ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR 1 2010 KUNNSKAPSBYGG ...

ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR 1 2010 

KUNNSKAPSBYGG – UNIversitetet for miljø- og biovitenskap på ås

KUNNSKAPSBYGG 

INNHOLD 

Kunnskap om 

campus og 

kunnskapsbygg 

Kraftig studentvekst 

i de kommende 

årene krever 

oppgradering av 

landets universiteter 

og høgskoler. 

FORSKER FOR FREMTIDEN 

Statsbygg skal bygge om lag 60 000 

kvadratmeter ved sammenslåingen av Norges 

Veterinærhøgskole og UMB. 

CAMPUSUTVIKLING I 

NANSENS ÅND 

Campusutvikling blir 

viktigere og viktigere i 

fremtiden. 

Diehtosiida 

Samisk 

Vitenskapssenter i 

Kautokeino er tegnet 

med en sammenkrøpet 

rev i tankene. 

DRØMMEJOBBEN 

Forsknings- og høyere 

utdanningsminister 

Tora Aasland er 

storkunde i Statsbygg. 

Et framtidsrettet 

lærested 

Høgskolen i Vestfold 

er blitt nesten dobbelt 

så stor med ytterligere 

16 000 kvadratmeter 

boltreplass. 

Småstoff 

Ambassaden i Saudi- 

Arabia, Høgskolen på 

Stord, Halden fengsel, 

nytt generalkonsulat i 

Houston. 

OLympiske 

ringvirkninger 

Høgskolen i 

Lillehammer byr på 

moderne fasiliteter i 

gamle omgivelser. 

4 8 20 22 30 32 38 40 

Ansvarlig redaktør Hege Njaa Rygh 

og redaktør Eva Kvandal 

v i l d u h a å p e n t r o m – h e lt g r at i s s e n d e-p o s t til: 

postmottak@statsbygg.no 

å p e n t r o m 

u tg i v e r: Statsbygg 

a n sva r l ig r e d a k t ø r: Hege Njaa Rygh r e d a k t ø r: Eva Kvandal, evkv@statsbygg.no b i d r ag s y t e r e: Fete typer ved Morten Ryen, Ellen Stai og Vigdis H. Hvale 

Statsbygg ved Mirjana Rødningen, Eva Kvandal og Pål Weiby. r e d a k s j o n e n avsluttet: Mars 2010. 

d e s ig n: Fete typer/www.fetetyper.no skrif tsnitt: Unit og Whitman t r y k k: RK Grafisk as pa p i r: 170/90g Maxi/High Speed Gloss opplag: 7.500 

f o t o f o r- o g b a k s i d e: Fra UMB på Ås, Trond Isaksen f o t o v ig n e t t r e d a k t ø r e r: Mette Randem f o t o v ig n e t t a d m.d i r: Christian Hatt 

stat s byg g: Biskop Gunnerus’ gt 6, PB 8106 Dep, 0032 OSLO telefon: 815 55 045 telefaks: 22 95 40 01 w e b: www.statsbygg.no e-p o s t: postmottak@statsbygg.no 

v i l d u h a nyheter f r a stat s byg g v i a e-p o s t Abonner på www.statsbygg.no/aktuelt/Nyhetsabonnement/ 

å p e n t r o m kommer fire ganger i året. 

2 ÅPENT ROM NR 1 2010 NR 1 2010 ÅPENT ROM 3


kunnskap om campus og kunnskapsbygg 

førti prosent av bygningsmassen 

Statsbygg forvaltar ER undervisningseller 

forskningsbygg. 

Mange av dei største byggjeoppdraga er for 

universitet og høgskular. Oppgåvene stiller 

store krav til planlegging, heilskapstenking og 

forståing av behova til sektoren – Både for i dag, 

og dei behova sektoren står andsynes i framtida. 

TEKST MORTEN RYEN FOTO TROND ISAKSEN 

Studentsenteret i Bergen Det store auditoriet – EGGET – svever inne i sentralhallen. 

Arkitekt: Lusparken arkitekter AS. Oppdragsgivar: Kunnskapsdepartementet. Byggherre: Statsbygg. 



KUNNSKAP OM CAMPUS OG KUNNSKAPSBYGG 

Foto: Jaro Hollan 


1 2 3 4 

Kunnskap 

OM campus og kunnskapsbygg 

Foto: Jiri Havran 

Foto: Jiri Havran 


7 8 

Foto: Trond Isaksen 

Foto: Thomas Bjørnflaten 

5 6 

Foto: Dag Ivarsøy 

1. Arkitektur- og designskolen 

arkitekt: Harald Eng, 

rehabilitert av Jarmund/Vigsnæs AS 

2. høgskolen i bodø 

arkitekt: Arkitektsudio AS 

3. høgskolen i volda 

arkitekt: Bovim-Fuglu-Svingen A/S 

4. NTNU 

arkitekt: Henning Larsen 

5. universitetet i bergen 

arkitekt: Lusparken arkitekter AS 

6. Universitetet i oslo 

arkitekt: Telje-Torp-Aasen arkitektkontor AS 

7. universitetet i stavanger 

arkitekt: HRTB AS 

8. norges musikkhøgskole 

arkitekt: lille frøen as 

– Høgskolar og universitet er store institusjonar som 

ofte set eit synleg preg på lokalsamfunnet. Å byggje 

undervisningsbygg handlar derfor ikkje berre om å 

utvikle gode læringsmiljø, men òg om stadutvikling, 

infrastruktur og fysisk utforming, seier May Balkøy, 

direktør for Utviklingsavdelinga i Statsbygg. 

– Det er mange faktorar som gjer bygging og 

forvaltning i denne sektoren utfordrande. For det 

første veit vi at det vil komme ein kraftig studentvekst 

i åra som kjem, noko som vil leggje eit stort 

press på mange institusjonar for høgare utdanning. 

Dernest har vi konkurransen om studentane, både 

nasjonalt og internasjonalt, som stiller krav både til 

utdanningstilbod og fysisk utforming av studiestadene. 

Sist, men ikkje minst, skjer det strukturelle 

endringar i sektoren gjennom fusjonar, alliansar og 

samarbeid institusjonane imellom. Skal vi vere ein 

god rådgivar for kundane og brukarane våre, er det 

avgjerande at vi greier å følgje med på desse trendane. 

Campusutvikling 

Universitet og høgskolar er ikkje lenger berre lærestader 

med lesesalar, auditorium og kollokvierom. 

Ein moderne utdanningsinstitusjon er bygd som ein 

campus, der mange ulike funksjonar og tenester er 

samla på eit avgrensa område. I tillegg til obligatoriske 

funksjonar finst det gjerne òg lokale og arenaer 

for kulturopplevingar, sport, urban rekreasjon og 

bustader i tilknyting til campus. Høgskolen eller 

universitetet blir som ein liten by der studentane 

finn mange av dei tilboda dei ønskjer og treng. 

– Dagens studentar har tydelege forventningar 

til ein studiestad. Eit godt læringsmiljø med gode 

tekniske funksjonar er ei sjølvfølgje. Samtidig ønskjer 

dei at campus skal vere ein stad der dei kan 

treffe venner, trene, ete god mat, høyre musikk 

eller få andre kulturtilbod. Studiestaden er ikkje 

berre ein arbeidsstad nokre timar, men ein stad å 

vere store delar av døgnet. Dette har konsekvensar 

for planlegging av nybygg, men òg for den daglege 

forvaltninga. Lange opningstider inneber mellom 

anna auka energiforbruk i bygga og auka service- og 

vedlikehaldsbehov, forklarer Balkøy. Ho er òg oppteken 

av korleis høgskolar og universitet pregar staden 

eller byen dei ligg i. 

– Studentar er unge menneske som bruker byen 

og dei mange tilboda der, og mange stader vil studentane 

utgjere eit monaleg innslag i befolkninga. Dei 

krava dei stiller og behova dei har, opnar moglegheiter 

for lokal utvikling av kultur og næringsliv og kan vere 

til stor gagn for staden. Men for å få til ein vellukka 

integrasjon av campus krevst det òg noko attende, for 

eksempel i form av infrastruktur, kommunikasjon og 

eit godt kultur- og tenestetilbod. Derfor må òg lokale 

politikarar engasjere seg i campusutviklinga på sin 

stad eller i sin by, understrekar Balkøy. 

Vil vere rådgivar 

Statsbygg er allereie byggherre og eigedomsforvaltar, 

men vil gjerne òg vere ein rådgivar for høgskolane i 

campusutviklinga deira. Dette var noko av bakgrunnen 

for at Statsbygg hausten 2009 arrangerte ein 

konferanse om «Framtidas campus». Konferansen 

samla internasjonalt velakta forelesarar og representantar 

for norske høgskolar og universitet. 

