my midnight creeps - Spacemedia

Tekst > Rita Trondsgård Foto > Øystein Brynhildsvoll
tegneserie
22
– skrekk og gru Da Tomte var liten var Donald Duck tegneseriefavoritten.
Nå går det i Burns og Vasquez. Men mest inspirasjon til egne
serier finner han i skrekkfilmens blodige verden.
Tegneserietegneren Tomte, eller Tom Richard Tokle som han egentlig
heter, er 24 år og har allerede begynt å få et respektabelt navn i det
norske tegneseriemiljøets irrganger. Han har bidratt til flere antologier,
som blant annet Slagg og Blodige Grøss, mens hans tredje soloalbum,
Barnevakten, ble utgitt i mai. Men hvordan begynte det hele?
– Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske, men det var ikke før på
ungdomsskolen at jeg begynte å satse, forteller han. – En kis i klassen
min spurte om jeg kunne tenke meg å tegne for skoleavisa. Striper og
sånt. Det hadde jeg aldri gjort før, men tok gladelig utfordringen. Etter
den første stripa ble jeg hekta, og fortsatte å lage striper i fire år etter
det. Men etter en stund sa det stopp, og jeg begynte istedet å lage
lengre, mørke historier, forklarer Tomte.
Forlot stripeformatets begrensinger
Han ble aldri helt komfortabel med å holde seg innenfor stripeformatet,
og så seg lei på folks trang til å sammenligne streken hans med andre
og mer kjente utøvere som Frode Øverli.
– Jeg trengte rett og slett et større og videre format som jeg kunne slå
meg løs i. Har ikke sansen for punchlines. Hvorfor skal alt være så
forbanna festlig? utbryter Tomte.
Via tegneseriefestivalen Raptus i 2003 kom han i kontakt med
Seriehuset som var svært interesserte i den unge serieskaperen.
– Seriehuset kom til meg, faktisk. Sjefen for forlaget hadde sett seriene
mine fra før og likte det han så. Han snakket om et album, og jeg sa
selvfølgelig ja takk til det. Men det var ikke før to år etterpå at det ble
en realitet, den første utgivelsen av Tomtes Sorte Sider. Jeg hadde ikke
sendt inn noe i det hele tatt, og synes det var artig at forlaget kom til
meg. Mange sliter med å få publisert det de har laget, og enkelte må
psyke seg opp for å kunne sende inn en serie i det hele tatt, sier Tomte
før han tar en stor slurk av halvliteren foran seg.
Basert på en virkelig person
Barnevakten, album nummer tre i serien Tomtes Sorte Sider, er en
remake av den første ordentlige horrorserien han noengang skrev. Det
er en klassisk grøsser, full av blod og gørr.
– Historien fikk mye respons da jeg la den ut på nettserier.no for et par
år siden, og mange har etterlyst den i eget album. Men tegningene i
dette førsteutkastet er temmelig utdaterte. Derfor har jeg helt siden
oktober holdt på med en ny versjon som nå kommer ut i begrenset
opplag. Du vil ikke finne heftet hos Narvesen, men den vil selges via
nett og gjennom spesialbutikker som Tronsmo og Avalon, forklarer
Tomte.
– Selve hovedpersonen i Barnevakten er forøvrig basert på en venninne
av meg. Men hun er ikke så voldelig i virkeligheten. Da ville hun jo
havnet i fengsel! tilføyer han med et skjevt smil.
Det visuelle er viktigst
Trønderen er vant til å jobbe sammen med andre manusforfattere og
medgir at selv om han gjerne skriver manus, er det selve tegningen
som står mest sentralt.
– Er mest opptatt av det estetiske, og stemningen jeg kan skape
gjennom tegneseriene mine. Det er spennende å tegne etter andres
manus så lenge de ikke deler opp rutene på forhånd. Akkurat dét vil jeg
gjøre selv, og kan gjerne bruke en hel side på en eneste rute der hvor
andre kanskje deler opp en side i seks ruter. Jeg skriver gjerne historier
selv også, men bruker lang tid på å bli fornøyd. Perfeksjonist, smiler
Tomte, før han fortsetter.
– Jeg liker å fortelle en historie gjennom flest mulig tegninger og så lite
tekst som mulig. Jeg har ikke sansen for tegneserier hvor tegningene
sier lite eller ingenting og teksten sier alt. Det synes jeg blir helt feil.
Variert filmsmak
Når det gjelder inspirasjonskilder, understreker Tomte at han får flest
ideer gjennom filmer, og ikke blant andre tegneserieskaperes verker.
Han blar ivrig i tegneseriesidene han har tatt med og viser gjerne frem
hvordan Barnevakten referer til den stemningsfulle horrorklassikeren
The Changeling.
– Jeg ser veldig mye forskjellig. I det siste har jeg sett mange av Lucio
Fulcis' filmer, og jeg setter stor pris på David Lynch. Eraserhead er en
film som har inspirert meg mye, sier han.
Tomte har mottatt flere manus i den siste tiden, men vil ikke røpe noe
mer enn at ett av dem dreier seg om et spøkelseshus.
– Når folk spør meg om hva albumene mine handler om, så pleier jeg å
si at de får gå og finne det ut selv! Et kontant, men vennlig svar.
23