Foreløpig planrapport desember 2007

Oslo kommune 

Plan- og bygningsetaten 

Avdeling for byutvikling 

FORELØPIG 

Kommunedelplan 

for torg og møteplasser

Forord 

Dette dokumentet, sammen med vedlagt plankart i fire deler, utgjør planog bygningsetatens 

forslag til høringsutkast for kommunedelplan for torg og møteplasser. 

Oppdraget å utarbeide kommunedelplan for torg og møteplasser ble gitt Plan- og bygningsetaten 

av Byrådsavdeling for byutvikling i brev datert 27.10.2004, med enkelte presiseringer i 

brev datert 11.04.2005. Kommunedelplanen er en del av ”Vakker by – handlingsprogram for 

estetikk og god byarkitektur” Planarbeidet ble varslet igangsatt den 04.08.2005. Et planutkast 

lå ute til offentlig ettersyn i perioden 25. juni - 1.september 2007. 

Det formelle planforslaget består av mål, plankart (i fire deler: for indre Oslo og ytre by vest, øst 

og syd), bestemmelser og retningslinjer. I tillegg skal det utarbeides handlingsprogram for 

gjennomføring av planen, og en ”verktøykasse” eller eksempelsamling til hjelp og inspirasjon 

ved gjennomføring. Begge disse dokumentene vil bli ettersendt i begynnelsen av 2008. 

Planforslagets struktur av torg og møteplasser består av både nye og eksisterende plasser. De 

aller fleste er eksisterende, og de fleste av dem er planmessig sikret fra før. Dette viser at Oslo 

totalt sett har et godt tilbud på arealer for møteplasser. For eksisterende og planmessig sikrede 

torg og møteplasser kommer planens bestemmelser og retningslinjer i tillegg til gjeldende 

plan. De vil sikre at plassene skal ha høy kvalitet som møteplasser ved videre utvikling. For enkelte 

eksisterende plasser er rollen som møteplass ikke godt nok sikret i plan, og de foreslås 

sikret ved at gjeldende reguleringsplan eller kommunedelplan tilsidesettes og erstattes av 

denne planen. Enkelte steder foreslås nye torg og møteplasser som sikres i denne planen. Det 

foreslås også bestemmelser som skal sikre torg og møteplasser ved store utbyggingsprosjekter 

i utpekte områder for etablering av torg og møteplasser. 

Arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe med følgende deltakere: 

Ellen S. de Vibe, Plan- og bygningsetaten, leder 

Yngvar Hegrenes, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, 

Anne R. Smedsrud, Friluftsetaten, 

Knut Gabestad, Samferdselsetaten, 

Finn Johansen, Vann- og avløpsetaten. 

Planutkastet er utarbeidet av en prosjektgruppe med følgende sammensetning: 

Arne Bergsgard, Rune Clausen, Lars Ove Gidske, Torsten Glad (prosjektleder), Bente Moringen, 

Marianne Rooth, alle Plan- og bygningsetaten, 

Atle Røiom, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, 

Ola Raade, fra mars 2007 Runar Ovesen, Friluftsetaten, 

Jenny Ann Flø, Samferdselsetaten, 

Tallak Moland, fra august 2007 Terje Nordeide, Vann- og avløpsetaten. 

Plan- og bygningsetaten har hatt prosjektledelsen for arbeidet. Til arbeidet har vært knyttet to 

referansegrupper, hvor alle bydelene, viktige kommunale og statlige instanser og interesseorganisasjoner 

har vært representert. 

Medvirkning med bydelene og lokalmiljøene i bydelene har vært viktig i planarbeidet. Resultatet 

fra en medvirkningsprosess med arbeidsmøter i hver bydel har stått sentralt i arbeidet. 

PLAN- OG BYGNINGSETATEN 

Avdeling for byutvikling 

desember 2007 

Ellen S de Vibe 

Etatsdirektør 

Målfrid Nyrnes 

Avdelingsdirektør

kdpt+m 

kommunedelplan for torg og møteplasser

Innhold 

Forord 1 

0 Sammendrag 4 

1 Innledning 6 

1.1 Bakgrunn 6 

1.2 Hva planen styrer og hva den ikke styrer 6 

1.3 Planens oppbygging 7 

1.4 Avgrensing mot andre planer og annet planarbeid 8 

2 Utfordringer 10 

2.1 Byens møteplasser 10 

2.2 Sosiale utfordringer 14 

2.3 Fysiske utfordringer 21 

3 Medvirkning 28 

3.1 Innspill fra bydelene ved oppstart av planarbeidet 28 

3.2 Innspill fra publikum 28 

3.3 Medvirkningsprosess i bydelene 28 

4 Beskrivelse av planforslaget 32 

4.1 Innhold i planforslaget 32 

4.2 Reguleringsplaner og kommunedelplaner som foreslås tilsidesatt av planen 39 

4.3 Bydelsvis beskrivelse av forslag til overordnete torg og møteplasser 47 

5 Bemerkninger ved offentlig ettersyn – endringer av høringsutkastet 78 

5.1 Bemerkninger ved offentlig ettersyn 78 

5.2 Forslag til endringer av planforslaget etter offentlig ettersyn - oppsummering 83 

6 Handlingsprogram og verktøykasse 85 

6.1 Oppfølging – handlingsprogram 85 

6.2 Verktøykasse 86 

7 Planforslaget 87 

7.1 Mål 87 

7.2 Forslag til bestemmelser og retningslinjer. 88 

Litteraturliste 94

0 Sammendrag 

Oppdraget 

Dette forslaget til kommunedelplan for torg 

og møteplasser er utarbeidet av Plan- og bygningsetaten 

på oppdrag fra Byrådsavdeling 

for byutvikling. Det har vært et nært samarbeid 

med berørte etater, og en egen medvirkningsprosess 

i bydelene. Kommunedelplanen 

er en del av ”Vakker by – handlingsprogram 

for estetikk og god byarkitektur”. 

Hvorfor trengs en plan for torg 

og møteplasser 

Det er en økende forståelse for betydningen 

av det offentlige rom, og særlig dets rolle 

som sosial møteplass. Små og store parker, 

plasser, torg, gater og andre uterom er arenaer 

for ulike møter. Større kulturelt og etnisk 

mangfold tilsier behov for møteplasser 

der ulikhetene gis rom til å være tilstede. 

Intensivert og til dels ny bruk av uterommene 

og pågående fortet-ting øker konkurransen 

om uterommene. Det har tidligere vært fokusert 

på sentrumsområdet, bl.a. ved hovedstadsaksjonen. 

Det er nå behov for å sikre at 

alle deler av byen får et godt tilbud av allment 

tilgjengelige uterom, ved å sikre en 

struktur av torg og møteplasser i hele byen. 

Særlig viktig er det å legge til rette for barn, 

unge, eldre og andre som i stor grad er henvist 

til uterommene i sitt nærmiljø. En kommunedelplan 

er et hensiktsmessig verktøy 

for å sikre dette. 

Utvikling av det offentlige rom som møtesteder 

betyr en rekke utfordringer 

Hvordan utvikle gode møteplasser som legger 

til rette for ulike møter Hvordan sikre at 

alle uansett alder, etnisitet og mobilitet får 

tilgang til torg og møteplasser som er inviterende, 

trygge, solrike og beskyttet mot støy 

og vind Hvordan ivaretar man ulike behov 

som store og små møter, tilhørighet, tilgjengelighet, 

lek og aktivitet, kontemplasjon, det 

spektakulære, temporære og opplevelsesrike, 

identitet og estetikk Hvordan tilføre 

kvaliteter som opp-holdsarealer, sitteplasser, 

vann, vegetasjon, kunst og årstidsvariasjon 

Og hvordan sikres eksisterende kulturhistoriske 

kvaliteter og biologisk mangfold 

kdpt+m 

kommunedelplan for torg og møteplasser 

for møteplasser som legges til rette for intensivert 

bruk Har ytre og indre by ulike utfordringer 

med tanke på hvilke behov og typer 

tiltak som bør prioriteres 

Planforslaget består av følgende elementer: 

Mål, plankart i fire deler: for indre Oslo, og 

ytre by vest, øst og syd, samt bestemmelser 

og retningslinjer. 

Hva planforslaget er og ikke er 

Planen er en temaplan for allment tilgjengelige 

uterom i Oslos byggesone, med unntak 

av sentrumsområdet (innenfor ca Ring 1). 

Den omfatter ikke private utearealer og overdekte 

torg i bl.a. kjøpesentre. Planen er en 

kommunedelplan, som i planog bygningslovens 

fors-tand er en kommuneplan, dvs en 

arealplan på et grovmasket nivå. 

Forslag til hovedmål: 

”Planen skal tilrettelegge for etablering av 

nye og videreutvikling av eksisterende møteplasser 

for hele Oslos byggesone utenom 

sentrumsområdet, og slik at det i hver bydel 

over en femårsperiode kan utvikles en lokal 

møteplass, lett tilgjengelig for beboerne.” 

Planforslaget har to sider 

Den ene siden er et forslag til en struktur av 

torg og møteplasser som består av nye og 

eksis-terende møteplasser, og forbindelser 

dem imellom. Torg og møteplasser både på 

overordnet og lokalt nivå inngår i strukturen. 

Arealbruken foreslås for de fleste plassene 

gitt med juri-disk bindende virkning, og det 

knyttes bestemmelser og retningslinjer til 

dem, med krav til tilrettelegging og kvalitet. 

Den andre siden av planforslaget er krav til 

torg og møteplasser med tilhørende kvalitetskrav 

for store utbyggingstiltak. I utpekte 

områder for etablering av torg/møteplass 

ved byutvikling formuleres disse kravene 

som juridisk bindende bestemmelser til planen, 

mens de for øvrig gjelder som veiledende 

retningslinjer.

Det foreslås fire typer ”Overordnete 

torg og møteplasser” 

Planforslaget vektlegger spesielt ”overordnete 

torg og møteplasser”, som omfatter 

allment tilgjengelige uterom som er møteplass 

for minst ett byområde. ”Byområde” 

omfatter flere lokale boligområder som fungerer 

i sammenheng, men som er mindre 

enn en bydel. Eksempel på ”byområder” er 

Ila, Briskeby, Høybråten, Bjørndal. Følgende 

typer foreslås: 

”Torg/plass”, som i stor grad tilsvarer det 

man tenker med bymessige plasser i indre 

Oslo og i sentre i ytre by. 

”Annen overordnet møteplass” er bl.a. 

parker, idretts-/lekeområder og andre grøntområder, 

og gå rdsanlegg. 

”Strøksgate” eller annen gate som skal tilrettelegges 

som møtested er en gate utenfor 

sentrum med blandet arealbruk og et variert 

handelstilbud. 

”Overordnet forbindelse” er overordnete 

turveier og andre viktige gangbaserte forbindelser 

mellom byens torg og møteplasser. 

Lokale torg og møteplasser 

Planforslaget omfatter også lokale torg og 

møteplasser, dvs viktige møtesteder for mindre 

deler av byen enn et ”byområde”. 

Juridisk bindende bestemmelser om høy 

kvalitet og tilrettelegging for ulik bruk 

foreslås som bl.a. omhandler offentlig tilgjengelighet, 

biologisk mangfold, kulturminner, 

stedsidentitet, minste arealstørrelse, 

tilrettelegging for variert bruk og for ulike 

brukere, universell utforming, trygghet, vegetasjon 

og vann, sol-, lys- og klimaforhold, 

frihet for støy og forurensing, tilrettelegging 

for sitteplasser. 

Planforslaget omfatter både eksisterende og 

nye torg og møteplasser 

De fleste eksisterende torg og møteplasser 

er planmessig sikret fra før. Vanligvis er de 

regulert til trafikkområder eller friområder. 

Men gjeldende bestemmelser har oftest lite 

fokus på plassene som møteplasser, og de 

foreslås derfor supplert med denne planens 

bestemmelser. Enkelte eksisterende møteplasser 

er ikke sikret planmessig og foreslås 

sikret i denne planen. For noen plasser betyr 

dette at gjeldende plan foreslås tilsidesatt og 

erstattet av denne planen med sine bestemmelser 

og retningslinjer. Det foreslås også 

nye plasser som sikres i denne planen. 

For torg og møteplasser som er under reguleringsmessig 

behandling foreslås som regel 

at arealet unntas fra juridisk binding. 

I utpekte områder for etablering av torg/ 

møteplass ved byutvikling 

foreslås bestemmelser om at det etableres 

torg og møteplasser i forbindelse med store 

utbyggingsprosjekter. Dette er områder hvor 

det foreligger vedtak eller forslag om byutvikling, 

og hvor det pågår eller kan forventes 

bli satt i gang planlegging, og hvor et viktig 

moment er at det skal etableres torg og møteplasser 

som del av en ny offentlig byromsstruktur. 

”Områder med behov for torg og møteplass” 

er deler av byen med stor avstand til eksisterende 

torg og møteplass. Til områdene foreslås 

knyttet veiledende retningslinjer om 

torg og møteplasser ved store utbyggingsprosjekter. 

Handlingsprogram 

Utkast til handlingsprogram for gjennomføring 

av planen utarbeides nå (desember 

2007) og vil bli oversendt byrådet i begynnelsen 

av 2008. Som viktig del av handlingsprogrammet 

foreslås gjennomføring av målet 

om å etablere/oppruste en plass per bydel i 

en femårsperiode. Andre deler kan være 

plan- eller utredningsarbeid for geografiske 

områder eller temaer hvor det er behov for 

dette, forslag til strakstiltak og byomfattende 

temaprogram. 

Verktøykasse 

Det skal også utarbeides en ”verktøykasse” 

eller eksempelsamling til hjelp og inspirasjon 

ved etablering av nye eller oppgradering 

av eksisterende torg og møteplasser. Verktøykassen 

skal gi gode eksempler på planleggingsmetodikk, 

gjennomføringsprosess 

og ferdig resultat. Den skal være ferdig til 

kommunedelplanen sendes til politisk behandling.

1 Innledning 

1.1 Bakgrunn 

Oppdraget 

Plan- og bygningsetaten er gitt i oppdrag av 

Byrådsavdeling for byutvikling å utarbeide 

kommunedelplan for møteplasser og torg i 

nært samarbeid med bydelene og berørte 

etater (brev fra byrådsavdelingen datert 

27.10.2004). Kommunedelplanen er en del 

av ”Vakker by – hanlingsprogram for estetikk 

og god byarkitektur”. I brevet skriver byråden 

blant annet: 

”Byråd Grete Horntvedt lanserte i februar 

sine ideer for samlingssteder, møteplasser 

og torg i bydelene og sentrum. Byråden 

ønsker at eksisterende steder skal bli 

tatt vare på og at nye skal utvikles. Bydelene 

trenger samlingssteder hvor folk kan 

treffes og det gode liv finne sted og utvikles. 

Gode plasser gir identitet og de bør 

søkes gitt en utforming slik at beboerne i 

området føler tilhørighet til stedet.” 

Plan- og bygningsetatens forslag til arbeidsopplegg 

datert 07.02.2005, med enkelte 

kommentarer og tillegg i brev av 11.04.2005 

fra byrådsavdelingen, utgjør grunnlaget for 

arbeidet. Det er også utarbeidet mer detaljert 

prosjektplan, godkjent av styringsgruppen, 

datert 07.11.05. 

I byrådens brev av 11.04.05 ble det bedt om 

at ferdig utkast til kommunedelplan, etter 

gjennomført offentlig ettersyn, oversendes 

til politisk behandling innen mars 2007. Bl.a. 

presiseres at det ikke skal legges særlig vekt 

på innbygde ”halvoffentlige” arealer. 

Hvorfor trengs en plan for torg 


Det er en økende forståelse for betydningen 

av det offentlige rom, og særlig dets rolle 

som sosial møteplass. Nye urbane trender 

(- man møtes oftere ute), økt kulturelt og 

etnisk mangfold, og økt fortetting understreker 

dette ytterligere. Men også andre roller, 

for eksempel det offentlige rom som arena 

kdpt+m 


for handel, for spektakulære hendelser, og 

rom for kontemplasjon, er det viktig å gi 

plass for. Det har tidligere vært fokusert på 

Sentrums offentlige byroms-struktur, bl.a. 

ved hovedstadsaksjonen. Det er nå behov for 

å sikre at alle deler av byen får et tilbud på 

gode og allment tilgjengelige uterom, en 

struktur av torg og møteplasser i hele byen. 

Særlig viktig er det å legge til rette for barn, 

unge, eldre og andre som i stor grad er avhengige 

av å ha tilgang til uterom i sitt nærmiljø. 

En kommunedelplan er et hensiktsmessig 

verktøy for å sikre dette. Den er også 

egnet som ramme for en offentlig diskusjon 

om temaet. 

1.2 Hva planen styrer og hva 

den ikke styrer 

Planen fastlegger en struktur for allment 

tilgjengelige uterom, og styrer arealbruk og 

utforming av dem 

Planen er en temaplan for allment tilgjengelige 

uterom i Oslos byggesone. Uterommene 

må ikke nødvendigvis være i offentlig eie, 

men de må være tilgjengelige for allmennheten. 

Begrepene ”allment tilgjengelig” og 

”offentlig tilgjengelig” brukes synonymt i 

planforslaget. Fellesarealer og andre uterom 

ment for privat bruk, liksom innendørs møteplasser, 

er ikke tema i denne planen. 

Planen er en kommunedelplan etter 

planog bygningsloven 

En kommunedelplan er formelt sett en kommuneplan 

i henhold til planog bygningslovens 

§20. Den er en arealplan på et overordnet 

nivå, dvs den fastlegger arealer og tilhørende 

juridisk bindende bestemmelser med 

en relativt grov detaljering av avgrensing og 

innhold. Planen forutsettes vedtatt av bystyret, 

etter offentlig utleggelse og høring av 

dem som har interesser knyttet til forslagene. 

 

Vakker by - handlingsprogram 

for god estetikk og 

byarkitektur

Planen foreslår en struktur av torg og møteplasser 

i hele byggesonen unntatt sentrum 

Planen foreslås ikke å gjelde Marka eller 

sentrumsområdet slik det er definert i Hovedstadsaksjonen. 

Strukturen av torg og møteplasser omfatter 

plasser og forbindelser som er viktige både 

på overordnet og lokalt nivå. De overordnete 

torg og møteplasser foreslås inndelt i fire 

typer, med noe varierende bestemmelser. 

Strukturen omfatter både nye og eksisterende 

torg og møteplasser 

For de nye plassene foreslås at arealbruk til 

torg/møteplass sikres i planen, med supplerende 

bestemmelser, som skal sikre at planens 

mål oppfylles. For eksisterende og nye 

torg og møteplasser som allerede er sikret i 

reguleringsplan kommer de foreslåtte bestemmelsene 

som tillegg til fastlagte arealbruk. 

Planen foreslår at nye torg og møteplasser 

skal sikres ved utbygging i utpekte ”områder 

for etablering av torg og møteplasser ” 

Forslag til bestemmelser skal sikre at torg og 

møteplasser med bestemte kvalitetskrav 

inngår i reguleringsplaner i disse områdene. 

Planen foreslår retningslinjer om torg og 

møteplasser i områder med mangel på slike 

I områder med lang avstand til nærmeste 

torg/møteplass foreslås veiledende retningslinjer 

om nytt torg/ ny møteplass ved store 

utbyggingstiltak. 

Til planen foreslås et handlingsprogram 

Dette er ikke en formell del av planen, men et 

viktig element for at planen skal gjennomføres, 

og vil bli foreslått som gjenstand for eget 

vedtak i bystyret. Det skal gi forslag om videre 

planlegging der hvor plangrunnlaget for 

å sikre gode torg og møteplasser vurderes for 

spinkelt, og gi forslag til hvilke plasser som 

bør ligge til grunn for prioritering av én plass 

i hver bydel som skal opparbeides i løpet av 

en femårsperiode etter at planen er vedtatt. 

Planen er ikke 

- en heldekkende plan for torg og møteplasser 

i Oslo kommune 

- en plan som gir rammer og føringer for alle 

torg og møteplasser i Oslo 

- en plan som gir konkrete føringer for utforming 

av det enkelte torg eller den enkelte 

møteplass 

1.3 Planens oppbygging 

Planforslaget består av følgende elementer 

(se figuren til venstre): 

- Målene for planen (se side 87); 

- Plankartet, delt opp i fire kart, ett for hvert 

av områdene Indre Oslo, ytre by vest, øst og 

syd, viser hovedstrukturen av torg og møteplasser, 

og arealbrukskategorier i henhold 

til planog bygningsloven; 

- Bestemmelser og retningslinjer (se side 

88) knytter seg til plankartet. Bestemmelsene 

foreslås juridisk bindende, mens 

retningslinjene er veiledende; 

- Handlingsprogram som beskriver oppfølgingsoppgaver 

for å sikre gjennomføring av 

planen. Det er ikke en formell del av planen; 

- Verktøykassen er en eksempelsamling til 

støtte for handlingsprogrammet og til oppfølging 

av planforslaget ellers.

1.4 Avgrensing mot andre 

planer og annet planarbeid 

Oversikt over de viktigste planer og planarbeid 

Planoppgave Type sak Geografisk 

avgrensing 

Premiss 

for kdp 

t+m 

Oslomiljøet – byøkologisk program politisk program Oslo X X 

Kommuneplan 2004/2008 kommuneplan Oslo X 

Kdp for friluftsliv kommunedelplan Oslo X X 

Gir mål 

for kdp 

t+m 

Revisjon av Grøntplanen kommunedelplan Oslo X 

Koordineres 

med 

kdp t+m 

Kdp Alna miljøpark kommunedelplan langs Alna X 

Kdp byutvikling og bevaring i Indre Oslo kommunedelplan Indre Oslo X 

Samarbeidsprosjektet ”Levende Oslo” 

samarbeidsprosjekt Oslo kommune 

og private aktører 

sentrum ++ 

Fjordbyplanen planprogram sjøfronten X X 

Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen 

(HUG) 

Strategisk grønnstrukturplan for Groruddalen 

Vedtatte reguleringsplaner/kdp for 

avgrensete områder 

ikke lovfestet strategiplan Groruddalen X X 

ikke lovfestet plan Groruddalen X X 

reguleringsplan ulike del-områder X 

Reguleringsplaner under arbeid reguleringsplan ulike delområder X X 

”Vakker by” handlingsprogram Oslo X 

Designmanual for Oslo – Indre by handlingsprogram Indre Oslo X X 

Gatebruksplanen (evt revisjon) handlingsprogram sentrum ++ X X 

Program for gateopprusting handlingsprogram Indre Oslo++ X X 

Tilgjengelighet til T-banen (OS-prosjekt) handlingsprogram Oslo X X 

Belysningsplan for Oslo ikke lovfestede planer sentrum ++ X X 

X 

Kdp t+m 

kan gi føringer 

Tabellen ovenfor gir en oversikt over hvordan de viktigste planer og planarbeid påvirker eller påvirkes av en kommunedelplan for torg 

og møteplasser. 

Av disse planarbeidene utdypes to som er viktige i forhold til denne kommunedelplanen. 

Kommunedelplan for byutvikling og 

bevaring i indre Oslo 2005 – 2020 - høringsforslag 

Denne planen skal fastlegge bindende arealbruk 

og bestemmelser for indre Oslo. Den 

skal avklare hvilke områder som bevares, og 

hvilke som tilrettelegges for byutvikling, og 

den skal gi de funksjonelle og formmessige 

rammene for denne utviklingen. Det meste 

av planområdet var foreslått som byggeområder, 

men for områder med bevaringsverdier 

var båndlegging foreslått med sikte på 

regulering til byggeområde og spesialområde 

- bevaring. 

Et planforslag har vært ute til offentlig 

ettersyn og bearbeides nå for nytt offentlig 

ettersyn. 

kdpt+m 

kommunedelplan for torg og møteplasser

Kommunedelplan 

for byutvikling og 

bevaring (høringsforslag) 

Kommunedelplan for 

grøntstruktur i 

byggesonen ”Grøntplanen” 

Følgende punkter i det utlagte planforslaget 

er viktige i forhold til kommunedelplan for 

torg og møteplasser: 

- To foreslåtte arealbrukskategorier (”strøksgater” 

og ”institusjonelle utviklingsområder”) 

er hensiktsmessige også for vurderingen 

i forhold til torg og møteplasser. 

- I foreslåtte fellesbestemmelser til planen 

ble det gitt anvisninger om gateog byromsstruktur, 

herunder at det ikke skal 

være tillatt å slå sammen eksisterende 

kvartaler, om byromsutforming og utforming 

av bebyggelse mot byrom. 

- Fire områder ble foreslått båndlagt med 

sikte på regulering til byggeområde kombinert 

med spesialområde-bevaring. Hensikten 

er bevaring av historisk verdifulle 

bygnings- og hageanlegg. Detaljert avklaring 

av arealbruk og utforming var forutsatt 

avklart i reguleringsplanene. I disse områdene 

foreslår kommunedelplan for torg 

og møteplasser flere overordnete torg og 

møteplasser. 

Kommunedelplan for grøntstruktur i byggesonen 

(Grøntplanen) 

Denne planen ble vedtatt i desember 1993 

og skal nå revideres. 

Planen er en prinsipplan for grøntstrukturen, 

og fastlegger enkelte viktige delområder 

med bindende virkning. Grøntplanen har 

fokus på temaene rekreasjon og økologi, og 

behandler parker, turveinett og naturområder 

som de tre viktigste typene grøntområder. 

Planens fokus på rekreasjon, parker og 

turveinett har mye til felles med kommunedelplanen 

for torg og møteplasser, mens 

tema naturområder-biologisk mangfold mest 

hører hjemme i Grøntplanen. En forskjell er 

også at kommunedelplan for torg og møteplasser 

understreker de sosiale aspektene 

og tilrettelegging og utforming av plasser for 

å fremme god samhandling, mens rekreasjon 

i Grøntplanen er mer rettet mot fysisk utfoldelse 

og naturopplevelser. 

Som prinsipplaner vil de samme elementer 

kunne inngå i begge planene, med noe ulikt 

hovedfokus.

2 Utfordringer 

2.1 Byens møteplasser 

Byens møteplasser i det offentlige uterom er varierte og omfatter 

alt fra plasser og parker til balløkker og bydelstorg. Hver enkelt 

bruker påvirker byens sosiale møteplasser, gjennom sin bruk og 

adferd knyttet til uterommene. Til sammen bidrar dette til et komplekst 

samspill mellom møteplasser og brukere. 

DEFINISJON 

Byens uterom skal være åpne, 

tilgjengelige og for alle 

I beskrivelsen av byens uterom, brukes betegnelser 

som offentlig og allmenn. Begge 

sier noe om grunnleggende kvaliteter ved 

byens uterom. Ordet offentlig er en motsats 

til privat og man mener gjerne åpent tilgjengelig. 

Ordet allmenn kan forstås som ”for 

alle”. Ordene allmennhet - allemannsrett - 

allemannseie, som alle har forstavelsen allmenn, 

spiller på fellesskapets rettigheter. 

Herav følger planens definisjon: 

”Torg og møteplasser forstås som offentlig 

tilgjengelige uterom, dvs felles arenaer som 

er tilgjengelige for allmennheten”. 

BYENS UTEROM 

Arenaer for ulike møter 

Byens uterom legger til rette for en rekke 

former for møter, både planlagte og ikke-planlagte. 

I de planlagte møtene ligger det grader 

av utvelgelse både sosialt og fysisk; hvem 

man ønsker å omgås og hvilke steder man 

foretrekker å oppsøke. 

De ikke-planlagte møtene skjer spontant og 

finner sted mer eller mindre tilfeldig. Disse 

møtene kan skje både mellom folk som kjenner 

hverandre og mellom ukjente. I møtet 

med folk man ikke kjenner, ligger det et potensial 

for nye erfaringer, refleksjon og læring, 

samtidig som konfrontasjoner og 

utrygghet kan komme til syne i møtet med 

det ukjente. 

”Torg og møteplasser 

forstås som offentlig 

tilgjengelige uterom, 

dvs felles arenaer som 

er tilgjengelige for 

allmennheten”. 

kdpt+m 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

10 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Faktorer som påvirker 

bruken av uterommene.

I mange bymiljøer 

opptrer brukere ofte i 

”parallelle verdener”. 

Man er tilstede samtidig 

på samme sted, 

men oppholder seg der 

uavhengig av 

hverandre. 

“A city is composed of 

different kinds of 

men; similar people 

cannot bring a city 

into existence” 

Aristoteles 

Møtet med det ukjente 

Ulike sosiale og kulturelle tilhørigheter og 

fellesskap, ulike interesser, behov og preferanser, 

alder, kjønn osv. påvirker hvordan man 

opptrer, forholder seg til og bruker omgivelsene. 

Bykultur og byliv utvikler seg variert, fra 

sted til sted. Noen byområder fremstår med en 

mer homogen bykultur, andre er mer sammensatte. 

I mange bymiljøer opptrer brukere ofte i ”parallelle 

verdener”. Man er tilstede samtidig på 

samme sted, men oppholder seg der uavhengig 

av hverandre. Det skjer ingen direkte interaksjon 

og samhandling. Likevel innebærer 

tilstedeværelsen en tilvenning til det ukjente, 

der toleransegrensene for ulikhet justeres. 

Aksept av og fortrolighet til det fremmede, 

skjer som en gradvis læring. Dette er et første 

og viktig ledd i en mulig integreringsprosess 

mellom ulike mennesker. Den sosiale og kulturelle 

læringen skjer gjerne ubevisst, men 

forståelsen av normalitet og ulikhet utfordres 

og justeres. Dette påvirker også den enkeltes 

oppfattelse av seg selv som individ i forhold til 

de andre og derav endret praksis i det 

offentlige rom. 

Ulikhet – en del av byens vesen 

I ”Politikken” skriver Aristoteles: “A city is 

composed of different kinds of men; similar 

people cannot bring a city into existence”. 

Dette kan oversettes slik: “En levende by er 

sammensatt av ulike typer mennesker; like 

mennesker skaper ikke en by”. I dette utsagnet 

definerer Aristoteles ulikhet til å være en 

del av byens vesen. Motsetninger er et uttrykk 

for byens mangfold og liv. 

Hvis vi erkjenner at møter mellom ulike mennesker 

er en del av byens grunnleggende vesen, 

og at det ligger en verdi i denne ulikheten, 

får også det offentlige uterommet en sentral 

rolle i byen. Som arena der ulike mennesker 

møtes, ligger byrommenes kanskje største 

utfordring: Hvordan fremme tilstedeværelse 

av nettopp forskjellige mennesker med ulike 

preferanser og behov Om møter skjer eller 

ikke, kan bare til en viss grad påvirkes av ulike 

tiltak og tilrettelegginger. Men først og fremst 

handler dette om fremming av en tolerant og 

inkluderende bykultur. En forutsetning er at 

byområder fremtrer som tilstrekkelig varierte, 

med en intensitet og bredde i tilbudene som 

trekker mange og ulike brukere til seg. 