– For oss er det viktig å liggje i forkant av utviklinga 

og følgje med på internasjonale trendar. Norske 

universitet og høgskolar konkurrerer ikkje berre seg 

imellom, men òg med institusjonar i andre land. 

Norske studiestader må derfor gjere seg attraktive 

for norske ungdommar, men òg for studentar og 

forskarar frå andre land. Vi skal absolutt ikkje leggje 

oss opp i dei faglege tilboda universitet og høgskolar 

har, men vi har som ambisjon å vere det leiande 

fagmiljøet og ein føretrekt samarbeidspartnar ved 

planlegging, bygging og drifting av campusar i framtida, 

seier Balkøy. 

– Vi kan ikkje tvinge nokon til å lytte til oss, men 

dei som ønskjer det, skal få gode råd om korleis dei 

skal utnytte eksisterande bygningsmasse og nybygg 

for å skape ein attraktiv campus. 

Framtid møter fortid 

I arbeidet med å utvikle ein framtidscampus vil mange 

institusjonar møte utfordringar knytte til korleis 

kunnskapsbygningar vil bli lokaliserte og utforma i 

kommande tid. Fleire høgskolar er lagde til tidlegare 

gardsbruk eller bygde ut over lang tid med bygningar 

for færre studentar og andre former for undervisning 

og forsking enn vi har i dag. Mange av desse bygningane 

har kulturhistorisk verdi og må takast vare på 

– anten på grunn av arkitektonisk kvalitet eller fordi 

dei er viktige for utdanningshistoria vår. 

– Kulturminnevernet har endra seg i takt med 

det samfunnet som skaper kulturminna. Det inneber 

at ein bygning kan vere verneverdig utan at han har 

ein arkitektur eller alder som mange set i samanheng 

med kulturminne, seier rådgivar Øivind Skøien 

i Statsbygg. Han har hatt ansvaret for arbeidet med 

ein landsverneplan for Kunnskapsdepartementet. 

Landsverneplanen blei levert til departementet i 

februar og skal på høyring i vår. Målet med planarbeidet 

har vore å finne ut kva for nokre av eigedommane 

til Kunnskapsdepartementet som det 

er viktig å ta vare på. Meir enn 1100 bygningar er 

vurderte, og av desse er omkring 300 vurderte som 

verneverdige. 

Tek vare på historia 

– Ein slik gjennomgang er nødvendig for å sikre vern 

av viktige bygningar som bidreg til å fortelje historia 

til denne sektoren, seier Skøien. 

– Dette er ei nasjonal plikt som ikkje alle utdanningsinstitusjonane 

er like merksame på. I Statsbygg 

er denne satsinga velkjend, og departementet vårt 

(FAD) var fram til årsskiftet ansvarleg for oppfølginga 

av sektorane, i tråd med regjeringsvedtak om at 

alle departement skal utarbeide ein landsverneplan 

for eigedommane som høyrer til sin sektor. 

Skøien fortel at det kjem forslag om vern av 

mange av bygningane fordi dei representerer eksempel 

på ei viktig utdanning for ein bestemd historisk 

epoke. Av meir enn 40 spesialskolar som har 

eksistert for elevar med lærevanskar, er det foreslått 

vern av éin. I dag er skole- og internatbygningen på 

Røstad ominnreidd og i bruk av Høgskolen i Nord- 

Trøndelag. 

– Ofte er det som på Røstad at vernet omfattar 

fasadar og berre delar av interiøret, slik at det er 

mogleg å gjere endringar og tilpassingar ved behov. 

Høyringsrunden i vår gir dei enkelte universiteta 

og høgskolane høve til å seie si meining om 

bygningane det er foreslått å verne. 

– Haldningane til vern kan variere, men dei 

langt fleste vi har hatt kontakt med gjennom prosessen, 

ser verdien i historia og er glade for den 

aksepten som ligg i eit vern, seier Skøien. 

Skipsmodelltanken ved NTNU har for eksempel 

vore vesentleg for verftsindustrien. Det gjer det 

viktig å ta vare på han. For andre institusjonar er 

bygningsmassen eit symbol eller viktig for image 

og profilering. Urbygningen på Ås, UMB, er eit 

slikt eksempel der utforminga til bygningen ikkje 

etterlèt tvil om kva status ein tok sikte på for «den 

høiere landbruksskole». 

– Blindern blei på den andre sida lenge oppfatta 

som gold og trist. I dag finn vi ei forståing 

av at dette universitetsanlegget har stor verdi som 

den mest storslått bygde og den første verkelege 

campusen i Noreg, seier Skøien. – For slike kvalitetsbygningar, 

som er ganske nære vår eiga tid, 

og som ikkje er spektakulære, men berre veldig 

gode, tek det ofte tid før dei òg får utmerkinga «av 

kulturhistorisk verdi». 



Universitetet for miljø- og biovitenskap 

Forsker 

for fremtiden 

I mer enn hundre år har de ærverdige murbygningene på 

ÅS huset Norges Landbrugshøgskole. I 2005 endret 

de status og ble til UMB – UniversitetET for 

Miljø- og biovitenskap. 

TEKST ELLEN STAI FOTO TROND ISAKSEN 



Universitetet for miljø- og KUNNSKAPSBYGG 

biovitenskap 

DET NYE Navnet – UniversitetET for Miljø- og biovitenskap – er utvilsomt mer dekkende for dagens virksomhet, men ikke langt nok til å favne alt som skjer ute på jordene i den vitale Follo-kommunen som har norgesrekord i antall innbyggere med doktorgrad. 

Her ser vi økonomibygningen til venstre, Cirkus (sentraladministrasjonen) i midten og Tivoli (noragric) til høyre. Arkitekt Ole Sverre tegnet i alt 28 bygninger til Norges Landbrugshøgskole, hvorav 21 er bevart. 



Universitetet for miljø- og KUNNSKAPSBYGG 

biovitenskap 

PÅ UMB kan du studere akvakultur, ta en bachelor i husdyrvitenskap, bli landskapsarkitekt, byplanlegger, lektor i realfag eller noe helt annet. 

Auditorium Maximum tar 800 plasser. Bygget er fra 1970 og er tegnet av arkitekt Leif Olav Moen. 




I gamle dager plukket studentene frukt her. I dag er det studentene som blir håndplukket – av et sultent næringsliv. 

Statsbygg har fått i oppdrag fra 

Kunnskapsdepartementet å legge til rette 

for sammenslåingen mellom Norges 

Veterinærhøgskole og UMB. 

I tillegg samler Landbruks- og matdepartementet 

sine forskningsinstitusjoner på Ås. Arbeidet 

begynner i 2014 og nybyggene skal etter planen 

stå ferdige i 2018. Men fortsatt et det matnyttige 

og fremtidsrettede studier som lokker kunnskapstørst 

ungdom fra hele verden til UMB – et 

nybakt, sprell levende universitet med spennende 

fremtidsplaner. 

Miljø- og utviklingsstudiet er blant de mest 

populære tilbudene, men siviløkonomene øker 

også i antall, og det trengs, for kandidatene håndplukkes 

av et sultent næringsliv før de har avlagt 

eksamen. 

Og snart rykker veterinær- og dyrepleierstudentene 

inn. Ikke bare Norges veterinærhøgskole, 

men det velrenommerte Veterinærinstituttet, flytter 

med forskere og fe fra Adamstua midt i Oslo 

til landlige omgivelser og mange nye samarbeidspartnere 

på Ås. 

Yngvild Wasteson, nyvalgt rektor ved Veterinærhøgskolen 

(NVH), ser frem til samlokaliseringen, 

selv om det også blir litt vemodig å flytte 

fra de gamle lokalene sine. 

– Det skal bli bra å komme til lokaler som er 

bygget for det de skal brukes til, så får vi heller ta 

med oss sjelen som sitter i veggene her til Ås, sier 

Wasteson. Hun føler seg trygg på at Statsbygg i tett 

samarbeid med brukerne vil finne gode løsninger 

for samlokaliseringen. 

– Sammen med UMB har vi som mål å få til 

god samhandling, slik at vi får et internasjonalt, 

konkurransedyktig og fremtidsrettet universitet, 

avslutter Wasteson. 

Slår sammen institusjoner 

– Norges veterinærhøgskole er vår søster og har 

lenge ønsket seg tilknytning til et universitet. I tillegg 

samler Landbruks- og matdepartementet sine 

forskningsinstitusjoner på Ås, og sammen lager vi 

det nye universitetet, forklarer rektor Knut Hove, 

som selv er veterinær. 

Han håper UMB skal få plass til flere av de 

studentene som hittil har vært nødt til å studere 

i utlandet. Akvakultur er et spennende felt. Fiskeoppdrett 

er spesielt for Norge, og her trengs det 

mange nye veterinærer. 

