ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR 1 2010 KUNNSKAPSBYGG ...

KUNNSKAPSBYGG
TORA AASLAND
drømejobbEN
Da Tora Aasland ble utnevnt til statsråd for
forskning og høyere utdanning i 2007, kalte hun det
en drømmejobb. DET STÅR HUN FORTSATT VED. jobben gjør henne
OGSÅ til STORKUNDE HOS STATSBYGG.
TEKST MORTEN RYEN FOTO TROND ISAKSEN
TORA AASLAND
Forsknings- og høyere utdanningsminister
Tora Aasland har ansvar for politikken knyttet
til universiteter og høyskoler, forskning,
studiefinansiering og fagskoleutdanning.
Tora Aasland har kontor innerst i en av Y-blokkens
tre «armer» i regjeringskvartalet, vegg-i-vegg med
kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Det er første
gang Kunnskapsdepartementet er delt mellom
to statsråder på denne måten, men det kan godt
være en klok beslutning. Det er lang vei fra barnehage
til bachelorgrad.
– Det er bra at forskning og høyere utdanning
nå har sin egen statsråd, sier Aasland.
– Forskningsbasert kunnskap blir bare mer og
mer viktig, både for verdiskapning, innovasjon
og problemløsning. At vi fikk en egen statsråd
på dette området viser at regjeringen virkelig tar
dette kunnskapsbehovet på alvor.
Får aldri nok
Ikke alle er enige i at regjeringen har satset nok
på forskning og høyere utdanning. Tora Aasland
har – som sine forgjengere – måttet tåle kjeft fra
forskere, politiske motstandere og studenter. Hun
synes å ta det med fatning. Kanskje fordi hun selv
har en lang yrkeskarriere bak seg som både forsker
og politiker. Hun kjenner både det politiske spillet
og de akademiske argumenter.
– Alle kan ikke få alt de ønsker seg med en
gang, og forskning og høyere utdanning må konkurrere
med andre viktige samfunnsoppgaver.
Slik er de politiske realiteter. Vi bevilger likevel
mer penger til forskning og høyere utdanning enn
regjeringen før oss, og vi vil satse mer i årene som
kommer, forsikrer hun.
Nybygg og rehabilitering
Tora Aasland har i løpet av de siste to årene besøkt
samtlige universiteter og høgskoler i Norge – både
for å bli bedre kjent med menneskene som jobber
og studerer der, men også for å skaffe seg en
oversikt over fasilitetene de har i dag og behovet
de har framover. Snart velter de store kullene fra
1990-tallet inn over høgskoler og universiteter.
– Da jeg studerte sosiologi tidlig på 1970-tallet
var det rundt 15 000 studenter i hele Norge. I dag
er det mer enn 200 000! Jeg synes det er fantastisk
at så mange unge vil – og får anledning til – å
ta høyere utdanning, men det blir et stort press på
institusjonene. Vi skal gjøre det vi kan for at de får
de ressurser som trengs for å møte studentveksten
i årene som kommer.
Grønt lys for nybygg
Tora Aasland har allerede gitt grønt lys for flere
store nybygg både i Bergen, Vestfold, Sogn og Fjordane
og på Ås. I tillegg foregår det en omfattende
rehabilitering av universitetets sentrumsbygninger
i Oslo. Aasland er godt fornøyd med hvordan
Statsbygg håndterer oppgavene.
– Avgjørende viktig er kommunikasjonen
mellom de ulike parter i et byggeprosjekt. I store
prosjekter som dette, med stramme budsjetter og
mange brukere med ulike behov, stilles det store
krav til planlegging og dialog. Statsbygg har den
erfaringen som skal til for å lose prosjektene i
havn.
Aasland er også opptatt av at Staten som byggherre
må være et eksempel for andre.
– Vi skal bygge med kvalitet – både når det
gjelder materialvalg og arkitektur. Og vi må gå
foran når det gjelder energieffektivisering og universell
utforming. Det er vanskelig å stille krav til
andre som vi ikke følger selv.
Ikke flere – men ikke færre heller
Norge har sju universiteter, 26 statlige høgskoler
og fem vitenskapelige høgskoler. Mens utdanningsinstitusjoner
i byene oversvømmes av
søkere, sliter mange høgskoler i distriktene med
studentrekrutteringen. Stjernø-utvalget (NOU
2008:3) tok til orde for at vi måtte samle ressursene
på færre institusjoner for å sikre tilstrekkelig
store og robuste fagmiljøer. Analysen ble godt
mottatt, men regjeringen ville ikke omstrukturere
ved tvang. Nå er det imidlertid en rekke frivillige
samarbeidsprosesser i gang. Dette støtter regjeringen.
Tora Aasland forklarer hvorfor:
– Økende urbanisering er en trend over alt.
Jeg mener det er viktig å kunne tilby unge mennesker
utdanningsmuligheter også utenfor de
store byene. Høgskolene er viktige institusjoner
som bidrar til verdiskapning, kunnskapsspredning
og arbeidsplasser lokalt. Vi trenger ikke flere
campuser i Norge, men vi skal beholde de vi har
og utvikle dem til gode og attraktive studiesteder.
Da vil også studentene komme. Det er jeg
overbevist om.
30 ÅPENT ROM NR 1 2010 NR 1 2010 ÅPENT ROM 31