Referanser - Klima

Shell Exploration & Production 

Klima- og forurensningsdirektoratet 

Postboks 8100 Dep, 

0032 Oslo 

Foretaksregisteret.nr.:NO 914 807 077 

A/S Norske Shell 

P.O. Box 40 

4098 Tananger 

Norway 

Telefon +4771564278 

Mobiltelefon 90501077 

E-post even.rones@shell.com 

Internett 

http://www.shell.com/eandp-en 

Deres ref: Vår ref.: Dato: 

KLIF1122 14.10.11 

Søknad om utslippstillatelse ifm. bore- og brønnoperasjoner på Ormen Lange 

feltet 2011 

Norske Shell søker herved om utslippstillatelse for bore- og brønnoperasjoner på Ormen Lange 

feltet for perioden ca. desember 2011 til ca. februar 2012. Etter Norske Shells vurdering vil de 

planlagte utslippene ikke medføre uakseptable effekter på det ytre miljøet. 

Fra den opprinnelige utslippstillatelsen ifm. bore- og brønnoperasjoner på Ormen Lange feltet ble gitt i 

2005 og frem til i dag har det vært flere tilleggstillatelser til nye aktiviteter og endrede kjemikaliebehov. 

Etter ønske fra Klif, blir søknad om utslippstillatelse for bore- og brønnoperasjoner på Ormen 

Langefeltet utarbeidet med utslipp pr. år for å kunne spesifisere utslippsrammer på årsbasis. Søknaden 

tar derfor hovedsakelig utgangspunkt i forventet årlig forbruk og utslipp basert på planlagte aktiviteter i 

2012, men med noe overlapp for 2011 og 2012. Det kan bli endringer i løpet av søknadsperioden når 

det gjelder hvilke aktiviteter som skal utføres og forbruk og utslipp av kjemikalier med andre 

egenskaper enn de som nå er omsøkt. 

Vedlagt er en nærmere beskrivelse av bore- og brønnaktivitetene med tilhørende kjemikalier som ligger 

til grunn for søknaden. 

Dersom det skulle være behov for ytterligere opplysninger så står vi gjerne til tjeneste med det. 

Med vennlig hilsen 

for A/S Norske Shell 

_____________________ 

Even Rønes 

Myndighetskoordinator Ormen Lange 

Brevet er elektronisk godkjent og mangler derfor signatur

Søknad om oppdatert utslippstillatelse i forbindelse med bore- 

og brønnoperasjoner på Ormen Lange 2012 

A/S NORSKE SHELL 

Utarbeidet oktober 2011 

1

Innhold 

1. Innledning .................................................................................................................................4 

2. Status og planlagte aktiviteter..................................................................................................6 

3. Feltbeskrivelse ..........................................................................................................................7 

3.1 Beliggenhet ...................................................................................................................... 7 

3.2 Eierforhold ....................................................................................................................... 7 

3.3 Boring .............................................................................................................................. 7 

3.4 Biologiskie ressurser ........................................................................................................ 8 

3.4.1 Marin bunnfauna .............................................................................................................8 

4. Planlagte utslipp til luft .............................................................................................................8 

4.1 Utslipp fra boreskip ............................................................................................................... 8 

4.2 Utslipp ved opprenskning av brønner ................................................................................... 9 

5. Planlagt utslipp til sjø ............................................................................................................ 11 

5.2 Bore Plan ....................................................................................................................... 11 

5.3 Vannbasert borevæske .................................................................................................. 12 

5.4 Oljebasert borevæske.................................................................................................... 12 

5.5 Sementeringskjemikalier ............................................................................................... 12 

5.6 Komplettering ................................................................................................................ 12 

5.7 Hjelpekjemikalier ........................................................................................................... 13 

5.7.1 Hydraulikkvæske i utblåsningssikring ........................................................................... 13 

5.7.2 Vaske- og rensemidler .................................................................................................. 13 

5.7.3. Smøremidler og hydraulikkvæsker i lukkede system ................................................... 13 

5.7.4 Kjemikalier forbundet med subsea utstyr ..................................................................... 14 

5.7.5 Fargestoff til lekkasjetesting ........................................................................................ 15 

5.7.6 Biosid ............................................................................................................................ 15 

2

5.7.7 Gjengefett ..................................................................................................................... 15 

5.7.8 Gravel pack method ...................................................................................................... 16 

5.8 Dreneringsvann ............................................................................................................. 16 

5.9 Tracers ........................................................................................................................... 17 

6. Kjemikalier i lukkede system ................................................................................................. 17 

7. Oversikt over utslippsreduserende tiltak .............................................................................. 18 

7.1 Optimalisering av boreplan – ”batch drilling” ............................................................... 18 

7.2 Valg av kjemikalier og utfasing ...................................................................................... 18 

7.3 Forbruk og gjenbruk av kjemikalier ............................................................................... 18 

8. Miljøkonsekvenser av planlagte utslipp ................................................................................ 18 

8.1 Vurdering av utslipp til luft ............................................................................................ 18 

8.2 Vurdering av utslipp til sjø ............................................................................................. 18 

8.2.1 Vurdering av kjemikalier ............................................................................................... 18 

8.2.2 Spredning og sedimentering av borekaks og barytt ..................................................... 18 

8.2.3 Effekt av sement Utslipp av overskudd sement vil sedimentere i borelokalitetens helt 

umiddelbare nærområde. ...................................................................................................... 19 

8.2.4 Komplettering ............................................................................................................... 19 

8.2.5 Andre påvirkninger ....................................................................................................... 19 

9. Utfasningsplaner.................................................................................................................... 20 

10. Beredskapskjemikalier ........................................................................................................... 20 

10.1 Sementeringskjemikalier ............................................................................................... 20 

10.2 Brønnrensningkjemikalier ............................................................................................. 20 

10.3 Vannbasert Borevæske of andre kjemikalier ................................................................ 21 

10.3. Estimert oljebasert slam for bruk på 12 ¼”-seksjoner ..................................................... 22 

11. Vedlegg 1 Oversikt over forbruk og utslipp av alle kjemikaliene .......................................... 24 

3

1. Innledning 

Denne søknaden gjelder oppdatering av utslippstillatelsen for bore- og kompletteringsvirksomhet 

på Ormen Langefeltet for 2012. Dersom boresekvensen akselereres i løpet av høsten 2011, kan 

noe av boreoperasjonene beskrevet i denne søknaden starte allerede i desember 2011. 

Denne søknaden omfatter boring på brønnramme C, øvre og nedre komplettering, Jet Lube APIdop 

og sporstoff for vanninjeksjon (nærmere om volum i vedlegget). 

En oversikt over utslippstillatelser for boring og komplettering på Ormen Lange finnes i tabell 1-1. 

Tabell 1-1 Oversikt over utslippstillatelser for Ormen Lange boring og komplettering 

Utslippstillatelse Ref Dato Brønner 

Utslippstillatelse fase 1 

Utslippstillatelse fase 2 

2005/202-10 448.1 07.07.2005 

2005/202 448.1 10.10.2007 

6305/8-A-2H, 6305/8-A-3H, 6305/8-A- 

6H, 6305/8-A-7H, 6305/5-B-2H, 6305/5- 

B-3H, 6305/5-B-6H, 6305/5-B-7H 

6305/8-A-4H, 6305/8-A-5H, 6305/8-A- 

8H, 6305/5-B-4H, 6305/5-B-5H, 6305/5- 

B-8H 

Endret utslippstillatelse 2005/202-31 448.1 19.06.2006 Monitoreringsbrønn 6305/5-2 

Endret utslippstillatelse 2008/764 448.1 08.05.2009 Avgrensningsbrønn 6305/5-3S 

Utslippstillatelse subsea kompletteringsoperasjoner 2005/202-48 448.1 28.02.2007 Subsea kompletteringsoperasjoner 

Utslippstillatelse - Bruk av nytt kjemikalie på Ormen Lange 2008/764 448.1 08.10.2008 Avgrensningsbrønn 6305/5-3 

Tillatelse til forbruk og utslipp av vannsporstoff for 

langtidsovervåkimg av vangjennombrudd på Ormen Lange 

feltet 2008/764.45 448.1 19.02.2010 

Tillatelse til midlertidig reintroduksjon av Jet Lube API 

modified gjengefett på Ormen Lange feltet i 2010 

Oppdatert tillatelse til bore og-brønneroperajosnen på 

Ormen Lange feltet 

2008/764-75 448.1 08.10.2010 

2008/764-58 448.1 29.06.2010 

Pilotbrønn 6305/7-D-7-H 

4 produksjosnbrønner i brønnramme D 

Avgrensningsbrønn 

På anmodning fra Klif er oppdateringen av utslippstillatelsen fastsatt med bruk/utslipp pr. år for å 

spesifisere årlige utslippsgrenser. 

Søknaden er derfor basert på forventet årlig forbruk og utslipp basert på planlagt virksomhet. For 

de beste anslagene vil de årlige utslippene være basert på flere års statistikk, men det kan være 

nødvendig å justere anslagene dersom mer enn én borerigg driver borevirksomhet. Planen er å 

komplettere boring av brønn C-2, C-7, C-5, C-6 i brønnramme C. 