11

Bredde i rekreative tilbud bidrar 

til variert byliv 

Utvalget av rekreative tilbud påvirker bylivet. 

Tilstedeværelse av handel, service, kulturtilbud, 

ulike serverings- og utelivstilbud og 

arrangementer trekker folk til seg. Oslos 

sentrumsområde kan betraktes som en sammenhengende 

arena for ulike former møter i 

det offentlige rom. Området har betydning 

som møteplass både for tilreisende og hele 

Oslo. Andre steder i byen som har denne 

intensiteten og det fortettede bylivet kan 

være større knutepunkt, regionale sentra og 

strøksgater. For øvrig vil innelukkede kjøpesentre 

også kunne ha denne karakteren for 

deler av døgnet. 

Plan- og 

bygningsetaten 

Analysekart for indre Oslo som viser konsentrasjonen av tilbud av butikker, kaféer, restauranter, teater, kino, utstillinger og andre 

kulturtilbud (fra gult til lilla). Byrom, parker, sjø- og elvefronter og andre uterom som del av byens rekreative arenaer inngår ikke i 

analysemodellen. Konsentrasjonen av tilbud gir også et bilde av intensitet i byliv. Kartet er utarbeidet av PBE, og baserer seg på foretaksregister 

og andre GIS data. 

kdpt+m 


12

Denne planen 

fokuserer særlig 

på barn,unge 

og eldre. 

NABOLAGETS MØTEPLASSER 

Nabolagets møteplasser prioritert i planen 

I denne kommunedelplanen er fokus rettet 

mot bydelenes og nabolagets arenaer. Byens 

møteplasser fungerer gjerne både som møteplasser 

for beboere i nabolaget og for folk fra 

andre steder i byen. Denne sammensatte og 

mer overlappende bruken, der nabolagets 

Barn, unge og eldre i fokus 

Ved særlig å fokusere på nærmiljøets arenaer 

tilgodeser man grupper som har begrenset 

mulighet til å forflytte seg og velge 

møtested, eller som av ulike årsaker har 

større behov for møteplasser i nærmiljøet og 

ulike former for lokal tilknytning. 

Grupper som anses å bruke nærmiljøet mest 

aktivt er barn, unge og eldre, samt voksne 

som i mindre grad er i arbeid for en kortere 

eller lengre periode. 

Grad av mobilitet påvirker hvilke steder som 

tas i bruk og kan til en viss grad knyttes til 

hvordan man forflytter seg. I oppveksten 

øker aksjonsradiusen med alder. Fram til 

man blir voksen er barn og ungdom i stor 

grad knyttet til nærområdenes arenaer og 

det kollektive transporttilbudet. Aksjonsradiusen 

avtar igjen for eldre. 

arenaer har mange brukere med ulik tilhørighet 

til nabolaget, gir ulike uttrykk for måter å 

forholde seg til nabolaget på. (“By og byliv i 

endring”, Edward Robbins). 

Høy mobilitet for store deler av byens befolkning 

gir gode muligheter til å ta i bruk steder 

langt fra egen bopel. Spesialiserte behov og 

ønsker tilsier at svært mange forflytter seg 

aktivt også ved bruk av hverdagslivets møteplasser. 

Tilbud i nærmiljøet konkurrerer med 

tilbud andre steder i byen og nærhet er for 

mange ikke en avgjørende faktor ved valg av 

møtested. 

Nabolagsareaner er i stor grad bruksarenae 

Nabolagets plasser kan være svært forskjellige 

for ulike grupper mennesker. Men noen 

behov anses som grunnleggende: 

- leke- og aktivitetsområder for barn og unge 

- rekreasjonsområder og møteplasser for 

alle, med fokus på tilgjengelighet, aktivitet, 

trivsel og trygghet 

- attraktive urbane møteplasser 

For å kartlegge slike arenaer er det gjennomført 

en omfattende medvirkningsprosess i 

samarbeid med bydelene (se kapittel 3). 

Utvikling av møteplasser i det offentlige rom 

I det følgende drøftes ulike sosiale og fysiske 

utfordringer knyttet til utvikling av møteplasser 

i det offentlige rom Kommunedelplanens 

forslag til strategi på disse utfordringene er 

angitt i blå tekstbokser. 

Fleksibel nabolagsplass som brukes mye til ballspill mm. om sommeren 

og skøyting om vinteren (manipulert vha. edb). 

13

2.2 Sosiale utfordringer 

BY- OG BYLIV I ENDRING 

Byrekreasjon og hverdagsliv 

Som en følge av internasjonale urbanisringstendenser, 

sterk sentralisering og tilflytting 

til de største byene, er byens attraktivitet 

som bolig- og rekreasjonsarena økt. Preferansene 

er endret og en større del av rekreasjonen 

skjer i selve byen. Fremveksten av 

urban rekreasjon er både knyttet til det forhold 

at flere bor sentralt i byen, men også 

regionens bruk av disse arenaene. Mange og 

små leiligheter i indre by medfører at nærområdets 

arenaer blir en forlengelse av de private 

arenaene. Det faktum at barnefamilier 

generelt i større grad velger å bo sentralt i 

byen, medfører at andelen barn i indre by 

øker. 

Ved at hverdagslivet i større grad utspiller 

seg i sentrale byområder, endres til dels behovene. 

Å kunne ta i bruk nærområdene ytterligere 

for opphold, lek og aktivitet aktualiseres. 

Den byrekreative bruken skjer i stor 

grad som uorganisert bruk, i et samspill 

knyttet til uterommene, andre tilliggende 

tilbud og bolig- og næringsarenaer. For 

mange inngår lokale tilbud som kaffebarer 

og uteservering som del av hverdagslivet. 

Parkene benyttes aktivt både på dag- og 

kveldstid. 

Intensivert bruk av begrensede sentrale områder 

og ulike brukergruppers behov kan til 

dels være i konflikt med hverandre. Ulike 

segregeringstendenser og innvandring bidrar 

til å forsterke konkurransen om tilgang 

til attraktive utearealer. Gentrifisering, som 

uttrykk for en av flere segregerings-tendenser, 

der nye ressurssterke beboere inntar 

tidligere arbeiderstrøk i byen som Grünerløkka 

og Grønland, medfører endrede forbruksmønstre 

og uttrykk som spesialiserte 

25 000 

20 000 

Antall barn 0-15 år i Indre by 1991-2005 

handels- og servicetilbud, kaffebarer o.l. En 

mer ensidig bruk av uterommene kommer til 

syne i homogene boligområder. De multietniske 

bymiljøene innebærer også nye uttrykk 

og påvirker gateliv, vareutvalg og typer 

gateutsalg og markeder. 

Nye behov 

Et annet forhold som påvirker bruken er endrede 

sosiale relasjoner. Mange enslige og 

aleneforeldre velger å bo sentralt i Oslo. En 

mer utflytende grense for hvor og når arbeid 

finner sted, der skillet mellom arbeid og fritid 

er mer utydelig, bidrar til ny bybruk. Spesialiserte 

bybrukere forflytter seg aktivt 

rundt i byen og er selektive i forhold til omgivelsenes 

attraktivitet. Kontakt og relasjoner 

utvikles gjennom ulike sett av nettverk, og er 

ikke i like stor grad knyttet til geografisk nærhet 

som tidligere. “Image” knyttes både til 

type aktivitet og sted og gir signaler om ønsket 

identitet og tilhørighet. Hurtige endringer 

i valg av arenaer, danner motsats til mer 

stabil bruk knyttet til nabolagsarenaer for lek 

og opphold. 

Stor bredde i typer møteplasser vil gi rom for 

å dekke ulike brukergruppers behov og et 

variert og intensivert byliv som kan endre 

seg over tid og dekke fremtidige behov. 

PLANSTRATEGI 

Gjennom utvelgelsen av en overordnet 

struktur for torg og møteplasser bidrar 

planen til at hver bydel får et variert 

utvalg av møtesteder som ivaretar et 

intensivert og mangfoldig byliv og 

som dekker flere brukeres behov. I 

indre by prioriteres leke- og aktivitetsarenaer. 

I ytre by prioriteres møteplasser 

for mange og ulike brukere, 

med nærhet til andre typer tilbud og 

etablerte sentre. 

Antall barn 

15 000 

10 000 

5 000 

Utvikling av arenaer for aktivitet og 

mer uorganisert bruk vektlegges og 

fanges opp i bestemmelse. 

0 

1991 

1992 

1993 

1994 

1995 

1996 

1997 

Figuren viser at andelen barn (0 - 15 år) i indre by 

er økende. 

1998 

1999 

2000 

2001 

2002 

2003 

2004 

2005 

Gode eksempler på tilrettelegging for 

allsidig bruk og aktivitet vises i verktøykassen. 

kdpt+m 


14

Identitet og 

tilhørighet 

er grunnleggende 

faktorer for trivsel 

“Jibbepark” (snowboard) på Grünerløkka, eksempel 

på ny bruk av park vinterstid. 

Akebakke i urban setting, utradisjonell bruk av 

byrommet, Amsterdam. 

IDENTITET OG TILHØRIGHET 

Å kunne knytte tilhørighet til steder i byen, er 

viktig for opplevelsen av å høre til og inngå 

som en del av samfunnet. Mange og ulike 

brukeres behov bør i denne sammenheng 

tilgodeses. Menneskers identitet kan knytte 

seg til sosial og kulturell tilhørighet og til 

ulike grupper. Kleskode, adferd, ulike hilseformer, 

talemåter, språk og etnisitet signaliserer 

tilhørighet. Dette kommer til uttrykk i 

valg av møteplasser og hvordan plassene 

brukes. Lokale møteplasser kan legge til 

rette for sosial omgang i hverdagen. 

Identitet kan knytte seg både til steder og 

minner knyttet til disse. Parker og plasser, 

kulturhistoriske anlegg, statuer, symboler, 

bylandskap og elver er identitetsskapende 

elementer i byen. Eksempelvis bidrar gårdsanleggene 

i ytre by til lokal identitet. Det er 

behov for både å ta vare på og videreføre 

eksisterende steders identitet og å revitalisere 

steder gjennom å fremme ny identitet. 

Lokal medvikning i planarbeidet har påvist 

steder i byen med identitet og lokal egenart. 

Den overordnede strukturen av møteplasser 

fanger opp mange av disse stedene. 

Den blå stenen i Bergen har blitt selve symbolet 

på en møteplass. 

Offentlige uterom tas i bruk på nye måter. 

PLANSTRATEGI 

Kommunedelplanens handlingsprogram 

skal vurdere tiltak som søker å 

fremme møteplassenes identitet ved 

tilrettelegging og utvikling. 

Retningslinjene gir prosesskrav for 

lokal medvirkning, for detaljplanleggingen 

av planforslagets møteplasser, 

som også fremmer tilhørighet til møteplassene. 

Bestemmelse foreslår at tiltak på torg 

og møteplasser tar utgangspunkt i 

natur, vann, kulturminner og andre 

stedlige karaktertrekk. Bruk av identitetsskapende 

elementer ved utforming 

av møteplasser, som ”den blå 

sten” i Bergen, eksemplifiseres i 

planens verktøykasse. 

15

DEN FLERKULTURELLE BYEN 

Oslo har de siste tiårene endret befolkningssammensetning 

mot et mer flerkulturelt 

samfunn. Bydeler som Sagene, 

Grünerløkka og Gamle Oslo har lenge hatt 

en etnisk sammensatt befolkning. De senere 

år har bydeler som Søndre Nordstrand 

og bydelene i 

Groruddalen fått økt 

andel av innvandrere. 

Det er imidlertid store 

forskjeller i bydelenes 

andel flerkulturelle innbyggere. 

Større bredde i befolknings-sammensetningen 

gir ny bruk av uterommene. Flere 

byforskningsprosjekter har søkt å gi svar 

på om byens uterom legger til rette for 

integrasjon mellom ulike bruker-grupper 

eller ikke. Som vedlegg til planen drøfter 

rapporten ”Møtesteder i multietniske bymiljøer” 

typer møteplasser som har potensial 

som integrasjonsarenaer. 

Rapporten viser bl.a. at: 

- For de multietniske byområdene er det 

særskilt behov for bredde i utvalget av 

typer byrom. Dette for å sikre allsidig 

bruk og og legge tilrette for flere grupper 

samme sted. 

- Større parker og parsellhager er utendørs 

møtesteder der omgang med familie og 

venner står sentralt. 

- Menns møtesteder knytter seg i større 

grad til urbane byrom som gater og plasser. 

- Kvinners bruk av uterommene er i større 

grad knyttet til hverdagsliv, innkjøp og 

husholdning. 

- Parsellhager er viktige møteplasser for 

kvinner i multietniske bymiljøer. 

- Grønland er et særskilt intensivt, flerkulturelt 

byområde, attraktivt for hele regionen. 

Byområdets særskilte multietniske 

urbanitet og spesialiserte handel, gir tilhørighet 

for mange. 

- Konsentrasjon av moskeer og andre trossamfunn 

bidrar også til denne attraktiviteten. 

- Andre former for ˝fritidskultur˝ gir andre 

forutsetninger for bruk av uterommene. 

Parsellhager viktige arenaer for samvær. 

- Ikke-kommersielle tilbud som bibliotek og 

fritidsklubber er viktige innendørs møtesteder. 

- Gentrifisering og fortetting i indre bys multietniske 

bydeler har gitt økt konkurranse om 

bruken av uterommene. 

Parsellhager er viktige møteplasser 

PLANSTRATEGI 

Møteplassene som inkluderende arenaer 

for mange og ulike brukere skal 

vektlegges, ved at det tilrettelegges 

for opphold for ulike brukergrupper 

samme sted. 

Ved utvelgelsen av overordnede torg 

og møteplasser er dette tatt spesielt 

hensyn til ved bredde i utvalget av 

typer steder, med ulike roller og bruk. 

Retningslinjene åpner for parsellhager 

som del av denne strukturen. Behov 

for tilrettelegging vurderes i handlingsprogrammet. 

Forhold som berører utforming av 

uterom og tilliggende bebyggelse, 

fanges opp i bestemmelser, retningslinjer 

og verktøykasse. Eksempelvis 

størrelse, åpne, oversiktlige ute-arealer 

og flere, varierte oppholdssoner 

som kan legge til rette for sambruk av 

uterommene. 

For de multietniske 

byområdene er det 

særskilt behov 

for bredde i 

utvalget av typer 

byrom. 

Verktøykassen og rapporten ”Møteplasser 

i multietniske 

utemiljøer”drøfter ytterligere tiltak 

knyttet til dette. 

kdpt+m 


16

Fortetting av indre 

og ytre by tilsier økt 

fokus på barn og 

unges leke-og 

aktivitetsområder. 

BARN OG UNGE 

Konkurranse mellom ulike formål 

Barn og unge utfolder seg både gjennom 

organisert og uorganisert bruk. Barn og unge 

som ikke i like stor grad har organiserte aktiviteter, 

er i større grad avhengig av bydelens 

øvrige møteplasstilbud. 

Generell fortetting av indre og ytre by tilsier 

økt fokus på barn og unges leke- og aktivitetsområder. 

Steder av betydning for den uorganiserte 

bruken er gater og plasser, parker, 

ulike friarealer, “hundremeterskoger”, gangog 

sykkelveier, skolegårder, barnehager og 

andre felles uteanlegg. I stor grad er disse 

arealmessig sikret, men uregulerte grøntområder 

og ubebygd regulert grunn kan være 

arealer i fare for gjenbygging. 

Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn 

og unges interesser i planleggingen sikrer i 

stor grad regulerte og uregulerte friarealer 

fra å bli gjenbygd. Arealmangel legger press 

på bruken av friområdene og ønsket om å 

benytte disse til utbygging for offentlige formål. 

Tilliggende boligbebyggelse, skoler og 

barnehager vil kunne ha behov for tilgang til 

disse utearealene. Det er nødvendig å unngå 

at to viktige samfunnsnyttige tilbud, som 

eksempelvis barnehager og friområder utvikles 

på bekostning av hverandre. For å unngå 

dette må “grå” arealer eller transformasjonsområder 

sikres til disse formålene. 

Planen viser skolenes utarealer som lokale 

møteplasser. For indre by er et særskilt fokus 

på utearealer ved skoler og barnehager nødvendig. 

Tilrettelegging for barn og unge har i stor 

grad handlet om lekearealer med ulike skjermingstiltak, 

som gjerder, trafikksikkerhetstiltak 

og annen skjerming mot støy og forurensning. 

Men oppvekst i by krever at nabolag 

og by gradvis “tas i besittelse” og inngår 

som del av barn og unges arena for selvstendighet 

(jmf Maria Nordström “Barn i stan”, 

Stadsmiljørådets skrift). Ved at barn og unge 

trekkes inn i alle deler av bylivet, bidrar dette 

til flerbruk av byrom . Tilrettelegging for lek 

bør også inkludere voksne, som gjerne er 

tilstede der barn og unge er. Døgn-, uke- og 

årstidsvariasjon gir muligheter for å ta i bruk 

arealer som til andre tider kan være utilgjengelige, 

som parkeringsplasser ved kjøpesentre. 

Attraktive steder med tilrettelegging bør 

fungere som noder i bystrukturen, gjerne ved 

krysningspunkter eller med annen variert 

aktivitet (jmf. Dag Yttri, Helsevernetaten). 

17 

Barn og unge lite synlige i byplanleggingen 

Generelt har barn og unge begrensede muligheter 

til å fremme og få gjennomslag for 

sine synspunkter i byutviklingen. I bydelene 

er det opprettet egne ungdomsråd som fungerer 

som høringsinstans, blant annet i forbindelse 

med behandling av planog byggesaker. 

Gruppen har få ressurser og opplever 

å bli tatt hensyn til i begrenset grad. Som 

ledd i å kartlegge barn og unges behov, har 

Norsk Form startet prosjektet ”Barnetråkk”. 

PLANSTRATEGI 

Planen foreslår planmessig sikret steder 

av betydning for barn og unge. 

Bestemmelsene foreslår kvalitetskrav 

som skal sikre barns og unges behov. 

Handlingsprogrammet vil særskilt 

prioritere barn og unges behov for 

møteplasser. 

Ved tilrettelegging av møteplasser 

skal det særskilt tas hensyn til barn og 

unges muligheter for fri utfoldelse, lek 

og aktivitet gjennom prioritering av 

størrelse på arealer, lokalisering, egnethet 

og utforming. Lokale barnetråkkregistreringer 

vil kunne kartlegge 

hvor barn og unge ferdes, samt si noe 

om bruk, interesser og behov. Løsninger 

som fremmer muligheter for samhandling 

mellom barn, unge og 

voksne skal prioriteres. 

Gode eksempler vises i verktøykassen, 

blant annet på temporær bruk 

som ledd i å forankre og utteste ny 

bruk.

Eldre 

Møteplasser legger tilrette for tilhørighet og 

sosial omgang lokalt 

Eldre er i økende grad en aktiv, mobil og ressurssterk 

gruppe, men store forskjeller eldre 

imellom gir varierte behov. Ulike interesser, 

store forskjeller i økonomi, helse og tilgang 

på bil og andre transportmidler, gir svært 

ulik bruk og tilknytning til nærmiljøet. For 

mange eldre er trygge uterom, butikker og 

andre service- og kulturtilbud i nærmiljøet 

avgjørende for dagligliv og sosialt nettverk. 

Møteplasser i nabolaget vil for mange legge 

grunnlaget for ulike fellesskap. De mange 

lokale møteplassene er her svært viktige. 

Gater og andre steder med ferdsel og aktivitet 

kan være gode steder å komme i kontakt 

med andre. Uformelle møter skjer gjerne i 

overgangssonen mellom ute og inne, der 

andre tilbud finnes, kjøpesentre, kaféer, 

forsamlingslokaler, bibliotek, eldresenter 

o.l. Dette er steder det i større grad bør legges 

tilrette for opphold og sittemuligheter. 

Eldresentrene vil for mange danne grunnlaget 

for daglig livskvalitet, gjennom sosial 

omgang og aktiviteter. Offentlig tilgjengelige 

uterom knyttet til lokalsentre og eldresentre, 

vil gi eldre opplevelser, stedstilhørighet og 

følelse av trygghet. For mange eldre som har 

nedsatt funksjonsevne, er det viktig å kunne 

kontrollere/mestre mindre ”byer” i byen. 

Andre viktige møteplasser for eldre er turstier 

og utsiktspunkter, parker, gravplasser 

og andre grøntområder, samt områder tilrettelagt 

for aktiviteter som eksempelvis kulespillet 

petanque o.l. 

Økt tilgjengelighet fremmer mobilitet 

Ved å tilrettelegge for økt tilgjengelighet, 

opphold og rikelig med sittemuligheter ved 

uterom i nærmiljøet, økes mobiliteten og 

aksjonsradiusen til fots. Dette gir fysiske og 

psykiske helsemessige gevinster og øker 

livskvaliteten for den enkelte. Enkle fysiske 

tiltak som å redusere høye kanter, ujevnheter 

og andre hindre , samt etablere fysiske 

ledelinjer og orienteringspunkter, fremmer 

tilgjengeligheten. 

Å iaktta og være deltagende 

Eldre har, som andre aldersgrupper, et variert 

behov. Møteplasser som favner en større 

bredde i befolkningen, uavhengig av alder, 

kjønn, kultur og etnisitet, må by på sammensatte 

tilbud. Ved utformingen av møteplasser 

er det behov for større fokus på variasjon av 

rolige og aktive soner, der både å iaktta og 

være deltagende er ivaretatt innen samme 

møtested, en kvalitet som trolig eldre vil 

sette spesielt pris på. 

Trygghetsfølelsen er viktig 

Et viktig trygghetsfremmende tiltak er belysning. 

Både belysningsnivå, hvilke områder 

som belyses og hvordan lyset rettes, blant 

annet ved å kunne se ansiktene til andre, 

påvirker opplevelsen av uterommet ved å gi 

større oversikt og kontroll over omgivelsene. 

Lokalisering av møteplasser i forhold til ulike 

funksjoner, kollektivtransport og folkestrømmer 

påvirker også følelsen av trygghet. 

PLANSTRATEGI 

De mange lokale møteplassene i nabolaget 

er særskilt viktige for eldre. 

Planen foreslår en struktur av varierte 

møteplasser, både lokale og overordnede, 

som legger til rette for allsidig 

bruk. 

Ulike tiltak rettet mot tilgjengelighet 

og trygghet øker mobiliteten, både 

ved å redusere hindre og gi bedre 

oversikt. 

Godt tilbud på allment tilgjengelige 

sittemuligheter er svært viktig. Dette 

er fanget opp i planens bestemmelser. 

En egen benkestrategi vil kunne være 

en del av handlingsprogrammet. 

De mange lokale 

møte-plassene 

er særskilt 

viktige for eldre. 

kdpt+m 


18

Klart lesbare skiller 

mellom allment 

tilgjengelige og 

private arealer 

fremmer bruken av 

det offentlige rom. 

OFFENTLIG / PRIVAT 

Ønske om høy utnyttelse og overvåking 

Planen omhandler uterom som skal være 

offentlig tilgjengelige. Overvåking og kontroll 

av uterom kan medføre begrenset 

handlingsrom for enkelte grupper. Eksempelvis 

anses skating, gatesalg og annen markedsføring 

som uønsket i mer halvprivatiserte 

byområder. Dette er uterom som fremstår 

som offentlig tilgjengelige, men som 

begrenser sin offentlighet gjennom bruk av 

vektere og videoovervåking. 

Fare for gjenbygging av offentlige uterom 

I eksisterende byområder er det tidvis press 

på å bygge over allment tilgjengelige torg. 

Ulike former for gjenbygging vil begrense 

offentlighetens tilgang. Bruk vil forflytte seg 

og til dels foregå innendørs i en kontrollert 

halvoffentlig situasjon. Sentrenes åpningstider 

styrer når møtestedene er i bruk og man 

møtes på det kommersielles vilkår. 

Utforming av uterom kan bidra i både privatiserende 

og inkluderende retning. Klare lesbare 

skiller mellom allment tilgjengelige og 

private arealer fremmer bruken av det offentlige 

rom. Tilsvarende kan utflytende grenser 

begrense bruk. 

Adkomster til ulike virksomheter gir sirkulasjon 

i uterom og kan gi en mer offentlig karakter. 

Motsatt kan boligadkomster og innsyn 

til boliger virke privatiserende. Ved å legge til 

rette for ulike brukere og variert aktivitet, 

reduseres møteplassens privatiserende karakter. 

Størrelse kan være en faktor i opplevelsen 

av en møteplass som offentlig tilgjengelig. 

UNIVERSELL UTFORMING 

Universell utforming fremmer deltagelse 

for alle i det offentlige uterom 

Kravet til økt tilgjengelighet for alle brukere 

er i ferd med å bli skjerpet. Forslag til nytt 

lovforslag til økt universell tilgjengelighet vil 

kunne stille krav til dette for alle nyanlegg fra 

og med 2009. 

Universell tilgjengelighet skal fremme deltagelse 

i det offentlige uterom for alle og øke 

handlingsrommet for brukere som på ulike 

måter har reduserte muligheter til å ta del i 

aktivitetene i uterommene. Fysisk tilrettelegging 

og omtanke ved utforming reduserer 

bevegelses- eller orienteringshindre og øker 

aksjonsradiusen til den enkelte. 

Handlingsprogrammet foreslår utvikling av 

et “benkeprogram” for byen. Dette vil kunne 

legge tilrette for mer opphold og fysisk aktivitet 

i uterommene for mange brukere. 

Universell utforming, her eksemplifisert 

ved en myk overgang mellom 

to gatesoner. 

Hvorvidt skillet mellom allment tilgjengelige og 

private arealer er visuelt definerte eller uklare, 

påvirker oppfattelsen og bruken av byrommene. 

PLANSTRATEGI 

I bestemmelsene foreslås at fysisk 

overdekking og inngjerding av torg og 

møteplasser ikke tillates, med noen 

spesifiserte unntak. 

Møteplasser skal utformes slik at de 

fremstår som allment tilgjengelige for 

ulike brukergrupper og funksjoner. 

PLANSTRATEGI 

Ivaretagelse av universell tilgjengelighet 

ved utforming av møteplasser 

foreslås sikret gjennom egen bestemmelse. 

Verktøykassen vil kunne vise en metode 

for et “benkeprogram”. 

19

BEHOV OG KRAV TIL TRYGGHET 

Økende fokus på trygghet 

Opplevelsen av utrygghet i byens uterom er 

økende for mange. Økt oppmerksomhet, 

blant annet gjennom media, har ført til økt 

fokus på temaet. 

Fysiske tiltak fremmer opplevelse 

av trygghet 

Fysiske tiltak kan fremme opplevelse av 

trygghet og dette bør tas hensyn til ved tilrettelegging 

av møteplasser i uterommene. 

Eksempler på dette er: 

Styring og intensivering av sirkulasjonsstrømmer, 

som fremmes av varierte tilbud og 

aktiviteter i tilliggende bebyggelse og uterom. 

Et visst aktivitetsnivå er særskilt nødvendig 

på kvelds- og nattestid for at områder 

ikke fremstår som øde. Aktivt gateliv bidrar 

til opplevelsen av attraktive og trygge omgivelser. 

Steder med folk tiltrekker seg flere 

folk. 

Variasjon i tilbud tiltrekker seg også ulike 

typer mennesker. Det er først og fremst øde 

eller ensidige bymiljøer med dominans av en 

type mennesker, som kan virke utrygge. 

(Jane Jacobs, ”The Death and Life of Great 

American Cities, 1961.). En viss sirkulasjon 

av biltrafikk bidrar også til at gater ikke fremstår 

som øde. Blindgater, gatetun og enveiskjørte 

gater kan gi økt opplevelse av utrygghet 

på grunn av manglende sirkulasjon. 

Tilliggende bebyggelse bør henvende seg 

mot uterommene for å kunne bidra til uterommenes 

sosiale kontroll. ”Øyne” i gatebildet 

og fra tilliggende bebyggelse, gir en indirekte 

justis på bruken. Tilliggende virksomheter 

får et eierskap til omgivelsene og har 

en interesse i at uønsket aktivitet ikke skjer. 

Tydelige lesbare skiller mellom offentlig tilgjengelige 

og private arealer, gir klare spilleregler 

og styrer sirkulasjon og opphold. 

God belysning bidrar til økt opplevelse av 

trygghet. Høynet belysningsnivå i uterommene 

bør vurderes for særskilte steder. 

PLANSTRATEGI 

Kommunedelplanen foreslår krav til at 

opplevelse av trygghet skal hensyntas 

ved utforming og utvikling av byens 

møteplasser. 

Dette gjelder forhold som berører 

utforming både av uterom og tilliggende 

bebyggelse, som belysningsnivå, 

uterommets åpenhet og oversikt, 

organisering av sirkulasjonsstrømmer 

for å øke sosial kontroll, 

“øyne på gata” fra bebyggelsen osv. 

Dette fanges opp i bestemmelser og 

verktøykasse. 

Åpne plasser med god belysning føles tryggere på 

kveldstid (Newcastle). 

I bymiljøer med gjennomstrømning av mennesker 

vil man lettere kunne oppdage og håndtere kriminalitet 

(Amsterdam). 

kdpt+m 


20

2.3 Fysiske utfordringer 

ØKTE AREALKONFLIKTER 

En tettere by gir økt arealkonkurranse 

Fortetting og bytransformasjon øker presset 

på utearealene. Den generelle fortettingen 

gir økt utnyttelse av de bebygde arealene og 

fører til utbyggingspress på mange offentlige 

arealer. Uterommenes størrelse, beliggenhet 

og grad av offentlig karakter er under press. 

Høy arealutnyttelse kan endre uterommenes 

oppholdskvaliteter ved reduserte lys- og 

solforhold. Storskalerte utbygginger kan 

også redusere tilgjengeligheten i byen dersom 

de ikke gir rom for et nett av byrom og 

forbindelser som knytter seg til den eksisterende 

byen. 

I høringsutkast til Kommunedelplan for byutvikling 

og bevaring søker man å styre kvaliteter 

knyttet til uterom gjennom bestemmelser 

som spesifikt retter seg mot høydekrav knyttet 

til strøksgatene. Planforslaget har forøvrig 

høydebegrensninger som forholder seg til 

områdekarakter og ønsket transformasjon. 

