det være fokus på optimalisering og eventuell 

utskiftning av kjemikalier. Alt arbeid med planlegging og utskiftning av kjemikalier foregår 

som et samarbeid med kjemikalieleverandører 

7.3 Forbruk og gjenbruk av kjemikalier 

Det refereres til 7.1 som det viktigste tiltaket for å øke gjenbruken av borevæske. 

8. Miljøkonsekvenser av planlagte utslipp 

8.1 Vurdering av utslipp til luft 

Hovedkilden til utslipp til luft i borefasen vil være fra dieselforbruk på boreskipet og 

brønnopprenskning, som vist i Tabell 4-1. 

Boreoperasjonene på Ormen Lange vil foregå ved bruk av boreskipet West Navigator. Dette 

vil holde sin posisjon ved å benytte DP-system (Dynamic Positioning). Helse, miljø og 

sikkerhet var viktige kriterier ved valg av leverandør. Et boreskip som ligger på DP vil ha et 

høyere dieselforbruk enn en oppankret rig. Ut fra en totalvurdering ble West Navigator valgt, 

dette var i tråd med HMS vurderingen. West Navigator er et nytt boreskip, og hvor to av 

motorene som ble etterinstallert er lav-NOx motorer. Dette vil redusere utslippene av NOx 

noe. 

Den største kilden til utslipp til luft er fra brønnopprenskning og testing av en brønn. Det vil ut 

fra tekniske årsaker være ønskelig å gjennomføre operasjonene med en høyest mulig rate 

både for å unngå problemer med brønnen på et senere tidspunkt samt å få vite potensialet i 

brønnen med mer sikkerhet. Slike operasjoner er samtidig forbundet med økt risiko for 

personell pga høyt støynivå og varme. Utslippene er kalkulert basert på faktiske tall med en 

margin for operasjonelle usikkerheter. 

Den diesel som brukes er lav sulphor diesel (500 ppm) 

16

Hvis ”unload to host” blir godkjent i tide for 2011, vil dette representere en nedgang av utslipp til 

luft offshore. 

8.2 Vurdering av utslipp til sjø 

8.2.1 Vurdering av kjemikalier 

Kjemikaliene vurdert i kapitel 5. 

8.2.2 Spredning og sedimentering av borekaks og barytt 

En miljøgrunnlagsundersøkelse ble gjennomført på Ormen Lange feltet vår/sommer 2004, og en 

ny ble foretatt i 2009. 

Modellering av boreutslippene for vannsøylen og sedimentet blir utført ved bruk av EIF for 2011. 

Resultatene blir tilgjengelige i fjerde kvartal 2010. Fra det foreløpige utkastet viser resultatene at 

for den øvre vannsøylen domineres risikoen av både kjemikaliet Baker Clean 5 og barytten 

(partikkeleffekt). 

Partikkeleffekten som oppstår på grunn av utslipp av partikkelmateriale (barytt og bentonitt) 

dominerer risikoen for den nedre vannsøylen. Partiklene kan virke inn på organismer som filtrerer 

sjøvann (f.eks. strandskjell, kamskjell, dyreplankton, fisk). 

For sedimentet representerer endringer i kornstørrelse det største potensialet for miljørisiko, men 

her er det også bidrag fra tungmetaller i barytten samt stressortykkelse og oksygentømming. 

Verdiene for EIF er størst for påvirkningen på vannsøylen. Påvirkningsperioden er imidlertid 

betydelig kortere enn påvirkningsperioden for sedimentet. 

8.2.3 Effekt av sement 

Utslipp av overskudd sement vil sedimentere i borelokalitetens helt umiddelbare nærområde. 

Med unntak av disse lokale effektene, tilsvarende habitatsendringer og forringelse av 

bunndyrsamfunnene, forventes det ingen signifikante effekter av utslipp av overskudd 

sement. 

8.2.4 Komplettering 

Med unntak av umiddelbare nærområdet til utslippet forventes ingen effekter på plante- og 

dyreliv. 

8.2.5 Andre påvirkninger 

Det forventes ikke forurensinger i nærområdet fra hydrokarboner da Ormen Lange er et 

gassfelt med mindre mengder kondensat. Det forventes at eventuelle spor av hydrokarboner 

fra boringer gjennom reservoaret vil løse seg raskt i vannmassene etter utslipp og fortynnes. 

Andre utslipp til sjø, som dreneringsvann, sanitærvann, matavfall, vil ikke føre til effekter . 