Rektor gleder seg til sammenslåingen blir 

realisert og er sikker på at det nye universitetet 

vil bli et kraftsentrum for biovitenskapelig og veterinærmedisinsk 

forskning. 

Men først skal det bygges. Første spadetak kan 

etter planen tas i 2014, og alle nybygg kan stå 

ferdig i 2018. Beregnede kostnader er rundt tre 

milliarder kroner, men noe endelig vedtak om 

tildeling av midler kan tidligst bli fattet i 2012. 

– For Statsbygg er dette utfordrende fordi det 

ikke bare er et stort byggeprosjekt, men en fusjon 

som vil legge føringer for hvordan det nye universitet 

skal bli, sier prosjektsjef Per Roar Nordby i Statsbygg. 

Han forteller at det skal bygges rundt 60 000 kvadratmeter, 

og målet er å binde sammen og videreutvikle 

dagens fagområder og gjennom byggeprosjektet 

legge til rette for et nytt moderne universitets- og 

fagmiljø. Arbeidstittelen på dette sammenslåtte 

miljøet er DNU – Det nye universitetet. 

Selv om Statsbygg er byggherre, vil det nye 

universitetet være en selveiende institusjon og 

får overrakt bygningene til odel og eie så snart 

alt er ferdig. Samme prosedyre følges for oppussingsprosjekter. 

– Denne modellen har sine fordeler og ulemper, 

mener rektor Hove, som forøvrig har et kjempegodt 

forhold til Statsbygg. 

Historisk 

Knut Hove er stolt av å lede Norges eldste akademiske 

lærested. Den høiere Landbrugsskole 

på Ås var nemlig den første høyere utdanningsinstitusjon 

det norske Stortinget bevilget penger 

til. Universitetet i Oslo er riktig nok enda eldre, 

men ble finansiert av danskekongen. 

I 1897 ble navn og status endret. Norges 

Landbrugshøgskole ble landets første vitenskapelige 

høgskole med rett til å tildele doktorgrader, 

så det sitter mye historie i veggene på Ås. Det 

viktigste undervisningsbygget, Urbygningen, er 

fra 1901. 

Men å drive moderne utdanning i historiske 

bygninger kan være en krevende øvelse. - Vi er 

veldig glad i Urbygningen. Alle de historiske 

minnene den rommer gir atmosfære og kultur, 

sier Hove. Men han legger ikke skjul på at den 

er tæret av tidens tann. Det gjorde heller ikke 

brannvesenet, da de sperret av store deler av bygningen 

i fjor. 

Vedlikehold blir ikke alltid prioritert i offentlige 

budsjetter. En gjennomgang av bygningsmassen 

på Ås i 2002 viste hva som skjer når gamle 

bygg ikke blir tatt ordentlig vare på. Etterslepet 

ble beregnet til 780 millioner kroner. 




HJERNEFØDE Mye har endret seg siden oppstarten for 150 år siden, men studentene er stadig like sultne. I kantinen på UMB 

kan studentene nyte både maten og atmosfæren i det gamle bygget. 

– Urbygningen vil fortsatt være vårt viktigste 

undervisningsbygg og spille en helt sentral rolle 

når de to institusjonene skal bygges sammen 

 

Terje Holsen, prosjektdirektør ved UMB 

Håper på Stortinget 

Terje Holsen, prosjektdirektør ved UMB er glad for 

at Statsbygg er i gang med prosjekteringen av Urbygningen, 

men det er Stortinget som må bevilge 

penger hvis det skal bli noe av den hardt tiltrengte 

oppussingen. Bygningen er så nedslitt at den ikke 

lenger er funksjonell, blant annet finnes det ikke 

infrastruktur for IKT. 

– Det er en utfordring å prioritere mellom faglig 

utvikling og vedlikehold av gamle bygninger som 

mangler svært mye i forhold til moderne krav, sier 

Holsen. 

Han peker på at laboratorier og annen forsøksvirksomhet 

krever fasiliteter som kan skiftes ut i 

takt med utviklingen, så det ideelle ville være om 

bare skallet av murbygningene ble stående og det 

innvendige kunne endres etter behov. 

Mens antall studieplasser øker jevnt og trutt, 

står altså store deler av UMBs mest sentrale bygning 

stengt. Rektor er redd politikerne skal unnlate å sette 

av midler til vedlikehold når de vedtar å finansiere 

nybyggene. Men er det noe man vet her ute på landet 

så er det at kua kan dø mens gresset gror. Per Roar 

Nordby deler rektors håp om at Stortinget skal gjøre 

som Ole Brumm og si «ja takk, begge deler». 

– Vi gjør vårt for å møte utdanningsbølgen og 

økte antall studenter med ti prosent siste år, sier 

Knut Hove. – Nå har vi mer enn 3000 studieplasser. 

Atten prosent av studentene er fra utlandet, noe som 

målt i prosent gjør oss til det mest internasjonale 

universitetet i Norge. Denne flotte ungdommen 

fortjener rett og slett bedre enn de fasilitetene vi 

kan tilby nå. 

Spennende utsikter 

Men verken han eller Holsen vil sutre. Begge 

fremhever den unike atmosfæren i de historiske 

bygningene. De ansatte blir værende, og studentene 

stortrives. Det sier litt om aktiviteten at de 

har 70 lag og foreninger å velge mellom. 

Og fremtiden ser unektelig spennende ut. Nye 

bygg og flere mennesker gir muligheter for faglig 

integrasjon, og studentene får en felles faglig arena 

med flere valgmuligheter på kryss og tvers. 

Men også i dag har studentene glede og nytte 

av det store forskningsmiljøet som er en viktig del 

av Campus Ås. I tillegg til de cirka 1100 arbeidsplassene 

ved UMB er det tusen ved forskningsinstituttene. 

At studentene vanker i Norges største 

biovitenskapelige forskningsmiljø er ikke bare 

svært inspirerende, men er i tillegg en fantastisk 

ressurs for universitetet, for eksempel når 

erfarne forskere stiller opp som gjesteforelesere. 

Båndene mellom institusjonene er tette og nære, 

det samme er relasjonene til en rekke utenlandske 

universiteter og forskningsinstitusjoner. 

Tverrfagligheten og de små miljøene er UMBs 

store styrke. Her forskes det både på husdyr- og 

matproduksjon, men også på bioteknologi, naturbasert 

reiseliv, fornybar energi, entreprenørskap 

og innovasjon, bare for å nevne noe. 

Nylig arrangerte UMB en «gründeruke» der 

studenter hjalp det lokale næringsliv å unnfange 

helt nye prosjekter, og hvem vet hva som kan 

komme ut av det Den som studerer får se! 

UNIVERSITETET FOR MILJØ- og 

biovitenskap 

Opprettet 1859 

Vitenskapelig høgskole 1897 

Universitet 2005 

18 bachelorprogrammer 

43 masterprogrammer 

8 institutt og 3 sentre 

3270 studenter 

400 utenlandsstudenter 

1120 ansatte 

640 forskere 

400 doktorgradsstudenter 

6000 dekar totalareal 

30 større bygninger samt en rekke 

mindre bygninger og bolighus. 

Statsbygg har begynt planarbeidet 

der det også skal legges til rette for 

etablering av Veterinærinstituttet 

(VI) på universitetsområdet. 

Hensikten med planarbeidet er å 

fastsette rammene for eableringen 

av et samorganisert nytt 

universitet på et undervisnings- og 

forskningscampus av aller høyeste 

kvalitet. 




INNGANGSPARTIET til Urbygningen er dekorert med fire norske husdyr: ku, hest, sau og gris. 

Dominante dyr 

– Geiter er helt spesielle dyr. De vet hva 

de vil, forteller Agnes Klouman. Hun er 

forskningsingeniør og daglig leder i geitefjøset, 

og synes hun har en trivelig og interessant 

jobb. Disse dyrene er med i et 

forskningsprosjekt om geitenes hierarkiske 

system. Det er viktig at arealene i geitefjøset 

utformes slik at dyrene nederst på 

rangstigen kan slippe vekk fra mobbingen 

til de dominante dyrene. 