Disse boreoperasjonene kan bli påbegynt allerede i desember 2011, dersom boreoperasjonene 

utføres raskere enn planlagt. 

I likhet med den tidligere oppdateringen av utslippstillatelsen for boring på Ormen Lange er det i 

denne søknaden også tatt med bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med 

kompletteringsoperasjoner. 

Forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med fremtidig installasjon av brønnrammen for 

havbunnsinnretninger vil være omfattet av egen tillatelse. 

Strategien for nullutslipp er beskrevet i kapittel 7. Miljøvurderingen av de planlagte utslippene er 

gjennomgått i kapittel 8. 

4

Miljørisiko ved akutte utslipp i forbindelse med boring på Ormen Lange er ikke drøftet i dette 

dokumentet. Temaet er behandlet i miljørisiko- og beredskapsanalysen, spesielt hva angår 

boreoperasjonene / ref.3/. 

Tabell 1-2 viser forventet mengde utslipp fordelt på følgende miljøkriterier: 

- Gule kjemikalier (miljømessig akseptable), angitt på stoffnivå. 

- Røde kjemikalier (bør erstattes), angitt på stoffnivå basert på andel røde komponenter i 

kjemikaliene 

- Svarte kjemikalier (ikke tillatt for utslipp), angitt på stoffnivå basert på andel svarte 

komponenter i kjemikaliene 

Tabell 1-2 Oppsummering forbruk og utslipp av kjemikalier for 2012 

Forbruk 

Grønn 

Forbruk 

Gul 

Forbruk 

Rød 

Forbruk 

Svart 

Utslipp 

Grønn 

Utslipp 

Gul 

Utslipp 

Rød 

5 

Utslipp 

Svart 

[Tonn] [Tonn] [Tonn] [Tonn] [Tonn] [Tonn] [Tonn] [Tonn] 

Vannbasert 

Borevæske, biosid og 

fargestoff 13 487,18 600,22 13 487,18 206,62 

Sementering 1972,273 38,63 454,79 18,2862 

Gjenge-fett 0,0487 1,2097 1,0382 0,0274 0,0049 0,1211 0,1038 0,002741 

Well Cleaning 22,992 0,1199 

Subsea Komplettering 0,0371 0,1439 0,0005 0,0361 0,1044 0,000125 

Low completion 

(gravel pack method) 221,58 47,10 201,24 44,10 

Rigg vask og BOP 

væsker 107,2392 32,0463 10,7239 3,2046 

Tracers (RESMAN) 0,0016 0,0016 

Totalt 15 811,35 719,35 1,0402 0,0274 14 154,09 272,44 0,10554 0,002741 

Tabell 1-3 Sammendrag av lukket system kjemikalier (> 3000 kg/år)(2009) 

Forbruk 

Svart 

[Tonn] 

Hydraulikk 

væske 79,1 

Disse verdiene er faktiske data for 2009, og brukes som anslag for 2012, selv om det kan være variasjoner 

Begrunnelsen for bruk av det røde kjemikaliet (Wacker-silikon AK350) er kommentert i kapittel 5. 

Miljødata for kjemikaliene er tilgjenglig i CHEMS-databasen. Vedlegg 1 viser en oversikt over alle 

kjemikalier i søknaden.

2. Status og planlagte aktiviteter 

Ormen Langefeltet er planlagt utbygd med 19 produksjonsbrønner og 3 avgrensingsbrønner. For 

øyeblikket er det 15 produksjonsbrønner, seks i brønnramme A, fire i brønnramme B og 5 i 

brønnramme D. I løpet av høsten 2011 ble boring av 4 topphull for brønnramme C utført, og 

planen for 2012 vil omfatte boring og ferdigstilling av inntil 4 brønner i brønnramme C. 

Tabell 2-1 Status og planlagte aktiviteter for Ormen Lange utbyggingen. Aktiviteter i gult er ikke 

omsøkt tidligere 

Brønnnavn: Brønnramme Brønntype Status Kommentarer 

Pilot hole C Pilot Ferdigstilt Ferdigstilt i 2011 

6305/5-С-2 C Production Ikke ferdigstilt Planlagt ferdigstilt i 2012 

6305/5-С-7 С Production Ikke ferdigstilt Planlagt ferdigstilt i 2012 

6305/5-С-1 С Top holes Ferdigstilt Ingen dato enda 

6305/5-С-3 С Top holes Ferdigstilt Ingen dato enda 



Denne søknaden gjelder bruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med borevirksomheten i 

2012. Det er planlagt å komplettere brønner C-2, C-7, C-5, C-6 i brønnramme C. Det er imidlertid 

viktig å understreke at ovennevnte borevirksomhet kan starte allerede i desember 2011 dersom 

det ikke oppstår spesielle forsinkelser i boreprogrammet i løpet av høsten 2011. 

Arbeidsomfang for brønnramme C for 2012 omfatter følgende aktiviteter: 

2x26”-seksjoner, 2x17 ½”-seksjoner, 2x12 ¼”-seksjoner, 4x8 ½”-seksjoner, 4 kompletteringer. 

Eventuelle endringer i boreomfanget vil bli beskrevet i årsrapporten. 

Forutsetningen for søknaden er i utgangspunktet opprensking av brønnene til rigg (”unload to 

rig”). Som en alternativ teknisk løsning har Shell utviklet et opprenskningsprogram (”unload to 

host”), og som fortsatt er under vurdering som et alternativ også for 2012. Endelig konseptvalg for 

opprensking tas i januar 2012. 

Når det gjelder nedre komplettering på de 4 brønnene i 2012, vil man benytte en ny 

fremgangsmåte beskrevet som “shunt screens/ tubes”. 

Bruk av oljebasert slam på C-brønnramme er planlagt som reserveløsning (beredskap) for to 

brønner på en 12 ¼ ”-seksjon. Oljebasert slam kan være påkrevd for brønnene i C-brønnrammen 

i 12 ¼”-seksjonen. Det er relativt vanskeligere å bore disse brønnene enn de brønnene som 

tidligere er boret på Ormen Lange. Dette skyldes økt vanndybde, redusert overdekning mellom 

sjøbunnen og reservoaret, brønnhullets vinkel og lengden på seksjonen. I henhold til tidligere råd 

er borevinduet derfor redusert. Det er fremdeles slik at slamvekt er valgt for brønnstabilitet. Med 

oljebasert slam kan vi redusere slamvekten og dermed åpne borevinduet slik at brønnene kan 

levere. Det oljebaserte slammet i reserveløsningen er beskrevet i Tabell 10-3. 

6

3. Feltbeskrivelse 

3.1 Beliggenhet 

Ormen Lange feltet ligger 120 kilometer utenfor kysten av Møre og Romsdal og er lokalisert 

nedenfor Storegga. Vanndypet på Ormen Lange feltet er mellom 800-1100 meter. Figur 3-1 viser 

lokaliseringen. 

Fig. 3-1 Ormen Lange Gassfelt. 

3.2 Eierforhold 

Norske Shell er Operatør av Ormen Lange. Partnere og eierandeler i lisensen er som følger: 

� Norske Shell 17,04 % 

� Dong 10,34 % 

� Exxon-Mobil 7,23 % 

� Petoro 36,48 % 

� Statoil 28,91 % 

Utvinningslisensene PL208, PL 209 og PL250 omfatter blokkene 6305/1, 2, 4, 5, 7 og 8. 

3.3 Boring 

Boringen skal utføres av boreskipet West Navigator som opereres av North Atlantic Drilling. West 

Navigator er et moderne boreskip med to boretårn, bygget i år 2000. Skipet er klassifisert som et 

DP3 (Dynamic Positioning) fartøy, noe som betyr at det er 3 uavhengige systemer som overvåker 

og holder skipet i posisjon til en hver tid. 

7

3.4 Biologiskie ressurser 

Under er det gitt en kort beskrivelse av de biologiske forholdene på og rundt Ormen Langefeltet. 

Nærmere informasjon om biologiske påvirkningsressurser er gitt i Konsekvensutredningen for 

Ormen Lange, Feltutbygging og ilandføring / ref. 1 / og miljøovervåkningsrapporten for 2009 / ref. 

2/. 

3.4.1 Marin bunnfauna 

En miljøovervåkningsundersøkelse ble gjennomført på Ormen Lange i 2009. Sedimentene på 

Ormen Lange er klassifisert som silt med en stor mengde pelitt (> 90 %) og TOM (> 9 %). I 

samsvarsanalysene hadde faunafordelingen betydelig korrelasjon med stasjonsdybden og 

mengden THC og Ba i sedimentet. Imidlertid er mengdene av både THC (< 20 mg/kg tørket 

sediment) og Ba (< 353,5 mg/kg) forholdsvis lave på Ormen Lange, og analyseresultatene tyder 

på at faunafordelingen er et resultat av naturlig variasjon i de fysiske forholdene i området. 

Analysen konkluderte med at faunaen på Ormen Lange er uforstyrret av petroleumsvirksomheten 

i området. 