Økningen av næringsstoffer vil raskt fortynnes og omsettes i havets naturlige 

produksjonsprosesser. 

På riggen vil det også bli brukt gjengefett, BOP-væske og vaskemidler. Disse forventes ikke 

å medføre miljøeffekter. 

17

9. Utfasningsplaner 

Funksjon Bruksområde Handelsnavn Frist utfasing Miljøstatus 

Komplett miljøinformasjon 

(HOCNF) kun tilgjengelig på 

21.09.2010. Vil følge opp med 

leverandør vurdering av 

erstatning. 

Lubricant Wacker Silicone Ak 350 

Gjengefett BHA Jet-Lube Kopr Kote 31.12.2009 

Den brukes som en beredskap 

for 2011. Gjengefett for BHA. 

Ved ekstra krevende operasjoner 

og på bunnhullsutstyr (BHA) er 

det pr i dag ikke kvalifisert 

alternative produkter. 

Inspeksjoner har vist at ved bruk 

av Bestolife 3010 har mengden 

ødelagte gjenger økt betraktelig 

pga rust. Normalt bruker en 

fjernoperert utstyr til å "brekke" 

rørkoblinger/brønnoverhaling 

utstyr, men ved rust må en bruke 

manuelle tenger. Dette er en 

betydelig sikkerhetsrisiko for 

personell involvert. Jet-Lube 

Kopr Kote er kun nødvendig på 

endel tunge operasjoner og 

spesialkomponenter i 

kompletteringsfasen. Per dags 

dato finnes det ikke kvalifisert 

alternativ på FMCkomponentene, 

men tester pågår 

for å kvalifisere alternative 

produkter med akseptable 

miljøegenskaper. Utfasingsdato 

endret til 31.12.2011. 

Høyt EIF bidrag både til 

vannsøyle og sediment i Ormen 

Lange ERMS studie. Kjemikaliet 

er nødvendig i bore væsken på 

Ormen Lange og det finnes ikke 

erstatninger. Utfasingsdato 

Leirskiferstabilisator Borevæske Aquacol D 31.12.2009 endret til 31.12.2011. 

18

10. Beredskap Kjemikalier 

10.1 Sementeringskjemikalier 

Handelsnavn Funksjons-gruppe Miljø-gruppe 

Conc. 

( kg/m3 ) 

Totalt 

( kg ) Kriterier for bruk 

Magne Plus LCM material 350 10000 Lost circulation 

Magne Plus Retarder Retarder for LCM material 50 1400 Lost circulation 

NaCl Salt 230 6000 Lost circulation 

D-4GB Surfactant 53 4000 MCS-J incompatible with mud 

A-3L Extender 40 4000 13 5/8" Lead 

R-15L Retarder 20 2000 13 5/8" Lead 

Bentonite Extender 10 1000 Lead for BHCT>50degC 

19

10.2 Vannbasert Borevæske of andre kjemikalier 

Application/ Incident Chemical/ Product-name Main 

components 

Stuck pipe in w ell during 

drilling w ith WBM 

Lost Circulation. Loss of 

mud to formation 

Koplus LL Dinatriumpyrofosfat 

(WBM) Kaliumklorid 

Sitronsyre 

monohydrat 

Recommended use Env. 

Status 

A pill of 8 m3 or sufficient 

volume to cover the stuck 

area, is pumped to 

release pipe 

Venfyber 201 

Check Loss Plus/Om Seal/ 

Cotton fibre If expected LC, this 

product may be added as 

a precaution 2-10 kg/m3 

or as a pill w ith 20-40 

kg/m3 

Ultra Seal 


Lost Circulation Cellulose fibre If expected LC, this 

Risk Scenario if not used 

Lost circulation is a serious incident, and may lead to lost w ell control. 

Lost Circulation Calcium Carbonate/ Soluflake Sized CaCO3 If 

a precaution 

expected LC, 

2-10 

this 

kg/m3 


a precaution 2-10 kg/m3 

or as a pill w ith 20-40 

kg/m3 


Lost Circulation Milmica 

Mica flakes If expected LC, this 


(all grades) 


Lost Circulation Milplug 

Nut shells 

a 

If 

precaution 

expected LC, 

2-10 

this 

kg/m3 


(all grades) 

product is pumped as a 

H2S gas in mud Ironite Sponge Iron oxide, Fe3O4 2-4 

pill w 

kg/m3 

ith 20-40 kg/m3 

H2S gas in mud may cause severe human risk to exposed personnel 

Contamination in mud rising 

pH>10 

Contamination in mud rising 

pH>10 

Bicarbonate Sodium 

Bicarbonate 

1-3 kg/m3 High pH in mud may break viscosity, w hich w ill destroy mud properties 

and pose risk to exposed personnel 

Unical CF Lignosulphonate 1-2 kg/m3 High pH in mud may break viscosity, w hich w ill destroy mud properties 


High torque and 

string/seepage losses 

(bridging) 

LC-Lube Graphite 3-12 kg/m3 High torque reduces ROP and risk of serious incidents if pipe get stuck. 