Fremtidens fÔr 

På Ås drives det konkret, matnyttig forskning, 

og de såkalte vinduskuene er de viktigste 

forskningsdyrene. Ved å skru av et 

plastlokk kan forskerne stikke hånden inn i 

kuvomma og ta prøver, eller de kan tilsette 

tabletter direkte i dyrets mage. Drøvtyggernes 

produksjon av drivhusgassen metan og 

utskillelsen av nitrogen i gjødsel avhenger 

av hva de spiser, og professor Odd Magne 

Harstad (til venstre) har lenge jobbet med 

å finne nøkkelen til den optimale fôrsammensetning 

for storfe, slik at dyrenes 

utslipp av miljøskadelige gasser skal bli 

minimale. Han torpederer myten om at 

kuene promper metan – utslippene skjer 

hovedsakelig via dyrenes pust. Professoren 

veileder doktorgradsstudentene Tonje 

Marie Storlien (i midten) som er oppvokst 

med melkekyr og alltid har vært interessert 

i foring, og Silje Liestøl (til høyre) som 

er mest interessert i klimagassene dyrene 

produserer. Ås er med i et internasjonalt 

forskerteam som hele tiden gjør nye funn, 

og kraftfôrprodusentene følger opp og lager 

stadig mer miljøvennlig fôr. 

Tuntreet 

har stått her siden lenge før Den høiere 

Landbrugsskole på Ås ble innviet i 1859. 

Den gang gjaldt det å effektivisere produksjonen 

av matvarer for å brødfø en voksende 

befolkning. I dag skal knapt noen 

av studentene bli bønder. 



STATSBYGG 

HØGSKOLEN I AGDER Campus Gimlemoen på Forsvarets gamle tomt åpnet i 2001. Arkitekt Lunde & Løvseth AS. Foto: Jaro Hollan. 

ØIVIND CHRISTOFFERSEN 

ADMINISTRERENDE DIREKTØR 

I STATSBYGG 

campusutvikling i nansens ånd 

Én gjest meldte avbud da Det Kongelige 

Frederiks Universitet feiret sitt 100-års-jubileum 

i september 1911. Gjesten som ikke dukket 

opp, var ingen ringere enn polfareren og 

vitenskapsmannen Fritjof Nansen. En skulle 

tro at professoren og nasjonsbyggeren, mer 

enn noen, ønsket å være tilstede for å rette 

oppmerksomheten mot norsk vitenskap og 

ære en institusjon og sine kolleger ved en slik 

begivenhet. 

Nansen foretrakk Veslemøys selskap, 

mens kongen og fiffen feiret og skålte på Grand 

Hotel i Oslo. Veslemøy var ingen ny kvinne i 

Nansens liv, men navnet på forskningsskipet 

som han benyttet under målinger av havstrømmene 

langs sørlandskysten. 

Monumentalisme og nasjonsbygging 

kan være to sider av samme sak. Slik var det 

også for det unge Norge. En rekke monumentale 

bygninger ble ført opp i hovedstaden etter 

unionsoppløsningen. Zoologisk museum på 

Tøyen sto ferdig i 1910, Universitetsbiblioteket 

på Solli plass og Universitetets aula på Karl 

Johan sto ferdig i jubileumsåret. Historiker 

Harald Dag Jølle ved Norsk Polarinstitutt tror 

en av årsakene til at Nansen ikke deltok på 

jubileumsfeiringen, var at han ville markere sin 

misnøye med at det var for mye «ydre pomp 

og stas og bygninger» som han skrev i et brev, 

og at dette gikk på bekostning av det vesentlige 

som: «… er og blir de levende instituter, 

og den levende forskning, og hvad som der 

frembringes.» 

Nansen og Statsbygg på bølgelengde. 

Nansen hadde nok ikke noe imot selve byggingen 

av nye institusjoner i hovedstaden, men 

ønsket økt fokus på forskningen og aktivitetene 

som skjedde innenfor de monumentale veggene. 

Det er noe som Statsbygg som byggherre er 

svært opptatt av. Førsteprioritet når man reiser 

et bygg, må alltid være at brukerne skal kunne 

utføre sine oppgaver på best mulig måte og 

at det må være fleksibelt, slik at man lett kan 

tilpasse bygget til nye behov i fremtiden. Men 

det utelukker ikke at bygget også kan være et 

landemerke. 

Tidene forandrer deg. Statsbygg har 

vært en storleverandør av undervisnings- og 

forskningsbygg for høgskoler og universiteter 

gjennom en årrekke. Den viktigste erfaringen 

vi sitter igjen med, er at kundens behov endrer 

seg i takt med tilstrømmingen til studiestedene, 

nye undervisningsmetoder og teknologi. 

Dessuten ser vi at brukerne i dag har forventninger 

til at studiestedene skal tilby noe mer. 

For studiestedene konkurrerer ikke lenger bare 

på det faglige tilbudet, men også om å tilby 

de mest attraktive lokalene, fleksible åpningstider, 

treningstilbud, sosiale møteplasser og 

kulturtilbud, for å nevne noe. Tendensen viser 

at brukerne i større grad ønsker å ha alt på et 

sted. De ønsker seg en campus. 

Statsbygg kan vise vei. Campusutvikling 

blir viktigere og viktigere i fremtiden, enten 

man skal bygge nytt eller utvikle det gamle. 

Som dreven byggherre har vi erfaring med 

å balansere kravet til institusjonenes ønske 

om skreddersøm med fremtidig fleksibilitet. 

Vi gir også råd om hvordan man kan utnytte 

eksisterende bygningsmasse og nybygg til 

å skape et attraktivt åpent campusområde. 

Åpenhet er viktig. Et campusområde bør være 

slik tilrettelagt at det inviterer til samspill med 

lokalsamfunnet, og ikke minst til gjensidig utveksling 

av kunnskap og erfaringer med kompetanse- 

og forskningsmiljøer, kommersielle 

aktører og næringsliv. Slik vil man kunne få 

gode synergieffekter ut av hverandres kunnskapsmiljøer. 

Campusutvikling i Nansens ånd. Jeg tror 

kanskje samspill, åpenhet og formidling var 

noe av det Nansen mente med da han ønsket 

«levende instituter, og … levende forskning». 

For studenter, forskere, vitenskapen og samfunnet 

vil tjene på at «hvad som der frembringes» 

formidles i et større univers enn man har hatt 

tradisjon for. Derfor tror jeg Nansen ville vært 

en campustilhenger, og at han ville ha takket 

ja til å være gjest når Universitetet i Oslo neste 

år feirer sitt 200-årsjubileum. 



SAMISK VITENSKAPSSENTER 

TEKST MORTEN RYEN FOTO TROND ISAKSEN OG Bent Raanes/Sarah Sørensen 

En lav vintersol sender sine bleke stråler inn over vidda. 

På en høyde over Kautokeino kastes lyset tilbake fra en 

stor bygning i tre og glass. Det er Diehtosiida, det 

internasjonale samiske kunnskapssenteret, 

ferdigstilt AV Statsbygg i 2009. 

samisk vitenskapssenter 

moderne ramme – tradisjonell kultur 

Diehtosiida 

Det nye bygget til Diehtosiida – Samisk vitenskapssenter 

– kan virke ruvende blant småhusbebyggelsen 

i Kautokeino. Selv om folk i bygda er 

fornøyd med at høgskolen og forskningsinstituttet 

endelig har fått nye lokaler, har de ikke helt 

vent seg til det ett år gamle byggets kompromissløse 

modernisme. Her er det lite som minner om 

lokal byggeskikk, men utformingen og materialvalget 

er barskt, som landskapet og kulturen 

det er plassert i. Vitenskapssenteret ligger som 

en trapesformet spiral rundt et åpent atrium. 

Arkitekten skal ha hatt en sammenkrøpet rev i 

tankene da han tegnet det, men det kan også gi 

assosiasjoner til en innhegning eller leirplass. 

Fasaden er dekket av ubehandlet gran og store 

glassflater. 

En god arbeidsplass 

Inngangspartiet er mot sørvest, og selve inngangen 

er skjermet av en stor vegg. Vel innenfor 

dørene åpner det seg et stort og luftig rom med 

atkomst til alle etasjer. Midt imot ligger det store 

auditoriet, formet som en lavvo og utvendig kledd 

i trespiler. Langs auditoriets ytterside leder en 

lang, smal og svakt skrånende trapp opp til andre 

etasje der det er kontorer og møterom. En bredere 

trapp leder ned mot en stor og lys kantine. Her er 

det glass fra gulv til tak, noe som slipper landskapet 

rett inn i bygget. I den ene enden er rommet 

delvis delt av en buet hvitmalt murvegg, og bak 

den er gulvet senket ned rundt et ildsted med trebenker 

i en halvsirkel. Her kan forskere, studenter 

og administrativt ansatte samles på morgenkvis- 




INNE 

ten til en kopp kaffe og en stillferdig samtale. I 

alle etasjer er det store vinduer som slipper lys 

og landskap inn i huset, noe som understreker 

inntrykket av lyse, moderne og funksjonelle lokaler 

tilpasset formålet. En god arbeidsplass for 

forskere og studenter. 