Her er uterommene ikke styrende for høydekravene, 

men alle utbygginger skal i følge 

forslaget ivareta visse lys- og solforhold for 

tilliggende uterom. Planens forslag til bestemmelse 

for tilgjengelighet ved store 

utbyggingsprosjekter, vil kunne sikre en finmasket, 

gangbasert gatenettstruktur. Planforslaget 

omfatter bare indre Oslo, og vil bli 

bearbeidet til nytt offentlig ettersyn. 

Byromsstruktur for indre by. Kartet viser “grå” struktur (plasser, torg, gater og kryssområder), grønn struktur (parker og grøntområder 

som parsellhager, skolehager og grønne restarealer) og blå struktur (sjøfront og elvedrag). 

21

Behov for nye møteplasser 

Transformasjon av tidligere industriområder 

krever i stor grad etablering av ny offentlig 

infrastruktur. Sikring av allment tilgjengelige 

møtesteder og øvrig byromsstruktur står her 

sentralt. 

Parkering under bakken frigjør arealer 

Som ledd i å fristille uterom for parkering, 

kan parkering under bakken være aktuelt 

som erstatning. Løsningen muliggjør mer 

helhetlige opparbeidinger av plassrom og 

torg og kan bidra til økte oppholdskvaliteter i 

uterommene dersom arealene frigjøres for 

parkering på terreng. 

I København har man utviklet en annen strategi. 

Her er over lang tid gateparkering fjernet 

ved oppgradering av sentrumsnære byrom, 

som ledd i å øke oppholdsarealene sentralt 

i byen. 

Parkeringsanlegg under bakken krever godt 

tilrettelagte adkomster. Nedkjøringsramper i 

selve byrommene bør unngås. 

PLANSTRATEGI 

I utpekte områder sikrer bestemmelsene 

at det etableres torg/møteplasser 

med bestemte kvalitetskrav i forbindelse 

med store utbyggingstiltak. 

Strøksgater, andre overordnede gater 

og viktige forbindelser sikres ved å 

inngå i planens overordnede struktur 

av møteplasser. 

Større arealer med potensiale som 

lokale møteplasser fremkommer av 

plankart. Muligheten for å utvikle 

disse bør vurderes i den enkelte planog 

byggesak. 

Restarealer – potensielle møteplasser 

Restarealer i bystrukturen kan være potensielle 

lokale møteplasser, som “lommer” i tett 

bystruktur. Bredere fortau og utvikling av 

mer småskalerte plassdannelser øker mulighetene 

for opphold og danner viktige pusterom 

i en gangbasert bystruktur. Økte gangog 

oppholdsarealer øker mulighetene for 

gatehandel og uteservering. Små plassdannelser 

vil i tillegg kunne berike områder med 

estetiske detaljer. 

Restarealer i bystrukturen 

kan 

være potensielle 

lokale møteplasser 

Ubebygde arealer i byen er potesielle møtesteder. Noen tas i bruk som de er, andre krever mer tilrettelegging. 

kdpt+m 


22

MØTEPLASSER I YTRE BY 

Behov for fokus på møteplasser i ytre by 

Ytre by har i stor grad en spredt bebyggelsesstruktur 

og flere byområder mangler velfungerende 

lokale sentre og gode gangbaserte 

forbindelser selv om de har en mer åpen 

bebyggelsestruktur. Aktivitetsnivået ved 

lokale sentre styres i stor grad av sentrenes 

åpningstider, som i stor grad gir døde uteområder 

på kveldstid. 

Mangel på mer urbane uforpliktende arenaer 

I ytre by fungerer mange uterom som nabolagets 

nære utearealer, med eksempelvis tilrettelagte 

lekeplasser og benker. Dette er 

relativt forpliktende arenaer, basert på tette 

relasjoner i nabolaget. Det er mangel på mer 

urbane, flerfunksjonelle og uforpliktende 

møteplasser, der andre typer aktivitet og 

møter kan finne sted. 

Steder med et slikt potensiale finnes i overgangssonene 

mellom senter og boliger og i 

selve boligområdene. Her har uterommene 

mange steder en romlig utflytende karakter, 

med lite lesbare skiller mellom t og private 

utearealer, samt uklare spilleregler for bruk. 

Flere steder i ytre by tilrettelegges på sikt for 

en bymessig fortetting rundt stasjonsnære 

torg. En slik gradevis utvikling vil forhåpentligvis 

gi flere urbane flerfunksjonelle møteplasser, 

også i ytre by. 

Samlokaliserte tilbud legger tilrette 

for gode møteplasser 

Offentlige tilbud som skoler, barnehager og 

ulike idrettsaktiviteter er i varierende grad 

samlokalisert. I tilknytning til disse tilbudene 

er det potensial til å utvikle nye møteplasser. 

Generelt behov for å heve attraktivitet og 

kvalitet for uterommene, som ledd i gradvis å 

likestille standard for ytre og indre by vurderes. 

PLANSTRATEGI 

Handlingsprogrammet vil foreslå en 

særskilt satsing på ytre bys mer urbane, 

uforpliktende møteplasser. 

Intensivert samarbeid aktørene imellom 

og muligheter knyttet til øremerkede 

midler for Groruddalen og Søndre 

Nordstrand bør vurderes. 

Bestemmelse søker å sikre at tilrettelegging 

og utforming gir variert og mer 

intensivert bruk rettet mot ulike 

brukere. 

FARE FOR GJENBYGGING AV EKSISTERENDE 

PLASSER/ TORG I YTRE BY 

Lokale, åpne sentertorg bør sikres 

Drabantbyene er bygd opp rundt lokale 

nærsentra og det er store forskjeller i sentrenes 

tilbud. 

Større handelssentre utvikles i nærhet til 

stasjoner med god kollektiv- og biltilgjengelighet. 

Dette medfører stort utbyggingspress 

på tilliggende torg og andre utendørs møteplasser, 

eksempelvis på Lambertseter torg 

og Grorud senter. 

De store handlesentraene legger beslag på 

store arealer og bryter med lokal romlig skala 

og struktur. Organisering av sentrene, gjerne 

med få innganger og orientering mot større 

parkeringsanlegg, svekker henvendelsen 

mot tilliggende gater og plasser. Ved å fjerne 

hele eller deler av de offentlige utearealene, 

reduseres også muligheten for å legge tilrette 

for en variert bruk slik som ønskelig. 

I Oslo er det utpekt flere 

områder egnet for bymessig 

fortetting. Utgangspunktet 

er ofte 

som på bildet (Røa); et 

veikryss med antydning 

til senter- og romdannelse, 

med et stort potensiale 

for å bli et mer 

attraktivt møtested. 

På kjøpesentere møtes folk både på innsiden 

og utsiden. En forutsetning for at 

folk slår seg ned utendørs, er at det er lagt 

til rette for det. Få sentere har attraktive 

uteoppholdsarealer. 

23

PLANSTRATEGI 

Det foreslås planbestemmelse hvor 

gjenbygging av torg/møteplasser ikke 

tillates. 

Verktøykassen viser eksempler på 

møteplasser i tilknytning til større 

kjøpesentre og på nye ikke overbygde 

sentra. 

STEDER BLIR MER LIKE 

Økt estetisering av byrommene i indre by 

Samtidig som steder og byer blir mer like, 

pågår en internasjonal konkurranse byer 

imellom, der særpreg, bykultur og attraktive 

omgivelser står i fokus. Byers identitet er 

konkurransefaktor, der byrommene og bylivet 

i seg selv er viktig. Denne konkurransen 

legger press på oppgradering av sentrale 

byområder, og medfører økte forskjeller i 

standard på uterommene. Velstelte og rene 

byrom er gjerne uttrykk for attraktive og 

trygge byrom som ledd i denne konkurransen. 

Opparbeidelsesstandard og utforming må 

vurderes i forhold til om dette fremmer bruk 

eller ikke. Estetiserte utemiljøer kan begrense 

bruk ved at møblering og overflater 

forhindrer annen bruk. Oppholdssoner kan 

være nedprioritert til fordel for mer kommersielle 

tilbud og tilrettelegginger. 

Bruk finner også sted uavhengig av standard 

på uterommene. Folk skaper sine egne møtesteder. 

For barn og unge kan møteplasser 

med liten grad av tilrettelegging være svært 

attraktive. Å selv kunne påvirke bruken og 

eksempelvis improvisere ny bruk, kan virke 

tiltrekkende. 

Stedstilpasning og spesialisering 

må avveies 

Ved tilrettelegging av nye og eksisternde 

møteplasser, må hensynet til i hvor stor grad 

man skal spesialisere og tilrettelegge for 

spesifikk bruk avklares. Siden brukergrupper 

kan ha svært ulike behov, kan det være nødvendig 

med en viss grad av spesialisering. 

Mange aktiviteter lar seg likevel innpasse på 

samme sted. Andre aktiviteter kan være så 

spesialisert eller medføre støy eller andre 

ulemper som virker avvisende på annen 

bruk. 

Steder som av mange oppfattes som gode 

møteplasser, kjennetegnes ved at de kan 

brukes av mange og ulike brukere. De er allsidige, 

er av en viss størrelse og rommer 

muligheter for flere former for bruk samtidig. 

Denne generaliteten kan betraktes som en 

motsats til 

spesialisering. 

Ved 

generalisering 

kan 

man i imidlertid 

stå i 

fare for å 

forflate uterommene 

og bryte 

ned byens 

stedegne 

karakter og 

variasjonsrikdom. 

PLANSTRATEGI 

Oslos særegne kvaliteter, karakteristika 

og egenart ved utvikling av byens 

møteplasser søkes i planen sikret ved 

utvelgelse av overordnet struktur og ved 

bestemmelse og retningslinje knyttet til 

denne. 

I planens verktøykasse skal det gis 

eksempler på planprosesser og 

gjennomføring som har fokus på stedsidentitet, 

gjennom nytenking, eksperimentell 

arkitektur, bruk av humor, 

kunst og lignende. 

kdpt+m 


24

NÆRHET TIL GRØNT OG VANN I BYEN 

Grønt og vann gir høynet kvalitet 

og trivsel i uterommene 

Nærhet til grønne utearealer fremmer psykisk 

helse. Kontakt med vegetasjon og vann i 

byen gir opplevelser knyttet til vekst og årstidsvariasjon. 

Vann kan gis ulike uttrykk og 

inspirere til lek og glede. Lyden av vann som 

risler og fosser som durer gir ro og kan brukes 

til å dempe trafikkstøy og luftforurensning. 

Byens naturlige vanndrag og elver inngår 

som del av møteplassene. Håndtering av 

overvann på overflaten kan bidra til spennende 

løsninger, eksempelvis som ved studentboligene 

på Bjølsen. 

Både harde og grønne flater i uterommene 

gir muligheter for fysisk aktivitet som løping, 

ballspill, lek, klatring, hopping, skating osv. 

En variasjon av grus-, asfalt- og gressdekker 

gir fleksibel og variert bruk. 

Ulike former for kanter kan avgrense og definere 

bruksarealer, brukes til å sitte på eller 

fungere som rail, avsatser og lignende for 

skatere. Ulike typer ball- og kulespill krever 

lite utstyr og innbyr til mer spontan deltgelse. 

Noen aktiviteter krever større grad av tilrettelegging, 

som f.eks. klatre- og skateanlegg. 

Her er god utforming avgjørende for anleggenes 

krav til å være tilstrekkelig utfordrende. 

Fysisk aktivitet knyttet til vann og grønt 

Nærhet til grønt og vann er en del av Oslos 

særpreg det er naturlig å vektlegge ved utvikling 

av byens møteplasser. Fokus på biologisk 

mangfold ved utvikling og detaljutforming 

av møteplasser skal bidra til å styrke 

steders karakter og bidra til gode lokale, 

bærekraftige løsninger. 

Prinsipper for biologisk mangfold 

Ved utvikling av torg og møteplasser skal det 

tas hensyn til biologisk mangfold. Grad av 

tilrettelegging for ferdsel og opphold må 

avveies i forhold til eventuelle vernehensyn. 

Utvikling og bruk av møteplasser som del av 

byens grønne og blå struktur kan være i konflikt 

med ønsket ivaretagelse av biologisk 

mangfold. 

Byens blå-grønne struktur skal styrkes ved at 

nye tiltak bidrar til å reetablere og skape 

sammenhenger og forbindelser mellom byens 

grøntarealer. Det skal tas hensyn til 

grunnleggende byøkologiske prinsipper ved 

utvikling møteplasser. 

Byøkologiske faktorer 

det skal tas hensyn til 

ved utvikling av møteplasser: 

- størrelse 

- korridorer 

- overganger/kanter 

- artsmangfold 

- skiktning av 

vegetasjonen 

PLANSTRATEGI 

Møteplasser knyttet til byens blå-/ 

grønne struktur prioriteres i handlingsprogrammet. 

Planbestemmelse sikrer vurderinger 

av muligheten for bruk av vann 

og vegetasjon for byens møteplasser, 

samt ivaretagelse av biologisk 

mangfold. 

Overvann fra torg og plasser skal i 

størst mulig grad håndteres lokalt 

og vurderes å inngå i selve utformingen. 

Muligheter for elve- og 

bekkeåpninger skal vurderes og er 

sikret i bestemmelse. 

Eksempler på gode løsninger er vist 

i verktøykassen. 

25

DRIFTSNIVÅ 

Intensivert bybruk krever økt driftsnivå 

Fortetting forebygger kostbar byspredning. 

Som følge av generell byvekst, fortetting og 

nye urbane trender er imidlertid bruken av 

fellesrommene intensivert. Dette medfører 

stor slitasje og øker behovet for kontinuerlig 

drift, samtidig som driftsmidlene ikke er økt i 

samme grad. Økt fokus på uterommenes 

attraktivitet tilsier også høyere driftsstandard, 

som betyr økte driftsmidler, men også 

differensiering av driftsstandarder. 

Bydelene har fått overført ansvar for store 

deler av bydelenes uteromsstruktur. Dette 

har medført behov for å styrke bydelenes 

kompetanse knyttet både til planlegging, 

forvaltning og drift av uterommene. Midler til 

dette konkurrerer med øvrige budsjettposter 

i bydelen. 

Samordning og koordinering av oppgaver 

aktørene imellom kan både gi en effektiviseringsgevinst 

og fremme et mer enhetlig nivå 

på drift og vedlikehold. Dette påvirker trivsel 

og følelsen av trygghet i uterommene, og er 

en oppgave som bør prioriteres. 

PLANSTRATEGI 

Ivaretagelse av møteplassenes driftsog 

vedlikeholdsbehov og standard på 

driftsog vedlikeholdsnivå drøftes i 

planens handlingsprogram. Bydelene 

har særskilt påpekt behovet for økte 

driftsmidler i sine innspill til 

planen. 

Planbestemmelse stiller krav til bruk 

av robuste og varige materialer ved 

utvikling av overordnede møteplasser, 

som kan bidra til økt kvalitet og redusert 

driftsbehov. 

NYE AKTØRER - NYE OFFENTLIG/ 

PRIVATE SAMARBEID 

Økt kompleksitet for aktører i uterommet 

Økt kompleksitet preger bildet av forvaltere 

og aktører som både utvikler og drifter det 

offentlige rom. Nye samarbeids- og 

utviklingsmodeller gir et mer sammensatt og 

komplekst bilde enn før. Behovet for koordinering 

og samordning øker. Behovet for tidlig 

å avklare offentlighetens interesser knyttet 

til møteplasser i utbyggingssaker øker. 

Utstrakt bruk av medvirkning ved planlegging 

og utvikling av møteplasser kan sikre at 

lokale behov ivaretas. 

Ansvar for utvikling av uterommene forskyves 

i mange tilfeller fra offentlig til sivil eller 

privat sektor. Til det offentlige rom knytter 

det seg store verdier, også for ut-byggerne. 

Verdien av gode og velfungerende uteområder 

i nye nabolag kan være et under-kommunisert 

tema. Både det offentlige og private 

utbyggere er tjent med utvikling av attraktive 

og gode allment tilgjengelige uteområder, 

jmf Tidemannsparken. Gjennom utbyggingsavtaler 

kan kvalitet og omfang på de offentlige 

arealene konkretiseres og sikres. 

Drifts- og vedlikeholdsansvar for arealer og 

anlegg kan avklares og sikres gjennom utbyggingsavtaler. 

PLANSTRATEGI 

Sjekkliste for planog byggesaksbehandling 

skal bidra til tidlig avklaring 

av offentlige interesser knyttet til 

behovet for uterom og samhandling 

aktørene imellom. 

Verktøykassen vil gi eksempler på 

vellykkede samarbeidsprosesser mellom 

private og offentlige aktører. 

Utvikling av eksisterende og etablering 

av nye torg og møteplasser vil i 

mange områder måtte sikres gjennom 

utbyggingsavtale. 

I utbyggingsavtalene skal kvalitet og 

standard for opparbeiding konkretiseres 

og ansvar for drift og vedlikehold 

fastlegges. 

Både det offentlige 

og private utbyggere 

er tjent med utvikling 

av attraktive og 

gode offentlige uteområder 

kdpt+m 


26

FRAGMENTERT FORVALTNINGSANSVAR FOR 

TORG OG MØTEPLASSER 

Mange aktører øker behovet for koordinering 

av drift og vedlikehold 

Mange kommunale og statlige aktører har en 

rolle i det offentlige rom. Ulike sektorinteresser 

har ansvar i mange sammenhenger. 

Dagens situasjon kjennetegnes ved 

manglende overgripende ansvar for helhet. 

Også innen drift og vedlikehold er forvaltningsansvaret 

splittet. 

PLANSTRATEGI 

Handlingsprogrammet vil foreslå 

organisering av gjennomføring av torg 

og møteplasser som skal klarlegge og 

forenkle roller og ansvar. 

27

3 Medvirkning 

Byrådet har i sin bestilling lagt vekt på lokal 

medvirkning, både med bydelene, og med 

velforeninger og andre lokale organisasjoner, 

og medvirkning fra publikum. I arbeidet 

med kommunedelplanen har dette blitt ivaretatt 

på flere måter: 

- Ved innspill fra allmennheten når arbeidet 

var avertert igangsatt 

- Ved bydelenes deltakelse i referansegruppe, 

- Ved skriftlige innspill fra bydelene 

- Ved innspill fra allmennheten til byrådsavdelingen 

- Ved innspill fra allmennheten til en egen 

e-postadresse 

- Ved en medvirkningsprosess med lokale 

interesser i bydelene 

- Ved offentlig utleggelse av planforslaget 

- Ved høring i bydelene om hvilken plass som 

bør prioriteres for oppgradering/gjennomføring 

i de nærmeste årene 

3.1 Innspill fra bydelene ved 

oppstart av planarbeidet 

Ved igangsetting av planarbeidet ble det i 

september 2005 arrangert et ”kick-off-seminar” 

hvor bl.a. alle bydelene var invitert. I 

forbindelse med seminaret ble alle bydeler 

bedt om å sende inn skriftlige innspill med 

svar på spørsmålene 

1. Hva er største utfordringer knyttet til utvikling 

av møteplasser i bydelen 

2. Bydelen bør kunne tilby attraktive møtesteder 

som dekker ulike gruppers 

behov,Hvilke behov ser dere som viktigst i 

egen bydel 

3. Pek ut bydelens sentrale torg/ møtesteder 

(ett eller flere) og hvilke muligheter Dere ser 

for utbedring. 

Alle bydeler med unntak av fire svarte på 

henvendelsen. Innspillene er gjengitt i vedlegg. 

kdpt+m 


3.2 Innspill fra publikum 

Gjennom byrådsavdeling for byutvikling er 

det kommet 21 innspill til planarbeidet. Til 

Plan- og bygningsetatens e-postadresse 

(torg@pbe.oslo.kommune.no) er det i løpet 

av vinteren – våren 2006 kommet 40 innspill. 

Innspillene er gjengitt i vedlegg. 

3.3 Medvirkningsprosess i 

bydelene 

Utgangspunkt - valg av metode 

Det var et ønske i planarbeidet å gå lenger i 

lokal medvirkning enn å bestille innspill fra 

bydelene som nevnt ovenfor. I samarbeid 

med konsulent (Civitas AS og Landskapsfabrikken) 

ble det valgt en metode som er utviklet 

for bedre forståelse og samarbeid mellom 

partene i utviklingsprosesser, ”Participatory 

Learning and Action” (PLA), eller ”deltakende 

læring og handling”. 

”PLA tar sikte på å skape en likeverdig 

dialog og samhandling mellom deltakere 

og fagfolk, lokalbefolkningen gis innflytelse 

og makt.” (Fellesskap for utvikling, 

PLA – medvirkning i praksis, Aune, Foss, 

Skåra, Kommuneforlaget 2001). 

Formålet med å anvende PLA i denne prosessen 

har vært 

- å skape engasjement hos alle deltakerne 

- å skape dialog og samarbeid mellom representanter 

med ulik bakgrunn og ulike 

ståsted 

- å hente ut mest mulig informasjon på kort 

tid, om dagens møteplasser 

- å få frem hva gruppen som helhet mener 

mangler i bydelen, og få opp forslag til nye 

møteplasser og tiltak. 

- å få gruppen til å i felleskap prioritere de 

viktigste av dagens møteplasser, og de 

viktigste tiltakene. (metoden for prioritering 

er beskrevet nedenfor)der deltakerne, 

brukerne/ utøvere/ elever. 

28

Møtedeltakelse 

Det ble valgt en prosess hvor representanter 

for ulike brukergrupper i hver bydel ble invitert, 

med bistand fra bydelen. Spredning i 

representativitet med hensyn til geografisk 

tilhørighet, interessegrupper / tema og alder 

ble vektlagt ved utvelgelsen av møtedeltakere. 

Det ble også vektlagt at personene som 

ble invitert kunne se behov/ ønsker for en 

større gruppe (dvs ut over sine egne ønsker). 

Det ble sendt ut invitasjoner bl.a. til velforeninger, 

lærere, representanter for barn og 

unge, funksjonshemmedes representanter, 

politiet og lokale foreninger og lag. 

Møtegjennomføring 

Det ble avholdt ett kveldsmøte i hver bydel 

på 2,5 – 3 timer. Antall møtedeltakere varierte 

fra 8 – 25 personer. Deltakerne ble delt 

inn i grupper på 4-6 personer, vanligvis geografisk. 

Gruppearbeidet ble gjennomført i to 

hovedbolker: 

1. Dagens møteplasser 

Hver gruppe avmerket ”dagens møteplasser” 

med stedsnavn på kart, og noterte type bruk 

og brukere. Det var ikke tillatt med sensur i 

gruppene, slik at alle deltakere fikk med 

”sine” plasser på kartet. 

Gruppene fant så sammen ut hvilke av dagens 

møteplasser som er viktige. Dette ble 

gjort ved at hver av gruppens deltakere fikk 

utdelt et antall poeng som de fordelte på de 

ulike stedene etter hva de mente var viktigst, 

sett i forhold til målgruppene for planen. 

Poengene på hvert sted ble summert og stedene 

med flest poeng ble definert som de 

viktigste. 

2. Forslag til nye møteplasser/ tiltak 

Samme kart ble brukt, og gruppens forslag til 

nye møteplasser, eller utbedringstiltak på 

eksisterende møteplasser ble avmerket. 

De foreslåtte tiltakene ble vektet på samme 

måte som i pkt. 1. 

Det var stor interesse 

for møteplasser 

i bydelene - 

fra møtet i bydel 

Østensjø --> 

Eksempel på 

tegning av viktige 

møteplasser i bydel 

Bjerke -->> 

Vekting av møteplasser 

ved bruk av 

binders --> 

Fra listen over viktige 

møtesteder 

i bydel Bjerke -->> 

29

Erfaringer fra gjennomføringen av møtene 

Følgende erfaringer fra prosessen har vært 

viktige: 

- Hovederfaringen er at opplegget har fungert 

godt i forhold til oppgaven. 

- Ved å invitere ressurspersoner fra lokale lag 

og interessegrupper har en fått frem stor 

bredde i kunnskap om dagens bruk og ønsker. 

- Opplegget har fungert som medvirkningsprosess 

hvor de lokale interessene/brukerne 

har fått bidra med erfaring, kunnskap 

og innspill. 

- Opplegget har vært tidseffektivt i den forstand 

at det er samlet inn mye kunnskap på 

relativt kort tid. 

- Arbeid i grupper har gitt mer aktiv deltakelse 

fra alle enn ved ”vanlige” folkemøter 

hvor det ofte er få personer som tar ordet. 

- Arbeid på kart med nedtegning av konkrete 

erfaringer og forslag har engasjert møtedeltakerne 

og gruppearbeidet har jevnt over 

fungert svært godt. 

Erfaringer med metoden 

Opplegget som har vært gjennomført, har 

noen begrensninger som en kan oppsummeres 

slik: 

- Arbeidet er resultat av ett møte i hver bydel. 

Det er derfor ikke fullstendig og kan inneholde 

feil. 

- Antallet deltakere på møtene varierte fra 

8 til 25. Selv med få deltakere har møtene 

fungert og gitt god informasjon, men informasjonen 

og antallet kartfestete og prioriterte 

møteplasser har vært større og antagelig 

sikrere i møter med mange deltakere. 

Resultatene fra de ulike bydelene er derfor 

ikke direkte sammenlignbare. 

- Representativiteten i de ulike møtene har 

variert. Generelt har det vært få ungdom 

og yngre voksne som har deltatt. Det var 

svært lav deltakelse av ikke etnisk norske 

på møtene. Også spredningen i interesser 

har variert. I enkelte møter var det flertall 

av politikere og ansatte i bydelsadministrasjonen. 

Noen møter var preget av representanter 

fra beboerforeninger, velforeninger 

osv. På enkelte møter var grupper med 

sterke interesser og klare og begrensede 

agendaer representert. En ville trolig ha fått 

helt andre svar dersom opplegget ble gjennomført 

på en skole, med barn og unge som 

møtedeltakere. 

kdpt+m 


- Resultatene av gruppearbeidet er avhengig 

av deltakernes kunnskap og prioriteringer. 

Mangler i innsamlet materiale om dagens 

møteplasser skyldtes ofte at lokalkunnskapen 

for enkelte geografiske områder ikke 

var dekket opp blant møtedeltakerne. 

- Resultatene av vektingen både av dagens 

møteplasser og forslag til tiltak må kun forstås 

som et bilde av hva de som var tilstede 

på møtet mente var viktigst der og da. Den 

er ikke nødvendigvis representativ for hele 

bydelen eller bydelens befolkning. 

- Møteopplegget hadde fokus på møtesteders 

lokale rolle og dette preget også stemmegivningen. 

Et utslag av dette var at møtesteder 

med klar regional rolle (for eksempel 

Sognsvann) ble vektet lavt. Vektingen ble 

også preget av at enkelte grupper gav 

mange stemmer til sine hjertesaker. 

Resultater 

Innhenting av lokalkunnskap om 

eksisterende møteplasser 

Bydelsmøtenes viktigste resultat for planarbeidet 

har vært å få lokalkunnskap om eksisterende 

møtesteder. For forslag til tiltak og 

nye møtesteder har antallet møtedeltakere 

vært for lite til å sikre at disse er representative 

for befolkningen. Det har allikevel kommet 

frem mange gode forslag til tiltak som 

bør vurderes videre. 

Typer møtesteder som er vektlagt 

Definisjonen av møtesteder har vært vid, det 

eneste kravet som ble stilt var at de skulle 

være utendørs og allment tilgjengelig. Dette 

har medført at typene møteplasser som har 

vært kartfestet i hver bydel har vært forskjellig, 

avhengig av bydelens struktur av bebyggelse 

og uterom. I ytre by har utvalget vært 

dominert av grønne arealer, mens i indre by 

har utvalget vært en kombinasjon av parker, 

torg/plasser og gater. 

30 

Flere fremhevet Årvoll 

gård som et viktig møtested 

i bydel Bjerke

Erfaringen er at stedene som ble pekt ut som 

dagens møtesteder, gir et relativt godt bilde 

av både store og små møtesteder i bydelene 

Eksisterende møtesteder er prioritert 

Svært mange av tiltakene som er foreslått er 

rettet mot fornyelse av eksisterende møtesteder 

og mange av disse har fått høy prioritet 

ved stemmegivning. Mange av ønskene er 

rettet mot en generell oppgradering og et 

generelt høyere vedlikehold av dagens møtesteder, 

plasser og grøntarealer. For mange er 

dette er vel så viktig som å skape nye møtesteder. 

Det har vært lagt stor vekt på å bevare 

det som er og å sikre møtestedene mot utbygging. 

Flere grupper har presisert at det er summen 

av alle møtestedene som er viktig og at det er 

viktig å ta vare på sammenhengen mellom 

disse. 

Parker, friområder og idrettsplasser har blitt 

rangert høyt som møteplasser. Generelt er 

skoler i mange møter/ grupper ikke nevnt 

som møtesteder, og har ved stemmegivningen 

gjennomgående fått lav prioritet. 

Forslag til nye møtesteder 

Det er stor variasjon i forslagene til nye møteplasser. 

Forslagene spenner fra store, langsiktige 

tiltak (for eksempel lokk over E6 eller 

helårs badeanlegg) til små og enkle tiltak 

(som å sette ut til benker og fortausutvidelser). 

Generelt er det foreslått få nye møtesteder i 

etablerte bebyggelsesstrukturer, for eksempel 

i kvartalsbebyggelsen i indre by og i villastrøk, 

selv om det er få felles møtesteder i 

disse områdene. Dette kan skyldes at en ikke 

anser det som mulig å rive bygninger for å 

etablere felles møtesteder eller ta i bruk private 

hager til nye offentlig tilgjengelige møteplasser. 

I ytre by er forbindelser på tvers av barrierer 

(store veier, jernbanelinjer med mer) ønsket 

som tiltak for å sikre adkomst til møtestedene. 

Ellingsrud senter ble pekt på som et viktig møtested 

i bydel Alna, men med behov for oppgradering 

31

4 Beskrivelse av planforslaget 

4.1 Innhold i planforslaget 

To sider av planforslaget 

Planens ene side er forslag til en sammenhengende 

struktur av torg og møteplasser i 

byggesonen med unntak av sentrum, dvs 

konkret plassering og arealavgrensing av et 

stort antall torg og møteplasser, og forbindelser 

dem imellom. Denne strukturen består 

av torg og møteplasser både på overordnet 

og lokalt nivå. 

Torgene/møteplassene foreslås fastlagt med 

bindende virkning og bindende juridisk bestemmelser 

for å sikre kvalitet. 

Den andre siden er at nye prosjekter i utpekte 

byutviklingsområder skal ivareta torg 

og møteplasser ved at det foreslås juridisk 

bindende bestemmelser som skal ivareta 

dette i nye reguleringsplaner. 