Lubricant for OBM DFE-622 Fatty acid Ester 

100% 

3 % High torque reduce ROP and risk of serious incidents if pipe get stuck 

High torque in WBM A-419N Surfactants 3 % High torque reduce ROP and risk of serious incidents if pipe get stuck 

High levels of oxygen in 

mud 

W-331NL Ammonium- 0,2 kg/m3 Oxygen may degrade the polymers in the mud and destroy mud 

hydrogen-sulphite 

properties, and various serious scenarios may occur 

Lost Circulation ULTRA PLUG Inorganic minerals 170 kg/m3 


Complete loss (5-10m3 pill) 

Lost Circulation ULTRA PLUG Accelerator Inorganic minerals 60 kg/m3 



Lost Circulation ULTRA PLUG Retarder Inorganic minerals 30 kg/m3 



Lost Circulation Gunk Squeeze 

Wyoming 

Bentonite 

300 kg/m3 

Complete loss (WBM) Base Oil 8 m3 

MAX-GUARD 

MAX-PLEX 

MAX-SHIELD 

Shale stabilizer 

shale stability 

Shale stability 

(5-10m3 pill) 

NEW-DRILL NY Encapsulation and minimize sw elling pressure 

PENETREX ROP enhancer in shale 

Stuck pipe may cause severe operational problems, and classed as a 

serious incident 


Foaming in mud 1-4 kg/m3 Foaming in mud may cause hazardous w orking environment in shaker 

W-333N Butoxy Etoxy 

etanol / Ester 

room and reduced w ell control 

PH increase >10 Citric acid Citric acid 1-3 kg/m3 High pH in mud may break viscosity, w hich w ill destroy mud properties 


Hole instability / tight hole if 

hole left open for a period 

of time 

Change from Aquadrill 

DW to Performax DW 

w ater based mudsystem 


Performax system used to control problem clays and shales by both 

reducing pore pressure transmission and minimize sw elling pressure in 

shale 

High torque and drag Lube-622 Lubricant 2-3% of circulation volume Possible stuck pipe/loss section 

Biocide Proxel XL2 (biocid) 0,02 % Long term storage of slopes and pits 

Lubricant Cosmolubric ETL 1-2% 

Cosmolubric ETL har friksjonsreduserende egenskaper og tilsettes den 

vannbaserte borevæsken i en konsentrasjon på 1-2 %. Andel røde 

stoffer i Cosmolubric ETL er 21,6 %. 

Dope Jet Lube Kopr Kote as necessary Work Over riser: Well Control -failure of completion instalation 

Dope 

A repeat leak off test may require the 16” contingency liner to be 

deployed. The 16” liner has non-premium connections requiring Jet Lube 

Run-N-Seal ECF. Deeper casing / liner strings on Ormen Lange has 

Jet Lube Run-Seal ECF as necessary 

premium connection made up w ith Jet Lube Seal Guard ECF. 

Dye MS200 as necessary 

20

Referanser 

Ref. 1. Ormen Lange, Konsekvensutredning Feltutbygging og ilandføring, Juli 2003 

Ref. 2. Environmental Survey at Ormen Lange, June 2009, Akvaplan-niva report no. 4664-02 

Ref. 3. Ormen Lange: miljørisiko - og oljevernberedskapsanalyse, Rapportnr./DNV Referansenr.: 

2010 - 0149 

21

11. Vedlegg 1- Oversikt over forbruk og utslipp av alle kjemikaliene 

Tabell 11-1 Sementeringskjemikalier (BJ) 

Handelsnavn Funksjons-gruppe Miiljø-Gruppe 

Totalt 

Forbuk 

(kg) 

Totalt 

Utslipp 

(kg) 