Forskning og undervisning 

Sametinget ble etablert i 1989, og samme år så 

også Samisk høgskole dagens lys. Drivkraften 

var et ønske om å styrke tradisjonell og moderne 

samisk kunnskap og tilby høyere utdanning for 

samer i et samisk miljø. Høgskolen har fra starten 

av hatt studenter fra hele Sápmi – Norge, 

Sverige, Finland, Russland – og ambisjonene nå 

er å etablere det som en vitenskapelig høgskole. 

Studietilbudene omfatter i dag lærerutdanning, 

tolkeutdanning, journalistikk, reindrift, samisk 

språk og duodji – samisk kunsthåndverk. Høgskolen 

driver også forskning på samisk språk, kultur, 

reindrift og andre tradisjonelle næringer. Rettsforskning 

på lokalt-, nasjonalt- og internasjonalt 

plan, samt urbefolkningsrett, er også viktig. 

Duodji-bachelor 

Høgskolen har om lag 200 registrerte studenter, 

men mange av dem er deltidsstudenter. Derfor 

er det rolig i gangene. Inne på ett av seminarrommene 

finner vi likevel en håndfull duodjistudenter. 

– Hva er kunst Og hva er samisk kunst Har 

det overhodet noen mening å snakke om samisk 

kunst som noe spesielt Kunsthistoriker Rigmor 

Angel Hansen fra Tromsø foreleser i kunsthistorie 




– Denne koften har jeg sydd med tanke på Sametingets president, sier Ingá 

Elisá Påve. – Den tradisjonelle samedrakten er veldig varm og ikke egnet til å bruke 

innendørs eller på et kontor, men denne er tynnere og fôret med silke sånn at den 

skal være behagelig å ha på. 

På hodet har Ingá en lue laget av reinskinn fôret med rev. Luen er laget av hennes 

medelev Ann May-Britt Eriksen. 

Ingá er én av om lag 20 elever som studerer duodji bachelor ved høgskolen. Duodji er et 

samlebegrep for ulike virksomheter som husflid, kunsthåndverk, sløyd og småindustri, 

og er nært knyttet til samisk livsform. Duodji har først og fremst vært drevet for å 

lage praktiske gjenstander og klær til eget bruk, men også som kreativ utfoldelse. 

Dagens studenter forsøker å modernisere og videreutvikle duodji med utgangspunkt 

i tradisjonelle teknikker. 

DUODJI 

for studentene, og kaster sine spørsmål til dem. Ell 

J. Hætta, Ingá Elisá Påve og Sara Utsi deltar ivrig i 

diskusjonen. De er enige om at verken kunst med 

samiske motiver, eller kunst laget av samer behøver 

å være «samisk kunst». Men hva samisk kunst er 

greier de ikke å bli enige om før timen er omme. 

Studentene går andre året på duodji-bachelor, 

og har bare lovord om høgskolens nye lokaler. 

– Det er en stor overgang fra brakkene vi var i 

tidligere, sier Ingá. Hun fremhever både de gode 

fasilitetene og den moderne arkitekturen. 

– Jeg håper mange flere får lyst til å studere 

her nå. Et eneste vi mangler er noen flere studentboliger. 

De fleste studentene må bo på hybler 

hos private, og det blir ikke det samme. Studentboliger 

ville ha bidra til å skape et mer levende 

studentmiljø. 

Samlokalisering gir samarbeid 

Samisk høgskole har holdt til i Kautokeino siden 

1989, men har inntil nå lånt lokaler i et gammelt 

forsvarsbygg. Planene om et nytt vitenskapsbygg 

ble lagt allerede på 1990-tallet, men det skulle 

ta mange år før de ble realisert. I 1999 ble det 

laget et romprogram for høgskolen og flere andre 

samiske institusjoner, de fikk et rammeprogram 

fra departementet i 2001 og arkitektkonkurranse 

ble utlyst i 2004. 2005 og 2006 ble brukt 

til prosjektering, før bygging startet i 2007. Da 

vitenskapssenteret stod ferdig i 2009 flyttet 

Sametingets avdeling for opplæring, språk og 

kultur, Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, 

Samisk Arkiv og Det internasjonale fag- og 

formidlingssenteret for reindrift inn sammen 

med Samisk høgskole. 




Diehtosiida – Samisk vitenskapssenter 

Bruttoareal 9367 kvm 

Lokaler for Samisk høgskole, Sametinget, Samisk arkiv samt Gáldu- senter 

for urfolksrettigheter og Reindriftssenter - reindriftens internasjonale 

formidlingssenter. 

Byggherre: Statsbygg 

Arkitekt: Reiulf Ramstad Arkitekter AS, Oslo 

Siv. Arkt. Kirsti Knutsen AS, Alta 

Bygget har 160 kontorplasser, bibliotek, studio for tv- og radiojournalistikk, 

trimrom, dansesal, auditorium og flere møte- og seminarrom. 

160 parkeringsplasser 

Innflytting skjedde sommeren 2009 

UTE 

– Det har vært en lang og omstendelig prosess, 

ja, men resultatet er blitt meget bra, sier 

Johan Anders Klemetsen i Sametinget. Han var 

med i brukerutvalget, og har fulgt prosessen hele 

veien. Klemetsen berømmer Statsbygg for det 

gode samarbeidet hele veien. 

– Med en så lang prosess skjer det mye underveis, 

og alle ønsker fra det opprinnelige romprogrammet 

ble nok ikke realisert. Det viktigste 

er imidlertid at vi nå har fått samlet ulike kompetansemiljøer 

i ett og samme bygg. Det gir et godt 

grunnlag for samarbeid om samiske spørsmål 

og interesser. 

Underjordisk tillatelse 

Diehtosiida er et moderne høgskolebygg og 

kunnskapssenter av ypperste klasse, med alt 

nødvendig teknisk utstyr og italienske designmøbler. 

Likevel finnes det mange tegn som viser 

tilknytningen til samisk kultur og tradisjon, både 

i utformingen av de enkelte rommene, materialbruken 

og utsmykkingen. Samisk kultur og 

tradisjon spilte også en viktig rolle før byggearbeidene 

kom i gang. 

I tråd med gammel samisk tradisjon er det 

nemlig ikke bare å bygge hvor en vil, selv om de 

formelle papirene er i orden. De underjordiske 

må gi sin tillatelse. Derfor overnattet representanter 

fra både Statsbygg og Samisk høgskole 

på tomta før det første spadestikket. De fikk 

verken åpenbaringer eller klare budskap, men 

en stille og rolig natt. Det ble tolket som et godt 

tegn. De underjordiske hadde gitt sitt stilltiende 

samtykke. 



TORA AASLAND 

drømejobbEN 

Da Tora Aasland ble utnevnt til statsråd for 

forskning og høyere utdanning i 2007, kalte hun det 

en drømmejobb. DET STÅR HUN FORTSATT VED. jobben gjør henne 

OGSÅ til STORKUNDE HOS STATSBYGG. 

TEKST MORTEN RYEN FOTO TROND ISAKSEN 

TORA AASLAND 

Forsknings- og høyere utdanningsminister 

Tora Aasland har ansvar for politikken knyttet 

til universiteter og høyskoler, forskning, 

studiefinansiering og fagskoleutdanning. 

Tora Aasland har kontor innerst i en av Y-blokkens 

tre «armer» i regjeringskvartalet, vegg-i-vegg med 

kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Det er første 

gang Kunnskapsdepartementet er delt mellom 

to statsråder på denne måten, men det kan godt 

være en klok beslutning. Det er lang vei fra barnehage 

til bachelorgrad. 

– Det er bra at forskning og høyere utdanning 

nå har sin egen statsråd, sier Aasland. 

– Forskningsbasert kunnskap blir bare mer og 

mer viktig, både for verdiskapning, innovasjon 

og problemløsning. At vi fikk en egen statsråd 

på dette området viser at regjeringen virkelig tar 

dette kunnskapsbehovet på alvor. 

Får aldri nok 

Ikke alle er enige i at regjeringen har satset nok 

på forskning og høyere utdanning. Tora Aasland 

har – som sine forgjengere – måttet tåle kjeft fra 

forskere, politiske motstandere og studenter. Hun 

synes å ta det med fatning. Kanskje fordi hun selv 

har en lang yrkeskarriere bak seg som både forsker 

og politiker. Hun kjenner både det politiske spillet 

og de akademiske argumenter. 

– Alle kan ikke få alt de ønsker seg med en 

gang, og forskning og høyere utdanning må konkurrere 

med andre viktige samfunnsoppgaver. 

Slik er de politiske realiteter. Vi bevilger likevel 

mer penger til forskning og høyere utdanning enn 

regjeringen før oss, og vi vil satse mer i årene som 

kommer, forsikrer hun. 

