ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR 1 2010 KUNNSKAPSBYGG ...
ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR 1 2010 KUNNSKAPSBYGG ...
ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR 1 2010 KUNNSKAPSBYGG ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>KUNNSKAPSBYGG</strong><br />
<strong>STATSBYGG</strong><br />
HØGSKOLEN I AGDER Campus Gimlemoen på Forsvarets gamle tomt åpnet i 2001. Arkitekt Lunde & Løvseth AS. Foto: Jaro Hollan.<br />
ØIVIND CHRISTOFFERSEN<br />
ADMINISTRERENDE DIREKTØR<br />
I <strong>STATSBYGG</strong><br />
campusutvikling i nansens ånd<br />
Én gjest meldte avbud da Det Kongelige<br />
Frederiks Universitet feiret sitt 100-års-jubileum<br />
i september 1911. Gjesten som ikke dukket<br />
opp, var ingen ringere enn polfareren og<br />
vitenskapsmannen Fritjof Nansen. En skulle<br />
tro at professoren og nasjonsbyggeren, mer<br />
enn noen, ønsket å være tilstede for å rette<br />
oppmerksomheten mot norsk vitenskap og<br />
ære en institusjon og sine kolleger ved en slik<br />
begivenhet.<br />
Nansen foretrakk Veslemøys selskap,<br />
mens kongen og fiffen feiret og skålte på Grand<br />
Hotel i Oslo. Veslemøy var ingen ny kvinne i<br />
Nansens liv, men navnet på forskningsskipet<br />
som han benyttet under målinger av havstrømmene<br />
langs sørlandskysten.<br />
Monumentalisme og nasjonsbygging<br />
kan være to sider av samme sak. Slik var det<br />
også for det unge Norge. En rekke monumentale<br />
bygninger ble ført opp i hovedstaden etter<br />
unionsoppløsningen. Zoologisk museum på<br />
Tøyen sto ferdig i 1910, Universitetsbiblioteket<br />
på Solli plass og Universitetets aula på Karl<br />
Johan sto ferdig i jubileumsåret. Historiker<br />
Harald Dag Jølle ved Norsk Polarinstitutt tror<br />
en av årsakene til at Nansen ikke deltok på<br />
jubileumsfeiringen, var at han ville markere sin<br />
misnøye med at det var for mye «ydre pomp<br />
og stas og bygninger» som han skrev i et brev,<br />
og at dette gikk på bekostning av det vesentlige<br />
som: «… er og blir de levende instituter,<br />
og den levende forskning, og hvad som der<br />
frembringes.»<br />
Nansen og Statsbygg på bølgelengde.<br />
Nansen hadde nok ikke noe imot selve byggingen<br />
av nye institusjoner i hovedstaden, men<br />
ønsket økt fokus på forskningen og aktivitetene<br />
som skjedde innenfor de monumentale veggene.<br />
Det er noe som Statsbygg som byggherre er<br />
svært opptatt av. Førsteprioritet når man reiser<br />
et bygg, må alltid være at brukerne skal kunne<br />
utføre sine oppgaver på best mulig måte og<br />
at det må være fleksibelt, slik at man lett kan<br />
tilpasse bygget til nye behov i fremtiden. Men<br />
det utelukker ikke at bygget også kan være et<br />
landemerke.<br />
Tidene forandrer deg. Statsbygg har<br />
vært en storleverandør av undervisnings- og<br />
forskningsbygg for høgskoler og universiteter<br />
gjennom en årrekke. Den viktigste erfaringen<br />
vi sitter igjen med, er at kundens behov endrer<br />
seg i takt med tilstrømmingen til studiestedene,<br />
nye undervisningsmetoder og teknologi.<br />
Dessuten ser vi at brukerne i dag har forventninger<br />
til at studiestedene skal tilby noe mer.<br />
For studiestedene konkurrerer ikke lenger bare<br />
på det faglige tilbudet, men også om å tilby<br />
de mest attraktive lokalene, fleksible åpningstider,<br />
treningstilbud, sosiale møteplasser og<br />
kulturtilbud, for å nevne noe. Tendensen viser<br />
at brukerne i større grad ønsker å ha alt på et<br />
sted. De ønsker seg en campus.<br />
Statsbygg kan vise vei. Campusutvikling<br />
blir viktigere og viktigere i fremtiden, enten<br />
man skal bygge nytt eller utvikle det gamle.<br />
Som dreven byggherre har vi erfaring med<br />
å balansere kravet til institusjonenes ønske<br />
om skreddersøm med fremtidig fleksibilitet.<br />
Vi gir også råd om hvordan man kan utnytte<br />
eksisterende bygningsmasse og nybygg til<br />
å skape et attraktivt åpent campusområde.<br />
Åpenhet er viktig. Et campusområde bør være<br />
slik tilrettelagt at det inviterer til samspill med<br />
lokalsamfunnet, og ikke minst til gjensidig utveksling<br />
av kunnskap og erfaringer med kompetanse-<br />
og forskningsmiljøer, kommersielle<br />
aktører og næringsliv. Slik vil man kunne få<br />
gode synergieffekter ut av hverandres kunnskapsmiljøer.<br />
Campusutvikling i Nansens ånd. Jeg tror<br />
kanskje samspill, åpenhet og formidling var<br />
noe av det Nansen mente med da han ønsket<br />
«levende instituter, og … levende forskning».<br />
For studenter, forskere, vitenskapen og samfunnet<br />
vil tjene på at «hvad som der frembringes»<br />
formidles i et større univers enn man har hatt<br />
tradisjon for. Derfor tror jeg Nansen ville vært<br />
en campustilhenger, og at han ville ha takket<br />
ja til å være gjest når Universitetet i Oslo neste<br />
år feirer sitt 200-årsjubileum.<br />
20 ÅPENT ROM <strong>NR</strong> 1 <strong>2010</strong> <strong>NR</strong> 1 <strong>2010</strong> ÅPENT ROM 21
Change language