% Forbruk (kg) Utslipp (kg) 

grønn gul grønn gul grønn gul 

Cement Class "G" Cement 1 695 888 280 458 100 0 1 695 888 0 280 458 0 

Cement, Norcem Industri Cement (low temp) 85 179 26 771 100 0 85 179 0 26 771 0 

FP-16LG Defoamer 6 268 1 517 0 100 0 6 268 0 1 517 

A-3L Extender 2 317 728 100 0 2 317 0 728 0 

A-7L Accelerator 4 428 1 392 100 0 4 428 0 1 392 0 

CD-34L Dispersant 10 838 2 105 50 50 5 419 5 419 1 052 1 052 

R-12L Retarder 16 307 2 838 100 0 16 307 0 2 838 0 

R-15L Retarder 0 0 100 0 0 0 0 0 

BA-58L Gas migration control 375 544 76 663 100 0 375 544 0 76 663 0 

FL-67LE Filter loss control 55 791 11 109 21 79 11 744 44 047 2 338 8 771 

Buffer 4 Buffer 3 744 1 104 100 0 3 744 0 1 104 0 

GW-22 Viscosifier 1 302 357 100 0 1 302 0 357 0 

MCS-J Surfactant 24 701 7 284 0 100 0 24 701 0 7 284 

Barite Weighting material 307 332 90 282 100 0 307 332 0 90 282 0 

Sum 2 589 639 502 608 2 509 204 80 435 483 984 18 623 

22

Tabell 11-2 Vannbasert Borevæske, biosid og fargestoff (Baker Hughes) 

Handelsnavn Application 

Miljøgruppe 

subcategory 

Forbruk 

(tonn) 

% Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) 

Utslipp 

(tonn) grønn gul grønn gul grønn gul 

Barite Fluids PLONOR 6780 6780 100 6780,00 6780,00 

Bentonite Fluids PLONOR 555 555 100 555,00 555,00 

PAC Fluids PLONOR 43,5 43,5 100 43,50 43,50 

Permalose HT Fluids PLONOR 37,5 37,5 100 37,50 37,50 

NaCl Fluids PLONOR 2485,5 2485,5 100 2485,50 2485,50 

KCl Fluids PLONOR 930 930 100 930,00 930,00 

NF2, MEG Fluids PLONOR 2400 2400 100 2400,00 2400,00 

Aquacol D Fluids Yellow 174 174 100 174,00 174,00 

Soda Ash Fluids PLONOR 9 9 100 9,00 9,00 

Lime Fluids PLONOR 3 3 100 3,00 3,00 

Xanplex T Fluids PLONOR 30 30 100 30,00 30,00 

CMC Fluids PLONOR 12 12 100 12,00 12,00 

Milbio NS Fluids Yellow 1,35 1,35 100 1,35 1,35 

NaCOOH Fluids PLONOR 1386 1386 100 1386,00 1386,00 

Noxygen Fluids PLONOR 0,6 0,6 100 0,60 0,60 

Bakerclean 5 Fluids Yellow y1 45 45 74,42 25,58 33,49 11,51 33,49 11,51 

Bakerclean 6 Fluids PLONOR 27 27 100 27,00 27,00 

W-333N Fluids yellow 1,65 1,65 0 100 0,00 1,65 0,00 1,65 

Fordacal Fluids PLONOR 234 234 100 234,00 234,00 

Bio-Pac Fluids Yellow y1 42 42 100 42,00 42,00 

W-318 (NaOH) Fluids Yellow 1,8 1,8 87,5 12,5 1,58 0,23 1,58 0,23 

mulfree RS Fluids yellow 6 6 6,98 93,02 0,42 5,58 0,42 5,58 

Sodium acetate Fluids PLONOR 9 9 100 9,00 9,00 

Sodium bicarbonate Fluids PLONOR 3 3 100 3,00 3,00 

Acidgen HA Fluids yellow 39 39 100 39,00 39,00 

Arcasolve Starch breaker 

enzyme Fluids PLONOR 3,9 3,9 100 3,90 3,90 

23

Arcasolve Xanthan breaker 

enzyme Fluids PLONOR 7,8 7,8 100 7,80 7,80 

Arcasolve HT enzyme Fluids yellow 3,9 3,9 96,77 3,23 3,77 0,13 3,77 0,13 

LC-Lube (graphite) Fluids PLONOR 162 162 100 162,00 162,00 

CaCO3 all grades Fluids PLONOR 360 360 100 360,00 360,00 

Clairsol NS Fluids Yellow 450 0 100 450,00 0,00 0,00 

Citric Acid Fluids PLONOR 3 3 100 3,00 3,00 

Checkloss Fluids PLONOR 18 18 100 18,00 18,00 

Nutplug Fluids PLONOR 15 15 100 15,00 15,00 

Soluflake Fluids PLONOR 18 18 100 18,00 18,00 

Kwikseal (MI Swaco) Fluids PLONOR 9 9 100 9,00 9,00 

Dynared C (MI swaco) Fluids PLONOR 9 9 100 9,00 9,00 

Mica Fluids PLONOR 15 15 100 15,00 15,00 

Totalt 16330,5 15880,5 15605,06 725,4432 15605,06 275,4432 

Tabell 11-3 Well Cleaning 

Leverandør Handelsnavn 

Miljø- 

Gruppe 

Forbruk 

(tonn) 