Torg og møteplasser foreslås fastlagt med 

bindende arealbruk og inndelt 

i fem ulike typer 

Torg og møteplasser på overordnet nivå har 

en viktig rolle for et ”byområde”, dvs et område 

som er større en det enkelte boligområde 

men mindre enn en bydel. De foreslås 

inndelt i følgende fire ulike typer: 

-Torg/plass, som i stor grad er det vi forbinder 

med bymessige plasser i indre Oslo og 

knyttet til sentra i ytre by. Ofte er den avgrenset 

av bebyggelse, eller evt en annen klar 

fysisk avgrensing. 

- Annen overordnet møteplass som i hovedsak 

er grøntområder i sin funksjon som møteplasser. 

Dette kan være parker, store aktivitets/lekeplasser 

for barn, større idrettsanlegg, 

skolehager, grøntområder langs byens 

største vassdrag, gårdsanlegg i først og 

fremst ytre by. 

Grøntområdenes rolle som møteplasser er 

forskjellig i indre og i ytre by. I indre Oslo 

utgjør både torg/plasser og grøntområder 

ofte klart avgrensete arealer, som helt eller 

til en stor del fungerer som møteplasser. I 

kdpt+m 


ytre by er grøntstrukturen mange steder sammenhengende, 

og møteplassene utgjør ofte 

mindre, fysisk ikke klart avgrensete arealer 

inne i grøntområdene. Konsentrasjonen av 

ulike aktiviteter, gjerne også inntil skoler og 

andre lokale funksjoner, kan utgjøre grunnlaget 

for møteplassen. 

Grøntområdene langs Oslos vassdrag og 

andre grøntområder, ikke minst langs fjorden, 

er sentrale for byens biologiske mangfold. 

Tilrettelegging av møteplasser og ferdsel 

i disse områdene må avveies mot naturverdiene. 

Dette gjelder særlig hvor foreslåtte 

torg og møteplasser berører områder i kommunens 

naturdatabase, se eget kartvedlegg. 

Nærheten til vann er også viktig for byens 

særpreg og identitet og ferdsel og opphold 

ved sjøen og vassdragene er en viktig kilde 

til opplevelser. 

- Strøksgate eller annen gate som skal tilrettelegges 

som møtested er en gate utenfor 

sentrum med blandet areabruk og et variert 

handelstilbud. De har en viktig funksjon som 

møtested på hele eller deler av strekningen, 

men også som viktige transportårer for offentlig 

transport. Til slik gate defineres i 

denne planen også tilstøtende allment tilgjengelige 

sidearealer som skal tilrettelegges 

og utformes for å øke gatens attraktivitet 

som møtested. 

-Overordnet forbindelse er overordnete 

turveier og andre viktige fotgjengerforbindelser 

til og mellom byens torg og møteplasser. 

Viktige er også forbindelsene langs sjøen og 

vassdragene. Det er de overordnete forbindelsenes 

rolle som sammenknytning av møteplasser, 

eller i rollen av selv å være møteplass, 

som er begrunnelsen for at de tas med 

i dette planforslaget. 

-Lokale torg og møteplasser er plasser som 

er viktige som bruksområder for et mindre 

område enn et ”byområde”. De er utpekt 

dels som et resultat av medvirkningsprosessen 

i bydelene, i indre Oslo supplert med en 

32

Akerselva er viktig for biologisk mangfold, men også som møtested 

Grønn rute er en viktig forbindelse i bydel St. Hanshaugen 

analyse på ortofoto av eksisterende og potensielle 

plassrom. Innspill fra offentlig ettersyn 

og fra publikum er også vurdert. Skolegårder 

er definert som lokale møteplasser. 

Bindende bestemmelser skal sikre allsidig 

bruk og god utforming 

Til torg/møteplasser hører juridisk bindende 

bestemmelser, som skal sikre tilrettelegging 

for ulik bruk og høy kvalitet på utformingen. 

Det foreslås dels generelle bestemmelser 

som gjelder alle plasstypene, dels bestemmelser 

som knytter seg til de enkelte plasstyper. 

Bestemmelser som skal sikre etablering 

av nye allment tilgjengelige møteplasser ved 

større utbyggingsprosjekter inngår også i 

planforslaget. 

Plankartet viser nye og eksisterende torg 


Torg og møteplasser vist som ”ny eller eksisterende 

torg/møteplass - reguleringsplan 

tilsidesettes” omfatter både nye plasser som 

foreslås i denne planen, og eksisterende 

plasser som ønskes opprettholdt, men som i 

dag ikke er planmessig sikret, og som foreslås 

sikret i denne planen. Dette kan være 

områder som er uregulert eller som er regulert 

til byggeområder men ikke bygd ut. I 

disse tilfellene foreslås gjeldende reguleringsplan 

satt til side og erstattet av denne 

planen, med sine bestemmelser og retningslinjer. 

På kartet på neste side er vist en samlet 

oversikt over forslag til nye torg og møteplasser 

i planen. 

På side 39 vises liste med detaljkart over de 

torg og møteplasser hvor gjeldende reguleringplaner 

foreslås tilsidesatt og erstattet av 

foreliggende plan. 

For torg og møteplasser vist som ”eksisterende 

torg/møteplass - reguleringsplan opprettholdes” 

foreslås gjeldende reguleringsplan 

opprettholdt, og at denne kommunedelplanens 

bestemmelser og retningslinjer 

kommer i tillegg. Torg og møteplasser som i 

reguleringsplan er fastlagt som trafikkområde 

eller friområde ansees som sikret i plan 

når de suppleres med bestemmelsene i foreliggende 

plan. I noen situasjoner er torg og 

møteplasser regulert til byggeområder, med 

bestemmelser og evt byggegrenser som sikrer 

offentlig tilgjengelig areal. Også i de 

fleste slike tilfeller anses torg/ møteplass 

sikret, supplert med de foreslåtte bestemmelsene. 

I sentre som er regulert og bygd ut i en sammenheng 

inngår ofte torg/ plass. Det er vanlig 

at slike plasser ikke er regulert til formålet, 

men vist som ubebygd del av tomta som i 

sin helhet er regulert til byggeområde. Etaten 

mener det er viktig at disse sentre sikres et 

utendørs allment tilgjengelig torg, som ikke 

gjenbygges. Det foreslås en bestemmelse 

om dette. 

Torg og møteplasser som er vedtatt i reguleringsplan 

men ikke opparbeidet, er vist med 

spesielt symbol på plankartet. 

Kriterier for utpeking av 

overordnete torg og møteplasser 

Både overordnete og lokale torg og møte- 

33

kdpt+m 


34

plasser er viktige for sine brukere. Ofte har 

de både overordnete og lokale roller. Etaten 

mener likevel at det er fornuftig å gjøre en 

inndeling av det store antallet plasser (totalt 

over 1000), slik at materialet blir lettere 

håndterbart i den videre beslutningsprosessen. 

Forslaget til inndeling er også et utgangspunkt 

for prioritering av gjennomføring 

av nye eller oppgradering av eksisterende 

møteplasser. 

Som grunnlag for den inndelingen som er 

gjort i planforslaget ligger en vurdering av 

følgende forhold: 

- rolle: steder som har en rolle som møteplass 

for et ”byområde” som er større enn 

et ”boligstrøk” men mindre enn en bydel 

- størrelse: områdene må ha en viss størrelse 

som gir rom for en viss bredde i mulig aktivitetstilbud. 

Nødvendig størrelse antas å 

være større i ytre enn i indre by 

- avstand til møteplass: avstand fra bolig/arbeidsplass 

til møteplass må være så kort at 

plassen oppleves tilgjengelig og blir brukt. 

Avstanden antas å kunne være noe større 

i ytre enn i indre by. Den må korrigeres for 

vesentlige barrierer. 

- alle møteplasser langs Oslos åtte hovedvassdrag 

er i utgangspunktet definert som 

overordnete. (Dette må vurderes nærmere 

fram til politisk behandling av planforslaget, 

se under beskrivelsen av ”Annen overordnet 

møteplass” foran) 

- idrettsanlegg med kunstgressbane defineres 

som overordnete møteplasser 

- tilgjengelighet til et byområde og grad av 

offentlighet 

- lokale prioriteringer: ønsker fra bydelene 

- lokalt behov I: vurdering av bydelens særskilte 

behov og utfordringer knyttet til bl.a 

befolkningssammensetning, bystruktur og 

lignende 

- lokalt behov II: vurdering av bydelens behov 

knyttet til prioriterte grupper (barn, unge, 

eldre osv) 

- gjennomførbarhet: de samarbeidende 

etatenes vurdering av gjennomførbarhet/ 

samsvar med prosjekter på gang 

- forhold til reguleringsstatus: forslaget bør 

ikke være i strid med nylig vedtatt reguleringsplan 

(til for eks. byggeområde) 

- et håndterbart antall overordnete plasser 

per bydel er anslått til mellom 15 og 25 

Sentrumsområdets offentlige 

byromsstruktur 

er alle allment tilgjengelige byrom innenfor 

sentrumsområdet (her definert som området 

til Hovedstadsaksjonen – Levende Oslo, se 

kart nedenfor) som er tilrettelagt eller planlegges 

tilrettelagt for fotgjengere. Plasser, 

torg, gågater, andre gater og gangforbindelser, 

parker og andre offentlig tilgjengelige 

grøntområder hører til dette. 

Sentrumsområdet er ikke spesielt behandlet 

i planforslaget, men bare vist med en avgrensing. 

Begrunnelsen er dels at området har 

vært og er gjenstand for en egen prosess, 

dels at området både i bruk, hvem som er 

”eiere”/brukere og i kompleksitet og krav til 

prosess og deltakelse skiller seg mye fra 

møteplasstrukturen i bydelene. Noen få torg 

og møteplasser i sentrums randsone betraktes 

som en del av tilstøtende bydelers møteplasser 

og er derfor likevel omtalt i plandokumentet. 

Område for etablering av torg/møteplass ved 

byutvikling 

For å sikre at behov for torg og møteplasser 

Hovedstadsaksjonen: Oslo sentrum 

avgrensing og byromsstruktur 

Beboerne i bydel St. Hanshaugen er opptatt av å 

sikre Stensparken som en viktig grønn lunge 

35

lir ivaretatt ved nye utbyggingsprosjekter 

foreslås områder for etablering av torg/møteplass 

ved byutvikling utpekt og fastlagt 

som byggeområder med bindende bestemmelser. 

Dette er områder hvor det foreligger 

vedtak eller forslag om byutvikling, og hvor 

det pågår eller kan forventes bli satt i gang 

planlegging, og hvor et viktig moment er at 

det skal etableres torg og møteplasser som 

del av en ny allment tilgjengelig byromsstruktur. 

I enkelte av områdene er torg og 

møteplasser fastlagt konkret, i enkelte er de 

vist som prinsipp, og i enkelte er plassering 

og omfang ikke avklart. Dette framgår av 

plankartet. Avgrensingen av områdene er 

vurdert og evt. justert i forhold til om krav om 

torg og møteplasser er relevant. Følgende 

områdetyper er tatt med: 

- knutepunktområder ifølge kommuneplan 

2004 

- områder med vedtatte områdeprogram 

- områder for regulering til ”bymessig utvikling” 

som del av småhusstrategien fra 1997 

- område for ”Områdeanalyse Sinsen” 

- øvrige stasjonsnære områder med utviklingspotensiale, 

kf. Plan- og bygningsetatens 

utredningsforslag ”Boligutvikling i 

stasjonsnære områder” datert februar 2006 

- Filipstad innenfor fjordbyområdet 

- ”institusjonelle utviklingsområder” i forslag 

til kdp for byutvikling og bevaring i 

indre Oslo 

- enkelte andre utviklingsområder (bl.a. Majorstulokket, 

Kværnerbyen, Bjerke-Løren 

osv) 

Hensikten med bestemmelsen er ikke å fastlegge 

områder hvor det skal skje byutvikling, 

men hvor en eventuell byutvikling vil utløse 

krav til torg/møteplasser. 

Bestemmelsene som foreslås knyttet til 

transformasjons- og utviklingsområder stiller 

krav om at det skal sikres minst et torg/en 

møteplass for hver 20 000m 2 BRA i bebyggelsen, 

med et areal på minst 5% av bruksarealet. 

Minste størrelse på et torg/en møteplass 

skal være 1daa, som også er 5% av 

20 000m 2 . 

En grov gjennomgang av enkelte aktuelle 

utviklingsprosjekter viser at størrelsen på 

offentlig tilgjengelige torg og møteplasser 

varierer mye, liksom arealandel avsatt til 

formålet. I større prosjekter (over 100 000m 2 

BRA) er det som regel avsatt areal til formålet. 

I Kværnerområdet er andelen offentlig 

plass/park i underkant av 7%, i Ensjø ca 17% 

pluss gater og i Bjørvika 39% pluss gater. I 

mindre prosjekter (mellom 5 000m 2 og 

40 000m 2 ) er det ofte ikke satt av offentlig 

tilgjengelig plass i planen, noe som kan ha 

med den konkrete situasjonen å gjøre. 

Et byggs BRA sier vanligvis noe om bruksintensiteten, 

det er konkret og lett forståelig, 

og er derfor vurdert som et gunstig grunnlag 

for å stille krav om torg og møteplasser. 

Minstekravet på 1daa areal for nytt torg/ 

møteplass og en minste bredde på 25m antas 

å kunne sikre nok størrelse til at man kan 

få en viss variasjon i typene aktiviteter, og 

samtidig unngå opplevelse av privatisering 

av arealet. Eksempler på plasser på omtrent 

denne størrelsen er Knud Knudsens plass på 

St Hanshaugen og den runde plassen på 

Doblougløkka. 

Veterinærhøyskolen er et ”institusjonelt utviklingsområde” 

i PBEs høringsutkast til kdp for 

byutvikling og bevaring 

kdpt+m 


Grorud stasjonsområde er både utpekt som knutepunktområde 

i kommuneplan 2004 og et av de 

områdene det er utarbeidet områdeprogram for 

36

Bestemmelsen om torg/møteplass i nye prosjekter 

foreslås i tillegg til krav om felles utearealer 

knyttet til boligutbygging, fordi det er 

arealer med i stor grad ulik rolle. 

ha til nærmeste torg eller møteplass. 

På kartet vises med egen skravur de større 

sammenhengende områdene i byen med 

større avstand enn dette til nærmeste overordnete 

eller lokale møteplass, og som defineres 

som ”områder med behov for torg og 

møteplass”. 

Luftlinjeavstandene 200m og 300m betyr 30- 

50% lenger reell gangavstand, og kan betraktes 

som en rimelig maks gangavstand til 

holdeplass for buss og trikk. Torg/møteplass 

er et gode for allmenheten hvor kravene til 

tilgjengelighet bør kunne sammenlignes 

med bl.a. offentlig transport og ordinære 

friområder. 

Det foreslås som retningslinje at det ved utbygging 

over 20 000m 2 BRA i disse områdene 

bør sikres minst ett torg/ møteplass, og 

at behovet vurderes i utbygging under 

20 000m 2 BRA. 

Det er i typiske villastrøk i Oslo vest og på 

Nordstrand at de største sammenhengende 

”områder med behov for torg og møteplass” 

finnes. Dette samsvarer også med områder 

med generelt svak dekning av utearealer for 

allmennheten. Holmenkollen og Vinderen- 

Smestad peker seg ut som de to største områdene. 

Mindre områder med svak dekning 

finnes i småhusområder i hele byen, og i den 

tette byen på Frogner og Majorstua. 

Områder med behov for torg og møteplass 

er vist på kartet og foreslås å få veiledende 

retningslinjer som skal fokusere på behovet 

og på hvordan det kan imøtekommes. Som 

utgangspunkt er valgt en norm på 200m avstand 

i indre Oslo og 300m i ytre by for hvor 

lang maks avstand (i luftlinje) alle i byen bør 

Bruk av utbyggingsavtaler for gjennomføring 

av torg og møteplasser 

For å få gjennomført denne planens mål om 

torg og møteplasser vil utbyggingsavtaler 

mellom utbyggere og kommunen være et 

nyttig redskap. Plan- og bygningslovens nye 

bestemmelse i §64a fastlegger at utbyggingsavtaler 

må ha grunnlag i kommunale 

vedtak som synliggjør i hvilke tilfeller slike 

avtaler forutsettes brukt og innholdet i dem 

Knud Knudsens plass 

Typiske villastrøk som her på Borgen har få 


37

Birkelunden, et fredet kulturmiljø, med park og bebyggelse 

(krav om ”forutsigbarhetsvedtak”). 

Områdefredning av Birkelunden kulturmiljø 

Birkelunden kulturmiljø er nylig fredet i henhold 

til kulturminnelovens §20. Området er 

vist med egen skravur på plankartet. Forskriften 

forutsetter utarbeidet egen skjøtselsplan 

for de offentlige arealene som skal godkjennes 

av Riksantikvaren. I planforslaget for torg 

og møteplasser inngår Birkelunden og enkelte 

gater, som foreslås å gjelde ved siden 

av områdefredningen. 

kdpt+m 


38

4.2 Reguleringsplaner og kommunedelplaner som foreslås 

tilsidesatt av planen 

Nedenfor følger en oversikt over de av planens forslag til torg og møteplasser hvor gjeldende 

reguleringsplan foreslås tilsidesatt av foreliggende plan. Gjeldende reguleringsplan anses her 

å være i strid med forslaget til ”byggeområde (torg/plass)” eller ”byggeområde (annen overordnet 

møteplass)”. På utsnittene av gjeldende reguleringskart vises avgrensingen av de områder 

hvor reguleringsplan foreslås tilsidesatt. 

Innenfor disse arealene vil kommunedelplanens arealbruk (dersom den blir vedtatt) gjelde 

foran reguleringsplanen, men den opphever ikke reguleringsplanen formelt. Dette må gjøres i 

et eget vedtak, eller i forbindelse med at ny reguleringsplan vedtas. 

Bydel Frogner 

Sted: 

Filipstadparken 

Gjeldende reguleringsformål: 

Trafikkområde havn 

(S-3349, vedtatt 

24.03.93) 

Grunneier: 

Oslo kommune 

Sted: Bygdøynes 


Byggeområde – tomt for allmennyttig 

formål (S-1715, vedtatt 04.08.71) 

Grunneier: Norsk Sjøfartsmuseum 

39

Sted: Majorstukrysset 


Byggeområde forretning/kontor 

(S-2255, vedtatt 28.07.77) 

Grunneier: veigrunn/Oslo kommune 

Bydel Vestre Aker 

Sted: Makrellbekken (Øvre Smestad vei 1 

og 2A) 


Byggeområde bolig (S-995, vedtatt 05.07.62 

og S-3463, vedtatt 25.01.95) 

Grunneiere: Smestad Nye Handelshus AS, 

Øvre Smestad Handelshus AS 

Bydel Nordre Aker 

Sted: Sognsveien 66 

Gjeldende reguleringsformål: Byggeområde 

industri/forretning/kontor (S-2559, vedtatt 

05.10.81) 

Grunneiere: Titas Eiendom AS, Fram Realinvest 

AS 

Sted: Sognsveien 72 


industri/kontor, trafikkområde parkering (S- 

1375, vedtatt 24.03.93) 

Grunneiere: Norges Forskningsråd, Norges 

Geotekniske Institutt 

kdpt+m 


40

Sted: Grefsenplatået 


forretning (S-104GA) 

Grunneiere: veigrunn, private 

Sted: Grefsen stadion 


bolig (midlertidige reguleringsbestemmelser, 

S-2864, vedtatt 24.03.93) 

Grunneier: Oslo kommune 

Felt G 

Byggeområde for boliger 

S-1401, 15.6.67 

Reg.best S-1352 og S-1401 vedr. 

biloppstillingsplasser 

Bydel Stovner 

Sted: Nedre Fossum gård 


bolig (S-1401, vedtatt 15.06.67) 

Grunneier: Omsorgsbygg Oslo KF 

41

Bydel Alna 

Sted: Trosterudvillaen 


– tomt for offentlig bygning (S-1422, vedtatt 

30.08.67) 


Sted: Haugerudparken 


– tomt for offentlig bygning (sosialsenter) (S- 

1786, vedtatt 20.10.72) 

Grunneier: Omsorgsbygg Oslo KF 

kdpt+m 


42

Bydel Nordstrand 

Sted: Lambertseter torg 


– forretningsstrøk (S-438, vedtatt 16.05.52) 

og trafikkområde (Lambertseter stasjon) (S- 

1233, vedtatt 22.07.65) 

Grunneiere: OBOS Forretningsbygg AS, Langbølgen 

Borettslag 

Bydel Søndre Nordstrand 

Sted: Bakkeløkka 

Gjeldende reguleringsformål: uregulert 

Gjeldende arealbruk: Byggeområde næringsområde 

i kommunedelplan for næringskorridor 

Oslo syd (KDP7, vedtatt 26.05.93) 


43

Eksempler på typer torg og møteplasser 

TORG / PLASS 

ANNEN OVERORDNET MØTEPLASS 

Sæter 

Årvolldammen 

Furuset senter 

Nordre Lindeberg gård 

Damplassen, Ullevål 

kdpt+m 


Haraløkka, Østensjø 

44


GATE 

FORBINDELSE 

Bogstadveien 

Turvei D2 

Markveien 

Turvei langs Akerselva 

"Gladenggata" planlagt som nye Ensjøs handlegate 

Turvei langs Alna, vinterstid 

45


LOKALE TORG OG MØTEPLASSER 

de små perlene 

LOKALE TORG OG MØTEPLASSER 

de mange perlene 

Steinbruvannet, Grorud 

Sørli plass, Enerhaugen 

Valkyrie plass, Majorstua 

Eldrepark, Manglerud 

Skolegård, Sagene 

kdpt+m 


46 

Kirkegård, Gamle Aker

4.3 Bydelsvis beskrivelse av forslag til overordnete torg og 

møteplasser 

På følgende sider gis en kort beskrivelse av situasjonen for hver bydel når det gjelder torg og 

møteplasser, hvilke utfordringer og muligheter som finnes, og om det finnes områder som 

mangler torg og møteplasser. Pågående prosjekter, og aktuelle planer for torg og møteplasser 

er omtalt, liksom bydelens egne ønsker og prioriteringer så langt. 

Bydelene er omtalt i denne rekkefølgen: 

Bydel 1 

Bydel 2 

Bydel 3 

Bydel 4 

Bydel 5 

Bydel 6 

Bydel 7 

Bydel 8 

Bydel 9 

Bydel 10 

Bydel 11 

Bydel 12 

Bydel 13 

Bydel 14 

Bydel 15 

Gamle Oslo 

Grünerløkka 

Sagene 

St. Hanshaugen 

Frogner 

Ullern 

Vestre Aker 

Nordre Aker 

Bjerke 

Grorud 

Stovner 

Alna 

Østensjø 

Nordstrand 

Søndre Nordstrand 

Medvirkningsprosessen har gitt verdifull 

informasjon om hvilke møteplasser som 

finnes og hva som mangler i bydelene. 

(Her fra møtet i Østensjø bydel). 

47

1. Gamle Oslo 

Hele Oslo 

(byggesonen) 

3 522 innb/km² 

22 % 0 - 19 år 

11 % + 67 år 

areal 7 450 daa 

befolkning 36 437 innb 

befolkningstetthet 4 891 innb/km² 

andel barn og unge (0-19 år) 19 % 

andel eldre (67 år +) 6 % 

2006 

2020 

0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+ 

Gamle Oslo er en indre Oslo-øst bydel, med et lappeteppe av ulike bebyggelsesstrukturer 

som bidrar til en sammensatt bydel. Bydelen rommer Gamlebyen, Grønland, Tøyen, 

Kampen, Ensjø, Etterstad, Vålerenga, Lodalen og Ekebergskråningen. Naboskap til Ekebergåsen 

og øyene bidrar ytterligere til bydelens karakter. Sterk bytransformasjon og gentrifisering 

preger bydelen i dag, med stor andel punktfortettinger og store utbygginger som Bjørvika, 

Kværnerdalen og Ensjø. Konsentrasjon av handel- og servicetilbud rundt Grønland 

torg, Tøyentorget og Fyrstikktorget. Stor variasjon av typer offentlige uterom, med et etnisk 

mangfoldig byliv. Langvarig offentlig satsing gjennom Miljøbyen Gamle Oslo og Handlingsprogram 

for indre Oslo Øst har tilført bydelen mange nye møteplasser, bl.a. flerkulturelle 

leke- og aktivitetstilbud for barn og unge. Som FRIGO ved Rudolf Nilsens plass. Bydelen 

har indre bys høyeste andel barn og unge og har utviklet et godt tilbud av fritidsklubber. 

Utfordringer og muligheter 

Dagens situasjon kjennetegnes ved stor variasjon i tilbudet av torg og møteplasser, og dekker i stor grad bydelens sammensatte 

behov. Tilbudet er svært godt utviklet gjennom mange års satsing. Bydelens ulike møteplasser gir variasjon i skala, rolle og type 

møteplasser. Det multietniske bymiljøet rundt Tøyen – Grønland fungerer som møteplass for et større omland i Oslo. Mange spesialiserte 

tilbud gir Grønland høy attraktivitet som møteplass. Uterommene er hovedsaklig utformet med høy standard og kvalitet. 

Bydelen påpeker selv at de først og fremst trenger økte midler til drift og vedlikehold av eksisterende struktur. Høy bruksintensitet 

av uterommene medfører stor slitasje. Forsøpling og hærverk er et problem. Løsninger må ivareta trivsel, trygghet, kvalitet og 

tilgjengelighet. Det er bydelens mest sentrale og brukte uterom som i størst grad trenger tiltak. Tendenser mot segregering i bruken 

av uterommene bør motarbeides. 

På Ensjø, Bryn og i Bjørvika utvikles byrom i tett naboskap med stasjoner 

for jernbane og t-bane. Gjenåpning av elve- og bekkedrag vil kunne bidra 

til å fremme lokalhistorie i bydelen. Alnaelva planlegges åpnet gjennom 

Kværnerområdet. For Hovinbekken ses det på gjenåpning på Ensjø og ved 

Klosterenga. 

Områder som mangler torg og møteplasser 

Ifølge bydelen er det behov for møteplasser på Vålerenga og i søndre 

Gamlebyen. For sistnevnte er krysset Ekebergveien/ Alnafetgata/ Konows 

gate eller krysset Konows gate/ Ribbunggata foreslått. Bydelen har påpekt 

behov for å oppgradere bussholdeplassen på 

Harald Hårdrådes plass og trikke-/bussholdeplassen Munkegata i Oslo gate 

som møteplasser. 

God tverrforbindelse mellom Sinsen – Valle Hovin – Bryn mangler. 

kdpt+m 


48 

Bydelens prioriteringer 

Konows gt x Dyvekes vei (ny park/lekeplass 

for barn/unge, møteplass mellom generasjoner) 

Konows g 1-3 (ny plass) 

Olafiagangen-Grønlands torg (oppgradering) 

Hollendergata x Grønlandsleiret (ny plass/ 

torg) 

Tøyensenteret (oppgradering) 

Mellom Helsfyr T-banestasjon og Fyrstikktorget 

(oppgradering av torg/plass) 

Brynseng T-banestasjon (oppgradering av 

torg/plass) 

Jordalg - Galgeberg (oppgradering av forbindelse/plass/torg) 

Jordal skole (plass/torg/forbindelse fra 

forlengelsen av Opplandsg – Jordal idrettsanlegg) 

Biskop Jens Nilssøns g/Etterstadsletta (oppgradering 

av plass/torg) 

Etterstadsletta 56 (oppgradering/opparbeidelse 

av friområde til leke-/aktivitetsområde 

for barn/unge) 

”Den flerkulturelle plass” i Klosterenga

Planer og prosjekter på gang 

Bjørvika bygges ut med allmenninger, havnepromenade og sjøbad med tilgang fjorden 

Ensjø planlegges etter en veiledende prinsipplan for det offentlige rom. Tidemannsparken, 

Ensjøtorget og Gladenggata er nye møteplasser. 

Kværnerområdet. Reguleringsplan angir flere plassrom. 

Fjordbyplanen viser Alnas utløp som park ved Grønlia, som del av forbindelse langs 

sjøen. 

Klosterenga skulpturpark er under videreutvikling. 

Elgsletta ved Lakkegata vil bli tilrettelagt for sandvolleyball. 

Akerselva/Nylandsveien/Olafiagangen planlegges ved bydelen og Friluftsetaten 

UTSNITT AV PLANFORSLAG 

Rudolf Nilsens plass 

Akerselva 

Kampen park 

Olafiagangen 

Grønland torg 

Sommerfrydparken 

Jordal 

Grønlandsparken 

Ruinparken 

Middelalderparken 

Valle Hovin 

Fyrstikktorget 

Alna 

Svartdalsparken 

Sørenga sjøbad 

Ekebergskråningen 

Alnas utløp 

49

Hele Oslo 

(byggesonen) 


22 % 0 - 19 år 

11 % + 67 år 

2. Grünerløkka 






2006 

2020 

0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+ 

Grünerløkka bydel strekker fra sentrumsnære Vaterlands bro i sørvest til Sinsenkrysset i nordøst. 

Bydelen har en relativt stor andel barn og unge og en liten andel eldre. De viktigste møteplassene 

i det historiske Grünerløkka er Sofienbergparken, Olaf Ryes plass og Birkelunden. Disse rommer 

en rekke aktiviteter som konserter, dans, utsalg/markeder, utstillinger, uteservering mm. Birkelunden, 

sammen med 139 bygårder, er det første helhetlige kulturmiljøet som er fredet i en norsk by. 

Øvrige store parker omftter bl.a. Botanisk hage, Tøyenparken og grøntområdene på Hovin. Grünerløkka 

har et rikt utvalg av fritidsaktiviteter. I østlige deler av bydelen (Hasle, Løren og Sinsen) er 

strukturen mer oppløst, med innslag av større grøntområder som Hasleparken og et friområde på 

Sinsen. I Hasle- og Lørenområdet foregår det for tiden store endringer fra tidligere nærings-/indus- 


Bydelens møteplasser brukes av mange ulike grupper. Spesielt i det historiske Grünerløkkas brukes plassene både til private møter 

og samtaler, samt halvoffentlige og offentlige aktiviteter. Denne miksen gjør at utforming av møteplasser er en stor utfordring. I 

en så tett befolket bydel er bruk og videreutvikling av eksisterende møteplasser viktig, særlig av bydelens parker og friområder, 

som brukes av svært mange. Bydelen mener også at denne kommunedelplanen bør bidra til å aktualisere oppgaven med å utvikle 

uterom i samarbeid mellom offentlige og private aktører. 