Nybygg og rehabilitering 

Tora Aasland har i løpet av de siste to årene besøkt 

samtlige universiteter og høgskoler i Norge – både 

for å bli bedre kjent med menneskene som jobber 

og studerer der, men også for å skaffe seg en 

oversikt over fasilitetene de har i dag og behovet 

de har framover. Snart velter de store kullene fra 

1990-tallet inn over høgskoler og universiteter. 

– Da jeg studerte sosiologi tidlig på 1970-tallet 

var det rundt 15 000 studenter i hele Norge. I dag 

er det mer enn 200 000! Jeg synes det er fantastisk 

at så mange unge vil – og får anledning til – å 

ta høyere utdanning, men det blir et stort press på 

institusjonene. Vi skal gjøre det vi kan for at de får 

de ressurser som trengs for å møte studentveksten 

i årene som kommer. 

Grønt lys for nybygg 

Tora Aasland har allerede gitt grønt lys for flere 

store nybygg både i Bergen, Vestfold, Sogn og Fjordane 

og på Ås. I tillegg foregår det en omfattende 

rehabilitering av universitetets sentrumsbygninger 

i Oslo. Aasland er godt fornøyd med hvordan 

Statsbygg håndterer oppgavene. 

– Avgjørende viktig er kommunikasjonen 

mellom de ulike parter i et byggeprosjekt. I store 

prosjekter som dette, med stramme budsjetter og 

mange brukere med ulike behov, stilles det store 

krav til planlegging og dialog. Statsbygg har den 

erfaringen som skal til for å lose prosjektene i 

havn. 

Aasland er også opptatt av at Staten som byggherre 

må være et eksempel for andre. 

– Vi skal bygge med kvalitet – både når det 

gjelder materialvalg og arkitektur. Og vi må gå 

foran når det gjelder energieffektivisering og universell 

utforming. Det er vanskelig å stille krav til 

andre som vi ikke følger selv. 

Ikke flere – men ikke færre heller 

Norge har sju universiteter, 26 statlige høgskoler 

og fem vitenskapelige høgskoler. Mens utdanningsinstitusjoner 

i byene oversvømmes av 

søkere, sliter mange høgskoler i distriktene med 

studentrekrutteringen. Stjernø-utvalget (NOU 

2008:3) tok til orde for at vi måtte samle ressursene 

på færre institusjoner for å sikre tilstrekkelig 

store og robuste fagmiljøer. Analysen ble godt 

mottatt, men regjeringen ville ikke omstrukturere 

ved tvang. Nå er det imidlertid en rekke frivillige 

samarbeidsprosesser i gang. Dette støtter regjeringen. 

Tora Aasland forklarer hvorfor: 

– Økende urbanisering er en trend over alt. 

Jeg mener det er viktig å kunne tilby unge mennesker 

utdanningsmuligheter også utenfor de 

store byene. Høgskolene er viktige institusjoner 

som bidrar til verdiskapning, kunnskapsspredning 

og arbeidsplasser lokalt. Vi trenger ikke flere 

campuser i Norge, men vi skal beholde de vi har 

og utvikle dem til gode og attraktive studiesteder. 

Da vil også studentene komme. Det er jeg 

overbevist om. 




ET FRAMTIDSRETTET LÆRESTED 

Statsbyggs nybygg på Høgskolen i Vestfold 

er bygget med studentene, bytanker og fjernvarme i fokus. 

Resultatet er inspirerende. 

TEKST VIGDIS HELENE HVALE 

FOTO TROND ISAKSEN 



HØGSKOLEN I VESTFOLD 

Inngangshallen er umulig å gå glipp av når en kommer til Bakkenteigen. Hallen er stor og luftig i halvannen etasje med 

enorme glassfasader som gjør at lokalet bader i lys. Herfra fører to trapper opp til annen etasje, en bred hovedtrapp og en 

skulpturell mindre trapp i betong. 

Kunst i offentlige rom (KORO) står bak planleggingen av kunsten i nybygget på Bakkenteigen. På hallens hovedvegg har 

kunstneren Knut Henrik Henriksen satt opp en nesten 70 meter lang rad med blå planker. Han har selv omtalt arbeidet som 

plankegrafitti. Kunstverket bryter opp det rene arkitektoniske uttrykket og gir en fin kontrast til interiøret ellers. 



HØGSKOLEN I VESTFOLD 

Det nye 

høyskolebygget 

kan gjøre noen og 

enhver grønn 

av misunnelse 

på studentene 

som vil få 

dette som sin 

arbeidsplass. 

Den utstrakte bruken av treslag 

bringer en lunhet inn i bygningen. 

En viss materialkvalitet som 

ikke er syntetisk. 

Da Høgskolen i Vestfold bestemte seg for å samle 

alle aktiviteter på ett sted, ble det behov for mer 

plass. Ganske mye mer plass. Høgskolen vil fra 

høsten 2010 huse 4500 studenter, og er med nybygget 

blitt nesten dobbelt så stort. Det er blitt bygget 

16000 nye kvadratmeter i tillegg til de 18000 

kvadratmeterne høyskolen bestod av fra før. 

I tillegg til læringsfasiliteter, inneholder det 

nye bygget blant annet bibliotek, bokhandel, kafé, 

studieadministrasjon og ekspedisjon. 

Bytanke 

Arkitekttgruppen lille frøen as som vant oppdraget 

hadde en idé som tente alle involverte i prosjektet: 

I stedet for å bygge et nytt bygg atskilt fra eksisterende 

enheter, ønsket de å integrere det gamle og 

det nye. En bytanke lå bak det hele, med hovedgate, 

smågater, plasser og torg. Med en slik overordnet 

gatestruktur er det lettere for både studenter og 

besøkende å orientere seg i bygningene. Auditoriene 

har fått navn etter Vestfolds fire største byer, 

og høgskolens fire ulike fløyer har fått fargekoder 

som gjør det lettere å finne frem. 

Materialbruken ble justert underveis, avhengig 

av behov og kostnader. Ulike treslag preger 

både fasaden og interiøret. I tillegg til stål, glass 

og betong. Sedertre som er et fantastisk stabilt og 

tålesterkt treslag er brukt ute og inne i delen som 

huser biblioteket. Sedertre er et noe dyrere treslag, 

men til gjengjeld brukes plankene fullt ut og det er 

liten vrakprosent. 

I delen som huser auditorier, møterom og 

kontorer er fasaden kledd med osp. Innvendig er 

det i stor utstrekning brukt ask. Himlingene, spilebekledningen 

på veggene og trappegelendrene 

er også i ask. 

Mye lys 

Biblioteket ligger i tilknytning til inngangshallen 

og har inngang fra begge etasjene. Noe av det 

første man legger merke til er parketten. Den er 

av ask og kalles også industriparkett. Treslaget er 

suverent hardt og tåler en støyt. Parketten er blant 

annet å se på Kastrup Lufthavn i København. En 

bra referanse. 

Biblioteket har som inngangshallen mye, mye 

lys. Store glassfasader dominerer, og går fra gulv til 

tak. En enkel trapp i stål og tre framhever de rette 

linjene og binder etasjene sammen. Grupperom og 

lesesalsplasser har fått høy prioritering. Heretter 

er det slutt på dagene da studentene måtte stå opp 

grytidlig for å kapre seg en leseplass. 

Miljøbetraktning og økonomi 

I forbindelse med nybygget ble det besluttet å gå 

over til varmepumpe som energikilde. Varmepumpeløsningen 

ble valgt på bakgrunn av en økonomisk 

vurdering og miljøbetraktning. En samlokalisering 

av felles energisentral for hele bygningsmassen er 

gunstig for driften. 

Anlegget skal i tillegg til å forsyne nybygget 

med varme og kjøling, også forsyne eksisterende 

vannbårne systemer med både varme og kjøling. 

Varmepumpe- og kuldeanlegget er et skreddersydd 

totrinnsanlegg som forsyner hele bygningsmassen 

med både varme og kjøling via vannbårne distribusjonsanlegg. 

Kuldemedium er ammoniakk som er 

et stoff uten særlig innvirkning på jordens globale 

miljø. Altså, så og si null påvirkning på drivhuseffekten. 

Varmekilde til varmepumpeanlegget er bergvarme 

fra energibrønner i fast fjell. Under høyskolens 

parkeringsplass er det etablert 71 energibrønner 

med en dybde på ca 250 meter. Dette arbeidet ble 

utført i skoleferien, noe sikkert studentene var 

takknemlig for. 

Fornøyde og spente brukere 

Studentene har vært involvert i byggeprosjektet 

helt fra starten av og det har vært viktig at alle parter 

har fått bidra. Gleden over det nye bygget er stor 

hos alle brukerne. 