4. Planlagte utslipp til luft 

Tabell 4-1 viser estimerte utslipp til luft i borefasen på Ormen Lange. Utslippene vil i hovedsak 

være fra : 

- Avgasser fra motorer om bord på boreskipet West Navigator 

- Utslipp fra opprenskning av brønner 

Tabell 4-1 Forventede utslipp til luft i borefasen på Ormen Lange 2012 

Norsk andel i % Mengde 

flytende 

Mengde Utslipp til luft 

100 % brennstoff Brenngass CO2 NOx nmVOC CH4 SOx 

Kilde [tonn] [Sm 3 ] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] 

Motorer 19116 60 599 1110 95.6 00 53.5 

Fyrte kjeler 

Brønn 

0 0 0 0 0 0,0 

opprensking 

Andre kilder 

1 040 9 891 000 26 441 123 4.0 2 2,9 

Sum alle kilder 20 025 87 040 

99.6 2 56,4 

Estimatene er basert på faktiske årlige utslipp fra WN i årene 2005–2010 med en sikkerhetsmargin på 50 %. Standard 

OLF faktorer er benyttet for estimering av utslipp med unntak av NOx og SOx. Estimatene inkluderer brønn opprensking 

da ”base case” er ”unload to rig”. Hvis “unload to host” konsept blir valgt for 2012 vil disse elimineres og dette vil 

gjenspeiles i den årlige utslippsrapporten. 

4.1 Utslipp fra boreskip 

Boreskipet West Navigator vil hovedsakelig bli benyttet til planlagte boreaktiviteter på Ormen 

Lange. 

Det kan også være aktuelt å ta inn andre rigger i forbindelse med boreaktiviteten og Norske Shell 

vil komme tilbake til dette dersom det blir aktuelt. 

Kraftgenereringen om bord foregår med 6 motorer i kontinuerlig drift. 4 av disse brukes til 

primærdrift. De øvrige 2 er svingprodusenter, disse 2 er lav-NOX motorer av typen Wärtsila 

16V32LNE med maksimal effekt 6 480 kW. Primærdriftmotorene er av typen Wärtsila 6L46B med 

maksimal effekt 5 950 kW. Av driftsmessige hensyn er det pr. i dag ikke aktuelt å endre 

8

driftsfilosofi slik at Lav-NOX motorene kan utnyttes maksimalt. Dette har blant annet med 

plassering av maskinrom å gjøre. 

Relativt dieselforbruk på Wärtsila 6L46B motorene er 173 g/kWh +/- 5% og på Wärtsila 

16V32LNE 181 g/KWh +/- 5%. Det er antatt en 90/10 %-fordelingen på dieselforbruk til 6L46Bmotorer/lav-NOX 

motorer. 

For kraftgenerering er det benyttet OLF faktorer for alle utslipp unntatt NOx og SOx. For NOx 

faktor er det benyttet godkjent faktor fra Sjøfartsdirektoratet. West Navigator bruker lav svovel 

diesel (500 ppm). 

Det er planlagt å bruke West Navigator for boreaktiviteten på Ormen Lange i 2011 og 2012. Det 

er planlagt boreaktivitet på Ormen Lange frem til 2015. 

Med hensyn til utslipp til luft fra West Navigator, er det forventet at utslippene for 2011 vil være på 

samme nivå som de faktiske utslippene for tidligere år. 

Tabell 4-2 Forventede utslipp til luft fra kraftgenerering på West Navigator på Ormen Lange for 

2012 

Norsk andel i % Diesel/brennstoff CO2 CO2 NOx NOx nmVOC nmVOC 

100 % mengde Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp 

Dieselfyrte motorer - Type [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] 

West Navigator 0 0,0 0,0 

2 stk Wartsila 16V32LNE 

dieselmotorer Lav NOX 1 912 3,17 6 060 0,0045 8,6 0,0050 9,6 

4 stk Wartsila 6L46B dieselmotorer 17 205 3,17 54 539 0,0640 1 101,1 0,0050 86,0 

0 0,0 0,0 

SUM dieselfyrte motorer 19116,3 60 599 1 109,7 95,6 

Utslipp til luft er basert på faktiske årlige utslipp fra WN i årene 2005–2010. 

4.2 Utslipp ved opprenskning av brønner 

Dette estimatet inkluderer et scenario hvor totalt 4 brønner vil bli rensket opp til riggen (”unload to 

rig”), alternativt vil renskingen bli rutet til Nyhamna (”unload to host”). Det endelige valget av 

metode vil bli tatt i januar 2012. 

Tabell 4-3 Forventede utslipp i forbindelse med opprenskning av brønner komplettert med 

baseolje i 2012. 

Total oljemengde 1 040 [tonn] 

Gjenvunnet oljemengde 0 [tonn] 

Brent NGL 1 040 [tonn] 

Brent diesel 0 [tonn] 

Brent gass 9 891 000 Sm 3 

9

Norsk andel i % CO2 NOX nmVOC CH4 

100 % 

Utslippsfaktor gass 2,34 1,2E-02 6,0E-05 2,4E-04 

Enhet faktor gass [kg/Sm 3 ] [kg/Sm 3 ] [kg/Sm 3 ] [kg/Sm 3 ] 

Utslippsfaktor olje 3,17 

3,70E- 

03 

3,30E- 

03 

Enhet faktor olje [kg/kg] [kg/kg] [kg/kg] [kg/kg] 

Utslipp gass 23 145 118,7 0,6 2,4 

Utslipp olje 3 296 3,8 3,4 0,0 

Enhet utslipp [tonn] [tonn] [tonn] [tonn] 

Samlet utslipp 26 441 123 4,0 2,4 

[tonn] [tonn] [tonn] [tonn] 

Utslipp til luft er basert på 2009 data som er lik de brønner som er planlagt i 2012 (sikkerhetsmargin på 50 %). 

Utslippsfaktorer er standard OLF faktorer for brønntest. For brent NGL er det benyttet faktorer for 

olje for CO2, NOX, nmVOC og CH4. 

Som tidligere beskrevet er utgangspunktet for brønnrensing å la brønnene strømme tilbake opp til 

riggen. Hensikten er ikke å produksjonsteste brønnene, men å la kompletteringsvæsken strømme 

fra røret og få en viss forsikring om at nivået av basis-sediment og vann er så lavt som mulig før 

brønnene stenges. Typisk vil strømningsperioden pr. brønn være under 24 timer. Væsken fra 

brønnen vil samles opp på overflaten, og vannet vil bli skilt fra hydrokarbonene, gassen, 

basisoljen og kondensatet fra separatoren vil bli faklet. Sjøvannet vil bli samlet opp for å sikre at 

det ligger under 30 ppm før det blir sluppet til sjø. Maksimal strømningsrate fra brønnen er 

begrenset til 3 MSm3/døgn. 

En alternativ metode til denne (unload to rig) er strømning til Nyhamna (unload to host), der hele 

brønninnholdet går inn i produksjonssystemet og blir skilt ut og behandlet ved gassanlegget på 

land. 

10

5. Planlagt utslipp til sjø 

I dette kapittelet er de planlagte utslippene til sjø beskrevet. Det er inkludert en begrunnelse ved 

planlagt utslipp av røde kjemikalier (kjemikalier som bør erstattes) og behov for svarte kjemikalier 

er begrunnet særskilt. 

5.1 Klassifisering av kjemikalier 

Kjemikaliene er vurdert og klassifisert i henhold til krav gitt i Aktivitetsforskriften § 56. 

En oversikt over forbruk og utslipp av alle kjemikaliene i gul, rød og sort kategori fremgår av 

tabeller i Vedlegg 1- Oversikt over forbruk og utslipp av alle kjemikaliene 

Planlagte utslipp til sjø av kjemikalier i forbindelse med boring på Ormen Lange kan deles 

inn i følgende hovedgrupper. 

� Utslipp av vannbasert borevæske, borekaks og overskudd av sement i forbindelse med 

boring og sementering 

� Utslipp av kompletteringskjemikalier 

� Utslipp av små mengder gjengefett 

� Utslipp av sementblanding i forbindelse med reingjøring av overflateutstyr etter hver 

sementjobb 

� Utslipp av vaskemiddel fra daglige operasjoner på riggen 

� Utslipp av renset og kontrollert drenasjevann 

� Utslipp av BOP-kontrollvæske 

� Utslipp til luft fra drift av rigg 

� Utslipp til luft og bruk av kjemikalier ifm eventuell oppstart av brønner 

5.2 Boreplan 

Planen for 2012 er å fortsette å bore brønn C-2, C-7, C-5, C-6 i brønnramme C. Brønnene er 

planlagt boret med vannbasert borevæske. Boringen vil foregå ”batch-vis”, det vil si at samme 

seksjon i flere brønner bores etter hverandre. Dette innebærer et økt gjenbruk av borevæske 

(ref.7.2). 

Ved boring av 26” seksjonene vil de siste 100 meterene bli boret ved bruk av pumpe og 

utslippsmetoden. Pumpe og utslippsmetoden brukes for å redusere risikoen for grunn gass og for 

å opprettholde brønnhullsstabiliteten i nedre del av seksjonen. 

For boring av disse to øvre seksjonene vil borekaks og borevæske bli sluppet ut på havbunnen. 

Etter boring av topphullsseksjonen blir stigerøret satt på og et vannbasert slamsystem tatt i bruk. 