Det er først og fremst områdene øst i bydelen som har få møteplasser. Dette henger i stor grad sammen med lav befolkningstetthet, 

som følge av at området tradisjonelt har vært preget av nærings- og industrifunksjoner, der behovet for offentlige møteplasser 

har være lite. Særlig Lørenområdet har hatt få boliger. Her foregår det for tiden omfattende endring og byggeaktivitet. Vedtatte 

reguleringsplaner innenfor Løren-området inneholder relativt få offentlig tilgjengelige arealer, men et fellesområde knyttet til 

”Løren leir” har allmen adgang. Første etappe i opparbeiding av dette utearealet er gjennomført, utformet som et parkareal med et 

stort flott klatrestativ for barn. Det planlegges også et lite torg knyttet til prosjektet på Løren. Det tradisjonelle Grünerløkka brukes 

svært intensivt, noe som krever høy materialstandard og godt vedlikehold. 


Kino i parken på Schous plass 

Schous plass (ønskes utviklet i sambruk 

med Deichmanske bibliotek. Biblioteket har 

fått ”indre-øst-midler” til å etablere ”kinoi-Parken”. 

Den første forestillingen gikk av 

stabelen i mai 2006. Plassen ønskes utviklet 

til et kultur- og handelstorg. 

Kuba ved Akerselva (på det store betongfundamentet 

og i friområdene rundt ligger det 

muligheter for utvikling, gjennom et samspill 

mellom private og offentlige aktører.) 

kdpt+m 


50


Tidligere Løren leir og ”Løren felt 2-5”: (ca. 1500 boliger, samt næring og kontor): 

Reguleringsplaner vedtatt i 2004/05 omfatter større private fellesområder for de 

planlagte prosjektene, hvorav ett med tinglyst rett for allmenhetens adgang. 

Park ved Sinsenterrassen: Opparbeidet grøntområde foreslås sikret ved regulering. 

Carl Berners plass: Planen omfatter 32 daa gategrunn/dagens kryssområde. Området 

er nylig regulert med sikte på å skape byromskvaliteter som bl.a. innebærer en oppstramming 

av plassen, omfattende treplanting, fokus på trafikksikkerhet, høy kvalitet 

i materialbruk og prioritering av gående og kollektivreisende. 

Schous plass: Biblioteket har fått midler og ønsker å utvikle plassen. 

Forslag til ombygging av 

Carl Berners plass 


Sinsenparken 

Lørenparken 

Løren torg 

Dælenenga idrettsplass 

Birkelunden 

Carl Berners plass 

Sofienbergparken 

Olaf Ryes plass 

Akerselva 

Schous plass 

Tøyenparken 

Hasle torg 

Valle Hovin 

Botanisk have 

51

3 Sagene 

Hele Oslo 

(byggesonen) 


22 % 0 - 19 år 

11 % + 67 år 






2006 

2020 

0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+ 


Sagene er Oslos minste, men også tettest befolkede bydel, og består av byområdene Bjølsen, Sagene, 

Sandaker og Torshov. Tett bystruktur og enhetlige delområder gir bydelen identitet. Mange større 

friområder, som Voldsløkka, Bjølsenparken, Torshovparken, Torshovdalen og Akerselva, bidrar til 

et grønt og åpent preg. Det er konsentrasjon av handel og andre tilbud ved Arendalsgata/ Maridalsveien 

og Hegermanns gate/Toftes gate-Vogts gate- Sandakerveien. Storosenteret i nord er bydelens 

kjøpesenter. Større transformasjonsområder er Nydalen sør, Ringnes og Grefsen stasjonsområde. 

Mange punktfortettinger og økende attraktivitet som boligbydel bidrar til intensivert bruk og kamp 

om uterommene. Andelen barn og unge i bydelen er økende. Bydelen har over mange år satset på 

tiltak rettet mot barn og unge og har flere fritidsklubber. Studien ”Ungdommens stemme i bydel 

Sagene” har kartlagt bruk knyttet til barn og unge, og fremhever parker, gater, kiosker, butikker og 

fritidsklubber som viktige møteplasser. 

Bydelen har mange torg, parker og plasser med aktivitet eller potensial til å utvikle disse som sosiale og kulturelle møtesteder i 

nærmiljøene. Lokalisering av kulturaktiviteter lanseres av bydelen som en strategi for å fremme gode bymiljøer. En annen strategi 

er å utvikle forbindelser for å ta vare på sammenhenger i byens og bydelens historie. Likeledes at det er behov for å tilrettelegge 

for uorganisert bruk som idrett, presentasjon av kunst og kulturopplevelser og styrke de lokale møteplassene. 

Stort lokalt engasjement ved bydelen og LA21 har gjennom folkemøter og ulike planprosesser resultert i flere gjennomarbeidede 

forslag til tiltak i uterommene. Bydelen etterlyser midler til gjennomføring av disse. Det er særskilt området rundt Sagene kirke, 

Arendalsgata og Gråbeinsletta, i naboskap til Sagene Samfunnshus, som har stort potensial for utvikling som bydelens sentrale 

møteplasser. Bydelen viser til gjennomgangstrafikk, trangboddhet, stor andel kommunale leiligheter og mange enslige i små 

leiligheter som grunnlag for å prioritere innsats til området. Også mange og store utbyggingsprosjekter tilsier behov for tiltak, da 

disse endrer strukturen av tyngdepunkt og bevegelsesmønster. Bydelsmøte påviste behov for å ta hensyn til flere og ulike grupper i 

området ved utforming av møteplassen, og ivareta både behovet for åpenhet og trygghet og behovet for skjerming. 


Området sør for ring 3, mellom Storo og Sinsen mangler møteplasser i dag. Utvikling av Grefsen Stasjonsby vil kunne ivareta 

områdets behov for møteplasser. Også området rundt Storo mangler møteplasser. 

Bydelsmøte påpekte behov for å forbedre forbindelsen over ring 2, samt mellom Akerselva og området rundt Sagene kirke. 

Vogts gate 

Arne Gjestis plass 


kdpt+m 


52 

Sagene kirke og Arendalsgata mellom Kristiansands 

gate og Maridalsveien 

Vogts gate mellom Bentsebrugata og Åsengata 

Advokat Dehlis plass


Nydalen sør. Mange pågående boligprosjekter. 

Ringnes park. I tilknytning til boligprosjektet utvikles nytt bydelssenter med butikker og kulturtilbud. 

Grefsen stasjonsby. Reguleringsplan for utvikling av nytt boligområde er til behandling. 

Gråbeinsletta/ Arne Gjestis plass. Utvikling av området er skissert i regi av bydelen, med vannspeil/ 

skøytebane. 

Arendalsgata. Fortausutvidelse er foreslått. 

Drøbakgata 1. Lekelandskap er foreslått. 

Iladalen. Planlegging pågår med tanke på å åpne Ildadalsbekken ned mot Aleksander Kiellands plass. 


Storo t-bane 

Voldsløkka 

Akerselva 

Bjølsenparken 

Arne Gjestis plass 

Gråbeinsletta 

Sagene kirke 

Torshovparken 

Ildadalsparken 

Torshovdalen 

53

Hele Oslo 

(byggesonen) 


22 % 0 - 19 år 

11 % + 67 år 

4 St.Hanshaugen 






2006 

2020 

0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+ 

St. Hanshaugen er en utpreget indre Oslo-bydel. Gate- og byromsstrukturen er sammensatt og 

preges både av tett kvartalsbebyggelse, frittliggende bebyggelse og sammensatte områder. Ullevål 

og Lovisenberg sykehus, Veterinærhøgskolen og NRK-området på Marienlyst er viktige offentlige 

institusjoner med et visst tilbud på utearealer for allmennheten. De bymessige torgene og plassene 

finnes i områdene med kvartalsbebyggelse nærmest sentrum, på St. Hanshaugen, Ila og Bislett/ 

Thereses gate. Byparkene Stensparken og St. Hanshaugen er viktige møteplasser og bidrar sterkt til 

bydelens stedsidentitet. Det samme gjelder Vår Frelsers Gravlund som også har en nasjonal rolle som 

møteplass. Leke- og idrettsområder finnes det flere av i ytre deler av bydelen. Nærmest sentrum er 

Kristparken, Lille Bislett, deler av St. Hanshaugen (parken) og Falk Ytters plass viktige aktivitetsområdene 

for barn og unge. En del av bydelen ligger i ”sentrumsområdet” og behandles ikke i planen. 

Arbeidersamfunnets plass og Youngstorget ligger i dette området, men har likevel en viss rolle som 


Andel barn og unge opp til 19 år er svært lavt i St. Hanshaugen bydel. Andel eldre er noe lavere enn Oslos gjennomsnitt. Bydelen 

preges aldersmessig framfor alt av stor andel yngre voksne (20-40 år), som er 55% mot 35% for Oslo som helhet. Befolkningsveksten 

har vært høy perioden 95-05, 15% mot gjennomsnittlig 10% for hele Oslo. St. Hanshaugen er en av de tettest befolkede 

bydelene i Oslo. 

Den største utfordringen som bydelen ser er at planen følges opp med ressurser til gjennomføring. Bydelens viktige torg og plasser 

har et stort utviklingspotensiale for et bredere spekter av aktiviteter og nye behov, slik at de fungerer bedre som møteplasser. 

Bydelen ser den lokale tilrettelegging og samarbeid med berørte etater som viktig. De grønne møte- og aktivitetsplassene som 

finnes i bydelen er i intens bruk og er viktig å opprettholde og styrke som allmennt tilgjengelig areal. Særlig syd i bydelen er dette 

sentralt. Et viktig aktivitetsområde i Lindernområdet, ”Thulstrupløkka”, ligger på Veterinærhøgskolens område og er ikke sikret til 

formålet (regulert til byggeområde). 


De to store sykehusområdene Lovisenberg og Ullevål mangler tilrettelagte allment tilgjengelige tilgjengelige møtesteder. Det er få 

aktivitetsområder for barn og unge syd i bydelen. 

Knud Knudsens plass 


Lille Bislett (behov for oppgradering til lek 

og aktivitet for barn/unge) 

Stensparken 

Kristparken 

Adamstuen 

kdpt+m 


54


St. Olavs plass: Plassen opparbeides i tråd med vinnerforslag etter konkurranse. Det 

legges til rette for utvidet uteservering og sittemuligheter rundt hele plassen. 

Schandorffs gate: Reguleringsplan med ny plass/park er nylig vedtatt. 

“Damplassen”, Damstredet, Akersveien planlegges opprustet. 

Ved utvikling av “Folkehelsa” er det planlagt et torg som kan gi Lovisenbergområdet 

en offentlig tilgjengelig plass. 

Vinderen senter 


Collettløkka 

Forprosjekt St. Olavs plass 

Geitmyra skolehage 

"Lekern" 

Marienlystparken 

Adamstuen 

Bayern 

"Idioten" 

Stensparken 

St. Hanshaugen 

Bislett 

Vår Frelsers gravlund 

St. Olavs plass 

Kristparken 

Schandorffs gate 

55

5 Frogner 

Hele Oslo 

(byggesonen) 


22 % 0 - 19 år 

11 % + 67 år 






2006 

2020 

0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+ 


Frogner bydel består av områdene Bygdøy, Frogner, Skillebekk, Uranienborg, Majorstua og Aker 

Brygge. Bydelen består i stor grad av enhetlig kvartalsbebyggelse og byvillaområder, med noen 

innslag av lamellbebyggelse. Bygdøy har i stor grad småhusbebyggelse. Frognerparken og friområdene 

på Bygdøy er bydelens større grøntområder. Andre større parker er Tinkern og Uranienborgparken. 

Slottsparken er del av sentrum, men grenser til bydelen. Kontrasten mellom det landlige Bygdøy og 

bydelen for øvrig, som et tett bebygget byområde, gir bydelen identitet. Større transformasjonsområder 

er Filipstad, Tjuvholmen og Majorstuområdet. Bydelen grenser også til Skøyen, som er under transformasjon. 

Forøvrig er det lite transformasjon i bydelen. Deler av Bygdøy, Frognerstranda, Filipstad, 

Tjuvholmen og Aker Brygge gir kontakt til fjorden. Gatene Bygdøy Allé, Frognerveien, Drammensveien, 

Bogstadveien og Kirkeveien danner ryggrad i et allsidig variert handels- og servicetilbud. På Aker 

Brygge er Bryggetorget og havnepromenaden identitetsskapende ramme rundt handel og uteliv. Frogner 

har både Oslos høyeste innbyggertall og flest nasjonaliteter, men også lavest andel barn og unge. 

Bydel Frogner har naboskap til flere store parkområder som Frognerparken og Slottsparken, men ser man bort fra Bygdøy har 

bydelen få større parker og plassrom. Utvikling av Filipstad gir muligheter for å etablere en større park i bydelen som del av en 

sammenhengende havne- /strandpromenade fra Frognerkilen mot sentrum. Gatene er bydelens kanskje viktigste møteplasser i dag, 

og flere kryssområder er vellykket utviklet som lokale møteplasser som Solli plass og Frogner plass. 

Videre utvikling av restarealer og mindre plassdannelser i tilknytning til gatene rommer muligheter til utvikling av lokale plassdannelser, 

som ”pocket parks”, som legger til rette for opphold. Bydelen har behov for møteplasser for lek og aktivitet både for 

barn, unge og 

voksne. 

Bydelen peker på sitt behov for ekstra midler til planlegging og utvikling av bydelens møteplasser. Intensiv bruk av eksisterende 

uterom, med stor slitasje og forsøpling krever mye drift- og vedlikehold. Bydelen etterlyser fokus på at de kommersielle aktiviteter 

har en tendens til å ta over bruken av de offentlige plassene. Det er et underdekket behov for sitteplasser som benker. 


Boligområdene i ytre deler av Bygdøy mangler møteplasser. For øvrig har Bygdøy få urbane møteplasser. Området ved Olav 

Kyrres plass mangler møteplasser. Filipstadområdet mangler møteplasser med tanke på fremtidig byutvikling. Majorstuområdet 

nord for Bogstadveien har få møteplasser. 


kdpt+m 


56 

Vinkelplassen (møtested ved et travelt knutepunkt) 

Majorstutrappen (behov for oppgradering, 

ungdommer møtes her) 

Solli plass (behov for sitteplasser/ benker og 

aktiviteter) 

Tjuvholmen, Filipstad (behov for plassdannelser) 

Vestbanetomten (ligger utenfor bydelen, 

men vil bli en stor møteplass) 

Colosseum torg, Tinkern (stort potensial, 

tilrettelegge med benker, spill og aktiviteter 

for både barn, gamle og unge)


Vinkelplassen ved Ring 2/Bogstadveien planlegges oppgradert. 

Majorstuenkrysset er under planlegging og det skal tilrettelegges holdeplasser i områder. 

Bogstadveien er under planlegging. 

Fjordbyplanen foreslår en større park utviklet mot sjøfronten ved Filipstad, som del 

havnepromenaden. Ny forbindelse knytter sammen denne, Frognerstranda og Tinkern. 

Bygdøy. Pågående reguleringsplanarbeid søker å sikre gang-/sykkel forbindelser, som 

del av øvrig planarbeid. 

Tjuvholmen er under utbygging. Park, gater og plassrom, samt broforbindelse mot 

Filipstad skal etableres. 


Friggjordet 

Colosseum torg 

Majorstuen 

Frognerparken 

Vestkanttorget 

Frogner plass 

Uranienborgparken 

øllefossentorget 

Bygdøy stadion 

Thulstrupløkken 

Amtmann Furus Plass 

Lapsetorvet 

Hydroparken 

Tinkern 

Kongeskogen 

Filipstad 

Idrettsplass på Bygdøy Bygdøynes 

Huk 

57

Hele Oslo 

(byggesonen) 


22 % 0 - 19 år 

11 % + 67 år 

6. Ullern 






2006 

2020 

0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+ 

Ullern bydel domineres arealmessig av villabebyggelse, som gradvis har vokst opp langs Drammensbanen, 

Lilleakerbanen og Kolsåsbanen. Vassdragene Lysakerelva, Mærradalen og 

Hoffselva-Makrellbekken er med få unntak de eneste tilbudene på offentlige plasser og forbindelser av 

noe størrelse i villastrøkene, og de er viktige ressurser og karaktergivende trekk for bydelen. Det viktigste 

unntaket er Frognerparken (delt med bydel Frogner) som er et møtested av nasjonal betydning. 

Knutepunktområdene Skøyen og Lilleaker-Lysaker gir bydelen et tilbud av bymessige gater og plasser, 

men potensialet er større, særlig i Lilleakerområdet. E18 og jernbanen er betydelige barrierer i bydelens 

forbindelse med Bestumkilen, som er en av de sentrale ressursene som møteplasser for bydelen og 

for hele Oslo vest. 


Bydelens andel barn/unge er ca på Oslos gjennomsnitt, mens antall eldre er noe høyere. Befolkningsveksten har vært relativt lav, 

noe den også forventes å bli fram til 2015. Botettheten er blant de laveste av Oslos bydeler, på linje med øvrige bydeler i ytre by 

vest. Tilgjengeligheten til sjøen og tilretteleggingen av kyststi og møteplasser er et viktig mål for bydelen. Barrierevirkningen fra 

vestkorridoren er en stor utfordring. Det er et sterkt lokalt ønske om å fjerne barrieren, helst ved å legge vei og jernbane i tunnel, 

men i hvert fall å kunne forsere den med flere forbindelser på tvers. Å fullføre de manglende lenkene i gangforbindelsene fra 

sjøen nordover langs vassdragene, og å etablere nye møtesteder langs disse, ville heve kvaliteten vesentlig på forbindelsene. Slik 

ville også de villastrøk som i dag mangler møteplasser få bedre tilgang til møtesteder som er tilgjengelige for alle. Å etablere flere 

bymessige torg/plasser på Lilleaker og Skøyen ville gi disse sentre og bydelen et nytt tilbud og nye kvaliteter. Den transformasjon 

som skjer i disse områdene gir gode muligheter for dette. 


Målt etter en definert maks luftlinjeavstand på 300m til nærmeste torg/møteplass slik de er vist på kartet, vil noen av villastrøkene 

i bydelen mangle møteplass: et stort område på Bestum, og noen mindre på Sollerud, Ullernåsen og Montebello. Det er en mangel 

på bymessige plasser som er allment tilgjengelige og tilrettelagt for fotgjengere i hele bydelen. 


Skøyen 

Lilleakerparken 

Skøyen – område nord for stasjonen 

(sentralt område med god kollektivforbindelse) 

kdpt+m 


58 

Lilleakerparken (kombinert med aktivitetshuset 

Stoppestedet) 

Område ved Hoffselven, mellom Skøyen 

stasjon og Drammensvn 155C (sentralt 

område med god kollektivforbindelse; 

viktig at planlagt tur/gangvei langs Hoffselven 

realiseres)


Lilleaker/Lysakerområdet er under videre utvikling. Reguleringsplaner for CC vest 

og for ”felt F2” er vedtatt, og bestemmelsene for begge områder forutsetter at det 

etableres torg i forbindelse med utbyggingen. 

For Ullern idrettsplass pågår reguleringsplanarbeid for å bygge idrettshall. 


Husebyskogen 

Makrellbekken 

- Mærradalen syd 

Smestaddammen 

Lysakerelva 

Ullern idrettsplass 

Frognerparken 

Lilleakerparken 

Skøyen 

Møllefossentorget 

Vækerøparken 

Sollerudstranda 

59

Hele Oslo 

(byggesonen) 


22 % 0 - 19 år 

11 % + 67 år 

7. Vestre Aker 






2006 

2020 0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+ 

Vestre Aker bydel domineres arealmessig av villabebyggelse, som gradvis har vokst opp bl.a. langs 

Holmenkollbanen og Røabanen. Noen blokkområder finnes spredt i villabebyggelsen, med 

Hovseterområdet som det største. Også på Holmenkollåsens vestside dominerer blokkbebyggelsen. 

Forskningsparken langs Gaustadbekkdalen i øst tilhører bydelen. Bydelene tre sentre Vinderen, Slemdal 

og Røa gir servicetilbud og et visst tilbud til bymessige torg og plasser i bydelen, med et potensial 

for utvikling. Ikke mindre enn fire vassdrag gir bydelen stedskarakter: Lysakerelva, Mærradalen 

med Husebyskogen og Voksenjordene, Makrellbekken og Sognsvannsbekken-Risbekken. Elve/ 

bekkedragene er sentrale elementer i grøntstrukturen og har betydning både som turveiforbindelser og 

spredningskorridorer for planter og dyr, og de er en viktig del av bydelens møteplasstilbud. Som andre 

vestlige bydeler er tilbudet på offentlig tilgjengelige utearealer glissent utover vassdragene. Området 

rundt Bogstad gård – Bogstadvannet – Bogstad golfbane, Strømsdammen, Bånntjern og Korketrekkeren 

ligger helt eller delvis i Marka, men er viktige møteplasstilbud for bydelen, og for store deler av 


Bydelens andel barn/unge er noe høyere enn Oslos gjennomsnitt, og det samme gjelder andel eldre. Befolkningsveksten i 1995- 

2005 har vært lav, men den forventes å bli relativt høy fram til 2015. Botettheten er blant de laveste av Oslos bydeler, på linje med 

øvrige bydeler i ytre by vest. Generelt har bydelen et svakt utviklet nett av torg og møteplasser, men det er heller ikke registrert 

mangel på slike i forhold til behovet. Utviklingen av de tre sentre i bydelen som viktige møtesteder i bydelen, med gode offentlig 

tilgjengelige plasser og godt servicetilbud, er en utfordring. Å fullføre gangforbindelsene og å etablere møtesteder langs de viktige 

elvedragene, i samvirke med deres viktig rolle for det biologiske mangfoldet, er viktig. Omregulering av traséen for ny Sørkedalsvei 

er viktig bl.a. for å etablere en viktig gang/ sykkelforbindelse mellom Makrellbekken og Bogstad, og for å utvikle området 

rundt Voksen skole som aktivitetsområde/ møteplass. Området rundt Njårdhallen – Makrellbekken stasjon har et potensiale for utvikling 

av et lite senter med et torg/ plass. Utvikling av Husebyområdet (Gardeleiren) gir mulighet for etablering av ny torg/ plass. 


Målt etter en definert maks luftlinjeavstand på 300m til nærmeste torg/møteplass slik de er vist på kartet, er det tre større områder 

hvor møteplass mangler: Holmenkollen nord for ca Holmenkollen stasjon, Vinderen – Smestad – området (unntatt nærmest Vinderen 

sentrum), og Vettakollen – området. Det kan argumenteres for at denne mangelen, i hvert fall for de to områdene nærmest 

Marka, kompenseres av viktige møteplasser i Marka: Bånntjern, Holmenkollenanlegget, Frognerseteren osv. 


Røa torg er regulert, men ikke utviklet i samsvar med reguleringsplanen. 

Områdeprogrammet for Husebyskogen gir mulighet for etablering av nytt torg/plass i 

forbindelse med eventuell utvikling av Husebyleiren (se skisse fra paralelloppdrag til 

høyre). 

Reguleringsplanarbeid er i gang for å omregulere traséen for ny Sørkedalsvei til andre 

formål, bl.a. en gang/ sykkelforbindelse og idrettsanlegg ved Voksen skole. 

For Hemingbanen er det vedtatt reguleringsplan som stadfester dagens bruk til idretts- 

Husebyskogen - mulighetsskisse 

med torg/plass 


Bogstad badeplass 

Lysakerelva 

Mærradalen nord 

Gressbanen 

Hemmingbanen 

Sognsvannsbekken-Risbekken omr 

Røa torg 

Holmendammen 

Husebyskogen 

Røa idrettsplass 

- Mærradalen syd 

Arne G 

61 

Frognerparken

Hele Oslo 

(byggesonen) 


22 % 0 - 19 år 

11 % + 67 år 

8. Nordre Aker 






2006 

2020 0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+ 

Nordre Aker bydel er svært sammensatt, og består både av typiske villastrøk som Sogn-Nordberg-Korsvoll 

og Grefsen-Kjelsås, av det gjennomført planlagte Ullevål Hageby, av blokkområder 

på bl.a. Kjelsås, Brekke, Grefsen og Nordre Åsen, av transformasjonsområdene i Nydalen- 

Storo, Ullevål stadion og Gaustadbekkdalen med Rikshospitalet, industriområdet på Brekke og 

universitetsområdet på Blindern. Tilbudet på torg og møteplasser er større og mer variert enn øvrige 

vestlige bydeler. Bymessige torg/ plasser finnes nærmest indre by, og ved de to lokale sentre Tåsensenteret 

og Grefsenplatået. John Colletts plass og ikke minst Damplassen er karakteristiske lokale torg. 

Andre viktige møteplasser finnes langs Sognsvannsbekken mot Sognsvann (med et potensial for 

utvikling syd for Ring 3), ved Ullevål stadion, langs Akerselva mot Frysja, Viktige aktivitetsområder 

er Muselunden-Nordre Åsen idrettsanlegg, Myrerjordet, Korsvollbanen. 


Bydelens andel barn/unge er noe høyere enn Oslos gjennomsnitt, og det samme gjelder andel eldre. Befolkningsveksten har vært 

gjennomsnittlig i perioden 1995-2005, og den forventes å bli lav fram til 2015. Botettheten er noe lavere enn gjennomsnittet av 

Oslos bydeler, men noe høyere enn i typiske villabydeler. Bydelen deles i to av Akerselva, og det mangler gode tverrforbindelser 

for fotgjengere/ syklister. ”Grønn rute” helt syd i bydelen er en viktig tverrforbindelse, med forbindelse østover til Torshovdalen. 

Å sikre at det tilrettelegges og etableres gode bymessige torg/plasser i Gaustadbekkdalen, ved Ullevål stadion og i Nydalen er 

viktig, og pågående transformasjon/ utbygging kan gi gode muligheter for det. I Gaustadbekkdalen vil gjenåpning av Gaustadbekken 

være en mulighet til å gi området nye stedskvaliteter. Det er viktig at de torg/plasser som er etablert i bydelen og som er 

viktige for lokal stedsidentitet kan utvikles til å bli både gode og vakre møtesteder (Damplassen, John Colletts plass, Fredrikkeplassen) 


Det er få områder i bydelen som mangler torg og møteplasser, målt etter en definert maks luftlinjeavstand på 300m til nærmeste torg/ 

møteplass slik de er vist på kartet. Kun et par mindre områder nærmest Marka på Korsvoll, og et belte fra Storo mot Grefsenkollen 

havner utenfor denne grensen. 

Damplassen 


kdpt+m 


62 

Ullevål Stadion – Sognsveien 66-70-80 

(samordning kommunale – private investeringer 

kan skape torg/møteplasser med mange 

kvaliteter på et nasjonalt og internasjonalt 

nivå.) 

Gullhaug torg (avslutter utbyggingen av Nydalen 

og knytter begge sidene av Akerselva 

sammen) 

Grefsenplatået (potensiale for et torg/ 

møteplass i en del av bydelen som mangler 

slike)


Statsbygg arbeider med utvikling av området langs Gaustadbekkdalen hvor bl.a. etablering av torg og møteplasser 

og gjenåpning av Gaustadbekken er tema. 

Det arbeides med reguleringsplan for Sognsveien ved John Colletts plass med sikte på trafikksikkerhetsforbedringer. 

Oslo Sporveier arbeider med oppgradering av holdeplasser langs trikkenettet, hvor bl.a. plassen på Grefsenplatået 

inngår. 

Reguleringsarbeid pågår for ny bebyggelse ved og utvikling av Gullhaug torg (se figur). 

Reguleringsarbeid pågår for videreutvikling av Korsvollbanen 

Gullhaug torg - mulig utvikling 


Gaustadjordene 

Korsvollbanen 

Akerselva 

Myrerjordet 

Grefsen stadion 

Ullevål stadon 

Gullhaug Torg 

Gaustadbekkdalen 

Damplassen 

Fredrikkeplassen 

John Colletts plass 

Storo t-bane 

Nordre Åsen idrettsanlegg 

Muselunden 

63

Hele Oslo 

(byggesonen) 


22 % 0 - 19 år 

11 % + 67 år 

9. Bjerke 

areal 7722 daa 

befolkning 24927 innb 

befolkningstetthet 3228 innb/km² 



2006 

2020 0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+ 

Bjerke bydel ligger norvest i Groruddalen og har en variert bebyggelse bestående av både 

småhusområder og store blokkområder. Bydelen blir delt av Østre Aker vei som skiller 

boligområdene som ligger opp mot marka og industriområdene i den sentrale del av bydelen. 

De bymessige torg og plassene finnes i tilknytning til sentrene på Linderud og Tonsenhagen. 

De resterende møteplassene i bydelen er parker og idrettsparker; Økerbråten, Årvolldammen, 

Økernparken, Veitvetparken, samt idrettsplassene på Løren, Årvoll og Linderud. Andre viktige 

møteplasser i bydelen er Årvoll gård og skolehagen på Brobekk. De viktigste forbindelsene binder 

sammen de store grønne områdene i bydelen. Bydelen. 


Bydelen har erfart at ved utvikling av nærmiljøområder, er den største utfordringen mangelen på ressurser til å koordinere arbeidet. 

Erfaringsmessig ser man at det krever mye tid til planlegging, oppfølging og drift av prosjektene. Det er ikke budsjettert med 

opparbeidelse og vedlikehold av opparbeidet møteplasser etter at prosjektene er ferdigstilte. Bydelen har størst økning av innvandrer 

andel i bydelen og dermed mange innvandrere fra ulike kulturer. Gode sosiale møteplasser er viktig for å bedre integreringen 

og skape åpenhet mellom kulturer. Det er viktig å tilrettelegge møteplassene slik at man integrerer ulike aldersgrupper for å hindre 

at en aldersgruppe okkuperer området. 


Bydelen har få tilbud av bymessige plasser. Områdene til Aker Sykehus,og den sentrale delen av Groruddalen fra Økern til 

Bredtvet mangler tilrettelegging av allment tilgjengelige møteplasser. Økern og Bredtvet er områder som er under transformasjon, 

slik at forholdene bør ligge til rette for utvikling av møteplasser for allmennheten. 


Bredtvet 

kdpt+m 


Økernparken 

Årvoll gård 

64 

Økernbråten (parken trenger vedlikehold, 

men har stort potensial) 

Økernparken (parken er under opparbeidelse, 

skal ha universell utforming) 

Veitvetparken (prosjekt i sluttfasen) 

Årvolldammen (viktig møtested for bydelens 

beboere) 

Bredtvetområdet (viktig at områdeprogram 

for Bredtvet blir fulgt opp) 

Økernområdet (vedtatt Økernplan, viktig at 

det blir fulgt opp) 

Årvoll senter (oppbygging av nytt senter, stor 

mulighet for en møteplass) 

Brobekk skolehage (viktig møteplass for 

integrering av ulikekulturer)


Årvoll senter - planforslag som viser ombygging til behandling. Det forutsettes etablering av møteplass/offentlig 

rom ved inngangspartiet til nærsenteret. 