– Det har vært et vellykket samarbeid mellom 

høgskolen, studentene, Statsbygg og entreprenøren, 

mener prosjektdirektør Johnny Thorsen ved 

Høgskolen i Vestfold. Han har fulgt det spennende 

byggeprosjektet med stor interesse og engasjement, 

og er glad for at det nå står ferdig. 

– Vi er veldig fornøyd med resultatet og gleder 

oss til å invitere studentene inn ved åpningen høsten 

2010, sier han. 

Det er i dag stor konkurranse blant høyskoler 

og universiteter. Høyskolene må derfor gjøre seg 

attraktive rent faglig, men også ved å tilby gode 

fasiliteter, kulturtilbud og trivelige lokaler. Høgskolen 

i Vestfold har med nybygget fått et enormt 

plassmessig og estetisk løft. Studiestedet er blitt 

et moderne og fremtidsrettet sted både for å lære 

og være. 

Høgskolen i Vestfold 

Statsbygg har hatt ansvaret for 

prosjektering og bygging av 

Høgskolen i Vestfold på oppdrag fra 

Kunnskapsdepartementet. 

• Arkitekt: Arkitektgruppen lille frøen as. 

• Arealet på nybygget er 16 600 m2. 

• Kostnadsrammen for nybygget er 807 

millioner kroner. 

• Høyskolen består av fem avdelinger: 

Avdeling for helsefag, Avdeling for 

lærerutdanning, Avdeling for maritim 

utdanning, Avdeling for realfag og 

ingeniørutdanning og Avdeling for 

samfunnsfag. 

• Høyskolen har ca. 4500 elever og 

400 ansatte. 


SMÅSTOFF 

STATSBYGG 

Statsbygg har vært storleverandør av undervisnings- og 

forskningsbygg lenge, og tilpassar seg dei nye behova 

til studiestadane. 

USA 

Miljøvennleg 

i Houston 


Foto: Thomas Bjørnflaten 

Foto: Statsbygg 

AMBASSADEN I SAUDI-ARABIA 

På jobb i Riyadh 

Språk, kultur og byråkrati er somme av 

utfordringane Statsbygg står overfor når norske 

utanriksstasjonar skal byggjast og forvaltast. 

Her er leiar av Statsbyggs utanlandsseksjon, 

Siri Berg, på shopping i Riyadh for å skaffe 

seg lokalt akseptert klesdrakt. – Som kjent 

er Saudi-Arabia eit land der kvinnerolla i 

det offentlege biletet er avgrensa eller ikkjeeksisterande, 

og kravet til kleskode er svært 

strengt. – Eg gjorde eit forsøk på å tilpasse 

meg, men eg må dessverre medgi at trass i 

riktig antrekk blei eg ikkje rekna som fullverdig 

oppdragsgivar for byggjeprosjektet. Dette gjekk 

likevel ikkje utover sluttresultatet, og vi er 

nøgde med oppgraderinga og rehabiliteringa av 

ambassadeanlegget. 

Høgskolen på Stord 

Statsbyggs eldste høgskolebygg 

Høgskolen på Stord er Statsbyggs eldste 

formålsbygg som framleis er i drift. Stord 

lærarhøgskule blei først lagt til Tyse prestegard 

i 1839, men blei flytt til Rommetveit 

i 1866. Hovudbygningen (noverande 

administrasjonsbygning) blei innvigd same året. 

Foto: Ukjent 

UT I JENS SIN HAGE 

Reetablerte 

gulsymrer 

Den nye hagen som inngår som ein del 

av regjeringa sitt representasjonsanlegg 

i Oslo, byggjer på eit hageideal frå 1800- 

talet, men er utforma som eit moderne og 

representativt hageanlegg. I skråninga opp 

mot statsministerbustaden er det laga til 

ein fjellhage med heilt spesielt skogbotn. 

Som eit innslag i den frodige hagen er 

tepper av gulsymrer, som fanst i hagen då 

byggjearbeida tok til, og som mellombels blei 

omplasserte før dei blei planta tilbake. I dag 

utgjer dei eit gult botndekke i vårmånadene. 

Hva: GULSYMRE PÅ SKOGBOTN 

Hvor: MIDT I OSLO 

Aktuelt: SNART ER DET VÅR 

Han er teikna av byggmeister Binneballe, Oslo. 

Kva: GAMMAL HØGSKOLE 

Kvar: STORD, HAUGESUND 

Aktuelt: DEI GAMLE ER FRAMLEIS ELDST 


Helt på jordet 

Ei markant 

kjempe i 

landskapet 

Eika har alltid vore verdsett for den harde 

veden sin og motstandskrafta si. Veden blei 

mykje brukt til skipsbygging, og det var 

strenge straffer for annan hogst. Derfor finn 

du ofte eika ståande aleine på jorde, som den 

300 år gamle eika på Kjerringjordet i Ås, godt 

synleg i universitetsområdet. 

Kva: Querqus robur (sommareik) 

Kvar: Kjerringjordet på universitetet på Ås 

Aktuell: Skal snart få nye naboar 

Foto: Grete Haugan Sætrang 

Kva: Nytt generalkonsulat 

Kvar: Houston i Texas, USA 

Aktuelt: Resirkulert arkitekt med 

miljøvennleg bygG 

VIDEOVEGG 

Størst i Europa 

Statsbygg er i gang med å byggje ein videovegg 

i Informasjonsbygget for UiO (IFI2), som vil 

vere i det største auditoriet. Han blir bygd opp 

av 40 skjermar à 50” i full HD og blir den største 

videoveggen i Europa. Veggen taklar alle typar 

innhald. 

Kvar skjerm skal fungere uavhengig av dei 

andre. Prosesseringa av bileta skjer i kvar enkelt 

skjerm. Veggen vil gi gode moglegheiter for 

multimediepresentasjonar og bruk av mange 

samtidige innhaldskjelder. Teknologien som 

blir brukt, er basert på DLP-brikker frå Texas 

Instruments. Sjølve bygget er teikna av Lund 

Hagem Arkitekter AS. 

Statsbyggs første LEED-sertifiserte bygning 

er teken i bruk av generalkonsulatet 

i Houston og Innovasjon Noreg. 

LEED (Leadership in Energy and 

Environmental Design) er eit amerikansk 

miljøsertifiseringssystem som med fire 

nivå tek for seg alle sider ved miljøriktig 

bygging, ikkje berre energibruken. Vi 

ligg an til sølv, men håper framleis på 

gull – nesten som i ei olympisk grein. 

Bygget frå 1982 er totalrenovert med nytt 

inngangsparti og betre HC-tilgjenge. I 

tillegg til kontor er det fellesareal med 

rom for utstillingar, konferansar, møte 

og mottakingar. Og som om ikkje det var 

nok å resirkulere den gamle bygningen, er 

arkitekten som opphavleg teikna bygget, 

òg resirkulert. Tilfeldigvis vann nemleg 

arkitektkontoret Bailey Architects Inc. 

anbodskonkurransen om å rehabilitere det 

same bygget som dei hadde teikna 28 år 

tidlegare. 

HALDEN FENGSEL 

Ope fengsel 

I underkant av 10 000 besøkjande hadde funne 

vegen til Halden fengsel ei solfylt helg i februar. 

Med pølser og vaflar, popkorn og sukkerspinn frå 

Kriminalomsorgas salsbuer blei arrangementet 

reine folkefesten. No er portane stengde, og 

heldigvis slepp berre nokre få innanfor fengselet, 

som er teikna av HLM Arkitektur AS og Erik 

Møller arkitekter. 

Kva: Folkefest bak murane 

Kvar: Torpum i Halden 

Aktuelt: OPNA for innsette 1. mars 


Kva: Ambassaden i Riyadh 

Kvar: Saudi-Arabia 

Aktuell: NYLIG rehabiliterT 

Kva: Teknologi i stort format 

Kvar: Universitetet i Oslo 

Aktuelt: Stor videoskjerm 



HØGSKOLEN I LILLEHAMMER 

Olympiske 

ringvirkninger 

Fem kilometer nord for Lillehammer ligger 

det en høyskole omkranset av skog og fjell. 

Syv bygninger fra forskjellige epoker ligger dekket 

av snø og bader i blendende vintersol. Akkurat 

slik de gjorde under OL i 1994 da 

de fungerte som mediesenter for 

en samlet verdenspresse. 

Statsbygg har fire driftsteknikere som jobber på HiL. De drifter 30 000 kvadratmeter fordelt på syv bygninger pluss 

utearealer, den åttende bygningen, Østlandsforskning, brant ned november 2007. Det eldste huset er fra 1927 og er et flott 

bygg som er nesten intakt både utvendig og innvendig. 