I de neste seksjonene (17 ½”, 12 ¼” og 8 ½”) vil borekaks og borevæske bli sirkulert tilbake 

riggen og skilt fra hverandre. Der det er praktisk mulig vil resirkulert borevæske bli brukt om igjen. 

Borekaks vil bli sluppet ut i sjøen. 

Den vannbaserte borevæsken består av PLONOR-kjemikalier og miljøakseptable kjemikalier (gul 

fargekode). 

Planen inkluderer også å gjennomføre nedre og øvre komplettering i hver av de fire brønnene i 

brønnramme C. 

11

5.3 Vannbasert borevæske 

For denne borekampanjen vil vannbasert borevæske (WBM) bli brukt. WBM består av grønne og 

gule kjemikalier. 

For 17 ½”, 12 ¼” og 8 ½” seksjonene vil bore væsken bli gjenbrukt der det er praktisk mulig 

(ellers vil væsken bli sluppet ut til sjø eventuelt bli tatt vare på for senere bruk). 

Miljøvurdering av utslipp er gitt i kapittel 8.2. 

5.4 Oljebasert borevæske 

Oljebasert boreslam kan bli brukt som beredskapssystem for 12 ¼” seksjonen på to av brønnene 

på brønnramme C. Det er viktig å understreke at dette kun er tenkt som en beredskapsløsning. 

5.5 Sementeringskjemikalier 

Under sementeringen av topphullene (20” Surface Casing), blir sement tatt i retur til havbunnen. 

Dette medfører utslipp til sjø av sement og tilsettingsstoffer. Sementering av de andre 

hullseksjonene gir ingen utslipp til sjø. 

Sement som blir værende igjen i brønnen regnes som differansen mellom forbruk og utslipp. 

Det er kun planlagt bruk av sementeringskjemikalier i gul og grønn fargekategori. Estimert forbruk 

og utslipp av sementeringskjemikalier for 2012 er gitt. 

5.6 Komplettering 

I forbindelse med boreoperasjoner på Ormen Lange registreres det at trykket i reservoaret avtar 

raskere enn forventet. 

Kompletteringsvæsken er en blanding av MEG og ferskvann. Den planlagt brukte formuleringen 

av kompletteringsvæsken gir en egenvekt på +/-1060 kg/m3. Dette er helt nødvendig for å unngå 

problemer med å få brønnene til å produsere når de åpnes for produksjon, enten til rigg eller til 

Nyhamna. 

I forbindelse med opprensking av brønner til landanlegget på Nyhamna ble det i 2010 og 2011 

introdusert en oljebasert kompletteringsvæske som også hadde en lavere egenvekt. Da det 

forventes en ytterligere reduksjon i reservoartrykket vil det bli nødvendig å opprettholde bruken av 

den lettere kompletteringsvæsken ved opprensking av brønner i 2012, enten ved bruk av den 

samme baseoljen eller ved bruk av nitrogengass som løftegass, dersom opprensking til Nyhamna 

blir valgt. 

Den oljebaserte væsken som ble tatt i bruk ved tidligere opprenskninger til land er Clairsol NS og 

valget av denne var basert på helsekarakteristikk, viskositet og egenvekt. Clairsol NS er et 100% 

gult kjemikalie. 

Forbruket av oljebasert kompletteringsvæske vil være i størrelsesorden 131 m3 pr brønn. 

Kompletteringsvæsken vil bli faklet i forbindelse med opprenskning av brønnene til rigg. Utslipp til 

luft ved opprenskning av brønner er beskrevet i kapittel 4.2. Ved åpning av brønnen forventes det 

at baseoljen vil produseres ujevnt og støtvis som ”slugs” med store volum som kan være både en 

miljørisiko og en risiko for personell. Oppsamling og ilandføring av baseoljen som sannsynligvis 

vil inneholde store mengder oppløst kondensat og saltvann er vurdert som en svært vanskelig og 

risikofylt operasjon og dermed et ikke akseptabelt alternativ for behandling av baseoljen. Det er 

Norske Shells vurdering at fakling av kompletteringsvæsken er den beste løsningen av både 

sikkerhetsmessige og tekniske årsaker. 

12

Dagens gruspakningsmetode for de horisontale brønnene på Ormen Lange benytter metoden 

med alfa/beta-bølger. For brønnene i brønnramme C vil forventet trykk som skal oppnås under 

gruspakningsoperasjon ved bruk av alfa/-beta-bølger kunne overskride bruddtrykket på grunn av 

redusert reservoartrykk. Dette kan føre til utslipp og mulig brønnsvikt på grunn av en ufullstendig 

gruspakning. 

Den eneste alternative metoden til ”alfa/-beta-bølger” er å benytte "shunt screens". Denne 

metoden krever at det brukes en viskøs væske til gruspakningen. Denne væsken er presentert i 

Tabell 11-9 Kjemikalier til gruspakningsmetoden. 

Derfor er et nytt væskesystem for gruspakningen lagt til grunn for denne søknaden. 

5.7 Hjelpekjemikalier 

5.7.1 Hydraulikkvæske i utblåsningssikring 

Hydraulikkvæske brukes ved trykksetting og aktivisering av ventiler og systemer på 

utblåsningssikring (BOP). Ved trykktesting vil denne væsken gå til sjø fra ventilene på 

havbunnen. Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate vil bli benyttet, dette produktet er miljømessig 

akseptabelt (gult). Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate blandes med glykol (PLONOR), hvor 

blandingsforholdet bestemmes av omgivelsestemperaturen i sjø. 

Det er tidligere gjort vurderinger av andre type BOP-væsker på markedet, men det er ikke funnet 

praktisk gjennomførbart å endre denne. Andre produkter vil blant annet ha krevd en ombygging 

av BOP-systemet. 

5.7.2 Vaske- og rensemidler 

På boreskipet benyttes riggvaskemiddel Microsit Polar som er i gul fargekategori. 

Tidligere ble Microsit 2000 benyttet, men det ble besluttet å erstatte dette med Microsit Polar, 

som er Svane-merket, noe Microsit 2000 ikke er. Middelet har riktignok en høyere andel av gult 

stoff, men det er mer konsentrert og derfor mer effektivt mot fett og oljebasert slam. Brukt volum 

forventes å bli mindre. 

Vaskevann vil gå i lukket avløp og renset for hydrokarboner før utslipp. Arbeid pågår fremdeles 

for å vurdere om det er mulig å erstatte denne med Tristar Eco Rigwash HDE som er PLONOR. 

Dersom riggvask blir erstattet i løpet av året vil dette bli rapportert. 

5.7.3. Smøremidler og hydraulikkvæsker i lukkede system 

På boreskipet benyttes det smøremidler og hydraulikkvæsker i forbindelse med drift av motorer 

og utstyr, inkludert stigerør. Det foreligger en oversikt over disse produktene samt forbruket. Alle 

produktene brukes i systemer som anses som lukkede og skal ikke gi utslipp til sjø. 

Forbruk av hydraulikkoljer kan medføre et begrenset utslipp til luft, men det meste er definert som 

spesialavfall og transporteres til land for forsvarlig håndtering. 

Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av 

Aktivitetsforskriften §56, krav om HOCNF. Basert på en foreløpig begrenset operasjonell erfaring 

og kort operasjonstid, er det identifisert tre hydraulikkvæsker som omfattes av krav om HOCNF, 

basert på et årlig forbruk høyere enn 3000 kg/år, inkludert ”first fill”. Det er et samarbeid med 

leverandørene av disse kjemikaliene for fremskaffelse av økotoksikologisk dokumentasjon. 

Tabellen nedenfor oppsummerer identifiserte kjemikalier, bruk og estimert årlig forbruk/”first fill”. 

Hydraulikkvæsker har endret navn, og begge variantene er presentert i tabellen. 

13

Tabell 5-1 Hydraulikk/smøre væsker i lukkede systemer med forbruk > 3000 kg pr. installasjon pr. 

år (estimert forbruk basert på statistikk over flere år og planlagte aktiviteter med høyt forbruk av 

hydraulikkvæske). 

Old name New name kg/år 

Shell Tellus T22 Shell Tellus S2 V 22 30000 



I henhold til Klif-brev av 23. august 2010, ref.: 2005/ 304 440, for hydraulikkvæsker med forbruk 

over 3000 kg pr. år og uten HOCNF, skal forbruk og utslippsmengder rapporteres som svarte 

inntil HOCNF blir tilgjengelig. Derfor søker Norske Shell om å få bruke Shell Tellus - S2 V 22, -S2 

V 46 og -S2 V68. 

Arbeid med leverandøren pågår og gjennom tester har man begynt å få inn HOCNF for disse 

oljene. 

Forbruket av hydraulikkoljer i lukkede systemer på riggene vil bli rapportert i henhold til gjeldende 

krav i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. 

5.7.4 Kjemikalier forbundet med subsea utstyr 

Produksjonsbrønnene på Ormen Lange kompletteres på havbunnen før de settes i produksjon. I 

forbindelse med disse operasjonene vil det kunne forekomme små utslipp av kjemikalier ved 

første gangs installasjon. Systemene vil være lukket i operasjonsfasen. Det søkes om tillatelse til 

forbruk og utslipp av subsea kontrollvæske og bruk av andre smøre og overflatemidler i 

forbindelse med subsea kompletteringsoperasjoner. 