Økern skal i henhold til visjonene i vedtatt kommunedelplan utvikles videre som kollektivknutepunkt. Hovedveisystemet 

skal legges om og det skal legges til rette for byreparasjon med utvikling av boliger, konsentrert næringsutvikling 

og nye byrom. 

Bredtvet skal i henhold til områdeprogram for Bredtvet og vedtak i Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen tilrettelegges 

som en levende og allsidig naturpark, der det sette fokus på naturverdier, kulturhistorie, tilgjengelighet og 

aktiviteter. 

I området Brobekk – Haraldrud er det sendt inn en rekke reguleringsforslag hvor utvikling av torg og møteplasser 

er et viktig tema. 

Helhetlig områdesatsing for Veitvet – Sletteløkka inngår i Groruddalssatsingen og vil bl.a. fokusere på utvikling av 

gode møtesteder og sentra/næringsarealer. 

Miljøprioritert gjennomkjøring for Brobekkveien inngår som et tiltak i perioden 2007 – 09 i programområde 1 i 

Groruddalssatsingen. 

Reguleringsplan er igangsatt for gang-/sykkelvei mellom Vollebekk T-banestasjon og Alna stasjon. 


Årvolldammen 

Tonsenhagen senter 

Bredtvet 

Årvoll senter 

Linderud gård 

Brobekk skolehage 

Veitvetparken 

Linderud idrettsbane 

Bjerkedalen 

Løren idrettspark 

Økernparken 

Økernsentret 

65

Hele Oslo 

(byggesonen) 


22 % 0 - 19 år 

11 % + 67 år 

10. Grorud 






2006 

2020 

0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+ 

Grorud Bydel ligger i nord i Groruddalen. I bydelen finnes både småhusområder på Grorud og 

store blokkområder på Rødtvet, Kalbakken og Romsås. Industriområdene i bydelen ligger i tilknytning 

til Østre Aker vei og Jernbanenestasjonene Nyland og Grorud. Bydelens største kjøpesenter 

ligger ved Grorud t-banestasjon, men bydelens eneste bymessige plass ligger i tilknytning til lokalsenteret 

på Kalbakken. Andre møteplasser i bydelen er grøntområdene langs Alna, idrettsplasser, samt 

Nordtvet og Bånkall gård. De viktigste forbindelsene i bydelen går fra jernbanen gjennom møteplassene 

og videre til Marka. 


I møte med ulike brukergrupper i bydelen ble det foreslått ulike tiltak knyttet til dagens møteplasser. Et gjennomgangstema 

var opprustning, oppgradering og videreutvikling av eksisterende møteplasser i bydelen. 

Det er et behov for å utvikle mer bymessige møteplasser i bydelen. Utfordringen for bydelen er å få til en utvikling 

av Grorud sentrum som legger til rette for sosiale og allment tilgjengelige møteplasser. 


Bydelen har få bymessige plasser. Småhusområdene på Ammerud mangler allment tilgjengelige møteplasser, det 

samme gjelder områdene langs Østre Aker vei, som ligger i kommunedelplanområdet for Økernområdet. 


Grorud sentrum (utvikling av senterområdene 

på Grorud) 

Lillomarka arena (flerbrukspark med sommer- 

og vinteraktiviteter, samt festivalområde 

for Granittrock) 

Ammerud atrium (må tilrettelegges med 

hovedfokus på universell utforming etter at 

den midlertidige barnehagen er revet) 

kdpt+m 


66


Grorud sentrum skal utvikles som et av innsatsområdene innenfor Miljøsone Groruddalen. Det må opparbeides torg 

og møteplasser samtidig med opparbeiding av nye boliger og i tilknytning til eksisterende sentrumsområde. Grorud 

sentrum er ett av de norske områdene i den pågående Europan 9, en byutviklingskonkurranse for unge arkitekter. 

Grorud stasjonsområde skal utvikles som et attraktivt og tilgjengelig område der kvalitetsmessig og god stedsutvikling 

og gode vilkår for kollektivtrafikken settes i sentrum, jfr områdeprogram for Gro-rud stasjonsområde. 

Ambisjonen om gjenåpning av Alna gjennom området og en ny parkgate er hovedtema i et konkret plangrep for 

Grorud stasjonsområde. Et slikt hovedgrep har også som forut-setning at det lokale vei-/gatesystemet legges om og 

at Grorudveien utformes som en bygate. 

Helhetlig områdesatsing for Romsås inngår i Groruddalssatsingen med tiltak bl.a. for å utvikle Humleby fritidspark 

og området rundt Svarttjern. 

Utvikling av Alna miljøpark er et av satsingsområdene i Groruddalen. Alna skal gjenåpnes på de strekningene den 

er lukket og elven vil utgjøre ryggraden i et sammenhengende grønt byrom i dalen. Det må utvikles klare forbindelser 

til Alna fra områdene rundt. Plan- og bygningsetaten har startet arbeidet med en kommunedelplan for tiltaket. 

Opprustning av t-banestasjonene langs Grorudbanen. Oslo Sporveier ruster opp Grorud t-banestasjon. 


Bånkall gård 

Humleby og Svarttjern 

Alna 

Greibanen 

Grorud idrettspark 

Kalbakken senter 

Rødtvet 

Kalbakkenfeltet 

Nordtvet gård 

105 

67

Hele Oslo 

(byggesonen) 


22 % 0 - 19 år 

11 % + 67 år 

11. Stovner 






2006 

2020 0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+ 

Stovner er den nordøstre av Groruddalens tre bydeler. Den avgrenses i nord av Trondheimsveien 

og i sør av E6. Barrierene Østre Aker vei og hovedbanen deler i bydelen i to. Den eldste boligbebyggelsen 

er villaområdene på Gamle Stovner og Høybråten fra 1900 og utover, mens den storstilte 

utbyggingen først startet etter 1965. Da ble de store områdene på Stovner, Haugenstua, Smedstua 

og Vestli bygget ut med hovedvekt på blokkbebyggelse og noe rekkehusbebyggelse. Stovner senter er 

bydelens største kjøpesenter med ca 100 butikker. Ved siden av industrifeltet på Rommen ligger 

Rommensletta med store idrettanlegg. Bydelen har høy andel ikke-vestlige innvandrere samtidig som 

befolkningsøkningen er størst i de yngste og eldste aldergruppene. 


Bydelen påpeker utfordringen i å utvikle møteplasser i samarbeid med befolkningen, som må ha et ”eierforhold” eller ”noe” som gjør at 

plassene brukes. Det pekes også på utfordringene knyttet til vedlikehold. Private områder er ofte velholdte, mens offentlige områder kjennetegnes 

ved dårlig vedlikeholdsstandard for eksempel rundt Stovner senter. Kommunen må derfor sette av ressurser til å vedlikeholde 

offentlig eiendom også i ytre by. Det er viktig for å øke trivselen og bruken av møteplassene. På Haugenstua har bydelen grepet tak i forfallet 

gjennom satsingen på Miljøsone Haugenstua. 

Blant annet bydelens høye andel ikke-vestlige innvandrere gjør det viktig å legges til rette for møteplasser som er åpne for beboere 

med forskjellige typer bakgrunn. Åpen barnehage i hovedhuset på Nedre Fossum gård har vært en slik vellykket møteplass. 


Planens analyse av områder som er dårlig dekket, viser at de fleste i bydel Stovner har rimelig gangavstand til en registrert møteplass, men 

to områder ved Tangerud og ved øvre Høybråten er registrert som områder med behov for torg/møteplass. Rommenområdet er under 

utvikling og det er viktig å sikre at behovet for torg og møteplasser blir ivaretatt ved nye utbyggingsprosjekter. 


Vestlitorget (opprusting av de offentlige 

arealene) 

”Linjeparken” ved Stovner senter (tiltrengt 

estetisk løft i bydelens mest sentrale og 

besøkte område) 

Haugenstua torg (opprusting av senteret, jfr 

miljøsone 5 Groruddalssatsingen) 

Vestlitorget (opprusting av de offentlige 

arealene) 

Nedre Fossum gård (utvikle hageanlegget videre 

til en møteplass for de mange, henviser 

til pågående utvikling) 

kdpt+m 


68


Haugenstua senter: Haugenstua er et av fem innsatsområder innenfor Miljøsone 

Groruddalen og er gjenstand for bydelens helhetlige områdesatsing. Hensikten er 

blant annet utvikling av en god møteplass. Flere andre aktører som bydel Alna, OBOS 

forretningsbygg og Jernbaneverket og Husbanken, er involvert i miljøsonearbeidet. 

Utvikling av Alna miljøpark er et av satsingsområdene i Groruddalen. Alna skal 

gjenåpnes på de strekningene den er lukket og elven vil utgjøre ryggraden i et sammenhengende 

grønt byrom i dalen. Det må utvikles klare forbindelser til Alna fra 

områdene rundt. Plan- og bygningsetaten har startet arbeidet med en kommunedelplan 

for tiltaket. 


Tokerudbekken 

Stovner 

Stovner senter 

105 

Rommensletta 

Stovnerparken 

Haugenstua 

Høybråten idrettsplass 

Høybråten park 

Gransdalen 

69

Hele Oslo 

(byggesonen) 


22 % 0 - 19 år 

11 % + 67 år 

12. Alna 






2006 

2020 0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+ 

Alna bydel er den største bydelen i Groruddalen og strekker seg fra Bryn til Ellingsrudåsen. 

Bydelen har enkelte småhusområder på Haugerud og nedre Grorud, men boligbebyggelsen 

domine-res av blokkbebyggelsen på Tveita, Haugerud, Trosterud, Lindeberg, Furuset og Ellingsrud. 

Bydelen omfatter de store nærings- og industriområdene i dalbunnen mellom Østre Akervei og E6, 

inkludert Alnabruterminalen og forretningsområder som Alnabru og IKEA. Bydelens bymessige 

plasser ligger i tilknytning til sentrene på Furuset og Ellingsrudåsen. Øvrige viktige møteplasser 

er grøntområdene langs Alna, idrettsplasser i tilknytning til boligområder, samt Tveten og Nordre 

Lindeberg gård. De viktigste forbindelsene i bydelen går langs Alna fra Bryn til Haugenstua, forbindelsen 

fra Alna, via Tveten gård til Haugerud, samt tverrforbindelsene gjennom bydelen til bydelene 

Bjerke, Grorud og Stovner. 


I møte med ulike brukergrupper i bydelen ble det foreslått ulike tiltak knyttet til dagens møteplasser. Et gjennomgangstema var 

opprustning og oppgradering av eksisterende møteplasser i bydelen, flere benker og griller, samt bedre belysning. Det ble også 

pekt på arealene rundt, Haugerud senter, Ellingsrudåsen senter og Tveita senter som trenger oppgradering og tilrettelegging av 

møteplasser. I tillegg ble det pekt på behovet for ryddige og rene møteplasser også eksisterende plasser. Haugerud idrettsplass ble 

av flere pekt som et mulig sted for en skateboardbane. 


I eneboligområdene på Haugerud, må det ses på muligheten for å tilrettelegge møteplasser, det samme gjelder områdene ved 

Tveita senter og rundt Alnabru området. I planområdene på Breivoll og Nyland må det også tilrettelegges for allment tilgjengelige 

møteplasser ved utbygging. 

Alnaparken 

Tveten gård 

Ellingsrud senter 


Tveten gård (besøksgård, behov for vedlikehold 

og videre utvikling ) 

Ellingsrudåsen senter (møteplass for barn, ungdom 

og eldre; det er utarbeidet skisser for oppgradering 

av utområdene ved Ellingsrudåsen senter) 

Nedre Lindeberg gård (besøksgård - mangler offentlig 

transport) 

Alna fra Bryn til Smalvoll (rekreasjon og viktig 

forbindelse) 

kdpt+m 


70


Breivoll er utpekt som fremtidig regionalt knutepunkt knyttet til ny stasjon på hovedbanen. Grunneiere i området 

arbeider med utvikling av området med ny stasjon, boliger, kontorer og nye byrom blant annet i tilknytning til Alna. 

Det pågår planarbeid for utvidelse av IKEA og utvikling av Kaggen gård til hagesenter. I områdeprogrammet foreslås 

et lokalt senter i samme område. E6-lokk er et av de viktige grepene i Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen. 

Prosjektene ses i sammenheng med behovet for nye møteplasser. 

Utvikling av Alna miljøpark er et av satsingsområdene i Groruddalen. Alna skal gjenåpnes på de strekningene 

den er lukket og elven vil utgjøre ryggraden i et sammenhengende grønt byrom i dalbunnen. Det må utvikles klare 

forbindelser til Alna fra områdene rundt. Plan- og bygningsetaten har startet arbeidet med kommunedelplan for 

tiltaket. 

Ellingsrudåsen senter: Ellingsrud Velforening arbeider med utbedring og revitalisering av uteområdene og har fått 

utarbeidet et skisseforslag. 

Utvikling av gode møtesteder og sentra i Furuset – Gransdalen inngår i bydelens helhetlige områdesatsing. 

105 

Gransdalen 

Alna 

Sletta v/Furuset skole 

Nordre Lindeberg gård 

Furuset idrettspark 

Jeriko 

Ellingsrud gård og idrettsplass 

Park - Haugerud 

Haugerud idrettsplass 

Breivoll 

Trosterudvillaen 

Ulvenveien 109 

Lunden 

Tveita idrettsplass 

Tveten gård 

Trolldalen 

71

Hele Oslo 

(byggesonen) 


22 % 0 - 19 år 

11 % + 67 år 

13. Østensjø 






2006 

2020 0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+ 


Østensjø Bydel ligger sørøst i Oslo og grenser til Østmarka. Østensjøvannet er bydelens sentrale 

rekreasjonsområde med turveier, samlingsplasser, gårdsanlegg mm. Østensjøvannet er kjent for 

sitt mangfoldige fugleliv, og tiltrekker seg også mennesker utenfor Oslo. Bydelen har et mangfoldig og 

rikt kulturliv med et spesielt godt utvalg av fritidsklubber for barn og unge. Østensjø er bydelen med 

høyest andel eldre. Bydelen ligger i ytre by, noe som preger utvalget av møteplasser. Bydelens kjøpesentere, 

gårdsanlegg, idrettsplasser, skoler og naturområder/badeområder dekker mye av befolkningens 

møtesteder. De fem kjøpesenterene Manglerud, Bøler, Oppsal, Bogerud og Bryn er attraktive 

møteplasser, spesielt for eldre på dagtid og ungdom på kveldstid. Senterene ligger ofte i tilknytning til 

allmennyttige funksjoner som bibliotek, svømmehall, ungdomstjeneste, sosialkontor mm. Senterenes 

uteområder har generelt lite opparbeidede arealer til opphold, bortsett fra enkeltstående benker, bord 

og stoler. 

I møte med ressurspersoner fra bydelen ble det foreslått ulike tiltak knyttet til dagens møteplasser. Et gjennomgangstema var 

opparbeiding av benker på flere steder som badeplasser og utenfor kjøpesenterene. Det var interesse for å etablere/reetablere torg 

utenfor kjøpesenterne. I tillegg ble det uttrykt et behov for opprusting og vedlikehold av flere steder som Høyenhallparken, Abildsøparken 

og områdene ved Østensjøvannet. Gårdsanleggene ble trukket fram som viktige ressurser. Flere er relativt nylig regulert 

til allmennyttig formål og har potensiale til å utvikles som møtesteder. 

Blant annet bydelens høye andel ikke-vestlige innvandrere gjør det viktig å legges til rette for møteplasser som er åpne for folk med 

forskjellige typer bakgrunn. Åpen barnehage i hovedhuset på Nedre Fossum gård har vært en slik vellykket møteplass. 


Basert på avstandsmålinger til dagens møteplasser i bydelen, er det noen få områder som markerer seg med en viss underdekning; 

bl.a. et villastrøk øst på Oppsal og et område vest på Skullerud med blokkbebyggelse og bufferareal mot E6. 


Det er ikke registrert pågående planer eller prosjekter som omfatter allment tilgjengelig utendørs 

møteplass. 


Nordre Skøyen hovedgård 

Høyenhallparken 

Høyenhall skole 

Østensjøvannet 

Bølerbanen 

Haraløkka 

Skullerud 

Sagløkka 

73

Hele Oslo 

(byggesonen) 


22 % 0 - 19 år 

11 % + 67 år 

14. Nordstrand 






2006 

2020 0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+ 

Nordstrand er en av Oslos største bydeler og strekker seg fra Ekeberg i nord til Ljanselva i sør, 

med områdene Sæter, Ljabru, Bekkelaget, Lambertseter, Holtet og Simensbråten. Øyene 

Malmøya, Ulvøya, Ormøya og Sjursøya hører til bydelen. Lang strandlinje, øyene og de store 

grøntområdene ved Ekeberg og Ljanselva gir bydelen identitet. Bydelen består hovedsakelig av et 

stort, sammenhengende småhusteppe og har lav befolkningstetthet. Lambertseter, et tidlig utbygd og 

attraktivt drabantbyområde, er bydelens tettest bebygde del. Rundt Holtet og Sæter pågår utvikling 

av uterommene som del av satsingen rundt lokalsentrene. Andre transformasjonsområder er 

Lambertseter, Bergkrystallen og Ormsund. Ved Ekebergsletta og Lambertseter finnes en rekke tilbud 

for rekreasjon og aktivitet knyttet til idrettsbaner og -haller, gressletter, akebakker, skateramper og 

turstier. Lokalhistorisk interesse knytter seg til flere små isdammer og Ljanselva. 


Bydelen ser det som viktig å sikre dagens nærmiljøanlegg og parker. Tilgjengelighet for ulike brukere og til ulike tider av døgnet 

anses som viktig. Bydelen har flere velfungerende møteplasser i dag. Holtet og Sæter er bydelens lokalsentre med potensial til 

bymessig utvikling. Det foreligger planer for kjøpesenterutvikling ved Lambertseter. Ekisterende torg vil kunne redusere sin rolle. 

Ved utvikling av nye områder, som Ormsund, er det ifølge bydelen viktig å ivareta møteplassenes rolle, mangfold og funksjon. 

Tilrettelegging av forbindelse langs sjøsiden må sikres og utvikles, der Alnas utløp utvikles til park. Utvikling av havn ved Kongshavn 

legger beslag på sjøfront og vanskeliggjør etablering av forbindelse langs sjøen. Det er behov for å styrke forbindelser fra 

Nordstrandplatået ned mot sjøen og Gamlebyen. 

Generelt er det behov for benker, også leskur og benker ved holdeplasser bør ivaretas bedre. Bydelen ønsker å ivareta uorganisert 

bruk for barn og ungdom for hele bydelen, som freeride sykling og skating. Det er viktig at plassene oppleves som trygge for alle. 

Midler til oppgradering, planlegging og utvikling av nye møteplasser mangler ifølge bydelen 


Bydelen mangler urbane møteplasser og utvikling rundt lokalsentrene Holtet og Sæter gir muligheter for utvikling av dette. 

Inne i småhusbebyggelsen viser bydelen til mangel på større tilgjengelige ”Hundremeterskoger”, og foreslår at fellesarealer som 

fungerer som møteplasser for bydelens befolkning sikres med adkomster og gjøres tilgjengelig. Å sikre og utvikle snarveier, smett 

og gang-/ sykkelforbindelser legger til rette for økt aktivitet og ferdsel, og binder bydel og møteplasser sammen. Det bør vurderes 

om områdene Karlsrud og Ljabru mangler møteplasser. 


kdpt+m 


74 

Lambertseterparken (anlegg med skaterampe 

og sandvolleyballbane. Hall, kunstgress, ballbinge, 

musikkpaviljong/ scene ønskes) 

Holtet lokalsenter (Marienlunden; behov for 

oppgradering) 

Sæter lokalsenter (nye torg/plasser bør 

inngå i planer for videre utvikling)


Lambertseter torg. Nylig vedtatt reguleringsplan for kjøpesenter i nord. Eksisterende 

torg kan miste sin rolle. 

Holtet. Vedtatt reguleringsplan for lokalsenterområdet. 

Sæter. Vedtatt reguleringsplan for lokalsenterområdet. 

Fjordbyplanen foreslår park som del av byutviklingen på Ormsund samt forbindelse 

langs sjøsiden. 

Kyststi. Pågående planarbeid ser på en sammenhengende forbindelse langs sjøen. 

Ekebergsletta. Reguleringsplanarbeid igangsatt med sikte på å sikre sletta og tilliggende 

grønne områder 


Svartdalsparken 

Ekebergsletta 

Ekebergskråningen 

Ormøysund 

Nordseterparken 

Lambertseter idrettspark 

Badeplass Ulvøya 

Solvik 

"NIF-en" 

Sæterstrand 

Agnes Thorsens plass 

Andersendammen 

Katten 

Skredderjordet 

Ljanselva 

75

Hele Oslo 

(byggesonen) 


22 % 0 - 19 år 

11 % + 67 år 

15. Søndre Nordstrand 






2006 

2020 0-12 år 13-19 år 20-39 år 40-66 år 67+ 

Søndre Nordstrand, Oslos sørligste bydel, er i hovedsak bygget ut fra 1980-årene og utover. Fram 

til da var bydelen, bortsett fra bebyggelse på Hauketo og Prinsdal, nærmest et jomfruelig skogsområde, 

med et idyllisk kulturlandskap. I dag har bydelen en variert bebyggelse med eneboliger, rekkehus 

og lavblokker atskilt av store grøntområder. Bydelen deles av Grønliåsen, som er en del av marka. I 

vest ligger områdene Holmlia, Hauketo og Prinsdal og i øst Mortensrud, Dal/Brenna og Bjørndal. 

Bydelen har hatt stor befolkningsøkning de siste årene og har en ung befolkning med stort innslag av 

ikke-vestlige innvandrere.. 


Bydelen fremhever utfordringer knyttet etablering av tilstrekkelig servicetilbud i de mindre senterområdene som en sentral 

utfordring. De ønsker bl.a. å prioritere møteplasser og torg på helt lokalt nivå, for å fremme integrasjon og lokal tilhørighet i det 

daglige. I Søndre Nordstrand vil det si minst et møtested innenfor hver av bydelens 4 distrikter; Holmlia, Hauketo, Bjørndal og 

Mortensrud. Bydelen peker på at krav til universell tilgjengelighet må oppfylles slik at ikke enkelte grupper ekskluderes. Bydelens 

unge befolkning og høye andel ikke-vestlige innvandrere gjør det videre til en utfordring å ivareta utsatte grupper som barn og 

unge, innvandrerjenter- og kvinner. Også funksjonshemmede og eldre er grupper bydelen er opptatt av å ivarata. 

Plan- og bygningsetaten vurderer ellers at de interne kommunikasjonene i bydelen er vanskelige pga det oppdelte landskapet med 

dalsøkk som skiller boligområdene fra hverandre. Det er derfor en utfordring å sikre gode forbindelser internt i bydelen. 


De største sammenhengende områder med behov for torg og møteplasser finnes i typiske villastrøk. I Søndre Nordstrand er Dal/ 

Brenna, søndre del av Bjørndal (Åsland), søndre del av Prinsdal og Hauketo, områder der det er vurdert å være lang gangavstand 

til registrerte møteplasser. Også innenfor de nordre delene av Mortensrud, som nå bygges ut, må det sørges for gode møteplasser. 

Rosenholmom-rådet er under utvikling og det er viktig å sikre at behovet for torg og møteplasser blir ivaretatt ved nye utbyggingsprosjekter. 


Holmlia senter (bydelen har tatt initiativ overfor 

samferdselsetaten for opprusting av atkomstområdet) 

Åsbråten senterområde 

Hauketo senterområde vis á vis Hauketo stasjon 

Nedre Prinsdals vei 77-81 

Bjørndal senterområde (pågående prosjekt 

”Bjørndal – enda bedre”) 

Mortensrud senterområde 

Hvervenbukta 

Stensrudvannet badeplass 

Grønmo 

kdpt+m 


76


Granberg senter på Bjørndal: I prosjektet ”Bjørndal enda bedre” i 

regi av bydelen og med støtte fra Husbanken arbeides det blant annet 

med en oppgradering av senteret på Bjørndal. 

Mortensrud bydelssenter: Bydelssenteret skal videreutvikles som et 

livskraftig lokalsenter. Utforming av trivelige byrom, torget, gågaten 

og fasadene mot disse, er prioritert. Reguleringsplan for to sentrale 

felt ved Mortensrud senter er til behandling. 

Holmlia senter Prosjekt for forbedring av atkomstområdet til Holmlia 

senter med bussholdeplass, drosjeholdeplass med mer, er igangsatt av 

bydelen. 


Ljanselva 

Sloråsen slalombakke 

Mortensrud senter 

Fiskevollbukta 

og Ljanskollen 

Holmlia senter 

Bjørnholt 

Fjeldlund 

Prinsdal idrettsbane 

Motorsenter Hvervenbukta 

Klemetsrud idrettsplass 

Bjørndal idrettspark 

Stensrudvann 

77

5 Bemerkninger ved offentlig ettersyn – 

endringer av høringsutkastet 

5.1 Bemerkninger ved 

offentlig ettersyn 

Plan- og bygningsetatens kommentarer er 

gjengitt i kursiv. 

Varsler om innsigelse 

Det har kommet varsel om innsigelse til kommunedelplanen 

fra to instanser. Varslene 

begrunnes med hensynet til henholdsvis 

havnedrift og kulturminneverdier. Kystverket 

motsetter seg at Alnas utløp og Ormsund 

park omfattes av planen, da dette anses å ha 

negative konsekvenser for havnedriften. I 

høringsutkastet var disse områdene forslått 

som ”byggeområde – annen overordnet møteplass” 

med bindende virkning. Kystverket 

krever at arealbruken for de to områdene må 

avklares gjennom en reguleringsplan for 

Sydhavna. Riksantikvaren mener høringsutkastet 

ikke er tydelig på at kulturminnehensyn 

skal ivaretas i og som en del av oppfølgingen 

av planen, og vil reise innsigelse dersom 

bestemmelsene ikke endres i tråd med 

deres eget forslag. 

Det er gjort endringer i planforslaget som 

følge av innsigelsesvarslene. Endringene er 

omtalt under overskriftene ’Planens rolle i 

forhold til annen overordnet planlegging/ 

Fjordbyen’ og ’Kulturminneverdier’. 

Plan- og bygningsetaten anser innsigelsesvarselet 

fra Kystverket som imøtekommet i 

foreliggende planforslag ved at områdene 

ved Alnas utløp og Ormsund unntas fra rettsvirkning, 

jamfør rundskriv T-5/95 fra Miljøverndepartementet. 

Kystverket vil imidlertid 

opprettholde sitt innsigelsesvarsel så lenge 

aktuelle arealer angis i planen, uansett rettsvirkning. 

Plan- og bygningsetaten anser innsigelsesvarselet 

fra Riksantikvaren som imøtekommet 

i foreliggende planforslag ved at det er tilføyd 

et avsnitt om kulturminner i bestemmelsenes 

§5.1, samt ved presisering av §2, se under 

”Kulturminneverdier” nedenfor. 

kdpt+m 


Generell vurdering av høringsutkastet 

En egen kommunedelplan for torg og møteplasser 

er imøtesett, og nesten alle høringsinstansene 

uttrykker støtte til planarbeid og 

høringsutkast. Det uttrykkes i hovedsak tilfredshet 

med grepene som er gjort for å sikre 

en struktur av torg og møteplasser. Bestemmelsene 

knyttet til tilrettelegging og utforming 

av torg og møteplasser er imøtesett av 

de fleste høringsinstansene. 

Planprosessen 

Medvirkningsprosessene våren 2006 med 

involvering av bydeler og innbyggere for å 

kartlegge eksisterende møteplasser og gi 

innspill til planen og handlingsprogrammet, 

anses av flere høringsinstanser som et positivt 

aspekt ved planprosessen. Noen bydeler 

hadde ønsket seg ytterligere involvering for å 

kvalitetssikre plankartet før høringen. Flere 

bydeler hadde også ønsket at handlingsprogrammet 

hadde blitt sendt på høring parallelt 

med planforslaget. Det sentrale eldreråd 

i kommunen uttrykker bekymring for om 

medvirkningsprosessene har vært tilstrekkelig 

tilrettelagt for eldre. Bydel Bjerke mener 

registrering og planlegging av møteplasser 

burde vært tillagt bydelene, ettersom disse 

besitter mer kunnskap om lokale muligheter 

og behov. Jernbaneverket mener de i større 

grad burde blitt involvert tidligere i prosessen. 

Grunnen er at Jernbaneverket har varslet 

innsigelse mot kommunedelplan for byutvikling 

og bevaring, og at nettopp denne angis 

som et viktig grunnlag for det aktuelle planarbeidet. 

Sosial- og helsedirektoratet mener 

fagpersoner fra kommunens helse- og sosialsektor 

burde deltatt i planarbeidet, for at 

disse sektorene også skulle få et eierskapsforhold 

til planen. 

Planens mål 

Samferdselsetaten og bydelene Alna og Nordre 

Aker mener hovedmålet om etablering/ 

78

videreutvikling av én møteplass per bydel 

over en femårsperiode er for lite ambisiøst. 

Samferdselsetaten mener delmålene i planen 

bør inneholde en driftsog vedlikeholdsmålsetting. 

Oslo og omland friluftsråd mener 

møteplassenes grønne kvaliteter i større 

grad burde vært vektlagt i planens målsettinger. 

Den videre diskusjonen om handlingsmålene 

vil foregå i forbindelse med det videre arbeidet 

med handlingsprogrammet. 

Planens rolle i forhold 

til annen overordnet planlegging 

Fjordbyen 

Kystverket, Jernbaneverket, Oslo Havn KF, 

Statens vegvesen og LO uttrykker i ulik grad 

og på ulik måte skepsis til hvorvidt juridisk 

bindende fastlegging av møteplasser ved 

Alnas utløp og Ormsund park vil være i strid 

med hensyn til havnedrift og tilhørende funksjoner. 

LO reagerer på at arealbruk med betydning 

for drift og utviklingsmuligheter for Oslo 

havn, foreslås fastlagt i denne kommunedelplanen, 

før planprogram for fjordbyen er 

ferdig politisk behandlet. 

I foreliggende planforslag er arealer ved Alnas 

utløp og Ormsund park opprettholdt som 

møteplasser i samsvar med byrådets forslag 

til fjordbyplan. Imidlertid angis møteplassene 

nå uten juridisk binding for arealbruken. 