TEKST MIRJANA RØDNINGEN 

FOTO TROND ISAKSEN 

I 1994 vrimlet det av journalister og fjernsynsfolk 

fra hele verden her, mens nå vrimler det av fremtidige 

fjernsynsfolk, filmskapere, økonomer, statsvitere, 

idrettsfolk og mange andre studenter. 

Skolen har om lag 130 praktiske faggrupper 

fordelt på seks fagområder og har vokst voldsomt, 

ifølge høyskoledirektør Jostein Skurdal. 

Høgskolen i Lillehammer (HiL) er kanskje 

mest kjent for film- og fjernsynsfag. Her finner 

studentene landets bredeste og mest komplette 

studietilbud på dette fagområdet. Skolen disponerer 

tre studioer med all teknologi og utstyr som 

er nødvendig innen kamera- og redigeringsutstyr, 

samt lyd- og redigeringsrom. 

Aktiviteten er stor i Studio 1 rett før innspillingen 

av barneprogrammet Morgengry. 

– Dette barneprogrammet som vi tar opp nå, 

er et konsept som vi har utviklet selv, sier produksjonsleder 

Lars Andersen ivrig. – Vi gjør alt selv, fra 

å bygge kulisser, ta med rekvisitter hjemmefra, til å 

benytte studenter og bekjente som skuespillere. 

– Vi har i alt tre regissører, som sammen med 

teknikerne har forskjellige roller fordelt på tre dager 

for å få mulighet til å prøve seg i forskjellige felt. 

Gammel landbruksskole 

Vi har bevart den opprinnelige lesesalen og peisestuen 

slik at studentene kan oppleve atmosfæren 

fra tidlig på 1900-tallet slik den var da landbruksstudentene 

studerte her, sier driftstekniker Geir 

Løkken i Statsbygg. Huset som sto her tidligere 

brant ned i 1925. Her var det Landbruksskole frem 

til 1969. 

Tilbake til Studio 1 er det hektisk før opptaket. 

– Vi har også egen fullt utrustet OB-buss (Outside 

Broadcast) som brukes i produksjoner utenfor 

skolen, sier Lars Andersen, som selv er student ved 

Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap, produksjons- 

og prosjektledelse. 

Han er veldig fornøyd med fasiliteter og teknikken, 

og roser god hjelp fra Statsbygg. 

Utfordringer 

Geir Ove Thorsveen, ferdig utdannet fjernsynstekniker, 

nå leder for teknisk avdeling ved TVutdanning 

og filmvitenskap (TVF) betrakter forberedelsene 

og kommenterer: 

– Teknologien løper fra oss. Studio 1 er det 

største, men er tilpasset 4:3 format. Det bør utvides 

med 6-8 meter for å tilpasses 16:9. (4:3 er 

det gamle, nesten kvadratiske formatet, 16:9 er 

widescreen, red.anm.) 

Han forklarer at dette er en avdeling med spesielle 

behov, som har vokst vesentlig de siste seks 

årene. 

– Vi har blitt bedre til å kommunisere og samarbeide 

om å finne løsninger sammen med Statsbygg 

og avdelingens driftsleder. Dette er et viktig 

samarbeid for avdelingen, da vi selv besitter lite 

bygningsteknisk kompetanse. 

På spørsmål om muligheter for utvidelser svarer 

han: 

– En utbygging for å dekke våre behov er nok 

ikke realistisk på kort sikt, men vi har noen ideer 

til løsningsforslag som vi jobber videre med. Enn 

så lenge forsøker vi å få mest mulig ut av de arealene 

vi har. 

God atmosfære 

Studentene sitter med sine bærbare pc-er, noen 

prater i mobilen, mens andre nyter god kaffe latte 

fra den nye kaffebaren DownHiL som er siste tilskudd 

til høyskolen. Her hadde den amerikanske 



HØGSKOLEN I LILLEHAMMER 

Hollywoodtrappen er hovedinngangen til bygget, og fører ned til Studenttorget og biblioteket med læringssenter. 

Filmstudio: Den norske filmskolen tilbyr en kunstfaglig utdanning rettet mot den delen av bransjen som jobber med 

fiksjonsfilm. Studietilbudet er delt i sju linjer: regi, manus, foto, lyd, klipp, produsent og Production Design. 

Statsbyggs prosjekter på 

Storhove 

1989 Oppland distriktshøgskole 

Storhove, arkitekt: Plan og 

Prosjekt Arkitekter AS 

1994 Radio og TV-senteret til OL, 

1994, arkitekt: Lillehammer 

arkitektteam AS 

1995 Høgskolen i Lillehammer, 

1995, arkitekt: Lillehammer 

arkitektteam AS 

Den opprinnelige lesesalen og peisestuen er bevart slik at studentene kan 

oppleve atmosfæren fra tidlig på 1900-tallet slik den var da landbruksstudentene 

studerte her. 

DOWNHIL Anne Kristin Nysveen sitter 

og jobber i den nye kaffebaren. 

Studentene sitter med sine bærbare pc-er, 

noen prater i mobilen, mens andre nyter god kaffe 

latte fra den nye kaffebaren DownHiL. 

Høgskolen i Lillehammer 

er kanskje mest kjent for film- og 

fjernsynsfag. Her finner studentene 

landets bredeste og mest komplette 

studietilbud på dette fagområdet. 

Skolen disponerer tre studioer med all 

teknologi og utstyr som er nødvendig 

innen kamera- og redigeringsutstyr, 

samt lyd- og redigeringsrom. 

Driftstekniker GEIR Løkken i 

Statsbygg kjenner mange på skolen. 

Han har levd hele sitt voksne liv i disse 

traktene. 

KLAR TIL OPPTAK Lars Andersen 

(øverst i midten) er student ved Avdeling 

for TV-utdanning og filmvitenskap, 

produksjons- og prosjektledelse. 

2004 Den norske filmskolen, 2004, 

arkitekt: Plan og Prosjekt 

Arkitekter AS 

2009 Ombygging av tilfluktsrom, 

2009, arkitekt: Plan og Prosjekt 

Arkitekter AS 

Høgskolen i Lillehammer 

Lillehammer Campus på Storhove 

arena for høyere utdanning, forskning, 

innovasjon og næringsliv består 

av Lillehammer Kunnskapspark, 

Fakkelgården, Studentsamskipnaden i 

Oppland, NRK, Østlandsforskning, Base 

Jørstadmoen og Høgskolen i Lillehammer 

fjernsynskanalen CBS sitt OL-studio i 1994. Etterpå 

overtok fylkesmannen og hadde et tilfluktsrom her. 

I fjor bygget Statsbygg det hele om til en moderne 

kafé, undervisningslokaler og et stort amfi. Kafeen 

kalles for DownHiL og ligger på nedre plan. Navnet 

er et ordspill mellom downhill – idrettslinjen på 

skolen – og HiL forkortelse for Høgskolen i Lillehammer. 

– Etter at kaffebaren DownHiL kom på plass, 

ble det god atmosfære her. Mange velger å sitte her 

og jobbe store deler av dagen. En grunn kan være at 

det ofte er vanskelig å få et grupperom, siden de som 

regel er opptatt, sier Ann Kristin Nysveen, bachelor 

i økonomi og administrasjon på andre året. 

Mange tilbud 

– Treningsrommet er også et genialt tilbud som 

mange benytter seg av. Skal jeg sette fingeren på 

noe må det være at det er for få grupperom og 

auditorier. 

Høyskolen tilbyr i dag ti årsstudier, 21 bachelorprogrammer, 

ni masterstudier og filmutdanning 

innen syv linjer. – Antall studenter og ansatte har 

økt de siste årene, og vi har i dag 3900 studenter 

mot 2900 i 2002. Veksten har vært krevende, 

men Statsbygg har bidratt med å tilpasse bygget 

til flere studenter og arealene utnyttes nå effektivt. 

I tillegg har vi fått til en sentral og effektiv 

disponering av undervisningsrommene, avslutterr 

høyskoledirektør Skurdal. 

Høgskolen i Lillehammer tilbyr studier 

innen helse- og sosialfag, humaniora, 

idrett og samfunnsvitenskap, økonomiog 

organisasjonsvitenskap, TV-utdanning 

og filmvitenskap, i tillegg til Senter for 

livslang læring og Den norske filmskolen. 

I 2002 ble filmskolen kåret til beste skole 

på München filmskolefestival. 


Returadresse: 

Statsbygg, 

Postboks 8106 Dep 

0032 Oslo 

VIL DU HA NYHETER FRA STATSBYGG VIA E-POST 

ABONNER PÅ WWW.STATSBYGG.NO/AKTUELT/NYHETSABONNEMENT/

ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR 1 2010 KUNNSKAPSBYGG ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?