Elf NEMIS SN vil bli brukt sammen med frostvæsken bestående av etandiol til preservering av 

kompensator og ”active receiver” for å forhindre vanninntrengning. Det vil ikke være utslipp av 

blandingen i normal operasjon. 

Gjengefett vil bli brukt på landestreng og koblinger i den grad det er påkrevet av 

sikkerhetsmessige og operasjonelle hensyn. Omsøkte gjengefett er listet i 5.7.7. 

Elektriske koplinger bli behandlet med smøremiddelet dielektrisk silikon (Wacker Silicone Fluid 

AK 350) som består av polydimetylsiloksan. Produktet er ikke vannløselig. Ubetydelige mengder 

vil kunne bli vasket ut med sjø. I henhold til Aktivitetsforskriften § 56a, kreves det HOCNF 

dokumentasjon for smøremidler med små utslipp til sjø. AK350 har nå HOCNF registrert i 

CHEMS database. Dette er et 100% rødt produkt. 

Castrol Brayco Micronic SV/B benyttes som kontrollvæske og er valgt ut fra tekniske, 

miljømessige og opersjonelle hensyn. Tidligere ble det benyttet Castrol Brayco Micronic SVA i 

rød fargekategori, men denne er nå faset ut med Castrol Brayco Micronic SV/B som er i gul 

fargekategori. Systemet er i utgangspunktet lukket, men små utslipp kan forekomme ved 

nødavstengning. 

14

Tabell 5-2 Oversikt over kjemikalier i forbindelse med subsea kompletteringsoperasjoner på 

Ormen Lange 

Produkt Funksjon Bruksområde Miljø-dokumentasjon 

og klassifisering 

ELF NOMIS SN 

MEG 

Castrol Brayco 

Micronic SV/B 

Dielectric silicone 

(Wacker Silicone 

Fluid AK 350) 

Compensators 

and active receiver Completion 

Compensators 

and active receiver Completion 

Work Over Systems, 

Subsea inhibitor, Completion, Well 

SCN return valve Head Systems 

Electrical Completion, tubing 

receptacles, hanger system, work 

connectors over system 

5.7.5 Fargestoff til lekkasjetesting 

HMS datablad med 

begrenset 

miljøinformasjon. 

HOCNF: Grønn 

fargekategori 

Forklaring, kommentar 

Normalt ikke utslipp men kan 

forekomme ved installering og 

første gangs operasjon. 

Normalt ikke utslipp men kan 

forekomme ved installering og 

første gangs operasjon. 

HOCNF: Gul Utslipp forekommer ved 

fargekategori nødavstengning 

HOCNF: Rød 

fargekategori Ikke løselig i vann, noe 

utvasking til sjø 

Norske Shell planlegger å benytte Meg og Methanol i PLONOR category. Kjemikaliene Defoamer 

AF 451 og Emulsotron CC 3295-G i gul kategori står på reservelisten. 

Årsforbruk av kjemikalier er gitt i Appendix 1. 

5.7.6 Biosid 

Det er planlagt bruk av et Biosid Milbio NS (gul kategori). Milbio NS har vist seg å være effektivt for 

behandling av slops, gropdannelse samt i brønner som forlates i korte perioder. 

5.7.7 Gjengefett 

Innen gjengefett har det vært en rekke utfasninger av kjemikalier siden den opprinnelige 

utslippssøknaden for Ormen Lange boring datert 14.02.2005. En oversikt over de gjengefett som 

er faset ut er gitt i Tabell 5-3. 

På fôrings- og produksjonsrør av typen superkrom og på borestrengen benyttes nå Jet-Lube Seal 

Guard ECF i gul fargekategori. 

Jet Lube Kopr-Kote er ikke planlagt brukt i 2012, da det har blitt erstattet med Jet Lube Sealguard 

TM ECF. 

Andre gjengefett planlagt brukt er Jet Lube Alco EP ECF, Jet Lube NCS 30 ECF (alle i gul 

kategori). 

Det pågår testing på riggen for å bytte ut Jet Lube Alco EP 73 plus med Jet Lube Alco EP ECF. 

Endringene vil bli beskrevet i årsrapporten. 

15

Tabell 5-3 Oversikt over de gjengefett som er faset ut siden 2005 

Bruksområde Handelsnavn Frist utfasing Dato utfaset Miljøstatus 

Gjengefett for BHA. Ved 

ekstra krevende 

operasjoner og på 

bunnhullsutstyr (BHA) 

der erfaring viser at 

Bestolife 3010 ikke er 

akseptabel. Skiftet ut 

med Jet-Lube NCS-30 

ECF (gult produkt) 1. 

Borestreng Jet-Lube 21 01.01.2007 01.06.2006 Halvår 2006 

Skiftet ut med Jet-Lube 

NCS-30 ECF (gult 

Casing/Tubing i superkromstål Jet-Lube API Modified* 01.01.2007 30.06.2006 produkt) 1. Halvår 2006 


NCS-30 ECF (gult 

Borestreng Bestolife 3010 Ultra 30.06.2006 30.06.2006 produkt) 1. Halvår 2006 


Casing/Tubing i standard 

Seal-Guard ECF (gult 

karbonstål OCR AG 325 30.06.2006 30.06.2006 produkt) 1. Halvår 2006 

*Jet Lube API Modified er relansert 

API Modified vil bli benyttet på grunn av tekniske og sikkerhetsmessige utfordringer angitt i 

tillatelsen fra Klif, ref. 2008/764-75 448.1 fra 8. oktober 2010. 

Bestolife 4010NM er neste generasjon gjengefett i “gul” kategori, som sammen med bruk av 

revidert koplingsdesign for Ormen Lange 9.5/8” CRA Tubulars (planlagt endring fra Vam Top ND 

til Vam 21) bør eliminere dagens bruk av API Modified Thread Compound i løpet av 2012. 

5.7.8 Gravel pack method 

Dagens gruspakningsmetode for de horisontale brønnene på Ormen Lange benytter metoden 

med alfa/beta-bølger. For brønnene i brønnramme C vil forventet trykk som skal oppnås under 

gruspakningsoperasjon ved bruk av alfa/-beta-bølger kunne overskride bruddtrykket på grunn av 

redusert reservoartrykk. Dette kan føre til utslipp og mulig brønnsvikt på grunn av en ufullstendig 

gruspakning. 

5.8 Dreneringsvann 

På boreskipet West Navigator blir alt dreneringsvann samlet opp bortsett fra helikopterdekk, samt 

et begrenset område hvor det ikke foregår operasjoner. På helikopterdekket går alt vann direkte 

til sjø. 

Dreneringssystemet på West Navigator er lukket og samler opp alt slop og dreningsvann fra 

dekksområder, boremodul og maskinrom. ”Hydraulic Pressure Units” (HPU) og hydrauliske 

enheter har videre egne drypp-panner for å hindre søl på dekk. 

Fra ”hazardous områder” og maskinrom, går slops via dedikerte oppsamlingstanker til 

babord sloptank akterut i båten. 

Fra områder som boreområdet og vanlige dekksområder, samles vannet først opp i en egen 

tank på dekk hvor det deretter går via en sentrifuge for utskilling av faste partikler. Utskilte 

partikler blir ledet til sjø via ”shale shaker” dumpetrakt. Vannet ledes til babord slop tank 

akterut i båten. 

I babord slop tank behandles vannet i en separator for utskilling av olje fra vannfasen. 

Oljefasen ledes til styrbord slopstank for videre transport til land. Vannfasen blir kontrollert for 

å sikre at oljeinnhold er mindre enn 30 ppm og deretter ledet til sjø. 

Dersom grensene ikke overholdes, er det mulig å pumpe vannet til båt for viderebehandling på 

land. 

16

5.9 Tracers 

Det er planlagt å installere 8 ulike rød sporstoffsystemer i 2012 for å følge vannproduksjonen i de 

neste 4 brønnene som kompletteres på Ormen Lange. 2 av disse sporstoffene skal benyttes som 

en back-up ved eventuelle problemer ved komplettering av brønn. 

Sporstoffene blir innkapslet i en inert matriks som kan betraktes mer som et utstyr enn som et 

kjemikalie. Matriksen består av kjente polymerer, ingen av polymerene er klassifisert som 

miljøskadelige. Samtlige polymerer er uløselige i vann. 

Frigivelse av sporstoff fra systemet tilpasses hver enkelt brønn. Matriksen er stabil og vil 

etterlates i brønnen. De vann-monitorerende systemene har en langsom ”utlekking” og vil ikke 

oppnå konsentrasjoner høyere enn 30 ppb i MEG-loopen. 

Det vil bli installert 200g rød sporstoff i hvert av de 8 sporstoffsystemene, sporstoffklassene 

RGTW-001, RGTW-002 og RGTW-003 kan alle gi flere sporstoffsystemer. For borekampanjen i 

2012 vil RGTW-001 gi 1 sporstoffsystem, av RGTW-002 vil det bli 4 ulike sporstoffsystem og 

RGTW-003 vil gi 3 ulike sporstoffsystem. 