Utvikling av møteplasser ved Alnas utløp 

og Ormsund park anses imidlertid som viktig 

i strukturen av møteplasser, og vil kunne gi 

innbyggere i store boligområder et nærliggende 

rekreasjonstilbud ved fjorden. 

Oslo Havn KF og ROM eiendom as ønsker at 

grunneiers forslag til reguleringsplan for 

Filipstad skal legges til grunn for avgrensing 

av møteplasser i kommunedelplanen. Jernbaneverket 

mener driftsbanegården på Filipstad 

ikke kan angis som transformasjonsområde 

i kommunedelplanen. 

I kommunedelplanen legges byrådets forslag 

til fjordbyplan til grunn for avgrensing av 

møteplass og allmenning på Filipstad. Angivelse 

av driftsbanegården er endret i foreliggende 

forslag. Dette er omtalt i eget punkt 

under ”Transformasjons- og utviklingsområder”. 

Grøntplanen og kommunal plan 

for idrett og friluftsliv 

Bydelene Gamle Oslo, Sagene og St. Hanshaugen 

mener det er uheldig med overlapp 

mellom kommunedelplan for grøntstruktur 

(Grøntplanen) og kommunedelplan for torg 

og møteplasser. Kontaktutvalget for velforeningene 

i Oslo mener koordinering av kommunedelplan 

for torg og møteplasser med 

Grøntplanen og kommunal plan for idrett og 

friluftsliv må inn i forpliktende former. 

Oslo kommune søker gjennom ulike planer 

(kommuneplan, kommunedelplaner, områdeprogram, 

reguleringsplaner med mer) å 

sikre områders verdier og funksjoner. Mange 

enkeltområder vil være gjenstand for ulike 

planer. Ved behandling av regulerings- og 

byggesaker innenfor et slikt område vurderes 

sakene mot ulike hensyn i de ulike gjeldende 

planene. 

Andre planer 

Bydel Gamle Oslo mener rollen til ’Ensjø – 

Veiledende prinsipplan for det offentlige 

rom’ (VPOR) i forhold til kdp for torg og møteplasser 

bør avklares. 

Merknaden er imøtekommet ved at vedtatte 

regulerte friområder i Ensjø og de viktigste 

prinsippene fra VPOR er vist i planforslaget. 

Renovasjonsetaten mener kommunens mål 

om etablering av returpunkter og avfallsplan 

2006-2009 bør omtales i kdp for torg og møteplasser. 

Vurdering av areal til returpunkt ved utforming 

av møteplasser er tilgodesett i bestemmelsene 

i foreliggende planforslag. 

Samferdselsetaten mener eventuell konflikt i 

forhold til byggehøyder i kommunedelplan 

for byutvikling og bevaring (kdp bb) må avklares 

ettersom økte høyder vil kunne ha sol/ 

skyggevirkninger. 

Hensynet til konsekvenser av tillatt byggehøyde 

må ivaretas i det videre arbeidet med 

kdp bb og i nye reguleringsplaner. 

Oslo og omland friluftsråd mener målsettinger 

i kommuneplan 2008 om erstatningsarealer 

ved bygging på regulerte friområder, 

og regulering av friområder i overensstemmelse 

med dagens bruk, bør nevnes i kdp for 

torg og møteplasser. 

Spørsmål vedrørende grøntstruktur på kommunedelplan-nivå 

vil behandles ved revisjon 

av Grøntplanen. 

79

Bydel Stovner etterlyser henvisning til planarbeid 

for Groruddalen som vil ha betydning 

for lokale torg og møteplasser. 

Helhetlig utviklingsplan og strategisk grønnstrukturplan 

for Groruddalen har vært premissdokumenter 

i planarbeidet. Disse er nå 

nevnt som grunnlag i plandokumentet. 

Kategorisering av arealer 

og forbindelser i planen 

Overordnete og lokale torg og møteplasser 

Bydel St.Hanshaugen og Kontaktutvalget for 

velforeninger i Oslo mener skillet mellom 

overordnete og lokale torg og møteplasser 

ikke er tydelig. Byantikvaren ønsker at skillet 

mellom overordnete og lokale torg og møteplasser 

skal opprettholdes, og at bestemmelsene 

for lokale torg og møteplasser skal 

endres til retningslinjer. 

I foreliggende planforslag opprettholdes 

høringsutkastets distinksjon mellom overordnete 

og lokale torg og møteplasser. Dette 

gjøres fordi man gjennom planarbeidet har 

erfart at de ulike torg og møteplasser har ulik 

funksjon i en slik dimensjon. Bindende bestemmelser 

for lokale torg og møteplasser 

opprettholdes ettersom tilbakemelding fra 

medvirkning og offentlig ettersyn tyder på at 

disse er like viktige som de overordnete. 

Skolegårder og idrettsanlegg 

Lysakervassdragets venner mener skolegårder 

og kunstgressidrettsbaner er forbeholdt 

henholdsvis elever i skoletiden og deltakere i 

organisert idrett, og at de følgelig ikke bør 

angis som lokale møteplasser i kommunedelplanen. 

Bydel Gamle Oslo mener at 

organisert bruk av skolenes utearealer på 

kveldstid og i helger i mange tilfeller vil forhindre 

offentlig bruk. OBOS og Kontaktutvalget 

for velforeningene mener derimot at henholdsvis 

skolegårder og idrettsanlegg fungerer 

som viktige møteplasser og derfor bør 

omfattes av planen. 

I foreliggende planforslag opprettholdes 

angivelsen av skolegårder som lokale møteplasser. 

Dette gjøres fordi resultatene av bl.a. 

medvirkningsprosessen i forbindelse med 

kommunedelplanarbeidet viste at skolegårdene 

fungerer som viktige lokale møteplasser, 

selv om organisert bruk i noen tilfeller 

reduserer offentlig tilgjengelighet. Idrettsanlegg 

som består av grus- og/eller gressbane 

kdpt+m 


er tatt med i sin helhet. I noen tilfeller inkluderer 

dette også kunstgressbaner. Det er 

imidlertid tilstrebet at kun idrettsanlegg med 

flersidige funksjoner og ulike brukergrupper 

blir omfattet av planen. 

Betydning av at arealer er ”sikret i plan” 

Lysakervassdragets venner mener betydningen 

av ”sikret i plan” ikke er entydig. Denne 

angivelsen ble benyttet på høringsutkastets 

plankart. Samferdselsetaten mener det kan 

stilles spørsmål ved om torg/møteplasser 

regulert til trafikkformål kan anses som sikret. 

I det reviderte plankartet er begrepet ”sikret i 

plan” ikke brukt. Det presiseres i stedet når 

gjeldende reguleringsplan foreslås opprettholdt, 

og når den foreslås tilsidesatt. Kommunedelplanen 

vil for regulerte trafikkområder 

medføre supplerende bestemmelser for 

torg/møteplass i tillegg til reguleringsplanen. 

Dette anses som en tilstrekkelig planmessig 

sikring av torg og møteplasser. 

Transformasjons- og utviklingsområder 

Jernbaneverket motsetter seg at kommuneplanen 

angir områder ved jernbaneanlegg 

som byggeområder/transformasjons- og 

utviklingsområder, slik som ble gjort i høringsutkastet, 

og påpeker at en slik angivelse 

ikke vil være juridisk bindende uten at 

det foreligger konsekvensutredning. 

Det er ikke en hensikt i dette planarbeidet å 

fastsette ny arealbruk for de aktuelle områdene. 

I foreliggende planforslag er benevnelsen 

for disse områdene endret til ”byggeområde 

– område for etablering av torg/møteplass 

ved byutvikling”. Slik skal etablering av 

torg og møteplasser ved en eventuell byutvikling 

sikres, uten at planen dermed angir at 

områdene skal transformeres. 

Bydel Sagene og Grünerløkka etterlyser en 

strategi for at kommunedelplanen skal sikre 

samme krav til utvikling av torg og møteplasser 

ved mange mindre prosjekter, som ved 

ett stort. 

Det er et generelt problem å ivareta kvalitetskrav 

knyttet til større områder eller prosjekter 

når reguleringsforslag som sendes inn kun 

omfatter enkelteiendommer. Det foreslås nå i 

bestemmelsene en formulering som skal 

sikre torg og møteplasser også i prosjekter 

mindre enn 20000 m 2 BRA, men at størrelsen 

80

på arealet til torg/møteplass da kan vurderes. 

Kulturminneverdier 

Byantikvaren ønsker at kulturminnehensyn 

omtales som et eget punkt under §5.1, og at 

etaten sikres medvirkning der tiltak berører 

kulturminneverdier. Videre ønsker Byantikvaren 

å kunne kreve omregulering der hvor 

man mener det er konflikt mellom tiltak og 

kulturminnehensyn. 

Riksantikvaren ser ikke behovet for at Byantikvaren 

skal kunne kreve omregulering ved 

tiltak på anlegg oppført på gul liste, men vil 

fremme innsigelse dersom kommunedelplanen 

ikke blir tydeligere på at kulturminnehensyn 

skal ivaretas i og som en del av oppfølgingen 

av planen. Riksantikvaren ber om 

tilføyelse i §2 og §5.1. 

Kulturminneverdier er i mange tilfeller viktige 

for møteplassers verdi, mening og funksjon. 

Under avsnittet ”Stedsidentitet” i bestemmelsenes 

§5.1 presiseres at tiltak på torg og 

møteplasser skal ta utgangspunkt i stedlige 

karaktertrekk, bl.a. kulturlandskap, kulturminner 

og historiske spor. I foreliggende 

planforslag er hensyn til kulturminneverdier 

også gitt omtale i et eget avsnitt i bestemmelsenes 

§5.1. Byantikvaren sikres uttalelsesmulighet 

ved søknads- eller meldepliktige 

tiltak på anlegg oppført på gul liste før vedtak/realisering. 

Det er også presisert i §2 at 

”for torg og møteplasser hvor gjeldende reguleringsplan 

opprettholdes er denne en 

viktig premiss for byutviklingen.” Dette gjelder 

for eksempel områder som er regulert til 

spesialområde bevaring. Plan- og bygningsetaten 

mener at bestemmelsene med de foreslåtte 

tilføyelsene i §5.1 og §2 innebærer en 

god sikring av kulturminneverdier i kommunedelplanen 

og anser varselet om innsigelse 

som imøtekommet. 

Naturverdier 

Friluftsetaten og bydel Alna påpeker at man 

må være varsom ved tilrettelegging av møteplasser 

innenfor områder med naturverdier, 

slik at disse verdiene ikke forringes. Barnas 

representant i bydel Stovner påpeker at tilrettelegging 

i naturområder må avveies mot 

verdien som ligger i barns lek i et ikke-tilrettelagt 

naturområde. 

Bestemmelsenes §5.1 angir at tilrettelegging 

for opphold og ferdsel skal avveies mot hensynet 

til naturinteressene der møteplassen 

befinner seg i område markert i kommunens 

naturdatabase. Temakart med naturdatabasen 

per desember 2007 innlagt på planforslaget 

vedlegges saken. 

Gravplasser og kirkegårder 

Gravferdssetaten foreslår en enhetlig typifisering 

av gravplasser og kirkegårder som 

tydeliggjør at funksjon som møteplass er 

sekunder for disse områdene. 

Mange av de angitte møteplassene har flere 

funksjoner og formål som ikke fremkommer 

på plankartet. I utgangspunktet kommer bestemmelsene 

i kommunedelplanen i tillegg 

til andre bestemmelser for områdene. Tilrettelegging 

for ferdsel og opphold på møteplassene 

skal alltid avveies mot hensyn til 

områdenes øvrige funksjoner. 

Logistikk og samferdsel 

Statens vegvesen mener funksjon som offentlig 

trafikkområde/riksvei bør defineres 

inn i ’strøksgate’ i kommunedelplanen. 

I bestemmelsenes §3.1 punkt 3 er det nå 

presisert at gaten skal opprettholde sin rolle 

som ferdselsåre i samsvar med vedtatte planer. 

Oslo handelsstands forening mener parkeringsmuligheter 

tilknyttet møteplassene, og 

da særlig strøksgatene, bør vektlegges i 

kommunedelplanen. 

Spørsmål vedrørende parkering er ikke gjenstand 

for denne planen. Parkeringspolitikk 

for Oslo er behandlet i bystyret den 01.02.06 

(sak 06/06). 

Etablering av nye torg og møteplasser 

OBOS mener kravet om 5% av BRA til torg/ 

møteplasser ved nye prosjekter er kostnadsdrivende, 

og at realisering vil være på bekostning 

av størrelse og kvalitet på boligenes 

utearealer på terreng. OBOS mener videre, at 

det er uklart hvordan areal og utnyttelse skal 

vurderes og beregnes. 

81

Det er i bestemmelsenes §7 presisert at BRA 

ikke omfatter areal under bakken. Dette samsvarer 

med kommunens praksis. 

Det presiseres også at areal for torg og møteplasser 

kommer i tillegg til felles uteareal 

knyttet til boligprosjekter. Dette er viktig, 

siden det dreier seg om arealer som til dels 

har svært ulik funksjon. Det er viktig både å 

ivareta barns behov for lekeareal og behovet 

for allsidig, offentlig tilgjengelig torg/møteplass. 

Ris vel stiller spørsmål ved om det i alle tilfeller 

er nødvendig eller hensiktsmessig å kreve 

at nye torg og møteplasser skal være på minimum 

1 daa og ha minimumsbredde på 25 

meter. 

Dette er begrunnet i planrapportens del 4.2. 

Drift og vedlikehold 

Bydel Grünerløkka mener planstrategien 

nærmere må utdype hva som menes med 

differensierte opparbeidelses- og driftsstandarder. 

Samferdselsetaten mener driftsog 

vedlikeholdsaspektet bør omtales klarere i 

planen i henhold til intensjonene, jamfør 

byrådens oppdrag i brev av 27.10.2004. 

Dette kan eventuelt gjøres i som del av handlingsprogrammet 

og oppfølgingen av dette. 

Handlingsprogram 

Samferdselsetaten mener det bør utformes 

en standard sjekkliste som tas i bruk ved prosjektoppstart 

og legges ved reguleringsplan 

og søknad om rammetillatelse. Innholdet må 

defineres i handlingsprogrammet. 

Det blir laget en sjekkliste. Denne skal vedlegges 

forslag til handlingsprogram og verktøykasse 

ved oversendelse til politisk behandling. 

Friluftsetaten mener det bør vurderes oppretting 

av et gjennomføringsorgan knyttet til 

handlingsprogrammet, ettersom ansvarlige i 

bydelene har gitt uttrykk for at de mangler 

nødvendig kompetanse for å gjennomføre 

tiltak som tilfredsstiller kravene som stilles i 

kommunedelplanen. Samferdselsetaten 

mener det bør etableres en tverretatlig prosjektgruppe 

med ansvar for koordinering av 

planlegging og gjennomføring i de fem første 

årene. Det må bygges opp planleggingskompetanse 

i bydelene. Bydelene bør få ansvaret 

kdpt+m 


for medvirkningsprosessen, og etatene bør 

være bestillere. 

Organisering av gjennomføringen vil avklares 

i forbindelse med handlingsprogrammet. 

Andre uttalelser 

Samferdselsetaten og OBOS stiller spørsmål 

om planens virketid og hvorvidt den skal 

rulleres. Dersom planen er tiltenkt en vedvarende 

rolle, mener OBOS kommunen bør 

vurdere regulerings-, eier-, driftsog vedlikeholdssituasjonen 

for de ulike torg og møteplasser. 

Overordnede torg og møteplasser 

bør som hovedregel reguleres til offentlig 

formål. Mindre torg og møteplasser i boligområder 

kan være privat eiet og driftet, men 

med allmennhetens tilgang sikret gjennom 

tinglysning. 

Kommunedelplanen gjelder fra bystyrevedtak 

inntil den eventuelt oppheves av bystyret. 

Bestemmelsenes §7 er presisert, ved at areal 

til torg og møteplasser i nye prosjekter forutsettes 

å reguleres til friområde eller offentlig 

trafikkområde/torg-plass. De forholdene som 

OBOS nevner vil bli vurdert i forbindelse med 

handlingsprogrammet. De vil også bli tatt 

opp ved planlegging på reguleringsnivå i 

”områder for etablering av torg/møteplass 

ved byutvikling”. 

Rom eiendom AS mener plankartets torg/ 

møteplasser og forbindelseslinjer i områder 

under regulering må bli å betrakte som prinsipielle 

lokaliseringer, mer enn som presise 

avgrensinger. 

Planforslaget har så langt mulig fanget opp 

og tatt hensyn til pågående reguleringsarbeid 

med ulik avklaringsgrad. I planer som 

ikke er endelig vedtatt, men hvor det foreligger 

vedtak fra kommunens sentrale myndigheter 

ligger disse til grunn for foreliggende 

planforslag. Torg/møteplasser som er under 

regulering foreslås som regel unntatt fra juridisk 

binding. 

Det sentrale eldreråd mener verktøykassen 

må inneholde eksempler på eksisterende 

møteplasser som jevnlig benyttes av eldre. 

Dette følges opp i verktøykassen. 

Samferdselsetaten mener medvirkning må 

sikres i bestemmelsene, jamfør intensjon om 

at planen stiller prosesskrav for lokal med- 

82

virkning (under kap. 2.2 ”Identitet og tilhørighet”). 

Retningslinjenes punkt R5.1e foreslås med 

en tilføyelse i samsvar med dette. 

Øvrige innspill 

Det har i tillegg til mer prinsipielle bemerkninger 

også kommet innspill til enkeltarealer 

i planen, og til felles bestemmelser for torg 

og møteplasser. Ved ny gjennomgang og 

vurdering av torg og møteplasser i alle bydelene 

er bemerkningene til enkeltarealer vurdert 

og i stor grad imøtekommet. Felles bestemmelser 

for torg og møteplasser er revidert, 

og bemerkningene er i stor grad imøtekommet 

også her. 

Rådet for byarkitektur 

Rådet sluttet seg ved sin behandling av kommunedelplanen 

den 21.08.2007 i hovedtrekkene 

til planforslaget. Derimot var rådet 

skeptisk til foreslått krav om sikring av minst 

ett torg/møteplass for hver 20 000 m 2 BRA i 

transformasjons- og utviklingsområder, og at 

dette arealet måtte være på minst 5% av 

bruksarealet. Ved reguleringsplan i disse 

områden bør det etter rådets syn kunne åpnes 

for skjønn, blant annet for om man skal 

ha én stor plass eller flere mindre. 

Plan- og bygningsetaten mener at det er viktig 

at bestemmelsene er mest mulig konkrete, 

slik at de kan bli et godt verktøy for å sikre 

torg og møteplasser med god kvalitet. Det er 

vanskelig å fastlegge bestemmelser som 

både er lettforståelige og konkrete, og som 

skal fange mange ulike situasjoner. Vi mener 

likevel at det er bedre å ha bestemmelser 

som er gjennomtenkte, håndterbare, og som 

passer til noen konkrete situasjoner, enn at 

de er mer generelt formulert og derved vanskelige 

å håndheve. I særlige tilfeller vil det 

alltid være muligheter å dispensere fra en 

konkret bestemmelse. Rådets innvending 

foreslås derfor ikke imøtekommet, bortsett 

fra forslag om at størrelsen kan vurderes på 

torg og møteplasser ved utbyggingsprosjekter 

mindre enn 20 000m 2 BRA. 

5.2 Forslag til endringer av 

planforslaget etter offentlig 

ettersyn – oppsummering 

Følgende endringer er de viktigste som foreslås 

etter offentlig ettersyn: 

Bestemmelsene: 

• Begrepet ”Transformasjons- og utviklingsområder” 

er endret til ”Område 

for etablering av torg/møteplass ved 

byutvikling”. 

• Møteplasstypene ”strøksgate” og ”annen 

gate som skal tilrettelegges som 

møtested” er slått sammen til én kategori: 

”strøksgate eller annen gate som 

skal tilrettelegges som møtested. 

• Presisering i §3.1.3 at slik gate skal 

opprettholde sin rolle som ferdselsåre i 

samsvar med vedtatte planer. 

• Formuleringen i §2 er endret: det presiseres 

at for område hvor gjeldende reguleringsplan 

opprettholdes, er denne 

en viktig premiss for utviklingen. 

• Under punktet ”Offentlighet” i §5.1 

foreslås formulert betingelser for når 

inngjerding og overdekning kan godtas: 

knyttet til henholdsvis barnehagers 

utearealer og paviljonger for bruk knyttet 

til torg- og møteplassfunksjon. 

• Nytt avsnitt i §5.1 om kulturminner. 

• Ny formulering i §5.1 under ”Tilrettelegging 

for bruk til ulike aktiviteter” om at 

plassering av returpunkter for avfall kan 

godtas på visse betingelser. 

• Ny formulering i §5.1 under ”Universell 

utforming – tilgjengelighet” om at sykkelparkeringsplass 

kan vurderes på 

torg/møteplass. 

• Ny formulering i §5.1 under ”Bruk av 

vegetasjon og vann” om at vegetasjon 

skal benyttes som et arkitektonisk og 

identitetsskapende element. 

• Ny formulering i §5.1 under ”Bruk av 

vegetasjon og vann” om at gjenåpning 

av vassdrag skal brukes som opplevelses- 

og estetisk element der hvor det er 

mulig. 

• Nytt avsnitt i retningslinjenes punkt 

R5.1e om at berørte brukergrupper og 

lokalmiljø bør gis anledning til å uttale 

83

seg på programmerings- og forprosjektstadiet 

ved utvikling av torg og møteplasser. 

• Ny formulering i §5.4 om at plattinger, 

teltkonstruksjoner og lignende ikke 

tillates i gate som skal tilrettelegges 

som møtested. 

• Presisering i §7 at torg/møteplass ved 

større utbyggingsprosjekter skal sikres 

ved å reguleres til friområde eller offentlig 

trafikkområde/torg-plass. 

• Presisering i §7 at størrelsen på torg og 

møteplasser kan vurderes for utbyggingsprosjekter 

under 20 000m 2 BRA. 

• Presisering i §7 at areal under terreng 

ikke medregnes ved beregningen av 

BRA for utbyggingsprosjekter. Dette 

samsvarer med kommunens praksis. 

• Presisering i §7 at areal til torg og møteplasser 

skal ivaretas i tillegg til felles 

arealer for uteopphold knyttet til boligbebyggelse. 

Plankartet 

• Kartgrunnlaget er ajourført. 

• Tegnforklaringen presiseres, slik at det 

blir klarere når gjeldende reguleringsplan 

opprettholdes og når den tilsidesettes. 

• Enkelte områder hvor planarbeid pågår 

foreslås unntatt fra juridisk binding. 

Viktige slike områder er Alnas utløp, 

Ormsund park, arealer på Bygdøy. 

• Plankartet er ajourført i samsvar med 

reguleringsplaner som er vedtatt og 

pågående reguleringsarbeid siden høringsutkastet 

ble utarbeidet sommeren 

2006. 

• Forslag til torg og møteplasser i høringsutkastet 

er vurdert og i mange tilfeller 

endret i samsvar med bemerkninger ved 

offentlig ettersyn. 

• Lokale torg og møteplasser er vurdert i 

forhold til bruk, gjeldende reguleringsforhold 

og eierforhold. Arealer regulert 

til byggeområde og som ikke eies av 

Oslo kommune er vanligvis tatt ut. Noen 

nye arealer er foreslått, og noen foreslås 

med justert avgrensing. 

• Filipstadparken foreslås avgrenset i 

samsvar med byrådets forslag til fjordbyplan. 

Prinsipp for allmenning som 

knytter arealet mot Tinkern foreslås. 

• Thulstrupløkka ved Adamstuen er endret 

fra Annen overordnet møteplass til 

Område for etablering av torg/møteplass 

ved byutvikling, med prinsipplassering 

av annen overordnet møteplass. 

kdpt+m 


84

6 Handlingsprogram og verktøykasse 

6.1 Oppfølging – handlingsprogram 

En viktig del av arbeidet med torg og møteplasser 

er å sikre at planens intensjoner og 

mål følges opp og gjennomføres. Det utarbeides 

derfor et forslag til handlingsprogram, 

som vil bli oversendt til byrådet i begynnelsen 

av 2008. 

Gjennomføring av en ny/opprustet plass per 

bydel i en femårsperiode 

Hoveddelen i handlingsprogrammet vil være 

et grunnlagsmateriale for gjennomføring av 

én ny eller opprustet plass per bydel i en 

femårsperiode, i samsvar med planens hovedmål. 

For hver bydel vil det bli foreslått tre 

– fire torg/møteplasser som grunnlag for å 

prioritere én plass som kan gjennomføres i 

en femårsperiode. For alle plassene beskrives 

dagens situasjon, utviklingspotensial og 

kostnadsanslag ut fra erfaringstall. Programmeringen 

av plassene bør bli gjenstand for 

en egen prosess knyttet til utviklingen av 

hver plass. 

Følgende kriterier har ligget til grunn for valget 

av de tre – fire plassene i hver bydel: 

- utgangspunkt har vært målene for kommunedelplanarbeidet 

og de prioriterte brukergruppene: 

de som er henvist til lokale 

torg/møteplasser dvs barn/unge, eldre, 

funksjonshemmede, innvandrergrupper 

- torg og møteplasser som er i behov av oppgradering 

- torg og møteplasser med høy bruksfrekvens 

- lek- og aktivitetsområder for barn/unge i 

indre Oslo bør være godt representert 

- bymessige, flerfunksjonelle, uforpliktende 

møteplasser i ytre by bør være godt representert 

- tilstrebe variasjon totalt sett i hele byen (at 

man får et bredt spekter av typer plasser) 

- sikre eksempler på ivaretakelse og utvikling 

av stedsidentitet 

- sikre eksempler på oppfinnsom bruk av 

vann og vegetasjon 

- sikre at minst en parsellhage blir tatt med 

- hensyn til bydelenes prioriteringer 

Det vil også bli utarbeidet forslag til hvordan 

gjennomføringen av en plass per bydel i en 

femårsperiode skal organiseres, og hvordan 

ansvar skal fordeles. Det antas at medvirkende 

etater i kommunedelplanarbeidet 

(EBY, SAM, FRI, VAV) i tillegg til bydelene vi 

stå sentralt. Til ansvaret hører også å fremme 

budsjettforslag. 

Annet oppfølgingsarbeid 

Det vil bli vurdert om forslaget til handlingsprogram 

også skal omfatte følgende oppfølgingsoppgaver: 

Plan- eller utredningsarbeid for geografiske 

områder eller temaer 

Mange av planens foreslåtte torg og møteplasser 

er reguleringsmessig avklart, og tiltak 

kan prosjekteres på grunnlag av gjeldende 

plan, ev. etter en byggesaksprosess. 

Enkelte viktige torg og møteplasser ligger 

derimot i områder hvor det skjer utvikling og 

hvor plansituasjonen er uavklart. Her vil det 

ofte kreves et planog utredningsarbeid før 

konkrete prosjekter kan defineres og settes i 

gang. En oppfølgingsoppgave kan være å 

definere hvilke områder dette er og hvilke 

avklaringer som må gjøres, og i neste fase å 

gjennomføre disse planoppgavene. 

Oppfølging i områder som mangler torg og 

møteplasser 

Selv om store deler av Oslo har et godt tilbud 

på tilgjengelige torg og møteplasser innenfor 

rimelig gangavstand, faller noen områder 

utenfor. På plankartet er det gitt en grov definisjon 

på områder med behov for torg og 

møteplasser: områder hvor luftlinjeavstanden 

til nærmeste torg/møteplass på plankartet 

er mer enn 200m i indre by eller 300m i 

85

ytre by. Disse områdene er skravert på 

plankartet, og finnes særlig i villastrøkene i 

ytre by, og i vestre deler av indre by. Det kan 

være en egen oppfølgingsoppgave å gå nærmere 

inn i disse områdene, analysere og 

vurdere behovet, og undersøke hvilke muligheter 

som finnes for å imøtekomme behovet. 

Forslag til strakstiltak 

Ukompliserte tiltak hvor rask innsats og små 

midler gir gode resultater kan vurderes som 

en første etappe i gjennomføring. 

Byomfattende temaprogram 

som ”benkeprogram” eller ”belysningsprogram”. 

I kommunedelplanprosessen er mangel 

på sitteplasser og utilstrekkelig belysning 

i det offentlige rom vanlige kommentarer 

fra bydelene og lokalmiljøene i byen. 

6.2 Verktøykasse 

tvers av alder og kulturforskjeller 

- sjekkliste for utvikling av gode møteplasser 

- idébank for innhold i det offentlige rom 

- bruk av vann 

- universell utforming 

- trygge plasser 

- bymessige plasser i ytre by 

- temporær bruk, og bruk om vinteren 

- metode for benkeprogram 

- medvirkning 

- gode samarbeidsprosesser mellom offentlige 

og privateaktører 

- barn og unge 

- juridiske virkemidler 

Det er tatt kontakt med Husbanken, som har 

gitt foreløpig tilsagn om å støtte arbeidet, 

særlig med utgangspunkt i deres prioritering 

av tilrettelegging for universell utforming. 

Verktøykassen ferdigstilles i begynnelsen av 

2008 og skal vedlegges planforslaget ved 

politisk behandling. 

Som et selvstendig og viktig supplement til 

planforslaget utarbeider etaten en ”verktøykasse” 

med blant annet en eksempelsamling 

med gode torg og møteplasser samt metoder. 

Verktøykassen er i form og innhold tenkt 

å gi inspirasjon og veiledning til idé-, planog 

byggefaser i saker som berører offentlige 

torg og utendørs møteplasser. Verktøykassen 

skal være av generell nytte ved diskusjon 

om og planlegging i det offentlige rom i Oslos 

bydeler og ellers. Den har en bred målgruppe, 

noe form og innhold underbygger. 

Verktøykassen er konkret, uten å bli for detaljert. 

Den skal være nyttig i diskusjonen på 

tre måter: 

- om planleggingsmetoden 

- om gjennomføringsprosessen 

- om det konkrete resultatet 

Kommunedelplanen favner alt fra det tradisjonelle 

bytorget i Oslo til åpne plasser i utkanten 

av byområder Denne variasjonen 

speiles i verktøykassen. 

Viktige temaer som belyses i verktøykassen 

er bl.a. 

- gode eksempler på møteplasser med stor 

bredde i bruk og brukergrupper, bl.a. på 

kdpt+m 


86

7 Planforslaget 

7.1 Mål 

Hovedmål 

Planen skal tilrettelegge for etablering av nye og videreutvikling av eksisterende møteplasser 

for hele Oslos byggesone utenom sentrumsområdet, og slik at det i hver bydel over 

en femårsperiode kan utvikles en lokal møteplass, lett tilgjengelig for beboerne. 