Utslipp 

(tonn) % % 

Forbruk 

grønn tonn) 

Forbruk 

gul (tonn) 

Utslipp 

grønn (tonn) 

Utslipp 

gul (tonn) 

Baker Hughes Glycol, MEG 149,8 149,8 100 149,8 0 149,8 0 

Baker Hughes Methanol 1,42 1,42 100 1,422 0 1,422 0 

Champion Technologies Fluorodye UC 2,4 2,4 80,95 19,05 1,9428 0,4572 1,9428 0,4572 

totalt 153,622 153,622 153,1648 0,4572 153,1648 0,4572 

24

Tabell 11-4 Subsea Kompletteringsoperasjoner 


Mento 

Castrol 

Wacker 

Miljø- 

Gruppe 

Forbruk 

(tonn) 

Utslipp 

(tonn) % % % 

Forbruk 

grønn 

(tonn) 

Forbruk 

gul 

(tonn) 

Forbruk 

rød 

(tonn) 

Utslipp 

grønn 

(tonn) 

Utslipp 

gul 

(tonn) 

Jet Lube 

Sealguard 

ECF 0,045 0,0045 2,44 97,56 0,001098 0,043902 0,00011 0,00439 

Castrols 

Brayco 

Micronic 

SV/B 0,10 0,10 100,0 

Wacker 

Silicone 

Fluid AK 350 0,0005 0,000125 100,0 

0,10 

0,0005 

0,10 

Utslipp 

rød(tonn) 

0,000125 

totalt 0,1455 0,104625 0,001098 0,143902 0,0005 0,00011 0,10439 0,000125 

Tabell 11-5 Gjengefett 


Miljø- 

Gruppe 

Forbruk 

(tonn) 

Utslipp 

(tonn) % % 

Mento Jet Lube Alco EP ECF 0,58 0,06 100,00 

Forbruk 

grønn 

(tonn) 

Forbruk 

gul (tonn) 

Utslipp 

grønn 

(tonn) 

Utslipp 

gul (tonn) 

Mento JET-LUBE® NCS-30ECF 1,23 0,12 1,13 98,87 0,01 1,21 0,001 0,12 

Mento JET-LUBE® SEAL-GUARD(TM) ECF 0,61 0,06 2,44 97,56 0,01 0,60 0,001 0,06 

Totalt 2,42 0,24 0,03 2,39 0,003 0,24 

0,58 

0,06 

25

Tabell 11-6 Rigg vask og BOP væsker 

Forbruk 

Utslipp 

Miljø- Forbruk Utslipp 

grønn Forbruk grønn Utslipp 


Gruppe (tonn) (tonn) % % 

(tonn) gul (tonn) (tonn) gul (tonn) 

Norkem A/S Microcit 2000 35,28 35,28 86,01 13,99 30,34 4,94 30,34 4,94 

Niche products Pelagic 50 BOP fluid 86,7 86,7 32,61 67,39 28,27 58,43 28,27 58,43 

Baker Petrolite Glycol (MEG) 129 129 100 129,00 

129,00 

Totalt 250,98 250,98 187,62 63,36 187,62 63,36 

Tabell 11-7 Lukket system kjemikalier (forbruk> 3000 kg / år) 


Shell Tellus 

Miljø-Gruppe 

Refill * 

(tonn) % ** 

Shell S22 

Shell Tellus 

7,236 100 

Shell 46 

Shell Tellus 

18,604 100 

Shell T68 6,732 100 

Totalt 32,572 

* Basert på 2009 tall (kanskje nødvendig justering) 

**ingen HOCNF dokumentasjon 

Forutsetninger: Tall er for 4 brønner tilsvarende 2009/2010-brønner (3 brønner tilsvarer D-brønner i 2010 pluss en avgrensningsbrønn som 

tilsvarer avgrensningsbrønn 2). 50% er lagt til estimerte beløp for å kompensere for operasjonell usikkerhet. 

26

Referanser

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?