ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR 1 2010 KUNNSKAPSBYGG ...

KUNNSKAPSBYGG
HØGSKOLEN I VESTFOLD
Det nye
høyskolebygget
kan gjøre noen og
enhver grønn
av misunnelse
på studentene
som vil få
dette som sin
arbeidsplass.
Den utstrakte bruken av treslag
bringer en lunhet inn i bygningen.
En viss materialkvalitet som
ikke er syntetisk.
Da Høgskolen i Vestfold bestemte seg for å samle
alle aktiviteter på ett sted, ble det behov for mer
plass. Ganske mye mer plass. Høgskolen vil fra
høsten 2010 huse 4500 studenter, og er med nybygget
blitt nesten dobbelt så stort. Det er blitt bygget
16000 nye kvadratmeter i tillegg til de 18000
kvadratmeterne høyskolen bestod av fra før.
I tillegg til læringsfasiliteter, inneholder det
nye bygget blant annet bibliotek, bokhandel, kafé,
studieadministrasjon og ekspedisjon.
Bytanke
Arkitekttgruppen lille frøen as som vant oppdraget
hadde en idé som tente alle involverte i prosjektet:
I stedet for å bygge et nytt bygg atskilt fra eksisterende
enheter, ønsket de å integrere det gamle og
det nye. En bytanke lå bak det hele, med hovedgate,
smågater, plasser og torg. Med en slik overordnet
gatestruktur er det lettere for både studenter og
besøkende å orientere seg i bygningene. Auditoriene
har fått navn etter Vestfolds fire største byer,
og høgskolens fire ulike fløyer har fått fargekoder
som gjør det lettere å finne frem.
Materialbruken ble justert underveis, avhengig
av behov og kostnader. Ulike treslag preger
både fasaden og interiøret. I tillegg til stål, glass
og betong. Sedertre som er et fantastisk stabilt og
tålesterkt treslag er brukt ute og inne i delen som
huser biblioteket. Sedertre er et noe dyrere treslag,
men til gjengjeld brukes plankene fullt ut og det er
liten vrakprosent.
I delen som huser auditorier, møterom og
kontorer er fasaden kledd med osp. Innvendig er
det i stor utstrekning brukt ask. Himlingene, spilebekledningen
på veggene og trappegelendrene
er også i ask.
Mye lys
Biblioteket ligger i tilknytning til inngangshallen
og har inngang fra begge etasjene. Noe av det
første man legger merke til er parketten. Den er
av ask og kalles også industriparkett. Treslaget er
suverent hardt og tåler en støyt. Parketten er blant
annet å se på Kastrup Lufthavn i København. En
bra referanse.
Biblioteket har som inngangshallen mye, mye
lys. Store glassfasader dominerer, og går fra gulv til
tak. En enkel trapp i stål og tre framhever de rette
linjene og binder etasjene sammen. Grupperom og
lesesalsplasser har fått høy prioritering. Heretter
er det slutt på dagene da studentene måtte stå opp
grytidlig for å kapre seg en leseplass.
Miljøbetraktning og økonomi
I forbindelse med nybygget ble det besluttet å gå
over til varmepumpe som energikilde. Varmepumpeløsningen
ble valgt på bakgrunn av en økonomisk
vurdering og miljøbetraktning. En samlokalisering
av felles energisentral for hele bygningsmassen er
gunstig for driften.
Anlegget skal i tillegg til å forsyne nybygget
med varme og kjøling, også forsyne eksisterende
vannbårne systemer med både varme og kjøling.
Varmepumpe- og kuldeanlegget er et skreddersydd
totrinnsanlegg som forsyner hele bygningsmassen
med både varme og kjøling via vannbårne distribusjonsanlegg.
Kuldemedium er ammoniakk som er
et stoff uten særlig innvirkning på jordens globale
miljø. Altså, så og si null påvirkning på drivhuseffekten.
Varmekilde til varmepumpeanlegget er bergvarme
fra energibrønner i fast fjell. Under høyskolens
parkeringsplass er det etablert 71 energibrønner
med en dybde på ca 250 meter. Dette arbeidet ble
utført i skoleferien, noe sikkert studentene var
takknemlig for.
Fornøyde og spente brukere
Studentene har vært involvert i byggeprosjektet
helt fra starten av og det har vært viktig at alle parter
har fått bidra. Gleden over det nye bygget er stor
hos alle brukerne.
– Det har vært et vellykket samarbeid mellom
høgskolen, studentene, Statsbygg og entreprenøren,
mener prosjektdirektør Johnny Thorsen ved
Høgskolen i Vestfold. Han har fulgt det spennende
byggeprosjektet med stor interesse og engasjement,
og er glad for at det nå står ferdig.
– Vi er veldig fornøyd med resultatet og gleder
oss til å invitere studentene inn ved åpningen høsten
2010, sier han.
Det er i dag stor konkurranse blant høyskoler
og universiteter. Høyskolene må derfor gjøre seg
attraktive rent faglig, men også ved å tilby gode
fasiliteter, kulturtilbud og trivelige lokaler. Høgskolen
i Vestfold har med nybygget fått et enormt
plassmessig og estetisk løft. Studiestedet er blitt
et moderne og fremtidsrettet sted både for å lære
og være.
Høgskolen i Vestfold
Statsbygg har hatt ansvaret for
prosjektering og bygging av
Høgskolen i Vestfold på oppdrag fra
Kunnskapsdepartementet.
• Arkitekt: Arkitektgruppen lille frøen as.
• Arealet på nybygget er 16 600 m2.
• Kostnadsrammen for nybygget er 807
millioner kroner.
• Høyskolen består av fem avdelinger:
Avdeling for helsefag, Avdeling for
lærerutdanning, Avdeling for maritim
utdanning, Avdeling for realfag og
ingeniørutdanning og Avdeling for
samfunnsfag.
• Høyskolen har ca. 4500 elever og
400 ansatte.
36 ÅPENT ROM NR 1 2010 NR 1 2010 ÅPENT ROM 37