Delmål 

Planen skal tilrettelegge for et bredt spekter av torg og møteplasser, dvs: 

- torg og møteplasser som gir rom for ulike aktiviteter og brukergrupper og gir rom for et 

mangfoldig og flerkulturelt byliv 

- sørge for en god sammenhengende struktur av de ulike typene torg og møteplasser 

både for den tette byen og i ytre by 

- tilrettelegge for barn og unges behov 

- sikre at møteplassene får en universell tilgjengelighet 

- trygge byrom 

- torg og møteplasser som tilfredsstiller krav til sikkerhet mot ulykker og terrorangrep 

- sikre lokalklimatiske og økologiske forhold 

- vektlegge estetikk og kvalitet i gjennomføring av tiltakene 

- drøfte mulighetene for å øke tilgjengelig gategrunn 

Planen skal fremme møteplassenes sosiale rolle i byen, dvs: 

- fremme tilhørighet, stedsidentitet og sosialt liv i tilknytning til byens møteplasser 

- øke forståelsen for det offentlige rom som sosial arena 

Planen skal tilrettelegge for gode prosesser i utvikling av torg og møteplasser, dvs: 

- gi en oversikt over hver bydels viktigste møtesteder 

- utvikle en ”verktøykasse” som gir ideer til metoder, prosesser og løsninger for 

utvikling av torg og møteplasser 

- gi et styringsverktøy som sikrer attraktive torg og møteplasser gjennom Plan- og 

bygningsetatens behandling av private reguleringsforslag og byggesaker 

- utvikle gode samarbeidsprosesser mellom kommunens etater, bydeler og private 

utbyggere i forhold til å utvikle byens allment tilgjengelige møteplasser 

87

7.2 Forslag til bestemmelser 

og retningslinjer. 

Bestemmelsene er gitt i henhold til planog 

bygningslovens §20-4, 1.ledd nr.1, 2. ledd 

bokstav d og §20-6, siste ledd. 

§1 Avgrensing 

Bestemmelsene gjelder for områder vist på 

plankartet. 

§2 Hensikt med planen 

Kommunedelplanen skal sikre at alle deler 

av byggesonen utenfor sentrumsområdet har 

et allsidig, velfungerende og lett tilgjengelig 

tilbud av torg og møteplasser med høy estetisk 

kvalitet. Det skal tilrettelegges for ulike 

typer møteplasser og ulike måter å møtes for 

et bredt spekter av brukergrupper, og møteplassenes 

sosiale rolle skal fremmes. Planen 

skal tilrettelegge for velfungerende prosesser 

med sikte på et godt resultat ved behandling 

av planog byggesaker som berører torg 

og møteplasser. For torg og møteplasser hvor 

gjeldende reguleringsplan opprettholdes er 

denne en viktig premiss for utviklingen. 

§3 Definisjoner i planen 

”Torg og møteplasser” forstås som allment 

tilgjengelige uterom, dvs felles arenaer som 

er tilgjengelige for allmennheten. De kan 

også ha andre viktige funksjoner i tillegg til å 

være torg og møteplasser. Torg og møteplasser 

er delt inn i: 

1. Overordnete torg og møteplasser 

2. Lokale torg og møteplasser 

 

§3.1 Overordnete torg og møteplasser 

”Overordnete torg og møteplasser” omfatter 

allment tilgjengelige uterom, som har rolle 

som møteplass for minst ett byområde. Som 

”byområde” forstås et område i byen som 

omfatter flere lokale boligområder som fungerer 

i sammenheng, men som er mindre 

enn en bydel. Eksempel på ”byområder” er 

Ila, Briskeby, Høybråten, Bjørndal. 

Overordnete torg og møteplasser er underinndelt 

i: 

1. ”Torg/plass” er et bymessig utformet uterom, 

dvs med en klart definert romlig avgrensing, 

som ofte utgjøres av bebyggelse. 

kdpt+m 


2. ”Annen overordnet møteplass” er vanligvis 

en park/friområde eller annet grønt rekreasjonsområde, 

hvor hele eller deler av arealet 

har en viktig rolle som møteplass. 

3. ”Strøksgate eller annen gate som skal 

tilrettelegges som møtested” er en gate utenfor 

sentrum med blandet arealbruk og et 

variert handelstilbud. Gaten legges på hele 

eller store deler av strekningen til rette som 

møtested. Den er en viktig sammenbindende 

ferdselsåre til fots, den er viktig for kollektivnettet 

og for opplevelsen av bydelen. Gaten 

skal opprettholde sin rolle som ferdselsåre i 

samsvar med vedtatte planer. Allment tilgjengelige 

sidearealer som vist på kartet 

inngår i gaten. 

4. ”Overordnet forbindelse” er overordnete 

turveier og andre viktige gangog sykkelbaserte 

forbindelseslenker til og mellom byens 

torg og møteplasser. 

 

§3.2 Lokale torg og møteplasser 

”Lokale torg og møteplasser” omfatter allment 

tilgjengelige uterom med betydning for 

et område som er mindre enn et ”byområde”, 

eksempelvis enkeltboligområder. 

Utearealer tilknyttet skoler inngår som lokale 

torg og møteplasser. I indre Oslo inngår gågater, 

gatetun og andre fotgjengerprioriterte 

arealer i tilknytning til byromsstrukturen. 

 

§3.3 Område for etablering av torg/ møteplass 

ved byutvikling 

”Område for etablering av torg/ møteplass 

ved byutvikling” er område hvor det ved byutvikling 

skal etableres torg og møteplass(er) 

som del av ny allment tilgjengelig byromsstruktur. 

 

§3.4 Område med behov for torg/ møteplass 

”Område med behov for torg/ møteplass” er 

område vist på kartet som i indre Oslo har 

mer enn 200m og i ytre by mer enn 300m 

(luftlinjeavstand) til torg/plass, annen overordnet 

møteplass eller lokalt torg/ møteplass. 

§4 Planens rettsvirkning 

Plankartet og tilhørende bestemmelser er 

bindende og gjelder som tillegg til tidligere 

vedtatte kommunedelplaner og regulerings- 

88

planer. Planen erstatter allikevel tidligere 

vedtatt plan i de tilfeller som følger av liste 

og kart på side 39. 

For torg/plass og annen overordnet møteplass 

framgår det av plankartet om gjeldende 

reguleringsplan opprettholdes eller settes til 

side. 

Til bestemmelsene er også knyttet veiledende 

retningslinjer for tiltak på og inntil 

planens torg og møteplasser, samt ved andre 

tiltak i byggesonen. 

§5 Tilrettelegging og utforming av 


§5.1 Felles bestemmelser for torg og møteplasser 

Offentlighet 

I planer og tiltak som berører plassene vist 

på kartet skal deres funksjon som allment 

tilgjengelige møtesteder prioriteres og videreføres. 

Møteplassenes sosiale og integrerende 

rolle skal vektlegges, og tiltak som 

forhindrer eller reduserer mulighetene for 

slik utvikling skal unngås. Inngjerding tillates 

ikke, med unntak av areal regulert for 

sambruk med barnehagers uteareal. Fysisk 

overdekking tillates ikke, med unntak av 

mindre paviljonger for bruk knyttet til funksjon 

som torg og møteplass. Tiltak på eiendommer 

som grenser til torg og møteplasser 

skal i størst mulig grad støtte opp om disse 

og søke å øke attraktiviteten og tilgjengeligheten, 

f. eks. ved tilrettelegging for varierte 

funksjoner, og for publikumsrelaterte funksjoner 

i 1. etasje (bakkeplan). 

Tydelige skiller mellom allment tilgjengelige 

og private arealer skal tilstrebes, som ledd i 

å fremme bruk for alle. 

Biologisk mangfold/ naturkvaliteter 

For områder innenfor torg og møteplasser 

som er registrert som viktige områder for 

biologisk mangfold i kommunens naturdatabase 

skal tilrettelegging for ferdsel og opphold 

avveies i forhold til naturinteressene. 

Størrelse, form og sammenheng mellom 

møteplassene skal styrke den stedegne faunas 

og floras livs- og spredningsmuligheter 

og bidra til å styrke grøntstrukturen. 

Kulturminner 

For torg og plasser, strøksgater, parker, 

gårdsanlegg m.v. som er registrert i Byantikvarens 

gule liste over verneverdige bygg og 

anlegg, skal tilrettelegging for ferdsel og 

opphold avveies i forhold til kulturminneinteressene, 

og nye tiltak skal ivareta viktige 

bevaringshensyn. Søknads- og meldepliktige 

tiltak skal dersom de i vesentlig grad berører 

slike områder forelegges Byantikvaren til 

uttalelse før vedtak og realisering. 

Stedsidentitet 

Tiltak på torg og møteplasser skal ta utgangspunkt 

i stedlige karaktertrekk, som 

kultur- og naturlandskap, kulturminner og 

historiske spor, bebyggelse, vann og vassdrag, 

grøntstruktur eller virksomheter, slik at 

lokal stedsidentitet styrkes og utvikles. 

For torg og møteplasser ved sjø, vann eller 

vassdrag skal bruken av vann som rekreasjons- 

og formingselement vektlegges. 

Gamle elve- og bekkelukkinger skal søkes 

gjenåpnet. 

Arealsikring 

Nye torg og møteplasser skal ha en minste 

størrelse på 1daa anvendbart nettoareal 

eksklusive kjøreareal, med en minste bredde 

på 25m. Arealet skal utgjøre ett sammenhengende 

areal, og ha en utstrekning og 

form som ivaretar møteplassens krav til at 

denne skal være åpen og allment tilgjengelig. 

Plassen skal hovedsaklig ikke ha større 

terrengfall enn 1:12, og bør i størst mulig 

grad grense til eller ha god romlig tilknytning 

til offentlig gate eller gang/ sykkelvei. 

Tilrettelegging for bruk til ulike aktiviteter 

Torg og møteplass skal legges til rette for 

sammensatt og variert bruk for ulike brukere, 

innenfor rammene som er vist på kartet og 

omtalt i disse bestemmelsene. Barns behov 

og deres mulighet for samhandling med ungdom 

og voksne skal ivaretas særskilt. Torg og 

møteplasser skal legges til rette for opphold, 

ulike aktiviteter og lek på en måte som skal 

bidra til samhandling mellom mennesker. 

Bruken og intensiteten i bruken kan variere 

mellom områdene, og over året og døgnet. 

Plassering av returpunkt for avfall på torg og 

møteplasser kan godtas, forutsatt god utforming, 

som arkitektonisk inngår som en del 

av plassens helhet. 

Universell utforming – tilgjengelighet 

Torg og møteplasser skal legges til rette slik 

89

at de blir tilgjengelige og anvendelige for 

alle, inkludert bevegelses-, orienterings- og 

miljøhemmede, barn, eldre og ulike kulturelle 

grupper. Allmenn tilgjengelighet skal 

være en integrert del av alle fysiske tiltak på 

torg og møteplasser, slik at behovet for spesialløsninger 

for funksjonshemmede minimeres. 

Bestandige materialer og gode driftsog 

vedlikeholdsrutiner skal sikre universell 

tilgjengelighet også vinterstid, og over lang 

tid. Klar og enkel organisering av plassene 

samt skilting og annen informasjon skal bidra 

til bedret orientering i uterommet. Et 

godt og lett tilgjengelig tilbud til ulik service 

skal vurderes, enten ved å lokalisere det til 

plassen, eller ved gode gangforbindelser til 

service i tilstøtende byområder. 

Sykkelparkeringsplass kan vurderes på torg 

og møteplasser, forutsatt at den ikke hindrer 

fotgjengerferdsel eller beslaglegger viktig 

oppholdsareal, og at viktige siktlinjer ivaretas. 

Nærhet til offentlig kommunikasjon skal 

utnyttes som ledd i å øke tilgjengeligheten. 

Tilstrekkelig allment tilgjengelige sittemuligheter 

skal legge til rette for økt aksjonsradius, 

fysisk aktivitet og sosial samhandling. 

Trygge møtesteder 

Torg og møteplasser skal være trygge oppholdssteder, 

og dette skal særskilt tas hensyn 

til ved utformingen. Møteplasser skal 

gjennom organisering og utforming bidra til 

oversikt og sosial kontroll. Lokalisering av 

adkomster og publikumsfunksjoner skal 

bidra til dette. Møteplassene skal utformes 

slik at de stimulerer til variert bruk og aktivitet 

og oppleves som attraktive av ulike brukere. 

Bygninger skal henvende seg mot møteplassen 

og fasadeutforming med innganger 

på bakkeplan skal gi åpenhet og god 

belysning mot uterommet. Atkomster og ganglinjer 

gjennom møteplassen skal ha god 

belysning. Holdeplasser/ stasjoner som 

vente- og oppholdsarealer for offentlig kommunikasjon 

skal i størst mulig grad lokaliseres 

slik at gangstrømmer bidrar til sosial 

kontroll og øker opplevelsen av trygghet 

både for reisende og andre over store deler 

av døgnet. 

Bruk av vegetasjon og vann 

Ved opparbeidelse av torg og møteplasser 

skal bruk av vegetasjon vektlegges for å å 

sikre økt kvalitet, variasjon og opplevelser 

kdpt+m 


gjennom året. Vegetasjon skal benyttes aktivt 

som et arkitektonisk og identitetsskapende 

element. Det skal i hvert enkelt tilfelle 

vurderes hvordan vegetasjon kan bidra til å 

styrke byens sammenhengende grønnstruktur. 

I de tilfeller hvor torg og møteplasser berører 

områder hvor det er mulig med gjenåpning 

av vassdrag, skal dette utnyttes som opplevelses- 

og estetisk element. Utvikling og 

oppgradering av plasser skal legge til rette 

for slik gjenåpning. 

Håndtering av overflatevann skal som regel 

skje lokalt og utnyttes som opplevelses- og 

estetisk element. 

Sol-, lys- og lokalklimaforhold 

Gode solforhold på oppholdsarealer skal 

tilstrebes, slik at de ved vår/høstjevndøgn 

kan bli solbelyst minst 4 timer. Gode lokalklimatiske 

forhold uten vindkorridorer skal 

sikres slik at det stimuleres til opphold og 

bruk over så store deler av året som mulig. 

Belysning skal sikre at alle oppholds- og 

ferdselsarealer til enhver tid er godt opplyst. 

Støy/forurensing 

Torg og møteplasser skal lokaliseres, planlegges 

og utformes slik at ulempene fra støy 

og forurensing minimeres. Rennende vann 

skal vurderes brukt som avbøtende tiltak. 

Terrenginngrep og bruk av vegetasjon, levegger 

eller mindre bygningsvolumer/-installasjoner 

skal også vurderes brukt som skjermingstiltak. 

Tiltakene skal ikke hindre sikt, 

oversikt eller føre til redusert tilgjengelighet. 

Tilrettelegging for sitteplasser 

Alle overordnete møteplasser og torg skal ha 

minimum 3 ulike allment tilgjengelige sittegrupper, 

plassert slik at det om sommeren er 

mulig å velge plassering i sol eller skygge. 

Skjermingstiltak mot vind, nedbør, støy og 

eksos skal vurderes. Ved vår/ høstjevndøgn 

skal sitteplassene kunne ha minst 4 timer 

sollys. Det skal også være mulig å bruke 

noen sitteplasser om vinteren. Sittegruppene 

bør både ivareta behov for ro og orienteres 

mot områder med aktiviteter. 

Teknisk service. 

Torg og møteplasser skal dersom det etter 

kommunens skjønn er nødvendig opparbeides 

med avfallsbeholdere, toaletter, mottak 

90

for engangsgriller osv, slik at de framstår 

som brukervennlige og innbydende steder. 

Utforming og materialbehandling 

Utforming og materialbehandling skal oppfylle 

høye krav til funksjonell og estetisk kvalitet, 

slik at møteplassene tåler intensiv bruk 

i mange år, og slik at drift og vedlikehold blir 

så enkel og rasjonell som mulig. 

Krav til dokumentasjon 

Det skal i reguleringsplan og søknad om rammetillatelse 

for torg og møteplass dokumenteres 

hvordan disse bestemmelsene foreslås 

oppfylt. Kommunen kan gi nærmere anvisning 

om innhold i dokumentasjon, herunder 

evt krav til stedsanalyser, byromsstudier, 

barns og unges behov, sol- og skyggediagram, 

målinger av trafikkmengder, støy osv. 

R5.1 Retningslinjer for utvikling. 

R5.1a Norm for avstand til torg og møteplasser 

Befolkningen i hele byggesonen bør ha tilgang 

til torg/plass, annen overordnet møteplass 

eller lokalt torg/møteplass innenfor 

en luftlinjeavstand på: 

a. 200 m i indre Oslo 

b. 300 m i ytre by. 

Område hvor det ifølge disse kriterier er 

mangel på torg og møteplass er vist på 

plankartet som ”område med behov for 

torg/ møteplass”. 

R5.1b Innenfor område med behov for 

torg/ møteplass 

Ved planforslag og søknad om rammetillatelse 

innenfor ”område med behov for 

torg/ møteplass” på plankartet bør torg og 

møteplass ivaretas slik: 

-for utbygging som omfatter mer enn 

20 000m 2 BRA (areal under terreng medregnes 

ikke) bør det i reguleringsplan sikres 

minst ett torg/en møteplass som oppfyller 

kravene fastlagt i §5, med et anvendbart 

areal på minst 5% av tiltakets BRA. 

Torg/møteplass bør lokaliseres på steder 

med god utsikt, gode solforhold og utformes 

med lett tilgang til offentlig gatenett 

eller gang/ sykkelforbindelser. Terreng 

brattere enn 1:3 medregnes ikke i arealet. 

Det dokumenteres spesielt hvordan tiltaket 

kan bidra til å avbøte områdets mangel 

på allment tilgjengelig plass. Det bør også 

sikres at torget/møteplassen ferdigstilles 

parallelt med bebyggelsen. 

- for utbygging som omfatter inntil 20 

000m 2 BRA (areal under terreng medregnes 

ikke), kan kommunen i reguleringsplan, 

bebyggelsesplan eller søknad om 

rammetillatelse be om tilrettelegging for 

torg/ møteplass, dersom terreng-, naturforhold, 

trafikkbarrierer eller andre stedlige 

forhold tilsier dette. 

- for plan/tiltak innenfor offentlig vei/ 

gate/plassgrunn eller areal regulert til 

dette bør det vurderes spesielt hvordan 

behovet for og tilgang til torg og møteplass 

kan ivaretas. 

R5.1c Innenfor øvrige områder i byggesonen 

bør torg og møteplass ivaretas slik: 

- for utbygging som omfatter mer enn 40 

000m2 BRA (areal under terreng medregnes 

ikke) bør det i reguleringsplan sikres 

minst ett torg/en møteplass som oppfyller 

kravene fastlagt i §5, med et anvendbart 

areal på minst 5% av tiltakets BRA. Torg/ 

møteplass bør lokaliseres på steder med 

god utsikt, gode solforhold og utformes 

med lett tilgang til offentlig gatenett eller 

gang/ sykkelforbindelser. Terreng brattere 

enn 1:3 medregnes ikke i arealet. Det bør 

også sikres at torget/møteplassen ferdigstilles 

parallelt med bebyggelsen. 

- for utbygging som omfatter mindre enn 

40 000m2 BRA (areal under terreng medregnes 

ikke) kan kommunen i reguleringsplan, 

bebyggelsesplan eller søknad om 

rammetillatelse be om tilrettelegging for 

torg/ møteplass, dersom terreng-, naturforhold, 

trafikkbarrierer eller andre stedlige 

forhold tilsier dette. 

- for plan/tiltak innenfor offentlig vei/gate/ 

plassgrunn eller areal regulert til dette bør 

det vurderes spesielt hvordan behovet for 

og tilgang til torg og møteplass kan ivaretas. 

R5.1d Inntil torg/møteplass 

Planer og tiltak på eiendom som grenser 

inntil eller på annen måte vesentlig berører 

overordnet torg eller møteplass bør bidra 

til at plassen utvikles i samsvar med 

91

estemmelsenes §5. Publikumsrettede 

funksjoner bør lokaliseres i 1. etasje mot 

plassen, med gangatkomst fra plassen. 

Innkjøring til varelevering og parkeringsanlegg 

bør legges utenom plassen. Utforming 

av bebyggelse som fører til vesentlig 

begrensning av solinnfall på plassen eller 

øking av vind bør unngås. Terrengbearbeiding 

bør ta hensyn til eksisterende gateog 

byromsstruktur. 

Konsekvenser av plan/tiltak bør beskrives 

og vurderes for hele plassen, både for 

plassens rolle som torg/møteplass for offentligheten, 

og funksjonelt og arkitektonisk. 

Tiltak for å opprettholde og styrke 

plassens funksjon som møteplass beskrives 

og vurderes.. 

R5.1e Samarbeid og medvirkning 

Ved utvikling av torg og møteplasser skal 

ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold 

avklares som ledd i planleggingen. På torg 

og møteplasser hvor forvaltningsansvaret 

er delt mellom ulike instanser, skal tiltak 

på plassen samordnes. 

Ved utvikling og tiltak på torg og møteplass 

bør berørte brukergrupper og lokalmiljø 

gis anledning til å uttale seg på programmerings- 

og forprosjektstadiet. 

§5.2 Torg/plass 

For torg/plass i sentre som er regulert til 

byggeområde opprettholdes gjeldende reguleringsplan, 

med supplering av disse bestemmelsene. 

Torg/plass kan etableres på 

del av arealet. 

Utforming og materialbehandling av torg/ 

plass skal være bymessig, både i Indre og 

ytre by. Dette innebærer at torg/møteplass 

skal utformes som et klart definert og opparbeidet 

område med kvalitativt høy materialstandard. 

Overganger mellom torg/plasser og private 

utearealer skal være entydige. Materialbruk 

og høydeforskjeller kan bidra til tydeligere 

lesbare skiller mellom allment tilgjengelige 

og private utearealer. 

R5.2 Retningslinjer for tiltak 

Torghandel, uteservering og temporære 

arrangementer kan vurderes, innenfor 

rammen av øvrige krav i disse bestemmelsene. 

Første etasje (bakkeplan) i bebyggelse ved 

torg/plass søkes tilrettelagt med publikumsrettede 

funksjoner, slik som handel, 

serveringssteder, offentlig tjenestetilbud, 

utstillingslokaler osv, og med atkomst og 

fasadeutforming som primært henvender 

seg mot uterommet. 

Som ledd i å frigjøre torg/plass fra overflateparkering 

kan parkering vurderes under 

torg/plass, dersom dette samsvarer med 

kommunens parkeringspolitikk. 

§5.3 Annen overordnet møteplass 

I annen overordnet møteplass tilrettelegges 

for allsidig, gjerne varierende rekreasjonsbruk. 

Det skal legges vekt på tilrettelegging 

for ikke organisert bruk. 

Innenfor annen overordnet møteplass kan 

avgrensete arealer legges til rette og utvikles 

for allsidig rekreasjonsbruk. 

R5.3 Retningslinjer for tiltak 

Etablering av parsellhage innenfor annen 

overordnet møteplass kan vurderes, dersom 

gjenværende areal er egnet og stort 

nok for å ivareta kvaliteter som forutsatt i 

§5.1. Parsellhager vurderes som viktig integrasjons- 

og møteplassarena i bydelene. 

§5.4 Strøksgate og annen gate som skal 

tilrettelegges som møtested 

Tiltak i strøksgate og annen gate som skal 

tilrettelegges som møtested skal bygge opp 

om gatens rolle slik den er beskrevet i §3. 

Fotgjengerne skal sikres god tilgjengelighet 

til offentlig transport. Plasser/ byrom langs 

gatene skal utformes for å ivareta funksjonen 

som møteplass og velfungerende fotgjengerforbindelse. 

Søknads- eller meldepliktige 

tiltak, for eksempel plattinger og teltkonstruksjoner, 

tillates ikke i strøksgate og annen 

gate som skal tilrettelegges som møtested. 

Gaten skal opparbeides bymessig, se 

§5.2, 3. ledd. 

kdpt+m 


92

R5.4 Retningslinjer for tiltak knyttet til tilgrensende 

funksjoner/ formål 

Første etasje (bakkeplan) i bebyggelse ved 

strøksgate og annen gate som skal tilrettelegges 

som møtested bør ha publikumsrettede 

funksjoner, slik som handel, serveringssteder, 

offentlig tjenestetilbud, utstillingslokaler 

osv, og med atkomst og fasadeutforming 

som primært henvender seg 

mot gaten. Private/ felles utearealer foran 

bygg og anlegg skal i høyder og materialbruk 

gi tydelig lesbare overganger til gaten. 

Ved planer og tiltak på eiendom som grenser 

inntil eller på annen måte vesentlig berører 

strøksgate og annen gate som skal 

tilrettelegges som møtested skal konsekvenser 

beskrives og vurderes for hele den 

delen av gaten som etter kommunens 

skjønn er relevant i denne forbindelsen. 

§5.5 Overordnet forbindelse 

Utvikling av overordnet forbindelse skal bidra 

til et nett av trygge, vakre, innbydende og 

sammenhengende gangbaserte forbindelser 

til og mellom byens torg og møteplasser. 

Trasévalg og geometri for ny overordnet forbindelse 

skal som regel underordne seg 

landskapets hovedtrekk. Broer, utsiktspunkter, 

steder langs vann og vassdrag og andre 

spesielle steder langs forbindelsen skal vektlegges 

særskilt som møteplasser, ved tilrettelegging 

og utforming. 

§6 Lokale torg og møteplasser 

Ved planer og tiltak på lokale torg og møteplasser 

skal disse utformes med samme kvalitet 

som angitt i §5.1. Det skal dokumenteres 

hvilke konsekvenser planen/ tiltaket har 

for plassen, og hvordan plassens funksjon 

som møteplass ivaretas. 

§7 Områder for etablering av torg/møteplass 

ved byutvikling 

Innenfor slike områder skal det ved utbygging 

knyttet til byutvikling etableres torg/ 

møteplasser med kvalitet som angitt i §5. 

Plassene skal behandles i stedsanalyse og 

sikres som friområde eller offentlig trafikkområde/torg-plass 

i reguleringsplan for områdene. 

De skal normalt ferdigstilles samtidig 

med bebyggelsen. 

Der hvor prinsipplassering av torg/møteplass 

er vist på plankartet, skal dette være 

retningsgivende for plasseringen ved detaljplanleggingen. 

I områder for etablering av torg/møteplass 

ved byutvikling skal tilstøtende byområdes 

behov for torg/møteplass vurderes og tas 

hensyn til ved planlegging for byutvikling. 

Torg og møteplasser skal ivaretas slik: 

•dersom ikke annet er fastlagt i reguleringsplan, 

skal det for utbygging som omfatter 

mer enn 20 000m2 BRA (areal under 

terreng medregnes ikke), sikres minst ett 

torg/én møteplass for hvert 20 000m2 

BRA.Samlet areal for torg og møteplasser 

skal være minst 5% av tiltakets totale BRA. 

•for utbygging inntil 20 000m2 BRA (areal 

under terreng medregnes ikke) skal sikring 

og etablering av minst ett torg/en møteplass 

med kvaliteter i henhold til disse 

bestemmelsene sikres. Størrelsen på arealet 

vurderes nærmere. 

Torg og møteplasser skal ivaretas i tillegg til 

felles arealer for uteopphold knyttet til boligbebyggelse. 

Torg/møteplass skal lokaliseres 

på steder med god utsikt, gode solforhold og 

utformes med lett tilgang til offentlig gatenett 

eller gang/ sykkelforbindelser. Terreng 

brattere enn 1:3 medregnes ikke i arealet. 

Kommunen kan kreve at et større areal avsettes 

dersom dette vurderes som nødvendig i 

det aktuelle området. 

93

LITTERATURLISTE 

By og byliv i endring. Studier av byrom og handlingsrom i Oslo. Jonny Aspen (red), 2005 

På sporet av byen: lesninger av senmoderne byliv. Johnny Aspen og John Pløger (red), 1997 

Bo i bysentrum. By i bosentrum. Guro Voss Gabrielsen og Bård Isdahl, Norsk Form 2005 

Endringsprosesser i norske drabantbyer. Thorbjørn Hansen og Ingar Brattbakk, Byggforsk 2005 

Byliv og havnefront. Nicolai Carlberg & Søren Møller Christensen, Københavns universitet 2005 

Open. New Designs for Public Space. Raymond W. Gastil and Zoë Ryan, Van Alen Insti-tute: Projects 

in Public Architecture, New York 2004 

Flesh and stone. The body and the City in Western Civilization, Richard Sennett 1994 

Byens rum. Byens liv. Jan Gehl og Lars Gemzøe, København 1996 

Gåboka. Inge Dahlman, Vegdirektoratet 2005 

Allmenningen. Det urbane fristed. Bergen Byformsenter 2002 

Byens liv…. Gaten som sosial arena. Oslo. Vegdirektoratet 1998 

Til stede. Byens rom. Peter Butenschøn og Maren Holsen (red.), Norsk Form 2003 

Fra bakgården til Oslo City – en casestudie fra Hausmannsområdet Guro Voss Gabrielsen, Mina 

Hauge Nærland og Cecilia Løyning Stokkeland, Norsk Form/ Husbanken 2004 

Stedelijke vrije tijd. Multirecreatieve Milieus in een GIS-model, Plan Amsterdam 2002 

Registrering av arealer med bruksverdi for barn og unge. En veileder. Prosjektet ”Barn og unge: 

Samfunnsengasjement, medvirkning og innflytelse (1998 – 2003). Vestfold fylkes-kommune juni 

2001 

Ungdommens stemme i bydel Sagene – en kartlegging av ungdommers bruk av sitt nærom-råde. 

Sigrun Marie Moss, Elin Lindal, Renate Sletholt, Ola Andersbakken, Mari Olea Lie, Universitetet i 

Oslo/ Norsk Form 2005 

Fellesskap for utvikling, PLA – medvirkning i praksis. Aune, Foss, Skåra, Kommuneforlaget 2001 

kdpt+m 


94

Plan- og bygningsetaten 

Besøksadresse: Vahls gate 1, 0187 Oslo 

Postadresse: Boks 364 sentrum, 0102 Oslo 

Telefon: 02 180 

Telefaks: 23 49 10 01 

Internett: www.pbe.oslo.kommune.no 

E-post: postmottak@pbe.oslo.kommune.no 

t+m 

kdp 


g og møteplasser 


torg og møteplasser torg og møteplasser torg og møteplasser torg og møteplasser 

torg og møteplasser torg og møteplasser torg og møteplasser torg og møteplasser torg og møteplasser torg og møteplas

Foreløpig planrapport desember 2007

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?