Matriksen består av polymerer. Ingen av polymerene er klassifisert som miljøskadelige og de er 

ikke løselige i vann. Denne typen sporstoffsystemer blir betraktet å ligge i området mellom 

kjemikalie og utstyr. Totalt forbruk av sporstoff er 1600 gram. 

6. Kjemikalier i lukkede systemer 

På boreskipet benyttes det smøremidler og hydraulikkvæsker i forbindelse med drift av motorer 

og utstyr, inkludert stigerør. Alle produktene brukes i systemer som anses som lukkede og vil ikke 

gi utslipp til sjø. 

HPU – hydraulikksystem for RAM-rigg tar totalt 40 000 l totalt med reservoartank og rør. Nivået i 

lagertank holdes lavt for lettere å oppdage lekkasje og minimere mengde utslipp ved et eventuelt 

uhell. Oljen som er på tanken er Shell Tellus S2 V 46 hydraulikkolje. 

En 12 tonns kran for rørhåndtering har en lagertank på 3 600 l. Her holdes nivået lavt for å 

eventuelt kunne oppdage lekkasje tidligere. 

Undervannsutstyr som brukes i forbindelse med operasjoner på havbunnen og gjennomføring av 

brønnoperasjoner (for eksempel ROV og brønnkontrollutstyr) vil inneholde begrensede mengder 

kjemikalier i lukkede systemer. Ventiler og liknende vil være påført smøremidler fra leverandør. 

Dette utstyret skal under normale operasjoner ikke gi utslipp til sjø. Kjemikaliene som blir benyttet 

her er: 

� MEG (mono ethylen glycol), lagertank er på 10 000L 

� BOP væske, lagertank er på 5 000L 

Forbruk av hydraulikkoljer kan medføre et begrenset utslipp til luft, men det meste er definert som 

farlig avfall og transporteres til land for forsvarlig håndtering. 

17

7. Oversikt over utslippsreduserende tiltak 

Et sammendrag av tiltakene fremgår av dette kapittelet. Det viktigste nullutslippstiltaket for de 

totale operasjonene, er brønndesign ”store brønner”. 

7.1 Optimalisering av boreplan – ”Batch Drilling” 

Boreprogrammet er planlagt med stor vekt på å finne den mest optimale sekvensen på 

boreoperasjonene ut fra HMS, operasjonelle og tidsmessige kriterier. Det er besluttet å 

gjennomføre ”Batch-Drilling”, dvs at samme seksjoner gjennomføres for flere brønner etter 

hverandre. Dette gir en økt gjenbruksgrad av kjemikalier. Forskjellen i gjenbruksgrad er ikke 

kvantifisert, men vil være større enn ved at en brønn ferdigstilles helt før neste brønn 

påbegynnes. 

7.2 Valg av kjemikalier og utfasing 

Det er stor fokus på valg av kjemikalier. Dette er gjenspeilet i evalueringene og vurderingene som 

gjøres forut for endelig avgjørelse av kjemisk produkt. Under operasjonene vil det være fokus på 

optimalisering og eventuell utskiftning av kjemikalier. Alt arbeid med planlegging og utskiftning av 

kjemikalier foregår i nært samarbeid med kjemikalieleverandører. 

7.3 Forbruk og gjenbruk av kjemikalier 

Det refereres til 7.1 som det viktigste tiltaket for å øke gjenbruken av borevæske. 

8. Miljøkonsekvenser av planlagte utslipp 

8.1 Vurdering av utslipp til luft 

Hovedkilden til utslipp til luft i borefasen vil være fra dieselforbruk på West Navigator samt 

brønnopprenskning, som vist i Tabell 4-1. Helse, miljø og sikkerhet var viktige kriterier ved valg 

av leverandør. Boreskipet West Navigator ligger på DP og vil derfor ha et høyere dieselforbruk 

enn en oppankret rig. West Navigator er et forholdsvis nytt boreskip hvor bl. annet to av motorene 

som ble etterinstallert er lav-NOx motorer. Dette vil redusere utslippene av NOx noe. Den største 

kilden til utslipp til luft er fra brønnopprenskning planlagt i 2012. Det vil ut fra tekniske årsaker 

være ønskelig å gjennomføre operasjonene med en høyest mulig rate for å unngå problemer 

med brønnen på et senere tidspunkt når brønnen tas i produksjon. Slike operasjoner er samtidig 

forbundet med økt risiko for personell pga høyt støynivå og varme. Utslippene er kalkulert basert 

på faktiske tall med en margin for operasjonelle usikkerheter. 

Diesel som brukes er lav svovel diesel (500 ppm). 

8.2 Vurdering av utslipp til sjø 

8.2.1 Vurdering av kjemikalier 

Kjemikaliene vurdert i kapitel 5. 

8.2.2 Spredning og sedimentering av borekaks og barytt 

Det ble gjennomført en miljøgrunnlagsundersøkelse for Ormen Langefeltet våren/sommeren 

2004. En ny miljøgrunnlagsundersøkelse ble foretatt i 2009. 

18

Modellering av boreutslippene for vannsøylen og sedimentet ble utført ved bruk av EIF for D og C 

Templates. Resultatene viser at for den øvre vannsøylen domineres risikoen av både kjemikaliet 

Baker Clean 5 og barytten (partikkeleffekt). 

Partikkeleffekten som oppstår på grunn av utslipp av partikkelmateriale (barytt og bentonitt) 

dominerer risikoen for den nedre vannsøylen. Partiklene kan virke inn på organismer som filtrerer 

sjøvann (f.eks. strandskjell, kamskjell, dyreplankton, fisk). 

For sedimentet representerer endringer i kornstørrelse det største potensialet for miljørisiko, men 

her er det også bidrag fra tungmetaller i barytten, samt stressortykkelse og oksygentømming. 

Verdiene for EIF er størst for påvirkningen på vannsøylen. Påvirkningsperioden er imidlertid 

betydelig kortere enn påvirkningsperioden for sedimentet. 

8.2.3 Effekt av sement 

Utslipp av overskuddsement vil sedimentere i borelokalitetens helt umiddelbare nærområde. 

Med unntak av disse lokale effektene, tilsvarende habitatsendringer og forringelse av 

bunndyrsamfunnene, forventes det ingen signifikante effekter av utslipp av overskudd 

sement. 

8.2.4 Komplettering 

Med unntak av umiddelbare nærområdet til utslippet forventes ingen effekter på plante- og 

dyreliv. 

8.2.5 Andre påvirkninger 

Det forventes ikke forurensinger i nærområdet fra hydrokarboner da Ormen Lange er et 

gassfelt med mindre mengder kondensat. Det forventes at eventuelle spor av hydrokarboner 

fra boringer gjennom reservoaret vil løse seg raskt i vannmassene etter utslipp og fortynnes. 

Andre utslipp til sjø, som dreneringsvann, sanitærvann, matavfall, vil ikke føre til effekter. 

Økningen av næringsstoffer vil raskt fortynnes og omsettes i havets naturlige 

produksjonsprosesser. 

På riggen vil det også bli brukt gjengefett, BOP-væske og vaskemidler. Disse forventes ikke 

å medføre miljøeffekter. 

Oljebasert mud kan brukes som reserveløsning og vil bli transportert til land. Null utslipp ved 

normal drift. 

19

9. Utfasningsplaner 

Funksjon Bruksområde Handelsnavn Frist utfasing Miljøstatus 

For øyeblikket finnes det ingen 

løsninger som gir tilsvarende ytelse. 

Bruken er begrenset til spesifikke 

forbindelser. Relanseringen av 

kjemikaliet er basert på utfordringer av 

sikkerhetsmessig, miljømessig og 

teknisk karakter. Vil fortsette å lete etter 

Gjengefett Jet Lube API modified 30.06.2006 alternativt produkt. 

Komplett miljøinformasjon (HOCNF) 

kun tilgjengelig på 21.09.2010. Vil følge 

opp med leverandør vurdering av 

Gjengefett Wacker Silicone Ak 350 ikke fastsatt erstatning. 

Gjengefett 

Jey Lube Alco Ep 73 Plus 31.12.2011 Testing pågår nå. 

Utskifting av dette produktet er 

vanskelig på grunn av tekniske krav. 

Den lave biologiske nedbrytingen 

anses som avgjørende for produktet. 

Dette gjør at produktet oppfyller sine 

kriterier for stabilitet for analyse av å 

vedvare nede i brønnen og være 

synlige når det returnerer med det 

produserte vannet. Den gode 

stabiliteten sikrer også en lang 

levetid på produktet for langsiktig 

vannovervåking, som har potensial for 

langsiktig reduksjon av produsertvann 

Tracers water production RGTW-001 ikke fastsat og tilhørende kjemikalier. 

Tracers water production RGTW-002 ikke fastsat Se RGTW-001 

Tracers water production RGTW-003 ikke fastsat Se RGTW-001 

10. Beredskapskjemikalier 

10.1 Sementeringskjemikalier 

Handelsnavn Funksjons-gruppe 

Miljøgruppe 

Conc. 

