Virkemålet2014

LEGG VEKK PEKEFINGEREN!
SKREVET AV
ROBERT HVAL STRAUMANN
Næringslivet blir ofte møtt med
strenge pekefingre eller bøter fra
myndighetene når de gjør feil.
Mye tyder på at vi kan forebygge
noen av feilene med å gi næringslivet
noen forsiktige ”dytt”.
av nye produkter og tjenester. Vi så en
tendens til at virksomhetene som fikk et
positivt budskap er mer villige til å utvikle
grønnere produkter i framtiden. Forskjellen
var ikke stor, men det viser at informasjon
påvirker holdninger.
Alle som er foreldre vet at det ikke nytter å
kjefte på barn for å få dem til å bidra mer
hjemme. De kan like godt gå i vranglås,
og nekte plent. Vi kan true med å kutte
lørdagsgodt eller Ipad-tid. Men hvem vil
egentlig oppdra barna sine kun med trusler.
I de siste årene har funn fra adferdsforskningen
vært brukt for å se hvordan man
kan bruke andre virkemidler, som positiv
forsterking, til å få folk til å endre adferd.
Målet er å ”dytte” folk i riktig retning,
derfor kalles dette for ”nudging*.” Grønne
fotspor som leder folk til søppelbøttene
i København har faktisk bidratt til at det
er mindre søppel i gatene.
Virksomheter er ikke noe unntak. Gir du
dem en positiv vinkling på et problem,
er de mer villige til å bidra til å løse det.
Vi spurte norske virksomheter om de
kom til å utvikle flere bærekraftige og
miljøvennlige produkter de neste fem
årene. Alle fikk en informasjonstekst først.
Halvparten av virksomhetene fikk høre at
myndighetene kom til å øke miljøavgiftene
de neste årene, og halvparten fikk høre
at myndighetene vil støtte utviklingen
Dette er et fenomen som kalles for framing
(innramming). Ved å sette valgene i
en sammenheng eller å vise til hva andre
har valgt, styrer man valgene folk gjør.
Et godt eksempel fra Storbritannia er
purring på skatteinnbetaling. Når myndighetene
endret teksten
i purringen til å inkludere
hvor mange som
allerede hadde betalt
der personen bodde,
økte innbetalingen i
disse områdene med
15 prosent. Du vil ikke være noe dårligere
enn naboen. 12
Kan norske myndigheter bruke dette til
noe Vi tror det går an få virksomheter
med på å ta større ansvar med små og
enkle grep. Et godt eksempel er å sette
smilefjes på strømregningene til de som
bruker lite strøm sammenlignet med andre
i samme område. En gruppe amerikanske
forskere prøvde dette ut, og det hadde en
vesentlig effekt på energibruken 13 . Og det
er helt gratis, både for virksomhetene og
for myndighetene.
”Når myndighetene endret teksten i
purringen til å inkludere hvor mange
som allerede hadde betalt der personen
bodde, økte innbetalingen i disse
områdene med 15 prosent.”
*) lett dytt (engelsk)
18 - VIRKE Virkemålet