Kg/m3 

Totalt 

( kg ) Kriterier for bruk 

A-3 L Extender PLONOR 40 4000 20” casing slurry 

R-15 L Retarder PLONOR 20 2000 20” casing slurry 

Bentonite Extender PLONOR 10 1000 20” casing slurry 

BJ SealBond Spacer 

Concentrate 

Celloflake 

LCM material for 

Spacer 

LCM material for 

PLONOR 43 

Cement PLONOR 5 

10.2 Brønnrensningskjemikalier 

4000 Lost circulation 

1000 Lost circulation 

FunksjonsMiljø- Handelsnavn Main Component 

Nafta (petroleum) 

gruppegruppe Conc. Kg/m3 

Defoamer AF451 2- Butoxy ethanol 

2- Butoxy ethanol 

Defoamer Gul 20 ltr/well 

Emulsotron CC 3295-G Maleic anhydride Demulsifier Gul 20 ltr/well 

20

10.3 Vannbasert Borevæske of andre kjemikalier 

Application/ Incident Chemical/ Product-name Main components Recommended use Env. Status Risk Scenario if not used 

Stuck pipe in well during Koplus LL Dinatrium-pyrofosfat A pill of 8 m3 or sufficient PLONOR Stuck pipe may cause severe 

drilling with WBM 

(WBM) Kaliumklorid 

volume to cover the stuck 

operational problems, and 

Sitronsyre monohydrat area, is pumped to release 

pipe 

classed as a serious incident 

Lost Circulation Check Loss / Check Loss Plus Cellulose fibre If expected LC, this product PLONOR Lost circulation is a serious 

may be added as a precaution 

incident, and may lead to lost 

2-10 kg/m3 or as a pill with 20- 

40 kg/m3 

well control. 

Lost Circulation Calcium Carbonate/ Solu- Sized CaCO3 If expected LC, this product PLONOR Lost circulation is a serious 

Flake / Fordacal / FlowCarb 



(all grades) 


40 kg/m3 

well control. 

Lost Circulation Milmica / Mica Mica flakes If expected LC, this product PLONOR Lost circulation is a serious 

(all grades) 




40 kg/m3 

well control. 

Lost Circulation Milplug / NutPlug Nut shells If expected LC, this product is PLONOR Lost circulation is a serious 

(all grades) 

pumped as a pill with 20-40 


kg/m3 

well control. 

H2S gas in mud Ironite Sponge Iron oxide, Fe3O4 2-4 kg/m3 PLONOR H2S gas in mud may cause 

severe human risk to exposed 

personnel 

Foaming in mud W-333N Butoxy Etoxy etanol / 

Ester 

Contamination in mud rising 

pH>10 

1-4 kg/m3 Yellow Foaming in mud may cause 

hazardous working 

environment in shaker room 

and reduced well control 

Sodium Bicarbonate Sodium Bicarbonate 1-3 kg/m3 PLONOR High pH in mud may break 

viscosity, which will destroy 

mud properties and pose risk 

to exposed personnel 

pH increase >10 Citric acid Citric acid 1-3 kg/m3 PLONOR High pH in mud may break 

viscosity, which will destroy 

mud properties and pose risk 

to exposed personnel 

LCM/seepage losses (bridging) LC-Lube Graphite 3-12 kg/m3 PLONOR Lost circulation is a serious 


well control. 

High levels of oxygen in mud Noxygen / W-331NL Ammonium-hydrogensulphite 

0,2 kg/m3 Yellow Oxygen may degrade the 

polymers in the mud and 

destroy mud properties, and 

various serious scenarios may 

occur 

Lost Circulation ULTRA PLUG Inorganic minerals 170 kg/m3 Yellow Lost circulation is a serious 

Complete loss (5-10m3 pill) 


well control. 

Lost Circulation ULTRA PLUG Accelerator Inorganic minerals 60 kg/m3 PLONOR Lost circulation is a serious 



well control. 

Lost Circulation ULTRA PLUG Retarder Inorganic minerals 30 kg/m3 PLONOR Lost circulation is a serious 



well control. 

Lost Circulation Gunk Squeeze Wyoming Bentonite 300 kg/m3 PLONOR Lost circulation is a serious 

Complete loss (WBM) Base Oil 8 m3 Yellow 

(5-10m3 pill) 

High torque and drag Lube-622 Lubricant 2-3% of circulation volume Yellow 


well control. 

High torque reduces ROP and 

risk of serious incidents if pipe 

get stuck. 

21

10.3. Estimert oljebasert slam for bruk på 12 ¼”-seksjoner 

Handelsnavn Function Unit 

Miljøgruppe 

2 x 12 

1/4" 

Additiona 

l/Conting 

ency 

Products 

Total 

estimated 

usage - 

including 

safety factor 

Total estimated 

exported - 

including 

safety margin 

Bakerclean 5 Cleaning Agent MT Yellow 20,00 30,00 30,00 

Bakerclean 6 Cleaning Agent MT PLONOR 12,00 18,00 18,00 

Clairsol NS Base fluid MT Yellow 620,52 164,00 1176,77 1176,77 

Carbomul HT N Emuslifer 

Emulsifier/Fluid 

MT Yellow 29,10 43,66 43,66 

Fl 1790 

loss reducer 

Fluid Loss 

MT Yellow 11,64 17,46 17,46 

Magma Trol 

Bentone 128 / 

Reducer MT Yellow 

5,82 8,73 8,73 

Rheo-Clay Viscosity 

Suspension 

enhancer 

MT Yellow 17,46 26,19 26,19 

Magma Gel SE /Viscosity MT Red 

5,82 8,73 8,73 

Carbo -Gel Viscosity MT Yellow 17,46 26,19 26,19 

Lime Alkalinity MT PLONOR 5,82 8,73 8,73 

Calcium 

Chloride Salinity, Inhibiton MT PLONOR 58,21 87,31 87,31 

Koplus LO 

Pipe freeing agent 

OBM MT Yellow 5,00 7,50 7,50 

Risk Scenario: 

Oljebasert slam kan være påkrevd i 12 ¼”-seksjonen for 2 av brønnene i C-brønnrammen. Det er 

relativt vanskeligere å bore disse brønnene enn de brønnene som tidligere er boret på Ormen 

Lange. Dette skyldes økt vanndybde, redusert overdekning mellom sjøbunnen og reservoaret, 

brønnhullets vinkel og lengden på seksjonen. I henhold til tidligere råd er borevinduet derfor 

redusert. Det er fremdeles slik at slamvekt er valgt for brønnstabilitet. Med oljebasert slam kan vi 

redusere slamvekten og dermed åpne borevinduet slik at brønnene kan levere. 

22

Referanser 

Ref. 1. Ormen Lange, Konsekvensutredning Feltutbygging og ilandføring, Juli 2003 

Ref. 2. Environmental Survey at Ormen Lange, June 2009, Akvaplan-niva report no. 4664-02 

Ref. 3. Ormen Lange: miljørisiko - og oljevernberedskapsanalyse, Rapportnr./DNV Referansenr.: 

2010 - 0149 

23

11. Vedlegg 1- Oversikt over forbruk og utslipp av alle kjemikaliene 

Tabell 11-1 Sementeringskjemikalier (BJ og Baker Hughes) C bunnrammen 


Miiljø- 

Gruppe 

Totalt 

Forbuk, 

tonn 

% Forbruk (kg) Utslipp (kg) 

Totalt Utslipp 

tonn grønn gul grønn gul grønn gul 

Cement "G" Cement PLONOR 1405,194 206,326 100 1405,194 206,326 

FP-16LG Defoamer Yellow (Y1) 6,139 3,405 100 6,139 3,405 

CD-34L Dispersant Yellow (Y1) 10,368 2,003 50 50 5,184 5,184 1,002 1,002 

R-12L Retarder PLONOR 22,043 9,038 100 22,043 9,038 

BA-58L 

Gas migration 

Control PLONOR 257,135 46,87 100 257,135 46,87 

FL-67LE Fluid Loss Control Yellow (Y2) 43,018 8,122 78,95 21,05 33,963 9,055 6,412 1,710 

Buffer 4 Buffer PLONOR 2,88 2,16 100 2,88 2,16 

GW-22 Visosifier PLONOR 0,93 0,584 100 0,93 0,584 

MCS-J Surfactant Yellow (Y1) 14,616 10,049 100 14,616 10,049 

D-4GB Surfactant Yellow 3,636 2,121 100 3,636 2,121 

Barytt Weighting Material PLONOR 244,944 182,394 100 244,944 182,394 

TOTALT 2010,903 473,072 1972,273 38,630 454,786 18,286 

24

Tabell 11-2 Vannbasert Borevæske, biosid og fargestoff (Baker Hughes) C bunnrammen 

Handelsnavn Funksjons-gruppe Miiljø-Gruppe 

Totalt 

Forbuk, tonn 

% 

Forbruk, 

tonn 

Totalt Utslipp 

tonn 

Utslipp, 

tonn 

grønn gul grønn gul grunn gul 

Aqua-Col D Inhibition Yellow 111,42 100 111,42 111,42 111,42 

Bakerclean 5 Cleaning Agent Yellow 60,00 74,42 25,6 44,65 15,35 60,00 44,65 15,35 

Bakerclean 6 Cleaning Agent PLONOR 36,00 100 36,00 36,00 36,00 

Barite Weight Material PLONOR 3 743,93 100 3 743,93 3 743,93 3 743,93 

Bentonite Viscosifier PLONOR 309,42 100 309,42 309,42 309,42 

Bio-Pac Fluid Loss Reducer Yellow 66,00 100 66,00 66,00 66,00 

CaCO3 (all grades) LCM PLONOR 3,00 100 3,00 3,00 3,00 

Checkloss / Checkloss 

Plus LCM PLONOR 1,35 100 1,35 1,35 1,35 

Citric Acid pH-control PLONOR 3,00 100 3,00 3,00 3,00 

Clairsol NS Baseoil Yellow 393,60 100,0 393,60 0,00 0,00 

CMC Viscosifier PLONOR 1,13 100 1,13 1,13 1,13 

Flow-Carb (all grades) LCM PLONOR 195,00 100 195,00 195,00 195,00 

Fordacal (all grades) LCM PLONOR 357,00 100 357,00 357,00 357,00 

KCl Inhibition PLONOR 554,52 100 554,52 554,52 554,52 

Koplus LO Stuck Pipe PLONOR 0,00 100 0,00 

LC-Lube LCM PLONOR 195,00 100 195,00 195,00 195,00 

Lime Alkallinity PLONOR 2,03 100 2,03 2,03 2,03 

Mica LCM PLONOR 1,35 100 1,35 1,35 1,35 

Milbio NS Bioside Yellow 1,05 100 1,05 1,05 1,05 

Mil-Pac LV Fluid Loss Reducer PLONOR 50,15 100 50,15 50,15 50,15 

Mul-Free RS (DFE 726) Formation Damage Reducer Yellow 9,44 6,98 93,02 0,66 8,78 9,44 0,66 8,78 

25

NaCl Hydrate Inhibition 

Weight Control/ Hydrate 

PLONOR 1 852,56 100 1 852,56 1 852,56 1 852,56 

NaCOOH 

Inhibition PLONOR 2 200,55 100 2 200,55 2 200,55 2 200,55 

NF2, MEG Hydrate Inhibition PLONOR 3 864,72 100 3 864,72 3 864,72 3 864,72 

Noxygen L Oxygen Scavenger PLONOR 1,19 100 1,19 1,19 1,19 

Nutplug/Milplug LCM PLONOR 2,25 100 2,25 2,25 2,25 

Permalose HT Fluid loss reducer PLONOR 3,00 100 3,00 3,00 3,00 

Soda Ash Alkalinity PLONOR 7,30 100 7,30 7,30 7,30 

Sodium bicarbonate Alkalinity PLONOR 5,81 100 5,81 5,81 5,81 

W-318 (NaOH) Alkalinity Yellow 26,25 87,50 12,5 22,97 3,28 26,25 22,97 3,28 

W-333N Defomer Yellow 0,75 100,0 0,75 0,75 0,75 

Xanthan Gum / Xanplex 

T Viscosifier PLONOR 28,64 100 28,64 28,64 28,64 

Totalt: 14 087,40 13 487,18 600,22 13 693,80 13 487,18 206,62 

26

Tabell 11-3 Brønnrensning 

Leverandør Handelsnavn 

Miljø- 

Gruppe 

Forbruk 

(tonn) 

Baker Hughes Glycol, MEG 22,4 

Baker Hughes Methanol 0,592 

Totalt 22,992 

Utslipp 

(tonn) 

% % 

Forbruk 

grønn tonn) 

Utslipp grønn 

(tonn) 

100 22,4 0,112 

100 0,592 0,0079 

22,992 0,1199 

Dersom et minimalt metanolutslipp skulle skje, et vil være minimal, om noen i det hele tatt da de eneste måten å komme faller ut er fra Back 

trykkventil på skilleveggen og metanol vil være fullt entrained med gasstrømmen 

Tabell 11-4 Subsea Kompletteringsoperasjoner 

Leverandør Handelsnavn Miljø- 

Gruppe 

Mento 

Castrol 

Jet Lube 

Sealguard 

Forbruk 

(tonn) 

Utslipp 

(tonn) 

% % % 

Forbruk 

grønn 

(tonn) 

Forbruk 

gul (tonn) 

Forbruk 

rød 

(tonn) 

Utslipp 

grønn 

(tonn) 

Utslipp 

gul 

(tonn) 

ECF 0,045 0,0045 2,44 97,56 0,001098 0,043902 0,00011 0,00439 

Castrols 

Brayco 

Micronic 

SV/B 0,10 0,10 100,0 

Wacker 

Baker 

Wacker 

Silicone Fluid 

AK 350 0,0005 0,000125 100,0 

0,0005 

Hughes MEG 0,036 0,036 100 0,036 0,036 

0,10 

0,10 

Utslipp 

rød(tonn) 

0,000125 

Totalt 0,1815 0,140625 0,037098 0,143902 0,0005 0,03611 0,10439 0,000125 

27

Tabell 11-5 Gjengefett 


Bestolife 

corporation 

Bestolife 4010 NM 

Mento Jet Lube Alco EP ECF 

Mento JET-LUBE® NCS-30ECF 

Mento 

JET-LUBE® SEAL- 

GUARD(TM) ECF 

Mento Jet Lube Alco EP 73 Plus 

Mento JET-LUBE API Modified 

Totalt 

Miljø- 

Gruppe 

Forbru 

k (tonn) 

Tabell 11-6 Rigg vask og BOP væsker 


Norkem A/S Microsit Polar 

Utslipp 

(tonn) 

% % % % 

Forbruk 

grønn 

(tonn) 

Forbruk 

gul 

(tonn) 

0,0779 0,008 21,54 78,46 0,0168 0,0611 

0,075 0,0075 

100,0 

0,966 0,0965 1,13 98,87 

0,113 0,0112 2,44 97,56 

1,008 0,1008 

100 

0,085 0,0084 21,51 10,75 35,48 32,26 

2,324 0,233 

Miljø- 

Gruppe 

Forbruk 

(tonn) 

Utslipp 

(tonn) 

0,075 

0,011 0,955 

0,003 0,110 

Forbruk 

rød 

(tonn) 

1,008 

Forbruk 

svart 

(tonn) 

Utslipp 

grønn 

(tonn) 

Utslipp gul 

(tonn) 

0,0017 0,00627 

0,0075 

0,0011 0,0955 

0,00028 0,010976 

Utslipp 

rød 

(tonn) 

0,1008 

28 

Utslipp 

svart 

(tonn) 

0,018 0,009 0,030 0,027 0,00183 0,000913 0,00301 0,00274 

0,049 1,21 1,038 0,0274 0,00491 0,121136 0,10381 0,00274 

% % 

Forbruk 

grønn 

(tonn) 

Forbruk 

gul (tonn) 

Utslipp 

grønn 

(tonn) 

Utslipp 

gul (tonn) 

30,188 3,01875 81,22 28,78 24,518 5,669 2,452 0,567 

Niche products Pelagic 50 BOP fluid 39,141 3,9141 32,61 67,39 12,764 26,377 1,276 2,638 

Baker Petrolite Glycol (MEG) 69,957 6,9957 100 

Totalt 139,286 13,92 

Det er benyttet en sikkerhetsmargin på 25% 

69,957 

6,996 

107,239 32,046 10,724 3,205

Tabell 11-7 Lukket system kjemikalier (forbruk> 3000 kg / år) 


Miljø- 

Gruppe 

Refill * 

(tonn) % ** 

Shell Shell Tellus T22/S2V22 30 100 

Shell Shell Tellus T 46/ S2 V46 41,25 100 

Shell Shell Tellus T68/ S2V68 7,851 100 

Totalt 79,101 

* Basert på 2009 tall (kanskje nødvendig justering) 

**ingen HOCNF dokumentasjon 

Tabell 11-8 Oversikt over omsøkte vannsporstoff, forbruk og utslip 

Product 

Andel rødt stof 

(%) 

Antall system 

per sporstoff 

Mengde 

sporstoff per 

system, gram 

Mengde forbruk av 

sporstoff totalt, 

gram 

RGTW-001 100 1 200 200 

RGTW-002 100 4 200 800 

RGTW-003 100 3 200 600 

Totalt forbruk 1600 1600 

Utslip, gramm 

29

Tabell 11-9 Kjemikalier til gruspakningsmetoden 


4%wt NaCl Salt 

D- Solver HD Chelating agent 

B207 Gelling agent 

B291 Corrosion inhibitor 

U66 Mutual solvent 

Totalt: 

Miljø- 

Gruppe Forbruk 

(tonn) 

Utslipp 

(tonn) 

% gul % grønn 

Forbruk 

grønn (tonn) 

Forbruk gul 

(tonn) 

Utslipp 

grønn (tonn) 

167,33 150,53 100 167,33 150,53 

Utslipp gul 

(tonn) 

66,04 61,34 47,06 52,94 34,96 31,08 32,47 28,87 

24,09 22,80 20 80 19,27 4,82 18,24 4,56 

0,23 0,16 94,69 5,31 0,01 0,22 0,01 0,15 

10,98 10,53 100 10,98 10,53 

268,67 245,35 

221,58 47,1 201,24 44,1 

30

Referanser - Klima

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?